JEREMIAH PHILLIPS -
PIONERMISJONiER BLANT SANTALENE
JOBAN NYHAGEN
Nar vi i Norge er godt orientert og vet mer am santalcne enn am noe annet folk av samme art, henger det sammen med den innsats som er gjort iblant clem av den kristne misjon.1 Santal- misjanens arbeid i India rammer Iysende skikkelser sam Skrefs·
rud, B!'lrresen, Badding ag mange Here, ag santalfalket er kammet ass inn pa Iivet gjennam disse yare utsendinger. De gjarde en kjempeinnsats.
Men skanclinavene er ikke alene om
a
drive misjon blant san- talene. De var heller ikke de f!'lrste. Og det var am nae av den innsats sam ble gjart f¢r og verl sirlen av yare misjan<erer at denne artikkel sku lie handle. Vi viI sa langt det er mulig beIyse san·talmisjonsarbeidets genesis, ag dermed ogsa sette Skrefsruds ag B!'lrresens arbeid i den rette sammenheng ag perspektiv.
Skandinavene var altsa ikke de f!'lrste. F!'lr Skrefsrud sa dagens Iys var amerikaneren jel'emiah Phillips i kontakt med santalene.
Phillips var f!'ldt i Plainfield, New York, USA, den 5. januar 1812. Han vakste app i et hjem sam var sterkt religi!'lst.2 Farel·
,h'ene tilh!'lrte en utbrytergruppe fra Baptistsamfunnet sam kalte seg «Freewill Baptists». Dette samfunn ble grunnlagt i 1780 av predikanten Benjamin Randall (f. 1749). Han sto som leder til sin d!'ld i 1808. Navnet Freewill Baptists ble vedtatt som affisielt navn omkring 1800. F,br den tid gikk de nnder forskjellige navn 80m «new lights», «general provisioners», «open communionists»,
«ralldallites» og «freewillers».3
Sam flere av navnene antyder, val' det den kalvinistiske predes.
tinasjansI<ere de gjarde appr¢r mot og tok avstand fra. Det sam mativerte Randalls endrede syn i sp¢rsmalet var de store vekkelser han opplevde ag hIe redskap til' I 1820 hIe denne kirke organi-
sert og frem til borgerkrigen hadde samfunnet sin gull alder.
Freewillbaptistene b1e imidlertid aldri noen stor gruppe. I 1911 b1e de sIall sammen med partikularbaptistene, (i Amerika o[te
\.:.alt regularbaptistene), og ble en del av Northern Baptist Con·
vention.5 Opposisjonsgrupper til sammenslaing'en hal' imidlertid senere organisert seg og omfaller i dag ca. 175000 medlemmer.G Jeremiah Phillips' barndom og ungdom fait i [reewillbaptist- enes gullalder, og helt [ra unge h levde han med i bevegelsen.
Han ble d¢pt cia han val' 9
ar
ganllnel. Hans far var boncle, men Jeremiah ga alt som ung gUllullr)'kk for at han ikke tenkte a ga i farens fotspor. Han la for dagen stor I)'st til a lese, og faren sendte ham senere til Hamilton Literar)' and Theological Institute i staten New York. Der ble han noen tid, men fnllfl'lrte ikke sine stlldier.7Mens han var student der fikk skolen besl'lk av den engelske misjon",r Amos Sullon som var hjemme pa fer ie, og som tidlig
pa
aret 1833 besl'lkte Amerika.8 Phillips ble denned levende enga·
sjert i misjonen. Sutton var sendt til India i 1824 av en gruppe i England som gikk under navnet «General Baptists». Det val' en tilsvarende gruppe til freewillbaptistene i USA." Generalbap' tistene organiserte et eget misjonsselskap i 1816 og hadde mi·
sjonsmark i Orissa.tO
SUllons besl'lk i Amerika i 1833 skapte stor interesse for )'tre misjon. Freewillbaptistene hadde til da ikke begynt noe )'tre- misjonsarbeid, men na ble de [or alvor engasjert. Sutton besl'lkte mange av menighetene og lit p~ sommeren talte han pa deres arsml'lte. Der var Phillips til stede. Han hadde gatt ca. 150 en- gelske mil til[ots [or a hl'lre Sutton igjen, og da offerskalen ble scudt rundt, la han en lapp iden.
Pa
lappenstDdet: «Jeg gil' meg seJv».l1Ml'ltet med Sutton gjorde at Phillips etter en stund avbrl'lt sine studier. Jvlisjonskomiteen ville at han skulle reise lit til misjons4 marken i fl'llget med Sutton som etter planen skulle vende til·
bake til India hl'lsten 1835. I august det aret ble Phillips antall som misjon",r, giftet seg, og gjorde seg Ferdig til a ta avsted. I reiseselskapet val' det ogsa et annet llngt ektepar, Eli Noyes og
hans kone. I febmar 1836 steg de i land i Calcutta og reiste videre til Orissa hvor de fikk sin arbeidsplass pa generalbaptistenes felt.l2 Det sprak de fprst gikk i gang med a l:ere val' Oria. Men mi- sjonsmarken la slik til at ogsa bengali ble talt del', og Phillips ble etter noen ar fortrolig med begge disse sprak som hprer til den indo-europeiske gruppe.
Nlen i distriktet hvor de slo seg ned var det ogsa mange Slam- mefolk som talte sprilk av helt annen opprinnelse. Blant disse val' en mengde santaler. Ca. 40
%
av befolkningen i den innfpdte sta- ten Majurbhanj val' piI den tid santaler, og det val' denne befolk- ning de na l:crte a kjenne.13 I 1840 publiserte Eli Noyes en lang og uhyre interessant artikkel om santalfolket. Han skildrer mptet med dem, omtaler sed og skikk, sprak og religion. Han gil' ogsa enkelte pr~h/er pa spraket.l-I Han ville uten Lvii ha blilt en ttt-merkel pionermisjonrer, ikke minst
pa
grunn av eminent sprak- talent." Men sykdom tvang ham hjem etter 2-3 ar. Han vendte til bake til Amerika allerede i 1841.10Det ble Phillips som ble Noyes' ettermann nar det gjaldt a ut- dype kjennskapet til santalene. Men det ble til a begynne med satt alvorlige hindringer for hans iver. Omradet han oppholdt seg i var meget USllnt. Fprst dpde hans lille datter, og like etter bukket hans kone under for tropesykdommer. Han matte be- grave henne utcn assistanse av andre misjomrrer. SeIv ble han etter dette dpdssyk av malaria. Det val' ingen effektiv hjelp a fi\ pa stedet, men han ble reddet ved at en av de innfpdte semIte bud til misjon:crene i Cuttack. Han skrev fplgende pa et palmeblad:
«Mama Phillips er dpd, papa Phillips er meget syk, og hvis dere ikke hurtigst mulig kommer og hjelper ham, vii han ogsa dp.»
I halvbevisst tilstand ble han fraktet pa en bat ned elva til Cut- tack. Del' ble han pleiet og hjulpet igjennom sykdommen.17
Han giftet seg scnere og fikk mange barl1.18 Fem av clem hie misjonrerer i India, deriblant en s~nn som var utdannet lege.
I 1854 hadde Phillips et nervpst sammenbrudd og i begynnelsen av 1855 matte han forlate misjonsmarken1 " Han reiste hjem til Amerika, kjppte seg en farm i Midt-Vesten, og regnet ikke med a komme til India igjen. Men etter noen ar bedret hans helse seg
slik at han i 1865 br¢t opp fra sitt hjemland og kOIll til bake til sin gamle arbeidsmark i Orissa. 2•
Santalarbeidet hadde ligget nede i de 5rene Phillips val' hjem- me. Det han hadde strevd med 5 f5 oversatt til santali og trykt, noe vi skal h¢re mer om senere, val' blitt liggende uenset. Misjonxrer som kom ut i 1863 fant bortgjemt i hans bungalow et stort lager av bibeldeler som ingen hadde brydd seg om.21 Phillips gjorde n5 i en periode 1'5 1451' en stor og betydningsfull innsats. Men i 1879 m5tte han p5 grunn av nedbrutt helse reise til bake til sitt hjemland, og del' d¢de han f¢r 5ret val' omme.22 Da val' han for- lengst kreert til Doctor of Divinity av Bates College, Maine,'3 og f¢r han dro fra India haclcle den indiske regjering offisielt gitt uttrykk for sin takknemlighet til ham for hans innsats blant san·
talene." Ved hans d¢d ble han omtalt i nekrologer b5de i tids·
skrift og i dagspressen del' ute. 2•
Det val' i 1845 at det hIe alvor i Phillips' studier av santal- folket og deres spdk. Han gjorde seg i 5rene fremover gjeldende bade som sosialreformator, evangelist og sprakmann. Det vii i denne artikkel ikke bli anledning til 5 ga i detalj med aile sider av hans arbeid. Vi viI konsentrere ass am hans innsats som sprakmann og den betydning det haclcle for de ¢vrige santal·
misjoner. Det val' 1'5 dette omr5de han knyttet den sterkeste kon- takt meel misjonrerene i Santalistan og mcd Skrefsrud i s(Crdeles- het.
Men f¢r vi gj¢r det, viI vi kort peke pa enkelte sider ved hans arbeid som sosialreformator og evangelist. Det er aJlerecle nevnt at Phillips, da han forlot India siste gang, fikk en offisiell takk fra guvern¢ren. Den omtalte i f¢rste rekke hans innsats for almcnut- dannelse blant santalene. Her hal' Phillips xren av a ha apnet den f¢rste skole for dette folk. Det val' i byen Jellasore i 184526 I hene fremover ble skoler apnet pa mange nye steder. I 1854 hie han av regjeringen innvilget hjelp til skolene, samtidig som han la hem for myndighetene «a very interesting account of the ori- gin, character and habits of the Santal race».2' Det er verdt a pa·
peke at dette val' Ii'll' santalopprf.ret i 1855 og Ipr G. U. Yule's storsliitte plan om skoleutdannelse for santalene ble lagt fram for
ledelsen av East India Company i London,n en plan sam var anbefalt av guvem~ren av Bengalen. Det er sannsynlig at denne beretning fra Phillips hal' hattavgj~rendebetydning for general.
guvern~ren, Lord Canning i hans positive holdning til Yule's plan, sam ble oversendt til London 31. desember 1856.20 I 1866 apnet Phillips en l;ererskole med 30 elever og til driften hadde han fatt st~tteav regjeringen. 30 Da val' antallet av skoler i distrik- tet kommet opp i 40, og barneantallet val' ca. 700.31 I 1872 ble 30 nye skoler apnet med st~tte fra det offentlige. 32 I de regjerings.
skoler sam etter hvert ble satt i gang, gjorde Phillips anstrengelser for a fa de bibeldeler sam fantes pa santali anerkjent sam tekst·
b~ker, og fikk det innvilget fra h~yeste hold." Da frn B~rresen
i 1869 hadde vanskeligheter med a holde pikeskolen pa Ebenezer gaende, fikk hun «sam gave» Era Orissamisjoncerene 4· foreldrel~se
piker sam skulle danne grunnstammen i hennes skole.34 Om dette sier en av haptistmisjoJ1£erene:
«The wIissionaries wrote an earnest request for some Christian girls to be missionaries among the Santa} women and children, saying there was not a single Christian female in the mission. Miss C. was glad to send a little colony of her good girls to do God's work in that needy place.»35
Da Skre£srnd i 1874 tok opp tanken am a anlegge en kristen koloni, kunne han h~ste lcerdom av liknende tiltak sam val' satt i gang av Phillips mange ar tidligere. Phillips beg)'nte alt i 1850 a sysle med tanken am a skaffe de kristne santalene og slike sam Val' interessert i den kristne religion, et sted asia seg ned, hvor de beskyttet for overgrep kunne skaffe seg det de trengte tillivets opphold. 30 I 1852 overtok han fTa kongen av Majurbhanj et om- rade pa vel 800 mal til dette formal, for det meste udyrket land.37 Kolonien skulle vcere en jordbrnkskoloni, og for a hjelpe nybyg- geme de f~rste vanskelige arene, opprettet Phillips et liinefond, men siktet ellers pa selvunderhold. Men kolonien skulle ogsa vcere en kristen koloni. All hedensk gudsdyrkelse var forbudt og regler for kristen Iivsf~rsel ble utformet. 38
Da Skrefsrud og Bl'lrresen ca. 30 ~r senere fremmet sine kolo- niplaner, riktignok i atskillig stl'lrre m~lestokk, filmer vi igjen det sam me m~nster.3!)
I 1866 opplevde Orissa og deler av Bengalen en av de stl'lrste hungersnl'ldskatastrofer som India noen gang har v<ert offer for.'0 Den offisielle statistikk regnet med I 500000 dl'lde,41 og man kan med sikkerhet g~ ut fra at antallet var atskillig stl'lrre.
Det var en forferdelig tid for Orissamisjon<erene. De forteller at folk i fortvilelse hugg armer og ben av sine n<ermeste d!'Jde slekt- ninger for ~ f~ noe ~stille sin hunger med. Folk dl'lde i hundrevis inne pa misjonsstasjonene og luftell varfyltav slanken av de d¢de.
Politiet hadde ordre om ~ kaste likene i elva s~ hurtig som mulig, og utenfor Phillips' misjonsstasjon var det en stor «Potter's Field», en fellesgrav, hvor daglig mange fikk sin siste hvileplass.·12
Phillips engasjerte seg med en gang i hjelpearbeid. Han hen·
vcnelle seg til regjeringen og fikk ¢konomisk Sl95tte,-I:1 Han ap- pellerte tilVClloenei Amerika,H og til oHentligheten iIndia gjen- nom pressen.Hi Nar Indian Home Nlission's pionerer i liknende sitllasjon i 1874 sto overfor de samme problemer, hadde de og's~
hererfaringer fra Phillips' arbeid~ bygge p~.
Som evangelist og menighetsbygger oppnadde ikke Phillips den rivende utvikling som nabomisjomerene i Santalistan. En av grunnene til det var at han ikke fikk hjel pere hjemmefra, til tross for innslendig b¢nn am det.4GEn annen gTUllller at han sannsyn- ligvis stillet stl'lrre krav til dem som skulle dl'lpes. Man h!'Jrer om santaler som i lang tid hadde v<ert aktivt med endog i b!'Jnne- m¢ter. tHen at de ved dap val' innlemmet i menigheten,·17 Mi- sjonsprest Anders Malme som i 1945 skrev en fremstilling av Santalmisjonens historie, peker p~ et tredje moment. Han sier:
«The Freewill Baptist Foreign Mission Society satte det meste av sin kraft inn
pa a
vinne hinduenc, og de som ble kristne, enten de var hinduer eller santaler, ble aile samlet i en menighet. Man undres derfor p~ om det ikke var san- talenes uvilje mota
vtere sammen med andre raser som i vir- keligheten var grunnen til at det ikke Iyktes for de strevsom- me misjomerera
vinne inngang blant santalene.»48Malme uttaler seg vel her for negativt om Phillips' menighets- byggenele arbeiel, og Olav Hoelne har i en artikkel som han kaller «Banebrytere [or evangeliet blant santalene», gitt en at·
skillig mer positiv vurelering. Han sier:
«Misjon<er Phillips og' Orissamisjon<erenes arbeiel blant santalene hal' v~rt av star betydning. ikke bare direkte for santalarbeielet i Orissa hvor en livskra[tig santalkirke er vok·
set frem, men ogsil indirekte veel det grunnleggende [orarbeid som ble gjort og50111senere santalmisjomerer kunne dra nytte
av.»49
Men Mahne har satt [ingeren pil noe meget vesentlig, noe som Skrefsrud sikkert har tatt l<erdom av: / arbeidet blant santalene er det en nasjonal falkelig linje sam fpre,' f,·em. At Skrefsruel nok ogsil var motivert for dette ut fra hjemlige forhold, er en sak for seg. Bruken av morsm~let val' vesentligi denne sammenheng, og dermed er vi ved den siden av Phillips' arbeiel som vi s<erlig skal konsen trere assOlll.
Da Phillips begynte studiet av santali, tok han [att pil et sprilk som var av en helt annen struktur enn de sprilk han til da haelde hatt befatning mee!. Santali hprer til en gru ppe sprilk som man nil gjerne omtaler som munelasprilkene. Tidligere bruktes beteg- nelsen kolariske sprilk. Disse sprilkenes slektskap med sprilk i Burma og pil Malakka halvpya er nil et anerkjent faktum, og til S3mmen betegnes de sam austro-asiatiske. 50 i\/Iens de nord-indiske sprilk han kjente var bpyningssprak, var santali agglutinerende. Pil den tid Phillips begynteiIarbeide med santali var mundasprilkene et helt ukjent omrilde. Ingen visste hvor utbredt de var, eller Iwor store [olkegrupper det dreidde seg om. 01 En antydning am at det var flere santaler enn han fTa fprst av regnet med, [ikk Phil·
lips cIa en sveitsisk misjon~r, Frederic Hurter, mer enn 200 en- gelske mil borte, lot hpre Fra seg. Han holdt til i Bhagalpur i Nord.Bengalen (nil Bihar), og hadde tru[fet pil santalene deL o,
Foruten Hurter hadde et par andre baptistmisjon<erer i Mong- hyr, A. Leslie og
J.
Parsons, reist en del blant santalene pil Bhagal.purtraktene,03 og hadele l<ert litt santali, men ingen av disse fikk
noen betydnillg for utforskningen av spraket. Det val' bare et over- f1adisk kjennskap de hadde til det.
Andre bevis for at santalene n" begynte a bli kjent er en artik·
kel i ]OUTlut! of Asiatic Sociely of Bengal i august 1841. Den er skrevet av en katolsk misjonzer i 13engalen, Rev. R. de Rodt. Han hadde reist en del blant stammefolkene og forteller om mundaer, larka·koler og santaler. Han gjrbr oppmerksom pa nr&dvendigheten ava begl'nne misjonsarbeid blant disse stammene, sam val' under sterk pavirkning fra hindusamfunnet."4 Men det ble ikke til at katolikkene satte i gang Hoe arbeid blant santalene pa det tids·
punkt og et forSrbk i 1879 pa a fa fotfeste i Santalistan mislyktes for dem.50 De kom derfor heller ikke til a gj¢re noen spraklig innsats.
Det var Phillips som ble den frbrste. I 1845 gjrbr han kjent gjen- nom The Friend of India og The Calculia CI,,-islian Obseruer50 at han var begynt pa studiet av santali, og oppfordrer andre som matte ha gjort liknende studier til a la h¢re ira seg. Pa denne oppfordring fikk han ingen reaksjon.07 Han matte forelrbpig streve med problemene alene.
Et av de f¢rste sprbrsmaJ som meldte seg da han tenkte pa a utgi litteratur pa santali, var valg av alfabet. Det var flere muligheter.
I India tales som kjent mange sprak og man gjrbr bruk av mange alfabetsystem.58 De indiske alfabeter Phillips kjente fra f¢r var oria og bengali alfabetene. 13egge har de sin rot i sanskritalfa·
betet, eller devanagri, «gudenes alfabet», som inderne kaller det.
Det ville ikke Vlert unaturlig om han hadde gjort bl'uk av et av disse.09 Det kom han ogsa til a bestemme seg for etter en del fam- ling. Til a begynne med brukte han imidlertid det latinske alfa·
bet med noen diakritiske tegn. oo
A bruke et av de indiske alfabeter var avgjort en fordel med tanke pa de sanlalske hjelpere han skulle benytte seg av.01 Fra et fonetisk synspunkt kunne ogsa indiske alfabeter ha en for- de!. Santali f¢lger stort sett hva man kan kalle en felles in disk fonetikk, og det viI si at man trenger flere bokstaver enn det la·
tinske alfabet eier, for a fa frem de Iyder som er fonetisk relevante.
Nar Phillips likevel til a begynne med benyttet seg av latinske
bokslaver, henger det vel sammen med at han syllles de indiske alfabetene val' tungvinte a bruke. Dessuten ble han ddet til det av sine kolleger. Og siden santali ikke hadde v;en skrevet fflr, be- hflvde han ikke a regne med at folket val' fonn inntatt mol et bokstavsystem fra Europa. 62 Det val' jo lenge frlr den nasjonale bevegelse gjorde seg gjeldende og den sterke antipali mot alt som kom Era utlandet val' stcrlig artikulert.
Det gikk imidlertid ikke lenge frlr Phillips ga opp bruken av de latinske bokstaver. I 1850 innfrlrle han bengalske skrifttegn. 6:l llan sier at han nft val' overbevist om at disse passet best.64 Dess- uten val' det fra regjeringshold gjon oppmerksom pa at de som forSrlkte a skrive stammesprak som tidligere ikke hadde v;en brukt i skrift, burde holde seg til et indisk alfabet,6" Phillips holdt fast
pa
bengalalfabetet hele sin tid sam misjolllCr og hans arvtagere blant de amerikanske baptister fulgte i hans spor.Pa langt sikt var det imidlenid ikke misjon;erene i Orissa som kom til a beslemme ulviklingen av santali sam skriftsprak. For det frlrSle var santalene der atskilt fTa hovedtyngden av santalbe- folkningen som holdt til i Santal Parganas. Dessuten antok mi- sjonsarbeidet her ganske andre dimensjoner og sprakmenn av ston format fikk sitt virkeEelt i Santalistan. Den strlrsle blant dem var Skrefsrud. Han kom nar det gjaldt bruk av aHabet til a ga den omvendte veg av Phillips. Til a begynne med brukle han ben- galalfabetet. Et interessant eksempel pa det er et brev i baptis- lenes arkiv i London. Skrefsrud skriver varen 1869 til den l;erde kjenner av sanskrit og bengali, sveitseren dr. John Wenger, om sitt arbeid med samalgrammatikken og srlker rad og hjelp. I de ek- sempler av santali han gir i dette brev, gjrlr han bruk av ben- galske bokslaver. 66 Men vi har ogsa andre bevis for at Ebenezer- misjonxrene inntil 1872 benyttet dette alfabet, Det aret ga Skrefs- rud ut en sangbok, forrlvrig den frlrste bok trykt og gitt ut av In- dian Home Mission. Boken var trykt med bengalske bokstaver, og flere av sangene var Ian fra den sangbok Phillips i 1866 hadde gitt Ut,67
Men omkring 1872 ma Skrefsrud ha skiftet mening i sprlrs- malet. Da hans grammatikk kom i 1873, hadde han tatt det la-
tinske alfabet i bruk. Bodding sier det var under innflytelse av C. H. Lepsius' Standard Alphabet av 1863, som han da hadde hcrt a kjenne. os Anglikanerne i nord hadde fra begynnelsen av holdt seg til det latinske alfabet. Om Skrefsrud na hadde skiftet mening under tvil, ble han i IlVert fall overbevist etter som tiden gikk. I et brev skrevet mange ar senere, sier han:
«I have been noll' among the Santhals for upwards of 40 years and for a foreigner well acquainted with Bengali and Hindi, to say nothing about Sanskrit and other classical oriental languages and have largely occupied myself with linguistic pursuits andI can only look upon it as an evidence of the crassest ignorance in anyone to advocate the adoption of the Bengali or Hindi character in preference to the Roman for Santhali.»09
net fl'lrste Phillips ga ut val' en traktat pa 8 sider. net val' i 1845 den kom ut, og han mener det er det fl'lrste som overhodet er trykt pa dette sprak. 70 net fl'llgende
ar
utvidet han traktaten til 12 sider. nen inneholdt da bi. a. de ti bud og Fadervar.71 I 1847 utga han en katekisme,72 og i 1848 kom Matteus·evangeliet.73I 1849 satte han seg i forbindelse med Calcutta School Book &:
Vernacular Literature Society som aret etter ga ut to skolebl'lker som han da hadde ferdig,74 og i 1852 kom pa samme forlag hans grammatikk An Intmelnetion to tlze Santal Language." Fflr han reiste hjem i 1855 hadde han ferdig i manuskript Markus, Lukas og Johannes evangeliene, og av net gamle testamente, Genesis og en del av Exodus. 7o na han kom tilbake i 1865 tok han fatt igjen, og aIle de nevnte manuskriptene gikk i trykken. 77 I 1866 kom dessuten den tidligere omtalte sangboken.
Av s",dig interesse val' en 1esebok som Phillips ga ut i 1868.
nen inneholdt santalenes tradisjoner sammen med skapelsesberet- ningen etter 1ste Mosebok slik at santalene kunne sammenlikne denne beretning med hva deres egne tradisjoner inneholdt om skapelsen.78 I 1869 ga han ut Serij,tnre Selections, bibelvers fTa Genesis, Exodus, Salmene, Ordsprftkene og l\1atteus.7 0 Manu- skriptet til denne boken finnes i Serampore College Library, Serampore, ',Vest BengaI.SO
Nar en misjon;er stilles overfor den oppgave a overf¢re Cuds ord til et sprak og et folk som star i en helt annen kulturell sam- menheng enn hans egen, stilles han overfor en kjempeoppgave.
Og i sa:rdeleshet nar han som Phillips harmed et sprak a gj¢re som er uten litteratur og alfabet, og IlYor heller ikke beslektede sprak er grammatisk behandlet.
Mens bibeloversettere blant de st¢rre kulturfolk i India hadde sprak a oversette til som hadde arhundregammel litteratur og en utviklet religi¢s tenninologi, selv om dette selvf¢lgelig i seg selv b¢d pa problemer, matte Phillips begynne pa bar bakke. For- uten a v;ere et sprak av helt annen struktur enn grunnsprakene, gj¢r i santali andre fenomener seg gjeldende, som det skulle at- skillig filologisk innsikt til for a mestre. Disse problemene kan bare antydes her. 81 Santali skiller mellom det som er besjelet og det sam ikke er besjelet. Det pavirker hele den verbale kanstruk- sjon. Videre harman fenamener som eksklusive og inklusive pro- nomener og et sa utpenslet verbalsystem at Skrefsrud sier det over- gar bade tyrkisk 82 og sanskrit. Skrefsruds refleksjoner over gram- matikken bringer ham til a mene at santalene tidligere ma ha statt pa et meget h¢yere stadium i sin sivilisasjon enn da misjon;erene l;ene dem a kjenne. Om spraket sier han i den forbindelse:
«Europ;eiske L;erde, som val' vant til at se op til Cr;esk og Latin, som de eneste Sprag v;erdt at beundre - indtil San- skrit ble bekjendt og overskyggede vore to europ;eiske klas- siske Sprog - vilde falde i Staver af Forbauselse, naar vi for- t;eller dem, at Santalspraget i grammatisk Henseende over- gaar endog Sanskrits Formrigdom og Formfuldendthed.»83 Men selv om santali val' rikt pa grammatiske tider og andre ut- trykksmidler, sa er hele sprakets struktnr innstilt pft a uttrykke det konkrete og spesielle. Det er fattig f'<~ generelle og abstrakte be- greper. 84 Det er ingen vanskelighet a finne ord for " gjengi parti- arken Jakobs mange bukker, enten de val' flekkete, stripete eller prikkete. I en slik situasjon kan man velge og vrake blant de mange muligheter, men skal man oversette en teologisk avhand·
ling som f. eks. Romerbrevet, f¢ler man su'aks vanskelighetene.
Man leter [orgjeves etter orcl som samvittighet, rettferdiggWrelse, barneHr, for 5 nevne noen, Men sell' om det [antes ord, val' pro- blemet 5 f5 dem ts6mt for deres hedenske inn hold og gjs6re dem brukbare til 5 uttrykke de bibelske sannheter.85
Hvordan grep s5 Phillips disse spr5kproblemene an?
Med unntakelse av spriikprr;vene i The Calcutta Christian Observer som allerede er referen til og hans grammatikk av 1852 som det [innes et eksemplar av i Universitetsbiblioteket i Oslo, hal' det ikke v"'n mulig 5 oppspore noen av hans mange publika·
sjoner som vi allerede hal' omtalt. ne sprakprs6ver som det mate- rialet vi kjenner, gil' oss, viser at Phillips hadde avgjone evner [or den oppgave han hadde patatt seg. At han, som prs6vene [Ta
1846 viser, hadde vanskeligheter med fonetikken, er forstiielig.
S",rlig [enomenet med «checked consonants» (glottal stops) val' en hard ns6tt a knekke.86 net er Skrefsrud som hal' "'ren av 5 ha klarJagt disse fonetiske problemer.87 Men [ors6vrig viser gramma- tikken at han hadde gjon stor fremgang i forstiielsen av sprakets struktur, og man
ma
v<ere enig med Boddingi at den er «a credi·table piece o[ worb.88 nen val' ferdig 7 ar etter at han for alvor begynte studiet av santali, og i den tiden hadde han alts5 satt seg inn i Mde oria og bengali, og had de sin hovedDppgave blant [Dlk som talte disse sprak. Han val' en ualminnelig flittig mann. I-Tans svigerdatter foneller IlVordan han de varmeste dageue ute i lndia kunne legge hodet mellom hendene og hvile seg et s6yeblikk, men pleidde, for ikke ii tape fDr mye tid, si til ss6nnen: «James, vekk meg om ti minutter.»su
net hal' spesiell interesse a studere hans valg av Drd nin° det gjel- del' oversettelse av sentrale bibelske begreper. net viI imidlertid fs6re [Dr langt ii gii i detaljer. Vi vii her begrense oss til hans valg av ord [Dr Cud, et uhyre viktig sps6rsm51 som opptDk santalmisjon",- rene sterkt gjennom mange iiI'. Og santalmisjona:rene er SDm kjent ikke alene om 5 debattere det sp¢rsm51et. Liknende diskusjoner hadde de blant tamulerne i Sr;r-lndia, hvor den kjente danske misjonrer, professor L. P. Larsen, val' en av de sentrale personer,90 for ikke
a
nevne kinamisjon<erene som haclde en hundrear
langdebatt f¢r de kunne bli enige.91
For Phillips val' det fIere veier a gao I-Ian kunne I,\ne fra andre kultursprak i India, eventuelt Era de bibelske grunnsprilk, eller fTa engelsk sam i stadig sterkere grad strlOmmet inn i de indiske sprilk, slik sam vi apple vel' det her i landet.
En annen utveg val'
a
konstruere ord cttel" de lover for ord- dannelse sam finnes i spraket, en veg lite benytttet <IVandre enn Skrefsrud og Bodding.En tredje mate val' a ta ord sam spraket allerede eidde og Jegge nytt innhold inn idem.
Da Phillips skulle finne et ord for Gud, valgte han a lane det fra bengali. net val' ordetIsoL Ordet kommer fra sanskrit og san- kritsformen er Ishwara eller Parmeshwar. Med fonetisk til passing er det brukt i de fIeste nord-indiske spr'lk for a gi uttrykk for skaperguden."' Phillips ma ha valgt det i bevisstheten am, at av de ord sam kunne komme pa tale, val' dette det sam egnet seg best til a gi uttrykk for det bibelske elohim og theos. Han kjente nemlig til at santalene egentlig brukte to andre orcl for Gud:
Cando og Thal"'L
Cando er ogsa laneord i santali, og er av sanskrit opprinnelse, men i motsetning til Isor val' det llaturalisert i spraket og hadde hjemstavnsrett. net betegner solen (eventl. manen), men brukes av santalene ogsa for a betegne skaperguden"" Vi kan ga ut fra at Phillips hal' v"'rt klar over dette. Hans medarbeider Noyes skriver nemlig i 1840 i en beretning am santalEolket:
«I was not able to learn that their language contained any other name to express the Supreme Being than that which they apply to the sun.»"'
Nar Phillips ikke benytter dette ordet cando, sam i mange '11'
ble brukt av anglikanerne og den skotske frikirkes misjon",rer, er det sannsynligvis fordi han val' engstelig for de konsekvenser en slik bruk kunne ha.
net tredje ordet, Thakll1·, var ogsa kjeut for Phillips. Han hadde stlOtt pil det i den versjon av tradisjonene sam han hadde nedtegnet, og ga ut i 1868."' Nilr Phillips heller ikke gjorde bruk av Thakur, er det ganske sikkert forcli det i bengali bruktes for a betegne en hindu avgud."G
Det vitner am selvstendighet nil' han fastholdt bruken av Isor til tross for at Skrefsrud fra 1872 gikk til kamp bide mot Isor og Cando, sam han mente begge val' ubrukelige. Phillips pi pi Skrefsrud sam autoriteten nar det gjaldt santah. Det ser vi av et uhyre interessant breI' sam han skrev etter sitt fr~rste besylk pi Skrefsruds Ebenezer i 1869. Han er full av beundring for Skrefsruds muntlige og skriftlige bruk av santali"' Det fylrte til at Phillips lot va:re i trykke opp igjen sin egen grammatikk da han under beSylket fikk se hva Skrefsrud hadde gjort ferdig av manuskript til grammatikken,08 men det rokket likevel ikke hans standpunkt i det viktige oversettelsesspylrsmilet am navn for
Gud.
Sam bakgrunn for den diskusjon sam oppsto, er det interes- sant a fyllge Skrefsrud i hans syn pi spylrsmalet. Han hadde alle- rede ffJr han slo seg ned i Benagaria i 1867 syslet atskillig med sanlali. I brev til sin svigerfar skrevet i mai 1867 sier han:
«Djevelen finne vi mere en let i deres maran buru, og Gud i deres cando, uagtet cando er Solen, sam de holde for Gud.»oO
Men Skrefsrud aksepterte aldri bruken av dette orcl. Derimot ga han de fr;rste arene sin tilslutning til bruken av Isor, order sam Phillips hadde valgt. Skrefsrud forteller at E. C. Johnson, baptistmisjon<eren sam han og Bylrresen sluttet seg til, bruktedette ord,'oO og bibeldeler og sangbylker fra baptistene hvor Isor var brukt. ble i mange
ar
benyttet av Ebel1ezermisjon~rene.l01Sa sent sam i september 1871 kom det en artikkel av Skrefs- rud i The Christian Spectator, «The Santal Names for God and the Sun». Her konkluderer han med i si:
«Now the word Isor is accepted as the equivalent for God amongst Missionaries to the Hindu population, so that I presume, it may be used with comparative safety, whereas the word Chan do has enjoyed no such general acceptance.»'02
Men omkring denne tid nedtegnet han den versjon av tradi~
sjonene som han mange
ar
senere ga lit. «The Traditions andInstitutions of the Salllhals», og her var ordet Thakur brukt for skaperguden.,o3 Det gjorde at Skrefsrud skrev en ny artikkel i samme tidsskrift et halvt ar senere, The Pm/,e,. SllIllhal Term lor God. Han hadde da undersS'lkt ordet grundig bade etymolo·
gisk og semantisk og gikk avgjort inn for bruken av det, Han kon·
kl uderer med a si:
«'Thakur' is an aboriginal word, not a Sanscrit one. Pro- bably no word commencing with a lingual letter is of pure Sanscrit origin, - I would therefore suggest to all Santal missionaries the propriety of adopting Thakur as the only correct term for God in Santalee.»,o4
Dermed begynte en 30-hs krig blant santalmisjon<erene om oi- belsk tenninologi, og ordet for Gud var krumtappen i disku- sjonen.
British 8.: Foreign Bible Society hadde i 1868 gill ut Matteus evangeliet oversatt av E. L. PuxIey (f. 1836) misjon<er i Church Missionary Society fra 1860 til 1867,og her var Cando brukt.'o, Phillips, som i 1870 ga ut det samme evangeIium i ny ulgave, fort·
satte a bruke Isor. Begge deler protesterte Skrefsrud imot,'OG Vhen 1872 skrev han til Bibelselskapets sekret",r i Calcutta om det, og i brev til London litt senere kommenterer Calcuttasekre- t",ren Skrefsruds brev:
«You will see from the ~1inutcs,that we are in alittle dif- ficulty regarding the Santal Scriptures recently printed by the Society. Rev. Mr. Skrefsrud of the Baptist Mission pro- tests most strongly against the use of certain terms for God, but other missionaries are as strongly in favour of them. They are supposed by some to teach adolatry, others say that the same objection lies against all the Indian translations of the Seri ptu res.»107
Bibelselskapet sS'lkte i den anledning rad hos dr. 'Venger som etter de opplysninger Selskapets sekreta:r gil', skrev «a wise and judicious letten>.108 Hva innholdet av brevet val', er ukjent. NIen hvis det er riktig det Skrefsrud skrev noen tid senere til en venn i Skottland, ma vVenger ha gilt ham relt i hans kritikk. Skrefs·
rud skriver:
.One oE the most learned here, dr. \Venger has pronoun- ced our arguments conclusive.»1 09
I 1875 tok Skrefsrud initiativ til en felleskonEeranse for santal- misjomerer hvor dette spS'Srsm51 skulle drpftes. Han vendte seg Mde til den skotske frikirkes misjon;erer'10 og til anglikaner-
ne' l l og baptistene. Fra baptistene mS'Stte dr. Phillips.'" Her
gjorde SkreEsrud seg til talsmann for bruken av Thakur, men konferansen ville ikke uten videre bS'Sye seg Eor hans argumenta- sjon. Som nevnt regnet Phillips med Skrefsrud som autoriteten h'emEor noen annen, og det gjorde uten tvil ogs5 de andre misjo- n;erene som var til stede. N5r de likevel hadde vanskelig Eor uten videre 5 akseptere hans mening, hang det del vis sammen med Skrefsruds noe arrogante mate
a
argumentere p~. Den mest be·tydelige av dem aile, ved siden av Skrefsrud, var skotten Andrew Campbell (18'15-1919), en beskjeden mann med et Sllnt judisium, sier om SkreEsrud:
«He had us in the hollow of his hand and might have done whatever he liked with us iE he had only come down fTom his pinnacle.»113
Resultatet av konferansens drS'Sftelse av spprsm51et redegjS'Sr Phillips for i et brev til The Morning Star:
«A full agreement was not reached as tothe best or correct word Eor God. Itwas left for further investigation and to be determined at a future meeting, six months or a year ahead.»114
Konferansen ba da Skrefsrud0111 it legge frem sine synspunkter skriftlig. I mars 1876 kom hans lille avhandling. «\Vhat is the cor- rect Term for God in Santhali?» Et eksemplar ble sendt til Bibel- selskapets sekret;er i Calcutta og i fS'Slgeskrivelsen ber Skrefsrud om et svar. Han sicr i brevet at «the term you use for Cod in your Santhal Gospel according to St. Matthew is the last yon could emploY'."'
Men verken Bibelselskapet eller nabomisjomerene forandret sin praksis 1'5 grunn av Skrefsruds protest og striden fortsatte. Den
blusset opp igjen i 1880 vecl en artikkel skrevet av Campbell. Han haddeimange
ar
brukt Cando, men varna
klar over at ordet ikke var brukbart. Han hevclet at clet bare var to orcl det kunne bli tale om, det persiske ord Khtula"Gsom ble brukt i urdu, og sa Isor.I artikkelen som han publiserte i The Inclian Evangelical Review, Madras, gikk han sterkt inn for bruken av Isor.11 , Det er sikkert Campbells innlegg i clebatten som fikkChurch MissionarySosiety's misjon<erer og clermed Bibelselskapet til a endre sitt standpunkt.
Fra 1882 ga nemlig Bibelselskapet ut anglikanernes oversettelse i to utgaver, en hvor Cando val' hrukt og en med Iso1',118 for sa noen ar senere helt a clroppe bruken av Canclo.
Det ville v<ere ulikt Skrefsrud ikke a reagere, og clet gjorcle han bacle spontant og kraftig. Han kunne ikke vente til det ticlsskrift som hadcle trykt Campbells innlegg kunne ta inn hans motinn·
legg, men han senclte det i stedet til The Siaiesmall & Friend of India, Calcuttas stprste clagsavis. Artikkelen vitner om store filo·
logiske kunnskaper og innsikt i santalsk mentalitet, men er skrevet mecl ikke liten polemisk brodcl og sarkasme, noe som vi har sett val' en fristelse for ham.11!)
Campbell svarte i et nytt innlegg. Han lot seg ikke overbevise av Skrefsruds argumentasjol1, og f¢lte seg saret av hans mate
a
skrive pa.'20 Et nytt innlegg fra Skrefsrucl pekte pa sviktencle logikk hos Campbell og konkluderer mecl a si at Thakur ikke er sanskrit, heller ikke av clraviclisk opprinnelse. Det ma clerfor v<ere et ekte kherwar eller kolarisk orcl og shltter mecl a fpye til:
«An indigenous word for God is too sacred an inheritance of any race, the one solitary relic, perhaps, left them out of so much lost precious truth, to be lightly cast aside by foreigners cluring the clependensy of the people, ancl I for one am not prepared to undertake the grave responsibility of assisting in robbing the Santhals of their invaluable legacy - Tha·
kUr.»121
Etter dette skulle ingen ha troclel at Skrefsrucl noen gang ville ha foranclret mening i spprsmalet, men clet skjedcle faktisk, om ikke fpr, sa 20 ar etter clenne debatt. I 1899 ble det pa initiativ av Bibelselskapet holdt en konferanse pa Ebenezer om samarbeicl
i bibeloversettelsesarbeidet. Under denne konferansen la Skrefs·
rud hem et skriv hvor han gjorde rede for de innr!'lmmelser han val' villig til a gj!'lre for a fa samarbeidet i gang. Han aksepterte
11a
bruken av 150r,123 seIvonl han riktignok reserverte seg retten til a be am en alternativ utgave med Thakur sam ord for Gud, til bruk i Indian Home Mission. Men den retten benyttet han seg ikke av, og han begrunnet heller ikke, sa vidt man kan se, denne viktige innr!'lmmelse sam gjorde et samarbeid l11ulig. Men det var nok Bodding sam fikk Skrefsrud til a ga med pa bruken av1501'.12'1
Et [orn!'lye1ig' glimt fra slutt[asen i den lange debatten far l11an av et brev sam Bibelselskapets London·sekretxr skrev i den for·
bindelse til sekretxren i Calcutta:
«I am glad to hear that you make some progress in your negotiations with the Rev. L. O. Skrefsrud. Speaking from experience yOll would require a considerable fllnd of patio ence in dealing with thematter.»125
Konferansen pa Ebenezer val' slutten pa 30-ars krigen. Det val' Phillips sam seiret, selv am han da forlengst var borte.
Skal man sa til slutt summere opp hva Phillips har betydd for kristendommens inngang blant santalene som sosialreformator, evangelist og sprakmann, sa er det ingen tvil am at han gjorde en banebrytende innsats. Det gjorde han i mange ar «when you toiled alone», sam Skrefsrud skrev til ham,120 og da han i 1869 for f!'lrste gang mptte Skrefsrud ble den aldrende misjon",r tent pany for denne oppgave. I en gripende appell til sine venner hjemme am a ga mer helhjertet inn for oppgaven, sier Phillips:
«Nay, rather let my right hand forget her cunning, and my tongue cleave to the roof of my mouth, than that I forget to plead the cause and labor [or salvation of these children of the forest, [or whose souls no man has for ages thought!»127 At Skrefsrud pa sin side vurderte hans innsats IWyt f<\r vi et inntrykk av gjennom den inntrengende appell sam han varen 1870 skrev til det amerikanske folk [or a st!'ltte opp am Phillips opp·
rap. Han sier bl. a.:
«Before ),ou I have a cause toflead, which is of the greatest importance ... It is the cause 0 a noble Hill-race ... among which ),ou were the first to labour b), ),our experienced missionary Dr. Phillips, who has been the instrument of indu- cing some of lIS to enter the field ... having such talents for languages, such zeal for Christ, read)' to suffer an)' thing in his cause, and such love to the San thaIs, insomuch that he would rather give tip his salar), than be denied the privilege of preaching Christ to them.»l28
l'or
a
si det med en amerikansk vending: Phil/ii's blazed the Imi/!NOTER
1 Nordisk Tidskrift {or \'clcnskap. konst Deh industri 1939, s. 37: Sten KOIlOW, Liltomden den nordiskc Santanmisjons Didrag til Forskningen.
2 Diografisk skisse i American Baptist Historical Society. Rochester, N.Y.• USA.
DCl forcliggcr ikke HOCIl trykt biografi om Dr. Phillips.
3 Nomlan Allen Baxter: History of the Freewill Baptists. s. 1.
.. Ibid., s. 121.
r; Ibid .• s. 157.
o H. Wakclin and Sir Kenneth Grubb (Editors): World Christian Handbook (1968) s. 121. Opposisjollsgruppcnc forcntc segi 1935 og dannct The National As·
sociation of Freewill Baptists. De hal' sitt hovcdkvarter i Nashville, Tennessee, USA. Tallct ca. 175 000 i~rboken av 1968 byggerp~ oppgavcr sendt inn av ledclsell isamfUllnet.
7 The Encyclopedia of Missions, s.585. The Frce Baptist Cyclop:edia, s. 525. - Hamilton Literary and Theological Institute ble ~pneti 1820, fikk i 1846 navnet forandret til Madison University. I 1890 forandret det navn igjen til Colgate University.
8 Norman Allen Baxtcr: 01'. cil., s. 68.
D Ibid., s. 66.
10 Kenncth Scott Latourette: A History of the Expansion of Christianity, \'01.
VI,s.121.
]1 Norman Allen Baxter: Op. cit., s. 68.
12 Ibid., s. 69.
]3 Annual Rcport of the American Freewill Baptist Foreign 1\'1i55ion Society (AR) 1850, s. 14. - J. Phillips: An Introduction to the Santal Language, preface, s. III.
14 The Calcutta Christian Observer 1840, s. 5fr.
15 M. M. Hutchin Hills: Reminisccnscs, A IJricf History of the Free Baptist India Mission, s. 186-87.
10 AR 1841,5.21.
17 Dana M. Albough: Betwcen two ccnturies, s. 135.
]8 Phillips giftet seg for annen gangi ]839 mcd Mary Anne Crimsditch, men hun dpde allerede i 1810. Det val' i hans tredjc ekteskap med Hanna Cummings, ell :'tv misjonens kvinncligc misjon:erer, han hadde 8barn. (Se Norman Allen ]lax- tel': Op. cit.,S,70.)
19 AR 1855, s. 8-9.
20 AR 1866,s. 11.
21 Thomas 1-1. Staccy: Rcv. Otis Ro\;inson, 53 ycars missionary to India. s. 316.
22 Thc Oricntal Baptist 1880, s. 145.
23 The Ellcyclopedia of Missions, s.585.
24 Thc Oriental Baptist1879,s.72-73.
25 Ibid., s. 145-49.
20 AR 1845, s. 11.
21 India & Bcngal Dcspatchcs 1856, vol. 97: Brev fra The Coun of Directors East India Company til The Govcrnor of Bcngal, dat. 11.6.1856.
28 OmC.U. Yulc's skoleplan se Eugen Stock: History of the Church Missionary Socicty, vol. II, s. 246. jfr. Olav Hodne: L.O. Skrefsrud Missionary and Social Rc- formcr among: thc Sanlals of Santal Parganas, s.300-301.
29 India & Bengal tellcrs rcceivcd. December 1856, vol. 109, nr. 47: Brev fra The Governor of Bengal til The Honourablc the Coun of Directors of thc East India Company, dat.31.12.1856,
ao AR 1866,s.8.
31 AR1867, s, 23.
32 Bengal Educational Proceedings 1872: Brevfra j. Phillips til j. Ware Edgar, dat.30.8.1872.
33 Anllual Reportall the Administration of Bcngal 1866-67,s.79.
34 AR 1870, s. 42. jfr. johannes Gausdal: Salltalmisjonens historic pi misjons- marken, s.19.
35The Life of Lavinia Crawford (completed by a fellow laborer), s. H3.
30 AR 1851, s. 15.
37 AR 1852,s.18-20.
38 AR 1852, s. 19og1853. s. 16.
39 Anders ;"falme: The PioneerEra of the Santal l\.lission of the Northern Chur- chcs 1867-1910,s. 240.
40 H. H. Dodwell (Editor): The Cambridge History of India, vol. VI, s. 298- 99. - Parliamentary Papers vol, LI, 1867 (India Office Library) inneholder en rekke brcv som bclyscr hungersnl'1den i Orissa som ogsa berprte Santal Parganas.
41 AR 1867, s. 32.
42 The Morning Star.3.10.1866.
43 Parliamcntary Papers vol. LI, 1876: Brev fra j. Phillips til The Commis- sioner for inquiring into the famine in Bengal and Orissa, dat. 24.1.1867.
H AR 1867,s.22-23.
45 The Friend of India,12.4.1867.
40 AR 1852, s. 14.
47 AR 1848, s. 12.
-.IS Anders 'Malme: The Pioneer Era of the Santal Mission of the Northern Churches1867-1910s.84.Den foreligger bare maskinskre"eL
•.19 Norsk Tidsskrift for :r-.nsjon 1960,s.42.
50 Suniti Kumar Chauerji: Languages and the linguistic Problem, s. 6-7. - HeillZ·jiirgen Pinnow: Versuch einer historischen Lautlehre del' Kharia Sprache, s. 1-8.
51The Calcutta. Christian Observer1816,s.512.
62The Missionary Herald 1847, s. 117. - Evangelisches ?\lissions-Magazin 1860, s.390-91.
53 The Calcutta Christian Observer 1834, s. 247ff.: A. Leslie: Missionary tour among theHillTri\;es.
5-1 journal of Asiatic Society of Bengal 1841.s.488-97.
55 L. Skrefsrud til A. Graham, 30.9.1879. jfr. Dahkwala 1880, s. 65.
50 The Calcutta Christian Observer1845,s.548.
61 Ibid. s.742f.
1>8 AnlallCl a\i" Spl-M;. som lalcsi India oppgis mcgcl £orskjcllig. Del hcnger sam·
men med om man bclrakler bcslcklcdcspr~ksom Sclvslcndigc eUerSOIll dialekter.
I dcn nycslc norskc fremslilling 3V Indias hislol"ie, A. Sl. Langeland og Haakon Holmboc: India ogS~r~st·Asia,s. 13, regner man mcd ca. 100spr~k. Andre oppgir Ct mangedobbclt antall,
60 SalllalcllC i Nord·Orissa og Spr-Bcngal cr slcrkt pftvirket av bcngalsk sprak ag kllItUl". Det salllali som talcs bxrcr bftclc i \'okablliar og syntaks preg av pi·
\'il'knillgcn fra bCllgali.
00Thc Calcutta Christian Observcr 1846, s. 512.
01 I alt sill overscllclscsarbcid gjorcle han bl'uk av santalskc hjclpcre. Nil' dct gjaldt ovcrscttclse av bibchlclcl' IOl han sail taler ovcrseLtc fra bCIIg'.l1i og s;\ gikk han sclv scllere igjcnllom ovcrsellclsene.
0:2 The Calculla ChriSlian Observer 18'Hi, s. 512.
G3 AR 1851, s. !G.
0.. The Freewill Baplist Qual"lcd)' 1865, s. 13.
0:. W. Adam: Third Report 011 the Slale of EduCllion in Bellbral, s. 220.
00 L. Skrcfsrud til J. Wengcr, 16.3.1869.
01 Johanncs Gausdal: Contribution10Sanlal Hpunolog)', s.6.
6S P.O. Bodding: A Santal Dictionary, preface, s. VIII.
09 L.Skrcfsrud til The Deput)' Inspeclor of Schools in Santal Parganas, 2.6.1905.
70 AR 1846, s. 10.
11 AR 1847, s. II.
7:2 AR 1848. s. J2.
73 AR 1849, s. 7.
74 AR 1852, s. 15.
,5 Ibid.
10 AR 1864, s. 8. - Thc Calcutta ChriSlian Obscl'ver 1864, s. 518.
Ti Olav Hodne: L. O. Skrefsrud Missionary and Social Reformer among lhe Sall- lals of Santal Pargallas, s. 219.
',i AR 1869,s. 36.
70 AR 1870,s. 11.
so Brev fra Rector of the Thcological Departmclll, Serampore Collcge, 'Vest Bengal, India, til forfaueren datcn 19.1.1970.
8t For nxnnere Ol'ielllering se P. O. Bodding: Lidt om salllalbibclens lilblivel·
sc og Johan Nyhagen: En kulturinnsals i ct pl"imith't folk i Norsk Tidsskrilt lor Misjoll 1953, s. 229ff.
82 L. O. Skrefsrud: A Grammar of lhe Sanlhal Langu3ge. IlllroducliOIl, s. 111- IV.
83 Sanlalell 1888, s. 100.
M P. O. Bodding: Malerials foraSantali Grammar, \'01. H,s.II.
85 AR 1846. s. II.
80Thc Calculla Christian Obscn'cr 1816, s. 546-49.
87 P. O. Bodding: Materials for a Sanlali Grammar, \'01. I, s. 71.
sg P. O. Bodding: A Santal Dictionaf)', \'01. I, preface, s. VIII.
89 W.J. Win tic (Edilor): Dr.J. L. Phillips Missionary10 lhe Children of India, s. 104.
00 J. S. M. Hooper (revised edilion by W. J. Cutshaw): Bible Translalion in Jndia, ))akislan and Ceylon, s. 77-78. - Cart Bindslc\': L. P. Larscn Evangelist and Theologian, s. 65f.
01 Julius Richlcr: Oas Werden der christlichen Kirche in China, s. 190.
V2 J. S. M. Hooper: Greek Ncw Testament Terms ill Indian Languages, s. 86, U:.l P. O. nodding: A Salllal Dictionary, \'01. J, s. 161.
U.j,. The Calculla Christian Obsencr 1810, s. 12.
95 L. O. Skrefuud: What is lhc correct Term fol' God ill Salllhali?, s. 10.
00 The Indian Evangelical Revicw 1880, s. 221 f.: A. Campbcll, Rcasons for the adoption of lshwar as thc tenn or equivalcnt for God, in thc Santhali language.
91 The Morning Star, 24.11 og 1.12.l869,J. l'hillips: Ebenezer.
us The Third Rcport of the Indian Home Mission (Auxiliary to the naptist Mission) for the year 1868-69, s. 5. The Morning Star, 1. descmbcr 1869 e_ Mt".
S's Santal Grammar, now in manuscript, which I was allowed to examine, affords the clearest and most complete explanation of the Santal verb of any thing I have ever seen. Ycars ago, whcn I published in a Calcuna paper a paradigm of thc' Santal verb, containing about 200 distinct forms, I was laughed at. 1",[r. Skrefsrud's paradigm, whcn complctc, must contain not less than 2000 distinct formsl - --
119 L.Skrefsrud til David Onsum, 14.5.1867.
100The Statesman & Friend of India (Daily) 16.1L1880, L. SkrC£srud: eGod_ in Santhali.
101 L.Skrefsrud til O. llachcler, 25.3.1875.
]02 The Christian Spectator 1872, s. 379.
103 (L. O. Skrefsrlld): The Traditions and Institutions of the Santhals, s. J.
]0", The Christian Spectator 1872, s. 379.
105 Historical Cataloguc of printed Bibles, part IV, s. 1339.
100 W.J.Wilkins til T.n.Bayllcs, 15.3.1872.
101 Ibid.
108 W.J.Wilkins tilT. B. Baynes, 25.5.1872.
]09 L.Skrefsrud til A. Graham, 16.3.1876.
110 L. Skre(srud til A. Campbell, 3.9.1876.
]11 L. Skl-ersrud til F.T.Colc (fragmcllt uten data).
112 Thc Ninth Annual Rcport of the Indian Home Mission to thc Santhals (or thc year 1875-76, s. 21.
113 P. O. nodding til Johs. Johnson, 10.9.1912.
1H The Morning Star, 29.12.1875.
115L. Skl-e(srud til The Calcuna [Bible] Society, 11.5.1876.
110The Indian Evangelical Revicw 1880, s. 221f. - I sin bok Santalernes reli- gion sier Bodding, s. 7-8: -Jeg har oftc undrct mig over, at man ikke hal' ind- fprt £let gamle persiske onl Khoda, sam er kjellt allevegne og aldrig har v<crt (01"
bundet mcd avgudsv<csen_.
111Thc Indian Evangelical Review 1880, s. 221 f.
118 K. S. Macdonald til The Sccrctary British &: Foreign Bible Society, 11.10.
1881. - Minutes British&:Foreign Bible Society, 30.11.1881.
119 The Statesman&Friend of India (Daily), 16.11.1880.
120 Ibid. 29.11.1880.
]21 Ibid. 8,12.1880.
122 Santalen HIOO, s. 102-106, Olaf Bodding: Mpdct paa Ebenezer ianledning af hi belovers<cttelsen.
123 r-,'Iinutcs British&l;orcign Bible Society, 27.9.1899.
124 Ibid., 27.9.1899.L.Skrcfsrud til C. Edmunds, 3.1.1899.
]25 W. Wright til C. Edmunds, 7.3.1899.
120 The Morning Star, 27.1l.I872.
127 Ibid. 19.1.1870,J.Phillips: Our Santal Mission.
128 Ibid. 29.6.1870,L.Skrefsrud: Appeal for thc Salllals.
