• No results found

IASBs hø rings ut kast ED/2010/8 For sik rings kon trak ter

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "IASBs hø rings ut kast ED/2010/8 For sik rings kon trak ter"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Regn skap

Del II:

IASBs hø rings ut kast ED/2010/8 For sik rings kon trak ter

Det te er del II i en ar tik kel om IASBs høringsutkast ED/2010/8, «For sik rings kon trak­

ter», som re pre sen te rer det før s te om fat ten de for sla get fra IFRS for regn skaps mes sig be hand ling av for sik rings kon trak ter.

Stats au to ri sert re vi sor Geir Moen Part ner KPMG

Stats au to ri sert re vi sor Anna Pet ter sen Man ager KPMG

Artikkelen er forfattet av:

Uopp tjent pre mie-til nær ming Hø rings ut kas tet inne hol der en mo di fi sert til nær ming for må ling av for plik tel ser før krav inn tref fer for kort sik ti ge kon trak ter.

Den ne til nær min gen er ment å kun ne gi et re pre sen ta tivt ut trykk for for plik tel se ne før en ska de inn tref fer for kort sik ti ge for sik- rings kon trak ter. Etter for sla get de fi ne res kort sik ti ge kon trak ter i den ne sam men heng som for sik rings kon trak ter med en dek- nings peri ode på om trent 12 må ne der el ler kor tere og som ikke inne hol der in ne byg de op sjo ner el ler and re de ri va ter som ve sent lig på vir ker kon tant strøm me nes va ria bi li tet.

Etter en slik til nær ming vil for sik rings gi ver måle for plik tel sen ved inn reg ning til mot- tatt pre mie pluss for ven tet nå ver di av frem- ti di ge pre mier in nen for kon trak tens

«gren se» mi nus de mar gi na le salgs kost na der.

Den ne for plik tel sen re du se res over dek- nings peri oden på en sy ste ma tisk måte som best re flek te rer eks po ne rin gen ved å gi for- sik rings dek ning, en ten med basis i tids for- lø pet el ler det for ven te de møns ter over tid hvor yt el ser og krav inn tref fer der som det te møns te ret av vi ker ve sent lig fra tids for lø pet.

For sik rings gi ver må også regn skaps fø re ren te på den ne bok før te for plik tel sen.

Ek semp let neden for vi ser uopp tjent pre- mietilnærming for en kort sik tig kon trakt ved første gangs inn reg ning før og etter inn- og ut be ta lin ger.

Fi gur 4

Ek sem pel – Uopp tjent premietilnærming for kort sik ti ge kon trak ter En for sik rings gi ver ut ste der en for sik rings kon trakt med føl gen de be tin gel ser:

– Pre mie til inn be ta ling: 1000 – Mar gi nal salgs kost nad: 200

I det te eks em pe let er alle pre mier og mar gi na le salgs kost na der mot tatt/be talt ved be gyn nel sen av for sik rings av ta len.

Første gangs inn- reg ning før inn- og ut be ta lin ger

Mot tatt pre mie/ be- ta ling av salgs kost- na der

Umid del bart etter be ta ling

Pre mie som skal be tales umid del bart

(1000) ­ (1000)

Nå ver di av frem ti­

dige pre mier

­ ­ ­

Mar gi na le salgs­

kost na der som skal be tales umid del bart

200 ­ 200

For plik tel se før er stat nings krav opp står

(800) ­ (800)1

Premiefordring 1000 (1000) ­

Gjeld for mar gi nal salgs kost nad

(200) 200 ­

Gjeld før er stat­

nings krav opp står

­ (800) (800)

1 Den uopp tjen te pre mi en vil bli be stemt ved be gyn nel sen for å kal ku le re sum men som se ne re blir av skre vet over dek nings peri oden.

Der som nå ver di en av es ti mer te frem ti di ge ut be ta lin ger til krav og yt el ser over sti ger bok ført «før-krav», for sik rings for plik tel se (uopp tjent pre mie), må for skjel len kost- nads fø res og av set tes som for sik rings for- plik tel se. Be reg nin gen må gjennom fø res ved hver regn skaps rap por te ring.

For plik tel sen for inn tråd te ska der må les til nå ver di en av frem ti di ge ut be ta lin ger til krav og yt el ser i sam svar med den ge ne rel le må le me to den be skre vet oven for. De to tale regn skaps før te for plik tel ser etter uopp tjent

pre mie-til nær ming vil være sum men av uopp tjent pre mie, for plik tel ser for inn- tråd te ska der samt de be reg ne de for plik tel- ser som even tu elt føl ger av å gjen nom fø re test av for plik tel sers til strek ke lig het som be skre vet oven for.

Selv om den ne til nær min gen lig ner på den regn skaps prak sis som ska de for sik rings sel- ska per føl ger i dag, vil bruk av dis kon te- rings ren te og fast set tel se av risikojustering re pre sen te re end rin ger fra da gens prak sis.

(2)

Regn skap

De kom po ne ring

Noen for sik rings kon trak ter inne hol der en el ler fle re kom po nen ter som vil le falt inn un der virk som hets om rå det til and re IFRS der som for sik rings gi ver regn skaps før te dis se kom po nen te ne som om de var sep a - r ate kon trak ter, f.eks. en in ves te rings kom- po nent el ler en ser vice kom po nent.

Der som en kom po nent ikke er nært re la tert til for sik rings dek nin gen som er spe si fi sert i kon trak ten, fore slår IFRS i hø rings ut kas tet at for sik rings gi ver skal de kom po ne re og regn skaps fø re kom po nen ten i sam svar med den IFRS som måt te være rele vant.

Hø rings ut kas tet inne hol der noen eks emp ler på kom po nen ter som ikke an ses å være nært re la tert til for sik rings dek nin gen:

En in ves te rings kom po nent som re flek-

te rer en sal do som kre di te res med en eks pli sitt av kast ning ba sert på in ves te- rings av kast nin gen for en pool av un der lig gen de in ves te rin ger. Av kast- nin gen som kre di te res den en kelte polisetaker må om fat te all av kast ning mi nus kon trakts mes si ge ho no ra rer og ge by rer. Kon trak ten kan godt in ne- hol de en minimumsgarantert av kast- ning, men ikke et tak. Et tak vil le in ne bæ re at ikke all in ves te rings av kast- ning kre di te res polisetakerne.

Et in ne bygd de ri vat skal se pa re res fra

for sik rings kon trak ten etter de sam me vil kår som gjel der for in ne byg de de ri- va ter etter IAS 39. IAS 39 skal an ven- des på de ri va ter in ne bygd i for sik rings- kon trak ter og som skal se pa re res med mind re det in ne byg de de ri va tet i seg selv er en for sik rings kon trakt. An ven- del se av IAS 39 inne bæ rer at det in ne- byg de de ri va tet skal må les til vir ke lig ver di med re sul tat fø ring av ver di end- rin ger. Det lar seg ikke gjø re etter hø rings ut kas tet å unn gå de kom po ne- ring og vur de ring av de ri va tet til vir ke- lig ver di ved å vur de re hele for sik rings- kon trak ten til vir ke lig ver di.

Kon trakts mes si ge vil kår re la tert til

va rer og tje nes ter som ikke er nært re la tert til for sik rings dek nin gen, men som er in klu dert i kon trak ten for grun ner som ikke har kom mer siell sub stans.

Gjen for sik ring

Sam me til nær ming for inn reg ning og må ling av ut sted te gjenforsikringskontrak- ter skal an ven des som for øv rige ut sted te for sik rings kon trak ter.

For kjø per av gjen for sik ring fore slår IASB en til nær ming for inn reg ning og må ling

som til sva rer den til nær ming som an ven- des for de un der lig gen de ut sted te for sik- rings kon trak ter. Nå ver di en av kon tant- strøm me ne for å opp fyl le gjenforsikrings- kontrakten skal es ti me res på sam me måte som den til sva rende del av nå ver di en av å opp fyl le kon tant strøm me ne for de un der- lig gen de for sik rings kon trak ter, etter å ha målt de un der lig gen de kon trak ter på tids- punk tet for første gangs inn reg ning av gjenforsikringskontrakten. Kjø per av gjen- for sik ring skal vur de re ri si koen for at gjen- forsikringskontrakten ikke blir opp fylt av mot par ten på en for ven tet ver di-basis ved es ti me ring av nå ver di en av kon tant strøm- me ne for å opp fyl le kon trak te ne. Den ne ri si koen må re vur de res på hvert rapporte- ringstidspunkt.

Ved første gangs inn reg ning skal kjø per av en gjen for sik rings kon trakt måle gjenforsik- ringskontrakten som sum men av:

Nå ver di en av de kon tant strøm mer

som kre ves for å opp fyl le kon trak ten (for ven tet nå ver di av frem ti di ge inn be- ta lin ger pluss risikojustering mi nus for ven tet nå ver di av frem ti di ge ut be ta- lin ger) og

En re si du al mar gin som eli mi ne rer tap ved

første gangs inn reg ning av kon trak ten Re si du al mar gi nen kan ikke være nega tiv ved første gangs inn reg ning. Der som nå ver- di en av å opp fyl le kon tant strøm me ne er:

mind re enn null, dvs. at for ven tet

nå ver di av frem ti di ge inn be ta lin ger pluss risikojustering er mind re enn for ven tet nå ver di av frem ti di ge ut be ta- lin ger, så skal kjø per av gjen for sik ring regn skaps fø re det te be lø pet som re si- du al mar gin ved første gangs inn reg ning av gjenforsikringskontrakten.

stør re enn null, dvs. at for ven tet

nå ver di av frem ti di ge inn be ta lin ger pluss risikojustering er stør re enn for- ven tet nå ver di av frem ti di ge ut be ta lin- ger, så skal kjø per av gjen for sik ring re sul tat fø re det te be lø pet som en ge vinst ved første gangs inn reg ning av kon trak ten.

Even tuelle kom mi sjo ner som kjø per av gjen for sik ring måt te mot ta, skal regn- skaps fø res som en re duk sjon av pre mi en som be tales til ut ste der av gjen for sik ring.

Gjenforsikringsposter skal ikke net tes med re la ter te pos ter fra di rek te for sik ring, ver- ken i opp stil ling over to tal re sul tat el ler opp stil ling over fi nan si ell stil ling.

For ven tet nå ver di av tap fra mis lig hold el ler dek nings dis put ter skal in klu de res i må lin gen av gjenforsikringseiendelene.

For sik rings kon trak ter an skaf fet i en fo re taks in te gra sjon el ler en porteføljeoverføring

En for sik rings gi ver skal måle por te føl jen av for sik rings kon trak ter som an skaf fes i en fo re taks in te gra sjon ved første gangs inn reg- ning som den høy es te av vir ke lig ver di el ler nå ver di en av kon tant strøm me ne som kre ves for å opp fyl le de an skaf fe de for sik- rings kon trak ter. Der som kon tant strøm- men som kre ves for å opp fyl le de an skaf- fe de for sik rings kon trak ter er høye re enn vir ke lig ver di, skal for skjel len øke den initielle bok før te ver dien av good will.

Der som vir ke lig ver di er høye re, ut gjør for skjel len re si du al mar gi nen.

En for sik rings gi ver skal måle por te føl jen av for sik rings kon trak ter som an skaf fes i en porteføljeoverføring ved første gangs inn- reg ning som den høy es te av mot tatt veder- lag el ler nå ver di en av kon tant strøm me ne som kre ves for å opp fyl le de an skaf fe de for sik rings kon trak ter. Der som kon tant- strøm men som kre ves for å opp fyl le de an skaf fe de for sik rings kon trak ter er høye re enn ve der la get, skal for skjel len umid del- bart kost nads fø res. Der som ve der la get er høye re, ut gjør for skjel len re si du al mar gi- nen.

Va lu ta

For sik rings kon trak ter som re sul te rer i be ta lin ger i uten landsk va lu ta be hand les som pen ge pos ter i sam svar med IAS 21,

«Virk nin ge ne av va lu ta kurs end rin ger».

Pre sen ta sjon i opp stil ling over to tal re sul tat og fi nan si ell stil ling Hø rings ut kas tet fore slår at for sik rings gi ver pre sen te rer hver por te føl je med for sik- rings kon trak ter som en en kelt post in nen for sik rings kon trakt-ei en de ler el ler for sik- rings kon trakt-for plik tel ser. Hø rings ut kas- tet fore slår vi de re at den pool av ei en de ler som til hø rer «unit linked»-kon trak ter pre- sen te res på en regn skaps lin je se pa rat fra for sik rings gi vers øv rige ei en de ler, og at de til hø ren de for plik tel ser pre sen te res på en regn skaps lin je se pa rat fra for sik rings gi vers øv rige for plik tel ser. Gjenforsikringseiende- ler kan ikke net tes mot de un der lig gen de for sik rings for plik tel ser.

Etter hø rings ut kas tet skal alle inn tek ter og kost na der fra for sik rings kon trak te ne pre- sen te res i re sul tat regn ska pet. Føl gen de

(3)

Regn skap

lin jer skal pre sen te res i opp stil lin gen av to tal re sul ta tet:

Tegningsmarginen, hvor føl gen de

spe si fi se res i opp stil lin gen el ler i no ter:

End rin ger i risikojusteringen

Pe ri odens opp løs ning av re si du al-

mar gi nen

Ge vins ter og tap ved førstegangsinn-

regning, hvor føl gen de spe si fi se res i opp stil lin gen av to tal re sul ta tet el ler i no ter

Tap på for sik rings kon trak ter som

an skaf fes ved kjøp av en por te føl je Ge vins ter på kjøp te gjenfor sik-

rings kon trak ter

Tap ved førstegangsinnregning av

forsikringskontrakter

Salgs kost na der som ikke er mar gi na le

for den en kelte for sik rings kon trakt Er fa rings jus te rin ger og end rin ger i

es ti ma ter, hvor føl gene spe si fi se res i opp stil lin gen av to tal re sul ta tet el ler i no ter

For skjel ler mel lom fak tis ke kon tant-

strøm mer og tid li ge re es ti ma ter på sli ke kon tant strøm mer (er fa rings jus te- rin ger)

End rin ger i es ti ma ter på kon tant-

strøm mer og end rin ger i dis kon te- rings ren te

Ned skriv ning av gjenforsikringsei-

endeler

Ren te på for sik rings for plik tel ser

Det te re pre sen te rer en ve sent lig end ring fra hvor dan for sik rings kon trak ter pre sen- te res i regn ska pet i dag. Hø rings ut kas tet fo ku se rer i re sul tat opp stil lin gen på net to mar gi ner hel ler enn brut to pre mier, er stat- nin ger/yt el ser og and re kost na der som i tra di sjo nell regn skaps fø ring. Etter da gens prak sis re sul tat fø res pre mie inn tek te ne i sin hel het. Det te selv om en del pre mier inne hol der be ty de li ge spa re be løp. Spa ring i bank fø res som kjent di rek te i ba lan sen som spareinnskudd mens pre mi en in klu- si ve spar edel re sul tat fø res i for sik ring.

End rin gen vil gjø re for sik ring mer sam- men lign bart med bank og leg ger bed re til

ret te for at blan de de fi nans kon sern kan få et mer kon sis tent og har mo ni sert kon- sern regn skap.

Inn tek ter og kost na der fra «unit linked»- kon trak ter skal pre sen te res som en en kelt se pa rat lin je i opp stil lin gen av to tal re sul ta- tet.

Pre mier samt er stat nin ger og yt el ser skal ge ne relt ikke pre sen te res i opp stil lin gen over to tal re sul ta tet. De re pre sen te rer opp- gjør av ei en de ler el ler for plik tel ser etter for sik rings kon trak ter hel ler enn inn tek ter og kost na der. Imid ler tid skal slik in for ma- sjon gis i note. For kort sik ti ge kon trak ter hvor uopp tjent premietilnærming an ven- des som mo dell for må ling av kon trak ten, skal for sik rings gi ver i til legg til de ak tuelle lin je ne spe si fi sert oven for in klu de re føl- gen de lin jer i opp stil lin gen over to tal re sul- ta tet:

Tegningsmarginen, hvor føl gen de

spe si fi se res i opp stil lin gen el ler i no ter:

Pre mie inn tek ter, be stemt som

brut to opp løs ning av for plik tel se før krav inn tref fer

Inn tråd te ska der

På drat te kost na der

Amor ti se ring av de mar gi na le

salgs kost na der som inn går i «før- krav»-for sik rings for plik tel sen End rin ger i av set ning som må fore tas

for di nå ver di en av es ti mer te frem ti di ge ut be ta lin ger til krav og yt el ser over sti- ger bok ført «før-krav»-for sik rings for- plik tel se (uopp tjent pre mie)

No te opp lys nin ger

For at regnskapsbrukerne bed re skal for stå be løps mes sig stør rel se, tid fes ting og usik- ker het knyt tet til frem ti di ge kon tant- strøm mer som opp står fra for sik rings kon- trak ter, skal for sik rings gi ver gi kva li ta tiv og kvan ti ta tiv in for ma sjon om:

de regn skaps før te be løp som opp står

fra for sik rings kon trak ter og

ar ten og om fan get av ri si ko som opp-

står fra for sik rings kon trak ter

En for sik rings gi ver må vur de re det nød- ven di ge de talj ni vå på den in for ma sjon som skal gis, her un der hvor dan in for ma- sjon skal ag gre ge res og de les opp, for ek sem pel etter kon trakts ty pe og geo gra fi.

In for ma sjon fra uli ke seg men ter, slik det te rap por te res etter IFRS 8, kan ikke ag gre- ge res. Hø rings ut kas tet inne hol der yt ter li- ge re notekrav i for hold til de krav som i dag er stilt i IFRS 4. En del av dis se kra- vene kom mer na tur lig som føl ge av de end re de me to der for må ling av for sik- rings kon trak te ne samt den end re de pre- sen ta sjon i opp stil lin ge ne over to tal re sul- tat og fi nan si ell stil ling. I til legg kom mer de ek si ste ren de notekrav i IFRS 4 som i stor grad vi de re fø res. En kelte av dis se har dog en ny ut for ming.

Krav til noteinformasjon in klu de rer blant an net føl gen de:

Av stem ming av inn gå en de og ut gå-

en de ba lan se for for sik rings kon trakt ei en de ler og gjeld med krav til hvil ke for hold som må spe si fi se res

Me to der og for ut set nin ger an vendt i

må lin gen, in klu si ve en ana ly se av usik- ker het

Art og om fang av ri si ko er som opp står

fra for sik rings kon trak ter

Sen si ti vi tets ana ly ser for uli ke ri si ko er

Erstatningsutviklingstabeller

In for ma sjon om for sik rings ri si ko skal gis både før og etter risikostyringstiltak som gjen for sik ring. Når det gjel der sen si ti vi- tets ana ly ser, til la tes «embedded value- og

«value-at-risk»-ana ly ser der som sli ke ana- ly ser an ven des i for sik rings gi vers ri si ko sty- ring. Ad gan gen etter IFRS 4 til å vel ge å gi kva li ta tiv in for ma sjon om sen si ti vi tet for for sik rings ri si ko iste den for kvan ti ta tiv in for ma sjon, vi de re fø res ikke i hø rings ut- kas tet.

Vi har i ta bel len neden for in klu dert en ana ly se av kra vene i hø rings ut kas tet mot de ek si ste ren de krav i IFRS 4.

Fi gur 5

Hø rings ut kas tets for slag til no te opp lys nin ger Ob ser va sjo ner ved sam men lig ning med IFRS 4 Avstemming av balanseførte verdier av forsikringskontraktene:

Inngående og utgående balanseverdier av forpliktelser og eiendeler

hver for seg med spesifikasjon av periodens endringer;

Risikojustering;

Residualmargin;

Eiendeler knyttet til gjenforsikringkontraktene;

Nedskrivninger av gjenforsikringseiendeler;

For sla get inne bæ rer yt ter li ge re av stem ming av ba lan se stør rel ser som føl ge av den nye må le mo del len (risikojusteringer, re si du al mar gi ner,

«før­krav»­for plik tel se).

(Denne raden fortsetter neste side)

(4)

Regn skap

Hø rings ut kas tets for slag til no te opp lys nin ger Ob ser va sjo ner ved sam men lig ning med IFRS 4 For kortsiktige kontrakter som anvender den modifiserte modellen, skal

avstemmingen foretas for hver av disse størrelsene:

«før­krav»­forpliktelse

tilleggsforpliktelse for tapskontrakter

erstatningskrav

Me to der som er brukt i må lin gen og frem gangs må ter som er brukt for å fast set te for ut set nin ger til dis se me to de ne (her un der risikojusteringer, dis kon te rings ren te og for sik rings ta ker ut byt te).

Der som det er prak tisk mu lig, skal en for sik rings gi ver også gi kvan ti fi­

ser te opp lys nin ger om dis se for ut set nin ge ne.

For sla ge ne kre ver mer de tal jer te opp lys nin ger om me to der og frem­

gangs må ter som er brukt for å fast set te for ut set nin ger sam men lig net med IFRS 4.

Kon fi dens ni vå som er valgt for risikojustering. Det te er et nytt notekrav.

Virk nin gen av end rin ger i for ut set nin ger som er brukt ved må ling av for sik rings kon trak ter.

IFRS 4 kre ver alle rede at det gis opp lys nin ger om end rin ger i for ut set­

nin ge ne som bru kes til må ling av forsikringseiendeler og ­for plik tel ser.

En ana ly se av må le usik ker het av de for ut set nin ger som har en ve sent­

lig ef fekt på må lin gen.

Ef fek ten av å bru ke uli ke for ut set nin ger som ri me lig vis kun ne ha vært an vendt, og som vil le ha gitt en høye re el ler la ve re ver di, og hvor dan ef fek ten vil le bli be reg net.

Hø rings ut kas tet ut vi der opp lys nings kra vet til ana ly se av må le usik ker het.

For sik rings gi vers eks po ne ring mot ri si ko er og hvor dan de opp står, samt end rin ger fra for ri ge peri ode.

IFRS 4 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger.

For sik rings gi vers mål set ting med, ret nings lin jer for og pro ses ser for å hånd te re ri si ko som opp står av for sik rings kon trak ter og hvil ke me to der som be nyt tes for å hånd te re slik ri si ko.

IFRS 4 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger.

In for ma sjon om de re gu la to ris ke ram mer som sel ska pet ope re rer i, for ek sem pel min ste krav til ka pi tal dek ning el ler kav til ren te ga ran ti.

Det te er et nytt notekrav.

Eks ternt på lag te ka pi tal krav opp ly ses etter ek si ste ren de IFRS i sam svar med IAS 1.

NYHET!

Aktuelle satser 2011 i elektronisk format

Fra januar 2011 kan du bestille Aktuelle satser i

elek tronisk format tilrettelagt for iPhone, android og PC.

Det nye produktet inneholder følgende:

• plass til fi rmalogo • oversiktlig innholdsfortegnelse

• enkel søkefunksjon • arkiv fra siste års Aktuelle satser

• nedlastbar pdf

Ved å abonnere på den elektroniske utgaven av Aktuelle satser gis du retten til å videredistribuere denne til et ubegrenset antall av dine klienter pr. e-post (link og/eller pdf). Firmalogo kan integreres.

Opp datering vil skje hvert halvår (januar og august). Link for ned- lasting med unik URL vil bli sendt ut ved hver oppdatering. Tilbudet om fi rmaprofi l ering gjelder kun medlemmer i Revisorforeningen.

Pris pr. halvår:

Grunnpris uten fi rmalogo: kr 400

Tillegg for fi rmalogo: kr 200

Tillegg for fi rmastørrelse pr. halvår:

Firma med under 500 klienter: kr 0 Firma med 500–2000 klienter: kr 800 Firma med over 2000 klienter: kr 2000 Prisene er ekskl. mva. og eksp.omk.

Kontaktinformasjon: forlag@revisorforeningen.no

(5)

Regn skap

Av slut ning

Fris ten for å av le ve re hø rings ut ta lel ser var 30. no vem ber 2010 og IASB har am bi sjo- ner om å utgi den en de li ge stan dar den i juni 2011. IASB har på det nå væ ren de

tids punkt ikke fast satt im ple men te rings- da to for stan dar den. Det te vil bli vur dert og ko or di nert med and re stan dar der som er un der ut vik ling og som ven tes å bli ut gitt som en de li ge stan dar der i 2011. Det

ven tes at im ple men te rings da to først vil bli fast satt i 2011. IASB har in ten sjon om å gi nok tid til im ple men te ring av stan dar den.

Hø rings ut kas tets for slag til no te opp lys nin ger Ob ser va sjo ner ved sam men lig ning med IFRS 4 Informasjon om forsikringsrisiko (både før og etter at risikoen er mins­

ket gjennom gjenforsikring), herunder informasjon om:

En sensitivitetsanalyse som viser hvordan resultatet og egenkapital a.

ville vært påvirket dersom endringer i relevant risikovariabel som var innenfor et rimelig mulighetsområde på balansedagen, hadde fore­

kommet; de metoder og forutsetninger som er benyttet i utarbeidel­

sen av sensitivitetsanalysen samt eventuelle endringer fra tidligere periode i de metoder og forutsetninger som er benyttet;

konsentrasjoner av forsikringsrisiko, herunder en beskrivelse av hvor­

b.

dan ledelsen fastsetter konsentrasjoner, og en beskrivelse av de felles kjennetegnene som identifiserer hver konsentrasjon (for eksempel type forsikret hendelse, geografisk område eller valuta);

faktiske erstatningskrav sammenlignet med tidligere estimater (dvs.

c.

utvikling i erstatningskrav). Opplysningene om erstatningskravenes utvikling skal gå tilbake til perioden da det første vesentlige kravet oppstod hvor det fortsatt er usikkerhet med hensyn til størrelsen på og tidspunktene for betalingene, men trenger ikke gå lenger tilbake enn ti år. En forsikringsgiver behøver ikke å gi disse opplysningene for erstatningskrav der usikkerhet med hensyn til størrelsen på og tidspunktene for betalingene vanligvis avklares innen ett år.

IFRS 4 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger, men inne hol der et valg med hen syn til om det skal gis kva li ta ti ve el ler kvan ti ta ti ve opp lys nin ger om sen si ti vi tet. Hø rings ut kas tet kre ver der imot kvan ti ta tiv in for ma sjon.

En for sik rings gi ver skal av stem me opp lys nin ger om ut vik ling i er stat­

nings krav med ba lan se ført ver di av for sik rings for plik tel ser.

Det te er et nytt notekrav.

For hver type risiko, annet enn forsikringsrisiko, som oppstår av forsik­

ringskontrakter:

et sammendrag av kvantitative data om eksponering for disse risiko­

a.

ene på slutten av rapporteringsperioden. Disse opplysningene skal være basert på den informasjonen som gis internt til nøkkelpersoner i foretakets ledelse og skal gi informasjon om de risikostyringsmeto­

der og teknikker som foretaket benytter;

konsentrasjoner av risiko som ikke fremgår av andre noter. Slike b.

konsentrasjoner kan oppstå fra, for eksempel rentegarantier som blir gjort gjeldende på samme nivå for en hel forsikringsmasse.

IFRS 4 og IFRS 7 in klu de rer alle rede dis se opp lys nin ge ne knyt tet til mar­

keds, kre ditt­ og lik vi di tets ri si ko.

Med hensyn til likviditetsrisiko:

enten en forfallsanalyse som viser de gjenværende kontraktsmessige a.

forfallene eller informasjon om de estimerte tidspunkter av netto utbetalinger som følge av bokførte forsikringsforpliktelser. Dette kan være i form av en analyse av de forventede tidspunkter fra beløp innregnet i balansen;

en beskrivelse av hvordan forsikringsgiver håndterer likviditetsrisikoen b.

som stammer fra forsikringsforpliktelser.

IFRS 4 og IFRS 7 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger

Med hensyn til kredittrisiko som oppstår fra gjenforsikringsavtaler og eventuelt andre forsikringsavtaler, skal det opplyses om:

det beløpet som best representerer foretakets maksimale ekspone­

a.

ring for kredittrisiko på slutten av rapporteringsperioden;

informasjon om kredittkvaliteten på eiendeler knyttet til reassuranse­

b.

kontraktene.

IFRS 4 og IFRS 7 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger

Med hensyn til markedsrisiko (som definert i IFRS 7):

en sensitivitetsanalyse;

a.

metodene og forutsetningene som ble benyttet ved utarbeidelse av b.

sensitivitetsanalysen;

endringene fra forrige periode i metodene og forutsetningene som c.

ble benyttet, og grunnene til slike endringer;

informasjon om risikoeksponering som følge av innebygde derivater.

d.

IFRS 4 og IFRS 7 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger

Der som de kvan ti ta ti ve opp lys nin ger om ri si ko eks po ne rin gen ved ut gan gen av året ikke gjen spei ler eks po ne rin gen i lø pet av året, skal fore ta ket opp ly se om det te, samt om grun nen til den ne kon klu sjon og yt ter li ge re in for ma sjon som er re pre sen ta tiv for hele peri oden.

IFRS 4 og IFRS 7 kre ver alle rede sli ke opp lys nin ger

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Som en føl ge av at nes ten alle hø rings sva re ne var ueni ge i det te for- sla get, og for di et for bud mot re klas si fi se- ring vil le frem stå som in kon se kvent i en mo

Den ne ar tik ke len tar til orde for en om leg ging av læ rings opp leg get i øko no mi- og virk- som hets sty rings fa ge ne på bache lor ni vå ved nor ske høy sko ler og uni

For ut set nin gen er å etab le re en sterk læ rings kul tur, hvor læ ring og kunn skaps ut vik ling er in te grert i etab- lert prak sis på ar beid, og hvor en sterk læ rings kul

Prak sis knyt tet til mar keds fø rings lo- ven av 1972 har vist at flere sen tra le be stem mel- ser ikke ble re spek tert av de næ rings dri ven de.. Be ho vet for å ef ek ti vi

In conclusion, we have derived a system of equations that enables one to analyze the equilibrium formation and filling of rings with a finite number of particles interacting by means

Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og b gdeutvikling. Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon

punk tet er at spe si fik ke sty rings verk tøy som bud sjett, ba lan sert mål sty ring el ler be løn nings sy ste mer ikke bør stu de res i iso la sjon, si den det

En stra te gisk for ank ring av re krut te rings ar bei det er et ter vår me ning nød ven dig for å sik re virk som he ter kom pe ten te, mo ti ver te og til fred