• No results found

Opp da te ring av nor ske regn skaps stan dar der i 2009

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Opp da te ring av nor ske regn skaps stan dar der i 2009"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

38 NR. 1 > 2010

Regn skap

Opp da te ring av nor ske regn skaps stan dar der

i 2009

Det har vært høy ak ti vi tet i Regnskapsstandardstyret (RSS) i året som gikk, noe som har re sul tert i end rin ger i sju en de li ge stan dar der, to fore lø pi ge stan dar der og en vei­

led ning. I til legg er det ut gitt en ny fore lø pig stand ard, to hø rings ut kast til stan dar der, ett hø rings ut kast til vei led ning og en ut ta lel se.

Artikkelen er forfattet av:

Stats au to ri sert re vi sor Britt Tor unn Hove Den nor ske re vi sor for en ing

Neden for om ta les årets vik tig ste end rin ger i de nor ske regn skaps stan dar de ne. Med mind re an net frem går spe sielt, gjel der end- rin ge ne i en de li ge og fore lø pi ge stan dar der samt ny fore lø pig stand ard for regn skaps år som star ter 1. ja nu ar 2010 el ler se ne re.

Tid li ge re an ven del se er til latt. Bak grun nen for end rin ge ne har vært NRS’ stra te gi for ut vik ling av god regn skaps skikk med for- mål om for enk ling og har mo ni se ring med IFRS. De opp da ter te regn skaps stan dar de ne og sta tus rap por ten til RSS er gra tis til gjen- ge li ge på www.regnskapsstiftelsen.no.

End re de en de li ge regn skaps stan dar der NRS 1 Va rer

Stan dar den har end ret navn til Va rer, og vir ke om rå det er ut vi det til også å gjel de pro duk sjons ma te ri ell og re ser ve de ler som er om løps mid ler, og som bru kes i pro duk- sjons pro ses sen. Vir ke lig ver di de fi ne res som salgs ver di fra truk ket be reg ne de nød ven di ge ut gif ter for gjen nom fø ring av sal get. Det er lagt til grunn at fas te kost na der, som for ek sem pel fas te lag rings- og ad mi nist ra sjons- ut gif ter, ikke er å anse som nød ven di ge ut gif ter for gjen nom fø ring av sal get. Det er dess uten pre si sert at stan dar den også om fat- ter se rie pro du ser te va rer, her un der der pro- duk sjo nen er i hen hold til kon trakt og selv

om den er lang sik tig. Pre si se rin gen føl ger opp re fe ran sen til NRS 1 i NRS 2 An leggs- kon trak ter om det te.

Kjøps kon trak ter er tatt ut av vir ke om rå det for stan dar den. I ste det er det, for be hand- lin gen av kjøps kon trak ter som er taps kon- trak ter, vist til NRS 13 Usik re for plik tel ser og be tin ge de ei en de ler. Samtidig er om ta le av salgs kon trak ter som gjel der va rer på ba lan se da gen, flyt tet til punk tet om vir ke- lig ver di. Det er pre si sert at virk som he ter som har både egentilvirkede fer dig va rer og han dels va rer, i note skal spe si fi se re ba lan- se ført ver di hver for seg.

NRS 5 Spe si fi ka sjon av sær li ge pos ter, kor ri ge ring av feil og virk ning av prin­

sipp end ring og es ti mat end ring

Som ledd i IFRS-har mo ni se ring, er det ikke len ger ad gang til å klas si fi se re pos ter som eks tra or di næ re, ver ken i re sul tat regn ska pet el ler no te ne. Som føl ge av det te er også tit te len på stan dar den end ret, slik at den nå he ter Spe si fi ka sjon av sær li ge pos ter, kor ri ge- ring av feil og virk ning av prin sipp end ring og es ti mat end ring. Sær li ge pos ter er ve sent li ge pos ter som er uvan li ge og/el ler ure gel mes- si ge. Sli ke pos ter skal spe si fi se res på egen lin je, som be nev nes etter inn tek tens el ler kost na dens inn hold. Ek sem pel vis skal en uvan lig stor ned skriv ning av va re la ger som pre sen te res på egen lin je, pre sen te res som en drifts kost nad. Grunn la get for pre sen ta- sjon på egen lin je skal opp ly ses om i note.

Vi de re frem går det nå eks pli sitt av stan dar- den at virk ning av end ring av av skriv nings- plan kan for de les over gjen væ ren de bruks- tid, som al ter na tiv til å re sul tat fø re virk nin- gen i den peri oden es ti ma tet end res.

Det stil les krav om at kor ri ge ring av feil som er ført over egen ka pi ta len, det vil si feil som er ve sent li ge, skal opp ly ses om i note med for kla ring på hva fei len be står i.

Ve sent lig hets vur de rin gen skal gjø res i for- hold til in ne væ ren de års regn skap.

NRS 6 Pen sjons kost na der

Bak grun nen for de fore tat te end rin ge ne er mot tat te spørs mål knyt tet til bruk av NRS 6A An ven del se av IAS 19 un der norsk regn- skaps lov giv ning.

For å gjø re re gu le rin gen av regn skaps fø- ring av pen sjo ner mer over sikt lig, er NRS 6A inn ar bei det i NRS 6.

Via NRS 6A har fore tak som føl ger regn- skaps lo ven ka pit tel 3 til 7 kun net vel ge bruk av IAS 19 for pen sjo ner. RSS mot tok spørs mål om hvor dan be stem mel sen i IAS 19.93B skul le tol kes for dis se fore ta ke ne.

Etter at IAS 1 ble end ret med virk ning fra 1.1.09, ble også IAS 19.93B end ret, og den ly der nå slik: «Actuarial gains and los ses recognised in other comprehensive income as permitted by paragraph 93A shall be presented in the state ment of compre- hensive income» (vår ut hev ning). State- ment of comprehensive income ek si ste rer ikke i dag i norsk regnskapsregulering. Re vi dert NRS 6 inne bæ rer at fore tak som vel ger å inn reg ne ak tua ri el le ge vins ter og tap i den peri oden de opp står, kan regn skaps fø re dis se di rek te mot an nen egen ka pi tal.

Fore tak som har be nyt tet seg av NRS 6As mu lig het til å vel ge bruk av IAS 19, har blitt hen vist til å føl ge hele stan dar den.

Re vi dert NRS 6 inne bæ rer at reg lene om må ling og re sul tat spe si fi ka sjon i IAS 19

(2)

Regn skap

skal føl ges, mens spe si fi ka sjon av ba lan se og til leggs opp lys nin ger skal føl ge re gu le- rin gen i NRS 6. Dess uten inne bæ rer re vi- dert NRS 6 at re gu le rin gen i IAS 19 bare kan føl ges for ansatteytelser, ikke and re yt el ser som også er om fat tet av IAS 19.

For fore tak som har be nyt tet seg av NRS 6 punkt 68s mu lig het for bruk av US GAAP, inne bæ rer også re vi dert NRS 6 at reg lene om må ling og re sul tat spe si fi ka sjon i US GAAP skal føl ges, mens spe si fi ka sjon av ba lan se og til leggs opp lys nin ger skal føl ge re gu le rin gen i NRS 6. Det kre ves like vel ikke bruk av «other comprehensive income», ak tua ri el le ge vins ter og tap kan inn reg nes med en de lig virk ning di rek te i an nen egen ka pi tal.

NRS 6A An ven del se av IAS 19 un der norsk regn skaps lov giv ning

Stan dar den er opp he vet, etter at inn hol det i den etter noen end rin ger er inn ar bei det i NRS 6 Pen sjons kost na der, jf. om ta le i punk tet over.

NRS 8 God regn skaps skikk for små fore tak

Føl gen de end rin ger er gjort i for hold til den tid li ge re ver sjo nen av NRS 8:

Om ta le i ka pit tel 9 av det nye kra vet i

regn skaps lo ven § 3–3 syv en de ledd til opp lys nin ger i års be ret nin gen om at

«Fore tak som jevn lig sys sel set ter mer enn 50 an sat te, skal re de gjø re for til tak som er iverk satt og til tak som plan leg- ges iverk satt for å frem me for må let i dis kri mi ne ringsloven og i diskrimine- rings- og tilgjengelighetsloven.» Lov- kra vet gjel der for regn skaps år som star ter 1. ja nu ar 2009 el ler se ne re.

Pre si se ring i sis te av snitt i punkt 1.2:

«Fore tak som er un der gren se ne kun i stif tel ses året på grunn av at stif tel ses- året er kor tere enn 12 må ne der, kan ikke bru ke for enk lede reg ler for små fore tak hvis det er ri me lig sik kert at fore ta ket vil kom me over gren se ne i på føl gen de år.»

I punkt 5.1.1.1 om ka pi tal for høy el se

med inn be ta ling av pen ger stry kes «og over kurs» i tred je av snitt an nen set- ning. Det er bare ak sje ka pi ta len som blir re gi strert i Fore taks re gis te ret.

Nytt punkt 5.5.4 som gir vei led ning

om regn skaps fø ring av ut byt te når fore ta ket har egne ak sjer.

Yt ter li ge re vei led ning til slutt i fem te

av snitt i punkt 6.1.1.1.1 om kon se- kven se ne i uttaksåret av å ha valgt ikke å av set te for frem ti dig ut tak av AFP- pen sjon.

Yt ter li ge re vei led ning i punkt 6.1.1.3.2

om hvor dan bes te es ti mat for opp- gjørsverdien av en usik ker for plik tel se skal be reg nes.

Ny fot no te i punkt 10.1.1 (små fore tak

som blir øv rige fore tak) som pre si se rer at med inn gå en de ba lan se me nes star- ten av regn skaps året, ikke star ten av før s te år med sam men lig nings tall.

Fjer de av snitt i punkt 10.3 jus te res for

å ty de lig gjø re vei led nin gen om når for enk lings reg lene for fu sjon kan an ven des.

Ka pit tel 11 er fjer net, og i ste det er det

tatt inn en hen vis ning til bokføringsre- gelverket i punkt 2.3.1.

End rin ge ne gjel der fra og med regn skaps- året 2009.

NRS 9 Fu sjon

Stan dar den re gu le rer som før både fu sjo- ner som regn skaps fø res til vir ke lig ver di og til kon ti nui tet. Struk tu ren i stan dar den er end ret, blant an net ved at reg lene om valg av me to de, fu sjon til vir ke lig ver di og til kon ti nui tet kom mer i hver sine ka pit ler.

For fu sjo ner som regn skaps fø res til vir ke lig ver di, er stan dar den i stor grad sam ord net med NRS(F)Virk som hets kjøp og kon sern- regn skap, og det hen vi ses til se ne re punkt om «Virk som hets kjøp og konserneregn- skap» for en om ta le av de vik tig ste end rin- ge ne. For fu sjo ner som regn skaps fø res til kon ti nui tet, har man for søkt å for enkle og strøm lin je for me reg lene. De vik tig ste end- rin ge ne på det te om rå det er:

Regn skaps fø ring av fu sjon til kon ti nui-

tet inn de les i hen holds vis ver ti kal fu sjon og ho ri son tal fu sjon. Ver ti kal fu sjon de fi ne res som fu sjon hvor dat- ter sel skap og dets mor sel skap fu sjo ne- rer. En ho ri son tal fu sjon er en fu sjon som ikke er ver ti kal.

En ho ri son tal fu sjon hvor kon ti nui tets-

me to den be nyt tes, skal regn skaps fø res til selskapskontinuitet. Etter tid li ge re stand ard kun ne en vel ge mel lom sel- skapskontinuitet og konsernkontinuitet.

Ver ti kal fu sjon skal regn skaps fø res til

konsernkontinuitet, like vel slik at sel- skapskontinuitet kan be nyt tes der som regn skaps mes sig over ta ken de sel skap ikke ut ar bei der kon sern regn skap som rap por te res til Regn skaps re gis te ret.

Etter tid li ge re stand ard skul le konsern- kontinuitet bru kes, med mind re over- dra gen de sel skap var et dat ter sel skap som ikke var kon so li dert og det var åpen bart for nuf tig ut fra en kost/nyt te- be trakt ning at selskapskontinuitet skul le bru kes.

Ved ver ti kal fu sjon med veder lag, det

vil si ved fu sjon med del eid dat ter, skal dif fe ran sen mel lom mor sel ska pets ba lan se før te ver di av ak sjer i dat ter sel- skap og mor sel ska pets an del av dat ter- sel ska pets net to regn skaps før te ver di i kon sern regn ska pet (majoritetsinteres- sen) fø res mot opp tjent egen ka pi tal.

Ved ret tet ka pi tal ut vi del se mot mi no ri- tets ak sjo næ rer, er ka pi tal inn skud det mi no ri te tens an del av dat ter sel ska pets net to regn skaps før te ver di i kon sern- regn ska pet, samt mi no ri te tens an del av good will, målt til vir ke lig ver di der som konsernkontinuitet be nyt tes og good- will for ut for fu sjo nen kun er opp ført med ma jo ri te tens an del, med fra drag for even tuelle emi sjons ut gif ter. Ka pi- tal ut vi del sen fø res mot ak sje ka pi tal og over kurs fond. Til leggs ve der lag går til fra drag ved må ling av ka pi tal ut vi del- sen. Må ling av ny good will kan unn la- tes ved ret tet ka pi tal ut vi del se mot in ter ne mi no ri tets ak sjo næ rer. Etter gjel den de stand ard skul le ka pi tal for- høy el sen regn skaps fø res til vir ke lig ver di.

Ved kon ti nui tets fu sjon, er det ad gang

til å om ar bei de sammenligningstallene.

NRS 12 Av vik ling og av hen del se

Stan dar den inne hol der en flek si bel løs ning for opp lys nin ger om av vik ling og av hen- del se gjen nom til leggs opp lys nin ger i no ter el ler en kom bi na sjon av se pa rat klas si fi se- ring i re sul tat regn skap, ba lan se og even tu- elt kon tant strøm opp stil ling og til leggs opp- lys nin ger i no ter.

End rin ge ne i for hold til tid li ge re NRS 12 er be grun net i end rin ger i regn skaps lo ven og end rin ger i IFRS. Vir ke om rå det til re vi- dert NRS 12 er grup pen øv rige fore tak, mens tid li ge re NRS 12 pri mært var ret tet mot sto re fore tak. Ter mi no lo gi og de fi ni- sjo ner er noe end ret. Stan dar den vil i stor grad re gu le re opp lys nin ger om sam me type trans ak sjo ner og hen del ser som tid li- ge re. Som tid li ge re kan in for ma sjon om fore taks del un der av hen del se gis en ten i no ter el ler som kom bi na sjon av se pa rat pre sen ta sjon i re sul tat regn skap, ba lan se og kon tant strøm opp stil ling og no te opp lys- nin ger. Pa ral lell opp sett kan ikke len ger be nyt tes. Løs nin gen som kre ves i IFRS 5 for til sva rende for hold, er til latt in nen for stan dar den, men ikke plik tig.

NRS 15A Aksjebasert be ta ling

Som en føl ge av at NRS 9 Fu sjon er re vi- dert, jf. om ta le over, har NRS 15A fått et nytt sis te av snitt i punkt 1 som ly der slik:

(3)

40 NR. 1 > 2010

Regn skap

«Den ne regn skaps stan dar den re gu le rer ikke regn skaps fø ring av fu sjo ner som nevnt i regn skaps lo ven § 1–9. Dis se re gu- le res av NRS 9 Fu sjon.»

Nye og end re de fore lø pi ge stan dar der

Virk som hets kjøp og kon sern regn skap Der stan dar den er har mo ni sert med IFRS, er IFRS 3R og IAS 27R lagt til grunn.

Nav net på stan dar den er end ret til NRS(F) Virk som hets kjøp og kon sern regn skap.

De vik tig ste end rin ge ne knyt tet til virk- som hets kjøp er:

Må ling og til ord ning av an skaf fel ses-

kost skal skje på opp kjøps tids punk tet.

Opp kjøps tids punk tet er tids punk tet for opp nå el se av kon troll. Ver di må ling på et tid li ge re tids punkt kan etter den re vi der te stan dar den, av prak tis ke grun ner, be nyt tes som es ti mat på ver- diene på opp kjøps tids punk tet i de til fel le ne der det ikke fore lig ger in di ka- sjo ner på ve sent li ge ver di end rin ger i peri oden mel lom det te tid li ge re tids- punk tet og opp kjøps tids punk tet. Etter tid li ge re stand ard kun ne den regn- skaps plik ti ge vel ge mel lom må ling og til ord ning på opp kjøps tids punk tet el ler av ta le tids punk tet. Av ta le tids punkt ble de fi nert som det tids punk tet le del- sen i kjø pen de fore tak vur de rer ver dien på det opp kjøp te sel ska pet samt ve der- la get. Valg av måle- og tilordningstids- punkt var valg av regn skaps prin sipp, som måt te an ven des kon sis tent for alle opp kjøp.

Ved iden ti fi ka sjon av over ta ken de part

kan det, der som det ikke en ty dig kan iden ti fi se res en over ta ken de part, leg- ges til grunn at den par ten som over tar ju ri disk kon troll også er regn skaps mes- sig over ta ken de part.

Be tin get veder lag inn går i an skaf fel ses-

kost til vir ke lig ver di på opp kjøps tids- punk tet.

Det er ad gang til å opp fø re både ma jo-

ri te tens og mi no ri te tens an del av good- will (det vil si 100 % good will). Valg av må le me to de for good will og mi no- ri tets in ter es ser er et prin sipp valg og må an ven des kon sis tent for alle opp kjøp.

Sist nevn te gir et av vik mot IFRS 3R.

Etter IFRS 3R kan må le me to de vel ges for hvert opp kjøp. Etter tid li ge re stand ard skul le good will bare fø res opp til ma jo ri te tens an del.

Det er ikke len ger ad gang til å av set te

for re struk tu re rings av set nin ger i til- knyt ning til opp kjø pet.

Ved trinn vi se kjøp skal tid li ge re ei er an-

de ler vur de res til vir ke lig ver di på opp- kjøps tids punk tet. Det te inne bæ rer at også good will skal må les til vir ke lig ver di på opp kjøps tids punk tet. Ver di- end ring fø res mot egen ka pi ta len. Sist- nevn te gir et av vik mot IFRS 3R. Etter IFRS 3R skal ver di end ring re sul tat fø res.

Etter tid li ge re stand ard var det to al ter- na ti ver for regn skaps fø ring. En ten ble hvert kjøp frem til kon sern dan nel sen be hand let for seg, el ler så ble ver dien av ei en de ler og gjeld på konserndannelses- tidspunktet lagt til grunn, men med be reg ning av good will på hvert kjøp.

Det er inn tatt en vesentlighets- og

kost-nyt te vur de ring i for bin del se med til ord ning av an skaf fel ses kost til im ma- te rielle ei en de ler, slik at alle ve sent li ge im ma te rielle ei en de ler skal iden ti fi se res med mind re verd set tel se er van ske lig og iden ti fi se ring der for ikke kan for- sva res ut fra en kost-nyt te-be trakt ning.

Det sies eks pli sitt at det er ad gang til å

opp fø re good will ved kjøp av dat ter sel- skap uten virk som het som mot post til dif fe ran sen mel lom ut satt skatt målt til hen holds vis no mi nell ver di og nå ver di.

Tid li ge re kon sern stan dard sa ikke noe om det te, men løs nin gen må an tas å føl ge av NRS(F) Re sul tat skatt punkt 2.8.1, som til la ter bruk av no mi nell ver di på ut satt skatt, men som ikke åp ner for bruk av net to me to den om talt i punkt 2.21.

De vik tig ste end rin ge ne knyt tet til kon- sern regn skap er:

Konsolideringsutelatelse for in ves te-

rings virk som het er fjer net.

Det er ikke konsernregnskapsplikt når

det sis te dat ter sel ska pet sel ges i lø pet av året.

Nega tiv good will knyt tet til for ven tet

frem ti dig tap og plan lag te kost na der pe rio di se res i sam svar med de frem ti- di ge tap og ut gif ter, som før. Res te- ren de nega tiv good will inn tekts fø res over fem år. Etter tid li ge re stand ard skul le res te ren de nega tiv good will som ikke over steg ver dien av ei en de ler som ikke var pen ge pos ter, re sul tat fø res over et veid gjen nom snitt av av skriv ba re eiendelers leve tid. Res te ren de nega tiv good will som over steg ei en de ler som ikke er pen ge pos ter, skul le re sul tat fø res på det tids punk tet det kun ne fast slås at den ikke vil le med gå til dek ning av frem ti di ge ut gif ter el ler tap i det opp- kjøp te sel ska pet.

Nega tive mi no ri tets in ter es ser skal

ba lan se fø res. Etter tid li ge re stand ard

skul le ikke mi no ri tets in ter es ser opp fø- res med nega tiv ver di med mind re mi no ri te ten had de en bin den de for- plik tel se til å dek ke an del av tap, og det ble an tatt at mi no ri te ten vil le være i stand til å inn fri for plik tel sen.

Ved re du sert ei er an del i dat ter sel skap

fø res transaksjonspris, ut over an del egen ka pi tal i dat ter sel ska pet, mot ma jo ri te tens egen ka pi tal med en gang.

Etter tid li ge re stand ard skul le inn- skudd fra mi no ri tets in ter es se ne regn- skaps fø res til vir ke lig ver di, det skul le fore tas en ana ly se av mi no ri te tens kost- pris og mer ver di er i iden ti fi ser ba re ei en de ler og gjeld samt even tuell good- will skul le av skri ves med ef fekt for for de lin gen av frem ti di ge kon sern re- sul tat på ma jo ri tet og mi no ri tet.

Ved eli mi ne ring av internfortjeneste på

trans ak sjo ner mel lom kon sern sel ska- per, er det ad gang til å hen fø re eli mi- ne rin gen til kjø pen de sel skap, i ste det for til sel gen de sel skap. Valg mel lom me to der er et prin sipp valg som må an ven des kon sis tent.

De vik tig ste end rin ge ne knyt tet til sel skaps- regn ska pet for mor sel ska pet er:

Det er klar gjort at be tin get veder lag

inn går i kost pris.

Un der kost me to den er det åp net for at

det ved regn skaps fø ring av ut de ling fra dat ter sel skap er ad gang til ikke å ta hen syn til ver di re duk sjon av mer ver- di er når en skal skil le mel lom opp tjent inn tekt og til ba ke be ta ling av ka pi tal.

Un der egen ka pi tal me to den skal intern-

fortjeneste ved salg fra mor sel skap til dat ter sel skap (nedstrømsalg) eli mi ne res i hen hold til mor sel ska pets ei er an del i dat ter sel ska pet. Etter tid li ge re stand ard skul le hele in tern for tje nes ten eli mi ne res.

Ned skriv ning av anleggs mid ler De vik tig ste end rin ge ne i for hold til NRS(F) Ned skriv ning av anleggs mid ler før re vi sjo nen er:

I be reg nin gen av bruks ver di kan etter-

skatt-kon tant strøm mer dis kon te res.

I be reg nin gen av bruks ver di kan i vis se

til fel ler al ter na tiv lå ne ren te an ven des som dis kon te rings ren te, i ste det for at det be reg nes et veid kapitalavkast- ningskrav.

Re ver se ring av ned skriv ning av good-

will for bys.

Good will skal som ho ved re gel hen fø res

til en vur de rings en het for å re flek te re for ven tet frem ti dig inn tje ning som ikke er in klu dert i vir ke lig ver di av iden ti fi ser te ei en de ler og for plik tel ser.

(4)

STYRETS

arbeid og ansvar

Styrets arbied og ansvar 4. utgave

ISBN 978-82-7082-000-0

Styrets arbeid og ansvar

4. utgave

Målsettingen med boken er å gi en kortfattet og praktisk ori- entering om styre arbeid etter følgende lover:

• aksjeloven av 13. juni 1997

• allmennaksjeloven av 13. juni 1997

• regnskapsloven av 17. juli 1998

• revisorloven av 15. januar 1999 Boken tar for seg formelle regler og praktiske forhold knyttet til styresammen setning, styrets oppgaver og forholdet mellom styret og daglig ledelse. Videre omhandles styremedlemmenes rettigheter, plikter og ansvar. Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, utarbeidet av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES), er omtalt i et eget kapittel da denne i utgangspunktet gjelder børs noterte selskaper.

Boken vil være til hjelp for selskaper som har styre, og for personer som blir valgt inn i et styre.

Denne 4. utgaven er utarbeidet av advokat fullmektig Anne Taran Tjølsen og diplomøkonom og Master of Management Bodil Kilaas, begge Den norske Revisor forening.

Kr 240,–

Styrets arbeid og ansvar

Kortfattet og praktisk orientering om styre- arbeid i henhold til aksjelovene, regnskaps loven og revisorloven. Ny utgave i november 2009.

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon Rume quae. Ab is et doloreror si ulliam rerum dolorem quuntibus modita adignim poratur sim dolore dereperit aut hillatem utem ipsumquam, que a nonsequat fuga. Imostrum ad quaeped et earum idionsequas ero id quiat.

Ihiti aute idestio opta nem ea veri que ea alignis est et quid es susam corum volupicabo. Offictectur aceperia ipsam, is et qui digendigenia consect atibus, od quas nessed moloremquiam que ium, core coreperes ut libus, et eatur?

Onemque pero il is eicaerc hillore stotatem ipis minis exerio elibus qui dolup- tur, velendi di debit molore delitat re vento omniam, numquas persper iaspist ut qui torione ssitata solupie nempori asitaec atempe cum quia plandi dipicil magnam aliquatet earunt lam vitat pliquodi vellicid ut faccupt

ISBN 978-82-7082-286-7

Merverdiavgiftsloven

– en presentasjon

Kr 240,–

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon

En praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også lovspeil. 1. utgave desember 2009.

2010

Revisors Håndbok

ISBN 13: 978-82-7082-xxx-x

RevisorsHåndbok2010 Kr 825,–

Revisors Håndbok 2010

En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regn- skap. En lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. Ny utgave i januar 2010.

aksje

lovgivningen 8. utgave

Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997.

Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis.

I åttende utgave er boken ajourført med lovendringer pr. september 2009. Vedtatte lovendringer gjelder blant annet selskapenes mulighet for økt bruk av elektronisk kommunikasjon med aksjeeierne samt innføring av revisjonsutvalg i allmennaksjeselskaper.

Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven.

ISBN: 978-82-7082-288-1

aksjelovgivningen

Kr 275,–

Aksjelovgivningen

Boken presenterer aksjelovene på en praktisk og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten fi nnes bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført med lovendringer pr. september 2009.

Norwegian VAT Act

Norwegian VAT Act

VAT Act

NORWEGIAN

ISBN: 978-82-7082-277-5 Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printed- electronic book. This edition is updated as per 1 January 2009.

Additional updating of the eBook may take place in the event of post-publishing amendments.

Norwegian VAT Act is based on the unoffi cial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modifi ed and updated in 2001 by Den norske Revisor forening.

Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s.

Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009.

Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen.

Norwegian VAT Act er basert på en uoffi siell oversettelse utgitt av Det kgl. fi nans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s.

Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation

revisorforeningen.no

Kr 390,–

Norwegian VAT Act

Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk overset- telse, i kombinert papir-elektronisk format.

Ny utgave i januar 2010.

Merverdiavgift i regnskapet 2010

ISBN: 978-82-7082-273-7

2010

Merverdiavgift i regnskapet

pr. 1. januar

Kr 210,–

Merverdiavgift i regnskapet 2010

Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig supplement til lover, forskrifter, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i januar 2010.

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene.

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(HU) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

2007-utgaven er oppdatert per mars 2007 og oversettelsene av IFRIC 7 til 11 og IFRS 8 er tilføyd.

3. utgave

2009

ISBN: 978-82-7082-287-4 2009

2009

ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

ifrs norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Kr 775,–

IFRS på norsk

Boken presenterer de internasjonale regnskaps- standardene (IFRS) på norsk. Samlingen er basert på vedleggene i IFRS-forskriften. Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok. 3. utgave september 2009.

9 7 8 8 2 7 0 8 2 2 6 1 4 ISBN 978-82-7082-261-4

Konsernregnskap

Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS

Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no

Konsernregnskap – Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales summarisk. Boken vil være relevant også for selskaper som anvender norsk god regnskapsskikk. Eksemp lene som er presen- tert i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige.

De forventede nye høringsutkast for norsk god regnskapsskikk er ikke omhandlet i boken.

Boken er utformet slik at den er anvendelig både for praktiserende revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regn- skaps standardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler.

De fi re forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfa- ring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er pensjonert partner og Anders Gøbel partner i Ernst & Young AS.

Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i Pricewaterhouse- Coopers AS.

Konsernregnskap

Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS

Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad

Kr 490,–

Konsernregnskap

Boken omhandler gjeldende internasjonale regn- skapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009.

GRS omhandles i eget kapittel hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) Virksomhetskjøp og kon- sernregnskap (nov. 2009). Planl. utgivelse jan./

feb. 2010.

Aktuelle

SATSER

1. januar

2010 Pakker à 25 stk.: kr 125,–

Pakker à 100 stk.: kr 335,–

Aktuelle satser pr. 1. januar 2010

En 8-siders lommefolder som inneholder satser for bl.a. avgift, skatt, betalingsterminer og bil- godtgjørelse. Ny utgave i januar 2010.

Bestill bøkene på revisorforeningen.no

Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

BØKER OG TIDSSKRIFTER fra

(5)

42 NR. 1 > 2010

Regn skap

Fi nan si el le ei en de ler og for plik tel ser RSS ut ar bei det i 2008 et hø rings ut kast til stand ard om fi nan si el le ei en de ler og for plik tel ser. RSS mot tok man ge hø rings kom men ta rer, spe sielt knyt tet til reg lene for sik ring, og det ble også holdt en åpen hø ring. Den nye fore lø pi ge stan dar den er på en kelte om rå der, her- un der sik ring, end ret i for hold til hø rings ut kas tet.

Den fore lø pi ge stan dar den dek ker et om rå de som tid li ge re ikke har hatt egen regn skaps stan dard. Man ge av de fore slåt te løs nin ge ne er alle rede godt inn ar bei det i prak sis, men stan dar den pre si se rer en kelte kon kre te for hold som for ek sem pel:

Amortisert kost om fat tes av de ge ne-

rel le vur de rings reg le ne.

Børs no ter te ak sjer skal regn skaps fø res

til ba lan se da gens kurs der som den ne er la ve re enn kost pris.

Va lu ta de ri va ter er pen ge pos ter.

Sik rings reg le ne i stan dar den re de gjør for krav til sik rings ob jekt, sik rings in stru ment og sikringsdokumentasjon. Kra vene til do ku men ta sjon er ikke så stren ge som de kra vene som stil les i IAS 39. Mens hø rings ut kas tet la opp til at alle sik rings in- stru men ter skul le fø res i ba lan sen, åp ner den fore lø pi ge stan dar den for at ver di end- rin ger på sik rings in stru men tet ikke regn- skaps fø res før det un der lig gen de sik rings- ob jek tet på vir ker re sul tat regn ska pet.

Nye og end re de hø rings ut kast til regn skaps stan dar der

End rin ger i NRS 16 Års be ret ning Bak grun nen for hø rings ut kas tet er en end ring i regn skaps lo ven.

Regn skaps lo ven § 3–3a har fått et nytt el lev te ledd, som ly der slik:

«Fore tak som jevn lig sys sel set ter mer enn 50 an sat te, skal re de gjø re for til tak som er iverk satt og til tak som plan leg ges iverk satt for å frem me for må let i dis kri mi ne- ringsloven og i diskriminerings- og tilgjen- gelighetsloven.»

Be stem mel sen i regn skaps lo ven gjel der for regn skaps år som star ter 1. ja nu ar 2009 el ler se ne re.

Som en føl ge av det te, forelås punkt 2.2 Norsk regn skaps lov giv ning i NRS 16 end- ret. Det fore slås også et nytt av snitt i punkt 2.10 Opp lys nin ger om mil jø som tar sik te på å for kla re hva det nye kra vet i regn skaps lo ven be tyr.

Trans ak sjo ner og regn skap i uten landsk va lu ta

Hø rings ut kas tet er stat ter hø rings ut kas tet fra 2000 om sam me tema. Bak grun nen for å utgi et nytt hø rings ut kast, var å få inn ar- bei det de end rin ge ne som er gjort i regn- skaps lo ven si den ut ar bei del se av for ri ge hø rings ut kast samt vur de re de end rin ge ne som er gjort i IAS 21.

Det gam le hø rings ut kas tet tok ut gangs- punkt i skil let mel lom selv sten di ge og in te grer te uten land ske en he ter, et skil le som ikke len ger føl ger av IAS 21 og som ikke er vi de re ført i nytt hø rings ut kast.

Vi de re er fle re av be stem mel se ne i det gam le hø rings ut kas tet nå dek ket av NRS(F) Fi nan si el le ei en de ler og for plik tel- ser. Av inn holds mes si ge end rin ger nev nes:

For skudds be ta lin ger an ses ikke som

pen ge pos ter.

Valutakursdifferanser på net to in ves te-

ring i an net sel skap skal re sul tat fø res i sel skaps regn ska pet.

Ved end ring av regnskapsvaluta, er det

ikke krav om end ring av sam men lig- nings tall.

Opp he ve de dis ku sjons no tat Rap por te ring av miljøutgifter og and re mil jø for hold

Diskusjonsnotatet om rap por te ring av mil- jøutgifter og and re mil jø for hold er opp he- vet, som en føl ge av at RSS opp fat ter det slik at det vi de re ar bei det med det te fag- områ det hø rer hjem me i and re fora.

Nye og end re de vei led nin ger Pen sjons for ut set nin ger

Vei led nin gen er opp da tert to gan ger, en gang med mar keds tall pr. 31. au gust 2009 og en gang med mar keds tall pr. 31. de sem ber 2009.

Regn skaps fø ring av sær skatt på sokkel- virksomhet etter pe tro le ums skat te lo ven og grunn ren te skatt for kraft fore tak etter IAS 12

Det tid li ge re diskusjonsnotatet er om gjort til vei led ning, uten at det er fore tatt end rin ger.

Regn skaps fø ring av yt el ses ba ser te pen- sjons ord nin ger

Den tid li ge re ut ta lel sen om det te er om gjort til vei led ning, uten at det er fore- tatt end rin ger.

Nye hø rings ut kast til vei led nin ger Regn skaps fø ring av inn tekt

Tid li ge re dis ku sjons no tat NRS(D) Regn- skaps fø ring av inn tekt er om ar bei det til vei led ning, ge ne rell om ta le er noe end ret

og an tall eks emp ler er ut vi det. Gjen nom vei led nin gen sø ker RSS å opp nå økt for- stå el se for hvor dan regn skaps lo vens grunn- leg gen de prin sip per kom mer til an ven del se og stør re grad av ens ar tet prak sis. Eks emp- le ne som er valgt ut be ly ser løs ning på spe si fik ke om rå der og kan være vei le den de for and re, lig nen de si tua sjo ner.

Vei led nin gen vil lø pen de bli ut vi det med yt ter li ge re eks emp ler på om rå der hvor det te er hen sikts mes sig.

Hø rings ut kas tet til vei led ning inne bæ rer blant an net at in ves tor kan re sul tat fø re ut byt te i sam me peri ode som gi ver av set ter for fo re slått ut byt te, selv om in ves tor ikke har kon troll, fel les kon troll el ler be ty de lig inn fly- tel se. In ves tor må i så fall opp fyl le de sam me, stren ge kri te rier for sann syn lig gjø ring som gjel der ved in ves te ring i til knyt tet sel skap/

del ta kel se i fel les kon trol lert virk som het.

Nye ut ta lel ser

RSS avga i ok to ber 2009 ut ta lel se om regn- skaps fø ring av over gang til ny AFP i pri vat sek tor, og i no vem ber en ny, opp da tert ut ta- lel se om sam me tema, som en føl ge av at stor tings be hand lin gen av tilskottsloven på det te tids punk tet like vel ikke var for ven tet å skje før i 2010. Ut ta lel se ne fra RSS ved rø rer fore tak som for den gam le ord nin gen har valgt å be hand le for plik tel sen til å be ta le egen an del som en fore taks spe si fikk yt el ses- ord ning, og er ba sert på Prop. 17 L (2009–

2010), den fore lig gen de av ta len mel lom LO og NHO og ut kast til ved tek ter for Fel les- ord nin gen for AFP. Even tuelle be ty de li ge end rin ger i en de lig lov og ved tek ter i for- hold til fore lig gen de ut kast kan med fø re end rin ger i ut ta lel sens kon klu sjo ner.

RSS me ner at den nye AFP-ord nin gen er en yt el ses ba sert flerforetaksordning, som den gam le AFP-ord nin gen i LO/NHO- om rå det, men at den frem står som en ny ord ning, ikke som en end ring av den ek si- ste ren de ord nin gen. Regn skaps mes sig er det der for lagt til grunn at over gan gen skal be hand les etter reg lene om av kor ting og opp gjør. RSS me ner at end rin gen av til- skottsloven må ved tas før virk nin gen av over gang til ny AFP-ord ning kan regn- skaps fø res. Si den lov ved ta ket plan leg ges å skje i 2010, har det te den kon sekvens at av kor ting/opp gjør av for plik tel sen knyt tet til an sat te som er født etter 31.12.1948 først skal regn skaps fø res i 2010. Der som lov ved ta ket skjer før fore ta ket av leg ger sitt års regn skap, ser RSS på det te som en hen- del se etter ba lan se da gen, som det kan være be hov for å opp ly se om i note.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

IFRS SME stil ler ikke krav til i hvil ken rek ke føl ge pos te ne skal pre sen te res i mot- set ning til etter regn skaps lo ven der rek ke- føl gen av ba lan se pos te ne er

Fu sjons ty pe er av gjø ren de for hvil ken kon ti nui tets ver di som skal vi de re fø res, se fi gur 3 neden for. Ut over det te tar ikke stan dar den stil ling til hva kon ti

IFRS SME har to ka pit ler som om hand ler regn skaps fø ring av fi nan si el le in stru men ter. Ka pit tel 11 om hand ler regn skaps fø ring av de mest van li ge fi nan si el le

«Sit ten de SEC le der Chris to pher Cox går inn for at SEC til la ter ame ri kan ske børs no- ter te fore tak å be nyt te de in ter na sjo na le regn skaps stan dar de ne (IFRS)

Re tro spek tiv end ring av regn skaps fø rin gen un der det regnskapsspråket som tid li ge re har vært be nyt tet, skal ikke gjø res for fra- reg ning av fi nan si el le ei en de

Det er etter vår opp fat ning fle re grun ner til at en ana lo gi fra den tid li ge re be stem- mel sen i pe tro le ums skat te lo ven § 3 h var og er ri me lig når man vur

På bak grunn av det te kom Norsk Regn skaps stif tel se i mars ut med en opp- da tert vei led ning som be skri ver hvor dan ord nin gen regn skaps mes sig skal be hand les

Fore tak som før ikraft tre del sen av samvirkeloven var å anse som sam vir ke fore tak etter ulov fes tet rett som an dels lag (A/L) med øko no misk virk som het el ler et sel