Shaping the future.
SØKNAD OM
TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
etter forurensningsloven for boring av brønn 10/4-1, Zeppelin
PL734
Document last updated 23-02-2015 14:01 CET
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Zeppelin PL 734
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 10/4-1 PL734
Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Zeppelin PL 734
1 Innledning og oppsummering 1
2 Lokasjonsbeskrivelse 3
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen 3
2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene 4
2.2.1 Havbunnsundersøkelse 4
2.2.2 Fysiske forhold 4
2.3 Naturressurser og sårbarhet 5
2.3.1 Fiskebestander og gyteområder 6
2.3.2 Sjøfugl 7
2.3.3 Marine pattedyr 7
2.3.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna 8
3 Aktivitetsbeskrivelse 9
4 Planlagte utslipp til sjø 12
4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp 12
4.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier 13
4.2.1 Borevæskekjemikalier 13
4.2.2 Håndtering og utslipp av borekaks 14
4.2.3 Sementkjemikalier 14
4.2.4 Kjemikalier for brønnopprensking og testing 15
4.2.5 Beredskapskjemikalier 16
4.3 Riggkjemikalier 16
4.3.1 BOP - kontrollvæske 16
4.3.2 Vaskekjemikalier 17
4.3.3 Gjengefett 17
4.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer 17
4.4 Rensing av oljeholdig spillvann 18
4.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 18
5 Utslipp til luft 19
5.1 Utslipp ved kraftgenerering 19
5.2 Utslipp ved brønntesting 19
5.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 20
6 Avfallshåndtering 21
7 Utslippsreduserende tiltak 22
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 23
8.1 Ankerlegging 23
8.2 Utslipp av borekaks 23
8.3 Utslipp av kjemikalier 23
8.4 Testing 25
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp 26
10 Miljørisiko og oljevernberedskap 27
10.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse 27
10.2 Forutsetninger 27
10.3 Utslippspotensial 28
10.4 Resultater Miljørisiko 33
10.5 Beredskap mot akutt forurensning 38
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 41
11.1 Miljørisiko 41
11.2 Oljevernberedskap 41
12 Referanser 43
13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 44
13.1 Hovedbrønn væsker og sement 44
13.1.1 Borevæskekjemkalier 44
13.1.1.1 Vannbaserte borevæsker 44
13.1.1.2 Oljebaserte borevæsker 44
13.1.2 Sementkjemikalier 44
13.2 Kjemikalier for brønnopprensking og testing 45
13.3 Riggkjemikalier 45
13.3.1 Kjemikalier i lukkede systemer 45
13.3.2 Kjemikalier i renseenhet 46
13.4 Beredskapkjemikalier 46
13.4.1 Borevæsker beredskapkjemikalier 46
13.4.2 Sement beredskapkjemikalier 46
Figuroversikt
1.1 Boreriggen Borgland Dolphin . . . 1
2.1 Lokasjon av den planlagte brønnen Zeppelin inkludert avstand til land og avstand til n . . . 3
2.2 Strømningsmønster i området rundt PL 734. . . . 5
2.3 Oversikt over SVO-er i området rundt letebrønnen Zeppelin. . . . 8
3.1 Brønnskisse for Zeppelin brønnen 10/4-1 . . . 10
10.1 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold . . . 28
10.2 Overflateutslipp . . . 30
10.3 Oljekonsentrasjon . . . 31
10.4 Mest sannsynlige utslipp . . . 32
10.5 Sannsynlighet for stranding . . . 33
10.6 Gyteområde . . . 34
10.7 Sjøfugl - åpent hav . . . 35
10.8 Sjøfugl - kyst . . . 36
10.9 Marine pattedyr . . . 37
10.10 Strand . . . 37
Tabelloversikt
2.1 G e n e r e l l i n f o r m a s j o n o m l e t e b r ø n n e n 1 0 / 4 - 1 Z e p p e l i n . . . 4
2.2 P o s i s j o n o g d i m e n s j o n a v s k i p s v r a k e t o b s e r v e r t u t e n f o r u n d e r s ø k e l s e s o m r å d e t . . . 4
2.3 G y t e p e r i o d e r f o r d e u l i k e a r t e n e m e d g y t e o m r å d e r i e l l e r i n æ r h e t e n a v e t p o t e n s i e l t i n . . . 7
3.1 F o r v e n t e t v a r i g h e t f o r b o r i n g a v b r ø n n e n Z e p p e l i n 1 0 / 4 - 1 . . . 11
4.1 F o r b r u k o g u t s l i p p a v s a m t l i g e k j e m i k a l i e r f o r Z e p p e l i n . . . 12
4.2 O p p s u m m e r i n g a v k j e m i k a l i e r f o r Z e p p e l i n . . . 12
4.3 U t s l i p p a v b o r e k a k s f r a b o r i n g a v b r ø n n e n Z e p p e l i n 1 0 / 4 - 1 . . . 14
5.1 F o r v e n t e d e u t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g v e d b o r i n g a v b r ø n n e n Z e p p e l i n 1 0 / 4 - 1 . . . 19
5.2 F o r v e n t e d e u t s l i p p t i l l u f t f r a b r ø n n t e s t i n g . . . 20
5.3 U t s i l p p s f a k t o r e r f o r b r ø n n t e s t i n g . . . 20
5.4 T o t a l m e n g d e u t s l i p p t i l l u f t f r a k r a f t g e n e r e r i n g o g b r ø n n t e s t . . . 20
10.1 F i s k . . . 33
10.2 G a n g t i d e r o g r e s p o n s t i d e r . . . 40
13.1 V a n n b a s e r t b o r e v æ s k e ; 9 7 / 8 " P i l o t h u l l , 3 6 " , 1 7 1 / 2 " s e k s j o n e r . . . . 44
13.2 O l j e b a s e r t b o r e v æ s k e ; 1 2 1 / 2 " o g 8 1 / 2 " s e k s j o n e r . . . 44
13.3 S e m e n t k j e m i k a l i e r . . . 45
13.4 K j e m i k a l i e r f o r b r ø n n o p p r e n s k i n g o g t e s t i n g . . . 45
13.5 R i g g k j e m i k a l i e r B O P , v a s k e m i d d e l o g g j e n g e f e t t . . . . 45
13.6 K j e m i k a l i e r i l u k k e d e s y s t e m e r . . . 45
13.7 K j e m i k a l i e r i r e n s e e n h e t . . . 46
13.8 B o r e v æ s k e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r . . . 46
13.9 S e m e n t b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r . . . 46
1 Innledning og oppsummering
Omfang
I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars 1981 § 11 og Styringsforskriften § 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn 10/4-1 Zeppelin i PL 734.
Brønnen vil bli boret med den halvt-nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin . Tidligste forventet oppstart for boringen er Juli 2015. Riggen ligger på verft før den skal bore Zeppelin brønnen, og det er dermed mulig at oppstart av boringen kan bli noe forsinket. Boretiden er beregnet til 57 dager ved funn hvilket inkluderer en vanlig brønntest og en mini-brønntest. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering.
Fig. 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin
Innledning og oppsummering 1
Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullseksjonene og oljebasert borevæske (OBM) i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene.
Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning.
Utslipp
Hovedbrønnen vil ha en total dybde av ca. 2340 m MD RT. Utboret kaks fra 36", 9 7/8" (pilothull) og 17 1/2"
seksjonene vil gå til utslipp. Utboret kaks fra seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" vil bli separert over shaker og transportert til land. Kaks fra 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene vil bli ilandført for behandling hos godkjent mottaker av oljeholdig avfall på land. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 354 tonn.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.
Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn/PLONOR, gul og rød kategori. Det søkes om bruk av 775,52 tonn og utslipp av 4,19 tonn stoff i gul kategori, dette tilsvarer 0,3% % av det planlagte utslippet av kjemikalier. Det søkes også om bruk av 32,23 tonn stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av stoff i rød kategori. Samlet mengde kjemikalier med klassifisering framgår av vedleggene.
Naturressurser og sårbar bunnfauna
Det er ikke påvisst sårbar bunnfauna ved Zeppelin gjennom borestedsundersøkelsen eller andre undersøkelser gjort i området.
Miljørettet risiko og beredskapsanalyse
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (Akvaplan-niva, 2015) i henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) og NOROG/NOFOs veiledninger.
2 Lokasjonsbeskrivelse
Lokasjonsbeskrivelse 3
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen
Letebrønnen 10/4-1 Zeppelin (PL 734) er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er 95 km (Lista). Brønnen ligger ca. 37 km øst/sørøst for Yme-feltet.
Fig. 2.1 Lokasjon av den planlagte brønnen Zeppelin inkludert avstand til land og avstand til nærmeste felt, Yme.
Lisensen ble tildelt i 2014, Wintershall er operatør av PL 734 med 40 % eierandel. De øvrige eierne er Lundin Norway AS (30 %) og Centrica Resources (Norge) AS (30 %). Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen. Zeppelin ligger ca. 25 km fra nærmeste Tobisområde. Det er dermed ikke forventet noe negativ påvirkning på tobis som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet ved boring av letebrønnen Zeppelin.
Det pågår fiske i området gjennom hele året, hvor pelagisk fiske er viktigst. Høyest aktivitet foregår i Q2 og Q3, men på grunn av relativt kort boreperiode, forventes det at leteboringen vil ha liten påvirkning lokalt på fiskeriaktivitet.
Zeppelin-prospektet inneholder potensielt to reservoarer, Sandnes- og Bryneformasjonen fra midtre til sen jura, og en kalkformasjon fra sen perm. Brønnens hovedmål er å påvise hydrokarboner i Sandnes- og Bryneformasjonen. Det forventes at dette reservoaret vil inneholde olje tilsvarende Yme-oljen.
Brønnen planlegges boret ned til 2340 m MD RT. Basisinformasjon for brønnen er vist i tabell 2.1 .
Table 2.1 Generell informasjon om letebrønnen 10/4-1 Zeppelin.
Parameter Verdi
Brønn-nummer 10/4-1
Utvinningstillatelse PL734
Lisenshavere
Lengde/breddegrad 05° 09’ 18,80’’E 57° 40’ 30,07’’N
UTM koordinater sone 31 (tangeringsmeridian 3°E) 628539mE 6394718mN
Vanndyp 98,3 ± 1 m
Avstand til land 95 km
Planlagt boredyp 2340 m MD RT
Varighet på boreoperasjonen 57 dager
Wintershall (operatør) – 40 % Lundin Norway AS – 30 % Centrica Resources (Norge) AS – 30 %
2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene
2.2.1 Havbunnsundersøkelse
Det ble gjennomført en borestedsundersøkelse (site survey) i 2014 (Fugro EMU Limited, 2014). Vanndypet er 98,3 ± 1 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt med en veldig svak havbunnsgradient (<1°).
Vanndybden varier fra 89 m i sørvest til 114 m i nord i undersøkelsesområdet. Havbunnen er bølgeformet
(megaripples), med høyder mellom 0,2 m og 0,8 m og bølgelengder fra 60 m til 112 m. De har en omtrentlig retning fra nordvest til sørøst. Det ble observert en depresjon sørøst i undersøkelsesområdet. Det er spor etter ankere øst i området. Sjøbunnen består av siltig sand med skjellfragmenter, og over hele området finnes det ansamlinger av grus.
Et skipsvrak ble observert utenfor undersøkelsesområdet; 5,4 km øst for den foreslåtte lokasjonen til brønnen 10/4-1 (Zeppelin). Vraket ble kun observert på en lavoppløselig sidesøkende sonarlinje. Det måler 72,6 m i lengde, 11,1 m i bredde og 3,7 m i høyde og ligger i et område med forstyrret havbunn. Table 2.2 viser posisjonen til vraket.
Table 2.2 Posisjon og dimensjon av skipsvraket observert utenfor undersøkelsesområdet.
Type Bredde/lengdegrad Dimensjon
Skipsvrak
UTM-koordinater sone 31 (tangeringsmeridian 3°E) 57° 40’ 41,399’’N
05° 14’ 45,356’’E 633936,2mE 6395243,8mN
Lengde: 72,6 m Bredde: 11,1 m Høyde: 3,7 m
2.2.2 Fysiske forhold
PL 734 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og Den norske kyststrømmen.
Atlanterhavsvannet strømmer inn fra nord og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak, og sammen med vannmasser fra nordlige Nordsjøen danner dette dypvannet. Den norske kyststrømmen har sitt opphav i Skagerrak og følger hele norskekysten nordover og inn i Barentshavet. Fig. 2.2 viser strømningsmønsteret i området rundt PL 734.
Fig. 2.2 Strømningsmønster i området rundt PL 734.
I den sørlige Nordsjøen (56-58 °N) er den dominerende vindretningen i løpet av året fra sørvest. Om sommeren er det sterke innslag av vestlige og nordlige vinder. Gjennomsnittlig vindhastighet om sommeren (juli/august) er 5,5-6 m/s, mens den om vinteren (januar/februar) er 10-10,5 m/s (OLF, 2006).
Lokasjonsbeskrivelse 5
2.3 Naturressurser og sårbarhet
Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet (østlige Nordsjøen) for letebrønnen Zeppelin (PL 734) er på et overordnet nivå beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen (OLF, 2006) og i Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013) med tilhørende
grunnlagsdokumenter.
2.3.1 Fiskebestander og gyteområder
Mange fiskearter har utbredelsesområder som omfatter den østlige delen av Nordsjøen. Mange av artene har store utbredelsesområder, mens noen av artene er mer stedspesifikke eller har oppvekst- eller gyteområder i eller i nærheten av letebrønnen Zeppelin. I de østlige delene av Nordsjøen, med dybder på 50-100 m, er det oppvekstområder for sild og torsk og viktige leveområder for flatfisk. Det er også viktige områder for tobis; både gyte- og utbredelsesområder samt viktige fiskeområder (Miljøverndepartementet, 2013). Under følger en beskrivelse av de arter som har oppvekst- eller gyteområder i eller i nærheten av et potensialt influensområde for letebrønnen Zeppelin.
Makrell
I norske farvann har makrell en vidstrakt utbredelse. Nordsjømakrell gyter sentralt i Nordsjøen og skagerrak i mai- juli, med gytetopp i juni. Vestlig makrell gyter vest av Shetland og UK i mars-juli. Makrellens egg kan ofte finnes helt i overflatelaget (Havforskningsinstituttet, 2014).
Nordsjøhyse
Nordsjøhyse gyter i de sentrale delene av Nordsjøen i perioden mars-mai. Hysen gyter over tre områder i Nordsjøen og det ene området strekker seg inn i PL 734.
Nordsjøsei
Bestanden av sei i Nordsjøen og Skagerrak (sør for 62 °N) gyter i et område et stykke nord/nordvest for PL 734 som strekker seg fra Shetland til Vikingbanken. Nordsjøseien gyter i perioden februar-mars, og larvene driver først sørover langs kanten av Norskerenna før de føres tvers over kyststrømmen og inn mot land (Havforskningsinstituttet, 2014).
Nordsjøsild
I Nordsjøen finnes det både høst-, vinter- og vårgytende sild, men det er den høstgytende nordsjøsilda som dominerer. Silda gyter fra august til januar, hovedsakelig nordvest i Nordsjøen (Shetland) og langs østkysten av Storbritannia ned til Den engelske kanal. Eggene klekker etter ca. 3 uker og larvene føres med strømmen til oppvekstområder i sørøstlige Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat (Havforskningsinstituttet, 2014).
Nordsjøtorsk
Torsken i Nordsjøen gyter i et område vest for og i et område sør for PL 734, og begge områdene ligger relativt nær lisensen. Nordsjøtorsken gyter i perioden januar-april.
Tobis
Tobis er utbredt i avgrensede felt der bunnforholdene tillater den å grave seg ned i sanden. Tobisen befinner seg nedgravd i sanden store deler av året, og kommer ut av dvalen for å beite i perioden april-juni. I perioden rundt nyttår kommer to år og eldre tobis ut av sanden igjen, men denne gangen for å gyte (Havforskningsinstituttet, 2014).
Øyepål
Øyepål gyter i den nordlige delen av Nordsjøen mellom Shetland og Norge vest/nordvest for PL 734. Gytingen foregår i perioden januar-mai.
Oppsummering av gytetidspunkter
Tabellen under oppsummerer gytetidspunkt for de ulike artene i nærheten av eller innenfor et potensielt influensområde for letebrønnen Zeppelin .
Table 2.3 Gyteperioder for de ulike artene med gyteområder i eller i nærheten av et potensielt influensområde for letebrønnen Zeppelin i PL 734 (Havforskningsinstituttet, 2014).
Art Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.
Makrell Nordsjøhyse Nordsjøsei Nordsjøsild Nordsjøtorsk Tobis
Øyepål
Lokasjonsbeskrivelse 7
2.3.2 Sjøfugl
Områdene i Norskehavet og Nordsjøen er viktige overvintringsområder for en rekke arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. Det er langt færre hekkende sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet, men i trekkperioder er det meget viktige rasteområder for både høst- og vårtrekk. Kystområdene er spesielt viktige for mange trekkfugler og overvintrende arter (arktiske vadere, lommer og andefugler). Langs kysten fra Vest-Agder og nordover er det flere viktige fugleområder, bla. Lista, Jæren våtmarksystem, Kjørholmane sjøfuglreservat og Utsira (Akvaplan-niva, 2015).
Nordsjøen og Skagerrak er et viktig område for mange sjøfuglbestander hvor sjøfuglene i området i hovedsak hekker i Sør-Norge og østlige deler av Storbritannia. Bestanden av sjøfugl i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak er anslått til henholdsvis 133 000 og 101 000 hekkende par (Miljøverndepartementet, 2013).
2.3.3 Marine pattedyr Sel
Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene i Nordsjøen. Artene er utbredt over hele Norskekysten.
Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse med forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater. Av disse er Froan (Sør- Trøndelag) vurdert som særlig verdifullt kasteområde for havert, mens området rundt Boknafjorden (Rogaland) er et viktig kasteområde for Steinkobbe (Havforskningsinstituttet, 2014).
Steinkobbe har parringstid og kasting (fødsel) i juni-juli. Hårfelling skjer i august-september. Havert har parringstid og kasting i september-desember. Hårfelling skjer i februar-april (Havforskningsinstituttet, 2014).
Oter
Oter finnes i fjorder og elver i strand/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for oljeforurensning, med det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten.
Hval
Det er tre hvalarter som er tallmessig dominerende i Nordsjøen; nise, vågehval og kvitnos. Nise og kvitnos er stedegne i Nordsjøen, mens vågehvalen kun kommer på næringssøk i sommerhalvåret (Havforskningsinstituttet, 2014). Vågehvalen oppholder seg for det meste nord i Nordsjøen og spesielt rundt Storbritannia. Nisen finnes over
hele Nordsjøen, mens kvitnos for det meste blir observert i den vestlige delen av Nordsjøen (OLF, 2006). Nordsjøen er et gjennomgående grunt havområde, noe som gjør det til et mindre egnet oppholdssted for de store hvalartene.
2.3.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna
Det er ingen kjente forekomster av koraller i området rundt PL 734 og det forventes heller ikke korallforekomster i dette området av Nordsjøen da koraller kun bunnslår på harde substrater. Det er heller ikke identifisert annen sårbar bunnfauna i området.
Områder som er definert som særlig verdifulle områder (SVO) er områder som er viktige for biologisk produksjon og/eller biologisk mangfold. I Fig. 2.3 gis det en oversikt over de syv SVO-ene i området rundt PL 734. Lengst til vest er SVO-en gytefelt makrell. Dette er et område som omfatter felter hvor makrellen gyter og står nær
havoverflaten og således er utsatt for forurensing i overflatelaget. Tobisområder omfatter de feltene i Nordsjøen hvor tobis lever og gyter. Zeppelin ligger ca. 25 km fra nærmeste Tobisområde. Listastrendene er et område som er svært viktig for fugl. Siragrunnen og Karmøyfeltet er områder med høy biologisk produksjon, gyteområder for norsk vårgytende sild og er sampleplasser for egg, larver og yngel. Området omfattet av Boknafjorden og Jærstrendene er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for sjøfugl, og fødeområde for selartene steinkobbe og havert.
3 Aktivitetsbeskrivelse
Formålet med boringen er å:
Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Sandnes og Bryne sandsteinene fra Midt og Sen Jura, og i kalkstein fra Sen Perm.
Ha total dybde (TD) i Perm eller "basement" type stein
Bore og beholde hullet i en tilstand hvor man kan optimalisere program for formasjons-evaluering.
Vurdere og fastsette verdien av Zeppelin prospektet
Hovedmålet er Sandnes og Bryne sandsteinene fra mid og Sen Jura, og sekundærmålet er kalkstein fra Sen Perm. Det er forventet at prospektene vil inneholde olje med samme egenskaper som Yme oljen.
Hovedbrønnen skal bores vertikalt. Brønnen vil bores til TD på 2340 m MD RT og deretter plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over hovedbrønnen er vist nedenfor.
Aktivitetsbeskrivelse 9
Kortest varighet av brønnen er 29 dager ved tørt hull. Ved funn i hovedbrønnen og en brønntest og en mini-
brønntest vil varigheten være totalt 57 døgn. Varighetene for de forskjellige aktivitetene og opsjonene er vist i tabell .
Table 3.1 Forventet varighet for boring av brønnen Zeppelin 10/4-1
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen.
Aktivitetsbeskrivelse 11
4 Planlagte utslipp til sjø
4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp
Wintershall søker om følgende for boringen av brønn 10/4-1 Zeppelin:
Utslipp i forbindelse med boringen:
Borevæske
Sementkjemikalier
BOP-hydraulikkvæske og gjengefett Brønntest-kjemikalier
Utboret kaks
Brønnen er planlagt boret med kjemikalier i grønn/PLONOR, gul og rød kategori. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i grønn/PLONOR, gul og rød kategori fremgår av Kapittel 13 - Vedlegg.
Mengden av hver kategori er beregnet ut ifra informasjon på HOCNF som er tilgjengelig i databasen Nems Chemicals.
Utslipp knyttet til drift av boreriggen:
Renhold og vaskekjemikalier Dreneringsvann
Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfall
Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for behandling.
Det er i tillegg identifisert tre kjemikalier i lukket system som har et forbruk som er over 3000 kg/år.
Table 4.1 Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for Zeppelin
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Hovedbrønnen (med lukket system) 6404.93 1342.43 3167.97 670.53 32.23 1.83 1338.24 4.19 0.00 0.00
Option 1: Brønntest 476.84 0.00 371.84 105.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Totalt 6881.76 1342.43 3539.81 775.52 32.23 1.83 1338.24 4.19 0.00 0.00
Forbruk (tonn) Utslipp
(tonn) Grønne
Kjemikalier Gule
Kjemikalier Rod
Kjemikalier Svart
Kjemikalier Grønne
Kjemikalier Gule
Kjemikalier Rod
Kjemikalier Svart Kjemikalier
Table 4.2 Oppsummering av kjemikalier for Zeppelin
Bruksområde
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Borevæske - vannbasert 3783.76 1256.03 1256.03 0.00 0.00 0.00 1256.03 0.00 0.00 0.00
Borevæske - oljebasert 1815.94 0.00 1155.21 650.21 10.52 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Sementeringskjemikalier 765.40 78.82 751.06 14.35 0.00 0.00 78.18 0.63 0.00 0.00
Forbruk (tonn) Utslipp
(tonn) Grønne
Kjemikalier Gule
Kjemikalier Rod
Kjemikalier Svart
Kjemikalier Grønne
Kjemikalier Gule
Kjemikalier Rod
Kjemikalier Svart Kjemikalier
4.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier
Planlagte utslipp til sjø 13
4.2.1 Borevæskekjemikalier
Brønn 10/4-1 Zeppelin er planlagt boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Oljebasert borevæske (OBM) er valgt for 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene ettersom det har vært problemer med vannbasert borevæske (VBM) i de samme seksjonene i nærliggende brønner. OBM reduserer også sannsynligheten for tap til/fra reservoaret. Ved dårlig vær og eventuell frakobling har også OBM bedre
vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må "reame"
seg ut av hullet reduseres også med OBM. En fordel med å bruke OBM i stedet for VBM er at det kan utføres en mini-DST test. Ved bruk av VBM ville man måttet kjørt en full test.
Innovert NS borevæsken som planlegges brukt, er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM.
Fordelene med Innovert NS borevæsken er:
Ingen organofile materialer;
Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet;
Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning;
Overlegen returpermeabilitet;
Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap;
Mindre forbruk av borevæske og base olje.
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i Kapittel 13 - vedlegg. Det er lagt til grunn 50 % sikkerhetsmargin i beregningene av forbruk og utslipp av kjemikalier.
36" seksjon
36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse Bentonitt piller fra sjøbunn til ca 70 m under havbunnen.
Etter boring fortrenges hullet med 1,50 s.g. fortrengingsvæske. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen.
Pilothull
Et 9 7/8" pilothull bores fra sjøbunn til 630 m MD RT til toppen av Shetland Gp. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse Bentonitt piller. Etter boring fotrenges hullet med 1,50 s.g. fortrengingsvæske.
VBM, borekaks og overflødig sement slippes ut på sjøbunnen.
17 1/2" seksjon
17 1/2 "seksjonen vil bli boret 40 m inn i Shetland GP, til rundt 680 m MD RT ved bruk av sjøvann/høyviskøse Bentonitt piller. Etter boring fortrenges hullet med 1,35 s.g. fortrengingsvæske ved TD. 20 "x 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med TOC på havbunnen. VBM, borekaks og overflødig sement slippes ut på sjøbunnen.
12 1/4" seksjon
Denne seksjonen vil bli boret ned til rundt 2050 m MD RT med den oljebaserte borevæsken Innovert NS. Etter boring vil 9 5/8" foringsrøret vil bli satt og sementert på plass. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land, mens borevæsken vil bli gjenvunnet.
8 1/2" seksjon
Reservoar seksjonen vil penetrere to eller tre reservoarsoner til TD rundt 2340 m MD RT, og vil bli boret med den oljebaserte borevæsken Innovert NS. En 7" liner vil bli satt hvis skal utføres testing i Sandnes og Bryne reservoarene.
Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Brønnen vil bli plugget og etterlatt.
4.2.2 Håndtering og utslipp av borekaks
Brønn 10/4-1 Zeppelin ligger i et område uten sårbare bunnressurser. Dette er bekreftet av områdeundersøkelsen gjort av Fugro (Fugro EMU Limited, 2014). Wintershall planlegger med utslipp av sjøvann og høyviskose piller og kaks fra spudlokasjon og rigg fordi den ut i fra dagens kunnskap gir akseptabel miljøpåvirkning. Det er forventet et utslipp på 354 tonn kaks ved boringen av brønnen .
Table 4.3 Utslipp av borekaks fra boring av brønnen Zeppelin 10/4-1
Borevæske
36" 61 36 40.1 124 124 0 Hi-Vis piller og sjøvann
9 7/8" pilot 440 9.875 21.7 67 67 0 Hi-Vis piller og sjøvann
17 1/2 " 480 17.5 52.8 163 163 0 Hi-Vis piller og sjøvann
12 1/4" 1380 12.25 105 323 0 323 OBM
8 1/2" 290 8.5 10.6 33 0 33 OBM
Sum brønnen 2651 230.2 710 354 356
Seksjon
(tommer) Seksjons lengde
(m) Hull diameter
(tommer) Kaks volum (m3)
Mengde kaks (2.8 sg kaks vekt + 10% wash-out)
(tonn)
Utslipp av kaks (tonn)
Mengde kaks returnert til land
(tonn)
I tillegg vil det genereres 356 tonn kaks fra boring med OBM. OBM blir sendt med båt til Stavanger hvor det gjenomgår en termisk behandling i et TCC anlegg som deler opp massen i rent vann, olje og tørrstoff. Tørrstoff fra denne prosessen sendes til godkjent deponi, olje blir energigjenvunnet og vannet blir renset biologisk og sluppet til sjø ihht til konsesjonen anlegget har.
4.2.3 Sementkjemikalier
Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.
Sement vil under boring av brønnen komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør, 13 3/8"
overflateforingsrør og 9 5/8" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, 150 % overskudd for sementering av 13 3/8" overflateforingsrør, og 50 % overskudd for sementering av 9 5/8 foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
I de nedre seksjonene, der det brukes OBM, vil sement og borevæske som sirkuleres ut ved sementering, samt sementspacer samles opp og sendes til land som avfall. Kapittel 13 - Vedlegg - kjemikalieoversikt og
miljøklassifisering, viser en oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø.
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved
havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil
I tilfelle brønnen viser seg å inneholde hydrokarboner, vil brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling. Dersom brønnen viser seg å være tørr vil 7" forlengelsesrør ikke installeres.
Sementering av P&A plugger
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av ca. 4-5 sementplugger.
Overskudd av sement og forrenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. Et detaljert program for sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn.
Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.
I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten.
Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se Kappitel 7 Utslippsreduserende tiltak.
Planlagte utslipp til sjø 15
4.2.4 Kjemikalier for brønnopprensking og testing
Det planlegges for en brønntest med avbrenning av hydrokarboner ved funn og en mini-brønntest (Mini-DST).
Brønntesten planlegges til Zeppelin mainbore og vil bli utført dersom Sandnes eller Bryne formasjonen er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er også en mulighet for å teste i et perm karbonat reservoar.
En Mini-DST utføres med wireline i åpent hull ved hjelp av en kabelstyrt formasjonstester og prøvetakingsverktøy som er forankret ved en dybde mens reservoaret kommunikasjon er opprettet gjennom en eller flere trykk- og samplingssondere. Det bringer ikke noe til overflaten og vil dermed ikke føre til noe utslipp til luft eller sjø.
Den endelige beslutningen om å teste vil være basert på kjerneprøver, wireline logger og reservoarvæskeprøver som tas fra MDT. I løpet av testes vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt som vil bli benyttet for videre studier.
Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass.
Borehullet, BOPen og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonen. Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og Formavis Ultra / Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og
rengjøringpillene vil bli sluppet til sjø. Kjemikaliene er beskrevet i Kapittel 13 - Vedlegg.
Etter installasjon av brønntest (DST) strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrengestil basisolje (XP- 07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater som.
Beredskapskjemikalier for brønntesting er:
EB-8785 (emulsjonsbryter), injiseres i brønnstrømmen for å øke hydrokarbon / vann-separasjon. Kjemikaliet vil bli faklet hvis brukt. Det er estimert et forbruk på 20 liter.
DF-519 (de-skummer), injiseres i brønnstrømmen for å herde skumming og for å stabilisere brønnstrømmen.
Kjemikaliet vil bli faklet hvis brukt. Det er estimert et forbruk på 20 liter.
PI-7258 (Wax Dissolver), injiseres i brønnstrømmen til å enten løse og fjerne voksavsetninger, eller for å kontrollere avsetningen av voksavsetninger i brønntestsystem. Kjemikaliet vil bli faklet hvis brukt. Det er estimert et forbruk på 20 liter.
MEG; Sjøvann / MEG blanding vil bli brukt til trykktest av testestreng og før kabeloperasjoner om de er nødvendige (ingen planlagt), og en annen for injeksjon i brønnstrømmen på overflaten og under vann. Det er estimert et forbruk på 4m3 for hver operasjon.
Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men enten faklet i testen eller returnert til land.
4.2.5 Beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks. fastsittende borestreng eller tap av sirkulasjon under boring). Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier. Produktene er vurdert og godkjent iht. interne krav og
Aktivitetsforskriften § 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals.
En oversikt over beredskapskjemikalier for boring er vist i Kapittel 13 - Vedlegg ihht. krav i Aktivitetsforskriften § 67.
4.3 Riggkjemikalier
Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR, gul og rød andel av riggkjemikalier er vist i 13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
4.3.1 BOP - kontrollvæske
BOP hydraulikkvæsker blir brukt for trykksetting av ventiler og systemer for BOP (utblåsningsventil). Kun planlagte utslipp til sjø i førbindelse med testing av systemene vil forekomme. Under normal drift vil BOP-væsken ikke slippes ut med mindre BOP-funksjonene er aktivert. For boring av brønn 10/4-1 Zeppelin er BOP-væskene Pelagic 50 og Pelagic Stack Glycol V2 planlagt at bli brukt. Pelagic 50 er et gult kjemikalie mens Pelagic Stack Glycol V2 er klassifisert som PLONOR/grønn. Forbruk og utslipp er anslått til 5,41 tonn.
4.3.2 Vaskekjemikalier
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc.
Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i klassifiserte områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Det er lagt til grunn et utslipp av 1,87 tonn riggvaskemidler for boring av brønn 10/4-1 Zeppelin.
Planlagte utslipp til sjø 17
4.3.3 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og fôringsrør for å beskytte gjengene og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Ved boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske.
Borestreng
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal Guard NCS-30 ECF i gul kategori.
Fôringsrør
For smøring av gjenger for fôringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet Lube Sealguard ECF i gul kategori.
Marine stigerør
Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne er i mai 2013 erstatet med det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF.
Det er estimert et totalforbruk av gjengefett på 0.70 tonn og et utslipp på 0,10 tonn ved boring av brønn 10/4-1 Zeppelin.
4.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer
Per januar 2010 er det krav å ha HOCNF (The Harmonised Offshore Chemical Notification Format;
sikkerhetsdatablad) for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk på over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Dermed har ikke alle kjemikalier blitt testet under OSPAR-kravene, og har ikke HOCNF tilgjengelig på dette stadiet. Inntil HOCNF kan gis, vil kjemikaliene bli rapportert som svarte.
Med forbruk menes første fylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliene.
Hydraulikkvæsken Houghto-Safe NL1 og Hypsin AWH-M 46 er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. I tillegg er det identifisert ett annet produkt; Hypsin AWH-M 32, som har et forbruk på mindre enn 3000 kg. Både Hypsin AWH-M 32 og Hypsin AWH-M 46 er klassifiserte som svarte kjemikalier, mens Houghto-Safe NL1 er klassifisert som rødt.
Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 29 tonn som omfatter et normalt årlig forbruk.
De omsøkte produktene finnes i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier.
Kjemikaliene er presentert under lukkede systemer i Kapittel 13 - Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
4.4 Rensing av oljeholdig spillvann
Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5 - 16 m3/time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin.
Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned.
Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vannet går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l.
Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det
gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten.
Forbruk av kjemikalier varierer med hvor mye spillvann som blir prosessert. Basert på erfaringstall fra leverandøren, er det beregnet 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i vedlegg {error:broken section reference, section is flagged as deleted}.
4.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø.
Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.
5 Utslipp til luft
Utslipp til luft 19
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 17 tonn (basert på dieselforbruk på riggen pluss 20% sikkerhetsmargin). Forventet forbruk av diesel for brønn 10/4-1 Zeppelin er ca. 994 tonn over 57 dagers drift. Utslippsfaktorene anbefalt av Norsk Olje og Gass (ref. /7&8/) er benyttet, i tillegg til riggspesifikke utslippsfaktorer for NOx. NOx-faktor for dieselmotorer for Borgland Dolphin er målt til 26,75 kg NOx/tonn drivstoff. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 4.1.
Utslippsfaktoren for SOx er basert på svovelinnholdet i diesel på 0,5 g/kg, mens tettheten for diesel er 0,855 tonn/m3.
Utslippsfaktorene er som følger:
CO2 : 3,17 tonn/tonn NOx : 0,027 tonn/tonn nmVOC : 0,005 tonn/tonn SOx : 0,0028 tonn/tonn
Table 5.1 Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønnen Zeppelin 10/4-1
Operasjon
Utslipp (tonn)
CO2 NOx nmVOC SOx
Boring ved tørt hull 29 506 1603 14 2.5 1.4
Kjerneprøving og WL logging 6 105 332 3 0.5 0.3
Opsjon for en brønntest 22 384 1216 10 1.9 1.1
Totalt 57 994 3152 27 5.0 2.8
Varighet (dager)
Forbruk diesel (tonn)
5.2 Utslipp ved brønntesting
Det planlegges for en brønntest med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging.
Det er potensiale for å utføre brønntest på gass og oljelag separat. Den forventede gjennomsnittlige raten i under testing er 1,200 Sm3/d olje og 48 000 Sm3/d gass (GOR 40 Sm3/Sm3). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene.
En Mini-DST vil ikke føre til noe utslipp til luft eller sjø og er dermed ikke tatt med i beregningene av utslipp til luft.
Det planlegges å benytte brennerhode (Evergreen Burner heads) med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet og anvendes i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at
hydrokarbon faller ut av flammen.Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbare (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. OLF anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 0,45 m3.
Den totale produksjonstiden under brønntesten er beregnet til 18 timer. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden . Utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (tabell 5.3). Estimert produsert mengde for brønntesten er 900 Sm3 olje, 36 000 Sm3 gass og ca. 25 Sm3 baseolje.
Table 5.2 Forventede utslipp til luft fra brønntesting
Table 5.3 Utsilppsfaktorer for brønntesting
Energivare CO2 NOx nmVOC
Naturgass 2,34 kg/Sm3 0,012 kg/Sm3 0,00006 kg/Sm3 Olje 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn
5.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen
Den totale mengde utslipp til luft fra boring og brønntesting er vist i .
Table 5.4 Total mengde utslipp til luft fra kraftgenerering og brønntest
6 Avfallshåndtering
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
Papp og papir Treverk Glass Plast EE-avfall
Metall (jern og stål) Farlig avfall
Matbefengt/brennbart avfall (rest)
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene.
Avfallshåndtering 21
7 Utslippsreduserende tiltak
Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen:
Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal gjennomføres hvis mulig.
Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen, og til å samle søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og daglige operative ledelse.
Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø.
Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp.
Brukt borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk hvi mulig.
Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber så langt praktisk gjennomførbart.
Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel.
Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv.
Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø.
Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til. plan, vil blir brukt for å justere anslåtte menger ved senere operasjoner.
Bruk av mest mulig miljøvennlig borevæske der 100 % av VBM er Grønne kjemikalier, og 64 % av OBM er Grønne kjemikalier.
Wintershall jobber kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. Det vil bli bruk av ett rødt kjemikalie i oljebasert borevæske (BDF-513) på brønnen Zeppelin. Per dags dato finnes det ikke noe gult produkt med lik ytelse som BDF- 513, men det jobbes kontinuerlig med å finne ett mer miljøvenlig produkt til å bytte det ut med.
Ellers brukes det og slippes ut bare kjemikalier i gul kategori og grønn, av disse vil det være størst fokus på gule kjemikalier i kategori Y2.
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen
Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 23
8.1 Ankerlegging
Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse av Global Maritime for Zeppelin. Det er ikke avdekket noen sårbar bunnfauna eller habitater under borestedsundersøkelsen (Fugro EMU Limited, 2014).
8.2 Utslipp av borekaks
Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Det er ikke utført spredningsberegning for denne brønnen da det ikke er koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til brønnen Zeppelin.
Basert på erfaring fra andre boreoperasjoner, med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten forventes
sedimentering på opp til 10 cm innenfor de nærmeste 50-100 meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet. Simuleringer viser at strømretningen er av stor betydning for
fordelingen av partikler.
På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen ca. 50 m fra utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske. Ved disse boringene har det vært utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen.
Bunnsamfunnet vil mest sannsynlig starte rekolonisering i løpet av det nærmeste året.
Nærmeste Tobisfelt ligger 25 km fra Zeppelin, boreperioden er etter hovedbeiteperioden for tobis, som er i perioden april-juni. Det er heller ikke overlapp mellom boreperioden og gyteperioden for tobis. Det er dermed ikke forventet noe negativ påvirkning på tobis som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet ved boring av letebrønnen Zeppelin. Makrellens gyteperiode overlapper med starter av boreperioden, men makrellegg vil ofte finnes helt i overflatelaget og vil dermed ikke bli påvirket av utslipp av kaks på havbunnen. Det er dermed ikke forventet noen negativ påvirkning på fisk eller andre organismer på havbunnen som følge av bruk av kaks og vannbasert borevæske.
8.3 Utslipp av kjemikalier
Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Selskapets
kjemikalieleverandører skal ha en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Leverandørene har utarbeidet subtitusjonsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon eller utfasing av farlig kjemikalier som går til utslipp.
Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel og
mengder stoff er angitt i grønn (PLONOR), gul og eventuelt rød og svart kategorier. Det vil bli benyttet et begrenset mengde av kjemikalier i rød og svart kategori under boringen av brønn 10/4-1 Zeppelin. Disse forekommer i
Borgland Dolphins lukkede systemer. Det er planlagt utslipp av kjemikalier hvor omlag 96 % er i grønn kategori og mindre en 4% er i gul kategori. Kjemikalier i grønn kategori ha et veldig lav risiko for miljøskader. Kjemikalier i gul kategori representere et lav eller moderat miljørisiko basert på økotoksikologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumulærings potensial tester. Kjemikalier benyttet for boring av Zeppelin, er vurdert og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser.
Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier
Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften §56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor (ref : Harmonised Offshore Chemical Notification Format, OSPAR
Recommendation 2010/13 - Supplementary guideline for the Norwegian sector. Sep 2013)
Borevæske
Det planlegges for utslipp av vannbasert borevæske i forbindelse med boring av de øverste seksjonene: 36", 9 7/8"
pilothull, og 17 1/2". Det er planlagt forbuk og utslipp av bare kjemikalier i grønn kategori. Fraksjoner som følger med borekaks vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på sedimentlevende organismer i området.
For 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene, skal det brukes et oljebasert borevæske (OBM) system Innovert NS OBM som vil bli tatt til land etter bruk og skal ikke slippes til sjø.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og uplanlagt utslipp:
BDF-513 : Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20%. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, men er nær grensen på 10 mg/l hvor, hvis testen hadd vært under 10mg/l hadde produktet fått et svart klassifisering. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og er derfor på substitusjonslisten.
Sementkjemikalier
Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for mindre enn 1 tonn utslipp av kjemikalier i gul kategori.
Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og uplanlagt utslipp:
SCR-100 L NS: inneholder ca. 20% av et Akrylisk polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og dermed vil være noe lengre i miljø uten å kunne beskrives som persistent. De finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare et punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensial nedbrytning. Det er et veldig lavt estimert forbruk av kjemikaliet og utslipp. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Førevarprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon.
Riggkjemikalier
Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og riggvaskekjemikalier i gul kategori.
Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon er beregnet å gå til utslipp.
Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Det forentes et årlig forbruk av omlag 29 tonn med hydraulikkvæske på Borgland Dolphin. Borglund Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i det lukkede systemet på boreriggen. Den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 32 kunne ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borglund Dolphin ha ikke gjennomført disse substitueringer enda.
Hyspinn AWH-M 46 & Hyspinn AWH-M 32: Begge hyraulisk væsker ha komponenter som viser
bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selve om mye av produktene er viser moderat nedbrytbart evner ligge der et bioakkumulærings potensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko.
Risiko'n er redusert pga. disse er benyytet til lukket systemer og spred blant en del seperat systemer så volumene ved uhell er mindre.
Houghto-Safe NL1: Kjemikaliet er klassifisert rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er imidlertid ikke giftige og ikke bioakkumulærtbart. Kjemiakliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent.
Substitusjon
I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og
kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst. I hovedsak skal alle kjemikalier i svart og rød kategori ikke brukes uten brønnteknisk sikkerhet som grunn, for eksempel i forbindelse med boring av HPHT brønner. Det settes også stor fokus på gul Y3 kategori of produkter med bioakkumulativ egenskaper. Videre skal disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. I tillegg vurderes også gul
underkatagoriene Y2 som et potensielle kandidat for substitusjon som et føre var prinsipp. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid.
Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 25
8.4 Testing
Ved en eventuell brønntest på 10/4-1 Zeppelin vil brenner av type Evergreen Burner, med 12 brennerdyser bli benyttet. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig forbrenning. Fra tidligere tester viser det seg at brenneren har svært høy forbrenningseffektivitet.
Brønnstrømmen vil ledes til testanlegget på riggen og brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert ihenhold til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere nedfall.
Når det gjelder brønntest er dette noe som eventuelt gjøres for å få fastslå reservoarets produktivitet, størrelse og levedyktighet. Siden Zeppelin er et prospekt som ikke er undersøkt tidligere ønsker Winterhsall så mye informasjon som mulig om egenskapene i dette reservoaret. Det kjøres også en Mini-DST hvor det brukes wireline. Dette medfører ikke noe utslipp til luft eller sjø. Det vil også bli brukt logging og kjerneprøver som er standard for slike brønner, men disse gir bare informasjon om reservoaret i umiddelbar nærhet til brønnbanen. For å få et bilde av reservoarets permeabilitet, utstrekning og form er det behov for en brønntest.
Ved test kan det ikke utelukkes at det vil være noe sot som vil falle ned på sjøen, og som under rolige værforhold vil danne en tynn oljefilm. Det vil bli brukt både gule og grønne kjemikalier under brønntest. Det vil ikke være utslipp av noen kjemikalier i forbindelse med brønntesting.
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av denne brønnen er ivaretatt i henhold til myndighetskrav (Miljødirektoratet, 2014) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen. Rapportering utføres av boreentreprenør, og
kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør.
Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene.
