Velkommen til
veiledningssamling 14.oktober
Wenche H. Høglund
Jane Hjellegjerde Aambakk Katrin Sørlundsengen Heidi Martinsen
Høstens samlinger på barnehageområdet
Psykososialt barnehagemiljø
• Nettbasert tilbud for å øke barnehagens kompetanse på arbeidet med et inkluderende miljø og forebygging av mobbing
• Barnas verneombud. Fylkesmannen vil støtte barnehageansatte,
styrke deres kompetanse og trygge dem i håndteringen av saker som omfatter sårbare barn i barnehagen.
• For barnehageeiere - kommunale og private - 17.11, 19.11 og 4.12
• For barnehagemyndighet - kommunesamling 25.-26. nov.
Korona
• Trafikklysmodell innført, nasjonalt bestemt at alle barnehager skal være på gult nivå fra barnehagestart, dvs. fulltidstilbud i barnehagen
• Det er foreløpig ikke åpnet for lokal nedjustering til grønt tiltaksnivå
• Ved lokal smitteøkning må smittevernmyndigheten vurdere om rødt nivå er tilstrekkelig fremfor stenging
• Rødt nivå: tilpasse tilbudet etter risikovurdering, det skal legges stor vekt på barnas beste, barn skal ha en lav tiltaksbyrde
• Stenging skal ikke benyttes som et generelt forebyggende tiltak. Covid-19-forskriften kap. 4, § 12c https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-27-470/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4
Korona - Rapportering fra dere til oss
Barnehage- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen skal varsles umiddelbart når kommunene vurderer å endre/endrer fra gult til rødt nivå eller vurderer stenging for en eller flere barnehager.
Varslingen skal skje fortløpende og så raskt som mulig. Rapporteringen skal omfatte både
kommunale og private barnehager. E-post om dette er sendt 14.aug. i faglinja og via beredskap.
Varsling sendes til: fmov-bua@fylkesmannen.no
Kommunen skal utbetale kompensasjon til private barnehager for tapt foreldrebetaling når barnehagen er stengt med hjemmel i smittevernloven, jf. § 4 andre ledd i «Midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven mv…
Dette gjelder ikke når barnehageeier selv velger å stenge deler eller hele barnehagen § 12 b i Covid-19-forskriften: barnehageeiere kan redusere åpningstider eller antall barn som er tilstede
Program
09.00-09.15: Velkommen
09.15-10.00: Funn fra tilsyn barnehageloven kapittel VA 10.00-10.15: Pause
10.15-11:00: Funn fra tilsyn barnehageloven kapittel VA 11.00-11.45 Lunsj
11.45-12.15: Gjennomgang Reflex
12.15-13.00: Store aktivitetsendringer i private barnehager, jf § 14 13.00-13.15: Pause
13.15-14.00: Veiledning §§ 8 og 16 14.00-14.15: Pause
Funn fra tilsyn Kap VA
Heidi Martinsen
Hvorfor tilsyn
Tilsyn gjennomføres for å påse at regelverket følges, men tilsyn har flere formål:
1) Sikre at barna får et godt barnehagetilbud 2) Tilrettelegge for forbedring
3) Øke kunnskapen hos ulike grupper, både i og utenfor sektoren.
Gjennomførte veiledninger på Kap VA
• Perioden våren 2019 til høsten 2020
• 5 samlinger
Temaene i tilsyn på Kap VA
§ 19 a Spesialpedagogisk hjelp
➢ Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger, jf. §§ 19 a, 19 b og 19 c
➢ Vedtak om spesialpedagogisk hjelp, jf. §§ 19 a, 19 b, 19 e
➢ Gjennomføringen av spesialpedagogisk hjelp, jf. §§ 19 a, 19 b og 19 e
Temaene på våre tilsyn på Kap VA
§ 19 g Barn med nedsatt funksjonsevne
➢ Fange opp og undersøke
➢ Vedtak om individuell tilrettelegging
➢ Gjennomføring av den individuelle tilretteleggingen
Forvaltningsloven
§ 2 – definisjonen på et vedtak og enkeltvedtak
§ 11- veiledningsplikt, saksbehandlingstid
§ 16 - forhåndsvarsling
§ 17- utrednings -og informasjonsplikt
§ 23 – vedtaket skal være skriftlig
§ 24 – når enkeltvedtaket skal grunngis
§ 25 – begrunnelsens innhold
§ 27 – underretning om vedtaket
§§ 28 og 29 – vedtak som kan påklages, klagefrist
FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen artikkel 2
• Ikke diskriminering Barnekonvensjonen artikkel 3
• Barnets beste
Barnekonvensjonen artikkel 6
• Utvikling og lek
Barnekonvensjonen artikkel 12
• Barns rett til å gi uttrykk for sin mening
Kontrollspørsmål
- Rettslige krav og kontrollspørsmål
- Undersøker kommunens praksis og dokumentasjon opp mot kontrollspørsmål - Kontrollspørsmålene er ja/nei spørsmål
- Et nei – gi pålegg om å rette de forholdene som er i strid med regelverket
Gjennomførte tilsyn Kap VA
2019:
• § 19 g: Halden og Bydel Gamle Oslo
• §§ 19 a og 19 g: Fredrikstad og Nittedal
Stedlige tilsyn
Gjennomførte tilsyn kap VA
Våren 2020
19 a: Bærum – spesialpedagogisk hjelp, gjennomføring Modum – spesialpedagogisk hjelp, vedtak
tilrettelegging, vedtak
Lørenskog- spesialpedagogisk hjelp, vedtak Ullensaker- spesialpedagogisk hjelp, vedtak 1 stedlig tilsyn
4 skriftlige tilsyn
Gjennomførte tilsyn kap VA
Høsten 2020
§ 19 g: Vestre Aker – vedtak Asker – vedtak
Indre Østfold – fange opp og undersøke, vedtak Moss – fange opp og undersøke, vedtak
§ 19 a: Bydel Gamle Oslo – undersøke om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp og vedtak
§ 19 a
Kommunen må sørge for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp som oppfyller kravene i barnehageloven kap. V A og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, jf. barnehageloven
§ 19 a og [forvaltningsloven §§ 2, 11 a, 17, 23, 24, 25 og 27].
Hva er bra?
• Barnet blir henvist til PPT
• PPT utarbeider sakkyndige vurderinger
• Foreldrene kan melde behov for spesialpedagogisk hjelp gjennom hele året.
• Kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp
• Kommunen sørger for at saken er tilstrekkelig opplyst før den fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Funn tilsyn § 19 a
Rettslig krav
Formålet med spesialpedagogisk hjelp er at
barn skal få hjelp og støtte så tidlig som mulig, jf.
barnehageloven § 19 a annet ledd.
Dette betyr at foreldre har rett til å melde behov for spesialpedagogisk hjelp når som helst, jf.
barnehageloven § 19 a første ledd.
Kommunen kan ikke vente med å henvise barn til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller ha faste perioder i året for henvisning. Kommunens økonomi og budsjett kan ikke styre når barn får oppfylt sin rett til spesialpedagogisk hjelp.
Kontrollspørsmål
Henviser kommunen barnet til PPT så snart foreldrene har bedt om en
sakkyndig vurdering?
Funn vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Rettsligslig krav (§ 19 e andre ledd) Vedtak skal inneholde:
a) Hva hjelpen skal gå ut på b) Hvor lenge hjelpen skal vare
c) Hvilket timeomfang hjelpen skal ha d) Hvordan hjelpen skal organiseres
e) Hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha
f) Tilbud om foreldrerådgivning
Kontrollspørsmål
Når vedtaket ikke inneholder punkt a –f.
Svaret blir nei dersom et eller flere av punktene mangler i vedtaket
Hva hjelpen skal gå ut på
Rettslig krav
Vedtaket kommunen fatter må inneholde informasjon om hva den
spesialpedagogiske hjelpen skal gå ut på.
Det må fremgå tydelig hva slags tilbud barnets har rett til å få.
Kontrollspørsmål
Inneholder vedtak om spesialpedagogisk hjelp informasjon om hva hjelpen skal gå ut på?
Hvordan hjelpen skal organiseres
Rettslig krav
Det skal fremgå tydelig i vedtaket hvordan hjelpen skal organiseres. Kommunen må beskrive hvor hjelpen skal gis, for eksempel hjemme, i barnehagen eller på
helsestasjonen. Dere må også beskrive hvordan hjelpen gis, for eksempel alene, i barnegruppen eller i liten gruppe.
Kontrollspørsmål
Inneholder vedtak om spesialpedagogisk hjelp
informasjon om hvordan hjelpen skal organiseres?
Hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha
Rettslig krav
Spesialpedagogisk hjelp skal som hovedregel gis av en person med formell pedagogisk
kompetanse, og kommunen skal skrive tydelig i vedtaket hvilken kompetanse som kreves av de som skal gi hjelpen.
Dersom deler av hjelpen skal gis av assistent, må dette fremgå tydelig av vedtaket, og det må være klart hvem som er ansvarlig for å veilede
Kontrollspørsmål
Inneholder vedtak om
spesialpedagogisk hjelp informasjon om hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha?
Tilbud om foreldrerådgivning
Rettslig krav
Kommunen må gi tilbud om foreldrerådgivning.
Kontrollspørsmål
Inneholder vedtak om spesialpedagogisk hjelp tilbud om foreldrerådgivning?
Funn vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Rettslig krav
Kommunen skal fatte vedtak så snart som mulig,, jf. barnehageloven § 19 a, jf.
forvaltningsloven § 11 a.
Kommunen kan ikke vente med å igangsette vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er barnets behov som avgjør når hjelpen skal starte.
Hvis kommunen oppdager nye eller endrede behov i løpet av barnehageåret, kan dere ikke vente til et nytt barnehageår med å iverksette
Kontrollspørsmål
Fatter kommunen vedtak om spesialpedagogisk hjelp så snart som mulig når PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering, og med oppstartsdato ut fra barnets behov?
Barnets beste vurdering
Rettslig krav
Dere må vurdere hva som er barnets beste når dere fatter vedtak, jf.
barnekonvensjonen artikkel 3. Barnets
beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, og det skal mye til for å sette det til side. Dere må ta stilling til hva som er barnets beste når dere fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og vurderingen må fremgå av
Kontrollspørsmål
Tar kommunen stilling til hva som er barnets beste når den fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp?
Funn § 19 g
§ 19 g Barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en
uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å
nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.
Forvaltningsloven
§ 17- utrednings -og informasjonsplikt
§ 23 – vedtaket skal være skriftlig
§ 24 – når enkeltvedtaket skal grunngis
§ 25 – begrunnelsens innhold
§ 27 – underretning om vedtaket
§§ 28 og 29 – vedtak som kan påklages, klagefrist
Hva er bra?
- Kommunene innhenter mye informasjon om barnet og barnets behov - Kommunene fatter vedtak om individuell tilrettelegging
Fange opp og undersøke – før kommunen fatter vedtak
Rettslig krav
Kommunen har ansvar for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får egnet
individuell tilrettelegging i barnehagen.
Kommunen må informere barnehagene og foreldre og i tilstrekkelig grad følge med på funksjonsnivået til barn i barnehagene for å fange opp om det er barn som har rett til individuell tilrettelegging.
Dersom kommunen får informasjon om at et barn kan ha nedsatt funksjonsevne, må
Kontrollspørsmål
Fanger kommunen opp barn med nedsatt funksjonsevne som kan ha behov for individuell tilrettelegging?
Undersøker kommunen om barn med nedsatt funksjonsevne har rett til individuell tilrettelegging?
Opplyse saken tilstrekkelig – før kommunen fatter vedtak
Rettslig krav|
Dere må innhente tilstrekkelig
dokumentasjon for å vurdere barnets funksjonsevne i den enkelte sak, det vil si blant annet informasjon om barnets behov, hva som er forsøkt av tilpasninger og
barnehagens samlede kompetanse, bemanning og fysiske utforming. Ved
behov må dere også innhente informasjon fra andre, for eksempel PPT, helsetjenesten eller eventuelt barnevernet, dersom de har vært involvert.
Kontrollspørsmål
Opplyser kommunen saken tilstrekkelig for å kunne ta stilling til:
• Om et barn har en nedsatt funksjonsevne?
• Om barnet ikke kan delta i barnehagen på lik linje med andre barn?
Ta stilling til om barnet har nedsatt funksjonsevne – i vedtaket
Rettslig krav
I vedtaket skal dere ta stilling til om barnet har nedsatt funksjonsevne, og om den
nedsatte funksjonsevnen gjør at barnet ikke kan delta i barnehagen på lik linje med andre barn, jf. barnehageloven § 19 g, jf.
forvaltningsloven §§ 24 og 25 og barnekonvensjonen artikkel 3.
Dette innebærer en konkret og individuell vurdering av barnehagetilbudet, barnets funksjonsevne og tilpasningsbehov
Kontrollspørsmål
Har kommunen i vedtaket tatt
stilling til om barnet har en nedsatt funksjonsevne om den nedsatte funksjonsevnen gjør at barnet ikke kan delta i barnehagen på lik linje med andre barn
Ta stilling til hvilken tilrettelegging som er egnet
Rettslige krav
Kommunen skal foreta en konkret og individuell vurdering av hvordan
barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å avhjelpe barnets behov.
Det skal fremgå av vedtaket hvilken tilrettelegging som gis.
Kontrollspørsmål
Tar kommunen stilling til hvilken tilrettelegging som er egnet for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med andre barn?
Avslag om tilrettelegging
Rettslig krav
I vedtak om avslag skal kommunen gi en begrunnelse som viser hvorfor barnet ikke har rett til individuell tilrettelegging.
Kontrollspørsmål
Inneholder vedtak om avslag en begrunnelse om hvorfor barnet ikke har rett til individuell
tilrettelegging?
Barnets beste vurdering
Rettslig krav
Dere må vurdere hva som er barnets beste når dere fatter vedtak, jf. barnehageloven § 19 g, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.
Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn og det skal mye til for å sette det til side. Dere må foreta en helhetlig vurdering av barnets situasjon hvor barnets behov for utvikling og læring må avveies mot andre behov, for eksempel deltakelse i fellesskapet og hvile.
Kontroll spørsmål
Tar kommunen stilling til hva som er barnets beste når den fatter vedtak om individuell
tilrettelegging?
Gjennomføre den individuelle
tilretteleggingen i tråd med vedtaket
Rettslig krav
Den individuelle tilretteleggingen skal gjennomføres i tråd med vedtaket, jf.
barnehageloven § 19 g.
Hvis dere oppdager nye eller endrede behov i løpet av barnehageåret, kan dere ikke vente til et nytt barnehageår med å iverksette tilretteleggingen.
Kontrollspørsmål
Gjennomfører kommunen individuell tilrettelegging i tråd med vedtaket?
Fylkesmannens erfaringer
- Våre tilsyn har blitt godt tatt imot - God dialog med kommunene - Kommunene overholder frister
- Kommunene fremskaffer dokumentasjon, kandidater til intervjuer - Godt oppmøte på veiledninger
- Ser at kommunene tar til seg veiledning og jobber med områdene som må forbedres
- Kommunene har endret praksis
RefLex
Katrin Sørlundsengen
Fylkesmannen i Oslo og Viken
https://reflex.udir.no/Egenvurdering https://ubas.udir.no/admin/
RefLex
https://reflex-demo.udir.no/Egenvurdering
Hvilke tema finner du i RefLex?
Egenvurdering – fordi dere selv vil?
Man må da:
1 2
Egenvurdering
– fordi barnehagemyndigheten vil?
Man må da:
1 2
Egenvurdering
– fordi barnehagemyndigheten vil?
Egenvurdering
– fordi barnehagemyndigheten vil?
NB! Lenken i e-posten er unik for mottakeren – lenken må ikke
videresendes
Egenvurdering
– fordi barnehagemyndigheten vil?
Egenvurdering
– fordi barnehagemyndigheten vil?
Egenvurdering – fordi fylkesmannen vil?
Man må da:
1 2
Egenvurdering – fordi fylkesmannen vil?
Man må da:
3
Velg rett deltema….
… svar NEI på det du ikke skal svare på!
… OG svar JA på det du skal svare på!
Når du svarer må du begrunne og dokumentere
Svar med å klikke
ja eller nei Klikk for å skrive en begrunnelse til svaret ditt
Legg inn
dokumentasjon som underbygger
Klikk på spørsmålstegnet for mer informasjon om spørsmålet
Du får en forklaring til spørsmålet om du klikker på spørsmålstegnet
Underbygg svar med begrunnelse og dokumentasjon
Klikk på begrunn. Ruten utvider seg når du skriver. Du kan slette det du skriver.
Underbygg ja-svar med dokumentasjon
Klikk på dokumentasjon. Legg til de dokumentene som underbygger svaret ditt.
Har du svart på alle spørsmålene?
Du får beskjed når du har svart på alle spørsmålene
Har du svart på alle spørsmålene?
Du får beskjed når du ikke har svart på alle spørsmålene.
Svar på alle spørsmål før du sender inn svaret
Systemet gir deg beskjed
om hva du har glemt å
Send svaret inn når du har svart på alle spørsmål
Klikk «lagre og send inn» når du har svart på alle
spørsmål. Du kan lagre underveis og
skrive ut svarene dine.
• Din kontaktperson kommer fram i varselbrevet
• Ta kontakt med tilsynsleder om det oppstår utfordringer med RefLex
Kontaktinformasjon
Store aktivitetsendringer etter forskriften § 12
Jane Hjellegjerde Aambakk
barnehage- og utdanningsavdelingen
• Barnehageloven § 14
• Forskrift om tildeling av
tilskudd til private barnehager
§§ 1, 12 og 13
Disposisjon
• Se på sentrale bestemmelser
• Se på sammenhengen mellom bestemmelsene
• Se på klagesaker vi har behandlet etter disse bestemmelsene
Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.
Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.
Barnehageloven § 14
Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager
• Fastsetter en minimumsforpliktelse som kommunen ikke kan fravike
• Kommunen kan gi mer, men ikke mindre
• Innebærer en rettighet for den private aktøren
• Innebærer en plikt for kommunen
• Kommunen må ha hjemmel for å innskrenke eller avkorte
Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 1
Vedtak om kommunalt tilskudd
Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte
vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her.
Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer.
Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 12 første ledd
Rapportering av barn i private barnehager
Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i
barnehagen per 15. desember. Kommunen skal
bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.
Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 12 annet ledd
Rapportering av barn i private barnehager
Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere
tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale
retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.
Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 12 tredje ledd
Rapportering av barn i private barnehager
De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i
barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.
Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til
barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller
nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på
«store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er store aktivitetsendringer, da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den
enkelte endringen.
Forskriften § 13
Tilbakebetaling av tilskudd
Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra
barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på.
I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store
aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på
bakgrunn av den enkelte endringen.
Formålet med regelen om endring i tilskudd på
grunn av «store aktivitetsendringer», er å fange
opp kvalifisert økning eller reduksjon i antall barn
i den ikke-kommunale barnehagen sammenlignet
med det som var utgangspunktet ved kommunens
utmåling av tilskudd.
Vi mener at endringer i alderssammensetningen i private barnehager ikke er «store
aktivitetsendringer», jf. forskriften § 12 tredje ledd. Det må skje en forandring av en viss
størrelse i den private barnehagen sammenlignet
med rapporteringen fra året før tilskuddsåret.
Fordelingen av barn over og under tre år i private
barnehager i de fleste tilfeller endres jevnlig i takt med at barna blir eldre og begynner på skolen. Tilskuddet som beregnes på grunnlag av årsmeldingen året før
tilskuddsåret passer i de fleste tilfeller i det vesentlige til
den gjennomsnittlige fordelingen av barn over og under
tre år i den private barnehagen i løpet av tilskuddsåret.
Ved oppstart eller nedleggelse av nye
avdelinger/større grupper endres kostnadsbildet i en barnehage vesentlig, samtidig som
barnehagens inntekter også endres (statstilskudd og foreldrebetaling). For disse barnehagene skal kommunen foreta en detaljert vurdering av
kostnadsendringer ift. inntektsendringer.
Noen barnehager er ikke avdelingsbasert. I slike tilfeller må det være snakk om aktivitetsendring på en større gruppe som tilsvarer en avdeling. Det er ikke gitt retningslinjer på hvor stor en avdeling skal være. En storbarnsgruppe med en
pedagogisk leder (14-18 barn) vil være et greit
utgangspunkt for vurderingen.
Barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn
Jane Hjellegjerde Aambakk
Barnehage- og utdanningsavdelingen
Disposisjon
• Ansvar på barnehageområdet
• Barnehagemyndighetens virkemidler
• Lovendringer
• Barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn
Barnehageloven § 13 Statlig råd og veiledning
Fylkesmannens ansvar
Fylkesmannen skal veilede kommuner og barnehager om denne loven med forskrifter, med unntak av
bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.
Utdanningsdirektoratet skal veilede kommuner og barnehager om denne loven kapittel V med
forskrifter.
Barnehageloven § 10
Barnehagemyndighetens ansvar første ledd
Kommunens ansvar
Kommunen er lokal barnehagemyndighet.
Kommunen skal gi veiledning om og påse at
barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i denne loven med forskrifter, med unntak av
bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.
Barnehageloven §7 Krav til barnehagens virksomhet
Barnehageeiers ansvar
Barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.
Kommunale og private barnehager skal være registrert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
• Godkjenning
• Veiledning
• Tilsyn
Barnehagemyndighetens virkemidler
Barnehageloven § 14
Godkjenning
Kommunen avgjør søknader om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet ut fra formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2.
Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
• Mål bygge på den kunnskap dere har om barnehagene
• Må vurdere behovet barnehagen har for veiledning
• Må gjennomføres på en slik måte at den bidrar til å øke regeletterlevelsen i barnehagen
• Må bygge på den til enhver tid gjeldende rett
Veiledning
• Skal bygge på den kunnskap dere har om barnehagene
• Skal brukes der det er nødvendig
• Skal kontrollere om barnehageeier oppfyller eierpliktene i barnehageloven
• Skal undersøke praksis
• Skal pålegge endring av praksis som ikke er samsvar med regelverket
• Skal baseres på barnehagemyndighetens risikovurdering
• Skal bygge på den til enhver tid gjeldende rett
Tilsyn
Barnehageloven § 3
Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.
Barnehageloven § 9 første og andre ledd
Internkontroll i barnehagen
Barnehageeier skal ha internkontroll for å sikre at kravene i denne loven med forskrifter følges.
Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og
risikoforhold.
Barnehageloven § 9 tredje ledd
Internkontroll i barnehagen
Ved interkontroll etter denne paragrafen skal barnehageeier
a) Utarbeide en beskrivelse av barnehagens hovedoppgaver, mål og organisering
b) Ha nødvendige rutiner og prosedyrer
c) Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik d) Dokumentere internkontrollen i den formen og
det omfanget som er nødvendig
e) Evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll
Barnehageloven § 11
Krav til likebehandling og uavhengighet
Kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som
barnehagemyndighet. Kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier når dette er egnet til å ivareta tilliten til kommunens
upartiskhet som barnehagemyndighet.
§ 21 Virkeområde og formål
§ 22 Definisjoner
§ 23 Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
Kapittel V Krav til bruk av offentlige tilskudd
og foreldrebetaling i barnehager mv.
§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
§ 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)
§ 43 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn
Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
§ 53 Kommunens tilsyn med barnehagene
§ 54 Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet
§ 55 Fylkesmannens tilsyn med barnehagene
Kapittel X Tilsyn
Barnehageloven § 53 første til tredje ledd
Kommunens tilsyn med barnehagene
Kommunen fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med denne loven med forskrifter, med
unntak av bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.
Kommunen kan gi pålegg til barnehagene om å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen fatte vedtak om tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten.
Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før
Barnehageloven § 54
Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet
Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som
barnehagemyndighet etter §§ 10 og 53 og kapittel IV, VI og VII med forskrifter, og plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for tilsynsvirksomheten.
Barnehageloven § 55 første til tredje ledd
Fylkesmannens tilsyn med barnehagene
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller føre tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med denne loven med forskrifter, med unntak av bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.
Fylkesmannen kan gi pålegg til barnehagene om å rette ulovlige forhold. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan fylkesmannen fatte vedtak om
tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen.
Kommunen og foreldrerådet skal få mulighet t il å uttale seg før fylkesmannen fatter vedtak om
Barnehagemyndighetens
veiledning og tilsyn
Barnehagemyndighetens tilsyn
Barnehagemyndighetens tilsyn er kontroll av om barnehageeier oppfyller eierpliktene i barnehageloven, og
oppfølging av at barnehageeier korrigerer lovstridig praksis slik at den blir i samsvar med regelverket.
Formålet med fylkesmannens tilsyn
Tilsynet har som formål å kontrollere om:
• barnehagemyndigheten ivaretar sitt ansvar for å påse regelverksetterlevelse hos barnehageeierne gjennom veiledning og tilsyn
• barnehagemyndighetens saksbehandling i forbindelse med tilsyn er i samsvar med forvaltningsloven
• Kontrollskjema
• Veileder
• Rettslig grunnlag § 8 og § 16
• RefLex
Veiledningsmateriell til
barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn
• Risikovurderinger
• Veiledning
• Gjennomføring av tilsyn
• Reaksjoner og vedtak i tilsyn
Hjemmelsgrunnlag :
Barnehageloven §§ 8 og 16 Forvaltningsloven §§ 16, 23, 24, 25, 27
Deltema
Barnehagemyndigheten skal bruke
risikovurderinger når den velger ut
barnehageeiere og tema for tilsyn.
Barnehagemyndigheten må ha en overordnet kjennskap til eierpliktene som finnes i barnehageloven. For å oppfylle ansvaret om å påse regelverksetterlevelse i
barnehagene etter barnehageloven § 8 første ledd, må barnehagemyndigheten ha en oversikt over regelverket den veileder om og fører tilsyn med.
Barnehagemyndigheten har oversikt over barnehageeierens plikter
etter barnehageloven
Barnehagemyndigheten må ha nok og egnet informasjon om barnehagene til å gjøre risikovurderinger. Dersom barnehagemyndigheten ikke har tilstrekkelig informasjon om barnehagenes praksis for å belyse om barnehageeierne ivaretar sine plikter, må den innhente det.
Barnehagemyndigheten har tilstrekkelig
kunnskap om hvordan alle barnehageeierne
oppfyller sine plikter etter barnehageloven
Barnehagemyndigheten må bruke kunnskapen om barnehageeierne til å foreta løpende vurderinger av sannsynlighet for og konsekvensen av brudd på
barnehageeiers plikter i barnehageloven. Barnehagemyndigheten må gjøre dette både på bakgrunn av informasjon om regelverksetterlevelsen i den enkelte barnehage og samlet for alle barnehagene.
Barnehagemyndigheten bruker denne
kunnskapen til å gjøre risikovurderinger for å
vurdere behov for veiledning og tilsyn
Barnehagemyndigheten må anvende loven og forskriftene i tråd med gjeldende rett når den vurderer risiko for brudd på regelverket, jf. barnehageloven § 8 første ledd.
Dette betyr at barnehagemyndigheten må vite hvilke rettslige krav regelverket stiller til barnehageeier. Det rettslige kravet følger ikke alltid direkte av lovteksten.
Barnehagemyndigheten må bruke gyldige rettskilder og legge til grunn gjeldende fortolkning fra nasjonale myndigheter for å klargjøre hva regelverket faktisk krever av barnehageeier.
Barnehagemyndighetens risikovurderinger er
basert på oppdatert og gjeldende forståelse
av barnehageloven
For at barnehagemyndigheten skal gjennomføre veiledning og tilsyn i samsvar med sine risikovurderinger, må den ha tilstrekkelig kunnskap om barnehagene, og på
bakgrunn av kunnskapen vurdere behovet for veiledning og tilsyn. På denne måten vil barnehagemyndigheten få et bilde av hvor regelverksetterlevelsen eventuelt er
mangelfull.
Barnehagemyndigheten gjennomfører
veiledning og tilsyn i samsvar med sine
risikovurderinger
Barnehagemyndighetens veiledning er basert på oppdatert og gjeldende forståelse av
barnehageloven
Barnehagemyndigheten må anvende loven og forskriftene i tråd med gjeldende rett når den gir informasjon til barnehageeierne om eierpliktene i barnehageloven, jf.
barnehageloven § 8 første ledd.
Barnehagemyndighetens veiledning er basert på oppdatert
og gjeldende forståelse av barnehageloven
Barnehagemyndigheten bruker tilsyn som
virkemiddel der dette er nødvendig for å påse
regelverksetterlevelse etter barnehageloven
hos barnehageeier
Gjennomføring av tilsyn
Barnehagemyndigheten må anvende loven i tråd med gjeldende rett når den fører tilsyn.
Barnehagemyndigheten må vite hvilke rettslige krav regelverket stiller til barnehageeier.
Barnehagemyndighetens tilsyn er basert på oppdatert og gjeldende forståelse av
barnehageloven
Barnehagemyndigheten må ha nok og egnet informasjon om barnehagens praksis til å kunne vurdere og konkludere på om barnehageeier oppfyller eierpliktene i
barnehageloven med forskrifter.
Barnehagemyndigheten innhenter
informasjon i tilsyn som gjør at den kan ta stilling til om barnehageeieren oppfyller
barnehageloven
For å påse regelverksetterlevelse må barnehagemyndigheten vurdere og konkludere på om praksis er i samsvar med regelverket eller ikke, innenfor temaene i tilsynet.
For å kunne konkludere må barnehagemyndigheten vurdere barnehagens praksis opp mot de aktuelle rettslige kravene.
Barnehagemyndigheten vurderer og
konkluderer om barnehageeieren oppfyller
lovkravene i barnehageloven
Barnehagemyndigheten må formidle sine vurderinger og konklusjoner fra tilsynet
skriftlig til barnehageeieren, uavhengig av om den har avdekket brudd på regelverket i tilsynet eller ikke.
Der barnehagemyndigheten har avdekket brudd på regelverket, vil det være vanskelig for barnehageeieren å endre sin praksis uten at den får vurderingene og
konklusjonene fra tilsynet skriftlig.
Der barnehagemyndigheten ikke har avdekket brudd på regelverket, tilsier de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk at barnehageeieren har krav på å få vite hvilke vurderinger som er gjort i tilsynet, og hvilken konklusjon barnehagemyndigheten har kommet til.
Barnehagemyndigheten formidler sine
vurderinger og konklusjoner skriftlig
Regelverksbrud d
Regelverksbrud Ikke regelverksbrudd d
Ikke
regelverksbrudd
Undersøke
Vurdering
Regelverksbrud Ikke d
regelverksbrudd
Undersøke - må resultere i at vi konkluderer med om et forhold er lovlig eller ikke lovlig
50 %
Reaksjoner og vedtak i tilsyn
Barnehagemyndigheten kan ikke gi pålegg om retting i andre tilfeller enn der den har funnet at et forhold er i strid med barnehageloven med forskrifter, eller er uforsvarlige.
Barnehagemyndigheten gir pålegg om retting
bare i tilfeller der den har konkludert med at
et forhold er ulovlig eller uforsvarlig
Barnehagemyndigheten må gi barnehageeier en frist for å rette opp brudd på regelverket som ble avdekket i tilsynet.
Fristen må tilpasses bruddets type og omfang.
Fristen skal ikke være lengre enn det som er nødvendig for at barnehageeieren skal kunne rette regelverksbruddet.
Barnehagemyndigheten gir en frist for retting
i sine pålegg om retting til barnehageeieren
Barnehagemyndigheten må forsikre seg om at barnehageeieren korrigerer ulovlig praksis slik at praksis blir i samsvar med barnehageloven og forskrifter.
(Dersom barnehagemyndigheten gir pålegg om retting, må barnehagemyndigheten følge forvaltningsloven bestemmelser og utforme vedtaket skriftlig.)
Barnehagemyndigheten kan ikke avslutte tilsynet før barnehageeieren har sannsynliggjort at brudd på regelverket er rettet.
Barnehagemyndigheten følger opp at
bruddene på barnehageloven har blitt rettet
Barnehagemyndigheten kan ikke bruke stenging som reaksjon i andre tilfeller enn der barnehageeieren ikke overholder fristen for å etterkomme pålegget, eller der forholdet ikke lar seg rett.
Barnehagemyndigheten vedtar stenging som reaksjon kun der barnehageeieren ikke
overholder fristen for å etterkomme pålegget,
eller der forholdet ikke lar seg rette
Vedtak om pålegg om retting eller stenging er enkeltvedtak, og barnehagemyndigheten må følge saksbehandlingsreglene i
forvaltningsloven.
Forhåndsvarsel (varsel før enkeltvedtak) skal som hovedregel være skriftlig.
Forhåndsvarsel skal forberede barnehageeieren på det vedtaket som kan komme, og gi barnehageeieren muligheter til å uttale seg og ivareta sine interesser.
Barnehagemyndigheten sender
forhåndsvarsel til barnehageeier i tilfeller hvor den skal vedta pålegg om retting eller
stenging av barnehagen
I forhåndsvarselet må barnehagemyndigheten vise til aktuelle bestemmelser i barnehageloven med forskrifter.
Videre må forhåndsvarselet inneholde opplysninger om hvilke forhold som er lagt til grunn.
Forhåndsvarselet må vise hva vedtaket vil innebære for barnehageeieren.
Forhåndsvarselet må gi barnehageeieren en frist for å uttale seg.
Forhåndsvarselet inneholder opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det
varslede vedtaket, hva vedtaket innebærer og
en frist for å uttale seg
Pålegg om retting og vedtak om stenging skal være skriftlig.
I forvaltningsloven fremgår det at et enkeltvedtak skal være skriftlig dersom det ikke av praktiske grunner er «særlig byrdefullt» å gjøre det skriftlig.
Pålegg om retting og vedtak om stenging er
skriftlig
a) De reglene vedtaket bygger på
b) De faktiske forholdene vedtaket bygger på
c) De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn
d) Klageadgang e) Klagefrist f) Klageinstans
g) Fremgangsmåten ved klage
h) Informasjon om retten til å se sakens dokumenter
Pålegg om retting og vedtak om stenging
inneholder informasjon om:
Risikovurderinger
Tilstrekkelig informasjon
Formidle vurderinger og konklusjoner Korrigere barnehageeiers praksis
Forvaltningsloven gjelder
Dersom dere står fast:
1. Les lovbestemmelsen for å sjekke ut hva lovgiver har ment
2. Er du i tvil: Sjekk forarbeidene til bestemmelsene som forklarer hvorfor bestemmelsene er blitt slik, og hvordan de skal tolkes
3. Er du fortsatt i tvil: Ta kontakt med overordnet nivå i kommunen 4. Fortsatt usikker: Ta kontakt med Fylkesmannen
