ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
Elverum 14.11..2013
Elin Bakke-Lorentzen
FORMÅLET MED OPPLÆRINGA
Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida.
Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet.
UNESCO pillars of education
PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA
Opplæringa skal:
•
fremme allsidig utvikling hos elevane•
stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturellkompetanse og evne til
demokratiforståing og demokratisk deltaking
FILM ÅPNE DØRER
Filmen, refleksjonsoppgaver og artikkel, finner dere her:
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-
laringsmiljo/Klasseledelse/
DEFINISJON
Med ”læringsmiljø” mener vi de samlede
kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
God klasseledelse
Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
KJENNETEGN PÅ GODT
LÆRINGSMILJØ
GODT LÆRINGSMILJØ -
Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring.
Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes
•
faglige•
personlige og•
sosiale utvikling og læringrettighet og forutsetning
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER
Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet.
(Mld.St. 20, På rett vei)
Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009)
Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag.
(TIMSS 2011)
EKSEMPEL FRA TIMSS 2011
Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner
8.trinn
4.trinn
Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon
Matematikk 77 477 19 473 4 446
Naturfag 77 497 19 490 4 464
Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon
Matematikk 53 502 33 493 14 473
Naturfag 53 499 33 493 14 482
HVORDAN ARBEIDE
MED LÆRINGSMILJØET?
KVALITET I SKOLENS KJERNEOPPGAVER
Personlig utvikling
Faglig kompetanse
Sosial kompetanse
HVA ER GOD KLASSELEDELSE?
•
Forstå sitt lederansvar•
Ha innsikt i klassen som et sosialt system•
Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev•
Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap•
Etablere struktur, regler og rutiner•
Ha tydelige forventinger og motivere eleveneKompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring.
NÅR KLASSEN MANGLER LEDELSE OG KULTUREN BLIR USUNN
Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet beskrives av elevene, jo mer mobbing er det i klassen.
•
Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok.•
Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning.Helle Rabøl Hansen; 2011
ELEVRELASJONER
Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring.
Hovedtema i elevrelasjoner:
•
Tilhørighet og vennskap•
Sosial kompetanse•
Læreren og det sosiale samspillet•
Faglig og sosial læringHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
Ulike syn på sosial kompetanse:
•
Medisinsk, pedagogisk, aktør•
Læring, kjønn, kultur, kontekst Dimensjoner i sosial kompetanse:•
Empati•
Samarbeid•
Selvhevdelse•
Selvkontroll•
AnsvarlighetEKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK
Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling ..… Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.
Eksempel på kompetansemål 2. trinn
• lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler
• sette ord på egne følelser og meninger 4. trinn
• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
7.trinn
• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta
• uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
10. trinn
• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Vg1/Vg2
• lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i
diskusjoner
EKSEMPEL - SKOLEEIER
Den enkelte skole utarbeider, i samarbeid med lærerne, kriterier for
vurdering av god lærerpraksis som følges opp i individuelle utviklingsplaner for lærerne.
Kjennetegn på god lærerpraksis Konsekvensen av god lærerpraksis Læreren anvender leker og aktiviteter
som en del av undervisningen
Elevene viser ønsket aktivitet og deltagelse i klassen
Læreren er en god rollemodell for ønsket atferd hos elevene.
Eleven setter seg inn i andres situasjon, viser omtanke og respekt for andres følelser/syn.
Plan for utvikling av læringsmiljø
EKSEMPEL - SKOLE
1. trinn 7. trinn
Samarbeid Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser.
Utvikle positiv gjensidig avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat.
Empati Bli bevisst på og sette ord på følelser.
Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner.
Akseptere forskjeller.
Lokal handlingsplan
Skolen har utviklet en læringstrapp med konkrete læringsmål og progresjon fra 1.- 7. trinn. Det arbeides systematisk med utvikling av elevens sosiale kompetanse på en måte som er gjenkjennelig for eleven og lærere.
VURDERING
Vurderingen av sosial kompetanse går som en rød tråd gjennom lov og forskrift på lik linje med skolefagene.
§ 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i
sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens orden/oppførsel.
DIALOG OM ANNA UTVIKLING
§ 3-8 Dialog om anna utvikling
Eleven(…) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i læreplanverket.
§ 20-1 Formålet med foreldresamarbeid
«Skolen skal sørge for samarbeidet med hjemmet(…)Foreldresamarbeid skal ha
eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling(…)»
HVORDAN GJØR DERE DET?
Hva tenker dere om de eksemplene dere har sett så langt?
Hvordan jobber dere systematisk med utvikling av sosial kompetanse som en del av arbeidet med lokale læreplaner?
OPPSUMMERING
Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt
læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det.
Opplæringsloven §13.10
VERKTØY TIL KVALITETSVURDERING
Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt.
Eksempel:
Støtte fra lærerne
•
Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?•
Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?•
Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?•
Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerneElevundersøkelsen
