• No results found

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat"

Copied!
25
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

ELEVENS

LÆRINGSMILJØ

og skolens brede

mandat

(2)

FORMÅLET MED OPPLÆRINGA

Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida.

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

UNESCO pillars of education

(3)

PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA

Opplæringa skal:

fremme allsidig utvikling hos elevane

stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk,

sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

(4)

God klasseledelse

• Positive relasjoner mellom lærer og elev

•Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene

• Godt samarbeid mellom hjem og skole

• God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

KJENNETEGN PÅ GODT

LÆRINGSMILJØ

(5)

GODT

LÆRINGSMILJØ -

Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres

helse, trivsel og læring.

Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes

faglige

personlige og

sosiale utvikling og læring

rettighet og forutsetning

(6)

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

(7)

FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER

Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter

innføringen av Kunnskapsløftet.

(Mld.St. 20, På rett vei)

Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009)

Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMSS 2011)

(8)

EKSEMPEL FRA TIMSS 2011

Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner

8.trinn

4.trinn

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig

Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon

Matematikk 77 477 19 473 4 446

Naturfag 77 497 19 490 4 464

Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig

Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon Prosent Prestasjon

Matematikk 53 502 33 493 14 473

Naturfag 53 499 33 493 14 482

(9)

HVORDAN ARBEIDE MED

LÆRINGSMILJØET?

(10)

KVALITET I SKOLENS KJERNEOPPGAVER

Personlig utvikling

Faglig kompetans

e

Sosial kompetans

e

(11)

HVA ER GOD KLASSELEDELSE?

Forstå sitt lederansvar

Ha innsikt i klassen som et sosialt system

Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt

elevEtablere en god læringskultur og et læringsfellesskap

Etablere struktur, regler og rutiner

Ha tydelige forventinger og motivere elevene

Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring.

(12)

NÅR KLASSEN MANGLER LEDELSE

OG KULTUREN BLIR USUNN

Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet

beskrives av elevene, jo mer mobbing er det i klassen.

Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok.

Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av

vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning.

Helle Rabøl Hansen; 2011

(13)

ELEVRELASJONER

Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring.

Hovedtema i elevrelasjoner:

Tilhørighet og vennskap

Sosial kompetanse

Læreren og det sosiale samspillet

Faglig og sosial læring

(14)

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Ulike syn på sosial kompetanse:

Medisinsk, pedagogisk, aktør

Læring, kjønn, kultur, kontekst Dimensjoner i sosial

kompetanse:

Empati

Samarbeid

Selvhevdelse

Selvkontroll

Ansvarlighet

(15)

EKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling ..… Norskfaget åpner en arena der de får

anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.

Eksempel på kompetansemål 2. trinn

lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler

sette ord på egne følelser og meninger

4. trinn

samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

7.trinn

lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta

uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres

10. trinn

drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Vg1/Vg2

lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

(16)

EKSEMPEL - SKOLEEIER

Den enkelte skole utarbeider, i samarbeid med lærerne, kriterier for vurdering av god lærerpraksis som følges opp i individuelle utviklingsplaner for lærerne.

Kjennetegn på god

lærerpraksis Konsekvensen av god lærerpraksis

Læreren anvender leker og aktiviteter som en del av undervisningen

Elevene viser ønsket aktivitet og deltagelse i klassen

Læreren er en god rollemodell for

ønsket atferd hos elevene. Eleven setter seg inn i andres

situasjon, viser omtanke og respekt for andres følelser/syn.

Plan for utvikling av læringsmiljø

(17)

EKSEMPEL - SKOLE

1. trinn 7. trinn

Samarbei d

Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser.

Utvikle positiv gjensidig

avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best

mulig resultat.

Empati Bli bevisst på og sette ord på følelser.

Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner.

Akseptere forskjeller.

Lokal handlingsplan

Skolen har utviklet en læringstrapp med konkrete læringsmål og progresjon fra 1.- 7. trinn. Det arbeides systematisk med utvikling av elevens sosiale kompetanse på en måte som er gjenkjennelig for eleven og lærere.

(18)

VURDERING

Vurderingen av sosial kompetanse går som en rød tråd gjennom lov og forskrift på lik linje med

skolefagene.

§ 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i

sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens

orden/oppførsel.

(19)

DIALOG OM ANNA UTVIKLING

§ 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven(…) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller

instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i

læreplanverket.

§ 20-1 Formålet med

foreldresamarbeid «Skolen skal sørge for samarbeidet med

hjemmet(…)Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling(…)»

(20)

HVORDAN GJØR DERE DET?

Hva tenker dere om de eksemplene dere har sett så langt?

Hvordan jobber dere systematisk med utvikling av sosial kompetanse som en del av arbeidet med lokale læreplaner?

(21)

OPPSUMMERING

(22)

Dersom en skole av ulike

grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det.

Opplæringsloven §13.10

(23)

VERKTØY TIL

KVALITETSVURDERING

Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt.

Eksempel:

Støtte fra lærerne

Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?

Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?

Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?

Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne

Elevundersøkelsen

(24)

NETTRESSURS FOR BEDRE

LÆRINGSMILJØ

(25)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring, jf. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremje helsa, miljøet