• No results found

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS

(2)
(3)

1.0 INNLEDNING

2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra kommuner og bydeler

2.1.1 Internkontrollplikten, jf. Internkontrollforskriften § 4 2.1.2 Tall som gjelder meldinger, undersøkelser og tidsfrister 2.1.3 Tall som viser utviklingen med tiltak i barneverntjenestene 2.1.4 Andre tall fra halvårsrapporten pr. 31.12.

2.2 Spesiell oppfølging/tilsyn av kommuner

2.3 Særlige tiltak truffet i forbindelse med fristoversittelser/mulkt 2.4 Systemrevisjon

2.5 Ettervernsprosjekt

2.6 Annet, herunder samarbeid med Bufetat mot kommunesektoren 2.7 Generell vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 2.8 Planer for kommende år

3.0 TILSYN MED BARNEVERNINSTITUSJONENE 3.1 Antall tilsynsobjekter

3.2 Individtilsynet jf. Tilsynsforskriftens §§ 7 og 8 3.2.1 Samtaler med barna ihht. § 8

3.3 Systemrevisjoner jf. Tilsynsforskriftens § 9 3.3.1 Utførte systemrevisjoner med institusjoner 3.4 Tiltak ved mangler jf. Tilsynsforskriftens § 12

3.4.1 Begrunnet melding/pålegg jf. § 12 første ledd

3.5 Bruk av tvang jf. Tilsynsforskriftens § 7 fjerde ledd og kap 3 og 4 i Rettighetsforskriften

3.6 Andre forhold som har vært fokusert under tilsyn, jf. § 7 og kvalitetsforskriften

3.7 Annet

3.8 Generelle vurderinger av situasjonen i barneverninstitusjonene 3.9 Planer for kommende år

4.0 ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE UNDER 15 ÅR 4.1 Generelle vurderinger av situasjonen på omsorgssenteret 4.2 Planer for kommende år

5.0 KLAGESAKSBEHANDLING 5.1 Klager rettet mot kommunene

5.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene 5.3 Klager/henvendelser rettet mot institusjonene 6.0 RÅD OG VEILEDNINGSOPPGAVER

7.0 INFORMASJONS- OG MØTEVIRKSOMHET

(4)

1.0 INNLEDNING

Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med

barneverninstitusjonene og tilsynet med forvaltningen i kommuner i Akershus fylke og bydelene i Oslo kommune.

Tilsynsvirksomheten omfatter

Antall kommuner Antall bydeler Antall institusjoner Antall enheter

22 15 41

I tillegg fire § 4-27 hjem

59 Inkl. fire § 4-27 hjem

Noen nøkkeltall pr. 31.12.

Bydelene i Oslo 2007 2008

Antall stillinger i barneverntjenesten (fag- og merkantile) 382 392

Antall besatte stillinger i barneverntjenesten (fag- og merkantile) 375 383

Antall barn i tiltak* 3516 3643

Kommunene i Akershus 2007 2008

Antall stillinger i barneverntjenesten (fag- og merkantile) 315 321

Antall besatte stillinger i barneverntjenesten (fag- og merkantile) 300 308

Antall barn i tiltak* 3024 3046

(* gjelder antall barn i tiltak totalt, dvs. hjelpe- og omsorgstiltak og atferds- og akuttiltak) Ressurssituasjonen hos Fylkesmannen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus disponerer 9,55 årsverk (inkludert ledelse) til tilsyn, klagesaksbehandling og andre oppgaver etter barnevernloven pr 31.12.08.

Det har vært tidvis noen vakanser i løpet av året.

2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE

2.1 Rapporteringer fra kommuner og bydeler

De halvårlige rapporteringene fra 22 kommuner i Akershus og 15 bydeler i Oslo og de vel 6000 sluttførte kontrollskjemaene for 2008 fra disse barneverntjenestene er gjennomgått og analysert. Halvårsrapportene er sendt til Barne- og likestillingsdepartementet. Rapportene er ikke å regne som offisiell

barnevernstatistikk. Når det gjelder kontrollskjemaene, får vi oversikt over lengden på eventuelle fristoversittelser, samt hvor lenge det enkelte barn har ventet på undersøkelse etter

meldingsgjennomgang eller ventet på at hjelpetiltak blir iverksatt. Det lages utviklingstrekk over utvalgte variabler for fire halvår for halvårsrapportene og fire kvartaler for kontrollskjemaene.

Dataene fra halvårsrapporteringer og kontrollskjemaer brukes aktivt og danner hovedgrunnlaget for Fylkesmannens interveneringer i enkeltkommuner og -bydeler. I tillegg supplerer vi med data fra

(5)

behandling av enkeltsaker, informasjon om de enkelte barneverntjenester som vi får ved institusjonsbesøk, informasjon fra telefonveiledning og via oppslag i media.

2.1.1 Internkontrollplikten, jf. Internkontrollforskriften § 4

Ved utgangen av 2008 rapporterer de fleste bydeler og kommuner at det blir foretatt jevnlig gjennomgang for å sikre at kravene til internkontroll oppfylles.

Gjennom det landsomfattende tilsynet i 2008 med helse-, sosial- og barneverntjenester i seks bydeler og seks kommuner har det vært rettet oppmerksomhet mot deres arbeid med internkontroll.

2.1.2 Tall som gjelder meldinger, undersøkelser og tidsfrister

Når det gjelder antall meldinger, undersøkelser, henleggelser, fristoversittelser osv., viser tallene følgende utvikling i Oslo og Akershus:

Oslo 2007 2008 %-vis endring

Behandlede meldinger 3920 3934 Økning 0,4 %

Henlagte meldinger 841 (21 % ) 637 (16 %)

Avsluttete undersøkelser 3008 3175 Økning 6 %

Henlagte undersøkelser 1624 (54 %) 1705 (54 %)

Oversittelse undersøkelsesfrist 311 (10 %) 663 (21 %)

Akershus 2007 2008 %-vis endring

Behandlede meldinger 3390 3946 Økning 16 %

Henlagte meldinger 524 (15 %) 693 (18 %)

Avsluttete undersøkelser 2712 3064 Økning 13 %

Henlagte undersøkelser 1414 (52 %) 1731 (56 %)

Oversittelse undersøkelsesfrist 639 (24 %) 675 (22 %)

(6)

2.1.3 Tall som viser utviklingen av tiltak i barneverntjenestene

Tall fra halvårsrapporten pr. 31.12.

Oslo 2007 2008 %-vis endring

Barn i hjelpetiltak 2895 3007 Økning 4 %

Antall av disse med tiltaksplan 2403 (83 %) 2518 (84 %)

Barn under omsorg 555 562 Økning 1 %

Antall av disse med omsorgsplan 495 (89 %) 515 (92 %)

Barn med alvorlige atferdsvansker 37 33 Nedgang 11 %

Antall av disse med tiltaksplan 34 (92 %) 31 (94 %)

Tall fra halvårsrapporten pr. 31.12.

Akershus 2007 2008 %-vis endring

Barn i hjelpetiltak 2454 2490 Økning 1 %

Antall av disse med tiltaksplan 1722 (70 %) 1810 (73 %)

Barn under omsorg 458 470 Økning 3 %

Antall av disse med omsorgsplan 375 (82 %) 369 (79 %)

Barn med alvorlige atferdsvansker 31 37 Økning 19 %

Antall av disse med tiltaksplan 27 (87 %) 35 (95 %)

2.1.4 Andre tall fra halvårsrapporten pr. 31.12.

Oslo 2007 2008 %-vis endring

Tilsynsansvar - barn i fosterhjem 197 224 Økning 14 %

Antall av disse med tilsynsfører 177 (90 %) 187 (83 %) Antall barn - fått tilsyn iht. lovkrav 105 (53 %) 125 (56 %) Antall barn - ikke fått tilsyn iht.

lovkrav

91 99

(7)

Akershus 2007 2008 %-vis endring

Tilsynsansvar - barn i fosterhjem 522 504 Nedgang 3 %

Antall av disse med tilsynsfører 466 (89 %) 431 (86 %) Antall barn - fått tilsyn iht. lovkrav 345 (66 %) 272 (54 %) Antall barn - ikke fått tilsyn iht.

lovkrav

159 232

2.2 Spesiell oppfølging/tilsyn av kommuner og bydeler

I 2008 ble tre bydeler i Oslo og fire kommuner i Akershus fulgt spesielt opp. Hovedgrunnlaget for

oppfølgingene er data fra rapporteringene, eventuelt med noe supplement fra andre tilgjengelige data. De fleste interveneringer gjelder oversittelse av fristene i loven, men også andre temaer har vært gjenstand for oppfølging, blant annet et høyt antall henlagte meldinger og undersøkelser. Oppfølgingene skjer både gjennom korrespondanse og ved møter med kommune-/bydelsledelse.

Rapporten fra prosjekt meldinger, gjennomført i 2007, og som omfattet kartlegging av 58 henlagte

meldinger fra fire bydeler i Oslo, ble ferdigstilt i februar 2008 (rapporten ligger på Fylkesmannens nettside:

www.fylkesmannen.no/fylkesmannen i Oslo og Akershus)

2.3 Særlige tiltak truffet i forbindelse med fristoversittelser/mulkt

I 2008 ble sju bydeler og kommuner i Oslo og Akershus fulgt opp på grunnlag av fristoversittelser iht.

lovens § 6-9.

Det er i 2008 ikke gitt mulkt til noen kommuner og bydeler.

2.4 Systemrevisjon

Det ble gjennomført systemrevisjon i seks bydeler og seks kommuner som en del av det landsomfattende felles tilsynet med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til barn og unge med behov for samordnede tjenester. Dette tilsynet var et samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn. Tilsynet var avgrenset til å omfatte: Samarbeid mellom barnevern, sosialtjeneste og/eller helsetjeneste om utsatte barn i skolepliktig alder og samarbeid mellom barnevern og

sosialtjeneste ved eventuell overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18-23 års alder.

Ved dette tilsynet ble det avdekket brudd på regelverkskrav (avvik) i fem av bydelene og i alle de seks kommunene. I all hovedsak var dette avvik relatert til samarbeidsbestemmelser. Der avvik ble avdekket, ble det samtidig funnet svikt eller mangler ved styringssystemet.

Det landsomfattende tilsynet har krevd betydelige ressurser, og har medført at andre tilsynsoppgaver rettet mot barneverntjenestene ikke har fått den oppmerksomhet de etter vår vurdering burde hatt.

2.5 Ettervernsprosjekt

Fylkesmannen i Oslo og Akershus startet i 2008 et prosjekt kalt ”Ettervernsprosjekt”. Bakgrunnen for å rette et særskilt fokus på ettervern var at vi så fra klagesaksbehandlingen et behov for å kartlegge

barneverntjenestenes praksis på området. I tillegg hadde det landsomfattende tilsynet synliggjort et behov

(8)

for en type områdeovervåkning. Barne- og likestillingsdepartementet hadde i tillegg gitt visse føringer for oppfølging.

Fylkesmannen sendte høsten 2008 ut et kartleggingsskjema rettet mot barneverntjenestenes arbeid med ettervern. Fylkesmannen har nå mottatt og gjennomgått svarskjemaene fra alle barneverntjenestene i Oslo og Akershus. Vårt tilsyn med ettervern vil fortsette utover våren 2009.

2.6 Annet, herunder samarbeid med Bufetat mot kommunesektoren

Møtene Fylkesmannen har hatt med Bufetat har ikke omfattet direkte samarbeid med kommunene.

I mai 2008 ble det avholdt felles samling for barneverntjenestene i Oslo og Akershus. Blant temaene i denne samlingen var barn som lever med vold i familien og barns deltakelse og medvirkning i

barnevernet. Det ble videre gitt orientering fra Fylkesmannen om bl.a. erfaringer med Eidsvoll omsorgssenter, og om handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Den regionale konferansen med fokus på kunnskapsbaserte tiltak og metoder i barnevernet, et samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og Fylkesmannen, ble avholdt i oktober 2008 for kommunene i Akershus og bydelene i Oslo.

2.7 Generell vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet

Spesielt for Oslo:

Det har vært en liten økning (0,4 %) i antall behandlede meldinger i 2008 sammenlignet med 2007.

Andelen henlagte meldinger har gått ytterligere ned fra 21 % i 2007 til 16 % i 2008. Det er fremdeles store variasjoner bydelene i mellom.

Andelen henlagte undersøkelser ligger på samme nivå i 2008 som i 2007, 54 %.

Andelen oversittelse av undersøkelsesfristen har økt betydelig, fra 10 % i 2007 til 21 % 2008. Her varierer oversittelsene fra 0 til 54 % bydelene i mellom.

Andelen oversittelse av undersøkelsesfristen har gått ned fra 24 % i 2007 til 22 % i 2008.

Spesielt for Akershus:

Rapporteringstallene for 2008 viser 16 % økning i antall behandlete meldinger sammenlignet med 2007.

Andelen henlagte meldinger har økt fra 15 % i 2007 til 18 % i 2008.

Antall avsluttede undersøkelser har økt med 13 % fra 2007 til 2008. Andelen henlagte undersøkelser har økt fra 52 % i 2007 til 56 % i 2008.

Felles for begge fylker:

Kategorien barn som venter på undersøkelse er utelatt ved departementets omlegging av

halvårsrapporteringen fra og med 2007. Disse tallene har vært nyttige og gitt oss indikasjoner på at flere barneverntjenester har hatt problemer med å iverksette undersøkelser raskt etter meldingsgjennomgang, slik lov om barneverntjenester forutsetter. Vi kan imidlertid se av innsendte kontrollskjemaer at det

fremdeles er en del barneverntjenester som iverksetter undersøkelser altfor sent. Dette er bekymringsfullt, og tilsier at mange barn og familier ikke får den hjelp de har krav på til rett tid.

Akershus ligger fremdeles litt høyere enn Oslo når det gjelder andel oversittelse av undersøkelsesfristen. I likhet med hva vi finner i bydelene i Oslo, er det også her store variasjoner kommunene imellom.

(9)

Som det vil fremkomme av tabellene, mangler mange barn tiltaksplaner og omsorgsplaner. En del barn i fosterhjem mangler også tilsynsførere og tilstrekkelig antall lovpålagte tilsynsbesøk.

Økning i antall meldinger og undersøkelser innebærer økt arbeidsbelastning i barneverntjenesten, fordi personalressursene ikke har økt i samme grad. Denne utviklingen har vart over flere år, noe som har betydd en stor utfordring for kommuner og bydeler. Vi ser en klar sammenheng mellom

arbeidsbelastningen og negativ utvikling når det gjelder både fristoversittelser og manglende tiltaksplaner og omsorgsplaner. Det samme gjelder mangler ved oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet.

2.8 Planer for kommende år

• Vi vil fremover besøke fire kommuner i Akershus for gjennomgang av saker hvor etterverntiltak blir gitt og avsluttede saker hvor ungdommen var 17 år eller eldre. Resultatet av tilsynet vil fremkomme i egen rapport.

• Fylkesmannen har fortsatt et ønske om å følge opp meldingsprosjektet med et undersøkelsesprosjekt der vi gjennomgår et utvalg av henlagte undersøkelser.

• Fylkesmannen vil i løpet av 2009 etablere en gruppe som skal rette fokus på samarbeidet barnehage og barnevern.

• Det skal også i mai 2009 arrangeres en felles samling over to dager for alle barneverntjenestene i Oslo og Akershus.

3.0 TILSYNET MED BARNEVERNINSTITUSJONENE

3.1 Antall tilsynsobjekter

Fylkesmannen førte ved utgangen av året tilsyn med i alt 43 institusjoner, herunder til sammen 57 avdelinger (tilsynsobjekter). 9 institusjoner er statlige, 13 er kommunale og 21 er private.

Se oversikten pr 31.12.08 i neste punkt.

3.2 Individtilsynet jf. Tilsynsforskriftens §§ 7 og 8

STATLIGE INSTITUSJONER PR. 31.12. 2008

Navn, avdeling/enhet Antall

avdelinger

Eier Lovpålagte besøk Utførte besøk

Fjellet Ungdomshjem, Nannestad 1 2 2

Follo korttidsinstitusjon, Vestby 1 2 2

Gullhella akutt- og utredningssenter, Asker

1 2 2

Jong Ungdomshjem, Bærum 1 2 2

Lierfoss barne- og ungdomshjem, Aurskog og avd. Tjonehaugen Avd. Tjonehaugen

2 6 6

(10)

Lillehagen Oppvekstsenter, Bærum

1 2 2

Sole utredningssenter, Vestby 1 4 4

Tjernlia akuttsenter, Jessheim Atferdspl. deler av året

1 4 4

Ås ungdomssenter, Ås MultifunC MultifunC

1 4 4

KOMMUNALE INSTITUSJONER PR. 31.12. 2008, OSLO KOMMUNE

Navn, avdeling/enhet Antall

avdelinger

Eier Lovpålagte besøk Utførte besøk

Aline familieavdeling 1 2 2

Ammerud tiltak 1 2 2

Bakkehaugen ungdomshjem 1 2 2

Bernhard L. Mathiesens barne- og ungdomshjem

1 2 2

Biermannsgate akutt- og

utredningsinstitusjon – stengt i en periode

1 3 3

Borger Withsgate ungdomshjem 1 2 2

BUS akutt- og

utredningsinstitusjon

1 4 4

Frydenberg ungdomshjem 1 2 2

Korsvoll akutt- og utredningsinstitusjon

1 2 2

Kringsjå ungdomshjem, MultifunC 1 4 4

Lindern akutt- og utredningsinstitusjon

1 2 2

Tangen barneverninstitusjon 1 2 2

Villa Krogh akutt- og utredningsinstitusjon

1 2 2

PRIVATE INSTITUSJONER PR. 31.12. 2008

Navn, avdeling/enhet Antall avdelinger

Eier Lovpålagte besøk Utførte besøk

ALERIS Ungplan, avd. Oslo 1 2 2

Barnevernsenteret Østfold Avd. Villa Sole, Vestby

1 4 4

(11)

Behandlingssenteret Små Enheter, Asker

Avd. Bakkeveien, Oppegård Avd. Torstadåsen, Asker

Avd. Ingierkollen, Kolbotn – nedlagt 30.06.08

Avd. Myhrhaug, Vestby Avd. Kjelsås

5 Capio 13 15

Birkelund barnevernsenter, Eidsvoll

1 4 4

BOenheten AS 1 4 4

Brusetkollen barnevernsenter, Asker, NKS

Avd. Solstadlia Avd. Haugboveien Avd. Otto

3 Oslo Sanitetsforening 6 6

Heggeli barnehjem 1 Kirkens bymisjon 2 2

INTERAKTIV BARNEVERN Avd. Jar Bærum – 1. etg.

Avd. Jar Bærum – 2. etg.

2 4 4

Joli ungdomshjem AS, Adm. Son Avd. Hølen

Avd. Son Avd. Berg

3 12 12

Lillebo barne- ungdomshjem, Skedsmokorset

1 Frelsesarmeen 2 2

Motivasjonskollektivet, Eidsvoll 1 4 4

Nordre Kråkerud Gård, avd.

Strømmen

1 2 2

Soldammen Gård, Vestby 1 Frelsesarmeen 2 2

Solfeng akutt- og utredningsinstitusjon

1 Frelsesarmeen 2 2

Solgry barne- og ungdomshjem, Drøbak

1 Frelsesarmeen 2 2

Stiftelsen Klokkergården, avd.

Oppsal

1 4 4

Stiftelsen Milepælen Ungdomshjem, Årnes Avd. Pælen

Avd. Lottebo Avd. Soltun Avd. Bakketun

4 15 15

Tiltak for ungdom – Agder AS, avd. øst

1 4 4

Tyrili Kampen, avd. Oslo 1 4 4

Varphaugen ungdomshjem, avd.

Hølen

1 2 3

(12)

Velferd A/S Badebakken Bofellesskap

Avd 1 Avd 2

2 4 4

Antall lovpålagte tilsynsbesøk:

Statlige institusjoner: 28. Kommunale institusjoner: 31. Private institusjoner: 96.

I tillegg til de oppgitte tilsynsobjekter har vi i 2008 hatt fem familiehjem som er godkjent iht.

barnevernloven § 4-27. Tre av hjemmene er tilknyttet Motivasjonskollektivet og to Birkelund

barnevernsenter. Det er til sammen beregnet 15 lovpålagte tilsynsbesøk ut fra når ungdommene ble plassert eller flyttet inn. Alle de lovpålagte tilsynsbesøkene er gjennomført.

Til sammen utgjør det 170 lovpålagte tilsynsbesøk. (Alle institusjonene og familiehjemmene)

Det er gjennomført 173 tilsynsbesøk i 2008. Tilsvarende tall for forrige år var 165.

For 2008 utgjorde dette 102 % av de lovpålagte tilsynsbesøkene. Tilsvarende tall for 2007 var 102 % av de lovpålagte tilsynsbesøkene. 89 av tilsynsbesøkene i 2008 var uanmeldte.

Annen kontakt med institusjonene

I tillegg til individtilsynene har det vært avholdt et møte med Barne- og familieetaten vedrørende en beboer som det har vært vanskelig å finne tiltak til.

Vi er opptatt av å være tilgjengelig for våre institusjoner ved behov for råd og veiledning i forhold til utfylling av tvangsprotokoller, spørsmål knyttet til rettighetsforskriften eller andre forhold de ønsker å drøfte med oss.

3.2.1 Samtaler med barna i hht § 8

Det er gjennomført i alt 94 samtaler med barn i forbindelse med tilsynsbesøkene.

Alle barn får tilbud om å snakke med tilsynsmyndigheten ved besøk, og samtalene blir prioritert ved besøkene. For å sikre nødvendig informasjon og kjennskap til hvordan barnet har det på institusjonen, har vi utarbeidet et intervjuskjema som vi stort sett bruker i alle samtalene med barna.

Ved meldte besøk sendes det ut et varselbrev vedrørende besøket, og det vedlegges et brev til barna som vi ber institusjonen gå igjennom med barna før vi kommer. Barna får kopi av brevet i tillegg. Ved besøket kontrollerer vi at barna har sett og fått brevet fra oss. Dersom barnet ikke ønsker å snakke med tilsynsmyndigheten ber vi institusjonen sørge for at vi kort får en orientering om årsaken. Hvis barnet synes det er lettere å skrive et brev til tilsynsmyndigheten, er det selvsagt mulig. Dersom et barn har vanskeligheter med å være hjemme når vi kommer på besøk og ønsker å snakke med

tilsynsmyndigheten, vil Fylkesmannen alltid finne en løsning på dette ut fra barnets/ungdommens behov.

3.3 Systemrevisjoner jf. Tilsynsforskriftens § 9

3.3.1 Utførte systemrevisjoner med institusjoner

Det er ikke gjennomført systemrevisjoner i 2008.

3.4 Tiltak ved mangler jf. Tilsynsforskriftens § 12

3.4.1 Begrunnet melding/pålegg jf. § 12 første ledd

Reaksjoner 2007 2008

Antall begrunnede meldinger 5 4

(13)

Antall pålegg 0 2

I 2008 ble det gitt to begrunnede meldinger til en statlig institusjon, en begrunnet melding til en kommunal institusjon og en begrunnet melding til en privat institusjon. I tillegg ble det gitt ett pålegg til to private institusjoner.

Tre av de begrunnede meldingene omhandlet manglende tilfredsstillende rutiner vedrørende føring av tvangsprotokoller, og den fjerde var manglende rutiner som sikret at gyldig dokumentasjon var på plass på hver beboer.

Påleggene blir gitt på grunn av følgende forhold: Manglende føring av tvangsprotokoller som beskrevet i rettighetsforskriften, og ulovlig begrensninger i besøk på institusjonen.

I tillegg til de ovennevnte forhold har vi under tilsynsbesøkene i 2008 avdekket at det for flere beboere ikke foreligger gyldig dokumentasjon. Dette kan skyldes at barneverntjenesten ikke oversender etterspurte dokumenter eller at institusjonene ikke har tilfredsstillende rutiner som sikrer at aktuelle dokumenter til enhver tid er på plass. Internkontrollsystemet synes ikke å fungere tilfredsstillende verken i

barneverntjenesten eller i institusjonen i flere av forholdene.

Oversikt over manglende gyldig dokumentasjon:

2007 - 2008 2007 - 2008 2007 - 2008 2007 - 2008 Manglende gyldig

vedtak

Manglende gyldig samtykke

Manglende gyldig tiltaksplan/oms.plan

Manglende gyldig handlingsplan Statlige inst. 1 - 6 9 - 7 24 - 22 16 - 7 Kommunale

inst.

8 - 9 8 - 5 18 - 14 15 - 12 Private inst. 12 - 22 10 - 15 35 - 44 27 - 22

§ 4-27 hjem 0 - 0 0 - 0 2 - 0 2 - 0

Tilsammen 21 - 37 27 - 27 79 - 80 60 - 41

3.5 Bruk av tvang, jf. Tilsynsforskriftens § 7 fjerde ledd og kap 3 og 4 i Rettighetsforskriften

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tidligere utarbeidet en egen tvangsprotokollmal. Denne ble justert i 2005, og det ble også utarbeidet et eget veiledningsskriv for utfylling av tvangsprotokoller.

Veiledningsskrivet og den justerte malen ble sendt ut til alle de kommunale, statlige og private institusjoner, og ligger på Fylkesmannens nettside: www.fylkesmannen.no/fylkesmannen i Oslo og Akershus/rapporter/infoskriv.

I veiledningsskrivet fremkommer det at protokollene skal oversendes tilsynsmyndigheten snarest mulig etter at tvangsbruken har funnet sted, og senest innen en måned. Fylkesmannen går igjennom de innsendte protokollene, og alle protokollene registres i et eget registreringssystem i Excel. Vi tar kontakt

(14)

med institusjonen hvis det vurderes som nødvendig, ut fra protokollens innhold. Vi har erfart at

innsendelse av protokollene er av stor betydning for oss som tilsynsmyndighet, ikke minst for å sikre at beboernes rettigheter blir ivaretatt. Vi tar ofte kontakt med institusjonene dersom det fremkommer forhold eller opplysninger som krever nærmere avklaring eller oppfølging fra tilsynsmyndigheten.

Dersom beboeren ønsker å klage på tvangsbruk fremkommer dette i protokollen, enten ved at beboeren har påført hva det klages på eller at det er vedlagt en skriftlig klage fra beboeren. Er det uklart hva beboeren klager på, kontaktes vedkommende slik at Fylkesmannen får klagen utdypet. Dersom det er forhold som ikke fremkommer i tvangsprotokollen og som vurderes som nødvendig å få belyst, bes institusjonen redegjøre skriftlig for dette før klagen behandles.

I 2008 er det for alle institusjonene inkludert tvangsprotokoller fra Eidsvoll omsorgssenter for barn kontrollert tilsammen 1.625 protokoller og vedtak. Disse omhandler til sammen 2216 føringer. Fra de kommunale institusjonene i Oslo har Fylkesmannen mottatt 669 tvangsprotokoller, 509 fra de statlige institusjonene og 981 tvangsprotokoller fra de private institusjonene. Fylkesmannen har mottatt 47 tvangsprotokoller fra Eidsvoll omsorgssenter. Bruk av tvang har i hovedsak blitt brukt som følger: I 575 tilfeller av § 24 urinprøver, 461 tilfeller av § 18 tvang i akutte faresituasjoner, 325 tilfeller av § 16 ransaking, 232 tilfeller av § 14 kroppsvisitasjon, 191 tilfeller av § 17 beslaglegging, 166 tilfeller av § 23 begrensninger i adgangen til å bevege seg utenfor institusjonens område, 83 tilfeller av § 22 telefonbruk og 46 tilfeller av § 19 tilbakeføring ved rømming. Resten fordeler seg på de øvrige paragrafene.

Det har vært en økning i antall tvangsprotokoller fra 2007, men en reduksjon i antall føringer. En mulig årsak til dette kan være at institusjonene i noen tilfeller velger å notere èn hendelse per tvangsprotokoll istedenfor å føre flere hendelser på samme tvangsprotokoll når det gjelder samme beboer.

3.6 Andre forhold som har vært fokusert under tilsyn, jf. § 7 og kvalitetsforskriften

Gjennom samtalene med beboerne og de ansatte har vi alltid oppmerksomheten rettet mot hvordan barna har det på institusjonen i forhold til følgende forhold:

• At barna får forsvarlig og respektfull omsorg

• At barn med alvorlige psykiske problemer får behandling og oppfølging fra psykiatrien

• At barn får nødvendig medisinsk tilsyn og oppfølging der det er nødvendig, spesielt gjelder dette ungdom med rusproblemer

• At barna får den opplæring de har krav på i forhold til gjeldende regelverk

• At barna får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter ut fra egne ønsker og behov

• At barna blir fulgt opp av barneverntjenesten Videre kontrollerer vi og følger opp følgende forhold:

• At det foreligger gyldig plasseringsvedtak, samtykke der det er nødvendig, tiltaksplaner/omsorgsplaner og handlingsplaner på alle beboere.

• Der gyldige tiltaksplaner/omsorgplaner mangler, vurderer vi alltid om aktuell bydel/kommune skal kontaktes ut fra vårt forvaltningstilsyn.

• At barnas rettigheter blir i varetatt på en god og tilfredsstillende måte. Vi går alltid grundig

igjennom de innsendte tvangsprotokoller før besøket. Dersom ikke alt er som det skal, gis det råd og veiledning i utfylling av protokollene og rettighetsforskriften. Vårt utarbeidete Veiledningsskriv nr 1-2005 blir også brukt i denne sammenheng. Spesielt er vi opptatt av at klageadgangen til hver enkelt beboer blir i varetatt på en tilfredsstillende måte, og at institusjonen gjør det de skal for at klagen raskt kan bli behandlet. Bruk av tvang er stadig et tema vi diskuterer ved besøkene.

• At barna sikres nødvendig informasjon om sine rettigheter og om tilsynsmyndigheten.

• Bemanningssituasjonen og kompetanse i personalgruppen.

• At alle ansatte har levert politiattest.

(15)

3.7 Annet

Vi har også i 2008 vært spesielt opptatt av hvordan samarbeidet fungerer mellom institusjonen og

barneverntjenesten. Videre hvordan barnverntjenesten følger opp barna som er plassert på institusjonen.

Barnas mulighet til å få kontakt med sin saksbehandler er av stor betydning for barna i mange tilfeller.

Nødvendige rutiner som sikrer at aktuelle dokumenter er på plass til en hver tid har vi erfart at det har vært nødvendig å ha spesiell fokus på i tilsynsbesøkene.

Føring av tvangsprotokoller på en korrekt måte og veiledning i forståelse av innholdet i rettighetsforskriften har i 2008 også fått mye oppmerksomhet i tilsynsbesøkene. Vi har spesielt vært opptatt av at

institusjonene må bli bedre kjent med innholdet i § 13 i rettighetsforskriften. Videre at de ansatte må ha fokus på hele forskriftens innhold ikke bare ha fokus på den § de bruker i det aktuelle tilfellet.

Samling av våre atferdsinstitusjoner – statlige/kommunale og private

I februar 2008 ble alle våre atferdsinstitusjoner invitert til en heldagssamling i Folkets Hus hvor temaet var:

”Fokus på bruk av tvang”. Det var stor oppslutning om samlingen fra institusjonenes side, og alle institusjonene var representert. Det ble blant annet holdt innlegg knyttet opp mot bruk av tvang og innskrenkninger i frihet overfor barn under opphold i barnverninstitusjoner og under institusjoner i det psykiske helsevesenet.

Videre om hvor viktig det er å skape gode relasjoner til ungdommene som bor på institusjonene slik at tvang i mange tilfeller kan unngås.

3.8 Generelle vurderinger av situasjonen i barneverninstitusjonene

Vårt hovedinntrykk er at de ansatte på våre barneverninstitusjoner behandler sine beboere på en

tilfredsstillende måte. Samarbeid med barneverntjenesten fungerer stort sett bra vedrørende plasseringen.

Men vi har registrert at enkelt barneverntjenester ikke følger godt nok opp sine plasseringer.

Flere institusjoner har en utfordring i å sikre at alle beboere har de dokumenter som er nødvendig for å kunne ivareta barnet på en god måte. Videre ser vi at enkelte institusjoner har utfordringer i å sette seg grundigere inn i rettighetsforskriften og sørge for at tvangsprotokollene blir riktig utfylte.

3.9 Planer for kommende år

Som det fremkommer tidligere i rapporten er det flere institusjoner som ikke kan legge frem

tilfredsstillende dokumenter på hver beboer. Utarbeidelse av nødvendige rutiner som fungerer synes å være en hovedårsak til disse mangler. Vi vil derfor i tilsynsbesøkene be om en nærmere orientering om institusjonenes internkontrollsystem. Spesielt vil vi ha fokus på hvordan internkontrollen følges opp i henhold til forskrift om internkontroll som trådte i kraft 01.07.08.

Videre vil vi sterkere enn tidligere trekke inn barneverntjenesten dersom tiltaksplanen eller omsorgsplanen er mangelfull utfylt eller ikke oversendt som ønsket. Dette gjelder også i de forhold der det vurderes at barneverntjenesten ikke følger godt nok opp sin plassering..

Grunnet oppmerksomheten knyttet til oppfølging av barn som rømmer fra institusjonene, vil vi 2009 ta spesielt opp dette tema og gjennomgå institusjonenes rutiner, og ikke minst hvordan de blir praktisert. . Vi vil fortsatt ha spesiell oppmerksomhet rettet mot bruk av tvang på institusjonene, spesielt med fokus på om tvangen kunne vært unngått.

(16)

4.0 ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKER UNDER 15 ÅR

Fylkesmannen ble i april 2007 bedt av Barne- og likestillingsdepartementet å utarbeide et forslag til hvordan tilsynet skulle utføres på omsorgsentre for barn.

I februar 2008 ble rapporten for hvordan vi tenker tilsynet skal utføres oversendt departementet. Vedlagt rapporten fulgte blant annet flere maler til bruk i tilsynsarbeidet, samt utarbeidete intervjuguider og brosjyrer til barna om vår tilsynsrolle.

Den 1.juli 2008 trådte kap 5A i barnevernloven i kraft. Det nye kapittelet omhandler de enslige mindreårige asylsøkere sin situasjon på et omsorgssenter spesielt. Fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet er også omtalt i dette kapittelet.

Gjennomføringen av tilsynet på Eidsvoll omsorgssenter for barn (EOS) har vært en ny og spennende arbeidsoppgave for Fylkesmannen i 2008. Omsorgssenteret er for barn under 15 år. Tilsynet har blitt gjennomført som beskrevet i rapporten, og vi har god erfaring med bruk av vår tilsynsmodell/metode.

Grunnet den store tilstrømningen av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år til landet, ble

tilsynsarbeidet mer omfattende og krevende enn forventet. Det var planlagt at det på EOS skulle bo ca 30 barn. Det kom i løpet av 2008 ca 200 enslige mindreårige asylsøker under 15 år til landet. Flere

avdelinger tilknyttet EOS ble etablert i Eidsvoll kommune og tilhørende kommuner.

Fylkesmannen har gjennomført syv individtilsyn på EOS inklusive tilhørende avdelinger. I tillegg har vi utført tilsyn på to barneverninstitusjoner med samme metode som på EOS, grunnet plassering av enslige mindreårige asylsøkere over tid. Til sammen har vi utført ni tilsynsbesøk i forhold til de enslige

mindreårige asylsøkere.

Vi har snakket med 47 barn gjennom tolk, og det er skrevet notat fra alle samtalene med barna som er sendt EOS og barnets verge. Vergene har også mottatt rapporten fra tilsynsbesøkene. Fylkesmannen er opptatt av at vergene blir orientert om vårt tilsynsarbeid.

Noen av barna som kom til EOS har hatt store psykososiale problemer. Vi har registrert at det i enkelte tilfeller har vært nødvendig å bruke tvang for å få kontroll på situasjonen. Det har i løpet av 2008

innkommet 47 tvangsprotokoller fra EOS, og det har kommet klage på seks av protokollene i utøvelsen av tvangen.

Fylkesmannen har vurdert at det i flere forhold har vært nødvendig å gi omfattende veiledning i bruk av

”Forskriften om rettigheter og bruk av tvang på barneverninstitusjoner” som også gjelder

omsorgssentrene. Videre har det vært viktig å gi veiledning og opplæring i utfylling av tvangsprotokollene.

Det kan opplyses at vi har registrert en markant nedgang i bruk av tvang i siste del av 2008.

Grunnet den store tilstrømningen av enslige mindreårige asylsøkere til landet, har det vært nødvendig å opprette flere omsorgssentre i regionen. Vi har derfor arrangert to samlinger med fylkesmannsembetene i vår region der vi har videreformidlet de erfaringer vi har hatt i vårt tilsynsarbeid, og gått igjennom vår tilsynsmetode og utarbeidete maler. I tillegg har en representant fra Fylkesmannen Østfold vært med på et av våre tilsynsbesøk.

Fylkesmannen har også gitt utstrakt veiledning gjennom blant annet telefon til andre fylkesmannsembeter som har blitt berørt av den store tilstrømningen. Flere barn har blitt plassert på barneverninstitusjoner, da plass på EOS eller andre omsorgssentre har vært umulig å oppdrive. Vi har også vært spesielt opptatt av å ivareta barneverntjenesten i Eidsvoll kommune når det har vært nødvendig.

Tilsynsmyndigheten har hatt et utstrakt samarbeid med Bufetat/regionskontoret gjennom møter og telefoner. Samarbeidet var viktig da begge parter har fått nye arbeidsoppgaver, og ikke minst på grunn av de situasjoner som oppsto grunnet den store tilstrømningen av barn. Det har hele tiden vært et godt og konstruktivt samarbeid med regionskontoret ut fra de roller vi begge innehar i dette arbeidet.

(17)

Vi har etablert et godt samarbeid med Overformynderiet i Eidsvoll kommune vedrørende hjelpevergens rolle i forhold til barna. Vergens rolle i forhold til barna på EOS har vært en utfordring for enkelt verger, og en god dialog med Overformynderiet har i den sammenheng vært viktig og nødvendig for alle parter.

I april 2008 avholdt Fylkesmannen en to dagers samling hvor temaet var ulike problemstillinger og erfaringer med enslige mindreårige asylsøkere. Samlingen var et ledd i kompetanseheving grunnet ansvaret og oppfølgingen for den nye målgruppen, og ikke minst at de berørte parter i Eidsvoll kommune kunne komme sammen og dele sine erfaringer. Bufetat, regionskontoret, ansatte på EOS, representanter fra ulike instanser i Eidsvoll kommune, Overformynderiet og Barneombudet deltok på samlingen. I tillegg var Fylkesmannen godt representert med blant annet assisterende fylkesmann.

4.1 Generelle vurderinger av situasjonen på omsorgssentret

EOS har i 2008 tydelig vært preget av den store tilstrømningen av mindreårige asylsøkere. Spesielt i begynnelsen av året hadde de ansatte store utfordringer i å håndtere de ulike situasjoner som oppsto på EOS. Fylkesmannen har registrert at flere av de som ble ansatt ved oppstart har sluttet på EOS. Ut fra Fylkesmannens vurdering synes situasjonen nå å ha falt bedre på plass.

EOS har imidlertid en utfordring i å få innarbeidet nødvendige rutiner som sikrer at oppfølgingsplaner blir utarbeidet innen tre uker og oversendt regionskontoret, slik at oppfølgingsvedtak er på plass på alle barna innen 6 uker jf Kap. 5A – 4.

Ut fra Fylkesmannens vurdering synes barna å bli tatt godt vare på mens de bor på omsorgssenteret.

4.2 Planer for kommende år

Fylkesmannen vil i 2009 spesielt ha sin oppmerksomhet rettet mot utarbeidelse av tilfredsstillende rutiner på EOS. Spesielt vil vi kontrollere at rutiner er utarbeidet som sikrer at alle barna har vedtak på plass som beskrevet i Kap 5A – 4. Videre at barnets verge får den oppmerksomhet og informasjon som er nødvendig for å kunne utøve sitt arbeid. Vi vil fortsatt være opptatt av hvordan kommunen legger forholdene til rette for disse barna, blant annet gjennom skoletilbud og norskopplæring. Hvordan EOS klarer å aktivisere de private organisasjoner i aktuelle fritidsaktiviteter for barna vil fortsatt stå sentralt.

Fylkesmannen vil utarbeide en informasjonsbrosjyre om vår tilsynsrolle til vergene.

Brosjyren til barna om vår tilsynsrolle vil om kort tid bli utdelt, og den vil bli oversatt til de aktuelle språk.

Videre vil vi følge aktivt med hvordan bosettingens arbeidet fungerer for de enslige mindreårige asylsøkere.

Vi vil fortsette vårt samarbeid med de fylkesmenn som har fått omsorgssentre i sitt fylke ved regelmessige samlinger og eventuelle felles opplæring ut fra behov. Dette gjelder nå fylkesmenn utover vår region.

Opplæring i bruk av tolk er et tema som vi vil sørge for en felles samling. Det planlegges også et felles tema for alle omsorgssentrene ved gjennomføring av systemrevisjon i 2009.

Møter med regionskontoret vil alltid fortløpende bli vurdert.

(18)

5.0 KLAGESAKSBEHANDLING

5.1 Klager rettet mot kommunene

I 2008 mottok fylkesmannen til sammen 210 nye klagesaker. Medregnet restanser fra året før, utgjorde det totale antallet 268 til behandling i 2008. Pr. 31.12.08 var 233 av sakene behandlet. De fordelte seg slik:

Klager på enkeltvedtak:

129 av sakene var klager på enkeltvedtak, hvorav 84 av klagesakene omhandlet klager fra beboere på institusjon (se eget punkt). Dette betyr at vi behandlet 45 klager på enkeltvedtak jf. bvl § 6-5:

Type klage 2008 2007 Resultat (2008)

Klage på enkeltvedtak etter barnevernloven

45 61 Antall klager avvist:10

Antall klager der vedtaket ble opphevet og sendt tilbake for ny behandling : 7

Antall saker der embetet traff nytt vedtak i saken (omgjøring) : 3 Antall klager som ble stadfestet: 25

Også i år omhandlet en vesentlig del av klagene avslag på økonomisk stønad etter § 4-4 tredje ledd, herunder tiltak i form av støtte til ferieopphold, reiseutgifter, fritidsaktiviteter, klær og drosjekjøring. I tillegg omhandlet mange av klagene avslag på tiltak for ungdom over 18 år (ettervern). For øvrig rettet de fleste av de resterende klagene seg mot barneverntjenestens avslag på søknad om støttekontakt,

avlastningstilbud/besøkshjem, folkehøyskole, dekning av advokatutgifter, samt dekning av utgifter knyttet opp mot folkehøyskoleopphold.

Fylkesmannen behandlet også klager på omfanget og endring av eksisterende tiltak, jf. § 4-4 annet ledd og klager over avslag på dokumentinnsyn/partsstatus.

Tilsynsklager:

Seksjonen behandlet 104 tilsynssaker i 2008.

Type klage 2008 2007

Tilsynsklage etter barnevernloven § 2-3 fjerde

ledd

104 99

(19)

Også i 2008 omhandlet et større antall tilsynssaker klage på saksbehandlere i barneverntjenesten, saksbehandlingstiden i barneverntjenesten, samt manglende oppfølgning fra barneverntjenestens side.

Flere av klagene dreide seg videre om problemstillinger knyttet til;

- at barneverntjenesten ikke tar bekymringsmeldinger på alvor - mangelfull journalføring

- krav om skifte av saksbehandlere

- barneverntjenester som stopper samvær som foreldrene er tilkjent gjennom vedtak i fylkesnemnda eller dom

- private plasseringer, jf. bvl § 4-7.

- barneverntjenestens mangelfulle oppfølgning av fosterhjemsplasserte barn.

- fosterforeldre som anfører at de får mangelfull oppfølgning/blir dårlig behandlet av barneverntjenesten.

- anførsler om at barneverntjenesten forsømmer seg med hensyn til å fremme tvangssaker.

- at barneverntjenesten ikke overholder de lovpålagte frister for å fremme sak for fylkesnemnda når en privat part krever omsorgen tilbakeført eller endring i samværsordning.

Vi kan for øvrig opplyse at vi i 2008, uavhengig av klagegrunn, ved gjennomgang av sakene har hatt et særlig fokus på barnets rett til medvirkning og tiltaksplaner. Fylkesmannen vurderer at mange

barneverntjenester har et forbedringspotensial med hensyn til dette arbeidet.

I tillegg finner vi grunn til å nevne at vi det siste året har brukt en del ressurser på å følge opp

barneverntjenester i forbindelse med at de ikke overholder frister for oversendelse av redegjørelser og dokumenter i klagesakene.

De fleste av tilsynssakene ble opprettet som følge av klage fra part i barnevernsak. I tillegg ble flere av våre tilsynssaker opprettet som følge av direkte henvendelser fra andre etater eller fra andre i nettverket rundt partene.

I likhet med i rapporteringsåret 2007 vil vi også nå fremheve at tilsynsklagene ofte innebærer at vi finner grunn til å gjennomgå hele, eller store deler av det aktuelle barnets saksmappe, hvilket medfører at behandlingen av disse sakene ofte er meget tidkrevende. Vi vil presisere at vi anser behandlingen av tilsynsklagene som en viktig del av tilsynet med de kommunale barneverntjenestene.

Generelt:

Klagesaksbehandlingen omfattet også råd og veiledning i form av telefonkontakt med kommuner/bydeler, private parter og advokater, samt diverse møter med kommuner og bydeler. Fylkesmannen ser en nedgang i antall klager på enkeltvedtak med 16 fra 2007 til 2008. Antall klagesaker rettet mot

saksbehandlingen er økt med 5. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2008 var 2.6 måneder.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid når det gjelder klager på enkeltvedtak var 1.96 måneder.

5.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene

Fylkesmannen mottok ingen tvistesaker i 2008, og ingen saker omhandlet uenighet om inntak/utskriving fra institusjon etter bvl § 5-4.

(20)

5.3 Klager/henvendelser rettet mot institusjonene

Klager fra barna eller deres foresatte har vært forelagt Fylkesmannen i muntlig og skriftlig form, noen fremlagt i tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til Fylkesmannen.

Fylkesmannen har i 2008 mottatt 80 klager fra beboere på institusjonene eller deres foresatte. 69 av klagene omhandlet klager på bruk av tvang og 11 av klagene omhandlet klager på andre forhold ved institusjonen.

Antall 2007 Antall 2008

Skriftlige klager/henvendelser

jf. tilsynsforskriften § 11 0 0

Vi har ikke mottatt muntlige eller skriftlige henvendelser som faller inn under Tilsynsforskriften § 11. Forhold som er beskrevet her og som Fylkesmannen har mottatt, har vi vurdert faller inn under § 26 i Rettighetsforskriften.

Antall 2007 Antall 2008

Skriftlige klager jf.

rettighetsforskriften §§ 25 og 26

69 80

Dette er en økning fra 2007. 51 av klagene omhandlet § 18 (nødrett/skjerming), 1 av klagene § 19, 7 av klagene

§ 22, 3 av klagene § 17, 7 av klagene § 23, 1 av klagene § 21 og 11 av klagene § 26 (andre forhold) Resultatet av klagebehandlingen:

Gitt medhold/tatt til følge 10

Gitt delvis medhold/delvis tatt til følge 1

Ikke gitt medhold 59

Avvist/frafalt/trukket 8

Fortsatt under behandling 2

Alle klagene på tvangsbruk er fremsatt av beboere.

(21)

6.0 RÅD OG VEILEDNINGSOPPGAVER

Fylkesmannen gir fortløpende råd og veiledning gjennom telefonkontakt og på annen måte til

barneverntjenester, som for eksempel gjennom møter i enkeltsaker. I tillegg har vi møter av mer generell karakter hvor mer prinsipielle spørsmål kan tas opp til drøftelse.

Fylkesmannen anser denne delen av vår oppfølging av kommuner og bydeler som svært viktig for å bidra til å kvalitetssikre barneverntjenestenes lov og regelverksforståelse.

7.0 INFORMASJONS- OG MØTEVIRKSOMHET

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i 2008 hatt en rekke konferanser og møter med barneverntjenestene og andre samarbeidspartnere i våre to fylker i løpet av 2008.

I februar 2008 hadde Fylkesmannen samling for atferdsinstitusjonene i Oslo og Akershus. Temaet var

”Fokus på bruk av tvang”. Det ble holdt innlegg knyttet opp mot bruk av tvang og innskrenkninger i frihet overfor barn under opphold i barneverninstitusjoner og under institusjoner i det psykiske helsevesenet.

Det ble videre holdt innlegg om hvordan ungdom kan forstås og hvilke tiltak som kan være aktuelle for denne gruppen ungdommer.

I april 2008 avholdt Fylkesmannen en samling hvor temaet var ulike problemstillinger knyttet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere (EMA). Samlingen var ledd intern kompetanseheving hos oss i forbindles med at vi har tilsynsansvar for Eidsvoll omsorgssenter for barn (EOS). Bufetat, representanter for ulke instanser i Eidsvoll kommune, ansatte fra EOS, Barneombudet og andre avdelinger i embete deltok.

I mai 2008 avholdt vi felles samling for barneverntjenestene i Oslo og Akershus med ca 100 deltagere.

Hovedtemaene for samlingen var ”Barns rett til deltakelse i barnevernssaker” og ”Barn som lever med vold i familien (barnevern for de minste)”. For øvrig ble det gitt diverse orienteringer fra Fylkesmannen, bl.a. om tilsyn ved Eidsvoll omsorgssenter, handlingsplan mot kjønnslemlestelse, samt veiledning i hvilke krav som stilles ved utforming av enkeltvedtak.

I oktober 2008 avholdt Fylkesmannen i regi av Barne- og likestillingsdepartementet regional konferanse for kommunene i Akershus og bydelene i Oslo med fokus på kunnskapsbaserte tiltak og metoder i barnevernet.

I tillegg kan nevnes at vi har jevnlige møter med Oslo kommune, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester og Barne- og familieetaten. Det kan videre opplyses at vi har faste møter med fylkesmennene i vår region samt Bufetat, region øst.

Presse/media

Fylkesmannen har til tider stor aktivitet fra pressens side. Vi har jevnlige henvendelser fra journalister som ønsker innsyn i dokumenter. Vi gir pressen den informasjon de ønsker så rask som mulig, så fremt det ikke strider mot taushetsplikten til Fylkesmannen. Det er til tider krevende og det fordrer stor

ressursinnsats i de perioder der media henvender seg til oss for å få intervjuer til enten radio eller TV.

Vi får mange henvendelser fra media knyttet til rapporteringstallene våre og vi ser at tallene i flere sammenhenger blir brukt.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(Hjalmar Eide pers. De største var opp mot 40 cm og var trolig gytefisk. Det var lite egnet bunnsubstrat for gyting i kulverten men det kan ikke utelukkes at noe vellykket gyting

Folkehelseinstituttet finner ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder var i barnehage mindre enn 25 t/uke, 25-40 t/uke, og mer enn 40 t/uke og psykisk og språklig

endringer når det gjaldt covid-19, men at de nå har mer kunnskap om hvilke symptomer pasienten kan få. Det ble vist til at mange pasienter fikk diaré, som i starten av pandemien,

Fylkesmannen har også i 2006 hatt spesiell oppmerksomhet på utviklingen når det gjelder henlagte meldinger og undersøkelser i Oslo og Akershus. Antall nye meldinger

• Perspektiver framover: I 2016 vil det være behov for å bosette 1410 flyktninger i Akershus, av disse minst 380 enslige mindreårige.. Tidligere anmodet

skadefellinger, eggpunkteringer/eggsanking, jaktstatistikk og beiteskader/tilgrising innhentes. Før planens utløp i 2010 bør det utføres en mer grundig effektevaluering av

Av påvist hekkande artar er kan nemnast toppskarv, grågås, ærfugl, siland, tjeld, steinvendar, småspove, raudstilk, tjuvjo, fiskemåse, sildemåse, gråmåse, svartbak,

• Krav om 30 studiepoeng relevant utdanning for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk og matematikk på alle årstrinn.. • Gjelder for de som er ferdig utdannet etter 1.1.2014