Statsbudsjettet 2018 og kommuneøkonomien
Per Richard Johansen, Telemark 13. oktober 2017
«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Norsk økonomi over kneika, oljedrevet nedgang over
– forsiktig omslag til oppgang fra inngangen av 2017
Lavere renter og økende bruk av oljepenger vil ikke lenger stimulere aktiviteten, vil få konsekvenser også for kommunene
3
• Fortsatt lave norske renter
– relativ høy arbeidsledighet – lav inflasjon
– slutt på boligprisgaloppen – men rentene skal opp etter
hvert…
• Oljepengebruken øker med 6 mrd i 2018 etter 4 år med om lag 20 mrd hvert år
– det vil bli strammere – de neste 3 årene må
oljepengebruken ligge
under 4,5 mrd årlig, slik det nå ser ut
Investeringene i kommunesektoren har vokst sterkere enn inntektene,
gjelda mer enn i resten av økonomien, men driftsresultatet ser ok ut?
Men driftsresultatet reflekterer merskattevekst for tredje år på rad – Regjeringen oppjusterer 2017-anslaget fra RNB med 4 mrd
5
Kommunesektoren er ikke i likevekt – gjeldsgraden øker stadig
Renter som er fallende og lavere enn inntektsveksten har maskert problemet
Statsbudsjettet 2018
– hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene?
Mrd kr
Frie inntekter 3,8
Demograf 2,2
Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,4
Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3
Tidlig innsats i barnehager og skole 0,2
Forebyggende tiltak for barn, unge og familier 0,2
Særskilt fordeling til fergefylker 0,1
Handlingsrom 0,4
Statsbudsjettet 2018 – hvor stort er egentlig handlingsrommet?
• Mulig handlingsrom på 0,4 mrd kroner skal også dekke
– Økt kommunal egenandel
ressurskrevende tjenester 0,3 mrd
– Pedagognorm – underfnansiering 0,1 mrd
• Men har Regjeringen funnet et nytt handlingsrom?
– «Regjeringen ønsker å synliggjøre
effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom
kommunesektoren setter et
effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd.
kroner i 2018 som kan brukes til
styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten»
Kommunene effektiviserer allerede med ca ½ pst pr år – hvis ikke hadde velferden ikke kunne følge med utviklingen i den private velstanden
9
Regjeringen overvurderer trolig effektivitets-slakket i kommunesektoren
• Prop 1S: «Analyser fra Senter for
økonomisk forskning av data fra 2015 anslår et samlet potensial for
effektivisering innenfor sektorene
barnehage, skole og pleie og omsorg på 12 pst., under forutsetning av at alle
kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner.»
• Store kommuner er få, havner lett på effektivitetsfronten – små kommuner er mange, kan lettest bli påvirket av
KS og kommunene har fått gjennomslag
– merverdiavgiftskompensasjon for mange rus- og psykiatriboliger
• Finansdepartementet har klargjort reglene:
– Skal ikke skilles mellom ulike former for
funksjonsnedsettelse; både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser omfattes
• Finansdepartementet ber Skattedirektoratet påse at dette legges til grunn i forvaltningspraksis
• Taushetsbestemmelsene kan fortsatt være en hindring
Nok en gang innstramming i ressurskrevende tjenester
• Øker innslagspunktet med 50.000 utover lønns og prisvekst
• Gir prioriteringsutfordringer i kommunene, vil det kreve kutt i tjenester til andre brukere?
Bemannings- og pedagognorm i barnehage er underfnansiert 100 millioner i 2018 – 1000 millioner i 2021
2017 2018 2019 2020* 2021 -1500
-1000 -500 0 500 1000
Kostnader kommu- nale
Tilskudd til private Underf- nansiering
Millioner kroner
-kr 90,000,000 -kr 80,000,000 -kr 70,000,000 -kr 60,000,000 -kr 50,000,000 -kr 40,000,000 -kr 30,000,000 -kr 20,000,000 -kr 10,000,000 kr 0
31 kommuner som taper mer enn 10 millioner
Barnehagenorm: I Telemark som i resten av Norge, mange kommuner berøres lite, men noen kommuner rammes hardt
SAUHERAD
SELJORD
NOME
KVITESEID
VINJE
BAMBLE
HJARTDAL
SILJAN
NISSEDAL
TOKKE
TINN
FYRESDAL
DRANGEDAL
KRAGERØ BØ
PORSGRUNN
NOTODDEN
SKIEN -kr 18,000,000
-kr 16,000,000 -kr 14,000,000 -kr 12,000,000 -kr 10,000,000 -kr 8,000,000 -kr 6,000,000 -kr 4,000,000 -kr 2,000,000 kr 0 kr 2,000,000
KS er imot innstrammingen i eiendomsskattereglene
• Halvering av maksimal endring ved økning av satsene svekker lokaldemokratiets handlefrihet
– Manglende fleksibilitet kan tvinge kommunene til midlertidige kutt i tjenester
– Reduserer kommunenes muligheter til å differensiere eiendomsskattesatsen mellom ulike typer objekt
– Mindre fleksibel innfasing og oppjustering av eiendomsskatt kan være et insentiv til at eiendomsskatten ikke reduseres selv om den økonomiske situasjonen på kort sikt tilsier det
Eiendomsskatt: Kategorien verk og bruk fjernes – inntektstap for kommunene på 160 mill i 2019, nær en milliard i 2023
• Kun de bygningsmessige skallene i industrianlegg og infrastrukturanlegg vil være gjenstand for eiendomsskatt
– eksempelvis vil kraftnett og telenett i all hovedsak bli fritatt for eiendomsskatt
– anlegg for vannkraft, vindkraft og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum omfattes ikke av forslaget
• Store industrianlegg som for eksempel Ineos Rafsnes (Bamble) vil få redusert eiendomsskatten relativt betydelig
– lettelser for bedriftene motsvares av et inntektsbortfall for de berørte kommunene
• Produksjonslinjer kan ikke lenger beskattes særskilt, men skal inngå som en del av takseringen av vannkraftanlegget – inntektstap på cirka 50 millioner kroner
Sterke kutt i fylkeskommunale utviklingsmidler – igjen!
17
• Prop 84 S (2016-2017):
«Regionreforma skal styrkje det regionale folkevalde nivået, slik at fylkeskommunen betre kan utøve rolla si som samfunnsutvikler»
• Prop 1 S (2017-2018):
«Den regionale planleggingen er et viktig virkemiddel for å fylle samfunnsutviklerrollen»
• Prop 1 S (2017-2018):
Kap 550.6X «Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene» reduseres med 258 millioner. Bevilgning 642 millioner kr i 2018
Overraskende nedprioritering av flom- og skredsikring – kuttet med 111 mill til 254 mill
• Ved årsskiftet ba NVE i brev til OED om en økning på 200 mill. årlig i en 10 årsperiode, til sammen 2 milliarder, for sikringstiltak
• Faresonekartlegging kuttet med 20 millioner kroner. Over 300 kommuner har meldt sin interesse for å få slik kartlegging, men færre en ti kommuner i året kan nå få
Oppsummering
• Generelle rammer som forventet - gir muligheter for utvikling i mange kommuner og fylkeskommuner
• Positiv avklaring vedrørende merverdiavgiftskompensasjon
• Men KS er særlig kritiske til
– Endringer i eiendomsskatten
– Manglende fnansiering av barnehagenormen – Kutt i ressurskrevende tjenester
– Kutt i regionalpolitiske virkemidler
