Forelesninger i skogökonomi

(1)

.,..

(2)

Ø\, .

ftSrste de 1•

F, 0 R E L· E S N I lf• G E R I S K O G () K O N O M ··1 _. _=~.,;_••.-s.=--.ia ..•••. 111"'! ••••••••••••• _ .••••••••••••••••••••••••••.

1944

/·

a.v

A. L

a n

g

s

æ

t e r.

_,.. .•. 0 ---

. Forolesningeil& et

·inndelt i <Seler,

kapitier, pa~agraf~r

(?)

bg punkter

(Pkt.)

Det er

brukt

desim.a.lnumrering, slik at fcSrste, annet, _tredje og

fJ-erdø-

siffer augir henholdevis delen, kapitlet,

pe.NLgrø.fen

og punktet.

~il

. 'y•i

--~·-·___,...,. ^,,_

Avskrevet og trykt

ved

Rotator Skri?ekontor

Norges Landbrukshogekole.

(3)

!.n_n_h_o_l_d __ s_f_o_r_t_e_g_n_e_l_ s_e_.

1

J "

1.

11 12

121 122 123 124 13

131 132

1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 133 134

1341 135 14

141 142 143 144

1441 1442 145

1451 14511 14512 14513 14514 1452 146

1461 1462 147 15

151 152 153 154 155 16

161 1611 1612 1613

Forste d_e_!: Priser, omkostninger, produksjon m.v.

Innledning

Forbruket av trevirke Litt hi stor ikk

Verdensforbruket av trevirke Forbrukets variasjon med tiden Forbrukets evhengighet av prisen Priser

Tommerprisen. Hvordan den blir fastsatt

Hvilke forhold over innflytelse på tommerprisen?

Tommerkvantum

Tommerprisen i forhold _tilprisen på tremasse, cellulose og papir

Markedsregulering

Prisen i forhold til tilbud og ettersporsel

Prisene på forskjellige surtimenter og dimensjoner Kort omtale av de anvendte stykkpristabeller

Eksempler på sammenlikning av prisene på noen sortimenter Hvordan har prisutviklingen på tommer vært hittil?

Arbeidsprisene

Forandringer i arbeidsprisene Markedspriser og avregningspriser Omkostningsanalyse

Definisjoner

Oversikt over omkostningsarter i skogbruket Storrelsesordenen av visse omkostningsarter Omkostningstyper

Variable omkostninger Faste omkostninger

Nærmere omtale av et par cmkostningsarter Renteomkostningen

Kapital Likviditet Renten

Valg av rentefot ved skogbrukskalkyler Risiko

Fordeling av omkostninger som skyldes varige produksjonsmidler

Avskrivning uten samtidig renteberegning Avskrivning og renteberegning i sammenheng Beregning av selvkostende

Statistikk i skogbruket Arealste.tistikk

Kubikk-, tilvekst- og avvirkningsstatistikk Inntekts- og utgiftsstatistikk

Statistikk for skogkulturarbeider Annen statistikk

Den videre bearbeidelse av statistikken, utgifts- fordeling for direkte og indirekte driftsutgifter Normalfordeling f.:,r enkelte omkostningsarter Direkte driftsomkostninger

Indirekte drifts,ornJrnstninger Sammendrag

(4)

1'7 171 172 173 174 175 176 177 18

181 1811 1812 182

183

184 185 186 19

191 1911 1912 1913 1914 1915 1916 192

1921 1922

•

¹⁹³

194 195

Skogbrukets fe l løsomkostninger (generalomkostninger) Egne fletning s in~·.retninge :r

Hus og kojer Veger

Administrasjon Skatter

Fordeling av skogbrukets fellesomkostninger på

pri:nær- og sekundaw produksjon.

Grofting,

planting,

såning og andre

kulturarbeider

Teknisk optimum; amkostningsoptimum og g0vinstoptimum Produksjon

Pr od uks j onsf'akb or-er Arbeidsbehovet

Fremstilling

av produksjonsforlopet ved

tabeller,

grafiske

fremstillinger

og funks~i oner

Gjennomsnittsproduks.j on og

gr·enseprodukt.

Teknisk opt Imum Produksjonstabeller

Gjennomsnittsomkostning og grenset,nkostning

Gevinst optimum

Kredittforhold i skogbruket Realkreditten

Kongeriket Norges Hypotekbank

Norges Kreditforening

for

Land- og Skogbruk

Norges J'.Jtndhypotekforening for 2. prioritets pantelån Sparebanker og private aksjebaDker

Offentlige f'onds, forsikringsselskaper m.v , Lånekassen for jordbrukere

Driftskreditt

Sparebanker og pr iva cbe.nker

Centralka.ssen for Bond1~rnes Driftskreditt Sæxlig;e

bestemmelser

Gjeldens storre Lse for landeiendommer

Valg av lånetype

(5)

11 I

I_n_n_l_e_d_n_i_n_g.

Skogbruk blir drevet på meget fors~jellig måte alt

etter

forholdene på

hvert

enkelt sted.

Som

ytterligheten kan vi nevne det rene kulturskogbruk

f •eks. i Danmark og dAt :rene hbs tnings skogbruk uten tanke på markens fremtidi-

ge produksjon så.ledes som

det

drives

i visse

urskogtra.kter.

Også innen vårt land er

det

stor forskjell på

driftsmåten,

Bes bands ,

skogbruk (dels med skogkultur, men oftest med nai;urlig foryngelse) er - eller holder på

å

bli ... gjennomfort for ga.n~ke mange

skoger,

men ved siden derav

finn er vi ekstensive driftsformer brukt i stor

utstrelming.

En nærmere omtale

av driftsformene blir

gitt

i

et særskilt

kapitel.

Her skal bare

fremheves at denne forskjell

i

driftsmåte kan væro

okonomisk

begrunnet.

Lignende forskjEllUgheter finner vi i valg av tynningsmåte - og tyn-

ningsstyrke, valg

av

foryngelsesmåte,

valg av

"9JI1.lopstid

og i

anskaffelse

a.v va.rige

hjelpemidler

av

forskjellig art ved skogdriften.

Den prive.tokonomiske og samfundsmessige driftainnstilling forer ofte

til noe forskjellige resultater. Det

er

ikke skogbkonomi ens oppgave å treffe - eller begrunne - det endelige valg

mellom

disse (eller andre) syn på skog- bruI:ets mål. Skogokonomions oppgave er den mer beskjedne å sol<e ''(i:.,., belyse hvilke konsokvunser en evont.ue l I omlegging (eller organisasjon) av oedriften vil ha såvel for don enkelte skogeier som for samf'undet,

Skogbkonomå on grenser inn

til

både skogskjotsel, skoc:te}mologi og s]-:oginndelingslære. Den henter sitt ms.t er-La Le bl.a. fra disse fag og

stsker til

_gjengjeldå gi

visse

holdepunkter

ved det

_okonomisk

bestemte valg mellom

do teknisk mulige alternativer som forelip;ger .

• .• • . • Il 'il' " .•••

(6)

121 Kap. 12 F O R B R

JL.JL

E T A V T R E V I H

..!_}~ ..

121 Litt historikk.

----~----~---

I

Trevirke

er

antakelig ett

av de råstoffer som menneskene aller tid-

li.~'St har tatt i bruk. Anvendelsen av

tre

til brensel, husbyp~ging og all slags

redskapstilvirkning

er

selvsagt

meget

gammel.

Etterhvert

som

kul

tursami'undene

vokste

f'r-am ,

aket ofte behovet

for - og

forbruket

av -

trevirke

i hoy grad, or: i visse tilfelle

kunne den lokale

rikelighet eller mangel på trøvir·ke Vff:re gt:.i.neke sterkt bes+emmende for kultur ...

utviklingen.

Å transportere

tro

over

storr·e

avstander var tidligere

meget

vanskelig

(undtatt sj~transporten).

Vi kan

derfor i tidligero

tider

finne

tommermangel på

steder

som Lkko ligger

lanc;t

fra

områder

med rik tilgang på

skogprodukter.

Så. sent som l 750-180C var ve. og t.r

eku

L'l det aller viktigste brensel i industrien. HOVvARD GRUN

(Hva

d

Nytte

er

Skoven

til'l 1933) skriver

om

dette:

11Honintod Slutningen

af

_detH3. Aar-nundr

ede

_hvilede_hele_{dem eur}

opæd skc

_Kultur

på

Anvendelse

af Ved som

Raamateriale for næsten

al Produktion. Jernudsmelt-

ningen"

Glasproduktionen,

Soda- og

Saltudvindingen

og

mange

andre Industri-

greher

anvendte

Træ.kul som det

vigtigste Brændselsmiddel.

Stoppede

Trækul- tilforselen, måtte Industrien gaa i Staa.

Den hastige industrielle

Udvikling i

de gamle

euI'opæiske

Kulturlande tærede imidlertid st--kt på

_de

tilgjangeligo Skove. Ikke

uden Grund

begyndte man

op imod 1800

alvorlig ·_at frygte

en akæbnesvangor- Breendselsmangol.

Jernindustrien stagnurede, ja matte

ondda flore

Steder

helt

nedlægges

af mar,ge

1 på

Trækul,

fordi Egnens Skove

v11r

op

brugte. - ~ - ·- ... -· ·- .. _,, -· .. - -·

Da kom Forlosningen henved 1790 germorn Kullets Opdagolso, oller ret-

tere sagt gennem den Opfindelse, at Kullene kundo afgasses os nnvnlig

afsvov-

les til Koks. Forst i

Roksene

f'ik

man ot

Brændselsstof,

som

.·:unde erstatte Trækullone ved Jerhlldsmo1tningen •.. , ⁿ

Dotte

er også. et

eksempel på hvordan

trevirke kan

bli

erstattot

med annet råstoff ettorsom utviklingen går fram. Samtidig er

doe; detta også.

eks empe I på e.t i og med en s Ld l: overgang fra tre til armob rtntoff • så oppstår det ofte et

nytt

anvrmdo1sesområdo Por ·crevirko. I

bergverksdrift0n - særlig i kullgrubene -

trengt:s

store

mengder

trevirko. Et lignende eL:sempel

har en i

byggingsvirksomheton. Betong har dolvis fortrengt trevirke, men samtidig har

en

fått et nytt anvende Ls c s

omr-ådc

for

tru

til

forska.lling.

Trevirko har

få.tt man;»

nye

a.nvondolsesområder i lepet

av det sjs:o

lOC år. De viktigste er i transportvesenet (ved utbygging av jernbaner, tele-

graf og

telefon), samt

til

tremasse,

cellulose, papir, kunstsilke og oellull.

(7)

122 122 V e r d ^L: n s f o r b r u y· e

t

u v

t

r o v i r k e •

Verdensforbru.hit av gagnvirke (ba r ckog + lauvskog) j_ 1937, beregnet s0::11 tommer er if'olge WAL1¹Zr{ GLOT'i1lA1~: 11vie umsat zmengen im "· o t t.ho Lahande I 102fi-38" (Silvae Orbis Yr. 3, Berli:i.1 1942i

.. ·· 1· . 3

J1.;a Jioner m

Byggingsvi1·ks omhcb Papirindustri Grubedrift J.ernbaner

Kunsts

i U.eindustri Cellul lindustrj_

Andro anvendelser

450

lOU

30 30 3 2 85

Surn ^70(:

'.~ ~ , ~-j

1-,.,:3 4,3 4,3 0,4 0,3

12,1

lOC, U .

hertil kommer 70C-90.C millioner rn3

som brukes som brcnsol.

Selvom ovensuåcndc tall kanskje ikke er særlig noyaktige, r,ir de c"iog flt,re

interessante

opplysninger~ De

viser e.t

fremdeles er

treforbruket til

brensel og byg{~evirksornhet helt overveiende i forhold til alle andre anvende L,

ser.

Ett0r TH. STREYFF~m1': V:1rl1uns Dnrrskogtilgånge.r (1931) gjengis r:ngende statistikk:

l'

1-··· ·- ---

l

Vc:rdens o.vvirlming; oc;

r---· --~-.-~

Avviriro~n '

-~~r cw·or;i:~cf2Ca:;--· ·-=---

--Forpruk -- ..

-·--1

'Pr. ha.. ": Total ,

9 _ ;

^{Eksport -} ^rrmport⁺

!

^Ialt

^! ^/t

^av

^total ^{.. \}

;barsl<ag ^!1131 mill.m3

%

ⁱ mill. m3. I mill.. m3; forbruk ¹

--- ---..---·- ---~--+---· --- ..

~-··---·---4--·-···--- ·--- ---·-· - --- 1,0

o,6

c,05

0,1 (,\ ,3

0,8

U,5

175,G I 37₁4 i •.• W,G Eur opa 165₁3 247 ,2 ! 52, 5

! - l;,~ ~';

^.AJneri~m 1 235, 9

3,0

I

^0,6 ^. ⁺ ^,J,C ô.Âmerika ^, Ô,C

40,9 , 8, 7

I

⁺ ^{~,l Asi~}

^4~,o

1,0~,2 : + 2,9 Afrika 0,9

2,7 0,-6

I

⁺ 3,5 Australia. '. G.,:_3 ---4-70-,-4 100.:

-r-: ~~:~

---··--;··--46i3.4

35,3 50,4

1,7

10,5 0,8

I 1,3

.. +"--···· _,

I

... - ... ·-

! 100, ..

\''

(8)

...

122 ... 2 Ved sammenligning mellom de tall G'.rR,,YFF'EliT og GIWT'rDAF meddeler om fo_rb~~e-~ må erindres

at

STREYlt'FJ.mTs oppgave g,ielder bar e f'or'b r'uk av barskog me».: GROTTIANs tall også. medtar lauvskogen.

F'orsltjeJ.lige kilder

ansetter barskogens andel av forbruket av gar,nvirke til 75

%

Lnrrb i I vel 80

/i

av det samlede

gagnvirkesforbruk~

Videre bc5r orindros at en da 1937 vat- på toppen e.v en konjunkturbtslge og dc rf'or ha ddo fo1~holdsvis stort forbruk.

Forbruket av trevirke var-Ler-er' meget sterkt t'r-a land til land. I de land

hvor

det er mye skog er forbruket

pr.

innbygger meget hoyt, i

land

hvor det vesentlige trevirke må innfores er forbruket i alminnelighet lavt, som e~c:8empel meddeles f(5lgendQ tall ( ettfJt R0WARD GRON 1931).

--···- .. ·-··· .. ····-·~··- ·---··-,· ---·--·-·-- --- ·-·--1

1

1 Skogo.real : Forbruk !

/ , pr , innbygger~_ _ pr, ~pp.J>xu.~

~

Land ^! ca , 1926 Å ¹ 3

; hektar r ' m

· -~---;,86 . 1922 ^I! 3-,~9-8-

1

:Norge 2,9 oa..1925 2₁32

ortugal o,35 1921-24 1~24

Tyskland 0₁22 1923-25 1. 01

Sveits 0,25 1923-25 0,99

Danmark 0,11 1925-26 0197

Frankrike 0₁26 1911 0,67

I

Storbrita.nia 0,026 1926 0,65 ^j

?talia. . 0114

1 1924-2b

!

0,61

I

,__...-..._...._.. ..__r_~.

^r ^•••.---!...---•·• -•- --

I Norge or det f.nnen Iandake f' or bruk (

ett0r

Skogbru¹.--:steJ.lingen)

2 3 ⁰

,32 m pr. person og

ar.

Dot norske forbruk av trovirke 1916 var ifolge Skogbrukstellingen:

F OE_~F~};_ .. ^8:

Y_,.f;.~

r~nv it}~E.:.

.l~J§_ (

i 1000 ^m3 ) Treindustrien (sagbruk m.v.) .•....

Små aagbr-uk • • • • • • • .• • • . • • . Tremasse- collulosø- og papirindustrien F'yrstikkfabrH:ker • • • • . . • • . • Jern- og metallvareindustri • . . . . J er-nbaneno • • • • • • • • • • • . Telegraf og telefon .••.•

Elektriske ledninger o.l.

Havne- vei og vassdragsanlegg •••••

Hj ommef'or-br-uk ( iLke gått om sag ) • • • • Fl~tning til utlandet ••.•

Eksport uv rund og hugren last .••••

•

3407 165 3096 22 4 8 25 25 30 175 127 fi7i Sum 7 657

Året 1916 var f or-br-ulce b storre enn et "ncrrna Lår-"; Ett.or reduksjon til "norm.a.lti' (ca. 1910-1924) ble funnet et forbruk av ~nvi.~kE'.. av

6 119 600 m •

Det sarolE;~ forbruk for et "normalår" (herunder ogsU Ja~vsJ~

br<::.~l)

ble funnet å være

(i

1000 m3):

(9)

122 - 3

Avvir}ming innen Landet ca , 9 000

Innfor sel ^li 675

S u m

:,

_{9 675}

Eksport ^It 3 516

Det Lnnen le.ndalco forbruk ¹¹ 6 159

1.w annen norsk statist:i.\:k over forbruket meddeles: Avvirkning ti1 salg ellor industriell produksjon og avvirkning til husbehov fru egen skog f'or hole landet. (Etter Sta-Gistisk _Arbo!r1939 og 1940.)

... ··----·~··"·--1

D r i

f

t s å r 1

:-19_3_7

3_e_1·-·1g-3s~·39--···--;·

: Avvirkning i 1000 m3 ¹

-···---·-·-·--·-·---t-··""""'''" ---·-·· ·, -- .. ---· ----·--,-

Bartrett5~er til salg • . • . . • . . • ¹ 7 718 ^j 3 900

l

~auvtr0tommo:r til sa.lg • . . • . . . l 32 j 2~;

i

uolgt bar- og Iauvved • . . • . . • . . : 369 1 ~ Ialt trevi:ko til salg • • • . • • • . . • il

1191 .

^{4 313}

^j

Husbehovsv Lr-ke fra e g cn s kog • • . • .. • 2 181 , 2 181

_J

~vvirkot trovirke ialt ( unyttet virke

I . 7

ikke medrogn()t) • . • . . . • . . . , • 10 300 6 494 !

---·--- --·----~

^···--

Gjennomsnittlig Urlig forbruk av trevirke til husbehov :,p~ gårdene (bruk med over 5 dokc r innmark) driftsåret 1936-37. (Etter f' or-bruket. av trevirke

pl

g&rdono 1936-37

~.o.s.

IX 169. 1939.)

··--·---i--·- r--··--···· --.----· .. - ...

·-r- ..

; Ga.rvi!:):e

j

Bronse l ^{j __}_c;j_<:,rdof_o.Pl:_~ I

alt

F y 1 k 0 r

i

Pr . r+, , Pr.

!

Pr. / Pr , , Pr. , Pr. ; Pr.

. j br-ul, per... bruk , per-

!

br-uk

I

pc·r...

I

^bruk ^{per. -}

!

^son 1 , son ¹ ¹ son son

I _(_

^m3 m3---~~3 ~--m~-j_~~-+-~3-

I

^m~ ^m3

l·--:orshus ¹ o,92 : 1,11

I

15,2u 2,d4 1,25 0,20 · 42,37 4,18 Hedmark 6, 86 : 1,26 20, 62 3, 79 0₁95 01117 ⁱ '.--~8 ,43 5 ~22 Opland 7;25 ¹ 1,35 18,28 3,40 1;49 o,28 : 27,02 5,03

~uskerud ~,40 l,O~J 19,18 . 3157 1100 0119

12~

¹⁵⁸₁ ^4,76

!^,Vestfold ^{: o,59} ^1,1..L ^14,05 ^2,78 ^019~ ⁰¹¹⁹ ^20,63

I

4,08

1'1.1elemark , 4, 72 1,U2 ! 13 ,43 2₁

91

0*53 0, 11

I

18 j 68 , 4, 04

· j!~ust-Agder ¹^· 3179 1 0,>34 ! 13,'71 3,06 0,68 0,15

l

18118

!

^4,05

yest-Agdor 2,65 ^j 0,71 · 8112 2,17 0,60 0,16 ^f 11.37 ₁ 3,04

!

Rogaland l 0,86 ¹

o,

17 3₁23

I

0,65

1 0,28 0,06 ! 4,37 0,88 r~ordaland 2,43 C,45 7₁53 1,38

o.ao

0,15 I 10,?6 ! 1#98 Sogn og Fj ordano 2, 75 0,50 9 ,44; l, 72 0,64 O, 11 12,B3 I 2,33 lfore ot; Romsdal 4,23 0,80 1 f),49 1,22 0,48 0,09 11,20 2, 11 Sijr-Tr~ndolng 6₁31 i 1,13 ; 10,08 1,81 ~ 0,83 O,15 17,22 3,09

;~;;~~!:~ndele.g ~:;f

^{l ~:;~}

11;:i~ ;:~~ I ~:;; ⁱ 6:~? 1.2i:~~ \ ~:~;

R:::: - ---··--··-··---~-

>'hu~~~--

~:::+~·:¾-+~~~-;-:-·;~·;:-ro~:: ---·--···----

^.

·--~----·--

ⁱ ~:-;;: - , ....

~;:-:;t::::

^,. ^,

^! _

(10)

122 - 4

Verdenshande-len mod

trovirkø

utgjot en liten de1 o.v forbruket, dette

skyldes bl.a. at

trunsportutg,iftime spesielt

for ved til

brensel,

men

også.

for byggingsvir~e fremdeles er relativt state 1

forhold

til virkets verdi.

If'olge GROTTJ;AN utgjBr verdønshandolen av trevirke bare -ca. 8 % av det samlede

forbruk, og verdenshandelen av gagnvirka utgj~r bare oa. 18 ;1a av det samlede gagnvirkesforbruk.

Det snmlode omfang av vordenshandolcn

nied

trevirke

fremgår

av n-eden-

stående

taboll:

Verdenshande len med forskJc, J lig slags

trevirke

og varer med tre som råstoff i 100 OOC m3

1?cregnet

som tc:5rrm,er.

(Etter

W. GROT'TIAN 1942.)

!

_

A r -r, ·

1925 26: 27 , 28 ^I_ 29-!.i _ ; 131

j ~-

2 : 33

t ~

³⁵^I^{36; :s7_}

!

^3a^__

. -r--r--k-~··t .

^I ^•~

'hi

.Br-ensc I 38 41' 38 : 40! 4~·

31.

20 ⁱ 14 10 io 8

i

7 8 9 Kubb 93 90

I

100 jl04 114J l06 77 64 78 93 93 ¹ 84 88 77

Grubetl:lmmer

60 55i 82 74 74' 80 551 ti2 51 56 53 52 66 49

Sagtbmmer

?O 68 92 95 75j 68 49139¹ 39 56 59

56 481

³²

Huggeri

last

16 14 25 24 23! 21 12 ⁱ 11 12 18 15 14 19 16 Sviller 31 31 28 26 351 32 23; 12 13 19 17 17: 25! 19

I

1hc>rellast ⁰^ci1^{-:ur- og} 584 609 666 i652 G53 572 [ 457 376 426 469 452 · 46 493 386 ^. ^j ¹^I ^'^t iTremanse 26 28 28

l

²⁹ ³¹

311

27 26 29 33 30

32

^{34 29}

~sllu_lo_~e 117 131-

1

136

:1391·

¹⁶⁵^{·1s1 __}158:156 181 199 213 ~34 261 204

1p , l

1- I t

1 ap a.r og : 1 l I

I

!

'papp 112 124j1351144, 162, 1681157i 145 131 jl48 169 ;184 217 195 Annet 23 27: 31; 33; 34i 30\ 211

~:__!;?_._

15 ~ 13 I 11 ._ 14, 14

Verdenshandelens fordeling p& forskjellige sortimenter.

ttbnmer. (Etter W. GROTTIA!~· 1942.)

Bet-egnet som

Tre til brensel Byg g:ingsv irks omh

et:

Rundt sagtt:5mmer

Tilhugget

ttimmer

Skurlast og

htlvellast Papirindustrien:

Kubb

Tremasse

Cellulose

Papir

og

pe.pp Grubetemmer Sviller

Annet trevirl-::e S

u m %

Sum i 1000 m ttimmer

3

1929 1937. _--·-~·-r^I

af 1 1_ !

3 , 0 ^/Q l O, 7

>t)

5,3

1,7

46,4

8,1

2,2 11,7

11,5 5,2

2,5 2,4

3,8

1.5 38,?

6,9 2,7 20,5

17,0 5,2 1,9 1,1

100,-

140 876

100,- 127 444

En ser herav

at i

1937

representerte

papirindustrien ca 47 %

og byggingsindustrien ca 44

f~

av verdenshandelen med

treprodukter.

Verdens ...

handelen

med tl"e til-brensel er derimot helt

ubetydelig

tiltross for at denne

(11)

122 - 5 post ut,gjtsr ca. 50

%

(eller noe mer) av

~f..2.~J?!~k~:t

Den aller vesentligste del av

_y_e..r~~len

med treprodu¹.:-L0r utr;jt5res av barskogvirke.

Barskog av noen ott5rre bobydnf.ng

for

verdenshandelen I'Lnne s i Iford-

og Mellom-Europa, Ost-Europa., Nord-Junerika og den nordlige delav Asia,

De- vikti.gst-e str~k -s.am trenger import av trevirkEJ

er Vest-

og

Mellom-

Europa og

u.s.A.

Eksporten s kJer vesentlig fra Ost-Europa, Nord-Europa, S:,~dt>st-Europa og Kane.da..

Av spesiell interesse for oss or Fenno-Skandir.a,rien1;1 stilling m.h.

t.

produksjon og eksport.

Produksjon

av

skur" og

hc,Jvellast (ettGr:

The

~-forthern Countries

in World

Ecene:m y 1937) nngitt i 1,0)0atA.ndn.rd.

:-,;-1.,,]iEPJ.~~.!.-!'!.orf'--- . - -· _fu!-_i,M __ +--~

^SUJll-^__

^p ^_::-t

!_~Y

od ; i Eklip

ort I Pr od,

E,k.s

ort Pr od, ; ~sport . Pr

od;

1

ek~

ort

lrnoc !

⁶⁰¹

i

529 4l;r- 2?6 1473 : 1010

I

²⁴⁸⁶ ¹⁸¹⁵

1905¹ 594

I 617 I

353 264 I

1286

^·1· 971

I ^{2233 '} ⁱ⁸⁵² i

11910

I

^{774 :} ^s?a

ⁱ

³⁹¹ ¹⁹⁹ ^\

¹⁴⁵⁴

^9s2 ¹ ²⁶¹⁹

^l

^{1a 69} ^r

'is

15 j 489 ¹ 11 362 183 1450 1102

!

2301 ^i' 1296

11920

I

625 770 323 135

I

¹⁴⁵⁷ ¹⁰²⁰

!

2405 1925 (19~25 !.1111

1040

283 i 133 ^li 1318 1023 2712 · j 2196 J.930 ¹ 972 946 227

I

104 1423 1027 2622

I

2077

~935 '.1173 1 1042 200 I 39

l

1036 j 769 ₁ 2409 / 1850

- ' ···--·--·----·---···---...--··-···-···-L---···

I 1933 utgjorde produksjon og eksport i de nor dd ske land ftHgende prosenter

av verdensproduksjon og eksport

a1 skur-

og h~ellast:

Prod~csjon

Eksport 7,7 °fo 30;,5

%

27,8 - 44,2 - 64 I 5 - _ 19 f 3 •- De nordiske

land

Ovrige Europa

De andre verdensdeler

S

u m -19._o.._ , ----

l.QQ..t.:- __

Produksjon

av tremasse,

oellulose og pa.pir

i

de nordiske land har vært,

i

1000 tonn

Tremasse

_Cellulose Papir

(torr)

(ttsrr)

1900 40? 322 2(~2

1905 Li75 500 32tl

WlO 760

1008

513

1915 779 1357 718

1920 826 1449 728

1925

₁₁₁₃ ₂₀₆₄

1064

1930

1458

₂₉₈₀ ₁₂₃₁

1935

1743 3907 15fi8

I 1933

vnr

produksjon og eksport

i

1000 tonn fHlgende

for

do tre

nordiske land:

(12)

'I!!

122 - 6

i-·.----·-·---··· ... · ·-··-- ....

---i--~----·---···

---·-·r·--- ·(

I I TreD)S.SlJlt ; Cellulose ,

Papir J

l ... Lt2,rJ:.L. __ L (tt>cr:) ... !·-··-- ·- --~

i

I ^{Prod, :}

^Eks~;___

Prod. ; F.ks.J?_o_r_t; _ Pr--9~-·j----!~~por,:t:

Finnland · 460

I

²⁰⁸ ^; ⁹¹⁹ ¹ ⁷⁹⁸ ^I ^{372 ;} ³¹⁹

Norge , 462 \ 297

I

^{393 ;} ^{. 243}

ⁱ

³¹⁴

l

²⁶⁰

1-D_e_n~o-r- d- is-Y:v~:::e 1-l:~~ -t--- :~: -·r . --~::: ( - ~::---rl:::+ ^l:::

Resten av Europa

!

1652 I ²³ I ²²²² ⁶¹¹ ^; ⁶²⁵²

ⁱ

⁵⁵⁰

~Lndre verdensdeler

~L- __ 32_1:_9_!_ .. _

119 ·--~ l 4249 -i--47?_J 7084

l __ _E~.

lr-.ele verden !

6395

I

⁹⁶¹

!

9735 ; 3731

!

¹⁴⁶⁶⁰ ³⁸⁰⁶

·- --- · --- ~ - - -' ••• . • • I .• •• •• • • --- - - I _ _ . . .. . ,_ ,, - ,. .- ~·- -- --- - -

Ve nordiske lands andel ~. verdensproduksjon og eksport av tremasse..,.

cellulose og papir

utgjorde

i 1933.

De nordiske land Re sten

av Europa

De andre verdensdeler

De nord i ake Iand

Resten av

Europa

De andre veruensdelor

t

De nordiske land Resten av Europa

De andre verdenadolor

Tremasse

~I-uksj o

bksport -- ..

24

%

85

,:-·-7

26 - 2 "

I

5o .•. 13 ...

I

1

Cellulo~e 34

%

23 43 -

T

^ai

9 ¹_/0

¼

43"

I

48 _

71

/o

16

13 -

2?

%

14 - 59

Dette

viser at de nordiske land

tilsarnr,)en

har hatt en dominerende stilli11g m.h.

t.

eksport av tremasse og cellulose. Om don, ,o stilling ~gså

kan opprettholdes otter krigen er en annen sak.

Norges andel av ve~denshnndelen med treprodukter sees av ftilgendo tabell.

(Etter GROTTIA.li 1942) ..

1 rforges

I ,. , ...

^l ^.

Norge s .

^.I

i :

Ve:rdenshan .. del

1

tr·· ₁ ^, ^A ^" Verdenshandel

tf··

1

ss: ¹ 3 ¹ u · orse

3 r _{1 1} 3 u orse

r

l

j mil:: _

_'.'.1 _;__ mill.ro -

m

l •

m mil1:_:'_":'._

1925 ¹

1

117

l

^..:1,6 ¹⁹³²

i

⁹¹ ^4,o

2 6 , 122 ! 4, l 33 9 8 3, 7

) 2?

I

¹³⁶ ⁽ ^4,2 ³⁴ ¹¹²

^j

^3,9

I 28 ^I 136 : 4,6. 35 112 ^j 3,8

29 1 141 ; 4.s 36

I

¹¹⁴ ₁ ^4,2

30 130 414 37 ' 128 ; 4~6

: 1931 108 2,.~---~·--··1938 \ 103 ~---···-~ .. ~~---~-·

(13)

122 - 7 l~orges

eksport

av br'opr-odukbo r ber.',gnet som tommer i

iona

m3 var (

e+.ter

GRO'.I'TIAN 1942).

A;:-r·Ubea.rbeidet r

Skur-

-~g-·-~-··-

··~·Tre- : CellulosE:! Papir :

A~-~·~T---;,:~--1

I

tommer. -~vllast

!- ...

^mo.ase

~·---u---~J._og pap_ci_. ^..L.~-- ^~--

1925 '. 243

I

1035 ⁱ 903 : 1227 ) 1192

!

¹

I

⁴⁶⁰¹ ^:

2C 154

i

1019

I

⁷⁶⁸ ¹ ¹¹¹⁸ ¹ ¹⁰⁷² ^lj,

^!

⁴¹³¹ ^I

~7 253

j

773 750 1196 1256 : -

! 4228

28 2~4

!

^87:~ i 7~9 ; 137~ 1300 . - j 4591

29 203

I

⁹⁵² ¹ ^{908 :} ¹⁴²⁵ ¹³²⁸ ^_ ₁ ⁴⁸⁴⁵

3, ·, 1s5 soe 921 · 1227

I

¹²⁴⁰ ^! ¹ ⁱ ^43t55

31 130 ^1' 519

!

⁷⁸⁰ ⁶⁶⁶

^!

⁷³⁰ ⁷ ^; ²⁸³

i

32 . ?3 : 458

i

91U 1347 1 1196

I - !

³⁹⁹²

33 ^1· 64 ; 347 ^·1 891 1264: ; 1128 ' - 3694 34 65 1 324 . 1050 ¹ 1300

I

112a

! ..

³⁸⁶⁷

35 , 74 I 304

!

708 14131

l

¹²⁴⁸ ^l ^- ³⁷⁹⁵

36 ⁱ 68 ' 334

I

831 1680 ^j 1260 : - 4173 37 ^j 104 ^!I 3. 11

j

803 1840

i

¹⁴⁰⁰ ¹¹ ^-

^!

⁴⁵⁵⁸

38 : 99 229 '. 765 . 1342

I

1044 - i 3479 ---...i...\---··--··---·- ---- ··---··-- ··-·· ... -- .. · .. ··--·---·--- Vi sør her:av, •t vlr 6tkapoll't av skur . og hdve l l.a sb har gått s·cerkt tilbake siden 1930. Utferselen av c e Ll.u Lo sc har derimot steget og utforsolen av

tremasse og papir hnr opprettholdt nivåot fra 1925-30.

Ved siden av eksporten hadde vi også import av disse varer. Spesielt var importen av skurlast ganske stor i slutten av 1930 årene. Nedenstående tabell gir et bilde av dette.

Vordi e.v

utforsel

og innf'orsol av

tomme;,-,

skurlast" hove;llnst, trema.ase,

cellulose og papir, (Etter Statistisk Arbok

1938,

1939 og 1940.)

--- ---~--·-·-·-·-·-

^.•.^···-·

^--

^...•.^-^..^-^--.,-~

____..._.

!

1936 1937 1938

i

19;;9

l ----~_000

k1¹ 1000 kr.

1occ:_

kr ]

...!2~~.?-.~.!'-U

flftfl:irse,l: I

----i--

ⁱ

.Rug-;::.-0['; rund last

r

l 952 3 145 3 227

i

^{3 036}

ⁱ

j,'.Jk8'.ret- og

hevlet

last ; 10 697 13 437 9

4'1-8 ,

12 122 ~

!Trnmasse, co l Iukose , pap i r og j. ¹

ikartong . • • . • • • • •

+l-~o

⁷⁹³ ^. ^{199 285}

--~-7i_ !-1-?2

^~2-

; ~~ u m ~163 442 _ _;_ 215

ass . ..L

1~-~- .. 9.!~

j !s?. _!_~~~

11.

i,.

e.v.totalutfl:irselen .•••

t-

^23,~JI.

-+

26,~--i- 23,l

fa_j .

^{~.2 /, _}

1 !

[!_nnr!Jrsel; 1 1 '

I

!i:u~;~

og,_oellulosetllmmer 912

i

^{15 333}

I

⁵⁹⁷

i

⁴⁸⁵

JTrolast • . ,. • . • • • . . . • 6 834

l

9 347 ; 6 475

!

6 505 /

,':t.1remaose• oe Ll.ul.ooe , papir og ~! j :

I

I I I

JFElpp , • • • ,. • • , .• • • • " I. 7 696 9 677 I 8 215

I

10 666 ,

I • '

-·---·--t

S u m ~42 ₁ 34 357

I

15 ~-7--~ 17 656 ^I Utfl:irsel - 1nnfl:irsel

P:8

000 G.!....5-08

j

16'3 662 : 169 534

!I >'° av totalutft5rselen ^.1 21,6

% !

_{--~-2.1_0}

^%

¹ ^2_~.!^..

~.t. .. _.

^21,0

%

Vi ser herav at det er tremasse, cellulose og papir som utgjor hoved-

parten av vår ek:sport av treprcdulctur, mens

våre

sagbruk og

hovlorier vesentlig

az-bed dcr

for

det Lnnen Iandskc mar-ked ,

(14)

123 123 ~ _ 0 _ r _ b _ r _ U _ k _ 8 ... ~,.. S.,. •. V n.

r

^_i^...^{f'l _}^{S ·~}

J _

⁰^_n __ m .. e ~. d __

t

-·i_ d _ e • n •

Når en skal se

på

hvordan forbruket av trevirke har variert.

btlr

en.

un.dersc:5ke både totnlf.orbruket og forbruket p:r. innbygger. For vå.rt land har

vi ikl:e ntsyaktig statistikk for lengere tid bakover, vi må stiko å resonnere oss til det. Det kan neppe væra tvil om a.t det innenlandske

forbruk

_{av tre-}

virke pr. innbygger i forrige ~rhundtie vo.r vesentlig sttir:rc enn nå..

Dengang ble det

brukt atskillig storro

kvanta

_trevirke

til gjerdefang. husbyg-

. I

ging og brensel (regnet pr. innbygger). Selvom forbruket

til

papir m.v .•

dengang

_vo.r

lavt, teller detto lite i sammenligning

med forbruket

til de_o.n- dre

nnvendelsor.

Samtidig var imidlertid folkemengden

mindre,

noe som til

en viss gro.d

motvirket o.t totalforbruket

avtok" Alt

i

alt må vi

dog a.nta

o.

t

det innen land sko f crbruk av trevirk8 i Norge har o.vtatt sett p! langt

sikt.

F'or vurdensforbruket,

og

sf.Bl'"lig

for

verdenshandelen"

er det utvik- lingen i do store importlo.nd som teller. HOWARD GRON (1931)

gir

ft5igende

statistikk

over fo?Pbruket

i U. S .A. og England av

ttsrmner

og tre til papir.

I

I :

Storbrittanfo ---·

t---·--+---u ...• _s..._.A_. -'-" --+--

og Irland

~~. 1870 0,83 0~23

! - 1890 1"03 0,32

1900 1,17 0,43

11910 1128 I 0,41

~1925 1 __ 1;_12 ---·'-··-·-··-- 0,,14

Etter 1925 hur jeg iJ-::æ statistikk over

forE!_aj~

i disse land, mon ,±!flJ?Orten boregnet som tommor har' vært:

1925 1935 1937 1938

__ V...!-~-l1-• Storbrtttanin

28 mill. m3 26 mill. m3

24 ... ^{11 -} 33 - ^{1t. -} 32 - « - 41 - 11 _

25 - ^{fl -} 32 - ^{It- -}

Dotte

synes

å.

viso at

i'orbrukot

pr. innbygger har

khlminert

co..

l90C-1910 og senere har vært noon Lundø konstant (eller ka.nslg) avbakende }, Dot stigende toto.lforbruk i de siste on. 3d år synes altså baze å s}cyldus den stigende f o Ikemengde , Do. vi vet at befolkningstilveksten i Vost- rnuropn og

u.s.A.

^synos^åværo sterkt avbakonde og kanskje vil fore til en l::onstant folkemengde,

synes det noppe

å være

noen grunn til

å anta.

at

tr0for-

brukot i disse lo.nd vil vise neon nevnoverdig stigning frnmovor. Derimot er

det mo

got mulig

at

treforbruket

til

visse

anvendeleor

f .oku •

papir vil

stige storl-:t innen Land hvor dette forbruk hittil ho.r vært li tet. Som eksempel

kan novnos

Asia,

Ust-Europu etc.

(15)

123 - 1 124 Nå or dot mulig

o.t

trovi:rl":n kun

fu

nye o.nvcndelsosområder, således o.t

forbruket

uv den

grunn

vil

stige.

l){)t ur

hevdet -

fro. vis so hold • n.t

dette er

so.nnsynlig

og

o.t

vi går mot

en

ntrcn.ldorn hvor

tr•

bl.a. vil

erstatte me

ba

L'l or- _i sttirre utstrekning. På dun c.nncn side

vet

vi nt teknikkun arlroi ...

der mud

å.

finne andre rå.stoffor som knn erstatte trevirke ved vissd anvendel-

ser.

Hvilkon

nv disso

tendens r som kommer til

å få storst

betydning, knn on nnnå

ikke

ha oversikt over.

Dotrbo gjnl

t

undo

r

"riorma

Le

li forhold.

I tiden

straks etter krigen rcå en

derimot kunne

forutsi et

stort

behov

for !:;revirke. Gjenoppbyggingen av krigsherjede

strtsk

vil kreve

store

kvanta trevirke.

Lagrene

av eellulose og papir er også

fortiden

vesentlig mindre enn

normalt.

Behovet

for trevirke må vel derfor bli stort, en noe annen sak er

om dette behov også vil g'jc5re seg g,je Ldende fullt ut som on

1:.Jsi~dxkt~

ettersporsel_. Det vil i noen grad avhenge av den hele lJkonomiske si

tue.s,J

on i de nærmeatie

år

otter

krigen.

...

• • •. • t •

124 Forbrukets av h 0 n

gi g

het av prisen.

·~ - - • •• - · •.• t - - - • - •• .•. ~ .,,.._ •••• - ~ • • • •• . _ . ~ lillllll # "ollt - ••••••• - - ,... .•• - , •-., - - _, - - ·- - ~ - - •1111 - •• - · •••••••

Ettersp8rselen

etter

trevirke

må

antas

å

være meget e La

a

bd ak ,

Dvs.

for bruket vil i de

t

lange Hlp variero

sterkt

me

d

prisen. Ved h(')y

pris

vil

kvantum innskronkcs sterkt og omvendt, Hvor stor

denne

elastisitet

er,

he.r

vi Pdrn eksakte ta.11 for, og slike tall er også meget vanskelig t'i. skaffe.

Om en setter priser og forbruk opp f'or noon år, vil en se at kvantum er sto:rst når prisen er hoy

11 Dette sky

Lde s

imidlertid at forbruket av

trevirke

er

sterkt

konjunkturbetonet

og sier

ikl:_-c:i

noe om

etterspors0lens elastisitet i or; for seg.

Når en rent resonnementsmessig kan

hovde

at

ettersporselen

etter

treprodukter må avta ganske sterkt med stigen.de priser ... alle andre forhold forutsatt konstante - så

kmunur·det

fcSrst og i'remst av at trevirke kan er-

stattes av " og

erstatte -

andre varer på en lang rek}:o anvende Lses omr-åd.sr ,

Når og hvor prison på trevirke er hti;r, vil byggingsinduatrien i stigende grad gå over

til

betong, mursten osv. Kull, koks, olje ellt.Jr elck:tri-

sitet vil erstatte ved som bronsel hvis ikke vedprisen er forholdsvis lav.

Selv inne

oolluloseindustrien

vil en

kunne

anvende undre rå.stoffer

(f.eks.

halm nllor bambus) hvis prisen

på ttimm0r stiger

forholdsvis sterkt,

. .

• li .•••.••••

(16)

131

Kap. 13

.t.JL I_§.JL

R •

Stt>rrolson av a l Lo i1u1to\ter or; utgifter avhenger av pris·- ··r.

,t

produkter og pr-odu'raj onamf.d Ior-,

I f'orelos:niHgon:. i f(:JUesklo.sr;en 0r gj onnomgutt gru:nntrel·Jwno for pr Lsdanne Iacn u11<,t-J:· fri 'conlrur-ranae og de vi¹~tit:st0 f'orholcl s om i praksis med"

forer endr-Lr.gon i den fri pr-Ls danno Lso ,

'tfi s!æ.l her Lort red0gjoro for f'orbo l dcne i ekcgbruket.,

l31

T ~

m m o

r

p r i a

o

n. Hvorda,n den

b Li.r fastsatt.

••••• - a, :Ill'!'-~ 4 111' - - - - •• 1111'.,11' ••• fflo •• ••••• ,. ,, '! •.••• 111111111 - .• • """' ~ • • • • • •• • •• • •li > ••••••

0

kl'I -- - ~ - 11N • •• ~ ~ • . - ••• • ,i,H,.. iAiri ~·• •• ("• tf1' • - •• • • ••• .,,

1',tlr 1929 bLe tClmmerprisen fastsatt vod forhandline; mo Ll om tt>mmer . l:,j ciperue og selgernes f'e Ll.es ea Lg s lag. .Av dis sc:J siste var det td; otort an . tnl1. Samarbeidet mellom fellossalgslagene innbyrdes var imidlertid ikke alltid så godt som en kunne t5nsko" Dessuten manghit både fellessalgslagene

og skogeierforburidot den !J.odvendigf} c5konomiske basis f'or å kunne hevde sog fullt ut overfor tonnnorkjBperne. 1,Ianr:e av ttlmmerselgerne var avheng i.g av f~!:9)~:ud~ fra kjc5perne for

n

skaf'fe penr-:,er til ttimmerdrif'ten. Vette fcJrte til at mange skogeiere solgte sitt

tonnnor

til beting_ed ...

~~_t_,.

d. v. s, i

·tommerkontrakten var ikke fastsatt noen he.stemt pris, men det var- avtalt o.t d on tommerpris som ble fastsatt scner-e for vc dkonn.cnde distrikt sku I Le

VLi·o gjeldende for kontrakten,

Når tornmerforhandling@e bogyntn ha ddo derfor k,jopnrne a L'l er-ode av- ri luttet kontirakbe r for visse kvarrta , Det ur klart at dettn var sterkt med"

virkende til at selgerne hadd e :nHols0n av f" stå svakt ved pr:tsforhnndlingo"

ne. Antallet av kjc5pore var relativt lite (i forhold til LJrbi..Jl ae Iger-e }, og selvom der ikke var- organls0rt noen egentli1; k,jop0rfor0nin,^0;~ var det solv- sae;t bGtydelig lettere for kjopurnc å opptre: samlet utad cu, ·

o.

tte var ror svlg;orno. Ro sul

ta.

tet av

for

handlingene var crrbon at kjt1pcrnu ofJ; follossalgs-

J.e.gune ble onigo om tc:Smmorprisor,

kontraktene

blo sluttot mellom

hvor

onkolt

nolgc,r og

k;j~pur

f ormidlot gjennom kjt5purn(jS betingere, ₁ elh,r f' orhandlingono

blu brutt. I sisto tilfollu fhstsatto k:._ii:iporno tt5mrnorpriser som du nutoma.-

tis1-:: var r,j(Jldondo for alle allo~odi inngåtte o.vtulor mod bd:ingodo priser.

F\;llossulgslagono og: S!~oguic:rforbundet ha drlo i de:tto t,ilfollo ingon c.:c .. J.re midler onn å oppfordro sine m.-d ^Lcmmcr- til å i¹inn.skruz:iko uvvirkningoni' på grunn av don mindre

tilf'rcdnstillundu pris,·

I

skop:bruksprcsson

fra denno tid kan on lose mange bitre, ord om dc.ttc, on får inntrykk av t'.t ;'1kolto

montc at kj~porno

på

denne mo.tv kunne bo abemmo prisen "etter fo1-godtb0finnondc".

I virkolighoton lå jo saken slik an ut om kjopornc fustsutto en m0got lav tc$mrnorpris, så ble 0,d; ogoå ot lite ·bommorkv0.ntum du fiJdc kjtjpt.

(17)

131 - 2 hjc5pornc stod derfor også dcngarr; OV1Jrfor on -tilbudskurve,, og do måtto adke

l

ansette pr-Lscn slik at do også i'H;::: kjapt dut tc5mmorkvuntum som de

trengto.

Det kvarrbum som blo omsatt til bc-rth1r,cdu. priser var jo ikke

stort

pok.

t1l

å dol.:~:c fo.brikkonoå ho Lo behov. Tiltross horfor var- salvsa.gt stillingen ugun- stig før skogoå.ornc , og i 1929 bll: on ny orgnnisnsj on startet. Det viktigsto lodd

i

denne er salgsf or oni ngcnc for vu asdrag cne ( cllol" stUrru distrikter).

Salgsforoninp:,.::10

hnr som

undornv,!ulirtgor

-distriktsviso

nvvirln1:tngsforoningor"

såkalte f'c l.Lo soalg ellor bygdofor,mingor. Organisasjonen

0r

hyggot på fri"

villig tilslutning. Som mcd ^Lornmor-kun EtTLfa,n onhvor- skogoior som forpliktol"' seg til å overholdl'- foreningens vndt,:iktc:r og de boslutninglir som or truffot i modho Id av dissa. Avvirkorc og forq:1lurc uv ttsrranor kan opptas som med Lem- mor for ot drift~år ad go.ngL,n solvom de i~_d::c , 1r skogoiorc. Kontigontcn for

disse med Lommer' bostornmoa av salgsforoninguns

styro.

Modlcmmcno forplikter seg til å selge alt sitt sulgsvirko gjen.nom foroningcn, mod d(; undtnkolsor s am snlgsf oz-onång.n b~-, sboræncr ,

Se.16sforoningonc or ig~on

sn.mmonsluttot

i Norges Skogdorforbund.

En salgsforor.ing kan ikke gjorcs c:Skonomisk ansvar-Li g for do ovrigo snlf;sforonin""

gers torpliktolso.

Det 0r su lgsf'oro:ningenc som or dc'b bærende lodd i, or:':'.nnisasj onon, dolta.r i tommcrforhc:1-ndlingonu og

u.vslpttor

sal₆ct

av

tt5mmcr -:;; skurlast for modlonnnono. Snlgsfortmingon

forer

z-ugn.ska.pono for do til.slut-t;odo follossalg

og forvaltor dorua midlor. Hvis snlg in:w,n

foroni11gons

onn-ådo forotas til

forskjolligo pr~scr utenom scdvnncmossigo o.vvikolsor, kan styret foreta ut~

jevning av prisono" Undornvdcl1.1¹gcne:s styro har som oppgt~vo ft motta Lnnmo L, de Ls .,r på tomm.or, skåren lo..st m.v. • vur-d cr e de mnkcmnc l:ontri.:J:ter og avgi utrba Lo Lao herom til sr~lgsf'or .rd:-\gon, kontrolleru Lcvoz-anacno sanrb fort5vrig

do.1F10 bd.nne Loddc't mellom f-ell0sso.lguncs modloIJ'ID1vr

og

s11lgsfore11ingon.

Hver enkelt se l.gez- kan

rå

forskudd ved driftem begynne Lse i}_mtil l/3 av det påregnelige sa16sbelop

eller

1:nntil den sum pr. ri13 som

no blir

bestemt av Prisdirektoratet. Midleno

hertil skaf'fos

_oftest

tilvuie

_gjennom

Central"

kas sen

for

Bt>ndernos Driftsl:ro-di

t.

Do s o Lger-o som ikl-::e c5nsl :er for skudd får ot -t~illogg i prisen p&. 25 ore pr-, m3.

MedleJ11skontigenten i I'e Ll.e s sa Lgcne or O, 1

%

av liu~ni:,,J_t·_snEsettelsen for skogen pr. &r i ialt 6 dr·if'tsår. I;'or store skoge Ler-e or ^dnton reduksj.on i donno sats, Hedlemskontir;onten opplegger; til fond som er fellessalf;ets eiendorr., men bestyres av salgsforeningen" Dessuten betnles en avvirknine;s- avgif't som ''ikke bor overstige

1/o

av salgsb€H,pet i'or dut

r'or

dAt enkelte med Lem i driftsåret omsa+t e kvanbum, men kan fastsettes til maks åmum 11/4

%"

( §

4 i vedtekter for fellessalg tilsluttet Gloimnen Salgsforoning). Av denne

(18)

131. 3

aveif-t

ubr-ed» ~s \ f' ellessalget s adndnis,trasj ans omkostninger og muHge tap samt eventuell ando L i salgsforenii~~c--1:as a dmL'tl.istrasj onsomkost:ninger. Hesten opp- lo,~;ges som fond på ^sammemåto som medlemsavgiften.

Fellossalgene - men ikke deres enkelte medlemmer - er

solidarisk

ansvarlig

overf•r

salgsforeningen.

Salgsforeningens i1mtekter utgj~res av

vanlig se.lgsprovisjon.

Er den opptjente

provisjon

stt5rre enn s11lgsf'oroningens utgifter" herunder også.

to.p

på kjopere _Iblir resten overfort til HF'e llessalgenes reguleringskonto", som overfc5res de tilsluttede f'e Ll easa Lg i f'orhold til f'or-egående års omsetning.

'l'e.p pZi. leveran~orer belast.es det fellessalg hvorav ved.ka:nmenrle le-verancHir er medlem. Ke.n sådanne tap Lkko du.¹1.ms på denne mD:.to i lopet av 3

8.r,

fordeles resten forholdsvis på samtlig;e fellessalg innen salgsforeningen.

Årets torranerpriser ble inntil 1940 fastsatt ved forhandlinger mellom

salgsforeningene

og kjcSpernes sammonslutningor

(Cellulosetommcrkjopørnes for~ning og

Skurttlmmerkjopern0s

forening).

Det som forhandlingene

gjolder

er

s0lv0

prisono pr. m for

3 midtmålt , 'to:rnmer og pristillegget i pr-os errc i

forhold til

prislistene

for

toppmålt

tthrnnor. Grunnprislistunc for toppmålt tt;mrn.or samt klassegrrmsor

og

tillegg og fradrag i prosent av bas i apr-Ls en for k Las seno av midtmålt to1mnor or

gjeldende for flere år ad gungon og mD. go<lkj onnes av Landbr-uksdopar-bemenbeb ,

' i

De

ulm:innoligo

kont.r-a.lct.sbe.s.bemmo Laar-

er

ogsu g.joldondc

for

flvre

år

ad gangen.

Fastsettelsen av tonnnerprison har skjodd vod forhandling mellom J:-:,j''ipornes og selgernes orp:onisasjonor uton at de enkelte kjopurc, og se Iger-ø

ku. ·.~.10 innvirke direkto på rosultat:ut. Et særpre-g vod tonunortol'handlingone

or o.t ds- står i 2 kjopere;ruppor overfor ao Lgcr-ne , cellulosotom:ri1<Jrkj'"5perne og sLurtc:5mmerkjoperno. Dett() mudf't5rur do Ls at prisforholdot moLlcm toppmålt og midtmålt ttlnunør kommer til å variere noe fru år til år _I og de Ls kan dot vel

gi en

tendens til

hoyninp: av

tonn•1erprlson" Pc.1.

den

annen s1.do står

cnd« 1 skcgo Lcr e utenfor organisasjonen, og salg

til botingede

pritor

f.orr:)gikk inntil 1938, om enn i betydulig mfodru utstrr;kning enn tidlig0ro. Uisso forhold vil :i. det lange lop ho. tendens til i noen grad å vanskcliggjorn stillingen

for sk:ogeiornes forhandldru og hn tundcns til å sonko prisene.

Om den pris en komm0r fram til ved f' orhandlingone sko.l væru

on

•'brukbar

II tommcrpri

s,

bor

både det kvu.ntum. som skogeierne

till.lyr f'Lrmu a.v.

sotning, iallfall tilrl(rl..rmct, og på den annen side btsr det kvantum som kjt>porne trenger også tiJ.:nærmot kunne ol-:afføs. Avgjtsronde for en ¹¹bru\·bartt ttlrnmorpris i denne moning blir altså olastisitoton av s o Lgor-nes tilbud og

kt1opernes

ott0rsporsol ottor i;ljmner. Vanskolight.d~un0 v o d forhandlingene blir solvsa.gt storrc av den grunn at dot går

så.

lang: tid mellom tt5n1111ersnlgot og det tids"

(19)

13l- • 4 punkt da

produktet

blir fordig. Tomm or som kj<Jpes

f.eks.

hosten 1942, blir

frarndrevet vinteren 1942-43, flotot fram til fabrikken sommeren 1943 og blir

va: -lig

foredlet i

lepet av vinti:n:ten, 1943-44 t eller sommeren 1944" b•t <tar altså mere enn ett år og inntil 2 år innen produktet blir l!ercUg. Dette

.

g:Jolder flo-tningstt5rnrner i do src or-e vnsadr-ag ,

Selvom

disse vanskeligheter blir noe mindre på grunn av e.t fabrikkene ofte under' normale forhold benytter f'orwardsalg for

en

Lkko ubetydelig

dal

av

sin

produksjon, vil

dog framtidig

ventede markedsforhold (og a.rbeidsf'orh-old m.v.) bli avgjc3rønde for forhand- lernes forslag og

motf

or slag. Enke

Lbe

år

har det

vist Sfg

at

de priser

en

b l,c enige om ikko var "brukbaren i den betydning s em foran er lagt i dette

uttrykk.

I midten a-v oktober 1936 ble

basisprisen

for granslip

i

Glomma

fastsatt

til

kr. 13,25 pr. m 3

• Det ble

imidlertid

baro innmeldt et

lite

kvan ...

tum til dorme pris og

i

bogynnolsen av

januar

1937 ble det tru.ffet

e.vta.10

om a.t prisen skulle forh()yes til 14,25 pr. m3 under forutsetning av at _dorkunne Lever-os 20

%

storre

kvantum

onn tir3 ligere innmeldt. Felgende driftsB.r

(1937-38) ble basisprisen for granslip i Glomma

satt

til 22., •..

kr. pr. m3 (den 9/11).

Dot ble til

donne pris

i1mmoldt

så store kvanta at diaso måtte

rvdusoros

i

onkolto distr;iktcr,

I driftsurot

1940/41

hadde

on ot

lignende forhold som 11936/37. Prisdiroktoratot fastsatto

tommerprisonc

den 28/9 1940.

Vod kunngjoring a.v 13/12 1940 ble priscno på skurslip og

toppmålt

ttsmmor hovet.

Årsr..ken

vo.r

dols

okedo arbeidsomkostninger

hcjston 1940 og dols at der ble stillet krav om storre Leveranser av skurtthnmer.

På ancr-e tlkonomisko omr åder- har organisert az-bo Ldaned Logge Lae ollor driftsstans vært

hyppige

f'oreteelsor

når

forhandlingene mellom store

organiea ...

sj onor- har stutt på vo.nskulighotor. Ved tt;mn1er:fforhandlingenu er ikke disse våpen kommet

til

anvendelse. Dorimot

har

forhandlingene ofte trukket i lang-

~,rag slik at det har vært til skade både f'or skogeiere og arbeidere ved at den beste driftstid delvis or gått

tapt.

Dor

framkom dorfor

etterhvert flere forslag til omordning av

tts:rm:ner-

I'orhe.nd Lkngeno , Resultatet blo i 1938 on avboLo om frivillig mogling og vold- gift. Tchnmorforharn;ilingene fores på vanlig m&to i tiden 15. august til 15"

september. Er ikko

eniBh0t oppnådd

15

4 s6pt0I11bor

skal prissp{jrsmhet inn-

bringes for

mogUng

vod on

ne>ytral meglingsmann

oppnevnt

av

Skogdirektciren.

Dersom en ikke

er blitt

enige 'innen 1,

oktober,

skn.1

prisen

fastsottos a.v en

voldgiftsnomnd mod 7 med Lemmor , hvorav 3 faste og 2 oppnevnt av kjoporn~s og 2 av selgernes organisusj oner-, Over-cnakomsbon, som lad på 2 år og da kun-

no oppsies mod 6

måneders

varsol,

hadde

dossuton

bestemmelse

om framgangsmå.te

ved

eventuell

re<luks,j on av innmeldt

kvantum

_{samt for}bud mot omsetning etter betingedo priser

m.v.

Årene 1938 og 1939 ble megling benyttet ved fastsettelse

av

ttsnuner"

prison.

(20)

131 -· ~ 1321 Siden 1940 har- det offentlice .f'a.stsntt maksiwe.lpriser

for

tc:Smmsr.

For & undgå omgåelse av ^bcabernmoLaen om maksimalpriser er se.lg av

tommer

på rot forbudt. Det kan dog gis diapensas.1on fra denne regel, men der er i"Verk- sRtt kontroll med prisene ved rotsalg. Til å f' or-ber-ede saker vodkenroende tommerpriser og

torrant?romsetningen

m,v. er nedsatt: PrisutvalB;et f'or

tonnner

oe; kubb1 med underavdelinger.

Ftlr 1940 foregiJ::¹^:det selvsagt lokalt atskillig J·:jc5p og snlg av ttimmer utenfor orga.nisasjoneno1 og tH noo forskjellige priser n If ett.er leverings- sted, loveringsbotingelser og; tonnr:erpartiones kvalitet, særlig når tormneret skulle brukes til et spedelt fo:rm:a" De priser som ble fastsatt ved for•

hnndlin.g mellom orge.nisasjon0n0 virke~ dog prisbostemm<nido i store trekk f~r diss0 lokale salg.

132 Hvi 1 k e for hold ~ve

---~

^...•..

^- ^-

^..•

^- ^-

^·-.,......•..•...

_.,. ~--- ...•... .- •.. ^_

^-...-

-

r

- -

^..•

-

inn - ^__^,.._^·--

-- -

1321

T B

mme

r k

~ant u m •

•• ••. ••••••• &- ••••.•••• p-, - ••• - •• to . - - · - · - - - ••••• ••. , • ·~· • ~ - - -

Don offisiolle ste.tistiL~,._ f~ir f'olg0nd0 tall f'or avvitmingen i skogene:

Ven r.j ennomsnå tt lige avvirkning 1918/19 t:i.l 1923/24 etter Skogbrukstellingo.n (i 1000 m3).

--· '"····-·- ,~ ••• q ~··--- ·-· .•. ,

L

^S~lg

Ga.gnvirku, be.:rslc:og

Brensel,

ⁱⁱ Gjerdefang

Ialt

barskog n · 1a uv-skog

5330 411

Barskog + lauvskog · j

Tillegg for omregnint; til ¹hormalur~

ljonrrnefor~~u~;f~alt ~-,

r---·-+--

···-·-·---t

! 408 ^j 573~ ^j

l ⁱ

⁷⁶⁶ ⁱ ¹¹⁷⁷

I I

83 r-·69_9_8_--!

[ 1661 ;

r-·--··-·· ··-,

: 8659 l

l

341 ,!

r---- --- ·-

--4

\

S u ^m ! 9000 !

r·----

Avvirkningen i nor sko sli:oger driftsår<:ine 1937~38 og 1938"39 sees av tabollan avsnitt 122 - .•..

Norges utforsel av trcprodul-:ter - beregnet som tormner - aeo s av iabellon

avsnitt

122 - .••..

Dette vj_ser nt utf'<Srscl0n utgjor ca .• ha Ivpar-bøn av den samlede avvir::ning, eller ca. 2/3 av- r;a§nvirkuavvirkningen.

Dette g,jor at prisone på tr,Jprodu~'.-.-bor på verdensmarkedet stort sett blir bcstemmondo for de norske to:,mnGrprisor.

I do siste år (for krigen) bc s't od den norske utft>rs,Jl av -troproduk .•.

ter vesentlig av pap Lr , ee LluLos c og tromnsoe. Utftlrsulcn uv sHlrun last og

hov01last vo.r av ^myo

^mindre

botydnine;. Hedenståondo to.11

over

vår

utf~rsol

I

(21)

1321 ... 2 1322 av treprodukter (boregnot som to:nimor) fordelt på forsk,jellige slags treprodukter viser detto ( etter GROTTH."i'-! 1942).

Ubearbeidet tommer Skur. og h~vcllast Tremasse

Cellulose Pa pir og papp

1934-38 2 ;~·

8

21 -

38 - 31 - S u m

1925-29 5

/o

21 18 - 28 - 28 -

_100 ~

-

100

%

1322 T ~mme rp risen.

i

for hold ti 1

••• -- ••••• - ••••• 111111'- - - ""·- •. ,. •• •••••• , - - ••••••. - - -· - - -· - •••••• - - - ,.. - •• - - . -~ ·- ' - ~- •• ~ ~·

p - r - i"

s

⁰^...^{n --}^{p - å}

^t ^{- :} ^-

⁰^-^m_

a -

s - s - ~ - , - - 0 - e'

1 -

1 - u - -

1 o_s_~ __

o g __ p_a

P ^i_r_.

Vi har sett at den vesentlige dol av vår utfc$rsAl av treprodukter består av tremasse, oellulose og papir. Nedenfor gis et eksempel pi\ hvordan tonwerprisene vaJ'.ierer med eksportprisene.

1 2 3 4 5 6 7

Engros- pris in- deks for tremasse, , cellulose

_____ J~_~pir

ⁱ

I

ⁱ

(2) i

%

av

middel

1927/39

Slip-

ttsmmer-

pris gran

(4)

i%

. Cl.V

middel.

1927/39

Gran

· kl. II Glemme.

midt-

14,37 104,m.~-+

^100,9

15,04 109, ,- j 108,1

15,38 112,l . 1 ,- 115,4

13,76 100,3

I

^13,5~·· ^t ^s_7,3

:1,78 85,9 ! l0,5C,: 95₁7

10,~5 76,9 11.- 79,3

11,18 81,5 11,75 ·1 8417 11.64 84,8 11, 75 ^1' 84, 7 11, 54

!

84, 1 11, 75 , 84, 7 14, 11 102 , 8 14 • 2 5

!

^{102 , 7}

20,17 147,0 22,-

i

^158,6

13 • 19 9 6, l 13 , - I 9 3 ₁?

i---~---

15, 60 113, 7 15

,_ao !

^{113, 9}

^I

1927 28 29 30 31 32.

3~) 34 35 36 37 38 39 i

110,7 100,0 100,0 95,3 86,4 79

,o

79, 5 79,8 76,5

81,5

113,5 100,0 92,8

· 120,5 108,8 108,8 103, 7 94,0 86,0 86,6 86,8 83,2 88, 7 123,5 108,8 101,0

målt

(6)

i%

av middel

1927/39

hiddel 91,9

__________

^__,;.. ^.,

_____________

^13,72 ^..:,_

^__

^13,87^····--^···-~···--·-··--·----·~----

Til å karakterisere ekepor bpr ^å

aene

er ve.l~ engresprisindekaen for tromasse, oell.ulose og 'papir (otter Ste.tistisk •. ()konomisk Oversikt 19.«ro.

TU·,0:,¹,erprisen f or . sliptc5mrner grnn (rubrikk 4) er tatt fra Statistisk-0konomisk , 0vepeikt 19-40. Rubrikk 6 er basisprisen kl. II midtmålt gro.n i Glomma.)

.Al10 rubrikker er omregnet i prosent av gje1momsnittet 1927-3D. Det er valgt :). prisr0kker for tfl:hnmer, da klas seinnde Ungen er forundret ? 8;unger i tiden 1827/39 (1930 og 1937).

Settes tabellen opp rrnfiak ser en a.t tommerprisen E_tor.'!2. .. !.ott

·"