Forelesninger i skogökonomi

/ li(_

MEIERIØKON_OMISK iNSTiTU!l . t19R1;ES

~NDBRYKSHØGS~

'li .

MEIERIØKONOMISK INSTITUTT NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

F O R E ~ E

!,JIL! ..

..GJ .• R .· I S K ~ G

~-!as,il

^O

a!Ll

av

A. Langs

æ

ter.

0 ---

Forelesningene er inndelt

i

deler, kapitler. paragra- fer (P) og. punkter (Pkt) ..

Det er brukt desimalnumme- rering, slik at ftsrete, a.nn&t, tredje og fjerde sifftr angir.henholdsvis de len, kap

it

let, paragra-

f en og punkte~ •

"·

..

^,

---·----

^..

----·--

^{·-·· -··· .•.. ...•..•} ···~ ... ---~-·-··· .• ··--- ~ ^..•

Avskrevet og trykt ved Rotator Skrivekontor

Norges Le.ndbruksht5gekole.

•

Inn h

t,l

ds fortegnelse .

---·~----~--- ---~--- ^····--

20

201

202 203' 21

211 212 213 214

215 216

22

Kalkyler

Kalkyler og kalkyleformer

Priva.t~konomiske- og samfunds~konomiske kalkyler Litt om sikk!3rheten ved okonomiske kalkyler Noen grunnleggende kalkyler

Brutto• nettoverdi

Minste 8.rivv~rdige·dimensjon og grensedimensjon mellom

forskjellige sortimenter

Den privattlkohomiske be.lanse

_Forskjellige

~orreksj

onar ved den priva.t?5konomiske balanse

Kilkyle over skogens grunnverdi

Hvordan -v-ir~et en

endring

av nettoprisen

pr

m3 på den privattsk6homiSke be Ianse

Tilvekst

221 Massetilvekst 222 Kvalitetstilvekst

223 Dyrhetstilvekst

224 Verditilvekst

23 231 232 233' 234

•

2341

2342 24

241

242

2421

2422 2423 243 244

2441

2442

2443

245 246

2461

·2462 2463

Intensivt og ekstensivt skogbruk:

Driftsformer

Valg av driftsform

Samfundsmessige :midler til fremme av skogbrukets intensivering

Valg; av driftsform nlr skogbruket drives se.mmen med annen

_bedrift

Skogbruk og industri

i

samme bodrlft Skogbruk og jordbruk i samme bedrift Hogstmodenhet og omlopstid

Omdriftsprinsipper .

Driftsprinsippet staret masseavkastning

Forhåndskalkyle av oml8pstiden

No-kalkyle av

absolutt

hogstmodenhet

No-kalkyle

av

relativ hogstmodenhet Driftsprinsippet sttirstverdiavkastning

Det .. pri ve. tt:skonomiske driftsprinsipp Fcrhltndskalkyle

No.kalkyle over absolutt hogstmodenhet (Viserprosenten)

No.kalkyle ove_r relativ hogstmodenhet

Driftsprinsippet best mulig rentabilitet.

Fordeler og mangler ved de forskjellige måter

til

bestemmelse

av hogstmodenhet

Hvordan endres omlcipstiden p.gr.a. ·varierende pris.er og p. gr. a. ei end omsf or holdene

Konjungturutnyttelsen Eiendansforhold

•

,

Et par ~9rreksjoner som kan være ntsdvendige for

tJnlijpstioen beregnet

etter

Faustmanns formel Forhåndekalkyle

og no-kalkyle i praksis Bestenrnelse av hoggbarhetsdimensjon

Hogstmodenhet og likviditet

Tynning,: skogkul tur m, v.

Vålg

av

tynningsstyrke

St<:S.r st gjennomsni ttl-ig

masseproduksjon

Stt5rst

gjennom·sni

ttlig

verdiproduksj

on . St?:Srst priva.tokonomlsk

ge:vinst

Kalkyler over khlturomkostningenes sttirrelse Hvor

mye

e.r det .1<5nnsomt e. ^{gi ut}

ⁱ

kulturkostnad

ved

det kontin,Jerlige skogbruk

Skogkultur pl

are·a1er som ikke

tidligere

er skogbevokset

Omkostningene

ved

skogkultur ut fra likviditetssynspunkt Overståndere.over gjenvekst og ungskog

Valg av treslag ·

Gran

.og

furu Lauvskog

Kunstig

kvisting

Investeringskalkyler ang.

fas~e

hjelpemidler

Anske..ffelseskalkyle

for faste hjelpemidler under

uforandret

driftsteknikk

Bruksverdien e.v eldre

fa$te hjelpemidler

og utrangoringskalkyle

Anskaffelseske.lkyle.

far

faste hjelpemidler i forbindelse

mad 'omlegging av driften ·

27

titt

om forvaltningsomkostningene og en he.rmonisk dFifts-

ordning, og

om samspillet mellom forskjellige kalkyler 247

248

249 240 A 25

251 2511

2512

2513

252,

2521

2522 2523 253 254

2541'

2542 255 26

261 262 263

Del 3~ . I{jel~etabeUeJ:...

ell-319

Hj~lpet~beller fot

den

ptivattikortbmi.ske

.båle.rise 321-3~8 Kvålitetstilvekstprossntbn

331--337

Hjelpetabeller

ved

kå1kylet- over

ktilturomkostningene

. _. .. _{. .}

·• ""

. .

Kap .• 20

201 Ka

_{1 kyle~.}

~g ka

₁

k y 1 e ~ormer •

•••.•.• - •.... ,.. .••••. -'···. --· - ·--····--- ...•.. """-:···-·+.·-~··· ··---._..~

Eieren av en bedrift stsker a organisere driften slik a.t

han

rlr

det

beste :i-esultat, i alminnelighet

den

storst

mulige gevinst"

Et meget viktig ledd i bedrif'.tslederen~ arbeida er å velge mellom

flere produksjonsmuligheter og

å

finne den som synes l

by

på de '3ttlrste for- deler. Ved disse overveielser har en bruk

for bedtdftsmessige

kalkyler.

Vi skal her ganske kort redef:jt>re for forskjellige _kal~efonner som \

har

betydning

i skogokonomien.

En stor

gruppe

av kalkyler er d.s.k. resultatka~~l~~- eller(pro- _duksjons)prosesskalkyler.

Diss•

arbeider

med resultatet

aven

produksjons ...

. .

prosess •. Ke.lkylen

kan

gjelde men~de

eller.

verdi, ?g den kan gjelde det. fak-·

tis~t oppnådde

resultat

eller det reau-lta.t en

venter å

oppnå ved

fremtidig drift. Etter det tidspunkt kalitylen blir utf~rt" pleier en å skille mellom:

1) Etter):(;alkyler (kalkyler ~x

poet)

som oppgjores etteråt vedkommende · produksjonsprosess er avsluttet, og

2) Fljrkalkyl_~_~,

planleggingskalkyler,

(kalkyler ex

ante),

som oppstilles

pi_

forhånd for

å.

belyse den fremtidige

drift,

Den vanligste f orm for etterkallglo e

7

det årlige regnskapsoppgj<:,r for

bedriften. Dette vJser råsultatet for bedriften som helhet. Oftest er en

dog" også. interessert i å vi tci resultatet for de Enkelte deler av bedriften, En

bedrift

som omfatter skogbruk og tt'ef'oredling vil selvfi:51gelig være

interessert

i å.

vite

hvordan

skogbruket for

seg

og

hvor-dan treforedlingen for seg· har- arbeidet. Vider:.: vil en of'te ha rode på resultatet fo:r enkelte

prosesser inn&n hver av bedriftsgrenene.

På denne måte kan bedriftslederen få overblikk: over hvilke

daler-

av

bedriften

som arbeider

godt og

hvilke

doler

som arbeider mindre

godt,

og

som derfor - om mulig - btsr omlegges eller f'crandre a ,

Resultatene

s~.rskilt f' or de noe st<:5rre grener av bedriften fåu s dir0ktb av den ordinære regnskaps- ftlrsel11 og dt?t er selvsagt mulig å a.nlegr-,o bokholderiet

sl dote.ljert

at

ogsl c1e enkelte

prosessers

resultater·.fremgår av

årsregnekapet.

Hvis en ikke

he.r

maskinell bokfcSring, finner en det

dog ofte hensiktsmessig

å

gjorå

selve regnskapsft>rselen noe

min~ro

detaljert, og isteden lage særlige resultatkal"

kyler for do prosesser s omen fi1mer det cSnskellt å. belyse mere detaljert.

Dot kara.ktGristis.ke for etterkalkyler er at de produserte mengder,

inntekter

og

utgifter

som inngår i kalkylen, er .de faktiske for bedriften som helhet i den under-scktio pe rd ode , Dot som kan volde ,vanskelighet er hel'.'

ves\jntlig

knytt.at til fordol~p.g__en

av

inntokter

og utgifter på de enkelte

201 ... 2 pr-oscaser •

Ganske anderledes

liu~or

forholdet an ved

_fBrka+J.yle_;! etlet ,a~an"'\ .

].e ·.gingslce.ll@!:le1t, He.r er det de ventede fremtidige produksjonsmengder, inn-

·tekter og

utgifter,

som inngår

i

kalkylen.

VE)d disse ka I: yler får en altså e.utom.atisk et· eksbr-a usikkerhets •..

monent i forhold til hVtL en haf

ved

en ettorka. lkyle. De fremtidige priser

bl~

de på produksjonsfaktorer og på produktet, kjenner en jo Lkke, .e11 må arbeide

med antatte verdior. Tilsvarende forhold får en også m.h.t. produktmengden.

. .

Det

ør

den fremtidige vented^1• pro<lulctme11e.:do, og

d'.e

mengder av produksjons ...

faktorene

som

en

venter

vil forbruke:J, nom inngår i pla.nlegg1.ngs1dllkylen.

1¹

:il tross

for den usikkerhet

som

er I'or-bundef

med

disse ka.J.kyler, er de ofte et utmerket hjølpeiniddel for en hend.ktsmessig ordnini~ av boclriften.

I industrien hc5rer oftest kalkylevirksomheten mod som e-t n8dvendig ledd i bedriftens organisa1:1jon. ^J skogbruket har denne slags kalkyler hittil

VG·Tt forholdsvis mindre benyttet. Det farlige skjo111.1 er selvsagt ..• og vil selvsa.gt bli ... ev meget stor bet?rlnlng for en bedriftsleder - kanskje spesielt i ·. skogbtuket. Mon dette hindrer .ikke at en rasjonell kalkylevirksomhet

or

påkrav-et.

.•

1LATTS01-' j'IWiE (Skogsv2~:t'daforoningens Tidsskrift 1927) sier ·~ ka.:pcy- : · , gt'uridlaggande l~vil"kaomhoten: nuta.n eådan detaljoro.d kostnads'beha:ndling aro de flesta7orga- nisationstekhisko. problem holt enkelt ol8sbo.ro.. Man måsbe sagaJ

att

skoga- bruket

i

detta

avseende

sackab

ratt

be tyd ligt efter narings livet i c5vrigt .- Rii.ttvisligen btsr emodlortid mødges , att dottv ftirhållando kanake msre, gKller den i littera·buron .f'ra.mtr:'idando, fo oret:i.shJ. bohand Hngen av 6e skogsekonomiske pr-ob Lemen , I praktisk vez-ksamheb har inflytar,.det !"'rån inom i:ndustrierne. til- larnpt'.de metoder jamsides med de sener-o årone hårda oltonomiska påfrestningar r;jor,t, att en detaljerad kalk-yløverkse:mhet efter effektive. linjer f'ått seg en

ant

stor re pla.ts tillerki:ind,._ Vi stå med andra ord f'iSr nJirvarande faktisk i dat

laget,

att behandlingen av omkosunadspr-ob Iomen ute i pro.k"bisk verksam- het står på ett htlgre teoretisk pIan an inom den i litter&turen framt:rlida.nde tuorientt. Det aamme

tar

fremdeles gjeldo for skogbru}:::ets kalkyløvirkeotnhet

· i

vC1,. r-t

land •

F'orka.lkylene kan i -nde Ie s i to hovedgrupper etter urten av pr oduk .•.

s}j:onsprosessen, n.omlig:

a) Kalkyler som g;je.1d~,r en fast (bestemt) produksjonsperiode.

b) Avbr:l!dftska

lkyl~.•

^{d •} v. s kalkyler for en prosess hvor produksjons- peri oden kan forlenges slik at C:!or fremstUles mer hoyverdige produkter eller produksjonsprosessen kan innskrenkes slik

e.t

mindre bearbeidede produkter fremstilles.

I

alm.inne ligh~t

vil

en beEtemt lengde

av

produksjonsperioden

201 - 3 202

"\f<Bre.

l

foretrekke for bodriftet, ~

uø~

er da avbruddskalkylens tnll å angi dømte optima.le produks,j onsperLode u·t fra de gitte - eller

valgte ... forut ...

s0"'cning'er. I 'skog8konontien 0~a.vbruddoke.lkylen av

betydning,

f.eks. ved

f'an~set:t'else av l'lo'gstmodenhet og oii1ltlpstid.

En

forst;ker å finne det tids ...

punkt

t3,t:,t

USnner

s~g

l åvbrytE:f produksjonsp1~ose.ssen og begynne f'o.:·fta

påny.

Lvbruddskalkylen i

skogbruket vil.

detfor ofte ihlleholde en

so.mmenlikning mel"

lom en rea1iseringsverdi .og en

forventet

f'remtidig verdi. I denne kalkyle må naturligvis medtas alle de oinkostninrer som kan forekomme. Hvis tiyeblik- kelig realisasjon medforør olcedo drifteutgifter må de medtas. Medforer salg

straks av storre produktmang.der at prisen

ml

antas

Et

ville ·synke, .må. dette medtas i kalkylen, o.s ,v. De omkostll;inger. som allerede er nedlagt (ft:sr kalkyletidspunktet) ar

u,ceh

diiekbe betydning for avbruddskalkylan.

Vi skiller me llorct fullstend_ig_e kalkyler og til~!!~ kalkyler.

De

forste

et kalkyler som

"tri ·

11if?Srer mad så stor nt>ye.k.tighets- grnd aom overhodet mulig, Vi tar da. så.vidt mulig med i kalkylen alle de

faktorer som vi antar har virknin?. Disse kalkyler blir derfor meget arbeids- kr-evsnde , og vanskelig å utfore i prt~.ksls. Vi tar allikevel med endel om de:bl

her i forelesning~ne fordi kjennskap0t til de fullstendige kalkyler som of- tast er nijdvendig for å. ^bedbrnme noya.kti1~hetsgraden ved de till'lff!1"ll1ede kalkyler som Jr.an

få

arrvende Lse i praksis. I'ar-e

når

en bohersker do fullstendige

J.::aU:yler, kan en i.nnfore de forenklinger som trenges ved praktiske; kalkyler uten å skjematisere regningen på on slik måte at den tilnærmede kalkyle blir -virkelighetsfjern.

En ikke liten del av arbeidet med sJ::ogtlkonomien består i

å.

ut- arbei.cle og

anvende

erfaringstall og onk'l.e knlkyleformer_ som lettvint kan brukes i praksis, of: som. har så stor noyaktighetsgrad

det

kreves for ved- kommende prG.ktiske formål. Dette arbeidQ med å rasjonalisere ke.lh.7leteknik- ken e.r ba re 1. sin for ste begynnelse i vårt ^}and.

I utlandet er dette arbeide kommet

betydelig lenger

enn hos oss,

r

^,0ks. ved HOWARD O'RONs arbeider ^il

Endel

slike erfaringstall og forenklede u(itodor er også utarbeidet

for

ncr-ske

forhold

og

vil

bli

omtalt

i det f'i:5lge,nde~

202 Privat •...

^.,..,..,

-

^_..,.,_. tik

•.. _, ....•...••.•. on om -

is _...,.,...

•.. k e. og sa ^_ ..

^~

--~ - ..

^,...,, .•..•... _,...

•...•..•

m - fund sti kon om is k e kal

ky

1 er

~ _. - · ,:n _, - ••• •...i _-lo•·""" ••• - __ ,I & ,-.t ,_ ••• M .,._ - ._, .-,. · •i _' 4 ~- • • M ••• ·,., -

•

Formålet med en ktllkylei kan være for,sk.iellig, f'.eks.

l) En ~neker å finrie hvilken pr.oduk:sjonsrnlte som er niest hensiktsmessig for den

private eier

av bedriften

under de

giv-ne

forhold, Dette or on vanlig privatt>konomisk kalkyle,

2) En ijnsker å finne hvilken produksjonsmåte som er den besto for aa:m.fundet som helhet. Dette er en

sa.m.fundst:3koriomisk kalkyle.

-":l

202 - 2 203

Result1tet av åisse to knlkylt1r kan mq~:et vul bli ::::·or~kj-.,llig.

IT~fARD GRON har påpekt

at

dot ikl.:t,;; <·r - o ner behovc.::ir å være - noen _p,rins_!_- n.iell forskjoll i selve ka.U:yleto!mikken mellom disno to lmlJrylef'ormor.

Le sa.mfundsokoriomiske kalkyler kan prinsipie llt utf't:fres på. tnsvr'.renrle måte som de pri'tratt>konomiake, ;fo1·skjellen i kalkylenes resultat konrrnnr av at de td;orrelaer som skal innsot~eå' i kalkylen er - eller kan vt...,:,,ro v, f'orsl:je11ig

elt ettersom det or en

priirn.tt;J.:onomisk "

e

l.Ier

en

samfundsbkoncmå'sk kalkyle en

utforer.

Det som er utr,;if'tc1· frn. privati-51¹:onomisk synspunkt, behbver- ikke å -vare utg,ifte r med

sitt ru

^{110 be 1} u [.) når en ser s nmfundsme s 8 ig ·på. sptsr smalet, og tilsvarende for im;.tektene. ¹~ksempler pø de He vi 1 vi se i dt':lt f51gende. _

. . Å

_bestonm-e tr;.J.lrnossig, hva der er inntokt ( og u.tgift) ut fra e"b sa.mfunds1ness:1.g sy11Spunkb ved fors\Jellige produksjonsmåter" e:-:· hiidlertid

ofte meg(:)t 'tanskeligere enn føo. privat('jkonomisk

åynspurtkt.

Llobtu fti~er

ofte

i, . . • . . : ,· ; ...

til at en for enkelthets skyld ma velgo on

annen.

ke.lkyletoknikk vod de sam-

f'undsbkcnomåeke kalkyler enn den eri bruJ-:or ved de

privatokonomiske •·

Dette er dog bo.re en forønkling av kalkylemåten, og behliver ikk13 å v::ro :t strid rrod

det

synspunkt

at begge kE!.lkylcr

prinsipiellt

kan loses på

sfl,mme

mlte.

203 Litt om sikkerheten ved Uk on

o -

••.•• .,. ••••••• - .•••••••.••••••• j,,41 ,, •• ,.... -·--- ••••• --~·.f'la- •• ~ ••••• - ~ _. .•••. ir+ •..•• ,, .•. "'9-- - .••. ""' •.•....• - _, - .• - ~- ··-- ·"-- ...•.•. _ •• - , . __ .,.

ro ...•.• .. •·ry~·- ·i· s k o .... .k a · l ,.., - ·"" - ~ •..•.•• _. l: y 1 e r o .. ', g r• ,_ .k . .,. .·. · ,._ ·· ~ ,,. •'·• ,·, ·• , ••• , ..••. ·, ·,·.· e~ 1 k y l e .. v 1· t r,--· .. r «?... k - ·"""

~~o,m_h

^e

t_ø

^~s_st_i __ l_l_i_.n_g

_i _f_.,o~r~h

^{o_l_~ __}

^{t ...} i_!,

be~ r.i f t ~ n a adm in is t.r

n

s jo n.

fa ••••••• ~,. •• . . •. .•.• ,, . 1., •••. ,~,., . ~.,, . .., .••• ~ - 1!11>1' • - •..• ' fa .. W •• .,.,. ~- "'""' • .•• ' -

•

Som foran rievnt gir de skogokonomiske ]::alkyler oftest be.re til"

nærmet riktige resultater. Dette skyldes dels at on bar-e hal· ~il rldiglet til- :æzi.•met riktige verdier

l sette

in..Y.1 i kalkylene og dels skyldes ,lf.)t selve

kalkyleteknikken.

Når en utfc5rer kalkyler i prn.1tsis,

er

^,·.let

^derfor

^megot

^viktig

å kunne gjcSre seg en mening om hvilken noyaktip;hntsg,rad ens knlkyler har • . ·.n må også. stike

l

avpass~ ko.lk;vletoknik:ken otter påliteligheten av det tall- n.n.teriale en ho.r å sette· inn i k11lkyl0no.

Rn ke.n of'te bedomme kallcyleresulte:tet~a :noyal-tighet verl fors($ks- vis å va.riere de tall en sitter inn i ke.lkylen s~. maget som noyaktigheten av L

din se tall tilsier i det en]rnlte konkrete "bilfelle.

EkSel'.1JP.!!.!.=

gn vil be- ragn.o kv:-ilitetsprosenten

for en

dimcns;jon (aller et bestand). D0 sekundære generalomkostninger har on. anslå.1;t ·bil· f'.eks. kr. 1; .•. ~r m",. men en er klar ~ over at denne 'ansettelse er uoikkor, k-anskjn or disae omkos bnånger' f 11eks.

kr. l, 50 pr. m • En bt>:r da tt-t~.-L'ore kalkylen både etter 1, 3 oo kr, og 1, 50 kr.

pr, m i sekundære generalOIJ1.kostn3.nger og sammenho 3 Ide de to kva_litetstilvokst~

pr os enter. Denne se.mmenliknint vil de. direkte gi. avar- på hvor mye en usikker"

203 - 2 het; i fastsettelsen av dis se ankos·t~ninger bety,1 for ·

re

sul to.tet.

Tiltross for de manglet som .kleber både vad læ.lkylemetodana og-'\ed

I

de tall eh ske.l set·te inn i kalkylene hnr on

tlrytte

nv tSkonondake kalkyler.

~Gn må dog 'alltid huske· på

at

kall:ylevirksomhe~en. bar-e ar e_t .hjetry!31Jrl}fdel for den .som har avgjt5relsen i sakon;

' ^' .

ha.ik-yieteknik-ken

anno k,jempei- med mange. llbnrnosykdomrner^11, men

også. for

be- dd~tse;r~ner mod hoyt utviklet ka.lkyh,virkr-J~et.

Do-ete

p.;j elder i kle bare f' or skog bzukob , hvor

211

211 ~ - r ~ ..

t t ^{O . - -}

^{0 -}

^{g - -}

^{n e}

^{t :} t -

^0.

^'V e . : ~

^{d ~· i .}

!

Bestemmelse e.v

brutto-

og nettoverdien av enkelte

tmw

og bestand

er den

n8dvendige forutsetning: f'or ma.nge

kalkyler.

Bruttoverdien kan finnes meget nriya.ktig vetl aptering av

felte trær og ptisber-egnirig.etter gjeldende

prislistnr,

e~ten for samtlige trær

i

be-

standet e.ller ved å apt~re pr8vetræ.r som felles. Denne fremgangsmåte brukes endel under

arb&idet

me'd å oppstille apteringsregler for årets drift.

Ved de f~este k~lkyler blir de~ne metode

for

om.stende;ig~ En bruker

isteden

ofte

teoretisk

aptering v.hj,a. a.vsme.lningstabeller eller lignendehjelpe- mi9ler.

H.vordan den 'teoretiske _e.ptering

utf!jfes

gjenridm.gåos

undor_e.nnet

fag.

!~far _t en fra brutt ove rdå cn trekker de d irekte .•.. bg, indirekte driftsutgi~er _{' . :., ' .' . . .; ..}

fb en d,s.k. ro.IJ,etto. Mår herfra trekkøs skogbru~ets: f'ellosomkostningtn•, får

en den

rene

ng_~.~9-

(på

rot) l

Frari're.f~Spostene

to.s ^fra

regnskap og statistikk for skogen, se av.s11i tt 16 Forde Hngen e.v omkostningene på sorti- menter og dimensjoner skjer som en norms.lforde:ling.

Den

teoretiske aptering

gir ganske

mye arbeide.

For gran ke..n en ofte 'bruke on enklHre (men iLke

fullt

så noyaktig)

metode

som er beskrevet

• . . ,.,.(,\,, . 15 4 . . . 't

1 UMeddelelsern nr. 23" Hervi tabell 1 side • 0 oppsatt d.sk, nreduser e pruttoverii" f'ot gran med f'orsk~iellige brysth8yde.diametre og

hoyder. "

Med re-

dusert

bruttoverdi

menes brutt over di

fra.trµkkot

et visst be lep pr , stokk:.

Dette i¹rt:1.dro.gsbelop er i tabellen 10 orf) p:r, stokk når priscm

po.

idd.tmålt slip basis er kr. 15, - pr .• m3

• Jeg har gått ut fre. nt dette noenlunde skulle svare til de omkostninger som b<:jr fordeles pr, stokk (sa.n;ironlign avsnftt 1613).

Den reduserte bruttoverdi i tabell l gjelder for midtmalt ... og toppmålt

ttsm"

mer,

levert

etter omsetningsreglene i

Glomma m.

fl. vaa sdr-ag , Avr₁etning

av

ved, kubb, påler og rundlast er- ikke me.dtatt i tabellen. HvordElA beregningen

utf'cires sees best av ot eksempel

Eksempel l. T('jmmer prisen for

gran

er kr. 20,.- pr. f!l.3 midtmål basis. Til"

·1ei;;pet

til

toppmålstabellen (Glomma) or 133

%:.

Driftsutgiftune er ifolge be- driftens ste.tistikk: Direkte drift.sutgiftor + indirekte driftsutgifter er

ri

kr , 8, 50 pr. m⁰ + 2

%

av bruttoverdien i kultp.ro.vgift + 13

yre

pr. stokk.

{Sta.tistik~en er forutsntt. oppsatt som omtalt i .11vsnitt 1613.)

! . 3

Da sekundære generalomkostnint;er or oppgjort til kr. l, 50 pr. m •

Prisforholdet mellom top-pmålt- og midtmålt

tommer

evar-e r hor til 75

%

^tillfigg

til

toppmåls.t.abellen når prisen på mfdtmålt s'lip er kr. 16,- pr. n? for klas- se lI. (233 • 15/20 = ea , 175),

''Redusert brutto¹¹ pr. m3

ber-egne a direkte etter t~boll 111 så de 504 i "Meddelel- ser-¹¹

nr, 23.

211 - 2 212

lleduse.rt· br···u·t-4..når pris~n~ er:

t.o. ··.·

.~

.. - ...

^··-1.·· · .. - •• .. - o Fra" _{' •}

:.8 •.. •·•

^(.4· '.).l .. _' ¹

R• ån

pr. m

. .A et·~·-o

₃

•• -·.j

^Npr. m ^·_-e-.

:-t-~- ....

3 ^~-:med ^am·.-.· .. • le. r • ~O ,,-P'; ¹¹¹ tr.ukket

I (

^{5 )-8,} 50 ( 6 )-1.50 bark og 133~

ti

1- kul tur• · • em legg for

I

^lø.gr·.

^_!

^{0.· r}

^{! '}

^avgift

^j

^J

~ . _ f ~g;epmål , · ~;11d . · ·

8 50 J llf33

J I 4

12, 78 : l?

.o

15 42 _, I _!

20,5B

16 22 ! 21,63

I I 5

16, 76 , 22,3.

17 32 23,09

17,74 ' 23,'65 17,74 23;65

i

i

1 Die.ro.

1

1innenfor

t bark

i om

10

14

18

22 26

30 34 38

Htlyde i m

11,0

15,l 18,3

2.'t,8 22,a 24,4 25,8 26;8

1_1,10 2,60 l,10

16,70 8,20

6,70 20,15

11,65 10,15

21,20 12, 70 11,20

21.so 13,40 11,so

22,·6·3·· 14 .• 1.3. ^I· 12.J63.

23, 18 14, 60 13 ;·18

23

₁

18 14,

^{68 i}

13

₁

18

·--- '"'" -·- ·- L ---...:..---

10,'7 14,9

19,'2

~3,4 27 6

,,

. 31"8 36,,l 40,3

212 M,

! n_,s} ... e* ~<r -~-!-!.

^{~~rxd Lg}

^{e __}

^d_i

m

^e

n

8

J

^{'0 -}

^{n __} ?

g g r e n s e

a

^{i m e t1 s. j} o n ' m e 1 l o .m f o r s .. k j e 1 -

- - ••••• .•••• •• .,. ~ - •• - ~ ...,,. •••• •.· .••• - -- •••• 111111; - .••• , ••• ,Øl! - ••••• - - ••••••••••• - ••• __ , ••• ,. - -~ .• - ·-~ •••••••••••• - ••••. -- •• ,,.,. •••.•••••• , •••• , ••••••••••• --

1

i

g

e sort'

i

m

&

n ter.

---~-~---

I eksempe I l fora.r: e-:r åpe!lbe"rt alle de understikte dimengJoner

drivverdige

da

selv den minste

dimensjon

10 cm innenfor bark har en positiv

ren nett O"Vercli.

rnksempel 2. Som eltsempel. l undtatt at de direkte - og. indirekte drif'tsomkoet .. ··,~

'

ninger er op:egjort fil 11, ^bo kr •.

pr.

m.³• Hva er minste drivverdige dimensjon ? For de 3 laveste diameterklas ser i¹å.r en da:

J7J!i:m;-, --;.

rar.en

_{o 1 •} · 1.:"ett o. ^·!

1

, be.rk . • illJleh.· ^for.I' p.r, ^{1113 .}

·J.

^{• pr.m}

3 .·

i

^{cm • •}

I ~

ki:._ ·,. __ , __ , ,

1<:]

i

10 ~

o,

^{10 - 1,40}

I

\ 14

I

5, '?U 4, 20 • 18 S , 15 '7,

65

^j

---· -·--.·-"""·-·-*_..., --·--··--· _.

Her

er

altså 10 cm nor.-.e.tiv nettoverdi, men rånettoverdien er positiv.

Ved

l

bedornme

om en dit,1ensj on er;

drivverdig ^{v .hj}

.J. den rene netto.-

verdi,

får en en minste

drivverdig

dimensjon

som iallfall

ikke

_et-

ror lav,_

En må 'Så gjtSre seg opp en mening om hvilken forskjell det ville bli i drif'ts- omkostningene

ved

at en

te.r

med

ett eller flere

dimensjonstrin

med negativ

t-en nettoverdi. Oftest vil det ,p,-,r,e en tertdens til at de samlede omkostnin- get pr. m.3 vil synke noe når clrift~kva~tummet t>ker.

Årsaken til

dette kan vr;~'"e f.eks.: Flot.ningsut_gif'ter pr. m 3 kan ife.l le med stigende kva.ritUlil;

ve.nskelighetstilleg-get for glissen blink kan. kan~kje i visse tilfeller bli mindre ved a.t også. mindre dimensj cner medtas. fast~ omkostninger f.eks. til administrasjon,

oppsyn,

veger, kojer e+e , blir fo1·delt på ot sttlrre

kvantum

og blir derfor mindre. Særlig er det siste moment (de fasto omkostninger)

212 - 2 som er av betyd;J.ing. Det vil oftest ,11ære rJktig ikke å medta. disse.

faste omkostninger veci kalkyle av

minste

driv-verdige dimensjon. Det.te

forutsetter dog

at der

ikke oppstår

en

¹¹spr.angvh¹¹ c:Skniniav de. faste omkostningor i og med at vedkommende småd imens j one r med ta. s •

I vis.se tilfeller kan det også. vr:ere ntldvendig å. .ta ho~syn

til

om vedkommende smådimensjoner b~r fjernes av

s

¹kogskjtJtselmessig0 gfunnel" eller om dette er untldvendig. I ftsrste tilfelle" b<Sr

driftE;Jn

av disse sml dimen..:

sj oner godskrives de omkostninger som ville være

forbtinnøt·

med å

hogge

dem

nea,

Foranstående

·ør :rrtodtatt sl.

detaljert

fordi det viåer at selv øn

så enkel kalkyle ikloo kall u.ti'tires roht: skjematisk etter gj'ennomsnittsfordeling av omko,stningene, hvis ert

v:i.1

ke.lkulore ntiye.ktig. En annen sak

or

at

etl

^ved

dor no kalkyle oftest ikke beh!:5i,;-er .ncen særlig stor nc:Syaktigh.etsgrad.

En noyer seg ofte ~ed

å

undersoko om rlnettoverdfon_ er

positiv

eller negativ. I eksempel 2 "Einsl&.r. en derfor den minste drivverdige dimen- sjon.til ca 10 om.

Grønsedimensj onon mellom

fo:rskjollige

sortimenter f.eks. mellom slip og kubb ke.n bestemmos ved

å

utft>ro en beregning analog med den i eksem-

pel l

og

2

for

hvor av sortimentene og sammenligne resultt:i..tet for de 2 sorti-

menter.

Eksempe 1 3. F'orutocitninger ^som eksompo 1 2 for t1:Smm0r og. slip~ Kubb

kan

leveres til en bruttopris ved jornbano av kr. 19 pr. lGs m~1

, Hogst kostei:- kr. l,25 pr.

1

meters reia med 2, 5 m kabber. Kjoring + indirekte dri:rt.e-.·

t .

^,i 3.

0) -·

omkoa ningor fir 10 ^t oo kr-, pr. m ( HSst mal • Fastmas se prosenten for kubb

•:l

ansettes til 73., Bruttopr.ison pr. fast m,J altså 26,03 kr. og kjc5ring + in- direkte omkostninger pr. iffast m3

·blir 13, 70 kr"

I ¹¹Meddolelsertt nr. 23 (side 523)·cr dor gitt noen erfadngs.tnll

over

hYot- stor del av treets hele mas ao som er l~verbe.r til kubb samt erfaringstall for hogstprison pr" fastmotor av kubb når prisen pr. reis (1 ·uotorø rote med 2₁

5

·meters

kabber)

er

titt.

I

^Dis.ro.

:innenfor

I

bark

i

om

Leverba.r

som kubb i

%

av hele treets masse

lO

12 14 16 18

20

85

89

92

94 96 97

---· --1-- -·

Hogstpris

Pr. m=r-(Iåst ... -

rneter)

når hogstprisen pr. reis

(1 meters med 2 • 5 m _· kabber) er .~ . .Jc.r.

5,70 kr.

4..,70 4,30 :5,90 3,50

3,25

En får do. folgonde berog~ing for

kubb.

~

,_ ~ - 2

l

~ •. Brutto nenfor verdi bark kubb

4 ; 5 I 6

,. --·- .... , . ~ ····---···· ..• """"'T. ·d~·---t-,

o,9e, (2)

Hogst: ..

l

.Andro

!

^Rå.netto

F.ratruk~ pris '. dirc.kto oJ

for ket kul- ;

indirektel

kubb t\lre.vgift . ' driftsoJtlk·.

I

^om

^j

^1er/m

l

^{krfm3 . _}

_!;_rjm3 .. l kr/m3 . 1, krfm~

25,51 25,:51 25,51 10

~4

18

26,03 26,03 26,03

3

7>13.

5,38

4,38

13,?0 13,70 13,?0

4,68 _6,43

7,43

212 - !! ·213 ·

1

. ---·--··--t~----,

. 7 ·

e . :

Loverhar RA.netto ·

som ror hele kubb treet

al i k:r

/m3

-·~~ I ^·~:98

~2 .

I

^{5 ~ 92}

V 6 I

7' ¹³

_______

^,...:_,_

·---·

~

-·---

~n sarrnnenligning med eksempel 2 vise.I" dfl: at grensedirnensjoii.eh me l l.om slip og kubb her er ea , 14-15 om

innenfor

bark. Hv_orvidt en i det givne tilfelie vij dele

hogsten

1 en kubbhogst og

en. ta5mmer ... og siiphogst

vil

da

_~vhenge

av

' ' ' \

hvor stort blinket kvantum en ha.r under· ca 14-15 om (innenfor bark).

Hvis

dette

kvantum

er

forholdsvis lite, vil de:t kanske allikevel ikke "\T'l:Elre

ltsnnsomt med en særlig kubbhogs·b p.gr. a" de ekstra.omkostninger

som eventuelt vil oppstå veddet. Dette må i tilfelle bedtsmmes ved en særskilt kalkyle.

213 Den.privat Hk on om i ake ba lansa

---~---"·---- ----

danner grunnlaget for mange a.v de kalkyler som senere skal omtales. Vi sam- menligner

alle de

utgifter

som ert ho.r

ved den

prim:sre skogproduksjon

mad

nettoverdien på

rot

f'or det vår ke som pr-oduser-ea , Ved sammenlie;n:t.ngen hen- forer vi alle utgifter og inntekter til samme ¹tidspunkt, oftest omH:>pstidens begynneLse , Skoguierena utgiftGr ved den primære skogproduksjon .er kultur-

omkostningene utover kulturavgift og offentlig bidrag. Dønne differens kaller vi

c,,.

Dessuten fellesonikostningene (generalomkost.) ved den prinøre produksjon scm vi regner

blir utbetalt

med beltspot

r

ved slutten av hvert

lr, og

en

grunnrente

= g == G •

o.,

cp som vi også regrier

betales

ved slutten av hvert år. G or

skoggrunnens verdi.

Tidspunktet når de forskjellige og inntekter inntreffer₁ka.l1. a.nsl-:ueliggjc:5res således:

b.OhOb[J b.ObDbJ)ti,OblJ b.Ob,()b,()b[)

+ + + + + + + + '

t +

+ +

0 C+-it°H It-+ <+-4·~ 'Hf+.-t -~ Ci,.,(·ft..t~r+-t

r .. -r. r1~- - .~ .. ·· · ·--.,-.·

^{1 r ·}

r -· · · ·· · k-t-· ^:-i----~

I t I I f'° I J O)' ( • I I A

I I I I

AC\2

1

¹

I rf I .rf

^{1 J +}

I I I l l I I I I I I I ~

I I I I I I I I I f I I I

I I I I I l I I I I I

l ,

I

I I f 1 f I I I I 1, I I f

l ~ I I I Aldor. i å.r f f .f I

I I I ^J I . I I h I f I f t

"

213 - 2 · ile samlede utgifter henfcSrt til det .år da. bestandet grunnlegges

(nlr boeitands- alderen er O Ar) blir da:

l opn · 1 c + ( f + G •• 0, op) ' . -

0, op '• 1, opn

Summen av alle inntektene i de når,· diskontert til aamme tidsp'hnkt som

iit- gi:f'tene.

er:

~ n

l,op

Vi

får da f?Slgende

uttrykk

for

produksjonsbalansen:

~ . . n

l, op" - 1 -!! Hn "' Dx ,,,

c + ( f + G • 0, op) ··• · ·--~- - . .. n + u , ~

l , opn 4

o,

^{op ' 1, op x= o 1, op}

Hår en

multipliserer på

~egge sider

med

-4~ . , ^får

^{en etter}

^om"

l; op - 1

forming

av uttrykket,

(1)

o

^{+ 1, C}

opn-:, i

^+-- _0, ^f _op ^{+ G}

<

n

n-x

Hn +.

t

Dx •

l

t cp

!lt=O ft

- I,op - I

⁽²⁾

Her

er

forutsatt at hogstmodenhetsalder n og omltlpstid er like

stoi-e,

altså. at det nye be stand grunnle,;:.ges straks det gamle bestand o.vdrives.

Hvilke korreksjoner en kan innf5re hvis on

har

et tidstap vecf foryng('lsen f.eks.

p.gr,a,

at foryngelsen tar en viss, tj.;d,

blir omtalt

i avsnitt

2142.

Ved i.nnsetning av . . tall

for

inntekter og utgifter i. f'orme.l 2

far

en

svar-

på

om vedkonunende skogbruk gir overskudd eller

underskudd

når en blant

utgiftene medtar renteomkostninger etter p prosent p.a..

Å utfflre slike kalkyler direkte etter formel 2

r,ir

imidlertid

meget arbeide, selvom en har

en produksjonstabell

som er

brukbar for

ved"

kommende skog, Regnearbeidet kan imidlertid·

forenkles betrakteltg

'*red A.

omfprme

h<Syre side

av balansen.

_Vi tonker oss hogstmengdon ved hovedhogsten dg-hv~r av tynninge-

ne oppdelt i dia.meterklasser: 0-5 cm, 5-10 cm, 10-16 cm o.s.v. Disse

diameterkle.sser beregner vi verdien av

hver

for sog, og får:

n

. i:D . 1· n-x

~~1:_ + 0 X-~~-·-· -

l, opn " l

+ o.s.v,

=

Indeksene I •.... II o. s;v ,

bctugner

de forskjellige diameterklasser.

Vi

regner

så•

som

vanlig - at nettokubikkmeterprisen er ens for en og samme

dia.meterklasse. For hver ev diameterklassene, f.eks. dio.m. kl. V (20-25 em)

har vi da:

og

Hvor M og mer kubikkmassene og~

dia.møterklasse,

er nettoprisen pr. ^rn 3 for vedkommende

213 .•. 3 V1. -s~tter så -

r

orelt5big " alle Q lik 1 kr. pr, m3

• Den hl:Syre siden av balansen kan da

regnes

ut

en gant

for

alle

særskilt for de forskjellige dittmete,rkle.sser f'or den produks,j onstabell

en

interesserer seg for.

De.

tall

som .fremkommer kaller vi ba~ans1;%.tU. for vedkommende pr odukaj onabe ...

be ll., bonitet, omltlpstid, reri.tefot og dia.meterklasse. Slike ba.lanse•e·aetab •.

for gran et'l:;er de norske produksjonstabeller,

tyru1ine;sgrad

I, finnes i

11Tilleggettt (tabell 311 til 315).

Når disse tabeller skal benyttes i praksis; berE;gner en

nettover-

dit:n på.

rot

for die.m.eterklassene 0-5, ,5~10, 10"15 cm os s ,v,

Denne

bereg"

rd.ng kan f.eks. skje

saledes

som omtalt i avsnitt 211. Deretter multipli-

serer en nettoverdien pr. m. 3

for hver enkelt diameterklasse med balanse-

massetallet for diameterklassen og summerer produktene for samtlige diameter- klasser.

Dette gir

htsyre

side av balansen.

Eksempel 4. Beregn h<5yre side av·produksjonsbalansen (formel 2)

for gran, bonitet c,

tynningsgrad

I, når omH5pstiden

er 80

år,

f'oryngelses-

tidsrom

er O og forrentningsprosonten ⁼ p ⁼ 4

% ,

Tommerpris ,og utgifter

som eksempel 1, avsnitt 211.

Do funne nettoverdier i eksempel l oppsettes grafisk over bryst-

hUydodiameteren med bark som abecisse og en

avleser.nettoverdi

pr. m 3

for diametrene midt i

de

5 cm"s diameterklasser, altså ved 2;5, 7,5, 12;5,

17,5

cm o.s.v.

De nvlesto nettoverdier pr. m3

multipliseres

så med de

til-

svar-ende

balansemas

seta 11 i

babe 11 313 og

sUJ11rr1e

res.

,2 \ 3 1 4

---!

Balanse-1 ·

BaLanao

!

masseta.Il . pr .• hoktur!

pr.hektar

{ghGj_ __ ^j

I

1 Die.m,kl.

m.ba?-k

cm 0- 5 5 •.•

;w

lC-16

is.ao

20-25 25-30

c ...

35 .135-40

0--

0 0 3,40 8,80 10,90 11,90

12,70

13,20 13,20

0,4 4,1 7t4

8,1

8,0 4,8

1,3 0,1

0

25,16

n,2s

87,20 57,12

16,51

1,32

JSum I I 34₁2__ ' 258,594

I detto eksempel ~r ultså.

hcjyre'side

av

produksjonsbalansen (d,v.s.

nettoverdien o.v o.lle fremtidige hogster diskontert til tidspunktet for be ....

fJtandeta grunnleggelse) lik ca. 26 kr. pr. dekar.

214 2142 214 F'

-,w-- -- - - - • .... ..- .,. ,

o r s k ~; e 1 1 ^{l(folf - ...._} i ^{-_ •• -0 g} ••. -_ .•• -- ⁰ k - -- ••••. o r r e Ml---... _, ...•••.. '· .•• k s j ^{.a- •••} o n e r ^{, _. ·} ..,_.., •••••••••

s

o m :111111 •

d_e_t_ k 8. nN v_r.:: r' 0 __ :t:1

od

v_e_n_d_i_g __ å. ..• t_a_

~_e_n_s

^{.Y n}

t

i 1

.,.

v e

..,,_

d d

. _.·

u n ,p

-~---lit-·- --- -.-,

r i_ v a

t

I:> le o ri. o m

.,... ---~

~-·*-.1---,

i

s k . e .b·_

a

1 å

n s o •

- -·-;. .••.. ll!lf IIIIJI'+ .-. .._ ·u: <I'•-,~' - -

2141 Skogkulturen trenger kanskje kompletteringsarbeider.

La.

oss anta at etterbedringer trenges e.

e.r.

og b år etter at kulturtm er utf<5rt.

Vi har altså da. 3 kt~).turutgifter: c

0 = den opprinnelige utgift, ca = utgift det a. te å.r og cb == utgift det b te år. Den. kul'i.-;uromkostning vi skal bruke

:i.

balansen er da

C = C +

0

1;~pa

⁽³⁾

2142 En har et tidstap (~,

t

år) ved begynnelsen· ^(;I.V omlopsti- den •

.Årsakentil

tidstapet

kan væte a.t

en

ikke kan

foreta

kulturen

straks etter ho1tedhogsten, men av en. eller annen grunn må la flaten ligge en tid f.eks .. for å undgå snutebilleangrap • Tidstapet =

t

kan også være negatirl

(med tallverdi lik plantenes alder) hv9:ts en planter straks etter hovedhogsten.

Hvor on har et tidstap= t, diskonterer en forst begge sider av balansen

(formel 1)

t

år, og får:

n

C ..•. .

_h.?P

^{L -} 1

~- + ( l, epv f + G • 0 , op ) 1 ' opn ·,

t • o,

op ⁺ n E

0

I lepet av de

t

år har en imidlertid også "hvert år butt omkostningene (f' + G • 0, op). Summen av di.sse di ekonbe r-t til

omlopstidens

beg,;ynnelse er

t

( f + G O ^OD ) ^-- 1, ^0-0 .:...:.<i.•...---· - ^- 1

' , 1: 1,opv. O,op

som må ti11egges på venstre side av bo.Io.nsen , En f'år da:

l,

op _ . -

n l

--2-...,,.

^{(f +} G • O,op) -

1

~nn+t • O,op

l,opv . ~ ~

1, op .:-_:_l t __

+ ( f

+

G • 0, op ) 1,

op_t_ -.

0, op som kan omformes til

0 .

---·-*1"·+

l,. op"

En flr da en ba.lanse:

1 - . ^n+t

(f +_,G •

O,op) l,opn+t - ... L _

I OJ.ll • 0, Op

... (J . . - - - . • 1 n+t

l j ep t + ( f + G • 0, op ) _.,

op

^{1FFt - l ~}

l, ^{op •}

o,

op •

Hn . + n E _Dx __.. . . - l, opn+t o 1, c·p:;t+t 1-;år

denne

multipliseres på

begge sider med

..,. n+t

J..t..2E

l,op

n+t

_ 1

får en etter omforming:

n.

C -

---l~

.,. 1" opn+t - 1

+ ·~-·-

r

..

o,.

op

n

+ G

i

^{Hn +}

^{b_. p~-~~~.}

~--a..211.n-~

· 1, op" - 1

(4)

(5)

2142 - 2 215

Sarrnnenlignes h<5yre side

i

formel 5 med hoyre side formel 2,

sees at forste brok

i

fonnel 5 er identisk med hoyre side av formel 2 og

kan a.ltså beregnes v .hj .a, to.be 11 311 til 315 som omta.lt foran" Verdien av r~en siste brok på h<5yre side av formel 5 er oppsatt i tabell 317 til 319 for forskjellige verdier av p, n og

t

eller kan beregnes direkte.

. J~s0mpo l 5:

Doregn hoyro 'side av produksj onsbuIansen (formel 5) når en foretar såni:ng av foryngelse sflaten 3 år etter hogsten

t

⁼ 3 år I og de ovrige forutsetn~n-

ger er som i

eksempel 4.

Tabell 318 viser at for n

=

80 år,

t ,:-_:'

3 år og p ⁼ 4

.%

er korreksjonsleddet (siste

brtik på

hoyre

side i formel 5) lik 0,8845.

Hoyre side av

produk •.

s,jonsbala.nsen (formel 5) er altså 258,59 , 0,8845 = 22.8172 kr. pr. hektar (sammenlign eksempel 4),

Eksempel 6,

,Beragn

he>yre

side av produksjonsbalansen (formel 5)

når

en 3 år t~ ·.

etter

' hog- sten tilplanter feltet med 5 årige granp·lant.er. Ovrig-e forutsetninger som eksempel 4. 'riostapet er her

t

== 3 - 5 = - 2

år.

^~Pa.Jx11l 318 gfr et korreksj on

1

sledd' lik 1, 0856. Eoyre side av produksJonsbalansen (formel 5) er altså 2$8,59 • 1,085G ::::

.e.Q-~I3~

kr. pr. hektar.

2143.

Hogsten o.v bestandet skjer ikke ved snauhogst. men ved skjermstilling eller

f'rt)trestllling

som avvikles om noen år

ved

en ell.ør

flere hogster.

I dette tilfelle må net'toutbyttet av de enkelte hogster av·

sk.ierm-

tra:r og

f.rotrEP.r

ftlrst diskontoros til det tidspunkt da bestandet ble satt i skjermstilling eller frtstrostilling ·og

addere

til

nettoi..rtb:yttet

av den hogst som skjedde på dette tidspunkt. Dc,ne sun svar-oz da til Hn + Dn i formel

l,

2, 4 ellor 5. I ltspet av evviklingstidon for skjermtrærne eller f-:rotrærne .må både grunnrenten(= g) og; ^de primære generalomkostninger

{=

:f)

f'cr

de

Ies på det nye og det gamle bestand, som, i· denne tid

samtidig

ler;ser beslag på ar-ea Ie b ,

215 Kalk y I e av skogens grunnverdi~

••• .••••. *i' •• , - ~ ·- . - / -· - . i ••• . - .. fe • .. -. ~ ~ .••. ,r,.U ~ . . . ~-· . , ~ - ~ -· ••••. · - - ,... .. • -

Hvis en

los~r

ligningen for den privattlkonomiske bs.Ianae (for- mel 2) . med he~syH på G får en Faua+mans forme 1 for grun:tf.Lverdien

H 5: ,.) l . n- X ..,

G = n + c5 i x • .. ' op - c_ •.. c - _!__ ( 6)

l,opn - l O,op

215 - 2 216 Eksempol 7.

Den primære generalomkostning 01' ~::r. 2,40 •pr~.· hektar og år~ kulturomkostnin-

gene utover

oftentl1g bidrag og kulturavgift

er

100

kr~

pr.

hektar, de

tsvri- ge forutsetninger som i eksempel 4. Grunnverdien er da r

2'40 . _ ••. :..r...:.,::_

0~04

Faktoren l, 0.454 fiunos. av to.b_ell 316 for 'p

=

4

%

og n ^=; 80

år.

G

=

2581 59 - 1041 54 - 60 = .9~Jj 05 kr ; pr. hektar •

G =

258, 59 .• ·100 • 1, 0454

Hvis der opp står et t.idsta.p

(== t

år) ved foryngelsen, e.vied.es grurmverdi!;:Jn av formel 5:

f

^{Dx . n-x}

G ^:-c, Hn + o_ , .•.. -~ 1, op

1, opn - l

•

l,

op •

n 1

1,.op n+t - l ^{C •} (7)

Eks ompe l' 8 •

Forutsetninger som eksempel 7, men der opp!'"tår et tidstap

t

= 3 år

ved

foryngelsen. En får

da:

• 0. 8845 - 100 " l • _,04 \1°480 3 _- 1

G = 228, 72 " - 60 "'"

.'76,

25 kr. pr. hektar.

Korreksjonsfaktoren 0,8845 er

furmet av tabell 318.

216 Hvordan virker e:n endring av nettopri'sen

pr.

m på den 3 priva.ttskonomiske 'ja.lanse _? Tabellene over ba.lansemassetallone (311 " 315)

gil

direkte svar på

dette.

Ekaernpe l 9 •

Vi gh ut fra. at forutsetningene

i

eksempel 4 og 7, me.n

anta1·

at en ved f~r-- bedring, • .. av t.ransp ortf' or holdene fremtidig: kan levere kubb og ved så.ledes at en får en

t>kning

nv nettoverdiene for de 2 laveste dimensjoner

på

3 kr

3 t·· .•

pr,m,

1.l:

Diam.kl.

Netto pr m3

" Dette :7"il iflHge tabell 31S ake

og grunnverdien (formel 6) med:

5-10, 3,oo

10-15

6,40

hc,yre side av produksjonsbalansen

(form.el.

2) 3 • 4,1 + 3 • ?,4

=

12,3n + 22,20 = 34,_50 kr •. p1::. hektar.

Denne vordit5knirtg er opng,jort ved grmmlegg.elsen av bestandet. Iivis bestan- det snart er i tynningsa1fieren (men enno ikke tynnet) f.eks .• ved

en

^alder

av 25 år. vil verdiokningen av irunn

+

ungskog på

grunn

av de t>kede priser

p& do små. dimonsjonar bli; 34,50 • 1,0425 ::

.~la21.

kr. ~r hektar.

En forut·setning for denne beregning er ut det ungskogbestand vi har ved 26

216 - 2 års .alder er (titt trnornialt^11, dert vil 31 at ungskogbestandet har ei,- :rna.He og

·bilvekst lik det som den produ\.s;jonstaboll ang;ir som vi har brukt ved

be.

regningen av den prlva.t(jkonomieko balanse.

IF ljlo '41

•. ..

.

---· -

_~"

-

;, _/

./ ,-

^f

221

Etter vanlig terminolog.i tal0r vi i skogbruket om 3 tilvekstarter.t

Masse- .•

kvallte1;s-

og dyrhetstilv0kst"

221 Masse til vekst .

~---~ ---

læren om hvordan denne beregnes gjennom,&les i tremålings- og til- vekstlæren, hvertil henvises. Hvordan massetilveksten varierer med ald•r~

bonitet .m.v. hos normale ene.lderbestand sees av produksjonstabeller, hvorav

enkelte er gjermomgått foran,

Variasjonen i årrintbredde fra år til

ar

kan være meget sterk.

Ar saken til denne årUge variasjon hos det enkelte tre er:

1) Ii,orandringer i bestandsforholdene :('remkalt ved hogst, grofting o.a.

2)

Dil"ekte

og indirekte

klimavirkninger.

3) 'l'rærnes irringer har - bortsett fra de rrsvnbe

variasjoner -

en gjennomgåen-

de

t~nd.6ns til å ha

et

maksimwa i ung

alder eg deretter

å avta.

Klimavirkn1ngen

viser

tendens til btllgebevegelse sammensatt av

balger med forskjellig lengde. En

har

funnet

bl.a.

fcilgende perioder 23 /4,

8{.r.

11,

23,

35 og 57

ar"

Ved vanligo tilvekstberecninger i forbindelse

med

en !kQg~kst måler en 10 årringers bredde. Herved dempes Selvsagt variasjonen i årring.

bredde det enkelte år,

men også

10 års;·

gjennomsnittstilvekst

er

klimapreget.

ORDING har i 11Meddelelser¹¹ nr. 25

vist

at klimapregede

svingning;er

i 10 år-

ringers· brodde på 10 til 20 % er ganske

alminnelig~.

I ekstrema

tilfeller kan en finne 30

%

til 50

%

forskjell. Dette er _ikke

enk:elttr:.rr,

men middel- tal 1 av en. samling trar ( ofte 20 - 40 trær)

'!ra.

samme trakt .

Hvis en. ved tiltiekstberegningen stiller seg som oppgave

'!fu.E:. å

rogistrere den tilvek~t

som

er avsatt

i

10 års

period4-n,

har selvsagt diese

svingninger i år:ringbredde intet å si fQr tilvekstberegningen. I alle til-

feller hvor en av den beregnede tilvekst i svunnen tid

or;så

trek1:er slutningE!r

om fremtidi·g produksjon, 111å en derimot ta tilbBrlig hensyn til at den be"

rogningsmesaig finne tilvekst er beheftet med en ganske

stor

usikkerhet på

grunn av de klima.pregede S'Vin.gl'l.inger. Ved all vel'diberegning av skog - den rene :realisasjon.sverdi undtatt • er den fromtidige pr-oduks j on og avkastning bosi.; emmende for skogens verdi. Hvi.s skogens fremtidige produksjon og avkast- ning kun .... eller vesentlig ..• avledes som den funne tilvekst for svunnen tid₁ må

en

~erfor regne med en H·.ke ubutydelig usikkerhet pl gl"unn

av

de klime.-

proge.de tilvekstsvingninger. Dotte forhold

vil

fore til en

eystemat1sk

over-

vurdering eller undå-rvurdering av

skogens

fremtidige produksjon~ alt etter"

221 - 2 222

som den _undersokte 10 åra periode

ligger pl

en ¹fb1:Hgetopp" eller i on lf.'btSlge-

dul" på·

lrringkurven.

222 K ~

a

1

it_$

t ~ .. ·~· i 1

T

~·kst .

---·-~-~---~---

Bruttoprisen

pr

m3 t(jmmer er fa.nlig;

stigende

inr.tM.1 en viss dimensjon.

For

midtmålt

tommer ha:r vi således 3 prisklasser etter kubikk pr stokk.

Prislisten

for

toppmålt

tommer-

i Glorrni.a. med. flere _va.ssdrag

gir sti-

3 . ,· ..• . . . ' . . ' •'

gende

priser pr m

inntn

ca .. 31 em' s

.bop.o

(når

e.vsm~lningen

er l

om

pr meter

for gran og

o,8

om pr meter for

furu).

Stigningen

i

pris (brutto)

pr ^{m 3}

^f'or

cellulosetBmmer

har

tidli- ,sore

vært

sterkere enn

no.

Dette

henger flo.minen

xn~d •t·

~tokkones.

sterrelse

var

mer bestennnende for nettoutbyttet

derigang

en brukte

maskinhc5vling

av

kubbene for

å. fjerne

bark m.v.

For

delluloseindustrien er stokkenes slan,khet derimot en viktig kvali tetsf'a.ktor • Den slanke- skog har gjennomgå.ende stc5rre ttirrvekt

og

derigjennom

sterre

cRlluloseinnhold

pr m 3

, samtidig er

.kvist •..

:mengden mindre for det slanke tt>r:i.mer (KLEM 1934) •

Sptlrsmålet om "kvalitetsbetaling" av ttfrroner har vært under

disku~jon i lengere tid. Det omsetningssystem som 1937 ble innf'tirt i Glomma

(,og senere er

innftsrt i

flere

andr

e

vassdrag) gir

en

slik kvålitetsbetaling av det slunke ttsrrnner ved at også slip- og oelluloseto:mmer kun omaecbea etter toppmålstabell. Stt>rrelsen av kvo.litetspremieringen. av det slanke tti:romer vil avhenge

av

prisforholdet mellom

midtmålt

og toppmålt

ttbmner.

Utf't:Srte- knlkyle:r synes å vise at nå:r prisen pr m3

rnidtmllt gran

be.ah

er kr. 15.-, vil et tillegg til toppmålstabellen

pa

^{ca ; 75}

%

(mellom 65

%

^{og 85}

%) ^gi

en

l,{valitetspremiering

på slank skog kontra.

rotgrov

skog (med

salTlJYle bryst- htiydediameter) som svarer til:nænnet

til

forskjellen i celluloseinnhold pr m3

•

Etter

de nogjeldende

priskla:sser

og prislister

f'år

en

alts&.

en stig- ning av træ-nes bruttoverdi med stigende dimensjon (inntil en viss grense).

Samtidig er driftsutgiftene pr m 3

synkende

mod

stigende

dimensjon. Virk-

ningen av disae to forhold trekker i samme retning, og gjtir at nettoverdien

3 ^{0 . . . '}

pr. m pa

rot

vanlig viser stigning ·med stigende dimansj on,

Denne stigning er dog sjelden helt jevn. På grunn av klasse- grenser og reglene for maksimums lengde og minimum.stoppmål kan der oppstå uregelmes.sigheter i stigningens f orll:Sp.

Denne forskjell i kubikk.meterpris som stor~ og små dimensjoner har J2El sununo tidspunkt gir

grunnlag for

trærnes såkalte

kve.litetstilvekst,

aom uttrykt

i

kron~r oftest defirwl·es som

Q~g

hvor Q

er

verdien pr m³ for den sttsrre dimonsjon" q er verdien pr m3

for den lavere dimensjon og n er antall

år

som treet

trenger for

å vokse fro.

den

ene dimensjon til den annen.

222. 2 Kvalitetstilveksto:n. ka ... r; \;ltregnes i prosentiske verdier og en bruker vanlig en av rtngende f1•u.tngo.ngsmåter:

en bruker

Kvalitetstilvekstprosenten = p == (1 " q/Q} •

toc/n . • •

(1) hvis q

enkel rente for svunnen tid (diskontoprosent) i Etter ·enkel

renta

= (Q/q - 1)

1:::c/n ••••

(2) for kommende periode blir kvuli tetspr-oscnten: p

q (re.ba ttproaont).

Etter PRESSLBR.s prinsipp for beregning av

tilvekstprosenten

får en:

-

200 n ^{• • H} (3}

Hvis 011 brukel' rentosronte, blir formelen:

p

4 =foo [ nM - 1] •••• (4)

Som verdi pr m3 (Q og q) i fo:nnlene kan innsettes .forskjellige

storrolse:r alt etter beregningens

forwll,

Enka.n på denne måte få f'orlfkjallige kvali"

. etter

rånettov0rcli

totstilvek,1tprosenter, f.eks. etter bruttoverdi,10 l er frt.for ron nettoverdi.

I

pruksd s

har en oftest bruk for

å

beregne

kva.litotstilvekstpro- serrcen for ved dens hjelp å. finne vorditilvekt::tpros6nten og visarproaonten ved

kalkyle

over hogstmodsnhet.

I dette tilfelle vil det som oftest være en nettoverdi en setter Lnn i formelen. Der,me f'Lnne s ved

:t'ru brut.tov _ .. er~i.

e_n'· pr_"]Tl··· 3

1,'.;_

tro··.1c. ke alle

. _ M~ ~,....,,.,_.../\<...,·~

1:,t-et ·

,11t,'-'fv..>tJtv\ ~,,i.,,..,- ~

direkte ... og indirokte driftsu:bgiftor, årligo vedri.kehol4sutgifter 1iLe-rVskog- brukuts varige. driftsmidler, kulturavgift, den del av administrasjonsomkost- nångcne som vedkommer

arbeid,:_.t

_mod planler'.gelso og ledolse av avvirkning,

vir-

kestransport og salg samt planlorr.;ing og ledelse av arbeidet mod de vo.rigc driftsmidler. 1 ,. ·: r..., Renter vedkommende de faste dd.ftsmidier en a.llered<J har, utgifter til grofting, plantinr:, såning m.v , utover kultur- o.vgi.ften, primære administro.sJousomkostningcr

og

skatter btir

derimot

vanlig il:J;:o bringes til frndra~ ved beregning av. bro.li tetstilvekstprosenten.

Fordelingen på dirn0nsj one r av de utgifter som to::1mer til f:radrag utf t:ire s som en normn lf ozde ling.

En ntlya.ktig beregning av kvs.litetstllvekstprosonton er ganske a:t'beidskrovonde.

En må nellllig forst bestemme

bruttoverdien

pr m 3

for ved- kommende dimensjon no og forn (gjerne 10) år siden. Dette kan for felte

trær skje ved dil·ekte e.ptering i marken, for ståenl:le trær ved teoretisk aptering. Deretter be abemmes og fordeles de utgifter som skv,l fra:brekkes

(se foran) og de .funne Q og q innsettes i formlene. Særlig 0_en teoretiske o.pteri.ng krever ganske meget

arbeide,

Hvis en skal ha noe

håp

om at kvali- tetistilvekstprosenten blir brukt i praktiske kalkyler,

m.l

en dorfor

stske å.

for enkle rognoe.rbeidet.

For gran er dette mulig ved

hjelp

av de hjelpetaboller

soin

er