Visning av Misjonsvitenskapen på Det teologiske Menighetsfakultet

-

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 112002 51

Misjonsvitenskapen pi Det teologiske Menighetsfakultet

TORMOD ENGELSVIKEN

Historisk perspekriv

"Opprettelse av en selvstendig lrerestol i misjonsvitenskap og full anerkjelUlelse av denne disiplin som obligatorisk studie- og eksa- mensfag ma sta 0verst pa listen over de pia desideria som en fremtidig nyordning av det teologiske studium i vart land ma ta standpunkt til".' Det er 60 ar siden dette ble skrevet av grunnleg- geren av misjonsvitenskapen som akademisk disiplin i Norge, O.

G. Myklebust. Det skjedde to ar etter at han som den f0rste aka- demiske lrerer i misjonsvitenskap den 11. oktober 1939 var blitt ansatt ved Men.ighetsfakultetet som adjullktstipelldiat i kirkehisto- rie "med srerlig forpliktelse tila foredra misjollsfag".'

Det cr vel ikke for myc

a

ar

•

52 NORSK TIDSSKRIFT FOR t\1lSJON JnOO2

Myklebusts karriere ved Menighetsfakultetet gjennomgikk flere faser. Allerede i 1944 ble stipendiaturet omdannet til et lektorat i misjonsvitenskap. Fra 1946 ble han dosent og i 1962 ble han ut- nevnt til et personlig, ekstraordinrert professorat i misjonsviten- skap og religionsvitenskap. Hangikk av som professor i 1973.

Om en kart skal karakterisere Myklebusts visjoner for lni- sjonsvitenskapen som teologisk fag, kan en ta utgangspunkt i en artikkel fra 1943' Han argwnenterer for tnisjonsvitenskapens eksistensrell ut fra et "materialt" og "formalt" prinsipp. Det ma- teriale kjennetegnes bibelteologisk ved kristendommens karakter av a vrere en "misjonsreligion", og dogmatisk ved dens absolull- het og lullversalitet. Formalt kan misjonsvitenskapen begrunnes ut fra kirkens eget behov og utgj0r "et selvstendig og sluttet forskllillgsfelt". Han tar opp den stadige diskusjonen om ikke lnisjon kan ivaretas av andre, men hevder med styrke at"Itoverla- te til de "ordinrere" teologiske lrerere a foredra lnisjonsvitenskap i tillegg til sine egne fag, er en h0yst utilfredsstillende ordning".

Misjonsvitenskapens srerstilling fremheves bade ved det spesielle synspwlktet den anlegger, og de spesielle problemene den er kon- frontert med.

For Myklebust hadde misjonsvitcnskapen ctpraklisk anliggende: Idealet vat faktisk en "profcsjonsutdannclse", om vi skat bruke et mer mod erne ord. Han 0t1sket

a

"Misjonsvitenskapcn harhav

pa a

Nar det gjelder selve fagforstaelsen, ma det ogsa sies at Myklebust gjorde en pionerinnsats, og at denne fremdeles preger nllsjonsvi-

I

NORSK TIDSSKRlFT FOR MJSJON 112002 53

tenskapen pit Menighetsfakultetet' Han avviser at misjonen bare er en kirkelig virksomhet og plasserer den i forhold til det han kaller "selve teologiens tema: den treenige Guds selvmeddelelse.

Misjonen er Guds vei til menneskene". Myklebust avviser det tradisjonelle skillet mellom teoretisk og praktisk teologi (ogslt her var han langt forut for sin tid), og ,msker It anlegge et helhets- perspektiv pit den teologiske utdannelse⁹

I f0lge Myklebust omfatter misjonsvitenskapen "1. en syslema- lisk del, dvs. en unders0kelse av misjonens prinsipper, mltlsetting osv., med srerlig henblikk pit dens bibelske og teologiske grunn- lag; 2. en aktuell del, dvs. en analyse av den situasjon som misjo- nen i vltr tid befmner seg i og skal utf,,,e sitt oppdragi, med pre- sisering av de oppgaver og problemer de nne situasjon stiller kir- ken overfor; 3. en historisk del, dvs. en fremstilling av kristen- dommens utbredelse gjennom tidene og blant folkene, i de ulike kulturer og samfunn".l0 If0lge Myklebust er den systematiske delen av faget den viktigste, men de historiske og praktiske aspek- ter er ogslt vesentlige.

Misjon er aitslt en "dimensjon" som alle teologiske disipliner b0r beskjeftige seg med; bibelfag, kirkehistorie, systematikk og praktisk teologi, men som ogslt krever en egen teologisk disiplin, misjonsvitenskap, som skal ivareta helheten i studiet av misjons- oppdraget.

Nltr det gjelder misjonsvitenskapens systematiske del, er det srerlig to omrltder som Myklebust vii vekdegge, nemlig kristen- dommens forhold til religionene og ideologiene (religionsteoiogi) og forholdet mellom kristendommen og kulturene ("stedegengj0- relse" i den tids terminologi). Myklebust gjennomf0tte sitt pro- gram for misjonsvitenskapen bl.a. ved utgivelsen av sin Aiis/ollJ- klllll/skap som fra 1976til 1994 var hovedlrerebok i faget."

Det er nltr det gjelder forholdettil re/igiolJelJe, at et annet karak- teristisk trekk ved misjonsvitenskapen ved Menighetsfakultetet kommer tiluttrykk. Misjonsvitenskap og religionsvitenskap legges til samme professorat eller samme seksjon pit fakultetet. Mykle- bust var professor i bade misjonsvitenskap og religionsvitenskap i et personlig professorat. I 1974 ble Age Holter den f0rste profes- sor tilsatt i et nyopprettet orr/iI/CElt professorat i misjonsvitenskap, som ogslt ble utvidet til It omfatte religionsvitenskap. I en artikkel

I

54 NORSK TIDSSKRlfl FOR MISJON112002

-

med den talende tittelen "Misjonsvitenskap og religionsvitenskag i akademisk naboskap" gj0r Holter rede for sin fagforstaelse.

Han slutter seg til Myklebusts understreking av misjonsfagets betydnmg og dets "integrering og uavhengighet". Samtidig utdy- per han i fem hovedpunkter relasjonen meliom misjonsvitenskap og religionsvitenskap: det personlige lojalitetsproblem, den relati- ve objektivitet, den felies interesse i religi0se fenomeners "inner- side", den interreligi0se dialog og det som utgj0r den siste, avgj0- rende forskjeli: evangeliet. Religionsvitenskapen skal hjelpe mi- sjonsvitenskapen med dialogen med andre religioner, og med

"oversettelsen" av evangeliet i ord og handling.

rramtil 1967utdannet Mcnighetsfakultctct blue lcaloger. Detarctble In- stitutt for kristcndomskunnskap crablert med tilbud am grunnfag, mel- lomfag og hovcdfag. Deue vat sa:rlig innrcttct mot skolen og 0kte bellO- vct for kompctansc og undcrvisningskapasitct inncn religionsvitenskap.

foot aim0tekomme dene behovet og styrke rcligionsvitcnskapcn ved fa- kllltctct ble Arild Romarheim i 1974 al1satt som vitcnskapelig assistcnt i rcligionsvitcnskap, senere ,unanucnsis(1975) og fersteamanucnsis (1989).

Romarheim som hat kompetanse baclcitcologi og rcligionsvitcnskap, hat ogsa isin fagforstaelse sterkt understrckct rcligionsvitcnskapcns bctyding for misjonsvitcnskapcn. I dcn tidlige artikkclen "Evangeliet og rcligione- nc"\} hcvder han sam tesc 1 at "rcligionsvitenskapcn har en n0dvendig plass i kirkcns misjonstenkning". Samtidig understrekcr han sterkt at dettc ikkc bctyr at man ser rcligioncne med "kristnc brillcr". En vitcnskapclig, deskriptiv forstaelse sam tilstrcber objcktivitct og 0nsker a va:re pa linjc mcd dcn cnkeltc religions cgne prcm.isscr og sp0rsmalsstillingcr (rcligions- vitcnskap), gar forut for og er uavhcngig av dcn kristnc vurdering av reli- gioncnc (rcligiotlstcologi). Som tcolog opprrcr han ogsa oftc sam rcligi- onstcolog, men 0tlskcr

a

am vi vender tilbake til misjonsvitenskapen, kan vi konstatere at professor Holter etter to ar gikk over i et professorat i kirkehisto-

J

-

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 112002 55

rie. Professor Ludvig Mwlthe ble kalt til den ledige stillingen som professor i misjonsvitenskap og religionsvitenskap og innehadde professoratet i perioden 1977-1988. Med sin bakgrunn som lni- sjonrer og forsker pa Madagaskar tilf"rte Munthe srerlig en hislo- /isk dimensjon til misjonsfaget pa fakultetet. Gjennom sin forsk- ning i Madagaskars historie har Munthe gitt et srerlig viktig bidrag til Mada~askars kultur- og kirkehistorie som har blitt svrert h"yt verdsatt. ⁴

Seksjonen for misjonsvitenskap og religionsvitenskap ble ut- videt da Tormod Engelsviken ble ansatt som stipendiat i mi- sjonsvitenskap i 1978. I 1984 ble han f0tstelektor (senere f"rste- amanuensis) og i 1998 professor i misjonsvitenskap. Bade Munthe og Engelsviken med sin bakgrunn i og nrere kontakt med misjonsorganisasjonene, henholdsvis Misjonsselskapet og Mi- sjonssambandet, var sterkt engasjert i Lausanne-bevegelsen og gay misjonsfaget pa Menighetsfakultetet en noe sterkere evangeli- kal proftl enn det hadde hatt tidligere.

Misjonsvitenskapen i dag

I den innledning til det teologiske studium som de siste ca. 25 ar har vrert gjeldende ved Menighetsfakultetet, helt fram til den siste studierevisjonen, er tnisjonsvitenskapen omtalt pa f"lgende miite:

Misjonsvitcnskapcn hat den kristnc misjon 50111gjcnstanci. Misjol1 cr den kristne kirkes scndclse til verden, en senclclsc sam hat sitt opphaviden trcenigc Gud og inncba:rer utf0rclsen av ct bcstemt oppdrag:

a

ord og gjeming evangelict om Guds rike til verden med siktcpa at n1Ct1-

nesker skal komme til tro og innlcmmesiden krislnckirkc vcd dap. rvli- sjonen er cttef sitt vesen grcnscovcrskrideodc idet den sikter

pa a

ncsker somenlll\ikke hath0ftcllerforstatt evangcliet (l\lfan 24,14; 28,18- 20; Luk 24,47:joh 20,21; Al'g 1,8; Rom 15,15-20; 1 Tim 2,4).

Misjonsvitenskapen er en teologisk disiplin som ikke kan skilles skatpt fra de 0vrige teologiske disipliner. Den tar for seg en srer- egen dimensjon i all teologi: kirkens bevegelse utover sine egne grenser i m"tet med ikke-kristne mennesker. Dens selvstendighet som egen forsknings- og undervisningsdisiplin beror derfor dels

•

56 NORSK TlDSSKRIFT FOR MJSJON 112002

pa dens ulike perspektiv pa et materiale som den for en stor del har felles med de 0vrige teologiske disipliner, dels pa den sreregne karakter og det globale omfang det stoffet har som den behand- ler.

Sa f01ger en beskrivelse av misjollSte%gi som den systematiske del av misjonsvitenskapen og mig'ollshistOlie som den historiske del.

Nar det gjelder det historiske, ligger likevel vekten pa lJIig'ollStellk- lIillgells historie, altsa mer en parallell til teologihistorien innen kirkehistorien. Blant de misjonsteologiske tema som srerlig frem- heves, er forhaldet til andre religioner og forholdet til kulturene.

Srerskilt nevnes religionsvitenskapen og samfunnsvitenskaper sam sosialantropalogi som viktige "hjelpevitenskaper" for mi- sjonsteolagien (selv om disse vitenskaper er uavhengige av teolo- gien).

Badeimisjonsforstaelscn og forstaelscnav [agel som forsknings- ogUIl- de,rvisningsfag cr arvcn fra M)'klcbust tydeLig. Denne fagforstaelscn kOlll-

mer cia ogs3 tydclig til uttr)'kkiden bok sonl fra 1994 er hovcdlxrebok i misjonsvitcnskap.A'[issiologijdog.^ISDeftnisjonen av misjon^l6ogforstaelsen av missiologil7 svarer helt til det som cr sagtoven for. Selve inlldclillgcn av bokcnifire cleler, en bibeltcologisk, en teologihisrorisk, en misjonsteolo- gisk og en misjotlsstratcgisk del fanger opp at misjonsvitcnskapcn bchand- lef en dimensjon vcd all lcologi.

Menighetsfakultetet er for tiden inne i en omfattende studierevi- sjonsprosess ikke minst fremskyndet av den nye gradsstrukturen ved universiteter og h0yskoler. Det er derfor ikke mulig helt a forutsi hvilken plass og proftl misjonsvitenskapen vii ha i fremti- dens teolagi-, KRL- og kateketutdanning pa Menighetsfakultetet.

Men seksjonen er innstilt pa a f0re videre de beste erfaringene fra tidligere og navrerende studieordninger og forhapentligvis forbed- re og styrke faget. I denne orienteringen tar vi derfor utgangs- punkt i den navrerende studieordning.

La ass f0rst nevne de ulike nivaer og Studiel0p. Pa grunnfag i KRL gis det ingen undelvisning i misjonsvitenskap. I mellam- fagstillegget i KRL gis det innen den sakalte "fellesdel", sam am-

fatter ca. fem vekttall, en mindre del misjonsvitenskap, nemlig en innf0ring i "Gnumtrekk i misjonens teo!ogi"l8 og en dt0ftelse av

NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 1/2002 57

afrikansk kristologi i tilknytning til en artikkel av Kwame Bedia- ko.¹⁹ For de studenter som velger valgdel A av tre mulige valg, vii misjonsvitenskap utgjore en forholdsvis betydelig del. Den omfatter misjonstenkningens historie fra oldtid til natid og to misjonsteologiske tema: kristendommen og religionene og misjon og kultur, alt i tilknytning tilla:rebokenMissi%gi i dag.

N ar vi kOlmner til hovedfag og teologi 2. avdeling, skjer stu- diet av bade misjonsvitenskap og religionsvitenskap i tilknytning til valgclIJller som IlVert svarer til 2 vekttall eller om lag 400 sider tekst. I teologien er det fem hovedfag; de to bibelfagene, kirkehis- torie, systematisk teologi og praktisk teologi. Til hvert av disse fagene ma studentene legge opp to valgemner. I folge reglementet mel to valgclIJller totalt va:re av en slik art at de inkluderer religions- vitenskap og misjonsvitenskap.

La ass nevne ett misjonsvitenskapclig valgcmnc innen hvert hovcdfag:

"Misjonerende melligheter" innen Scmcsteremnc i praktisk teologi (SPT),

"Bruk og tolkning av Oet gamle testamente i afrikanske kirker" innen GT,

"rvlisjon i den tidlige kirke" innen NT, "j'vlisjonstenkningen fra reforma- sjonen til ar 2000" innen KH og "Religionsm0tet som teologisk og rrus- siologisk utfordring" innell ST.

I senere ar og i den nava:rende studieplanen har det va:rt en mal- setting a benytte det som tidligere er kalt "integrasjon" og "selv- stendighet". Menighetsfakultetet er i den gunstige situasjon at mange av Ia:rerne har en sterk interesse for misjon og har oppar- beidet en betydelig misjonsvitenskapelig kompetanse innen sine fagfelt, for eksempel innen NT, KH og ST. Dette betyr at de enten alene elier i samarbeid med Ia:rere i MV/RV-seksjonen gir undelvisningstilbud i missiologiske valgemner innen sine hoved- felt. Felies undelvisning synes a va:re en pedagogisk god under- visningsform nar det gjelder misjonsvitenskap. I andre valgemner gar Ia:rere pa MV /RV-seksjonen selv inn og tar undelvisning i valgemner som ligger under hovedfagene.

En liknende ordning gjelder pa hovedfag i KRL, der vekten ligger pa NT og ST. De fleste valgenuler kan i prinsippet benyttes bade innen hovedfag og 2. avdeling teologi.

58 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJONInOO2

P;1 studict MaslerqfPb;tosop/~)I iI/TheologJ' som cr ct engclskspraklig til bud s;crlig til de sakaltc "kvotcstudcntcr" [ra 0st-Europa og utviklingsland, har m.issiologicn fau plass blant "core courses" og cr altsa obligatorisk.

Det cr ct »innf0ringskurs" i missiologi20 og et vidcrcf0fcnde kUfS om

"Church, Theology and I'VIinistry in a Non-Westem Context" mcd srerlig vcktlcgging av kotltckstuell teologi. Jtillcgg kan studentcnc lcggc opp valgenll1cimissiologi am de etlskcr dcl.

Pa Menighetsfakultetet er misjonsvitenskap ikke en egen disiplin pa doktorgradsprogrammet. De som 0nsker a skrive avhandlinger om misjonsvitenskapelige emner, ma gj0re dette innenfor en av de andre disiplinene, f.eks. KH eller ST. Ut fra den fagforstaelsen som ligger til grunn for misjonsvitenskapen ved Menighetsfakul- tetet, er ikke dette noe stort problem siden misjonsperspektivet kan knyttes til en av hoveddisiplinene. Likevel skaper det en viss frustrasjon fordi doktorgradsstudentene sayner et skikkelig fagspesifikt lese pensum som omfatter misjonsvitenskap ^SOI11 et hellletlig fag, og fordi de ikke opplever nusjonsvitenskap som eget fagfelt i undelvisning og veilew1.ing.

For studenter pa lavere nivaer med en srerlig interesse for mi- sjonsvitenskap er det ogsa mulig a skrive hovedfagoppgaver, spe- sialavhandlinger og essays om nusjonsvitenskapelige emner. Det har vrert stor interesse for slike etnner srerlig blant de hoved- fagstuderende. Bade tidligere og fremtidige misjonrerer har 0nsket

a

Dette gjelder ogsa mastergradsstudentene som ofte 0nsker a re- flektere over nussiologiske utfordringer i egen kirke og kultur.

Etter var vurdering har det faktisk blitt skrevet en del hovedfag- soppgaver som har vrert betydelige bidrag tilmisjonsvitenskapen.

Fremtidsperspektiv

Som nevnt er studieordningene pa Menighetsfakultetet i st0pe- skjeen. Likevel ma det vrere mulig a uttrykke en viss frykt og et noe sterkere hap med tanke pa fremtiden.

Frykten er at det vii skje en ytterligere marginalisering av

lm-

sjonsvitenskap bade i KRL- og teologistudiet. Slik det na er, er det faktisk mulig a ga gjennom studiet med minimal innf0ring i nusjonsvitenskap, om man for eksempel kommer med mellomfag

I

NORSK TIDSSKRlFT FOR MlSJON InOO2 59

fra et annet studiested hvor misjonsvitenskap har en svak eller ingen plass.

Hapet er at det kan gis en grunnleggende innf0ring i misjons- vitenskap for aile studenter pa et lavere niva av studiet (bachelor- niva), og at de som eventuelt kommer fra et annet studiested uten en slik innfering, ma ta den for a ga videre til master eller cando theol. eksamen. Det ma ogsa vlere obligatorisk med misjonsviten- skap pa h0yere nivaer, som ikke som na b0f knyttes for eksplisitt tilandre disipliner. Myklebusts gamle visjon om misjonsvitenskap som et selvstendig, obligatorisk fag er fremdeles aktuell.

For a fa den plass den fortjener, ma imidlertid luisjonsviten- skapen ogsa fomyes. Det er ikke plass her for a dt0fte et slikt program, men det synes klart at bade forsknings- og under- visningsfaget ma ta opp de aktuelle utfordringer som kirke og luisjon star overfor som f01ge av tyngdepunktforskyvningen av den kristne kirke fra Nord til 50r, av religionsm0tet globalt og lokalt, av pinsebevegelsens/karismatiske bevegelsers fremgang og av ny utvikling innen misjonsteologien bade i den 0kumeniske og evangelikale bevegelse.²¹ Bare som en teologisk disiplin som for- vandler - og selv er i forvandling - for a lane Boschs ordspill i Tral/sfiJlmil/g lllfissiol/, vii misjonsvitenskapen kunne hevde seg i fremtiden.

Noter 1.

2.

G.G.Myklebust: "Misjotlsvitctlskapetl sam teologisk disiplin. En his- torisk oversikt", Tidsskliflfor Te%gi01. Kirke, 12. bind, 1941, s. 124.

i\lIcrcdc i 1929 og 1930 haddc den unge I'vlyklebust skrevet om mi- sjonens plass idet teologiske studimn, og foreslatt en Ittrcstol imi- sjonsvitenskap. Sc Marie Thaulands oversikt over Myklebusts litterx- re produksjon i Nils E. Bloch Hoell (red.): Misjollskallogforsk"gl,d,.

Feslskrift IiI proftssorO/apCullonll l\rfyk/ebmljxi 70.tirJdagtll 24.Jiili 1975.

Oslo 1975,^S.271.

Nils E. Bloch-Hoell: "I'vlisjollxren. ~'lissiologen. fVlcnnesker", i:

Bloch-I-Ioell, Nils. E. (red.): Misjollskallogforsk"gltd,. Frslsklift Iii pro- fmor Olllv Gllllol7l1 MJ'kltbllSlpJ70-nrsdllgtll 24. jllii 1975. Oslo 1975,S.

9.

60 NQRSK TIDSSKRIFT FOR t\flSJON 112002

3, 2 bind, Oslo 1955-57,

4. Hans Kasdorf: "Missiology As A Discipline in Historical Perspec- tive",i: Kasdorf, Hans and Mi.iller, KJaus W. (red.): Ref/fe/ioJl and Pro- j"lioll, lYlissi%gr allb, TlJrtJboldof2001,B.d Liebenzell 1988, 55, 219-

238,

5. O.G.Myklebust: "iVlisjonsvitcnskapcns eksistcnsrctr", TidssknJl JOr T,%gi og Kirk" '14, bind, 1943, 55, 28-43,

6, Ibid" s, 43,

7. M)'klebust skrcv ogsa flefe andre artikler am cmnct hvor han argumentcrtc intcnst for dcttc, sc r.cks. "Misjonsstudict j den tcologiske uodcrvisning",J\rorsk Tit/Slk-riJl ftrJ\1isjo1l, 11. argang. 1957, 55, 229-242,

8. Se til dette f.cks. hans artikkel "Fager misjonsvitcl1skap. Dcts plass i og betydning for den tcologiske utdannelse'~Norsk TidssknJl for jHi- yOIl,30.argang,1976, 55.1-9. Denne artikkelen crogsagjengittisam- leverket D,I slOrt oppdrng, Artik/tr i IIlvalg 1938-1988, Oslo 1988, 55, 187-192

9. Sc hans interessante s}'tlsptlllktcrpapraktisk tcologi, ibid., s. 3.

10, Ibid" s, 6,

11. O,G,Myklebust:MisjOIlSkJIIlllsknp. Ell illl1o';1I8' Oslo 1976, Vekten pa det akhlclle og systematiskc crtydelig.Det hisloriske perspektivct be- handles forholdsvis kortfattct tilstun,^55.278-326.

12, TidssknJlJor T,%gi og [(jrk" nr, 4, 1974, 55, 269-277,

13. t\rild Romarhcim: "Evangelict og rcligionene. Ni teser til vurdcring av tilmcrmingcn mcllom rcligioncnc, mcd sxrlig hcnblikk pa religi- onsvitenskapens bctydningi dcnnc sammenheng'~ UlIg Te%gi. nr. 2, 1975,55,5-12,

14. Sc f.cks. doktor3Vhandlingen L7lradi/iollarabiro-JlJolgoche:Plft

a

/!I111l1/sentA-6 JOslaeldOl/lrtsmaI/HIm"'sdispolJiblu. Oslo 1982. Til pro- fessor Munthes produksjon og misjonsvitenskapclige bid rag, scogsa festskrifte, iNorsk TidsskliJIJor Misjoll,nr, 1-2, 1990 og s:<rlig Tormod Engclsviken: "Ludvig Munthc: Mannen og mcningcne".

15. Jan-Martin Bcrcntsen, Tormad Engclsviken, Knud J0rgenscn (red.):

lHissiologi i dog. Oslo 1994.

16, Ibid" s,16, 17, Ibid" 55, 16-17, 18, Ibid" 55, 173-185,

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 1/2002 61

19. Kwame Bediako: "Biblical Christologies in the Context of African Traditional Religions", i: Samuel, Vinay og Sugden, Chris (red.):Shar- illgJum ill/he TJJJO TlJirds If"orld. Grand Rapids, l\llich., 1983, ss. 81- 12!.

20. Tekstboken er DavidJ. Bosch: TrallS/orlllillg i\!fissioll. Paradiglll Shifts ill Theology oj/vl;ss;oll. Matyknoll, N.Y., 1991.

21. Se til noen av disse utfordringene, mine artikler: "Den kristne vcrdensmisjonen ved artusenskiftet: Hvor langt er den kommet, og hvor gar den?"l\,Torsk Tidssklift for iVIisjOIl, nr. 1-2, 2000, ss. 105-122;

"Convergence or Divergence? The Relationship between Recent Ecumenical and Evangelical I'vlission DoclUnents", Swedish l\!lissiologica/ Thellles, No.2, 2001, ss. 197-220; "En kirke i forvandling i en verden i forandring",UllgTeologJ~ nr. 4, 2001.

To/mod E"gelsviken, £.1943, cando theol. MF 1969, misjonrer i Etio- pia for Norsk Luthersk Misjonssamband, lrerer Fjellhaug skoler, stip. MF 1978-83, PhD. 1981, fra 1984 forsteamanuensis og fra 1998 professor i misjonsvitenskap ved MF.

Missiology at the Norwegian Lutheran School of Theology The article describes the history of the discipline from its incep-

tion in 1939 when O.G.Myklebust became the ftrst teacher of missiology at a theological school in NOlway. It outlines tl,e in- fluence of professor Myklebust's program for missiology as an independent theological discipline on a par with the other classi- cal tlleological disciplines. Missiology is seen as a comprehensive discipline dealing witll a dimension of all theology and tl,e global, missionalY task of tl,e church. The author also makes reference to the contributions of later professors of missiology at NLST:

Age Holter, Ludvig Munthe and Tormod Engelsviken, as well as the associate professor of history of religion, Arild Romarheim.

The present role of tnissiology is described with a view to the inlportance of the subject for theologians and teachers alike. The article closes with some perspectives for the future, including a fear of marginalization, and a hope for furtller strengthening of

I

62 NORSK T1DSSKRIFT FOR MISJON 112002

the discipline as wllversity education in Norway is being radically changed.

I