Visning av Misjonsstudiet i den teologiske undervisning

M I S J O N S S T U D I E T I D E N T E O L O G I S K E U N D E R V I S N I N G

a"

OLAV G U T T O R M M Y K L E B U S T

Av undersekelsen <The Study of Missions in Theological Educationw (jfr.

NOTM 1955 s. 127) foreligger n& ogs& annet bind. Dette bind, som var s&

godt som ferdig f r a forfatterens h&nd allerede da ferste bind kom ut, be- handler &rene 1910-1950, den store ekspansjonsperiode i den akademiske misjonsundervisnings og misjonsforsknings historie. Fsrste del

=

kap. VI (s. 1%-162) tegner hovedtrekkene i denne utvikling fram ti1 1045. Annen del

=

kap. VII (s. 163--264) er en situaajons-karakteristikk, en oversikt - med fyldige statistiske og andre data

-

over stillingen i de forskjellige land og kirker ved midten av dette irhundre (1945-1950). Og tredje del

=

kap. V a l ^(8. 265-3311 gir en sammenfatning og analyse av materialet undersekelsen som helhet inneholder (resultatene, viktige faktorer i veksten og teologiske, kirkelige og nasjonale esrerdrag~). I et atilleggn blir det gitt en utferlig skisse av misjonsundervisningen i den teologiske utdannelse i Canada, Syd-Afrika, Australia og New Zealand. Boken har ogsh en fyldig litteraturfortegnelse samt personregister.

Vi har all grunn ti1 & v a r e tilfreds med den mottagelse fsrste del av v&rt arbeid har f&tt i fagtidsskriftene (amerikanske, britiske og konti- nentale). N&r det gjelder innleggene av opponentene - professor dr.

Bengt Sundkler (Uppsaia) og professor dr. Einar Moliand

-

ved doktor- disputasen 1. mars 1956 (trykt i Norsk Teologisk Tidsskrift 1956 s. 15&

166), har vi lrert meget av disse. Flere av de spersm&l som der er be- handlet, er etter v&r mening s& viktig a t de fortjener en nrermere drefting.

Fsrst noen ord om s?cder8skelsens fornz61, metode og ilmhold (jfr. for- ordet ti1 bd. I1 samt bd. I s. 13-31, srerlig s. 16ff).

Opponentenes hovedinnvending mot v&r undereskelse er a t den i stor utstrekning er registrerende,

at

den altfor meget beskjeftiger seg med kvantitative forhold, a t den altfor lite anlegger genetiske helhetssynspunk- ter p& begivenhetene. Denne innvending finner vi fullt berettiget. Det er blitt for mange enkeltheter, for mange navn, verker, arstall osv.

-

ng for Hte klarlegging av sammenhengen, utviklingslinjene.

Det tar imidlertid vare av interesse & nevne noe om hvorfor v&r under- sekelse har f&tt den form den har f&tt. Historisk studium sikter p&, for

& bruke Leopold von Ranke's bersmte ord, & fastsl& adet som egentlig er

skjedd, slik det egentlig har vzrt>. Med dette mener vi imidlertid ikke a t historieforskningen ber eller kan vsere nforutsetningsles,. Vi har da heller ikke lagt skjul p& det syn som bserer donne undersekelse. Men hva vi har vaert interessert i, er & fastsl& den plass misjonsstudiet faktisk har hatt og har i den teologiske nndervisning. Derav det akvantitative~

siktepunkt for fremstillingen (se bd. I s. 17).

Det er alts& selve kjensgjerningeae, de egentlige data i den historiske pmsess og i den aktuelle situasjon vi har onsket & klarlegge. En id&- historisk behandling av stoffet ville selvsagt ha blitt mer uspennendeu, mer aleseverdign. Men for udrt formdl har vi funnet det riktig & g&<streng realhistorisk ti1 verks. Denne metode ndoes maJe cle_ar rh_e historical

,

bagis for the claims of Missions as a separate subject of study* (se for-

.

^-

ordet ti1 bd. 11).

V&r studie er sprunget fram av en levende overbevisning om a t den kristne verdensmisjon har hjemstavnsrett i den teologiske undervisning og forskning (i og med a t den er en integrerende del av den kristne &pen- baring og det kristne budskap), og a t den derfor har krav p& en ganske annen oppmerksomhet av dem som har ansvar for og som er engasjert i denne Ydervisning og forskning, enn tilfellet har v z r t og er i de for-

! skjellige land (kanskje med unntak av U.S.A.). Slik vi ser det, m& det arbeides for en full anerkjennelse av misjonsvitenskapen 1) som selv-

1

stendig disiplin, 2 ) som obligatorisk eksamensfag. V&re grunner for dette h&per vi ved tid og leilighet & kunne gjere rede for i en spesiell publika- sjon. Med dette arbeid har vi villet legge det historiske fundament for en systematisk behandling av misjonsvitenskapen som teologisk undervis- nings- og forskningsemne.

Vi vil gjerne understreke dette synspunkt. Det er ikke misjonstnnkens, 2 resp. misjonsta?tke+~es historie vi har villet skrive, ikke en gang misjons- vitenskapw~s historie, men ~ j o n s u n ~ e ~ i s n i n g e n s historie,. jfr. hoved- titelen og undertitelen p& undersekelsen (<The Study of Missions in Theo- logical Edzccatlon: An Historical Inquiry into the Place of World Evangeli- sation in Western Protestant Ministerial Truivdna with Particular Refe-

-

rence to Alexander Duff's Chair of Evangelistic Theologya). Om temaet hadde vaert Ldhdebatten omkring misjonen i det 19. og 20. &rh., m&tte arbeidet nadvendigvis ha fBtt en helt annen karakter. I iddhistorisk per- spektiv m&tte f. eks. Troeltsch ha spilt en ganske annen rolle enn han gj0r i v&r undersekelse. Noe bidrag ti1 misjonsundervisningen kan vi ikke se a t denne teolog har gitt. At han har beskjeftiget seg me8 misjonen som teologisk problem, har vi nevnt (se bd. I 8. 250, 264, 265).

Selv om det hadde vaert misjonsvitenskapen (missiologien) vi ville ha gitt en fremstilling av, m&tte opplegget nadvendigvis ha blitt et annet.

Gustav Warneck og andre m&tte i s& fall ha f&tt en ganske annen bred plass i fremstillingen. I vdr sammenheng blir misjonsvitenskapen imid-

lertid @handlet i undervzsningssikt! alts& ikke som seivstef~dig st0rrelso.

Det vi har forsekt & ei, er alts& _{- .} en utrednine

- -

i historisk oz

-

aktuelt pertipektiv - - av sporsm&let om misjonen s k idet tcologiske studiuln.

resp. sorn fag i presteutdannelac~'(jfr. igjen hovedtitelen og rlndertitclen p& undersekelsen!). uId6debattenr har vi bevisst holdt utenfor. Selv korte karakteristikker av de forskjellige teologers misjonssyn (enn si deres kirkesyn, konfesjonelle sserpreg osv.) har det ikke vsert mulig & t a med, slik arbeidet

-

med rette eller urette - er lagt opp av oss.

Det iar seg imidlertid ikke gjere & skrive misjonsu?zdervis?ti~zge~~s historie uten ogs& & behandle rnisjonsforskningen, inkl. misjonsiitteratzcren.

Undervisning og forskning er n& en gang universitetenes og heyskolenes dobbelte funksjon

-

^{og kan ikke skilles.} V&re grunner for & gi en rela- tivt utf0rlig Orientering om litteraturen har vi anf0rt (hd. I s. l a ) , og vi fastholder disse. Men vi vil ikke unnlate & nevne a t disse oversikter her skaffet oss meget bryderi og mange bekymringer. Hvilke og hvor mange verker skulle tas med? Hvilke beker, artikler osv. kunne anses & vsere virkelig nsignificantr eller etypicalw? Det har ikke vsert lett A svare p&

disse spersm&l. Det er mulig at det ville ha v e r t riktigst & reservere ^I litteraturoversiktene (sammen med de forskjellige tiltak for misjons-

'

forskning) for en selvstendig publikasjon. V&r undersrrkelse ville i s& fall ha kommet ti1 & omfatte tre deler

-

^en historisk, en bibliografisk og en systematisk.

Spersm&let om hva og hvor meget man skal t a med i et arbeid av denne art, vil selvsagt v e r e gjenstand for forskjellig vurdering. Som vi allerede har nevnt, ville verket nok ha vunnet p& en sterkere konsentra- sjon om de avgjerende faktorer i utviklingen. Om vi skulle ha skrevet det n& (slik det foreligger, ble det ti1 i &Tene 192z-195i), ville vi ha forsekt denne vei. At aalt og allew er tatt med, er imidlertid en grandios overdrivelse. Vi har i virkeligheten foretatt en radikal nedskjsering av stoffet, idet vi bevisst har begrenset 05s ti1 1) den vestiige verden, 2 ) de protestantiske kirker og 3) en bestemt kategori av teologiske institusjoner (universitetsfakulteter, resp. colleges/seminaries av tilsvarende niv&).

N&r det er blitt nevnt a t ogs& pisjonsskolen~ burde ha vwrt behandlet,

'

m& vi minne om a t det er misjonsundervisningen i presteutdannelsen som er temaet for undersekelsen. For evrig er misjonsskolene nevnt, og det ^! endog flere ganger. se bd. I s. 94, 97, 105, 273, 281, 304, 309, jfr. s. 128.

382. Ogs& den innsats enkelte sserskilt fremragende smisjonsskoleelevera har gjort som forskere og forelesere er nevnt, f. eks. Dilger, Lars SkrePs- rud og Lars Dahle (bd. I s. 267, 329; jfr, bd. I1 s. 113 n. 10, 119 n. 32).

Sentra for misjonserutdannelse og misjonsforskning som g l l y Oa& i Stor- britannia og _Hartford i U.S.A. har f&tt en inngaende behandling i bd. I1 (8. 45ff, 52f, 92ff. 211, 228ff). N&r det gjelder misjonserutdannelsen i den engelsk-talende verden, er denne sett i sammenheng med utdannelsen for

prestetjenesten ahjemmen. Soln vi har pekt p& og presisert, f&r her det store flertall av emisjonrererw og <<presterw sin utdannelse ved de samme institusjoner.

Grunnen ti1 a t misjonsskolene ikke er omtalt i avsnittet aThe Study of Missions in Germany: A Surveyn (det gjelder perioden 1867-1910), e r ganske enkelt den a t det ogs& her

-

jfr. undersekelsen som helhet! - er tale om misjonsstudiet i den teologiske undervisning ved universitetene

(eller tilsvarende institusjoner). Som nevnt ovenfor, har vi funnet det ned- vendig & hegrense oss ti1 disse. Overskriften ti1 det avsnitt vi her bersrer, er kanskje for lite presis. Men vi trodde a t det ut f r a 1) sammenhengen dette avsnitt st&r i, 2) undersekelsens opplegg og 3) innholdsfortegnelsen ville v z r e klart a t overskriften <The Study of Missions in Germanyw m&tte forst&s

=

<The Study of Missions in German Theological E ~ I L - crctionx. (Om uttrykket eTheological Educationw se bd. I s. 29f.)

Begrensningen ti1 cand.theol./B.D. (eller tilsvarende grad) kan det selv- sagt reises kritikk mot. Ikke bare har det vist seg umulig & vzre helt konsekvent her (se nedenfor), men en mengde presteskoler

-

srerlig i U.S.A. - er av den grunn blitt autestengt~. Misjonsundervisningen er ofte et markant trekk ved den utdannelse nettopp disse skoler gir. E n begrensning har imidlertid vrert nsdvendig, og B sette grensen der vi har satt den, skulle etter v&r mening vrere fullt forsvarlig.

En viss asmidighetw i anvendelsen av prinsippet om B.D. som grense har vrert nadvendig n&r det gjelder Church of England. Enhver som har beskjeftiget seg litt med teologisk undervisning i ekumenisk sammen- heng, vil vite a t ti1 forskjell f r a andre starre kirkesamfunn krever angli- kanerne ikke universitetsutdannelse av sine prester. Selv i dag f&r det store flertall av prester i Church of England sln utdannelse ved e t college, og det gurs de tar her, ferer i de aller fleste tilfelle fram ti1 den s.k.

General Ordination Examination. Om dette har vi uttalt oss utferlig i

-

bd. I1 s. 232ff, 236ff. Her er ogs& gjort rede for den ytterst kompliserte situasjon vi i dette spsrsmM i det hele star overfor i England. At prestene i Church of England i det 19. arb. ikke tok noen B.D.-eksamen (eller annen aheyere, teologisk eksamen), er derfor ikke s& oppsiktsvekkende som det ved ferste eyekast kunne synes. For evrig m& det ikke glemmes a t uilkareae for en n f u l l ~ teologisk utdannelse forelk i og med de gamle universiteter (Oxford og Cambridge samt Trinity College, Dublin) og St.

David's College, Lampeter, Wales (grunnlagt 1822, N.B. rett ti1 & gi B.D.- graden f r a 1852). Ellers ble det i det 19. &rh. grunnlagt en rekke institu- sjoner i Storbritannia for teologisk studium, resp. utdannelse av prester (for Church of England) : University of Durham (grunnlagt 1832, Licence in Theology fra 1833). Xing's College, London (grunnlagt 1828, Depart- ment of Theology f r a 1846), The Theological College of the Episcopal Church in Scotland (1823), Lichtfield Theological College (1851), London

College of Divinity (1863), Bishop's Hostel, Lincoln (1874), -Ridley Hall, Cambridge (1879), Ripon Hall,, Oxford (1898) ^0. fl.

Med hensyn ti1 stoff som er utelatt, har vi selv beklaget a t det ikke har vaert mulig

-

innenfor den ramme og ut fra det hovedsikte som er nevnt ovenfor - & behandle misjonsundervisningen i den teologiske ut- 1 dannelse i relasjondels ^~ ti1 misjonsarbeidets vekst, dels ti1 de forskjellige

_

teologiske retninger (jfr. bind I s. 19). Noe om dette vjl-inan imidlertid finna i <konklusjonskapitletw i bd. 11, hvor det - i tillegg ti1 selve sam- menfatningen - er gjort rede for de bestemmende faktorer i utviklingen og visse betydningsfulle aaspektern (teologiske, konfesjonelle og geo- grafiske eller nasjonale sserdrag).

Foruten de to relasjonsforhold vi nettopp nevnte, burde, hevdes det, ogs& e t t r e d j e ha vaeabehandlet: _de organisatoriske vilk&r f o r det teo- ^,.

logiske studiim, resp. presteutdannelsen. Dette forhold

-

det innremmer vi gjerne - burde nettopp ut fra det synspunkt som for oss har vaert avgjerende, ha f&tt en bredere plass,

N.B.

i ferste del av undersekelsen.

Som man vil se, f&r spersm&let om misjonsundervisningens relasjon ti1 utdannelsen som helhet en langt utferligere behandling i annen del. Den altfor summariske behandling i bind I skyldes ferst og fremst vanskelig- heten med & f& tak i den nedvendige litteratur.

Hva disponeringen av stoffet ang&r, ville nok en asystematiskw linje - i stedet for den ~geografiske, vi stort sett har fulgt

-

ha vaert en fordel. VBre grunner for & behandle v&rt emne land for land har vi gitt i bind I s. 26, og vi skal ikke gjenta dem her. Ogs& i denne forbindelse vil vi imidlertid gjerne vise ti1 <kouklusjonskapitletw, hvor vi nettopp har ^.' forsekt & csystematisereu materialet (se innholdsfortegnelsen). La vaere a t dette avsnitt er noe summarisk (ti1 tross for sine 47 sider), men det

representerer i hvert fall et forsulk p& en asystematiseringu, inkl. en typo- ^{. , ,} i2gisk analyse,.

I denne forbindelse m& vi ogs& berere spersm&let om tidsinndelingen o g kapiteloverskriftene. Som man vil se, er det to &rstall som spiller en sentral rolle i v&r fremstilling: 1867 og 1910. Det ferste av disse er det satt spersm&lstegn ved. Vi m& imidlertid f a s t h o l d e x s o m et Brstall av virkelig grense-settende betydning i misjonsundervisningens historie.

Den kjensgjerning a t det i 1867 ble tatt viktige skritt i S t ~ r b r i t a n n i a , ~ U.S.A. og Tyskland ti1 & sikre misjonsfagets selvstendige representasjon i den teologiske utdannelse (jfr. bind I 8. 25f), rettferdiggjer etter v&r mening den gruppering av stoffet ut f:a dette Brstall som vi har foretatt..

Som vi tydelig har gitt uttrykk for i bd. I (og presisert i det umiddel- bart foregkende), gjelder ? E 7 s o m aavgjerendeu &r misjonsu~demrisningen, _.

.

ikke misjonsuitenskapen, resp. missiologien. Her som ellers er det mi- sjonen som studiefag det er tale om, ikke aidhdebatten omkring mi- sjonena. aIn specially linking this study with the great name of Alexander

233,

Duff,% skriver vi i bd. I s. 24, <<we are not unaware of the fact that the founder of the scholarly study of the Christian mission is, not Duff, but Gustav Warneck. While Scotland was the first country to establish &&i~.

Of

Missiong,.Germany may claim the honour of being the first country to develop a scie4ce of Missions. As we shall see, also the United States of

~ m e r i c a h a s made a decisive contribution to our subject. We affirm and maintain, however, that a s the pioneer par excellence in the field of academic missionary education Duff fully deserves the comparatively large space accorded to him in this study.>

Det er slett ikke bare opprettelsen av Alexander Duff's professorat i Evangelistic Theology som i v&re oyne gjsr l867 ti1 et merkear, men

-

jfr. igjen bd. I s. 25f - like meget fremleggingen av C.H.C. Plath's memorandi~m om misjonsprofessorater ved de tyske universiteter og Ig.

-

^, augureringen av Rufus Anderson's Hyde-forelesninger. Hva de siste angar, borer de i sin trykte form (<Foreign Missions: Their Relations and Claims*) still de 3 4viktigaste missionsteoretiska textema fr&n 1800- taletn. Deres betydning skulle for s& vidt vrere klar nok. (Inangureringen av Rufus Anderson's Hyde-forelesninger som argument for fastsettelsen a v 1867 som kronologisk grense viser for ovrig tydelig a t det ikke er distinksjonen mellom amissionary professorships, og amissionary lecture- s h i p s ~ som for oss har vrert avgjarende i dette sporsm&l, jfr. nedenfor.) I stedet for 1867 er dels 2874 (det &r Warneck's beromte misjonstids- skrift begynte & komme ut), dels 1859, (det &r Ehrenfeuchter ga ut sin npraktische Theologieu) blitt foreslatt som grense-settende &r. Men det dreier seg jo ikke om fastsettelse av en kronologisk grense i misjons- vitenskapens historie, men i misjonsundervis~zi~~gens historie. Og i dette sikt m& nok 1867 sies & vsere et langt mer betydningsfullt &r enn de foresl&tte. (Misjonskonferansen i Liverpool i 1860, som er blitt foreslatt som grense sammen med 1859, tok nok opp sparsm&let om misjonsunder- visning ved universitetene i Storbritannia, men forhandlingene om dette forte ikke frem, se bd. I s. 132ff.l.

Og s& er det kapiteloverskriftene. Motiveringen for disse er gitt i bd.

I 8. 25. N&r det gjelder 1800-tallet og begynnelsen av dette Lrhundre, skjelner vi mellom to avsnitt: 1800-1867 og 1867-1910. Det farste llar vi kalt <A Period of Development,, fordi det handler om athe 'inceptive' efforts,,, dvs. de forskjellige tiltak som i disse &r etter hvert vokser fram i de forskjellige land og kirker, for & skaffe misjonsfaget en plass i den teologiske undervisning; det siste #The Years of Expression,, fordi det skildrer athe definite emergence>, dvs. gjennombruddet for misjonsunder- visningen i presteutdannelsen. Disse overskrifter e r etter v&r mening helt i orden. Overskriften aThe Years of Expressions

-

betegnelsen aEx- pression, er i denne forbindelse spr&klig fullt forsvarlig (jfr. bd. I s. 11)

-

korresponderer for ovrig godt med overskriften p& det folgeude kapitel:

I

$The Process of Expansion* (perioden 1910-1945). Development, Ex- pression, Expansion

-

gjennom disse stikkord i kapiteloverskriftene skulle linjen i fremstillingen v e r e klart uttrykt.

E t viktig spersm&l

-

som for evrig 5 t h i m y e sammenheng med det vi nB har nevnt

-

er behandlingen av Alexatzder Di~ff's ntwiol~profeesomt i Edinburgh. Som det fremgBr b&de av undertitelen p& avhandlingen og av kap. IV, har dette professorat f&tt en bred plass i fremstillingen. Er denne plass berettiget?

La oss ferst nevne a t det_cpprinneligvar v&r hensikt & skrive en mono- grafi o m Duff's misjonsprofessorat. Men planen m&tte oppgis, da det

-

I

viste seg a t det ikke fantes tilstrekkelig materiale (i ferste rekke arkiv- I stoff). Det materiale som var samlet og bearbeidet med sikte pB en slik monografi, ble s& inkorporert i den sterre undersekelse som n& foreligger i sin helhet.

NBr Duff's misjonsprofessorat har f&tt en s& pass bred plass i v&r frem- stilling, skyldes dette imidlertid saklige grunner. Noen av disse er nevnt i bd. I s. 19-24, men det kan ogs& anferes andre. Disse grunner er i kort- het felgende:

1. Duff er banebryteren par excellence for den akademiske misjons- nndervisning, og - vi gjentar det

-

det er nettopp misjonsuudervie~zingens historie vi har villet skrive. Om det hadde vsert misjonsvitenskapens ut- vikling vi hadde satt oss ti1 oppgave B kartlegge, m&tte nedvendigvis - som vi allerede har nevnt - Gustav Warneck ha f&tt en ganske anner- ledes fyldig behandling. I misjonsnndavisniitgeizs historie har Duff spilt

I

en langt storre rolle enn Warneck. Den siste interesserte seg i grunnen lite for v&rt spersm&l. Selv etterat han var blitt professor i misjonsviten- skap i Halle (han var som kjent den fsrste professor i denne disiplin i Tyskland), ga han uttrykk for sin overbevisning om a t sarskilte Isere- stoler for misjonsvitenskap ikke er en praktisk nedvendighet.

Den <inconsistency, vi har pkpekt hos Warneck, gjelder ikke hans enske om B gjere misjonsstudiet ti1 en integrerende del av hele den teo- logiske vitenskap, men - se bd. I s. 285 n. 2 - motiveringen for misjons- professorater ut f r a en eventuell okning i tallet p& universitetsutdannede misjonsrer. P& den ene side fremholder han a t dette m& vsere motivet for opprettelsen av sserskilte Izerestoler i misjonsvitenskap, p& den annen side hevder han a t teologien (dvs. den praktiske teologi) har den uav- viselige oppgave & gi i det minste en prinsipiell onentering i misjons- tjenesten, eelv i det tilfelle a t uuiversitetet bare i~nataksvis stiller nzisjo- na?rer (ti1 disposisjon for kirken). Vi kan ikke se det annerledes enn a t det her foreligger en viss inkonsekvens.

Til forskjell fra Warneck var Duff gjennom hele sitt liv en varm og energisk forkjemper for misjonen i presteutdannelsen, N.B. som eget fag.

235

Han sB klart a t f r a e t pedagogisk synspunkt var det eneste tilfredsstil- lende

at

misjonen fikk en selvstendig representasjon i fagkretsen, p$

linje med de andre fag. Allerede s& tidlig som 1844 la han fram et forslag om dette. Under et besok i U.S.A. ti Br senere fikk han misjonene ti1 8, gB inn for denne tanke, og han fikk ogs& utvirket a t en presbyteriansk teologisx hayskole ga en a v sine professorer i oppdrag & forelese i aEvan-

,

gelistic Theologyn. I over tyve &r ivret han for opprettelse a v et misjons- .*, ,

tc ^J.,

fl~

: professorat ved New College, Edinburgh. I 1867 oppnBdde han General ,.,.

.

Assembly's definitive godkjennelse av planen, og hle selv den farste inne-

haver a v den nye lserestol - den farste i sitt slag i kirkens historie.

Men dette er ikke alt. Som forkjemper for misjonsstudiet i presteut- dannelsen og som professor i aEvangelistie Theology, i Edinburgh kom Duff ti1 B virke insiterende pB andre kirker b&de i sitt eget og andre land, sierlig U.S.A. og Tyskland (jfr. bd. I1 s. 321). At Duff har svd en be- stemmende innflytelse p& slike pionerer innenfor den akademiske misjons- undervisning som Graul og Plath, mener vi B h a gitt klare prov for (se hd.

I s. 102f, 270ff). S& vel uttalelser av disse menn som lneddelelsene i 1860- Brene i et organ som nDer Missions-Freund~ (som Plath redigerte), viser tydelig den levende interesse Duff's prosjekt ble fulgt med av de nevnte misjonsledere.

aPrioritetssparsmBletw er i begge tilfelle helt opplagt. Der g&r en direkte linje f r a General Assembly's forhandlinger i begynnelsen a v 1860-Brene om onskeligheten og nadvendigheten av misjonsundervisning i presteut- dannelsen ti1 Graul's uhabiliterings-forelesningn pB Universitetet i Erlan- gen 1. juni 1864.Hva Plath angar, ble hans forslag om opprettelse a v m i s j ~ n s ~ r o f e s s o r a t e r ved de tyske universiteter lagt fram i 1867 (tkke i 1865!). N&r det hevdes a t Plath var to &r forut for Duff (for sB vidt som den sistes professorat ferst ble en virkelighet i 1867, mens Plath's forslag angivelig skal ha viert lagt fram i 18651, beror dette pB en misforstPelse a v de historiske kjensgjerninger. At Plath stilte seg kritisk ti1 Duff's opp- legg for sine forelesninger, e r en annen sak, a g beviser p& ingen mate a t Duff ikke har avd innflytelse p& ham i sprrrsm&let om misjonsprofessora- ter. Heller ikke kan Graul's innflytelse pB Plath n&r det gjelder synet pB misjonsvite$lskapen, avsvekke den Duff'ske innflytelse (som har med ar- beidet for misjonst~$~dervisni1~ge+~ 8. gjare).

VBrt bevis for den ~Bpenbarew innflytelse Duff ovde p& Plath i den sak det her gjelder, e r ikke hva kildene ikke sier om den samtale de t o hadde i Edinburgh i 1871 (selvsagt ikke!), men det vi n e w e r i bd. I s. 270ff og 276, se sierlig s. 270 n. 3.

? j ( . . " ,

.. .

^2. Historien om Duff's misjonsprofessorat er et skole-eksempel pB de vanskeligheter og hindringer de menn har matt, som i de forskjellige land, lcirker og institusjoner har forsokt & slB ti1 lyd for misjonsundervisningen i den tealogiske utdannelse.

,

236

Vi sikter f. eks. ti1 det ekstra-ordinere preg professoratet fikk, Helt f r a starten ble det tatt forbehold b&de i den ene og den andre retning:

Professoratet ble knyttet ti1 Duff's person, det ble opprettet ferst etterat de nedvendige midler var sikret gjennom el, spesiell in+t8amlil~g osv. Hele tiltaket m&tte under disse forhold bli et eksperiment. At det begynte som et eksperiment var i og for seg ikke s& underlig. Det tragiske er a t det aldri kom ut over dette stadium.

Vi tenker videre p& den kamp Duff matte utkjempe - etterat misjons- professoratet var blitt en virkelighet - for akademisk anerkjennelse av det nye fag. Hvor vanskelig var det ikke & finne en plass for det i asy- stemeta! Hvor vegret ikke autoritetene seg for & foreta de nvldvendige for- andringer i studieplanen! Hva lcostet det ikke & f& satt igjennom a t ogs&

misjonskunnskap skulle v e r e et obligatorisk studiefag! Hva dette siste spersm&l ang&r, fant man i virkeligheten aldri fram ti1 en tilfredsstiliende ordning. Misjonskunnskap ble bade et obligatorisk fag (for s& vidt som det - etter en tid

-

ble innremmet en plass i #den ordinere fagkretsn) oy e t ikke-obligatorisk fag (for s& vidt som det aldri ble anerkjent som eksamensfag). Hvor ofte i misjonsundervisningens historie har ikke de vanskeligheter, hindringer og skuffelser vi her har pekt p&, meldt seg!

Det er fullkomment riktig n&r e n av anmelderne av v&rt arbeid skriver a t den

-

selv den dag i dag sterlrt begrensede - anerkjennelse misjons- vitenskapen har oppn&dd, er kjept edurch TragBdien mancher ihrer Pioni- ereu (W. Holsten i Zeitschrift fiir Kirchengeschichte). A opprette en lere- st01 i misjonsvitenskap er vel og bra, men det er ikke alt. Faget m& f&

en fast plass i studieplanen. Det m& bli anerkjent som selvstendig studie- ,

1

o g eksamensfag.

3. Ogs& andre grunner kan anfsres ti1 forsvar for den fyldige behandling a v Duff's misjonsprofessorat. Vi tenker f . eks, p& den kjensgjerning a t denne side ved hans Livsverk har v e r t og er s& lite kjent og verdsatt, ja, a t man selv i hans hjemland og i den engelsk-talende verden i det hele i stor utstrekning har oversett eller faktisk er uvitende om den d&d som her er utfart. Vi tenker ogs& p& den.kjensgjerning a t Duff tilhsrte et land og en kirke som i sarlig grad har gjort seg fortjent bade n&r det gjelder verdensmisjonen som arbeidsoppgave og misjonsundervisningen som fag i presteutdannelsen (jfr. bd. I1 8. 318ff).

I likhet med Gustav Warneck tretti &r senere var Duff ved sin til- tredelse som misjonsprofessor en mann i 60-&rene. I Warneck's tilfelle synes denne kjensgjerning ikke & ha 0vd noen hemmende innflytelse p&

hans akademiske virksomhet. I Duff's tilfelle derimot var etter v&r mening

<alder> uten tvil en av grsakene ti1 hans anon-successn. I lys av hans hektislce virksomhet gjennom nesten fire desennier som misjonrer og mi- sjonsvekker, av hans veldige arbeidsbyrde ogs& etterat han var vendt til- bake ti1 sitt fedreland for godt, hans nedbriltte helse osv., turde det v e r e

klart a t salderu i hans tilfelle qndtte bety noe anllet enn i Warneck's tilfelle

-

presten som i et lite, stille og isolert landsens kall drev misjons- vitenskapelige studier i 23 9r ti1 han ble tilbudt et personlig professorat ved Universitetet i Halle!

Og sk noen ord om v i s s e detnljsp@rsmdl.

V&r behandling av Ehrenfeuchter viser, hevdes det, a t vi har aen viss

' Bvertro pk den rent akademiska prestationens resultatw. Selv kan vi ikke se det slik. For det fsrste er det nytt for oss a t Daubanton's uttrykksmgte er sk aentusiastiskw a t hans uttalelse om f. eks. virkningen av Ehren- feuchter's misjonsundervisning m& karakteriseres som direkte misvisende.

Og for det annet mener vi & ha gitt uttrykk for en sammenheng mellom akademisk misjonsundervisning og praktisk misjonsiver (som resultat av den f0rste) bare i de tilfelle hvor kildene gir oss rett ti1 & fastsl& en slik sammenheng (jfr. f . eks. A. Grant og R. Anderson). Om det hadde vielt v&rt syn a t misjonsforelesninger alltid og overalt fsrer ti1 misjons- , iver, ville f. eks. det fyldige avsnitt <Success or Failure?s (merk over- skriften!) i kapitlet om Alexander Duff viert fullstendig malplasert. Selv om Gustav Warneck skriver vi - meget nskternt! - a t hverken hans forelesninger eller sekinarer var godt besekt (de siste bare av mellom 10 og 20 av i alt 400--500 teologiske studenter). Men p& de f % som fulgte hans undervisning, gjorde han et sterkt inntrykk.

Om G. D. Malmgren, forfatter av den praktisk-teologiske studie <Den missionerande kyrkana (1908), skriver vi i bd. I s. 338 (etter fsrst & ha omtalt et annet svensk misjonsteoretisk arbeid): aThe author, a disciple of Warneck, yet in no way uncritical towards the master, claims for the subject of Missions an independent and prominent place in the system of Practical Theologyw.

N%r det er hlitt innvendt a t denne karakteristikk ikke er treffende (fordi Malmgren tilhsrte aden vestsvenske kristendomstypen, mens War- neck var <unionists), vil vi gjerne gjsre oppmerksom p& a t det det er tale om

-

jfr. sammenhengen!

-

er sparsm&let om misjonsteoriens plass i den teologiske undervisning. I dette spsrsm&l var Malmgren en disippel av Warneck. I likhet med Warneck deler Malmgren misjonsvitenskapen i en historisk, en teoretisk og en apologetisk del. Hva misjonsteorien an- g%r, gjer han med Warneck denne ti1 en del av den praktiske teologi, under navn av

-

og her igjen falger han Warneck - amisjonslsere,. At Malmgren skulle vsere en disipel av Warneck fordi han aiterer den siste, har vi selvsagt aldri ment! At de to i konfesjonell henseende er meget ulike, har vi vsert fullt klar over. (I v&re ekserpter av Malmgren's bok har vi da ogs% anf0rt bl. a. felgende: aForfatteren behandler emnet ut fra e t utpreget luthersk-konfesjonelt standpunkt.,) A kalle Malmgren for War- neck's disipel (i den betydning vi nettopp har gjort rede for), er ikke

urimeligere enn & si a t Tottie ehar lrert m e s h av Ehrenfeuchter og Plath (N.B. <unionisten> Plath!). For avrig har vi - jfr. sitatet ovenfor! - bestemt reservert oss mot en altfor <bastants tolking av betegnelsen edisippelu i denne forbindelse.

Vi har vrert fullt oppmerksom p& den kjensgjerning a t kontakt med praktisk misjonsvirksomhet i mange tilfelle har fert ti1 teoretisk beskjef- tigelse nled misjonssparsm&lene, se f. eks. ateologenew Ehrenfeuchter (bd.

I s. 91 n. 5!), Liicke, Krafft, Kahler, Auberlen, Hagenbach, Stahelin, Bornemann, Westcott og Lindsay; amisjonslrerernes Breckenridge, Bell, Beach, Duff, Smith, Plath og Warneck; og amisjonsledernew Hoffmann, G~.itul, Wallmann, Wangemann, Anderson og Speer. Noe annet er at vi kunne

-

og kanskje burde

-

ha understrelct denne sammenheng noe sterkere. N&r s& ikke e r skjedd, t0r grunnen v;ere a t erfaringen viser a t f , eks. en teologisk professors deltagelse i misjonsarbeidet ikke nadven- digvis f&r konsekvenser for hans gjerning som forsker og lrerer. Vi nevner i alt seks slike tilfelle (se bd. I s. 76f, 256f; jfr. bd. I1 s. 316).

Hva ang8r distkksjonen mellom grofessorshipsw og n_lectureships>!

s& har man lagt noe annet og mer i denne enn vi selv har gjort. At vi betrakter opprettelsen av misjonsprofessorater som adet vesentligew i ut- I viklingen slik vi har skildret og tolket den, kan vi ikke innse. Ogs& undre I typer a v akademiske lrererstillinger, resp. undre former a v akademisk misjonsundervisning har vitterlig fAtt en utfprrlig hehandling (se f. eks.

bd. I s. 124ff. 152ff, 240ff. 252ff, 273ff, 331ff. 348ff, 352ff, 38lff). N&r misjonsprofessoratene ruver s& pass som de gjar i fremstillingen, e r det fordi e t professorat n& en gang rangerer over et dosentur, resp. et lek- torat. Opprettelsen a v et misjonsprofessorat innebarer derfor en starre

,

grad a'v akademisk anerkjennelse enn opprettelse a v et misjonsdosentur, resp. et misjonslektorat

-

enn si den ordning

at

de forskjellige institu-

sjoner f r a tid ti1 annen anordner en serie misjonsforelesninger a v uten- I , ^, I'

forstAende. Det e r i dette perspektiv den siterte uttalelse pA London- konferansen 1888 (ikke Liverpool-konferansen 1860!) m& sees. Den mann som kom med denne uttalelse (aa Professorship, not a mere Lecture- ship!,), var ingen ringere enn Amerikas farste misjonsprofessor: Clair- borne H. Bell, tidligere <Lecturer on Missionsn (se bd. I s. 348, 375, 381) - alts8 en mann som visste b&de hva et amissionary professorship% og e t amissionary lectureship> innebarer.

I v&r disposisjon a v forholdene i U.S.A. etter 1867 gir distinksjonen mellom xmissionary professorships> og xmissionary lectureships> ikke uttrykk for en vurdering fra v8r side av disse to typer av akademiske Iarerstillinger (dvs. en forherligelse av de fprrste p& bekostning a v de siste), men e r diktert ene og alene av onsket om & legge stoffet fram p8 en mest mulig oversiktlig m&te. Mens vi i bd. I p.g.a. stoffets omfang fant det naturlig A behandle de to typer hver for seg (s. 373ff, 381ff,

jfr. s. 370f), har vi i bd. 11 funnet det form&lstjenlig & behandle dem Sam- men (s. 71ff). I begge tilfelle dreier det seg om ett og samme land.

Vi har i virkeligheten tillagt _dosenturene, resp. lektoratene stor be- tydning, likes& de uspesiellew forelesningsserier knyttet ti1 donasjoner o. 1.

Den viktige rolle disse

-

alle amere lectureships, (uttrykket er ikke v&rt!)

-

etter v&r mening har spilt, fremg&r kanskje tydeligst av det faktum at vi har motivert fastsettelsen av 1867 som e t avgjnrende &r i misjons- undervisningens historie ikke bare med opprettelsen av Duff's misjonspro- fessorat i Edinburgh og fremsettelsen av Plath's forslag om misjons- professorater ved de tyske universiteter, men ogsd med inuugfcreringen ov

dg

ferste nlectz~reshipw - <The Hyde Lectureship on Foreign Missionsw

-

4 U.B.A. gjennom Rufus Anderson, den ikke-profesjonelle misjonsviten- skapsmann som misjonsundwvisningen og misjofzsforakningen stdr i sd stor gjeld ti1 (jfr. bd. I s. 383-3861,

At <lecturers? i forhold ti1 %professorsn representerer en nlavere, klasse, e r inaysende, N.B. n&r vi tenker p& hva vi har kalt <regular leotnrersw (dvs. fast ansatte

-

for kortere eller lengere tid

-

dosenter eller lek- torer). Ved siden av disse opererer vi imidlertid ogs& med en annen gruppe:

uspecial lecturerst (eksperter utenfra som innbys ti1 8 holde en foreles-

-

^.~..

ningsserie). Rufus Anderson, James S. Dennis og Robert E. Speer - for bare & nevne disse - herte alle ti1 denne siste kategori.

N&r det i denne forbindelse hevdes a t

W.

^0. Carve? ved Southern Baptist Theological Seminary visselig var professor nmed departement og altw, men

at

han aegentligu underviste i Det nye testamente og hadde misjonen som et ekstra fag, s& forholder dette seg ikke slik. Den ordning det her refereres til, gjelder &rene 1896-1899, da Carver var uinstructor> (lektor) og senere nAssistant Professoru (dosent) i Det nye testamente og homil- etikk. F r a 1899 (formelt ferst f r a 1900), da han ble professor med eget departement, var hans titel :Professor of Comparative Religion and Mis- sions,. Som s&dan foreleste han ogs& over religionsfilosofi. Dessuten un- derviste han ogs& i Det nye testamente, men N.B. uin the Department of New Testament Interpretationa. Som professor hadde Carver alts8 ikke Det nye testamente som hoveddisiplin og misjonskunnskap som tilleggs- fag, men tvert imot - hoveddisiplinen var misjons- og religionsvitenskap og Det nye testamente et tilleggsfag (jfr. M. I s. 376f).

V&re bestrebelser p& & dokumentere de forskjellige opplysninger (ifelge kritikken et av de positive trekk ved undersekelsen), sl&r

-

blir det inn-

: vendt

-

over i det parodiske. Sorn eksempler anfsres omtalen a v o m i t e e n f o r misjonsvitenskapelige forelesninger ved Universitetet i Kristiania og henvisningen ti1 Fridtjof Nansen's bok <Adventure and OUler Papers,.

Men her er vi blitt misforst&tt. E r ikke

-

se bd. I s . 329 n. 28

-

opplys- ningen om professor Michelet som komiteens primus motor (det dreier seg om en professor i teologi som g8r i spissen i et tiltak ti1 fremme av

240

I

misjonsforst&else og misjonsopplysning blant studentene!) s& betydnings- full

at

den fortjener & bli dokumentert? N&r to brev er angitt som kilde- grunnlag i denne forbindelse, er det fordi de supplerer hverandre og bl. a.

inneholder interessante opplysninger om det fond som i sin tid ble opp- rettet for saken. (Begge brevskrivere har i de senere &r st&tt for admini- strasjonen av dette fond.) Med hensyn til henvisningen ti1 Nansen's bok er denne anfort som abelegg, for v&r karakteristikk av skotsk pion6r&nd, dkdstrang og utferdsvilje. Henvisningen, som gjelder Nansen's rektortale p& St. Andrews-universitetet 1926, er ikke & oppfatte som en ytterligere dokumentasjon av de siterte linjer om nexpanding horizonsn (noe som selvsagt ville ha v=rt absurd).

Den akvantitative problemstillingw er nok skyld i a t fremstillingen i flere tilfelle ikke er blitt s& nyansert som den burde ha viert. N&r det gjelder J , T. Beck, foler vi dog trang ti1 & levere et aldri s& lite afor- svars for det vi har skrevet. Noe <bedrag>> av oss selv og v&re lesere

kan v i ikke innse foreligger. Hva Beck mente om misjonen, har vi gitt ut-

trykk for gjennom henvisningene bd. I s. 106 n. 17 og 18. At han herte ti1 de teologiske professorer som #interested themselves in the work of missionsu, kan det ikke viere tvil om. I Basel var han i &rene 1 8 3 6 3 9 lierer ved Missionshaus, og det var her han utfoldet seg som amisjons- mannn. (Dette er grunnen ti1 a t han er plasert under avsnittet om Sveits, 2il tross for a t han - som vi uttrykkelig nevner ^- var tysker.) Hans dramatiske brudd med Baselmisjonen innebar ikke uten videre et brudd med misjonen som s&dan. Vi viser ti1 hans plan - som bare ved et til- felle ikke ble virkeliggjort - om grunnleggelse av $$ seminar som skulle fare fram ti1 kirkelig ordinasjon og forberede ti1 tjeneste as& vel i kirken som i misjonenu. Vi viser videre ti1 den kjensgjerning a t han i senere &r

-

alts& etter a t han hadde eresignertu overfor misjonen, ja g&tt ti1 akonsentrert angreps p& denne - stettet Bradremenigheten og Gossner- misjonen okonomisk.

Den aradikaliseringu av Beck's syn p& misjonen som etter hvert fant sted, m& for en vesentlig del tilskrives det motsetningsforhold han i Basel-&rene kom i ti1 Baselselskapets ledere og ti1 mMen arbeidet her ble drevet pa. Beck's sterkt kritiske holdning ti1 misjonen gjaldt det empiriske misjonsarbeid, niermere bestemt dets epietistiske, karakter

-

isolasjonen, drivhusluften, feleriet, samvittighetstvangen, statuttvesenet, forretnings- Bnden, fanatismen og terrorismen (for & bruke hans egne betegnelser).

Men for ovrig henger Beck's forkastelse av kirkens misjonsplikt - NB i nden nrervierende tidu (den egentlige misjonsperiode, slik han s& det, herer tnsen&rsriket till - &penbart sammen med hans teologiske helhets- syn. Vi sikter i ferste rekke ti1 hans forst&else av Guds rike og ti1 hans esjatologiske anskuelser, men ogs& ti1 hans utpregede sans for aorganisk velfstz. I likhet med Schleiermacher g&r ogs& Beck inn for akontinuitets-

18 -NorskTldsskrllt for Mlajon. - IV.

241

prinsippetw, dvs. en anaturliga, s& B si aautomatisku utbredelse a v kristendommen. E r det forsvarlig i en fremstilling som den det her e r tale om, B gi den ferste en relativt utfmlig omtale, skulle det vel vrere berettiget i hvert fall & nevne den siste!

Tross sin anegatives holdning fikk Beck stor betydning for misjonen (jfr. Ktlbler: aMission und Theologien s. 113). For evrig kan vi ikke her g& nrermere inn p& dette. Vi bare tilfeyer a t det er ikke tilfeldig a t flere av hans elever kom ti1 B beskjeftige seg praktisk og teoretisk med den kristne verdensoppgave, som f. eks. Paul Wurm i Base1 og amisjons- teologenn Adolf Schlatter (jfr. v&r undersekelse bd. I1 s. 96f).

Ti1 slutt noen rettelser: Bd. I s. 32 n. 1: chapters, les: sections; s. 70 n. 12: Types of Theology, les: Types of Modern Theology (s& ogs& s. 247 n. 10, s. 415 1. 20); s. 92 1. 13f: Observationes theologiam osv., les: Obser- vationes ad theologiam osv.; s. 249 1. 3: William Newton's, les: William Newton Clarke's; s. 255 1. 6: Not the least contributions, les: Not the least important contributions; s. 258 1. 7: R. A. Lipsius, les: Johs. Lepsius;

s. 259 1. 11 I. A. Dorner, les: A. Dorner; s. 264 1. 13: and, les: F. M.

Zahn's; s. 301 1. 12: Chr. Buchner, les: C. Buchner; s. 348 n. 23: minister.

lea: minister. On Bell, see below, pp. 315, 381; s. 442, 1. 23: John Foster.

lea: J. B. Primrose; s, 444 1. 31: Todd, W. S., les: Tod, W. S.; s. 453 1. 89:

MUller, Karl E. F., les: MUller, E. F. Karl.

Bd. I1 s. 213 1. 1 : the lectures, les: some of the lectures; s. 280 1. 2:

1938-1945, les: 1937-1945; s. 294 1. 17: History of Missions and F a r Eastern Religions, les: Church History with History of Missions (jfr. s.

278f!) samt stryk *Extraordinary%.