20-34

Fi

Ufgift av Fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35.

årg. Bergen, Torsdag 28. juli 1949. Nr. 29

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenyti".

F ^{i s} k ^{e r i} o v e r s i k t f o r u k e n s o m e n d t e 2 3. ^{j u} l i

I uken so1n endte 23. juli var det dårlig vær over storparten av Nord-Norge, men fortsatt b1·a vædorhold forøvrig, Det foregår fremdeles tildels godt sildefiske på strekningen Helgeland-Nordmøre. Det er ikke noe nytt om brislingfisket. Sildefisket på Fladengrund gir bra fangster.

Ved Island er utsiktene variable, men både snurpm·e og drivere har fått en del fangst. Bankfisket er fortsatt bra. Seisnurpefisket og kystfisket ellers har hatt en god uke i Finnmark På Mø1·e har det væ1·t tatt tildels pent med snu1·revacHisk. Makrellfisket er :fremdeles betydelig.

Sildefisket:

I uken har elet vært tatt

450

hl småsild

20-34

stk. pr. kg på Laksefjord i Finnmark, som ble levert til sildolje. I Nordland har det foregått ikke så lite fiske, da især på I-Ielgeland. Det ble i uken rt:att opp

100

hl småsild på Tys·fjord,

1100

hl blancling•svare i SaLten samt

703

5 hl blanding svare på Helgeland (i en rekke fjorder). I blandingsfangstene er det opptil

50

pst. f.ets.ilcl i srt:Ørrelse fra

10

stk. pr. kg og oppover. Det er y1tterst lite son1 er saltet og fang- sten går helst til ,silclol j e. Y HerLigere er det fi·sket

1175

hl blancLingsva,re i Norcl-TrØdelag.

I SØr-Tr!Øndela:g fåes elet •sn1'å1silcl og iblandin;gsvare blant annet på Stj Ørna. Ellers fiskes det .mest små- sild på NordmØre og noe av begge slag i Romsdal og på SuntnØre. I disse di,strikter er det i uken blirtt opptatt

1956

hl ·fe.ts,ild, hvorav

1283

hl til sildolje,

425

til salrbing. Av sn1å1Sild ble det oppta<tt

13 485 hl,

hvorav

11 593

hl til •si1dolj e,

1242

hl ti,l herme- tikk,

608

hl rtil agn og

20

hl til salting.

I de sØnfor liggende di1str~kter er det temmdig stille n1ed sildefisket. U:kefangsten var 776 hl fet- sild og

1438

hl små:sild. Det er i alt i Bergens- og

Iiaugesundsdisrt:rriktene fi,sket

3091

hl fetsild, hvorav saltet

1768

hl s•a:n11t fisket

18 307

hl1småsilcl, hvorav

3836

hl levert .til herrnetikk og 9276 hl til .sildolje.

Brislingfisket:

Det foreHg.ger ikke noe .fangstnytt av betydning.

Opptaket av br;isling .i siste uke oppgis til

44 422

~kjepper og tilsammen .er elet oppt.att

483 670

skj.

n11ot

379 465

skj. i fjor. Tallet for i fjor inkluderer

10 828

skjepper blanding av brisling og sild.

Sildtrålingen på Fladengrunn:

Det opplyses a1t de nor,ske på feltet værende silde- trålere [år gode haling·er på opptil

40-50

kas,ser.

Imidlertid er det forelØpig bare

10-12

tråler~e i virk- somhet. Et fartØy er vel1ltendes .til Haugesund med

100

tnr. .tatt ·sØnda,g og 'lnanda·g

24.

01g

25.

juli.

Sildefisket ved Island:

Sis,te ~meLding rfr:a korvetten »Nordkyn« dartert

22.

j u1i lylder : » Sisrte dØgn praiet

60

snurpehåter med fangster fra

10

til

650

tØnner tils,a·m·men

8615

tØn- r~er. Garnfisket siste dØgn fra 3

rtil 16

tØnner. Ut-

Nr.29, 28. juli 1949

siktene variable. Kvaliteten god men ujevn«. Når enkelte 1snurper.e aLlerede har

650

tnr. kan en formo-

dentli,g :gå urtl:tra .at de fØrste lbåter er hjemme om- kri.ng 111åne:c1Jsslki.ftet.

Fjerne farvann:

S01m tidligere nevnt var d/ts »Rask« kon1met fra Vest-G1'Ø·nland til Ålesund. Det utloSts.ete kvantum var

60 l

.tonn saltet ·torsk. For rtiden ligge·r d/ s »Bar-

·dal « i Kri,st,i.ansund under 1osning. En regner med ai kvantumet blir on1 lag det sam111e som for »Rask«s YedkomJ.n·ende. På vei til N or,ge har en far.tØyene

»Cleveland« og » Ti,lthorn«. Fra 1Vord-1 sland er i d~orlØpne Ulke rinn¹~01111111et til Ålesund m/is »Ny-FrØya«

med

9000

,l(lg fensk l~vei1te,

3000

kg ISalttorsk og

3000

kg rundfisk. Det d7oreligger ikke særskil1t nytJt Æra Bjørnø:;,feltet) hvorfra det ·er :innkomn1et i alt

12

far- tØyer n1,ed ·tils.

233,8

.tonn •salttor.s:k,

5,7

tonn annen

<Sa1tfilsk og

6763

•l<Jg fersk kJVe~te. Inklusive tråler- fangstene 1lm:n man for nærværende regne med et salttonskik·vantun1 fra fjerne .farvann på ca.

4075

tonn, hvortil vel

50

tonn annen tSaltfisk.

Ba·nkfisket:

Fra Ålesund rmeldes de.t om noe variabelt bank- fiske n1ed rtangster fra FærØyane på

3000/17 000

kg kveite,

2000-8000

l<Jg saLtfisk

+

liH rundtfisk_, san1t .fra E@ga opptil

8-9000

kg rundtf,is:k IQ!g

500-1400

kg kveite. D.m er nå Æå so:m fisker på Tampen, 111en

det

har vært .innbrakt .fan~ster 1_)å opptil

3000 kg

kv,eite og 10

000

tk;g rundf,i,sk. Ukens f·itskenilgang på l\1Ør·e var på tiLs.

451

tonn, hvorav Æra bankene

88

tonn lange,

6,5

tonn blålange,

131

tonn bros1111e og

83

.tonn ·kveite tSalnt

4

tonn :ska1te. MålØy hadde fis:kekval11tUJm si1s,te uke på

18,2

,tonn, men ingen ban:kfi·sk.

Trom.sØ ·meLder om rus·kevær og intet hanklfi.ske.

1\ndenes n1elder også om ruskevær og ellens on1 lit:t tilfeLdi'g I.inedrift etter lange og uer. Blåkveitef.i,sket ligger fremdeles nede.

Seisnurpefisket:

Fra F.innmark meldes det om en ukefangst på

1596

tonn sei, ;som bninger fylkets sei parti opp i

543 7

tonn, ·hvorav anvendt fersk og iset

623

tonn, til filet

5

tonn, ~saltet

1515

tonn, hengt

2423

tonn og opp- malt .til fiskemel

871

tonn. Av fangsten sitste uke i Finru11arlk ~ble

535

tonn fisket i Loppa,

313

tonn i K:jdvik,

100

tonn i SØrØysund,

83

t:onn i MåsØy. Fra Tron1s og V ester ålen meldes det om noen få spredte seifangster siste uke. Tron1sØ by hadde tilfØrsler på

31

tonn seL

J(ystfisket:

Ukefangsten i Finnmark, som også inkluderer seipar.tiet som er omtalt ovenfor, var på

2022

tonn mot l

069

tonn uken fØr. Av partiet nevnes

43

tonn tor:sk,

294

tonn hyse,

2

tonn brosn1e,

38,5

tonn kveite, 22 tonn ,flyndre og 2 tonn uer. Fra Tromsø meldes om samlet fisketi1gang :si.ste uk·e på

39

tonn, mest ·torsk, 1sei og ste·inbi·t. Fra 111 øre meldes at snurr.evadfislmt var bra :med fangs,ter pr. dag på

300

til

1500

1kg tm-sl< og hyse på båten. Seisnurpefi.sket er det nå småJtt n1ed. Sa:mlet uketilgang av tor<sk var på

34,5

tonn, sei

28,6

tonn, hyse

34,2

tonn, stØrje

27,7

,tonn. 1\.f å lØy hadde :i uken 8 tonn torsk, 2 tonn sei,

7

1tonn hyse,

0,2

tonn kveite og

1000

kg ål. Fra Solund 111eldes at det nå foregår meget godt dorge- fiske etter pale (smås.ei). Stavanger melder om bra fiske e.tter lyr og sei i ytre distrikter. S ørlalld et har for tiden 1ite fiske med en uketilgang på bare

15

tonn fi,sk.

Levendefz:sk:

Fra Levendefi:sklagets område ble det i siste uke transportert ,61 l\1osjØen

6000

•l(ig, Trondheim

50 000

kg·, Berg.en ca.

49 000

kg levende småsei. I lås har en nå stående om lag

60 000

kg småfallen vare og fisket er det stille med .

Makrellfisket:

Det foregår fremdeles et betydelig makrdlfiske. I sis.te uke har det i særdeleshet foregått godt snurpe- fiske 'På ISitr.eknin,gen Flel<Jkef jord-Krilstial1Jsand S.

Ukefang1S1ten .er på

624

tonn og i alt er det ilandJbrakt

· l O

246

tonn ~makrell, hvorav brukt fersk innenlands

4107

tonn, ek81_)or.tert fensk

2325

tonn, brukt til fry- sing

3438

tonn, til s.aMing

300

tonn, til hennetikik, rØl<Jing etc.

7 6

tonn. I si:ste uke ble det saltet

200

tonn rvesentlig flekket.

l?ehefisket

Sy)rlandet hadde i uken ca.

18-20 000

kg reker vesentlig fra Revet. Pri·sen dreier seg om opptil kr. 3 pr. kg.

H åbrandfisket:

I ·sils1te uke ble det av håJbrand ilandbra:kt

40 000

kg fordelt på

8

fangs,ter på

2000

til

8000

kg. Det opp- lyses at ·mange håbr.andkuttere .er ute på feltene.

Ut-

landet.

Lavere størjepriser og innstilling av størjefisket i USA.

Den amerikanske stØrj ehetwnetikken har lenge holdt stand mot prisnedgnng. Fjorårets produksjon ble rekord- ar.tet, men ved årets l1egytr:.-telse b1e elet uttalt at dette neppe fikk ,innflytelse bortsett fra at det var sannsynlig at ikke inneværende .sesongs pakning ville nli tilsvarende stor.

I juniutgaven av Pacif!ic. Fisherman heter det imidlertid at SØrkalifornias k1ipperflåte la opp 18. mai da American Tunaboat Association bestemte seg til ikke il akseptere en reduksjon i prisen på råf,iskstØrje fra $ 340-$ 330 og$ 320 :for henholdsvis Y ellowfin, BlueÆin og Skipj ack til $ 300-

$ 290 og $ 280.

Det hadde lenge brygget opp til denne prisnedsettelse, men det endelige stØt kom da Van Camp Sea Food Co. den ld. mai bekj entgj.orcle at .fimnaet grunnet stadige fall i engosprisen ikke kunne betale stØrre råfiskpriser enn de nevnte.

American Tunahoat Association's meddelelse lØd så- ledes:

»Underretningen om den nye prisplan på $ 300, 290 og og 280 som er framsatt overfor noen av våre medlemmer er bLitt overveiet og forkastet av ATA's direksjon. Dette pristilbud, son1 er det fØrste faste tilbud som rederne har n1ottat, utelukker lØnnsom dnift med de nåværende store dDiftsonumstninger.

Da det tilsynelatende ikke vil bli ·fr.amsatt noen tilbud overensstemmende med elet hittil gjeldende prisnivå vil intet iartØy tilsluttet foreningen stikke til sjØs etter 18. mai eller fØr prisforhandlinger mellom rederne og· deres respektive l1ermetikkfabrikker avsluttes på gjensidig akseptabelt grunn-

lag.«

Trykket sardinmarked i USA. Liten om- setning av mel og olje.

IfØlge Pacif:ic Fisherman',s juniutgave var~ det liten aktivitet på markedet for Kaliforniasardiner s,iste måned.

En puncls ovale i tomatsaus ble solgt til $ 7,25

a

^{8,- pr.}

kasse og l puncls »'talLs« til rundt om $ 5.~.

All omsetning av hermetiserte Kalllforni,asarcliner g.ikk tregt fra hånd til munn mens eksporthanclelen lå helt nede.

Det meLdes heller ikke om vesentLig omsetning i kali- fornisk sardinmd ng olje.

Mel oppnådde ifØlge rapport rundt om $ 23,85 pr. pro- teinenhet og den lmmmencle sardin oljeproduksjon ble no- tert i 6 cents pundet sammenEknet med 19 cents f,oregående år. Det var ikke blitt sluttet forretninger til denne pr1is.

Dansk fiske i juni måned.

» Fiskeribladet« skPiver at f,isket i juni måned ble noe .hem1111et av koldt, blåsende vær, men hadde ellers et nor- malt forlØp. I jw1,i ble det i danske h<wner ilandbnakt 14,1

Nr. 29, 28. juli 1949 Fisk brakt i land til Finnmark i tiden l. januar til 16. juli 1940.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet l

l Fersk og l Saltet Hengt

iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 31034 8 805 325 11828 lO 076 Hyse ... 5 957 5 286 14 107 550

Sei²) . . . 3 841 604 5 832 2 057

Brosme

...

319 42 ^- 109 168

1\:veite ... l 040 l 040 - ^- -

Flyudr~ .... 308 308 - - -

Uer ... 100 100 - - -

Stembit .... 1981 1954 - 27 -

I alt 44 580 18139 344 12 903 12 851 Lcverkvantum 36 240 hl, utvunnet 12 215 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl. ¹⁾ Herav 343 tonn rotskjær. ²) Herav 343 tonn til fiskemel.

Ny lektor vad fiskerfagskolen i Bodø.

Cand. mag. Reidar Broch, Bergen, er konstituert som lektor ved Statens Fiskarfagskole, Bodø.

mill. l<g fisk og skalldyr, hvorav 0,5 n1:ill. kg· ble ilanclbrakt av 1svenske fartØyer. Juni.fangsten a,tskiiller seg ikke særlig fra fangsten saanme måned i .fjor, men var lavere enn den gjennon1sn.ittl,ige juni:fang,st .i årene 1942-48 på 15,6 1nill.

kg. Eksporten av ferskfisk i månedens lØp utgjorde 4,8 mill. kg 1not 4 mill. kg samme måned i fjor. Her·i er ild<:e medregnet f,isk direkte ilancLbmkt i utlandet.

Av månedfangs•ten ble 25 pst. f!isket på NordsjØen, 5 l ps.t. i Skage rak, Katte·gat og Lim~j orden samt 24 pst. på Belthavet, Ø·resuncl og ØstersjØen. Månedens travleste fiske var makrellfrisket som ,ga 3,2 111-ill. kg. Torskef1isket ,ga 2,5 mill. kg og utbyttet av flatf,isk ble 2,9 mill. kg, Av s,ilcl og brrisling ble elet fisket 1,3 .mill. kg, av inclus,trifisk 2,2 mill. kg, av horngjell 0,4 tnill. kg. Resten 1,4 mill. kg be- stod av 200 tonn ål, 170 tonn hyse, 50 tonn hvitting, 125 tonn sei, ca. 450 ·tonn håbrancl, 175 tonn steinhit, ca. 190 tonn annen saltvannsfisk .o.g ca. 40 tonn fenskvann::Ji.sk.

Her.til kommer om lag 200 tonn skalldyr.

Om makreUf,isket .opplyses det at det ga ca. 0,6 mill.

kg stØrre fangst enn gj.ennomsnittsutbyttet for juni 1942--48. Om lag hal!Vparten av rfan,gsten er bliH anvendt til rØkin~g, hermetikk og annen s·lags tilvirking.

Dansk-italiensk handelsavtale.

I handelsavtalen meUom Danmark og Italia gjeldende tiden l. juni 1949-31. mai 1950 er elet fa·stsatt fØlgende kontingenter for cfiskeeks,port fra Danmark Saltfisk 34 m·ill. kr:oner, hvorav særskiH for FærØym1e 24 mill. kroner, klippfisk 7 mill. kroner, hvorav sædig .for FærØyane 3,5

Nr. 29,

28

juli

1949

IJandbrakt fisk til Troms ø tiden l. januar-16 juli 1949.

Anvendelse l<iskesort Mengde

l

Filet

l

Saltet

l

^Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk .. ... ^' 467 182 213 70 2

Sei ... . . 175 4 167 3 l

Lange ... .... ^{l l} - ^{- -}

Brosme ... .. 52 13 l 31 7

Hyse ... 881 640 200 28 13

I\\ ei I.e ... 29 29 ^- - ^-

Svartkveite ... ^- - ^- - -

Gullfl~rndre .... ^{10 lO - -}

Smørflyndre ... 12 12 - - -

Uer .... ... ^{50 50 - -}

Steinbtt ... 31 31 ^{- -} -

Annen ... 2 2 - - -

Reker .. .. 110 110 - -· -

l

^{- - - - -}

[ alt l 820 1084 l ^{581 132}

l

²³

829 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset. 58 hl saltet.

Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -16. juli 1949.

Anvendelse f'iskesort Mengde

l l

- Iset Saltet Herme-

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

^{272 272 - --}

Sei ^{• • o} • • • • • • • • • • • 1954 ¹)1 824 - 130

Lange • • • • • • • • • • l 149 138 11 -

Brosme ... 44 44 -- -

Hyse ... 77 77 - --

Kveite ... 34 34 -

-

Gullflyndre

...

^{7 7 -}

-

Skate ... 35 35 -

-

Annen fisk ... 4 4

-

^-

H åbrand ... 13 13 -

-

Pigghå ... 2 769 2 769 -

Hummer ... 22 22 -

-

Reker ... 5 5

-

^-

I alt 5 385 5 244 11 130

1) Herav 29 tonn levende.

mill. kr., ferskvannsifisk inkl. Ørrdrogn l mill. kroner, salt- vanns,fiSik, herunder f1ilskeifilet 11 mill. kmner, rØkt laks og sild 100.000 kmner, f1iskehermetikk i tOlje og tomat 3 mill.

lcroner og fis.kesk.inn 200.000 kroner. Samlet belØp er 56,3 mill. kroner. Handelen skal skje som privat vareutveksling.

(Fiskeribladet).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 9. juli ble det i hollandske havi1er ilandbrakt 9267 tnr. hskepakket saltsild. Den samlete til- fØrsel siden sesongens begynnelse 17. mai er 57 232 fi<;ke- pak.kete tØnner, hvorav 55 669 tnr. matjessild og 1563 i.nr.

overgangssild.

Det skotske sildefiske .

Det er små .forandr.inger i produksjonen av saltsild i Skottland - en Økning i uken til 9. juli på 2991 tnr. Tal- lene for de enkelte havner er fØlgende: Ler-vvick 23 698 tr';nner (i fj.or 50 077). vVick 9137 tnr. (8059), Fraser- burgh 6742 tnr. (8482), Budde 1269 tnr. (1.505), Peterh~ad

3992 ~ tnr. (7952), Stornoway 4704 :Y~ tnr. (6634), Ulla- pool 2785 tnr. (O) tils. i år 54 332 ~ tnr. mot 84 <)20' tnr.

i fjor sa.mti.dig. I fØlge et tidligere av Hen· ing Industry B-aard truf:fet arrangement var far.tØy·er som Ønsket å fiske i Shetlands og M.inchfarvannene lisensierte for dette og utelukkende henvist til di~sse farvann. Da imidleritcl fisket især .for Shetland har slått storlig feil har The B.oarcl nå opphevet s1in bestemmelse, slik at alle farvann nå er frie.

FaPtØyene sØker nå i stor utstrekning til nordØstkystens havner. (Fishing Ne·ws 16. juLi).

Britisk lån til Island. Sikkerhet i trålere.

Det var jubelstemning og mang.e lovord for Storbritan- nia i den islandske legasjon i London, da elet nylti1g· ble undertegnet avtale om et lån på f: l 250 000 til Island - det .f,Ør.ste u.tenril<Jsl.ån etter krigen. Den offentlige utleg- ning av lånet antas å finne !Sted omkring 18. juli.

Dette 4~ pst. islandske regj er:ingslån med tilbakebeta- ling 1960-69 med en tegningskurs på f: 99 pr. 100, hvor- for den islandsk·e regjering .står ansvarlig er .særsildt sikret i 10 trålere, s·om regjeningen har lwntrahert for byg- gin1g her i landet til den islandske fisker,inæring.

Utenom dette kommer s.terl.inginntektene av islandsk fisk solgt i UK til å hl·i gjort tilgjengelige til å sØrge for dekningen av de fonpliktelser søm lw,iler p~t chs.se lån.

Det hvil.er en .stemning av .s.olicl f.orretningsvennskap over lånet. Island er medlem av sterl.ingbl.okken og er en god kunde i Storbr.itannia. Det kjØper mer av br,itiske

varer pr. innbygger enn noe annet land i verden.

En talsmann fra den islandske leg·asjon uttalte at lånet var påkrevd på grunn av ifilsket og fiskeeksporten.

Island, framholdt han, måtte på grunnlag av penger innvunnet ved fiskesal,g, ·in11portere .så g;oclt som en hver ting som hØrer til i en s,ivi.l.isert tilværelse. Med unntakelse av· f,isk, melk, fårekjØtt, grØnns.aker og et par andre slags næringsmidler samt noen mineraler var Island omtrent :full- stendig avhengig av import. (The F.ishing News).

Tre islandske fiskeekspedisjoner til Grønland.

Tre islm1dske ekspedisjoner vil i nær framtid eller har allerede fm·latt IiSland underveis til .de vestgrØnl.andske tor- skebanker. De .har fått tillatelse til å benytte seg av 3 hav- ner. Fra GrØnland mekles elet at eler er uts,ikter t,il over- ntåte stor.e torskefangster der for næ1wærende.

Den ,gamle islands.ke damper »Sudin<< skal tjene som modersl(Jip lEor 4 eller 6 båter på 50 til 90 tonn og for 8 små .åpne båter (doryer ?). Tråleren »Eldborg« vil betjene 2 rfm·t9Jyer og slutteLig er det 6 fartØyer fra byen Isa,fj ord ur på V es<tisland som akter å levere sine f.angster til et britisk skip. (The Fishing Ne-vvs 16. juli).

Ferskfiskmarkedet

i

Storbritannia.

(Utsiktene for høsten 1949.

Av ft:sl?eriattasje Carsten Hansen.

I en rekke tidhgere markeclsberetninger har jeg fram- holdt a.t året 1949 vrille komme til å betegne overgangen fra selgerne til kjØ1pernes marked også .for ferskfiskens ved- kommende.

Siden begynnelsen av juni i år har ferskfiskhanclelens folk i United King~clom utvilsomt hatt s.in vanskeligste tid etter krigen. De andre grener av næringsn11icldelhandelen 'har neppe mØU tilsvarende store vansker i sin ov.erga.ng<stid.

Pessimismen i fersJ(Jfiskhandelen her er så utbredt at , mange av bransjens folk utvilsomt lar hver dag ha nok med

·sine plager. Når selgerne daghg i 6-7 uker har strevet hårdt i sterk son1:mervarme for å bli kvitt fisk til omkring halvdelen av maksimalprrisene er det lett å .f.orstå at de kan . ·tape oversikten og forveksle ~~irlming n1ecl årsak.

Det synes å være en alminnel~ig mening i bransje- kretser her at en rekJ.<:e »uheldige m111stencligheter« hittil i sommer har ledet til en ,ovenf,orsyning av et marked med fallende behov for ferskfisk Således skyldes eler på enorme

fisketilf)~rsler til de fleste britiske trålerhavner i et used- vanlig varmt vær •som har betinget god tilgang på egg og billige grØnnsaker. Nevnte faktorer medvirker naturligvis, i noen grad, til et svakere fiskemarked; men de er ikke mer utpreget riå enn de var mangen en sommer fØr og etter krigen. Dessuten er elet for ensidig- å bedØmme forholdene bare ut fra disse »uheldige omstendigheter«. En meget »hel- clig omstendighet«, som man i .di<s·se dager ild<:e hØrer nevnt i fiskebransjen, er den at Storbritannia aldri, under og etter kri1gen, har hatt så knappe kjØttrasjoner som nettopp i som- mer. Mangelen på kjØtt skulle direkte henvilse .publikum til ft s,pise f·isk. Engelskmennene bruker normalt meget fisk så hvorfor il<Jke enda mer nå sammenliknet med tidligere somre?

I forbindelse med dette spØrsmål er elet verd å se nær- 111ere på hva .som skjer med den rf,isk som nå verier mest i de britiske landinger, nemlig trålervare fra fjernere far- vann som tilfØres Hull, Gr·imsby og andre store fiskehav- ner. Denne fisk er ved fr.anlimn11sten til britiske havner ofte fra l uke til 3 uker gammel, fanget i lØ.pet av en rund- tur som tar ca. 4 uker. Det er ikke sjelden at 10-15 pst., endog oppt.il 25 pst. av slike laster, har måttet gå som rå- ::toff til guanofabrikkene ,i sommer. En hel del av den beste ln·,itiskfangete ,f,i.sk er i sommer blitt fwsset i ·fiskehavnene og lagret eler for konsum i en tiJcl med knappere fisketil- f9H·sler.

Sammenliknet med de landecle fiskemengder blir det altså sterkt reduserte kvanta som når fram til ferskf.iskmar- kedene og endog der blir en del av varene kondemnert.

:Man kan lett ~tenke seg at ,g·j enno1nsnittskvaliteten av de varer som passeres »egnet til menneskerfØde« ikke er så god at husmØdrene setter fisk Øverst på sine innkjØpsl,~ster. Der- til har altfor mange husmØdre altfor lenge funnet seg· i å n11otta fisk som luk.tet vondt under .tilberedningen og

Nr. 29, 28. juli 1949 Fisk brakt i land i M øre og Ro ms da l fylke i tiden l januar 16. juli 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Filet l Saltetl

H~~e-/Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹⁾

. .

. .

.

^~ 670 646 - 20 4 -

Sei³) • • • • • l • • • 3 088 ²)1 684 ^- 23 297 1 014

Lange ... 1255 728 ^- 527 ^{- -}

Blålange ^{l . l .} 77 36 ^- 41

-

^--

Brosme ... 767 447 ^- 318 1 1

Hyse ... ... 327 315 -- 2 10 ^-

Kveite ... 527 527 ^{- - - -} -

Gullfl., rødsp. 21 21 ^{- -} - ^-

Smørflyndre ... 12 12 - ^{- -} --

Uer ... 2 2 - - - ^-

Steinbit ... 3 3 - - - -

Skate og rokke 210 210 - ^- - ^-

Annen fisk .. 63 63 - ^{- -} -

Håbrand ... l l - ^- - -

Pigghå ... 1167 1167 ^{- - -}

Makrellstørje .. 94 94 ^{- - - -}

Humrner .... 84 84 ^{- -} - ^-

Rekf'r .. .

.

. 37 37 - _{- - -}

-

_{- - -}^- _{- - -}^-

I alt 8 405 6 077 ^- 931 312 1 015 Herav til:

Ålesund ... 3114 2 515 ^- 599 - -

Kristiansund N. 1 355 1196 - 89 ^- 70

Smøla ... 478 131 - 3 ^- 344

Bud-Hustad 165 131 33 ^-- 1

Ona- Bjørnsund 367 317 ^- 50 ^{-- -}

Bremsnes

..

³)1 510 737 ^{- -} 238 465

Haram ... 71 58 ^{- l} 12 ^-

S:)re Sur.nmøre Grip ... 619 251

4261

158 ^{-- 131 -} --⁶²

^-

93

Kornstad .. 474 407 - 25 ^- 42

Lever 2 208 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Hogn 44 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²⁾ Herav 413 tonn levende. a) Herav 70 tonn guano.

smal(Jte vondt som ferdig- n1åltid. De sØker over til andre matvarer, vesentlig hermetild<:, .som oHe blir dyrere i bruk enn fepskfisk til maksLm.a1pris. Riktå.gno.k er de flester sor- ter egentlig »mic1clagsherme·tikk« rasjonert under et point- system som 01nfatter en rel<Jke 111ratvarer; me1n mange her-

~netriske ».småsaker<<, deriblant lev,er:posteier, stuet krabbe o. s. v., selges fritt og nyttes nok ofte, sammen merd salat, til hovedmåltider.

Brit,iske kyst- og nordsjØf:iskere .oppnår dagHg maks,i- mal,pr,is fm· .sine .fangster av populære f·iskesorter i god kva- litet. Br.itisl<:.e importØrer av norsk og dansk fisk kjØper og selger fremdeles fØrsteklasses varer til maksimal,prisene.

Når det gjelder fisk er altså det br,itiske publikum blitt mer kresent sl,ik at elet helst irl(Jke v·il ha av,f,aUende kvalitet for noen prisl men ;f,oretrekker god vare til maksimalpris.

Nr. 29, 28. juli 1949

ENGELSK FABRIKAT

+50 BHK. Turtall 340 pr. min.

CROSSLEV DIESEL

TOTAKTS SKIPSMOTORER fra 90 til 1500 HK.

STASJONÆRE MOTORER:

Totakts og firetakts fra 6 til 1500 HK.

LYSANLEGG:

5-500 kW - likestrøm og vekselstrøm.

HJELPEMASKINERI :

Pumper, kompressorer, elektr vinsjer, ankerspill etc.

DIESELRESERVEGODS SERVICEVERKSTED

FRANK MOHN

BERGEN

Telegr.adr. "Framoh" Telefon 14140

I bransjekretser regnes eler gjerne me.d at markedet om by)sten Slkal bli så meget fastere enn om sommeren på grunn av f,allende fisketi1fØrsler unde.r hØsts•torn1ene. I år skal tråJerrederne ha godt håp 01111 å .framskaffe tilstrekkel1ge

fiskemeng~cte.r inntil utgangen av oktober. Skulle dette håp sHL feil vil der naturligvis bli sluppet frossen :fisk på nrar- kedet av de oppla,gTede store reserver. Derfor blir her neppe noen fØlelig knapphet på .fiske11narkedet i .sin helhet til hØsten; :men vel hva jeg vil bete,gne s.om en fortsatt mangel på V!i,rkelig kv,alitetsvare.

Den norske Jisk som er kommet til Storbritannia hittil i år har gjennomgående vær.t av meget god kvalitet så kjØ- pernes skj er,pede kvalitetskrav er blitt opp.fylt. Hvis kvali- teten blir holdt nrinst på dette nivå skulle elet ikke være andre Ønskemål i forh~ndelse med norsk ferskfiskeksport enn at den uhåndterlige helkasse ombyHes med en mindre ka·sse som måtte garanteres å inneholde 6 stones netto fiske- vekt ved ankomsten til britisk havn.

Abonner på uFiskets Gang'··~

Bodø Skibsverft & Mek. Verksted A.s

Reparasjoner og ombygging av stål- og treskip Jern- og metallstøperi. Elektrisk sveising. Dykkerfartøy. Reparasjoner av motorer og dampmaskiner. Wincber, Tannhjulspumper, Startflasker etc. av eget fabrikat. 3 patentslipper for 160 fots kjøl. 900 tons skip landsettes. Telefon 43. Telegramadresse : tSkipsverfteh.

OLAF MARTHINUSEN ... BODØ

Innkjøp og eksport av fersk fisk

Tlf, 421 Utsalg Falckodden (Dampskipskaien) Privat 544

F eitsildfiskernes Salgslag

Telegramadresse: Sildkontoret

Hovedkontor : Hovedkontor:

TRONDHEIM HARSTAD

Te1efoner: Telefoner:

Direktør Nyborg ... 22 067 Direkte nkstelefonlinje. ... ... 7

Kontorsjef HHmre ... 22 069 Nyhetstjenesten... ... 507

Salg~avdeling ... 22OM Kontorsjef H. Kvernh~im ... 687

Kontorsjef Hamre privat .... 22 052 Direktør Nyborg personlig ... 705

Direktør Nyborg privat ... 135

H. Kvernheim privat ... 142

Distriktskontorer: Ålesund, Molde, Kristiansund N, Rørvik, Sandnessjøen, Øksfjord.

Sig. Ludvigsen, Tromsø

FERS]{FJS]{EKSPORT

Telegramadr. : S. Ludvigsen

JOHAN MOY A.S- OSLO

Trankjøper siden 1890

Telegr.adr.: .Jodem Telefon ²²⁹⁶¹

---

tv1akrellfisket pr. 23/7 '1949¹⁾ Anvendelse

Hjemmeforbruk ..

Fersk eksport ....

Frysing ...

Salting ^{• • l} • • • • • • •

Hermet. og røyking I alt

Uken til 16/7

kg.

252 639 13 141 108 593 57 928 15 687 507 988

Uken til 23,17

kg 247 145

22 596 129 596 199 780 14 802 614 263

Sml. fangst kg 4 107 375 2 325 413 3 437 408 299 433 76 372 10 246 001

1) Iflg opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Markedsnytf.

Rettelse.

Fersl?fiskeksporten på Storbn:tannia.

På s.ide 303 ,i »Fiskets Gang<< nr. 26 ·for 27. jul,i 1949 under avsnittet »1VIar.kedsnyt:t<< er inntatt en medclel,else om ferskif,i-sk.kvo.ten på Storbritannia for juli måned. I opp-

,g~aven ov.er tillatte ,fiskes.or•ter er 1ninstestØrrelsen fm· rØd- spette (gullrflynclre) og Lomre ,feilaktig oppg1itt til % lb. i steclen rfor l lb. og "'or torsk til 17:;; 1b. i steden fm· 2 lb.

Dessuten kan tunge som veier under 6 oz. (1,7 hg) ikke sendes.

Nr. 29, 28. juli 194Q

Merking 'av torsk Lofoten 1947-490

Foreløpig beretning Ill.

Av Gunnar Dannevig.

For etterhvert å få bedre kjennskap til skreiens liv og vandringer ble der i 1947 av Fiskeridirektora- tets Havforskningsinstitutt satt i gang merkeforsØk

i Lofoten. Dette arbeid som ble mulig ved hjel p av bidrag tfra Fiskeribeclriftens Forskningsfond, er senere bl1itt fortsatt. - I tidligere beretninger er :eler gjort greie for en del av resultatene av forsØkene i 1947 og 1948 (Fiskeridirektoratets Småskrifter 1947 - Nr. 2 og 1948 - Nr.

5). I-I

er vil elet bli

gitt

·en del nye opplysninger fra disse forsØk, sam- tidig som arbeidet ·i 1949 blir kort omtalt.

Årets .m·erkeforsØk i Lofoten ble utfØrt under

~.>Johan Hjor~t«s tokt til N orcl-Norge. Fra 15. mars til l. april ble eler mer.ket i alt 1969 fisk, vesentlig på .feltet tmellom HennJingsvær og Ure. Levende fisk til merking fikk vi fra dem som drev forsØksfiske i Lo- foten med notredskaper.

Under vinterens og vår.ens fiske er eler fanget igjen ma.ng·e fisk såvel fra årets som fra tidligere års merkeforsØk:. I tklen l. januar-15. juni er eler så- ledes sendt .inn o.m lag 450 merker, de fleste med meget gode opplysninger om når .og hvor fisken ble fanget, hvilket redskap den ble ta:tt på o .. s. v. De Heste merker har vi fått gjennom fiskerioppsynet.

Der er mange so.m har hjul p et .til lDed å få gjen- nomfØrt clis!Se forsØkene, og cle:t ha.r vært en stor glede å se den ·interesse og velvilje s.om arbeidet har vært ~mØtt m·ed. Jeg v~il gjerne nytte denne anledning til på vår insif:itusjons vegne å rette en hjertelig takk til alle dem ·son1 på en eller annen måte har vært oss

·behjeLpelig.

All den f1i!Sken .som ble 111erket i 1949 ble fanget i 8y111kep:ose eller ~snurpenot. lVIed ~disse redskaper kan der 1slmHes cfis·k som etter alrt å dØm·me er meget leve- dyktig, forutsart:t a.t fangsten ikke er for stor. Den skreien vi skal bruke blir overfØrt til en slepepose som kan ta en 200-300 fisk. Posen fortØyes langs skutesiden sEk

at

fisken kan håves direkte på dekk.

FiS!ke.n n1erkes, måles og slippes ut i overflaten straks etter.

Den stØrste vanskeligheten ved denne framgangs- måte skyldes a~t skreien »går meget tungt«, all fisk står og borrer mot bunnen av posen som på ·den måten blir ut·satt for ett stort press. Er eler ela noe stØrre sjØgang, bLir påkjenningen lett for :stor såvel . :tor ·notn som flor fisken. Det er derfor· n1eget van-

skelig å arbei.de ef.fekt·iv1t på denne ·måten hvis ikke sjØen er ~så noenlunde smul.

Den ftsken som ble merket i 1947 og 1948 ble dels fange.t i •synkepose, dels .tatt på jukse. Der er mange som har ·spurt om der 1ikke er stor ri·siko for at en del 2.v den fisken som er blitt fanget på krok vil krepere prt. grunn av den .skade den har fåttt. - Der er selv- fØlgelig en mulighet for det. Men for å gjØre dette usikkerhetsmoment så lite s01i1 mulig kasser~te vi all

!fisk som var skadet .i gjellene eller andre viktige organer.

For å· få en liten orientering om hvordan elet er med levedyktigheten for notfanget og j uksefanget fisk skal vi .se

litt

på hvor meget der er gjenfanget av de to grupper. Under denne sammenlikni~ng må v: se helt bort fra den fisk som ble gjenfanget i Lofo- ten i samme sesong som merkingen ble utfØrt, blant anent .fordi notfisken og j ul~sefisken ikke ble merket samtidig. - Av den fisk som ble merket med Leas merker i 1947 har vi fått ·igjen 21,6 pst. av jukse- fisken og 22,2

pst.

av notfisken (fra 20. april 1947 ti115. jul1Ji 1949). Av den f,ilsk ·son1 ble mer1kd med Leas merker i 1948, ha.r vi fått igjen henhcldsvis 25,2 pst. og 22,5 pst. (fra 20. april 1948 til 15. juni 1949) . Vi ser således a.t gj.enfangs·tprose111ten er prakrt:isk talt den sa1111me enten den fisken vi har mer- ket er fanget .med not eller den er fanget r>å jukse.

Der er derfor neppe særlig grunn 1til å .tro at leve- dyktigheten er v.esentlig n1indre for jukse-fanget enn for notfanget fisk, selv om også andre forhold i noen grad kan ;tenkes å innfluere på hvor meget vi får igjen av de to grupper.

Torskens vandringer.

Vi skal nå se lit.t på hva merkeforsØkene 1 1948 forteller om fiskens vandringer etter at den forlot Lofoten. I alt ble 32 .fisk gjenfanget i norske kyst-- farvann utenom Lofoten i lØpet av 1948. En fisk

ble

f:mget igjen ,i Tysfjord på austsiden av \Testfjorclen.

De Øvrige er tatt på strekningen mellom Vesterålen og JVIehamn. Fig. l viser hvor og til hvilken tid fisken er blitt fanget. Under inntegningen av g-jen- fangstene har det ~ikke vært mulig: å ta hen:,yn til

"'·vstanden fra kys.ten, men hoYedtyngclen av fisken er etter de innkon1ne opplysninger fanget nær land .

Nr. 29, 28. juli 1949

De fleste fisk 1ble fanget i .lØpet av en ,måneds tid, mellom

13.

apri1l og

14.

mai. Og etter 21. jtmi ble eler i

1948

ikke fanget noen merket fisk i våre far-

·vann. Det var derfor bare gjennom et meget k:ort hclsrom at de:r i farvannene langs norskekysten ble gjenfanget fi.sk som var ,merket i Lofoten samme år.

La oss nå :se litt nØyere på gjenfangstene fra de forskjellige strØk av kysten (fig. l). Den fi.sl-æn som ble fanget utenfor Veskrålen ble tatt i lØpet av

17

dager, mellom

13.

og 29. april. Også på hvert enkelt av de Øvrige ,felter, avgrenset ved de rette linjer på fig. l, er de Heste gjenfangster tatt noenlunde ·sam- tidig, i lØ,pet av 9 til

16

dager. Tidspunktet for gjen- fangisit<en fculler inTidlertid n:oe senere ettePs,om f\T'i komn1er nordover langs kys,ten. Den fisken som ble fanget på fdtet .mellom Nordkap og l\1ehamn er således ':banget ca.

17

dager senere enn den son1 ble fanget utenfor V ester ålen.

Denne fm~deling av gjenfangstene tyder på at fisken meget ra~sk¹t har seget nordover når den .fØrsrt er kom- met ut av Vesbfjorclen. Fra Gaukværf)y i Veste1·ålen, der de sØrligste gjenfangster ble tatt, og t.il feltet melLom Nordkapp og l\d:eihm1111 e.r der en strek- ning 'På om lag 300 nauti·ske .mil

(l

nautisk mil er ca. l ,85 km). Regner man med at det er de samme stimene .som har pa.ssert, og at f1is1kerne straks har

fåt~t ,kontakt med dem, så har fisken tilba'ke1agt om 1ag 300 nautis1ke mil på ca.

17

dager. Det vil si at fisken har sege.t .nordover med en fant av ca,

18

nau-

Fjg. l.

Torsk merket i Lofoten i 1948.

Samtlige gjenfangster fra norske kystfarvann (utenom Lofoten) i 1948.

tiske n1'il i dØgnert. - Der er 1imidlertid enkelte fisk

;:;om faller litt utenom det,te skjema. Det kan nevnes a•t der 11. n1ai :ble &anget l rfisk ri Tysfjord på aust- siden av Vestfjorden. Og ·i fjorden nord for Senja ble l fisk gjenfanget ~så sent som

21.

juni.

På grunnlag av våre opplysninger om når ,fis·ken ble merket, og når den ble gjenfanget, kan vi be- regne hvor langt den har vandret for hve1· dag den har vært i frihet. Den over'veiende del av fiSiken har ganske sikker~t il<'ke strØket bort fra Lofoten med elet san11De den er n1enket. Men vi kan i hvert fall på denne måten få et begrep om den minste fart fisken må h:a br·u'l~t på siget nordover.

For

14

av de gjenfangster som er tatt mellom SØr- y~ya og Meha·mn finner v·i at fi~sken gjennomsnittlig har tilbC~Jkelagt mellom 8 og

15

nauti·ske mil pr. dl6gn clen har vært i frihet. Det er derfor ikke helt urime- lig at fisken, shk som vi :biclligere fant, trel<Jker nord- over med en far:t av ca.

18

n. 111. pr. dØgn når den fØrst er 'kiOfm.met ut fra V estJj orden.

Det~te var litt om den rt:orsk som ble gjenfanget i nm;ske kystfarvann i

1948

>etter å være merket i Lofoten samme år. De fleste fisk ble som tidligere nevnt gjenfanget fØr

15.

mai. Fra slutten av mai og utover ble der imidler.tid fanget

16

fisk på ior- lskjdlige steder i Øs1thav.et, de &leste i den sØrØstlige delen. (Se f1ig. 2 hvor s1irklene representerer gjen-

~fangls,ter i

1948

av torsk merket i Lofoten samme år).

På

NordkappbanJken ble der fal1Jget 3 fisk, •samtlige

i 1Øpert av dagene 25.-27. mai. 1\Toen uker s·enere ble der også fanget 3 'S'tyld<:er på Slmlpenbanken som ligger noe lenger Øst. To av disse ble .tatt i dagene 19.-20. juni, og om den tredje vet vi a1t den er fan- get under

trålfi~ske

på dette felt i tiden 3.-24. juni.

- I tiden 14. juni-3. juli !fikk vi ytterligere 4 gjen- fangster fra den sØrØstlige del av Østhavet. Om vi ser bort Æra l fisk for hvilken

fangs,tda~to

mangler, fikk vi ing· en flere gjenfangster fra di.s,se strØk fØr i desember måned da det ble fanget to S'tykker.

Fra de Øvnige strØk av Østhave,t har vi bare fått 3 gjenfangster. En

f~isk

b.l·e fangert: vVSvV av BjØrn- Øya 4. juni. I området Øs't for Hopen ble der fanget 2 stykker, 3. august og l. september.

De fles.te gjenfangster er således k01111met fra

el

en sØrØstlige del av

Ø~sthav.e:t,

og de er tatt i lØpet av lTJeget l{jort tid, fra 25. 111Jæi til 3. juli - On1 vi ser på gjenfangsten ·i Østhavert: i 1948 for den fisk som ble merket i Lofoten i

1947,

·så viser de helt tils.va-

Fig. 2.

Gjenfangster i Østhavet i 1948 av fisk merket i Lofoten 1948 • og i 1947 Å..

Nr. 29, 28. juni 1949

rende fordeling. Samtlige er gjenfanget i den sØr- ØstLige delen i tiden fra 26. mai til 18. juli. Se fig. 2 hvor trekantene representerer gjenfangster i 1948 av torsk merket i Lofoten i 1947).

Gjenfangstene fra Østhavet i 1948 fordeler seg såvel etter tid som etter lokalitet på liknende måter som gjenfang:s,tene i

1947.

Da ble der fanget igjen 15 fisk, l ved BjØrnØya og

14

i de sØrØstlige farvann.

Av den fisk som ble fanget innel1Jfor det sistnevnte område ble 13 stk. tatt i tiden l. j uni-21.

j

uk Etter den tid fikk vi ingen gjen.fa111gster i

1947

utenom

l som ble gjenfanget 26. november.

Det ligger nær å spØrre hvorfor den fiskeflåten som driver

i

Ø1sthavet ilz;ke i !StØrre utstrekning kommer

i

kontakt .med merket fi.sk etter midten av juli måned. Der kan være flere årsaker, men vi skal forelØpig ikke gå nærmere inn på dette problem.

forts. neste nr.

•

()

w

~

o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar

til

9. juli 1949 og i uken som endte 9. juli.

Fersk Fersk

l

^{Frossen Frossen} _{Fersk l Fersk}

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fe1sk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild sild sild ' i alt l vårsild storsild fetsild forfangst ^sild småsild og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

TOLLSTEDER

- . - r - -

- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. !::>tat. nr. Stat. nr. Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

403t-35 4032 403! 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4:44 4043 4045 4051-16 4051 405• 4052 4053 407 4061 4064

l

l ^l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonrt tonn

Fredrikstad ... -

-

^-

- -

^-

- -

^-

- - -

9

- - -

^-

- - -

Oslo

... -

- -

- -

^{- -}

-

-

- - -

179 123 - - 21

-

19 4 Kristiansand S . . . . 469 24 - - 445

-

⁶⁷ 67 -

- - --

^{l 535 -}

-

-

-

1510 - 2 Egermnd

...

4296 4296 -

-

^-

-

^-

- -

^-

- -

^{36 -}

- -

^{l 30}

- -

Stavanger ...

- -

-

- -

^- 4114 2 358 1521

-

235

-

^{399 l}

- -

¹⁷ 343

-

⁶ Kopervik ... 768 768 - - -

-

^{646 521 125}

-

^-

-

63 -

-

⁶³

- - - -

Haugesund ... 35 904 31153 4 319

-

432 - 2 407 1280 896 - 231 - 360 12 - 276 15 39

-

^- Bergen ... 38 250 4 093 31 887 - 2 270 - 7 687 3 694 3151 - 842

-

^{6 004} 2 916 70 712 706 - 225 73 Florø

...

3 362 413 2 949

- - -

^{931 398} 463

-

^{70 -}

i

^{35 -}

^{- -}

^{- -} Måløy ... 4223 l 083 3140

- - -

^{1266 661 450}

-

^{155 - 1620 122 90 210 22 -} 21 13 Ålesund ... 8 297 1449 6 848 -

-

^- 7 911 3 840 3 927

-

¹⁴⁴

-

1511 537 207 42 150 - 169 5 Molde ... 9 - - -

l

-

^{9 865} 513 352 - -

-

22 9

-

^- 2 - - -

Kristiansund N. .. - -

-

^-

- -

¹⁹²⁶ 854 941 - 82 49 647 196 20 40 18 - 22 19 Trondheim ... 120 112

-

^{- - 8 l 308 705 486 -} 117

-

^{l 807 1476 -} 4 63 - 144 56 Bodø ... -

-

^-

- i

-

-

^{- -- - - -} ·- 5 - - -

-

- -

-

Svolvær ... -

- - -

^-

-

^-

-

^{- - -} - 5 529 5 055 2 3 333 ^- 19 9 Tromsø • • • • o • • • • • 4

- - - -

^{4 - - -}

- - -

^{4 394 2434 lO} 88 1256 - 181 75 Hammerfe:;t --

- -

^{- - - -}

-

^-

-

^- - 1450 935 - - 386 - 78 37 Vardø ... -

-

^{- - -} -

-

^- 912 589 - - 225 - 25 30 Andre ... , _Ialt.~ 29 29

== l == ==

^{l --59 59 --}

^-

^{803 64 l l 12 531 140 31} 195 ~31 43420 49143

-=-1

^{3 147 ~} 29 187 14 9.56 12312-=- 1876 ~ 27 320 14469 ~ 1439 3 227 2453 l 043 360 I uken~

-=-i-=- -=-

^----s3

-=-J-=-

^{53 548 12} - - - - 28 -296 ^l 95 18 - - - - - - - "') På grunn av korreksjoner og avrunding «V tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for &i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt mt>d i uken, men kommer bare med i tallene hittil i fu:. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen

R=d-~ Fro~

Rund· Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen bv~f'- frossen makrell annen tisk i alt fisk i ali filet torsk sei fiiet hyse TOLLSTEDER - - - - Stat. nr. - - -

StaCn'-1

^Stat.

ru.

- - -- - - ^{- - -} Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. 4174.518.19 Stat. il~ 412 409 405r. 4141 4142 4111 HO H6 62.63.65.66 l 4171-31 4171 420~ 4172 4202 4173 l 4203 422 420.-4216 Stat. nr. 439-43 8.112.13.15 423-431 433-38 tonn tonn tonn tonn tonn

~~a~

^{to nu tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn} Fredrikstad

...

9

- - -

^{- -}

-

^{- -}

-

^-

-

- -

-

^-

-

-

Oslo

...

-

- -

^- - 2

-

35 27 8

-

^{- -- - - -}

-

17

K.ristian!'iand S. . .. -

-

^-

-- -

^{l - -} 22 -

-

^-

- -

^{- - - -}

-

11

Egersund

... -

^{- -}

- -

^{- -} - 5

-

^{- -}

-

^{- -·- -}

-

^-

Stavanger

...

- - - l - 2

-

- 29 312

-

^{- - - - -} 292 20

- -

Kopf'rvik ...

- -

^{- -}

-

^-

-

^{- -} 212 -

- -

^{50 - - 162 -}

- -

Haugesund ... - - - 16

-

^{- - -} 2 396

-

^-

- -

^{- - 396}

- -

^-

Bergen ... 2 - 132 317 246 63 477 60 5 401 168 - 8 - 77

-

^{116 32 1462 999} Florø

...

^-

-

- 35 - -

-

^{- - -}

-

^{- -} -

-

^-

- -

Måløy ... -

-

8 1107

-

lO - 2 15 113

- - -

12 - - - 101

-

108 Ålesund ... -

-

^{54 228}

-

7

-

¹⁴ 98 485

-

285 ^- 98 - - 57 45 389 4636 Molde ...

-

^{- - 7}

-

^{- -}

-

^{4 28}

-

¹¹

-

- - - 17 -

-

^-

Kristians1md N.

..

^-

-

^{30 270}

-

3 2 6 21 1100 368 596 5 27 5

-

^{- 99 31 7 328-} Trondheim ...

- -

^{- -}

-

^{49 2} 5 8 562 473 8 26 - -

- -

^{55 17}

-

Bodø ...

- - -

^-

-

- - 5 - 2449 1636 437 296 56 l - - 23

-

326 Svolvær ... -

-

9 - - - - 98 l 2 659 1825 428 280 17 11 l

-

97 393

-

Tromsø

... -

4 73 ^-

-

¹⁹ 93 160 l 1282 894 36 263 79

-

^{- lO 125}

-

Hammerfest

... - - -

^-

-

^-

-

14 - -

-

^-

-

^-

-

^-

-

^-

-

^-

Vardø ...

-

^{1 - -}

- -

^{41 l - - -}

-

^{- -}

- - -

^{- -}

-

Andre ...

- -

^{11 -}

-

^{- - --} 12 111 95 l - - -

-

^- 15 - z·

I alt.~ 11 - - -5 317" 1981

246

164 ~ 367 223 10145 5 486 1810 878 ---z60

---w-

- - 1 - l 040 497 2417 13427

:"

z

_co to 1\1 9'>

c:

~

co ~ (O