Fiskerioversikt for uken som endte 16. juli.

(1)

Fi

Ufgiff av Fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35. årg. Bergen, Torsdag 21. juli 1949.

Nr. 28

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00,· ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: uFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 16. juli.

I uken som endte 16. juli var det bra væ1· og

fislu~

fra Helgeland og sørove1·, men mindre bra nordenfor. Det fo1·egår nå ganske betydelig sildefiske på Helgeland og i Sø1·-Trøndelag sa1nt på Nordmøre. Brisling- fisket er foreløpig slutt og låsene blir tømt denne uke. De første norske sildetrålere er gått til Fladengrund. Sildefisket ved Island gir bra fangster og utsiktene sis

å

være gode. Torskefiskeflåten ved Grønland gjør seg nå klar til å begynne notfisket. Det går fremdeles bra med bank- fiskeriene. Seisnurpefisket og de øvrige kystfiskeder går sin gang. Hå- brandfisket er variabelt.

Sildefisket:

Det er iklke 1neldt -om ,silclefangs1ter i Finnmark og Troms, derimot har det i uken vært fisket 16 000 hl på Helgeland, nemlig· på l:-Iopen, Bodin 1500,

Tjon~srfjord

900, Sjona 6000, Meisfjord 2000, Ver- ra:nfjord 4000, Leirfjord 200, HerØy 500, Nordvåk 200, Alstahaug 200, Skillebotn 200, K valnesvågen l 00 og DØnna 200. Fangstene består i blandings!Vall"e med ca. 35 pS!t. av stØrrelsen 11-13 stk. pr. kg, 45 pSit. av stØrrelsen 13-16 o.g 20 pst. av

s~tØrrelsen

20-22 stk. Lev,ering har foregårt:t til salting (ca.

1000 tnr.) agn, frys,ing. og sildol}e. Det er nå l<Dm- rrnret en dd

sa~teekspedisjoner

sØrnfra, liksom enkelte lokale saHer'e har opptatt produksjon en.

I SØr-TrØndelag fontsert:ter fisket n1ed ka6rt:in.g fra Stokiksund 01g sØ.riQiv,er. I siste dØgn har det slått ti 1 med stort Hske i St j Ørna, hv10.r dm natt tri l 19. juli ble

~Stenglt

10 000 hl småsrild 20-34 fordelt på 12 lås.

Også på NordmØre fol"ltlsebter fisket, men:s det er mer stille i Romsdal og på Sunn1mØre. Opptak i disse

distrikter siste uke var av stnå:sild 700 hl til hern1e- tikkk, 16 176 hl

t~l

sildolje og 636 hl til agn. Av fetsild b1e det sal'bert: 600 hl og levert til agn 288 hl.

På V estla111dert

~er

dert: temmelig stille med silde- frisket. Det er anmeldt opptatt i sist,e uke i Be.rgens- clistrikrt:et 239 hl ,Eert:s1i1cl, Ha:ugesundsdistriktet 661 hl - tils. 900 hl.

AlV

småsild ble det opptatt henholdsvis 631 og 550, tils. 1181 hl.

På SØrlandet er sildefisket slutt.

Brislingsfiskets f)6r1ste &Cl!se er avsluttet og dm har vært meget smått om ny;sttengning de siSite 8 dager.

Det uttales at sC1Jm1:li1g'e lås på Vestlandet vil være opptatt den 20. j.uli og san1tEge på Østlandet den 21. juli. I

~sisrt:e

uke var opptal<Jsmengden 55 296 sikj.

og

i

alt

er

det opptCl!tt 439 248 skjepper tnort 354 729 skj. i fjor på samme tid.

Fladensildfisket:

Det opplyses at 3--4 111ors1ke sildetrålere er awseilt

til Fladengrund, hvorfra ,de fØrste tiHØrsler ventes

i

(2)

Nr. 28, 21. juli 1949

slutten av inneværende uke.

S~tuasj.onen

omkring fislmts begynnelse er noe usikker, idet en forelØpig ikke har sa1gsl<Jontrakter fnr saltet Fladens·ild til utlandet.

Sildefisket ved Island:

IfØlge teleg,rafisl{le UllJclerretninger fra vaktskipet 1korvetten »N01rdkyn« ble de fØrste f.angtster rt:at't i dØgnet som endte 15. juli. Snurperne i et antall av 11 sitykl<Jer ha:dcle rfått 5 ·til 200 tnr.,

t1~ls. l

020 tnr.

J)en 18. juli hadde innbrakt 1hl dels gode snurpe- .fangster på 30 1til 200 tnr. og gar:nfangster på opptil 50 tnr. Fisket hadde foregått på Skaga;banken

og

på l:lunailØi. Dert: var pent vær og ,gode utsikter.

Vest-Grønland:

Som nevnt

i

foregående rapport er d/s »Rask«

hjenl'kmnnl'et n1ed 695 tonn saltfisk. Uten01n cletrt:e skal .el{lspedi,sjonen på feltet nå ha et par n1.il1ioner kilo

scr1tl~sk

Ellers opplyses det at Hs'l<ien nå begynner å gå oppe i sjØen, hvorfor de fartØyer som har not ·begynner å gjØre seg Idar til dniften. Det meldes også at en har hatt uheJl 111.ed et par av laste- båtene, ideit

~en

ska'l være grunnSitØtt, en annen har fått n11astki:nsikade.

1\1

ord-Island:

D/s »AspØ« er 1innkmDmert: til

Ah~Jsund

fra Island med 30 tonn ·salrttorsk og 12 000 kg fersk kveite.

B jørnøyfisket.

Det foreligger ikke noe særskilt nytt.

Bankfisket:

Fisket på Tan1pen hCllr vært litt slcukkere med 700-4000 kg kveite .og .opptil 11-12 000 kg rundfisk. Det er relativrt: få bårt:er i drift ved FærØyane, dog er det innknmmert: ,fangster på opptil 16 000 kg kveiite. Fis'ket på Egga og Botnane er litt kvikkere med fangster :på 7-8000 kg rundfisk og opptil 1200 kg kveite. Ul<ien's !tilfØrsler på MØr.e som også om- fatter kys1tfisk var på 512 tonn, hvorav fra bankene ] 25 ,tonn lange,

11

tonn blålange, 70 tonn hro'Sme og 108,9 tonn kveite 1samt 9,3 tonn skate. lVIålØy n1el- der ikke on1 bangfangster siste uke, men tilgang på 26, l tonn ky;stfwngst.

Andenes n1elder at driften om omsetningen er slakk. 8-1 O båter drifter etter uer og lange med liner, n'Len

~hlåkveitef~siket

ligger fremdeles helt nede.

Fra Tr.on1sØ n1eldes elet at værforholdene var til stor hindring både for bankfisket og kystfisket siste 11ke. Ukefangsten

~ar

på 54 tonn.

Trålfishet:

Det foreligger nå rapport ..for 40 trålturer fordelt med 3 1til 6 turer på hver av 10 trålere. Fangsten er fØl&ende: 2606,7 tonn salttor:sk, 35,7 tonn saltsei, 10,2 tonn annen .saltfisk, 947, l tonn fersk torsk, 201,2 tonn fersk

~sei,

165,9 tonn fersk hyse, 288,7 tonn annen ferskfi,sk (vesentlig uer), 19,2 tonn fersk rogn og 234,8 <tonn trm1. En del av den fers,k-i,land- brakte fisk er saltet etter ilandbringelsen.

S cisrnwpefisket:

Såvel fisket

~i

Finnmark, som i Troms og V ester- ålen var ·i s1iste uke sterkt influert av værforholdene.

1Jl{lefangsten av 'Sei i Finm111aPk

oppg~s

til

877 tonn,

hvorav :hengt 351, saltet 241, anvendt til fiskemel 285 tonn. I Tr.on1s var det nesten ikke rådelig å drive seisnur,ping på fjordene og ru11ulig på kysten.

Det er rtatt en del sn1Mangster på 3000 til

7000 kg.

'TronTsØ iby lmdde tilfØrsler på 39 tonn. I Vesterålen har det på ;grunn av dårlig vær bare vært tatt et få- tall små fangster.

I(jlstfisket ellers:

Finnmark hadde ukefangst som også inkluderer ovenf.orannevnte sei på .tils. 1069 tonn, hvorav 35 tonn torsk, 113 tonn hyse, l tonn brosme,

11

tonn

kve~te,

16 !bonn flyndre, 15

~tonn

steinbit. Uken fØr var fangsten 13 54 tonn. Det

cut

det for tiden er onne- t id langs kysten preger for Øvrig .fisket de fleste ste- eler. Dritten er mindre intens enn den var. På MØre meldes det i uken å være 1innbrakt av kystfang1srt: 38 tonn :torsk, 42 tonn sei, 3 7 tonn hyse. StØrj efisket gir godt utbytte og på lVIØre var ukefangsrt:en 59 tonn.

MålØy hadde i uken 12 tonn torsk:, 10 tonn sei og 3,5 rtonn hyse. Stavanger melder at det er mer stille med fisket, likeledes SØrlandet hvor uketilfØrslen ha. re var l O tonn hoiVedsakelig sei og lyr.

Forts. s 327.

Abonner på "Fiskets Gang'~~

(3)

Fisk brakt til 9. juli 1949.

land til Finnmark i tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

Saltet Hengt iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 31 003 8 803 325 11 801 10 0741).

Hyse ... 5 844 5 182 14 105 543

Sei²) • • • • • • • 2 964 604 5 591 l 706

Brosme

...

³¹⁸ ⁴² ^- 109 167

Kveite ... l 029 1 029 - -- -

Flyndre .... 292 292 - - -

Uer ... 100 100 - - -

Stembit ... 1966 1939 - 27 -

I alt 43 516 17 991 344· 12 633 12 490 Lcverkvantum 35 156 hl, utvunnet 11 750 hl damptran.

Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl. ¹⁾Herav 193 tonn rotskjær. ²) Herav 58 tonn til fiskemel.

Ut-

landet.

Kommende begivenheter i verdens fiskerier.

Internasfonal skipsb)'gning og hurtige dieselnwtorer.

Nedenstående artikkel er skrevet av »The Fishing Nev.r.s<<s kje111te sJ(!ipsbyg111ing•skommentator A. C. Hardy, B.

Se., A. M. Inst. N. A. Mr. Hardy er også redaktØr for sjØfartsbla.det »The Motorship<<. Vi gir ordet til »The Fishing News:

»l denne artikkel er Mr. Hardy på ny i et utfordrende lune. Han varsler om de store forandringer som nå finner sted i verdensfiskeriene og som .sannsynligvis vil bli til virkelighet i lØpet av de neste 20 år. Han foruts.ier nye

·skipstyper; han omtaler den livlige by1gning av tråler-dri- vere innen den hollandske flåte, og beskriver også de fØrste installasjoner av hurtige 2-takts maskiner av »V <<typen, som 1er parv~s gireJt til en 1enk,elt pr·opellak,sLing på ameni- kansk måte.«

Mr. Hardy skriver fØlgende:

Nyheter som Æortset.ter å strØmme inn vtser at utvik- lingen i havfisket er av verdensomfattende natur, og viser .samtidig en voksende anerkjennelse av fiskefartØyer av United States-typene på steder som ligger tusener av mil fra ideens unnfangelsess.tecl. Fabrikkskipet i sin endelige utformning gjennomgår sine fØclsels.smerter. Det veksler mellom selv-opererende enheter eller fartØyer som krever hjelpeenheter alt med det for Øye å nyttiggjØre havets hØst på den mest gj ennomgripencle o.g .samtidig mest forretnings- Økonomiske måte.

Under nedstigning fra den verdensomfattende generali- sasj.on til elet lanclsomspennencle særegne er elet verdt å

Nr. 28, 21. juli 1949 merke seg ett eller to motordrevne fiskefartji)yer som nylig er fullfØrte i henholdsvis Holland og Italia. Fra Fiji meldes elet at stØrj efi.ske snar.t vil bli opptatt av et selskap under navn High Seas Marine Proclucts Limitecl. Fisket skal foregå fra 4 kaliforniske skip av Tuna-klippertypen, som alle har sine karakteristiske .særdrag, hvorav elet mest iyiynefallencle er at samtlige oppholdsrom og maskinen er plasert forut og at hele akterskipet fra avslutningen av et noe langt forskibshus er viet til skipets egentlige hensikt, nemlig fiske.

Fangsten av et j aktobj ekt som stØrjen vil sannsynligvis utvikle seg som næring i forhold til den alminnelige erkjennelse av at fisk ikke bare er et brutalt fanget og pri- mitivt markedsfØrt produkt, som ·spises når elet er ferskt og kastes når elet blir gammelt, men at fisk er ved å bli en verclensvare og en viktig post i matvareetterspØrselen i en verden som allerede er berØvet meget av s.in kjØttkvote.

I forbindelse med Fij i's nye fiskeritiltak opplyses elet også at agnet skalnotfanges om natten ved hjel p av under- sjØiske buelamper. Dette er interessant, fordi make metoder benyttes til å lokke f.isken til snurpenoten i Midclelhavs- distrikter på sØrkysten av Frankrike og utfor den italien- ske kyst.

Fra Norge opplyses elet at et 7000 tonns lanclg1angsfar- tpy nyli1g· ankom til Stord i nærheten av Bergen etter å være slept dertil .fra Newcastle; På Stord skal fart9Jyet ombyg- ges til Norges fØrste moderne flytende sildoljefabrikk. Det later til at dette skip er av den type som mot slutten av

·verdenskrig nr. 2 var kjent under navnet Landing Ship Tm1k Mark 3, eller muEgens mer populært >>transportferje«.

Disse fartØyer var drevet av to motsatt virkende ;maskiner med stimtilfØrsel fra oljefyrte vannrørskj eler. lVIaskineriet er av standardtype opprinnelig konstruert -for framdrift av fregatter.

Dette spes~elle skip er 340 -lot 1angt og 54 fot bredt og dets nåværende eiere akter å drive elet ikke bare utfor norskekysten, men hvis påkrevd også i fjerne farvann muligens så langt borte som utfor A.fr:ika.s og Australias kyster.

Pt

denne måte opptas en trachsjonell norsk rederipraksis, i elet man står til tjeneste .som en taxi når behovet melder seg. Som en teknisk detalj kan det nevnes at vannrØrskje- len:e vil levere tilstrekkeLig damp både til de to motsatt- virkende maskiner og til .selve s·ilcloljehbrikken. I ombygget stand vil denne forhenværende transportferje, som er SJ'lsterskip til de fartØyer ~Som -for tiden trafikerer ruten .Lanie-Stanraer for Br.itish Continental Lines og fØrer mo- torvogner, få en tankkapasitet på 2000 tonn f.or lagring av silclolj e, brenselsolj e og ferskvann.

FartØyene av »landing .ship tank-typen« er i virkelig- heten godt skikket .for denne slagis ar.beicl. De har en dyp c!obbeltbunn under dekkene· som er beregnet på å fmkte ar- merte stridsvogner, o.g har sidevegger som i en flytedokk.

Oppr.im1elig beregnet for frJrin1g av utstyr og tropper, km1 det med passende foranclr.inger av skrogets geometriske til- retteleggel:se, bli mwenclJt ,f,or el~s. .til olj,e. To lat11din1g ships tank mark 2, en standardisert br1itisk konstruert, men amerikansk masse-produsert type på hvis effektivitet an- slaget mot Hitler•s Eur.opa ble så veHyldmt, er nylig på

~tillehavskysten blitt ombygget t.il fullstendige f.iskefahr.ik- ker. Med visse små forandringer i baugkonstruks j on en og med omarbeiding av elet indre arrangement kan fartØyer av denne type bli forutsetningen for skapelsen av framtidens selvframclrevne fiskefabrikk.

(4)

Nr.

28, 21.

juli

1049

Amerikanske landing ship tanks er dieseldrevne, mens cle tilsvarende britiske er dampdrevne. Det omtalte norske

<Skip skal i tillegg også ha utstyr for sildemelfabrikasj on.

Utrustningen av skipet antas å ville ta flere måneder.

Bakom de alminnelige, enkle og konvensjonelle fiskerier tar disse skygger ubØnnhØrlig til å vise seg som forlØpere for en ny fiskemåte og den nye verden.sf.iskerinæring, som sikkerlig vil være et .fullstendig rfaktum innen forlØpet ,av

" tiår.

Bet)ldningsfull utvikling. Fra SØrafrika kommer ny- heten om at regjeringen i denne dominion vil sØr1ge for å skaffe en passende tomt i Cape Town til et selskap som akter å .sJå linn på kons.trukisjon av store n1oclerne s.tåltrå- lere. Selskapet venter at de vil være i stand til å gå i gang med bygging i lØpet av kommende år. Dette er også et betydningsfullt utviklingstrekk, da sørafrika i stor ut- strekning tidl.igere har vært avhengig av britiske skips- verksteder for bygging av de trålere av stØrre typer de har hatt behov for, ennskjØnt sørafrilm til lokale formål har foretrukket snurpere og fiskefartØyer, hvis fangstteknikk er blitt utviklet på basis av metoder med opprinneLse på N orclamer.ikas Stillehavskyst.

Den nåværende SØrafrikanske plan går ut på å bygge fiskefartØyer ikke over 200 fots lengde, og elet antas at slike

~fartØyer kan bygges billigere på stedet enn ved innkjØp fra ov.er.sjØ.iske verft. Des.suten er det hensikten å tiltrekke .seg ordres utenfra, da i særdeleshet fra andre deler av det afrilml11Sl{!e lmnuinent, Søramer,ika og Ø.S/ten, hv;or frilskerå.- 111Ulighetene for tiden vurderes i målestold<: som nesten hØres utrolige på mer konservativ.t hold her i landet.

De som :s.teller med oppbyggingen av de nye sØrafri- kanske trålerbygn1ngsverft antar at det v.il medgå o.m la1g 7 måneder til konstruksjon av en 175 fots motor.tråler, men at de ved hjelp av serieproduksjon kan bygge om lag 5 stykker om året. De klimatiske forhold vil begunst.i.ge pro- duksjonen og elet tilfØyes også at lØnningene vil komme til å ligge noe lavere enn til.s:varende oversjØiske.

Det er et spØrsmål om sørafrika V·irkelig trenger 5 trålere årlig, men SØrafrika ligger meget nænnere for eks.

til Mauri.tius o1g India enn Storbr1uannia. De mest drastisk moderne typer, elet nyeste i olj e-frmnclrifustnaskineri og konkurransedyktige pniser kan derfor inne111 kort tid på meget merkbar måte berØre våre el~sportordre:s. Fra denne synsvinkel er det muLigens ikke så heldig at elet ennå ilcl<:e er blitt helt slutt på »,sellers market<< i trå..lernær.ingen. FØr elet ko·mmer derhen vil de1t timetall hvor.i byggenne kan levere effektivt arbeid pr. ul{!e alene forhindre att de mest n1oderne typer tas i betraktning, hvilket on1stendighetene

i n1otsa.tt fall v:ille ha diktert.

T.orry Research S,ta.t~on',s henSJill<:t å !benytte .die~seldek

trisk dr,ift av sitt påtenkte nye skip er betydningsfull. Mens elet opprinnelig og Logisk på grunn av Økono11ni·ser:ingen med plas:s og dr.if.tsomlmstninger bl.e orverv.eiet å bygiget et motor!Skip, ble det til slutt især med henbEkk på å oppnå Øket n1JanØvredyk!ti.ghet truffet bestemmelse om en diesel- elel(Jtrisk .enhet. Det faller na.turlig å ·SpØrre o.m dette er den tilsynelatende uskyldige begynneLse til den enddige die-

seldektr~ske kraf1tsta~sj on, som det 1synes naturlig å bruke i v.isse typer av framtidens trålere.

Imidler,ticl er det a,v interes,se å ·merke se.g att trålere med dieselmaskineri .s.tadi.g blir mer etterrspurt i alle land unnta,tt Storbritannia. HalLa bygger nye motor·sk.ip for

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø juli 1949.

tiden l. januar-9.

An\rendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Filet

l

Saltet !Hengt

Torsk ... . Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite .. , ... . Svartkveite ... . Gullflyndre ... . Smørflyndre ... . Uer ... . Steinbit .... , .... . Annen ... . Reker ... .

I alt

tonn 465 136 1 48 880 24 9 12 48 30 2 110 l 765

tonn 180 4 1 13 639 24

9 12 48 30 2 110 l 072

tonn tonn tonn 213

129 1 200

70 2 27 28

2 1 7 13

543 1271~

806 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset. 58 hl saltet.

Portugal og har nylig levert et faDtØy ved navn »Santa :Majalda« av lengde melLom .perpendikulærene på 233,2 fot, bredde på s.pant 36,1 fot og dybde på 20 fot. FartØyet har en hasti,g.het av llY:l lmob med 1100 brems·ehestekrefter og et las.tecleplasement på 2400 tonn. De1t kan fØre 1200 tonn saltfisk og ovenom det vanLig.e fiskerom er elet to kjØlerom med en kapasitet på 1765,7 kubikkfot. Det er også, som vanlig i fartØyer av denne type, et tranclamperi.

Økende populan:tet. Likes•trØm til bel:Yisning ved 220 volts spenning leveres av et dieselelek.tr.isk sett - n11asNi- nen er en 4 tal{)ts 170 heSttekrefter1s enhet. Der er 2 dieseldrevne kompreSJS!orsett og et genemtor•seU til hovedwinchen, som har en 120 heS!ter>s motor som virker gjennom. Ward- LeonardsySiteme.t. Hovedmotoren, som er nevnt ovenfor, er direkte koblet til propellen, rsom har et om,dreiningstaU på 275 pr. minutt, og er en 4 ta.kts enkeltvirkende luftinj.ek- sjonsdiesel av Werkspoor~fabr.ikat. Denne motor har fått økende popularitet også blant hollandske fiskerredere, som for tiden viser tendenser til bygging av nye moderne skip.

Hollandske HskeÆartØyer har i hovedsaken i mange år holdt på å bli gan11Deldagis eller foreldete o1g- de ene.ste skritt henimot stØrre modernitet har vært innkj Ø.pe.t av to tid- lig.ere brit.iske motortrålere, henholclsvi·s kjent under nav- nene »Nonna« og »AUan Water<<, som nå drives med hell.

Visse hollandske verkJStecler konsentrerer seg nå om bygging av s·tandardi.serte kombinerte tr.åler-clr,ivere - en logi1sk konLbinCl!sjon når en betenker hv,or mange trålere det for tiden .er som hr,uker 't.rå1en .Uil :S!iJ:debngst. Et fartØy ved navn »Gorredijk<< ble nyli.g levert i S.cheven.ingen. Det var på 104,3 fot mellom perpendikulærene, bredde 22,3 fot og dybde 10,3 fot. Far,tØyet er velutstyrt og i 1.1khet med de,t tidligere i,tal.ien;skbygge.te men portu,g;i•s.iiSk diiSpo- nente drevet av en 4 takts Werkspoordiesel - i dette tilfelle en 4 sy1inderos modell på 240 bremsehestekrdter, som ^vir~

(5)

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden L januar- 9. juli 1949.

l

^Filet

l

^Saltet!

H~;:e-JHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk^{1 )}

...

633 618

-

¹¹ ⁴

-

SeP) ... 3 079 ²)1 675 - 23 297 1 014

Lange ... 1126 716

-

⁴¹⁰ ^- ^-

Blålange ... 66 36 - 30

-

^-

Brosme ... 680 416 - 262 l 1

Hyse ... 289 277

-

2 lO -

Kveite ... 415 415 -

-

^-

-

Gullfl., rødsp ... 21 21 - -

- -

Smørflyndre ... 11 11

-

^- ^-

-

Uer ... · ... l l - -

-

^-

Stejnbit ... 3 3 - - -

-

Skate og rokke 200 200

- -

^- ^-

Annen fisk ... 61 61 -

-

^-

-

Håbrand · ... l l

-

^-

- -

Pigghå ... 1166 1166

-

- ^- -

Makrellstørje .. 34 34

-

^- -

-

Hummer ... 79 79 -

- - -

Reker ...

...

35 35 - - - -

- -

^--

^-

I alt 7 900 5 765

-

⁷³⁸ 312 l 015 Herav til:

Ålesund ... 2 830 2 332 - 498

- -

Kristiansund N. 1231 1103 - 58

-

⁷⁰

Smøla ... 478 131 - 3

-

³⁴⁴

Bud-Hustad 155 124 - 30

-

^l

Ona- Bjørnsund 335 310 - 25 -

-

Bremsnes ... ³)1 510 737 - - 238 465

Haram ... 67 54 - l 12 -

Søre Sur.nmøre 601 416

-

¹²⁴ 61

-

Grip ... 251 158 - - - 93

Kornstad ... 441 398

-

^l

-

⁴²

Lever 2 047 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 413 tonn levende. ⁸) Herav 70 tonn guano.

ker på propellen gjennom et Brevo-reverseringsg,ir, som lenge har vær't populært i HoUand ild<:e bare blant fiskere men også på vannveiene i maskindrevne lektere. DiiS'Se sis,t- .nevnte er typer som har utvikle;t seg fra slepte fartØyer i hvilke det for:sØkisvis har vært installert ma;sldn, til moderne strØm1inj e.formete motor:skip med stor fant og rikelige hes,tekref:ter hvor skruen arbeider i tunnel eller dy,s.e. Dette er atter itgj,en en im~irt;t ,tJil ,fisker.ejdenne om å gå inn fm·

virkelig moderne ideer.

M.otortråler'en og driveren KW 85 er ytterLigere en standardtype av komhinert tråler o.g si1dedriver. Den er bygget ved cle,t hollandske ver·ft Dageraad. Det er et fartØy med oppbygget alGterskip og ]nnebyg;get haug.:ror - noe som sjelden benyttes i br·iti,ske :skip, ennskjØn,t typen er

·standardisert som f,iskekut,tere og utviklet i ty,ske verft under

krig~en. Den ble anvendt til vis,se krigsformål, som for eks.

Nr. 28, 21. juli 1949 værrapporJttjeneste i det hØye nord. I sin tyske utf.ormni111g Vtar :styrehus og alle bekvemmeli.ghete.r akter; det var installert brenselolj etank for 5280 g.allon1s og det fandtes også en trimmin,gstank forut på 3740 gallons til bruk når far- tØyet var på utgående.

KW 85 .er 110,2 .f.ot l,ang m:ellom perpooclikulærene med brejdde 23 fot og dybde 11,2 fot, ·tonniCllsjen er 230 tonn gros.s og 100 tonn netto. Utstyret er m,oderne og omfa;tter ra.cla.r, som er uvanl,ig på mir1clre fi!Ske.fartØyer. Den har en 6 -sylindret 4 •takts motor av hollandsk fabnilmt kjent under navnet »Industrie<< som utvikler 300 hk ved 330 omdrei- ninger pr. minU!tt - en populær kraftmengde og omclrei- ning1sha;s,tigheJt til bruk i skip av de,tte sla.g. Den er utstyrt med hydr.au1isk reverosening,sclutch. · Trålvinsjen, haUa;s>t- pmnpen og en 7 kw .e1ektdsk gen:eTator d11~ves av ,hoved- aksLingen - for den si·stes vedl(omtuende ved hjel.p av et redul<Jsjonsg1ir, for Øvri,g gjennom belte-overfØring. Der er og1så et lite clieselelek,tri,sk sett til hj elpemasl~ineri og til drift av lysanlegget, mens en .sæmkiLt 40 hk totakts ty.sk Deutz Diesel driver garnspillet.

SØsterskipet til KW 85 er ogiså utruste,t med Werk;spoor- masldn

på

250 hk med omdreinings,tall på 325 og utstyrt nied den stadig like populære Breva hydr.aul1i!Ske rever- seringsclutch. Hjdpemcuskineri.et her er Jt1sjekkisk - en 24 hk Skodamaskin.

Et annet sØs·tenski,p av KW 85 en Snelle-motorlogger MA 5 er av sær.skil>t i:ntereS!se i betrakrt:ni,ng a.v den utvik- lingslinje som e,r bl.itt antydet i denne artikkd. Dette fartØy har nenrLi,g et par General Moto11s totakts•maskin.er av V -typer hver utviklende 170 hk n1:ecl et omclreining1s- tall på 1800 pr. minut1t, g1iret ti,l en enkelt propell, som gir fartØyet en fart på 107!i knoh. Dette er en av de fØnste anledninger hvorpå mas,l<iintyp.er som General Motons har trengt seg gj e111nom den europeis.ke fiskef.artØyJSlmnstruk- sjons stØpejernbevepning. Det er den fØr>ste, men Slikker- hg ikke den s1ste, og k·custer på ny en talende skygge på fiskeriutv1k11ngens bakteppe. Slilke fartØyer kunne lett byg- ges med 2 Lns,tallente maskiner og en tredje som reserve f.or pålwmmende tilfelLe.

i l l '

Storbritannia kjøper hermetisk laks i Kanada.

Det kanadiske fiskeridepartement og lederen av den britiske næringsmiddelk01nmisjon ·i Kanada Sir Anclrev.r Jones har bekjentgjort avslutningen av forhandlinger om salg av 410 000 kasser hermetisk laks fra British Columhia til United Kingdom.

Kontrakten .som vil bringe Kanada 7 mill. dollars er et resultat av ~samtaler den kanadiske handelsminister C. D.

Howe hadde med br.itiske regjeringsrepresentanter ela han nylig besØkte London.

Det er fØrste gangen i lØpet av ,to år .at UK har gjort lakseinnkjØp i Kanacla. Skipningene vil be,gynne i annen halvpart av 1949. Prisen .sies å være lavere enn den .som hermetikkfabrikkene mottok fo·r sine produkter i det åpne marked i fjor, da pakningskvantumet dreiet ·seg om l 250 000 kasser.

I år er imidlertid pakningskvantunret stØrre, nemlig l 600 000 kasser - og det faktum at det forefinnes mer laks for .salg, vente.s å ville kompensere for de mottatte mindre priser. (The F-i,shing News, 2. juli 1949).

(6)

Nr. 28, 21. juli 1949

Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -9. juli 1949.

l l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

260 260 - -

Sei

...

1944 ¹)1 814 ^- 130 Lange

...

^'

..

^'. ¹⁴⁹ ¹³⁸ ¹¹ ^-

Brosme ... 44 44 ^- -

Hyse ... 74 74 _l - --

Kveite ... : .... 34 34 - -

Gullflyndre

...

⁷ ⁷ ^- ^-

Skate ... 35 35 - -

Annen fisk ... 4 4 - -

Håbrand .,. ... 13 13 - -

Pigghå ... 2 769 2 769 -

Hummer ... 22 22 -

-

Reker ... 4 4 - -

- - -

I alt 5 359 5 218 11 130

1) Herav 29 tonn levende

Franske sildeeksportproblemer.

En har brakt i erfaring at elet franske faglige silde- utvalg nylig har besluttet opprettet en permanent eksport- kom111isj on i den hensikt å finne og bearbeide utenlandske eksportmarkeder for fransk sild. Denne kommisjonen hadde sitt fØrste mØte for fjorten dager siden og herr Soublin fra Fecamp har framkastet en dristig, men meget god plan som i hovedtrekk går ut på at silcleeksportØrene skal orga- nisere seg i et eksportutvalg for sild.

(Le Marin, l. juli 1949).

Det britiske imperiums fiskeresurser.

»Fish Tracles Gazette« skriver den 2. juli redaksjonelt at et interessant trekk ved den »kolonimånecl« som nå avholdes i London er en oversikt av rådgiveren 1 fiskeri- saker for koloninl!inisteren, of,fentliggjor.t av His Majesty's Stationary Oftfice, under tittel »The Production of Fish in the Colonial Empire«.

Bladet skriver at clis.se fiskeriers mange muligheter alt for lenge har fått ligge eler ukjente, o1g selv 0111 elet opplyses at en utvikling .av dem neppe vil fpre til at det blir noe eksportoverskudd, er imperiets nåværende behov for Økende selvforsyning av matvarer grunn god nok til å få utnyttet alle resur5er.

Britene interesserer seg for størje og sardiner.

Det franske tidsskrift »Le Marin« skriver l. juli at elet som kjent finnes sardiner i farvannet omkring Cornwall i England. En konservesfabrikk er nettopp blitt montert i N ewlyn. Den kan for tiden bearbeide 2 tonn pr. dØgn, .men når maskineriet er blitt komplettert vil den få en kapas,itet på 6 tonn pr. dØgn. For Øvrig har de offentlige

myndigheter lagt fram en plan som går ut på at elet skal bygges en f,abrikk med en årskapasitet på 5 000 tonn sardiner.

Videre har et selskap planer om å sette i gang opp- fØrelsen av en fabrikk for bearbeidelse av stØrje ( thon blanc) ; i denne sammenheng driver selskapet med forbe- redelser til utrustning av et fartØy .som skal lete etter stØrje.

I forbindelse med Cormvalls nye hermetikkindustri skriver imidlertid »The Fishin1g News« at elet synes å være en mangel ved regj ering<Sclepartementer at de ikke iblant stry- ker fiskerne med hårene. I Cornwall hvor en ny fabrikk er blitt bygget og hvor fiskerne har utstyrt sine fartØyer med nye ko-stbare redskaper, alt med Boarcl of Tracles velsignelse og lØfte om stØtte, har elet virket som et bombe- nedslag, at fo.rannevnte institusjon har kjØpt for 3 mill.

dollars i kaliforniasarcliner (p.ilcharcls) fra Amerika. Det er ikke til å undres over at fiskerne er skuffet og at clireksj onen i her111etikkfirmaet har besluttet seg til ikke

rt

gå videre i utbyggingen av ,s,in fabrikk.

Svensk fiskerioversild.

I 5,in fitskerioveriSikt fastslår »Svenska Vastknstfiska- ren« den 25. juni at makrellfisket med garn knapt har gitt 50 pst. av fj orårsutbyttet. · Det har med andre ord vært temmelig mislykket. I det aller siste har elet imidlertid i nordre Bohnslan vært tatt ,ganske gode landnotfang1ster.

Det opplys·es at trål- og smtrrevacths.ket i NordsjØen har vært m,eget ujevnt. Det har ofte forekmmnet at båter er kmnmet inn med nær på ingenting tross mange dagers forsØk.

DirekteilancLfØringen av hsk i britiske og hollandske havner har ikke hatt det Ønskelige om&ang. Den viktigste år;c:ak er nmngelen på hsk, men og1så de store omkostnin- ger s,om er forbundet med driften. Dis·se og den 10 p.st.

tollen som må betales i Storbritannia krever store fangster for at turen skal lØnne seg og gjØr fiskerne mindre lystne på dette fiske.

Den senere tid har imidlertid innebåret en vis•s lysning på dette område, nemlig gjennom de båter som har opptatt fiske på fjerne farvann, fØr1st og fremst i Barentshavet og ved Island. I elet ,st,ore hele har fis·ket i cLisse farvann vært vellykket og flere av pionerene holder nå på n1ed andre og treclj e tur. Fangstene har i Mor uts·tr.ekning bestått av flatfisk, hvilket har gjort elet Økonomi,ske utbytte bedre enn hv~s runtClfi!ske:n hadde clontinert. Fangstene har gjen- nomgående vært av god kvalitet og oppnådd bra betaling i Storbritannia. Så vidt store s.o111 mange av de vestt<Svenske tfartØyene nå er, k.01mmer ·slikkerlig Jlere til å fØlge .e:ksem,plet.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 2. j nli ble elet i HoUancl tils. ilandfØrt 11 365 tnr. fiskepakket salts.ilcl. Siden sesongens begynnelse den 17. ma,i e,r elet blitt ilanclbrakt 46 738 tnr. matjes!Stikl og 1227 tnr. overgangssild tils. 47 965 tnr.

Det skotske sildefiske.

D,en 2. juli var elet under det skotske 1sildefiske saltet fØl,gende mengder : Lerwick 23 433 ,tnr. (i fjor 43 907), vVick 8689 tnr. (6505), Fr.ruserburgh 7363 tnr, (3840),

(7)

Buckie 937 tnr. (1275), Peterhead 3940 tnr. (5573), Stor- nov.ray 3824 tnr. (5332), Ullapool 2344% tnr. (0), Kin- lochbervie 80.% tnr. (708), Castle ha y O tnr. (1298), Peel 800 tnr. (0). I alt er det blitt saltet 51411 heltØnner mot 67 628 tnr. san11me tid i fjor.

Eldre trålere til Australia.

»Fi.sh Tmcles Gazette« ·opplyser a.t to eldre trålere - en 1på 135 fot byggert i 1918 og en tpå 134 .f.at bygge/1: i 1920 - for tiden :settes i se.iJklar stand i \!l/yre Dock for å gi seg i vei på den 10 000 .n1:iJes lange revse ·til Austra;lia, hvortil de er solgte.

"Stop Press" News.

Den britiske fiskerinæring har nylig fått gjennomgå atskillig i pressen. En av !SØndagsavisene har foretatt en undersØkelse og kommet til lite smigrende konklusj aner.

Det er især kvaLiteten av fisken det har vært klaget over·.

Hvis det ikke legge-s om på en annen baug, skriver »The Fishin1g N evvs« vil næringen oppleve mange liknende un- der.sØke1ser og oppmerksomhet fra pressens side.

I forbindelse med ,samme sak inneholder >>Fish Tracles Gazette« .for 9. juli rfØlgende humØrfylte historie:

Fi1skerinæringen hadde nærvccl på ny fått de fete1ste overskr.i.f.tene i sØndagsaiVisene siste ·weekend, hadde det bare ikke vært fordJi a,t vedk. reporte1r i .s~s>te .minut fant at 1gru.tmen iSiV•ilktet rtota:1t under ham. Og heldig var det for hvtis ikke v•ille mangen ærlig 6skehancHer funnet en stor kØ av rasende husmØdre utfor butikken sin mandag morgen Idar til å »ta .seg av ham«.

Det hendte seg slik at vecliwmmencle reporter hadde satt seg ,i hodet at den lm·aftige varmebØlgen måtte kunne skaffe ha111s blad en his1tor.ie fra BiUings1gate Manket og fØlgelig ga han seg i vei til London:marJ(Jedet for å forfØlge sporet. Og der fant han sikkerlig nok og~så det han trodde skulle bli hans J,ivs Hotteste reporta;sj.e. Fas1ts,pikret på en fi,skekasse av mysHsk utseende fant han en merkelapp som bar fØl- gende clystr,e påJskrift: »Sbnne.cl Cats«.

Dypt krenket, lyiSen,cle av indignasjon og med sin jour- naLis•tiske sans ,s,terkere pi.rret e.nn noen1s,inne fØr rev han 1nerkeLa1ppe:n lØs og ha;s.tet tilbake til sitt Fleet-Streetkontor mens f,ingrene han:s klØdde etter skrivemaskinen.

1\!Len det ble ikke noen historie av elet, fordi en av bla- dets redaktØrer rfant det hest å ta en telefon til Fish · Tra- cles Gazette f,or å f.or.hØre seg Htt nærmere om »cats<<.

På denne måte lær,te den deslillusjoner,te repporter at det finnes både cats og »eats<< o1g at elet å kjØpe en kanin hos en nlskehandler ikke akkurat behØver å ha noe å gjØre med fru

J

one,s ka.us 1f.ansvinnen.

De tyske kystfiskerier.

IfØlge »HancleLsblaU<< av 26. ma.i el. å. har N ordsj Ø·- flskerne i Schleswig-Hol:stein beklaget seg til de tyske myndig1heter over de vanskelige forhold under hvil,ke disse ,fisl<'ere f.or t1iden ,arbeider. Det framholdes for el<isempel at .torsk må selges til en pris av DM 7.-8. pr. 100 kg, og at m.an i mange tilfelle må levere fisken til fisk:emelfabrik- kene, hvor man kun f,år DM

5.-

pr. 100 kg. Herved clek~

Nr. 28, 21. juli 1949 kes ikke engang fiskernes e1gne omkostninger ved fisket, og det f,ramholcles at pri1sene på liner og garn ligger flere hundre .pr.o,s,ent over pris.ene fØr kr:igen, og at bensin og oljeprisene ligger 45 ,pst. over pP1sene fØr krigen.

Det er v.ercl å legge 1nerke 1til at fiskrene i dette til:tel1.c.:

.1l~ke skylder på forbrukernes mindre kj Øpekratt, men pa den s·terkt Økete .innfØ.rsel av ferskfisk Fiskerne fordrer derfor en redul(lsj on av cli.sse importer, en sterk nedskj æ- ring av mellomhandlernes fortjeneste, og Ønsker at det innfØres minstepriser for f.isk og en nedsettelse av diesel- oljen til DM 120.- pr. tonn.

I vedkommende kontor i Wir.t:sch3Jftsamt menes det i denne fo,rbinde1se at den eneste lØsning på dette problem for Øyeblikket er å sØr1ge for at drifus.a.mk.os.tningene ved fiskeriene bli,r nedsatt. Noen be.tydelig nedskjæring av im- portene regner man forelØpig ikke med.

Forts. s. 327.

DDT- behandling av fisk mot makkfluen.

Fra Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forsknings- institutt har vi mottatt fØlgende meddelelse :

»Insektm.icllet DDT har ved orienterende forsØk vist god virkning mot makkflueplagen på fisk som henges til tØrk i sommermånedene.

Da selve insektmidlet ikke hØr forekomme i nevneverdige mengder i matvarer, kan det imiÆertid ikke tilrås å bruke midlet direkte på f,i,sken. Det er også mulig at dette er unØdvendig, da det synes å bli oppnådd god effekt ved at man bare sprØyter grunn o,g hjeller kort tid fØr fisken blir hengt.

En .slik behandling blir også rimelig, og det tilrås at sprø·yting av gr·nnn og hjeller blir prø·vd i størst mulig utstrekn·ing. Til orientering om hvordan sprØytingen bØr utfØres og om hva som er nØdvendig for å gjennomfØre den, kan opplyses fØlgende :

Alminnelige DDT preparater er »Kverk« og »Nekro«.

De kan fås i opplØsnin1ger, emulsjoner og som pulver. Det siste er rimeligst, og når elet blir uh·Ørt til en suspensjon i vann, kan det fordeles med sprØyte på samme måte som emulsj aner. Dusting med tØrt »clustepulver« .synes derimot mindre hensiktsmessig utendØrs, da pulveret blåser lett vekk og det er vanskelig å få det jevnt fordelt og festet der hvor man Ønsker det.

T,il .sus.pensjoner anbefales 10 pst. pulver. Det uh·Øres fØrst med litt vann til en grØt, som så under god omrØring fortynnes med så meget vann at eler i alt blir ca. 25 liter vann på l kg pulver. Suspensjonen må rØres om under sprØytingen, så pulveret ikke setter seg av på bunnen.

Sof11 sprØyte kan nyttes stØrre eller· mindre hånclsprØyter av .samme type ,som den der brukes til sprØyting av bær- busker og frukttrær.

l kg lO pst. DDT -pulver i 25 liter vann skulle omtrent være passende for 100 m² hjellgrunn med hjeller. Det bØr også sprØy.tes et par meter utenom det område hvor hjel- lene ,står, i alle ganger og veier mellom hjellene m. v.

For nærmere opplysninger om DDT preparater og hjelpemidler for sprØytingen vises til

AlS Plantevernkjemi, SkØyen, Oslo.

AlS P, G, Rieber & SØn, Bergen.«

(8)

Nr. 28, 21. juli 1949

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov.

I{ valitetsbestemmelser ved ilandbringelse av ·uer fra tråler.

I medhold av konsesjonsbetingelser1e, pgr. 3, har Fiskeri- departementet bestemt at uer som ilandbringes fra tråler for å omsr~ttes til menne,skefØde i fersk, froSisen eller salt/

rØket tilstand skal være behandlet i samsvar med gjel- elende fenskfisldor.skrifter og e,tter fØlgende bestemmelser :

1. Fiske11 sikal blØgges straks den eu tatt opp av sjØen.

~. Fisken skal slØyes snarest muLig etter at den har blØdd ut, og i varme1re vær enn 10° C skal den være slØyd lnnen 4 timer regnet r.fra den er tatt opp av sjØen, Anvendes ueren til filet₁ kan den dog oppbevares uslØyd ·.ombord i Ifiiskefar:t,Øyet inntil 2 dØ,gn regnet fra den er tatt opp av sjØen til levering finner sted. Der- son1 uer som er oppbevart u:slØyd inntil 2 dØgn ikke blir anvendt til filet .skal den leveres til f,iskemel.

3. Etter hvert (umiddelbart) etter slØying skal fisken va,skes og alle .innvollsrester skal være fjerne,t.

4. Fisken skal oppbevares ombord i fiskefartØyet i kastSer av godkjent s,tØr.r.else eller i bing.er som ikke overskri- der 70 cm i hØyde,

5. Op.phe,r.are.s fisken ombord i fiskefartØyet utorver 12 timer skal den være pakket i ~s fØr dØdss,tivheten inntrer.

(). Fisken må håndteres med den stØrste varsomhet. Den

m~ ikke hopes opp i dynger og må ikke utsettes for len11ping, stØt. slag eller misbruk av bytt. Bruk av hytt o. L på fisken unntatt i hodet er forlmd~.

7. Til frysing (filet) tillates ikke anvendt fisk som er eldre enn 4 dØgn fna den er \tatt opp av sjØen til den er anhnakt ,i fryser.

8. Det er forbudt å levere trålfang,ster av uer hvor fer-sk- :Li:sk!kontml,lØr ,iJdce er 1stasjoner.t uten særsk1ilt miHatelse .fra lmntr:ol1Ør. (Fer,sk.fisil.clmntmllØr er .p. t. stasjonert i V!Cl.rdØ, B.Ms·fjord, Honn-i11gsvåg, Hammerfes·t, Tronlls.Ø, Harsltiad, J\ILelbu, B:odØ, Sadne:ssjØen, Trond-

he~m, Kristial1!S1Und N, Ålesund og Bergen). FØr leve- Ping kan 1finne .sted n1å :tiUatels.e her,til være innhentet fra fePskfiskkontrollØr.

9. For Øv11ig .avgjØ~ kontrollØr,en i hvert e.nkelrt: tilrfelle hva !Sam lmJll anvendes 1Jil mennøskef.Øcle. I tilfelle fangst eller del ~v Jan1gst ,ikke g10dtas til menne:ske- f,Øde, skal de;t .1kke giodtatte kvanrt:u.m lever.es til fiske- melfabr,ikk og skr:iftli.g erklæring for levert kvantum,

Jorev,~ses på .forlangende av l<ion.trollØr.

10. EtterJ<iommetr ikke trålerne .Joranls,tående bestemmeltser, kan tillatelsen til ilandfØring av rfe1,sk uer inndra's for korterE' eller lengre tid. Dessuten kan ferskf.iskfor- skriftenes regler om bptestra.ff komme til anvendelse

_Meddelelse

\ Ferskfiskeksporten Storbritannia. In-

kasso av utestående fordringer fra 1940.

I fØlge meddelelse fra Det Kgl. Handelsdeparte- ment er dette departements arbeid med oppgjØr for oppsporede og innkasserte fordringer av den ovenfor angitte art nå tilendebrakt.

Til underretning for de norske eksportØrer som ennå ikke har lykkes å få innkassert tilgodehavender for fisk levert til Storbritannia i 1940 opplyses at fisker-iutsending F.

J.

Grahl, Newcastle, nå har tatt opp arbeidet med inkas~so av den tslags fordringer.

De fer.skfiskeksportØrer ,som regner med å ha penger til gode i Storbr:itannia tilrådes derfor å hen- vende seg til f.iskeriutsending F.

J.

Grahl, 17 Plessey Crescent, Whitley Bay, Northumberland, England med nØyaktige opply,sninger om kvantum, skip, fak- turabelØp og varemottagerens navn. Videre de ori- ginaldokumenter fra varemottakeren som bekrefter at han har mottatt varene .og skylder pengene, eksem- pelvis originalhrever eller originaltelegrammer som bekrefter gj eldsfor holdet.

Litteratur.

Stri:imberg, Kjell: Nyare organisationstendenser innom fi:iretagsledning. Affar.sekonomis skriftserie nr. 24. Sth.

1949, kr. 2,75. Tekn. tids~skr. 1949, s. 475.

BjØrnstad, Hans

J.:

De jur;ic1idæ fisker:ikutymer. Et »50- manns.utvalg<< for fiskeriene? Me'a 1949, nr. 3, s. 19-21.

Foredrag ved sildoljeindustriens kursus i Bergen 22.-27.

novem:ber 1948. Utg. av Sildolje- o.g sildemelindustriens for,skningsinstitutt. Bergen 1949. 299 s., ill.

Lov ~om ulykkestr;ygd for fiskere av 10. desember 1920, med endninger. Kommentar. De sosiale trygder, hefte 3, s 89-93. OsJo 1949.

N

ot~warp,

Olav: Fis·ken som næringsmiddeL I.

~vers·il~t.

Makrell, sommer,sild o'g lak:<S. Follmhels.efor. hclssknft 1949, s. 27-30.

Scof.ield, W. L.: Trawling gear in Cali,fornia. Sacramento 1948. 60 sider. (Fish bulletin 72) .

l''\

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

1 pund 0,454 kg 1 cwt 50,8 ⁾⁾ 1 stone 6,35 ⁾⁾ c ran 170,47 liter 1 gallon 4,54 » 1 tonn 1016 kg l barrel sild

=

^121,2^liter

(9)

Nr. !28, 21. juli 1949

MAKKFLUEN

ER OVER OSS _• _• _• _•

~=~~t~K~I~~knl•kel

Forskningsinstitutt anbefaler å holde hjeller og grunn fri for makkfluen med Diklor-Difenyi-Trikloretan, som

l

"-.er insektgiften i "Nekro".

J

O vers i k t, forts. fra s. 320.

Levendefisk:

Det er [or t1iden ingen fart

i

seisnurpingen i Le- vendd1S'l\!lagets distrikt og det går rt:ilbake med be- holdningene i lås. I uken ble det transportert til MosjØen 8000 kg, Trondheim 40 000 kg, Bergen 68 000 kg.

l? e/eefisket

Fra TromsØ rneldes det at .rekefisket nå ligger helt nede. .Fd.skerne sØ1ira er reist h

j

en1 og de lokale fiskere driver n1ed slåMonn. MØre n1eLder on1 et reke- panti i uken på 1000 l<'g, MålØy 500 kg. SØrlandet, da vesentl.i.g strekningen Kristiansand S-Egersund hadde i uken 15 000

~kg

reker.

~· l . .

H åbrandfisket:

Ukefangsten var på 22 000 kg fordelt på 4 båter som hadde fra !knapt 2000 til nærmere 13 000 kg hver.

o o

MILLIONVERDIER STAR PA SPILL!

Meget kan reddes om grunn og hjeller sprøytes med det effektive

NEKRO Insektmiddel Blå 10%.

NEK RO er et glimrende middel i kampen mot makkflueplagen. - Sprøyt ikke direkte på fisken l

1 kilo Nekro Blå utrøres i 25 liter vann og er nok til effektiv sprøyting av 100 m²hjellgrunn med hjeller.

F-ås over alt. En gros hos BRØDR. THYHOLDT, TROMSØ.

•

Produsent:

~IiiER

eSc SØN ^BERGEN

Utlandet. Forts. fra s. 325.

Menhaden.

Dette er navnet på den fisk, som er gj.enstand for det kvantitativ1t stØrste fiske i Atnerika. I 1948 ble det fisket 425 n1ill. kg, eller over dobbelt !Så meget som fangsten av den fisk som kvantitativt kamtner etter Menhcuden i de amenikanske !fi.skerier, ~n~tnl1ig lal{jsen. Menhaden er en

\S.ildeart, ell.er nærmere hetQgnet en ad av stams,ild. Som kon:sumfisk har den in~en betydning, den inneholder .for meget olje og for mange ben til å kunne bl1i populær som :fØdemiddel, men den er grunnlaget for en 1neget vilctig fiskeolje- og f,is.lmmds!industni på den amer.ika111ske Øslblc:rst.

31 .s·tore indus.tr:ielle anle.gg på Atlanter ha vskys,ten behand- ler Menhaden-f.C1Jngs1ten.e. I tiden f1ra april til J,angt ut på hØ.sten lmmmer l\1Lenh<11den i uhyre stiJmer inn til kystene, hvor de fanges med SJnunpenot av fj:skere, som er helt spe- .siaHsebt i denne bng,st. HØ·sHisken som særltig tas ut for Nor.th Carol,ina, er den mest verdifulle, idet den inneholder 7-8 ganger så mQget olje som vårfisken. Menhadenrfang- stene seiles ctiJrekte inn til f.abril{jkene, hvor de ad mekanisk vei slmvles opp ,fm lasten og inn ,i anlegget. Un.derve1i.s telles rfi!Sklen.e v,Qd å pa;s:sere noen tromler, som kan inne- hoLde 1000 fisk, og ·som ~ti,pper om når de er fylte. Men- hadenfiskerne betales nen1l.ig etter antall av leverte f:iiSk, båtens fØrer 50 cents pr. 1000 stk., det Øvrige ma.nnskClip ,tilsvarende nedetter. Etter denne bereg11Jingsmåte var fangsten av Men.haden i 1948, 1,4 n11illiarder S1tykker. Et a1tnin- nelig g;odt s.rLur,penotk<l!st gir en 100 000 f~sk, n1en fang,s,ter på opptil % mil.lion stykker i et enkelt kasrt: er ikke sjelch1e.

(Fiskeribladet juli måned 1949).

(10)

w

tv -0>

Norges utførsel av fiskeprodukter fra

1.

januar til 2. juli 1949 og uken som endte 2. juli.

Fersk Fersk

Frossen Frossen

Fersk ^J Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brilJing Fersk Fe1sk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små-sild sild sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst sild småsild og fisk i alt torsk lange sei h}'be makrell kveite flyndre

TOLLSTEDER - - - -^{- - -}

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 404-2 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 4054 40.52 4053 407 4061 4064

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn toen tonn

Fredrikstad

... - - ^- ^- ^-

^-

^- -

^-

- - -

⁴

^- - - - - - -

Oslo

···"···· ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

^-

^- ^- ^-

¹⁶⁸ ¹²³

^-

^- ¹⁶ ^- ¹⁶ ⁴ Kristiansand S. • .. 469 24

- -

⁴⁴⁵

-

⁶⁷ ⁶⁷

- - - _-·

1487

- -

-

1462 - 2 Egersund

...

4296 4296 -

- ^- - ^- ^- ^- - - -

³⁶

- - -

^l 30 - - Stavanger ...

- - - - - -

⁴⁰⁷¹ ²^{358 1521}

-

¹⁹²

-

395 l

-

^- ¹⁷ ³⁴³

-

⁴ Kopervik •...• 768 768 -

- - -

⁶⁴⁶ ⁵²¹ ¹²⁵

-

^-

-

⁶³

^- ^-

⁶³

- - - -

Haugesund ... 35 904 31153 4319

-

⁴³²

^-

²^{396 1279} ⁸⁹⁶

-

²²¹

-

³⁵⁵ ⁷

-

276 15 39

-

^- Bergen .•... 38 250 4093 31887

-

^{2 270}

-

7 687 3 694 3151

-

842

-

^{5 941} ^{2 915} ⁷⁰ 712 700

-

221 70 Florø

...

3 362 413 2 949

- - -

⁹³¹ ³⁹⁸ ⁴⁶³

-

⁷⁰

-

35

- -

^-

- -

- ^- Måløy ..••... 4223 l 083 3140

- - -

¹²⁶⁶ ⁶⁶¹ ⁴⁵⁰

-

¹⁵⁵

-

1599 117 90 210 18 - 15 12 Ålesund ... 8 297 1449 6 848

- - -

7 911 3 840 3 927

-

¹⁴⁴

-

¹⁴⁴⁰ 535 207 42 148 ^- 112 5 Molde ... 9

-

^-

^- ^-

⁹ ⁸⁶⁵ ⁵¹³ ³⁵²

- - -

²² ⁹

-

- 2 - - -

Kristiansund N.

.. - - - - - -

¹⁹²⁶ ⁸⁵⁴ 941

-

⁸² ⁴⁹ ⁶⁴³ ¹⁹⁵ 20 40 17 - 21 19 Trondheim ... 120 112

- -

^- ⁸ ¹³⁰⁸ ⁷⁰⁵ ⁴⁸⁶

-

117

-

^{l 786} ¹⁴⁷⁶ ^- 4 63 - 141 52 Bodø ...

- - - ^-

^-

^- ^- ^-

^-

·-

⁵

-

^- ^-

-

^- ^- ^-

Svolvær ...

- - - -

^-

-

^-

-

- ^- ^-

^{5 527} ^{5 054} ² ³ ³³⁴ ^- ¹⁸ ⁸ Tromsø Hammerfest ...

...

-- 4

- - - - - - -

^- ^- ⁴ ^-^-

^- -

^-

- ^- -

^-^-

^- -

⁴³⁷⁶¹⁴⁵⁰ ²⁴³⁴⁹³⁵ ^-^lO

--

⁸⁸ ¹²⁵⁴³⁸⁶ ^-^- ¹⁷²78 ⁷⁵37 Vardø ... -

- - =i=

^-

^- ^-

^-

^- ^- ⁹⁰¹ ⁵⁸⁹ ^-

^-

²¹⁷ ^- ²³ ²⁹ Andre ... 29 29 - - - 59 59 - 540 64 l l 12 283 129 27 Ialt.~ 95 731 43 420 49143 - l 3147 21 29133 14 949112 312

-

¹⁸²³ 49 26 773 14454 400 11439 3 200 2157 946 344 I uken"') .... - - 9

---=-i-=-

- - 9 - - - = - - 513 3 55 14

- u

^-284 66 l lO •) På grunn av korreksjoner og avrunding <tV tallene til nærmeste hele tonn vi1 summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil_ Oypgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Klipp- ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen h~E'- frossen makrell annen tisk i alt fisk i alt filet torsk sei fiiet hvse TOLLSTEDER - - - -^{1 -}- - - -

Stat. nr. - - - -- - -- - - - Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19 Stat. ru 4202-4216 Stat. nr. 412 409 405s 4141 414-2 41P 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 l 4203 422 423-431 433-38 439-43 8.112.13.15 _l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad

...

4 -

- - - - - - - - -

^-

-

- - - -

-

Oslo

...

^-

- - -

^- 7 - 2

-

35 27 8

-

^- ^-- ^-

-

^-

-

17

Kristiansand S. ^o^{• •} -

-

^-

-- -

^l

-

^- 22 -

-

^-

- -

^- ^- ^- ^-

-

¹¹

Egersund

... -

^- ^-

- - - - -

5 -

- - - -

^- ^-·- ^- ^-

- -

Stavanger ...

- -

^- ^l

-

^l

-

^- 28 311

-

^-

-

^- ^- ^- 291 20

- -

Kopervik •...

- - - - - - -

^-

-

²¹² ^- ^-

-

⁵⁰ ^- ^- 162 -

- -

Haugesund .•... -

-

^- ¹⁶

- - -

- 2 182

-

^-

- -

^-

-

¹⁸² ^-

-

^-

Bergen ••... o • • • • l

-

¹³² ³¹⁷ ²¹⁷ ⁴⁴ ⁴⁷⁸ 60 4 401 168 - 8 - 77

-

¹¹⁶ ³² ¹⁴⁶¹ ⁹⁵⁸ Florø

...

^-

-

^- ³⁵ ^-

- -

-

^-

-

^-

-

^-

- -

Måløy ... -

-

9 1106

-

6

-

2 14 113

- - -

¹² ^- ^-

-

¹⁰¹

-

¹⁰⁸ Ålesund ... -

-

54 227

-

4

-

14 92 485 - 285

-

98

-

^- ⁵⁷ ⁴⁵ ³⁸⁹ 4 608 Molde •...

- - -

⁷

- - -

^- ⁴ ²⁸

-

11

- -

^- ^- ¹⁷ ^-

- -

Kristiansund N.

..

- - 30 270

-

² ² 6 21 l 079 359 596 5 16 5

- -

⁹⁸ ²⁵ ^{7 220} Trondheim ...

- -

^- ^-

-

³⁵ ² ⁵ ⁸ ⁵⁶¹ 4731 8 26 -

- - -

⁵⁴ ¹⁷

-

Bodø ... -

- -

^-

-

^- ^- ⁵ ^- 2449 1636 437 296 56 l

- -

23

-

326 Svolvær •...

- -

⁹ ^-

-

98 l 2 538 l 765 428 219 17 11 l

-

⁹⁷ 393

-

Tromsø

... -

⁴ ⁷³ ^-

-

12 93 160 ^l 1280 894 37 263 ^- 76

- -

^lO ¹²⁵

-

Hammerfest ...

- - -

^- -

- -

¹⁴ - ^- -

- -

-

- - - - -

^-

Vardø ... - l - -

-

^- ⁴¹ ^l

-

^- ^-

- - - - - - - - -

Andre ... - - 11

l 979

~ 1121

⁶¹⁶

- 12 99 93 l

-

^-

- -

^- ⁵ ^- ²

I alt.~ - - 5 - - - 5 - 3 1 8 _~--21~ 9 773 5 415 1811 817 249 170 --1- 825 485 2 410 13 250 z ....

S» I'V

~ c

...

~