Fiskerioversikt for uken som endte 28. juli 1962

FISKETS GANG

Ufgiff dV Fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Ffskenytt. - Utkom'!'er hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181 •. eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. 'Pr:istariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

· Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. J l

A V l N N H 'O LD ET l DETTE N R : 2. AUGUST

Lov og bestemmelser gitt i medhold av lov. . . side ·437 1961 Undersøkelse av krabbe i farvannene ved Bergen i

årene 1959-60 ... ; . « 439 ·

48 .. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juli 1962

Værforholdene i uken som endte 28. juli var for det meste bra. Deltakelsen i fiskeriene er nå mindre enn vånlig og årsaken er slåttonn, ferier etc. l Finnmark var fis'kepartiet omtrent som uken før, men deltakelsen i fisket var mindre. l Vesterålen er seifisket nå bedre, men det var tildels mindre bra vær. Tilgangen på bank- fisk på Møre og i Sogn og Fjordane var ikke særlig omfattende hverken fra nære eller fjerne felt. De fleste båter har nå levert sine fangster fra første Grønlands- tur. Fra Måløy meldes det om vellykket prøvefiske etter hå på Papa bank, utenfor Birsay (Orkenøyene) og ved Sulisker. Makrellstørjefisket fortsetter, men har vært svært ujevnt. Det har vært tatt fangster i Hordaland, Sogn og Fjordane og på Helgeland. Det var ytterligere tilbakegang i sildefisket i Finnmark og Nord-Norge, men det ble også denne uke tatt et betydelig sUdekvantum - denne gang l.i Varangerfjordens ytre deler i nærheten av Vardø. Ved Island var det godt fiske i begynnelsen av uken. Trålerfiskerne konsentrerer seg nå hovedsakelig om sild.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål.

Finnmark: Ukefangsten oppgis til 2028 tonn fisk øg' .1;8 ·;tonn reker .1not 2009 og 5,5 tonn uken før.

Fangsten besto av 498,3 tonn torsk. 1182, l tonn

hyse, 301 -tonn sei, 1,9 tonn bros1ne, 4,8 tonn kveite, 6,9 tonn flyndre, 13,2 tonn steinbit, 16,9 tonn uer og 2,9 tonn blåkveite. Leverpartiet var på 616 hl og tranpar.tiet 146 hl. Det deltok 636 båter (571 n1otorfarkoster, 18 trålere og 47 andre båter) 1ned 1566 mann i fisket (uken før 625 og 1776).

Ukefangsten fordeler seg slik på redskapsarter: Trål 313,4 tonn, garn og not 228,5 ·tonn, line 1324,4 tonn, snøre 171,7 tonn.

Troms: Trmns hadde ukefangst på 976 tonn sa1h- n1enliknet 1ned 930 tonn uken før. Det ble inn- brakt 52,2 tonn torsk, 411 tonn sei, 48,6 tonn hyse, 388,5 tonn blåkveite, 48~9 tonn steinbit, 19,7 tonn bros1ne, l1itt uer, lange og kveite samt 2,3 tonn reker.

Vesterålen: Andenes melder mn ukefangst på 114,3 tonn fisk, hvorav kan nevnes 88,7 toi1n sei, 9 tonn blåkveite, 6, l tonn ·torsk, 3 tonn uer, 4,3 tonn lange og 1,2 tonn steinbit. Seien ble ta:tt først og fre1nst 1ned not, noe også 1ned garn og juksa.

Bø 1nelder mn seiparti på 82 •tonn. Værforholdene var 1nindre bra, 1nen det er gode utsikter for fisket.

Nr. 31, 2. august 1962

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. ^januar~ 28.juli 1962.

Anvendt til Fiskesort Meng-

I.wg og ' ' " ' " '

l Sal-l f[en-1

R'!""'•·

de

tmg glhg ukk

Rund \ Filet l l

tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

Skrei ... ²8 080 1565 3 656 2 098 '761 - -Loddetorsk. ⁶31218 1607 14277 2 064 ⁷13 270

Annen torsk ⁸5 394 246 2 623 858 ⁹1 667

\

Hyse

...

616 969 5 959 9 076 59 1875 Sei .. ;- ... 61659 150 403 38 ³1 051

Brosme ... 548 - -· - ⁵⁴⁸

Kveite ... 311 311 - - -

Blåkveite ... 753 753 - - -

Flyndre .... 156 156 - -

=l

Uer ... 1189 1189 - -

Steinbit .... l 546 l 546 - -

=l

Reker ... 312 312 - -

I alt j¹68 135J13 794J3o 0351 5 117119 1721 c pr. 29/7- 6ljl08}57j14 930j22 8821 8 117j62 3791 c pr. 30/7- 601 811611 26 891 110 011j43 8331

l Lever 28 303 hl, ² Tran 2520 hl., rogn 1484 hl., hvorav saltet 393 hl., fersk 1091 hl.

3 Herav l tonn hengt rund,

4 Herav 67 tonn rotskjær. .

- ---- - - - - - - - -

-l

426

l

Opp- maling

tonn

- - - -

17 -

- - - - - -

17

6 Herav også til dyrefor: hyse 14 tonn, se1 46 tonn.

s Tran 4271 hl., rogn 1681 hl. hvorav saltet 917, fersk 764 hl.

7 Herav 1610 tonn rotskjær.

8 Tran 884 hl.

9 Herav 520 tonn rotskjær.

Levendefish: I uken ble det fra Levende:fiskla- o·ets dist:nikt levert til Trondheim 5 tonn lev. små-

o

sei. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 16 tonn lev. småsei, fra Hordaland også 15 tonn samt l tonn ·torsk og 0,5 tonn diverse lev. Eisk. Ennvidere ble det i uken fØrt 80 tonn lev. småsei fra Sogn og Fjordane til Kristiansund N for frysing.

Niø-re og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte 21. juli ilandbrakt 141,7 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 6, l tonn torsk, 68,7 tonn sei, 7,4 tonn lange, 46,8 tonn brosme, 2,6 tonn rød- spette, 3,2 tonn hå og mindre mengder av andre sorter. I Slist forløpne uke foregikk det ikke noe fiske av betydning på Nordmøre. Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangs't fra kyst og nærmere banker på 322,5 tonn, hvorav 20 tonn torsk, 9 tonn lyr, 170 tonn lange, 3 tonn blålange, 77 tonn bros- me, 22 tonn hyse, 4,4 tonn kveite, 1,4 ^~tonn gull- flyndre, 3,5 tonn skate, 6 tonn hå, 2,2 tonn hum- lner og 4 tonn diverse ,fisk.

Fjerne farvann: I uken kom det til Ålesund 4 biter fra Grønland med 135 til 200, 1i alt med 705 tonn saltfisk og 2 tonn kveite. Ennvidere kom et

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 28. juli 1962.

Anvendt til Fiskesort Meng-

Ising og frysing

l

^~al-

l

l

de Herme-

Henging tikk

Rund l Filet , tmg

tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn 1117

Skrei ... ¹7 306

14321

^{l 815 2 942 -}

Annen torsk 8 841 364 5 088 1575 1814 -

S~i ... ·. 2 4-lsl 27 3301 ^l ' 2 057 -

Brosme .... 1184 - -i ^{l 1183} -

Hyse ... l 000 148

6811

^{- 171 -}

Kveite .... 126 126 - ^- -

Blåkveite· .. 4 357 24811 l 876¹ - ^-· -

Flyndre

...

7 7 - ^- - -

Uer ... 473 91 376 6 - -

Steinbit ... 575 45 530i - -- -

Størje ... - - - - ^- -

Pigghå

....

_- - - - -- -

Annen .... l - - - ^l -

Reker

...

l 009 760 - - _l - ²⁴⁹

I alt 127 2941 5 48lllo 69614 525 l 6 343 l 249

<< pr; 29/7-61121 2071 2 870 7 22214 235 l 6 576 l 304

«pr. 30(7-60\167561 6694 14240

l

5540 l 282

l Damptran 1378 hl, rogn 3850 hl, hvorav 1059 hl saltet, 2791 hl, fersk. Eksportert lever 3987 hl.

fartØy fra Island med 56 tonn saltfisk. Sistnevnte var en kutter og hadde måttet stue en del av salt- fisken på dekk. Ennvidere har en Grønlandsbåt le- vert 187 tonn saltEisk og l tonn kveite i BeTgen.

Sogn og Fjordane: Det ble i uken ·iland brakt l O 6 tonn fisk - litt av hver av de vanlige sorter.

I~idlertid

meldes det at to prøvebåter som for en ukes tid siden ble sendt ut av Fiskesalslaget og fiskekjøperne, har funnet gode pigghåforekomster på Papa bank, utfor ^Birs~y og ved Su1isker. Far- tøyene er kommet hjem vellastede og håflåten er avseilt til disse områder.

H onlaland: Ukefangsten ble på 94 tonn, hvorav tidligere mntalte 16,5 tonn lev. tisk samt av sløyd fisk 1,5 tonn torsk, 13 tonn lange og brosme, 2 tonn sei og lyr, 2 tonn uer, 2 tonn hå, 3 tonn di- verse fisk, 45 tonn forfisk og 9 tonn reker.

Rogaland: Ukefangsten oppgis til 180 tonn fisk, hvorav 140 tonn sløyd fisk, lO tonn lev. fisk og 30 tonn fisk til dyrefor. Dessuten ble det levert 3 tonn ål.

Skagerakkysten: Det ble innbrakt 50 tonn av de vanlige fiskeslag.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde i sis:te uke 500 kg fisk og 9000 kg ål.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1.januar - 21. juli 1962,1

Anvendt til

F~kesort Mengde Ising _ogfry~

l Sal-l Hen-l

_{· ·} Her-~Fi•k=•l _{me- og}

sing tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

...

^{32 701 l 725 402 lO 564} -

Annen torsk

..

¹¹⁰²⁹ 1500 9 314 19 196 -

Sei

...

^{11823 3 796} 4 633 2 917 450 27

Lyr ... ^{188 187} - ¹ - -

Lange ... ^{5 367} 2 610 2 635 122 - -

Blålange

...

¹⁴⁶ - ¹⁴⁴ 2 - ^-

Brosme

...

^{4611 32 3 061 l 518} - -

Hyse

...

^{878 878} - - - -

Kveite ... ^{1262 l 232 30} - - -

Rødspette ... ^{32 32} - - _-· -

Mareflyndre

..

^{1 l} - - - -

Ål ... - - - -

Uer .. · ... ^{60 60}

-

^{- - -}

Steinbit ... - - - - ^- -

Skate og rokke ^{160 160} - - -

-

Håbrann

...

^- - - - - -

Pigghå ... ¹⁸¹⁹ l 818 - - - ^l

Makrellstørje - - - -

Annenfisk .... ⁴³¹ 431 - - - -

Hummer

...

^{28 2R} - - - -

Reker ... 39 39 - - - ^-

Krabbe

...

- - - -

- -^{- -}

, _

_{- -}

I alt ¹40 575 14 529 20 219 4 589 1210 28 Herav:

Nordmøre

....

7 542 3123 ⁴1240 3151 - ²⁸

Sunnmøre og

Romsdal

...

33 033 11406 ⁶18 979 1438 1210 -

I alt 22/7 1961

l

39 703 j15 450 j19 725! 2 917 j1 611

l -

« « 23/7 1960

l

45 939 116 401 /24 97213 076 /l 490

l -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størje- omsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 °f_0• ² Lever 6562 hl. ³ Tran l 324 hl, rogn l 879 hl, herav salt 542 hl, fersk 1 337 hl. ⁴ Herav 236 tonn saltfisk o:

406 tonn råfisk, korrigert. ⁵Herav 5 445 tonn saltfisk o: 9366 tonn råfisk.

Makrell: Det er ikke særlig fal¹t fisket, smn ga ukefangst på ca. 190 tonn.

Makrell: Det er ikke særlig fart i :fisket som ga har det vært et ujevnt fiske fra dag ·uil dag, mens det nordpå slo til med en del fangsting for Helge- land i slutten av uken. Ukefangsten ble for Horda- land 88, Sogn og Fjordane 283 og Nordland 60 tonn - tilsammen 431 tonn. Tidligere er det blitt fisket 225 tonn.

Skalldyr: For Oslofjorden har reketrålerne lagt opp for ,ferie til kommende uke. I uken hadde Skagerakkysten av reker l O tonn kokte og 6 tonn

Nr~ .31,·2.•a.ugu~t 1962 Fisk br~~&kt i land i Sorn og Fjord11ne i tiden 1, januar - 21. juli 1962.1

Av dette til Fiskesorter I alt

lsaltin

l h~ng-,he~mel

opp-

ising og

frysinr g mg tikk maling

tonn

l

^{tonn tonn}

l

tonn tonn tonn

Torsk

...

662 390 ²272

-

-

-

Sei ... 933 340 - ⁵⁹³

- -

Lange ... 630 101 423 106 - -

Brosme .... 595 - ³595 -

-

^-

Hyse ... _{51 51} - -

-

^-

Kveite

....

39 39 - - - -

Rødspette _{16 16} -

-

- -

Skate

...

69 69 - - - -

Pigghå

....

9116 9116 - - - -

Makrell~

størje

...

311 311 - - -

-

Hummer

..

_{- - -}

- - -

Reker ... - - - -

- -

Krabbe .... , - -

l

^-

^{- -}

^-

Annen fisk - - - -

-

-

I alt 12 422 j lO 433 11 290

l

⁶⁹⁹

l

« pr 22/7-61 j 12 867 j 11 854 jl 013

l -l

(( « 23/7-60

l

^{12 810}

l

8 414 13 259 11099

l

³⁸

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag og Salgs~

styre for Størjeomsetningen. ²Herav 158 tonn saltfisk o: 202 tonn råfisk. ³Herav 4 tonn saltfisk ::>: 7 tonn råfisk.

rå, Rogaland 35 tonn kokte og 65 tonn rå, Horda- land 9 tonn, Troms 2,3 tonn, Finnmark 3,8 tonn.

Fra Sunnmøre og Rmnsdal meldes det om 2200 kg hummer i siste uke.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild og småsildfisket: Det gode sildefiske i Finnmark v~ste tilbakegang også i Sliste uke, og det meldes også at dehakelsen er minket betraktelig.

Fisket foregikk for Ytre Varanger utfor Vardø og ukefangsten ble 95 560 hl. I Nord-Norge for øvnig bLe det på Nordreisa :i Troms fisket 190 hl s,ild og i Nordland fisket 2150 hl, hvorav på T'ysfjord 250, Ofoten 800 og Helgelandsfeltene Il 00 hl. Samlet ukefangst for Nord-Norge ble 97 900 hl mot 116 610 hl uken før.

Nord-Trøndelag: Det meldes om opptak :i uken på 662 hl, hvorav til salting 55, frySiing 285 og sild- olje 322 hl.

Buholmsråsa-Stad: Det ble <tatt 1800 hl i Sør- Trøndelag, 2000 på Nordmøre, 1500 .i Romsdal og 600 hl på Sunnmøre. Ukefangsten utgjorde i alt 1990 hl feitsild og 3961 hl småsild, hvorav hen- holdsvis til fiiskefor Il og 215, salting 92 og O, hermetikk 15 og 877, fabrikk 1038 og 2525, agn 501 og 298, innlandsbruk 333 og 46 hl.

Nr. '31, 2. august 1962

Fetsild- og småsildfisket 1. januar-28. juli 1962

- Finnmark-Buholmråsa³ Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland4 Samlet fangst

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild l Småsild}

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fei·sk eksport ...

-

^{- 309 160 - -- 309 160}

Saltet

...

^{934 1435 977 237 - -- 1911 1672}

Hermetikk ... ^{368 25183 141 41721} - ^{8 398 509 75 302}

Fabrikksild ... ^{217 319 421408 18 934 52 615} - ^{278 236 253 474 301}

Agn ... ^{10 762 3 630 11309 5 308 885 80 22 956 9 018}

Fersk innenlands ... ^{570 196 21 582 12 555 257 927 2409 3 678}

I alt 229 953 451 852 33 252 102 596 1142 9 683 264 347 564131 I alt pr. 29/7 1961

l

^{208 876} !1 379 236 83 128

l

166 103

-

746

l

29 061

l

^{292 750}

l

l 574 400 I alt pr. 30/7 1960

l

^{58 000}

l

^{921434 63 376}

l

^{165 752 5 747}

l

^{3 082}

l

^{127 123}

^l

^{1 090 268}

lHerav 1489 hl dyref6r, 618 hl til fiskef6r. ²Herav l hl dyref6r, 187 hl fiskef6r. ³Lodde 1124 hl. 4pr. 31/5.

Sør for Stad er det liten deltakelse. I distriktene

m~llom-Stad og Bergen ble det tatt 365 hl småsild og mellom Bergen og Sunnhordland tatt l 020 hl småsild.

Fjordsild: I Skagerakfisks dist11ikt, nærmere be- tegnet ved Langesund, ble det i uken tatt 30 tonn fjordsild. I Fjordfisks dist11ikt ble fangsten 1,2 'tonn.

Sildefisket ved Island: I uken forelå det tele- gram fra frega:tten «Draug» den 25. juLi med fØl- gende ordlyd: Siste to døgn fortsatt godt snurpe- tiisl<Je på GlettJinganesfeltet, hovedsakelig smås1ild.

Drivgarnfisket s.iste to døgn 5 - 15 - 25 og noen få bedre .fangstter tatt på feltet ca. 50 n. m. N .0.

av Langanes·. Fortsatt pent vær. Vaktskipet forlot dernest feltet for kjelesjau og vil være tilbake igjen ca. 3. au,gust. Fra annen kiild<.:j meldes det, .at været på fieltet var dårlig fredag, lørdag og søndag.

Det anmeldte fab11ikksildparti utgjør nå l 069 000 hektoliter.

Trålfisket: Til Haugesund og omegn ble det i uken levert fra norske trålere 24, l tonn s,ild til fry- sing og 15,3 tonn 'til salting. Silden ble taut på Pax- bank!en. Til mel og olje ble det levert 45 hl Øye- pål og 5 hl fisle Egersund ble av trålfanget fab:Dikk- råstoff tilført 2288 hl sild og 470 hl øyepål. Silden ble ttatJt på Habanken og båtene d-river nå par- tråling.

Summary.

During the week ending ]uly 28th 2028 tons of fish were landed at Finnmark parts. The landings w·ere about the same as in the preceding week.

Haddock was the leading item with 1182 tons. In

addition may be mentioned 498 tons of cod) 301 tons of saithe) 5 tons of halibut and 7 tons of plaice.

The Troms landings of 976 tons (930 tons the pre- ceding week) consisted of 52 tons of cod) 411 tons of saithe) 49 tons of haddock) 389 tons of Green- land halibut) 49 tons of catfish and minor quan- tities of other species.

In Sunnmøre and Romsdal 322 tons of fish) main- ly ling and cusk) were landed from coastal waters and nearer deep sea grounds. From Greenland waters 4 vessels landed 705 tons of salted cod) and a vessel from Icelandic waters landed 56 tons salt- fish. A fifth vessel from Greenland unloaded 187 tons of salt fish at Bergen.

Two vessels sent out from JVIålØy for exjJeri- mental fishing have reported good dogfish catches on Papa Bank) off Birsay and on Sulisker ground.

Dogfish catches from the Shetland grounds have been poor f01" a few montl~s time.

The bluefin landings amounted to 431 tons

Makrellfisket 1962.¹

1962 1961

Anvendelse

I tiden

l

^{I alt I alt}

16/7-21/7 pr. 21/7 pr. 22/7 tonn tonn tonn Fersk innenlands

...

^{121 2674 2 774}

Fersk eksport ... ^{6 133 290} Frysing

...

^{l 46 2442}

Salting •... ^{46 548 752} Hermetikk ... ^{40 811 445} Filetering

...

^{25 1191 517}

Agn ... ^{45 1957 2155}

Formel ... ^- - ⁹

Sløying

...

- ⁶²⁹ -

Diverse

...

^' - ^{8 25}

I alt

l

²⁸⁴

l

^{7 997 9409}

1 Etter oppgaver fra NorjZes Makrellag S/L.

compared with 225 tons the preceding week. Sixty tons were tak en off Trena) Nord land and the re- maining quantity off the coast between Bergen and Florø.

North Norway had herring landings amounting to 97 900 hectolitres comjJared with 116 600 hecto- litres in the week ending ]uly 21st. The fish was taken off Vardø.

The hen·ing fishing off N. E. Iceland goes well for the jntrse seiners. They have till now caught l 059 000 hectolitres for reduction in N onvay and have exceeded last year' s final figures. The driftnet fishing is less satisfying) as the herring is small sized and not ujJ to the standard demands for curing of I celandic herring.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Den nonk-sovjetiske fiskerioverenskomst.

Ved kgl. res. av 20. juE 1962 er det i medhold av

§§ 2 og 3 i lov om Norges Fiskerigrense av 24. mars 1961 fastsatt følgende bestemmelser om adgang for sovjetiske fiskefartøyer t1il å drive fiske innenfor den norske .fiskerigrense og om kontroll med dette fiske.

§ l.

Fra bestemmelsen i§ l, første ledd, i lov av 2. juni 1906 om forbud mot at utlendinger driver fiske m. v. innenfor Norges fiiskerigrense gjøres unntak for sovjetiske fiskefartøyer. Fra s1ike fartøyer er de1t inntil 31. oktober 1970 adgang t~l å fiske i området mellom 6-12 nautiske mil 1Utenfor og parallel1t med de grunnlinjer Kongen .til enhver tJid har fasit- satt, likevel så at det ikke kan brukes annet enn fasit- stående redskaper og håndredskaper når fisket skjer i følgende områder og til følgende tider:

a) Andenes: fra 15°25' o.l. !til 16° o.l., hele året.

b) Vesterålen: fra 69°12' n.br. ·tJil 69°18' n.br., fra og med 16. ma:i til og med 14. februar.

c) Grimsbakken: ,fra 69°43' n.br. tJil 69°47' n.br.

fra og med l. desember til og med 15. april.

d) FuglØybanken: fra 19° o.l tJil 19° 30' o.l. fra og med l. desember til og med 15. april.

§ 2.

Det fiske som d11ives fra sovjetiske fiskefa11tøyer

EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER

Nr. 31, 2. august 1962

i medhold av bestemmelsen i § l, er ikke un~er­

gitt norsk lovgivning.

Det norske fiskerioppsyn skal, i det området som er nevnt i § l, øve kontroll med æt sovjetiske fiskere overholder de bestemmel~5er om regulering av fiske som er faSitsatt i kapitel Il i den vedlagte protokoll til den norsk-sovjetiske ·fiiskerioverenskomst av 16.

april 1962.

Kontrollen skal utøves i samsvar med reglene kapitel Ill i nevnte protokoll.

§ 3.

Denne resolusjon trer i kraft l. auguSit 1962.

Bøyer til oppmerking av de felter som i henhold til overenskomst med St01·britannia er forbeholdt

garn) line og håndsnøre. · ·

Til underretning skal en nedenfor gjeng~ kunn- gjØI1ing fra F.iskeridirek.Jtøren angående ovennevnte sak:

Oppmerking av OmTåde yeseyvert for line og garn- fiske.

I henhold til fiskerioverenskomst med StorbTitan- nia og Norge er det 4 nærmere avgrensete områder innenfor 12-milsgrensen som er reservert for fiske med line, håndsnøre og garn.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om swlt- vannSifiskeriene og § 37 i lov av 27. juni 1937 om sild- og brisllingfiskeriene er det ved kgl. resoll!sjon av 18. augu~t 1961 bestemt fØlgende avgrensninger av områdene:

l. Andenes: Fra 15°25' E til 16°00' hele året.

2. Vesterålen: Fra 69°12' N til 69°18' N, fra og med 16. mai til og med 14. februar.

3. Grimsbakken: Fra 69°43' N t:il 69°47' N, fra og med l. desember til og med 15. april.

4. Fugløybanken: Fra 19°00' E til 19° 30' E, fra og med l. des·ember til og med 15. april. . F1iskeridirektøren har nå foretatt en avmerking In ed bøyer av Andenes-feltet som følger:

l. Posisjon: 69°26,3' N, 16°00' E, fehets sydØstre hjørne. Lys- og lysbøye med karakter h. lynbl.

hv. 5. sek

2. Posisjon: 69°32,8' N, 16°00' E, feltets nordøstre hjørne. Lys- og lydbøye med karakter h. lynbl.

hv. 2. sek.

3. Pos,isjon: 69°24,6' N, 15°25' E, .feltets nord- vestre hjørne. Lys- og lydbøye med karakter h.

lynbl. hv. 4. sek.

4. Posisjon: 69°17,3' N, 15°25' E, felltets sydvestre hjørne. Lys- og lydbøye med karal<Jter h. lynbl.

hv. 8. sek.

Bøyene er påmalt henholdsvis l, 2, 3 og 4, og er utstyrt med radarreflek.Jtor.

Kart: 81, 321.

ALEXANDER & WOOD LTD.

NORTH SHIELOS

Import av alle sorter norsk fisk, Fersk og frossen.

Telefon North Shields 2294 og 4117. Telegr.adr, Fish Newcastls-upon· Tyne.

Nr. 31, 2. august 1962

Det nederlandske sildefiske.

I uken som endte 21. juli ble det i hollandske havner av fiskefartøyer innbrakt 16 695 tnr. saltet nordsjøsild mot i samme uike i fjor 21 777 tna. Siden ^~nsket begynte har det i alt vært inn- brakt 56 656 tnr. matjessild, 9767 tnr. fullsild, 1378 tnr. rund- saltet sild og Il tnr. tomsild - tilsammen 67 821 tnr. sammen- liknet med 109 332 tnr. til samme tid i fjor.

Sjøsatt sidetråler ombygges til hekktråling.

«Pelamid» på 250 bruttotonn, som ble sjØsatt som konven- sjonell sidetråler av T. Michison, Ltd., Gateshead for regning arv Pe1agic Fishing Company skal :IJiia North Shields før den settes i drift ombygges for hekktråling ^o~pplyser <<The Fishing News» den 6. j,uli. Fartøyet som har vært under utrustning ved ve11kstedet, vil bli plasert ,på slipp og ,gjennomSkåret for ^inn~

setting av en 7 fot lang ny tmdtskipsseksj.on. Likedan vil akter- skipet bH forandret for bruk av hekktrå].

.Pelagic Fishing Company bestilte seks moto11trålere, hver på 250 br.11eg.tonn fra Michisons høsten 1960, Fo11 en måneds tid siden ble det gjort kjent at de to siste ville bli bygget som hekk~rålere. Nå har rederne i siste minutt også bestemt at

c:Pelam~d» skal b1i hc:;kktråler.

Tre bestemmelser om laksefisket fremlagt for det &ritiske parlament.

Samtidig med at det torsdag aften, 3. juli, fo11elå kongelig sanbjon av Sea Fish Industry Bill, som dermed blir lov, ble det også fremlagt tre resolusjoner for Parlamentet vedr. kontroll med drivgarnfisket etter laks og sjøaure rundt kysten av Stor- bdtannia. De vil tre i kraft den 15. september.

Den første bestemmelse forbyr under forbehold av Paria-

N. ANTHONISEN & CO ..

ETABL. 1888

BERGEN

TL.,F.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

YOUNG'S POT E

mentets bekreftende vedtak drivga:r:nfiske etter laks og sjøaure innenfor et nærmere beskrevet OII111'åde, som inkluderer terri- toria1fa11Vann og ekstra territorialfarvann omsluttende Skottland og munningen av Tweed.

Den annen resolusjon under forbehold av Parlamentets nega- tive vedtak forbyr sådant fiske unntatt på grunnlag av lisens gitt av ministeren og gjeldende for et nærmere besktevet om- råde utenfor terdtoriaHarvann, som strekker seg rundt kysten av England og ·wales (ekskl. munningen av Tweed). Fiske etter laks og sjØaure i territ011ialfarvann utfor England og Wales er allerede gjenstand for Hsensierende kontroll gjennom de såkalte River Boatds.

Den tredje resolusjon, som også anvendes hvis Parlamentets vodtal\: er negativt, forbyr ilandbringelse i Storbritannia av laks og sjøaure fanget 1ned drivgarn på områdene hvor fisket vil bli kontrollert ifØlge de to fØLstnevnte 11esolusjoner eller allerede blit" kontrollert <IJV River Boatds; men ilandbr~ingelse av fisk fanget under autoritær lisens fra Minister eller River Boat!d blir fritatt. ( «Fi&hing News» 6. juli 1962).

Islandsk sildehermetikl<fabrikk.

En representant for den nye statseide sildehermetikkfabrik- ken, som produserer gaEfelbiter og sildefileter under val))emer- ket SIGLO, forteller i et intervju med «A1thydub1adid:o at fa- brikken siden produksjonen kom i gang 8. mars i å:l', har solgt 180 000 bokser hermetikk. Emballasjen blir forelØpig produsert i Norge, men man håper at det etter hvert skal bli mulig å fremstille slike bokser også i lsland. SIGLO-fabrikken, s.om ligger i Siglufjord, stoppet driften 29. mai på grunn av fo·relØpig rå- stoffmangel.

TERM A RADAR

Enestående oppløsnings- evne på korte avstander.

DETALJERT BILLEDE 40 n. mil.

Kr. 24.600,-.

ROBERTSON RADIO-ELEKTRO.

EGERSUND

s ^{l PS LTD.,}

9, LOWER GROSVENOR PLACE. LONDON S. W.1.

Dette ledende Engelske firma, med skalldyr som spesialitet, ønsker å komme i for- bindelse med stabile leverandører av frosne pillede REKER.

Vennligst skriv direkte til 9, Lower Grosvenor Place når De har frosne pillede reker å tilby. De kan også henvende Dem til, og få opplysning~r fra, vår Norske agent:

HELGE RICHARDSEN TROMSØ.

TE LE FON 1144

Nr. 31, 2. august 1962.

Undersøkelser av krabbe (Cancer pagurus L) i farvannene ved Bergen i årene 1959 --- 60·-

Av

Kaare R. Gundersen

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

Fisket etter krabbe drives hovedsakelig i tids- rom·met september-desember. Det fiskes ca. 3700 tonn årlig til en verdi av ca. 2 ·mill. kroner. Under- søkelser over krabbens biologi ble tatt opp av Hav- forskningsinstituttet i 1958.

Krabben blir opp til 23 cm bred, gjennomsnittet ligger på ca. 17 cm. Hunnen begynner å få utrogn utover høsten og eggene klekkes om våren og for- sommeren året etter. Ut av egget kommer en larve som ikke ligner de voksne krabber. Fra larven klekkes og til senhØstes skifter den skall 13 ganger.

De første åtte stadier er pelagiske og strekker seg over ca. 2 måneder. Larvene driver da passivt med strøm·men og kan komme vidt avsted. For hvert skallskifte forandrer larven utseende. Etter det åttende skallskift begynner krabbeyngelen å likne på de voksne krabber, og de slår seg etter hvert ned på bunnen og opptar deres levevis. Alle disse 13 skallskift gjennomgår krabben i løpet av det første kalenderåret de er klekket.

Aret etter finner det sted syv-åtte skallskift, tredje år er det to, fjerde år ett og femte år ett skallskift. Etter fem års forløp er krabben ca. Il cm bred og nærmer seg kjønns:modenhet. Disse tall gjelder for engelske farvann og det er sannsynlig at krabben i norske farvann er noe mindre ved samme alder.

Det er vanskelig å bestemme krabbens alder nøy- aktig. Hvis en v·ed hjelp av merkeforsøk kan få rede på krabbens t·ilvekst etter ett skallskift kan dette gi oss en pekepinn om krabbens alder og størrelse.

Ved merkeforsøk kan en også studere krabbens vandring og beskatning. De· første forsøk på å merke krabbe ble utfØrt ved at man malte eller

risset et ·mevke på skallet. A feste et merke til en klo ble også nyttet. ~1en når krabben skifter skall og legger det ga1mle fra seg, legger den også merket fra seg.

En merkemetode som tok tilbørlig hensyn til dette forhold ble først anvendt av en armerikaner, Van Engel (Butler 1957). Hvis en ser nøyere på en krabbe, vil en legge merke til en mørkere linje på undersiden like innenfor ytterkanten av skallet.

Linjen følger skallet helt rundt, og det er langs denne l.inje skallet åpner seg ved skallskifte. Ved å lage to hull på denne linje- et par cm frahver- andre - og ved å bruke en bøyet nål, lot det seg gjøre å feste merket i selve ~krabbekjØttet. ·Merket fulgte da med krabben ved .skallskiftet. ·Høsten 1958 ble denne metode prøvet i akvarium og det viste seg da at der ikke var større ·dødelighet blant merket krabbe enn blant de umerkete. ·

Selve metoden var imidlertid tungvint og tid- krevende. En prøvde da å modifisere den inn- vendige metode for merking av brisling (Gundersen

1960) til krabbe. En brulker to merker som henger sammen. Det ene, som stikkes inn i krabben, er av sam·me sort som det innvendige brislingmerke, enten av stål eller plast, 15 X 3 X 0,5 mm og ovalt av form. Det utvendige merke er av samme form, men noe større og laget av plast. Foruten bokstav og nummer har merkene et lite hull, det inn- vendige på midten og det utvendige i enden.

Gjennom hullet på det innvendige merke blir der tredd et stykke gut med en knute i enden. I den andre enden av guten blir det utvendige merket festet. (Fig. 1).

Med- en syl pirkes et lite hull i «sØmmen» på krabben. Det .minste ~merket blir så ved en spesial-

Nr. 31. 2. august 1962

FIG. 1.

Krabbemerke med cmerkepumpe».

laget «pumjJe» stukket inn i krabben mens en holder i det andre. (Fig. 2). Når merket er kom- met helt innenfor skallet drar en forsiktig i guten, slik at merket blir liggende på tvers av hullet.

Prinsippet er praktisk talt det samme som med en mansj-ettknapp.

Materialet til krabbemerkingene i 1959 ble Hsket med vanlige torskeruser. Fiskeforsøkene be- gynte 5. november og varte til 7. desember. Fangst- plassene var ved Oldernes og Nordnes.

Høsten 1959 ble 47 krabber merket etter den amerikanske metode, og 45 etter den nye metode sluppet ved Nordnespynten i Bergen. (Fig. 5).

Av de førstnevnte ble en krabbe tatt en uke senere i nærheten av merkestedet. To ble gjen- fanget hØsten 1961. Av den ene fikk en bare mer- ket tilsendt. Den ble tatt ved Hellen i Byfjorden ca. 5 km fra merkestedet.

En dykker som arbeidet ved lysbøyen ytterst i Puddefjorden tok den andre krabben. Den hadde skiftet skall og var vokset 1,5 cm i bredde. Sårene etter merket var meget større enn ved selve merke- prosessen, og det så ut som om tråden som merket hang i, hadde gnaget seg langs «SØmmen» og var like ved å falle av. (Fig. 3).

Senere ble det tatt en krabbe med tydelige sår

·etter et merke, men selve merket var falt av.

Av de 45 krabber som var merket etter den nye metoden, ble ett eksemplar gjenfanget 3 uker se- nere like i nærheten av merkestedet. Høsten 1961 kom der en gjenfangst fra moloen i Sandviken.

Krabben hadde skiftet skall og var vokset 3 cm i bredde. Hull et etter merket var mindre enn da krabben ble merket, det så faktisk ut som det luk- ket seg innover mot guten. (Fig. 4).

FIG. 2.

Det innvendige merke før.es inn i krabben.

I 1960 ble undersøkelsene utvidet. Foruten på 3 steder i Byfjordområdet ble det fisket og merket krabber på flere steder i Hjeltefjorden. (Fig. 5).

I Byfjordområdet ble der fra 14. oktober til 16.

desember merket 14 krabber ved Oldernes med det nye doble merket. 2 av diss·e ble gjenfanget samme sted etter ca. l måned. 26 ble merket på Nordnes.

Av disse er det ingen gjenfangster ennå.

Foruten di·sse ble der ved Nordnes merket en del krabber hvor en bare festet et merke til en klo.

Av 28 slike merker er det ingen gjenfangster.

Ved Rotøy i Hjeltefjordområdet merket en i samme tidsrommet 74 krabber med det doble mer- ket. 4 av disse ble gjenfanget samme år like i nær- heten av merkeplassen, og 4 fikk en i løpet av hØsten 1961. En av disse hadde skiftet skall og var vokset 2,5 cm ·i bredde. Samme merkemetode brukte en på 23 krabber ved Lamholmen. Ett eksemplar ble gjenfanget samme år omtrent på samme sted.

På 18 krabber brukte en merker festet til en klo. Krabbene ble sluppet ved Rotøy. To ble gjenfanget året etter. Ved Lamholmen ble det merket 7 stk. på samme tnåte, og av disse er det ingen gjenfangster.

Forsøkene ble fortsatt i 1961, og en brukte da bare den nye metode. I Byfjordområdet ble det fra 20. september til 30. desember merket 298 krab- ber ved Nordnes. (Fig. 6). Fire av disse ble gjen- fanget ved Oldernes etter å ha vært i frihet fra 3 til 6 uker.

Ved Oldernes ble det merket 14 krabber. En av disse ble gjenfanget ved Skåleviksneset etter ca.

7 uker. Ved Hegrenes ble der merket 10 krabber.

Av disse er det ingen gjenfangster.

FIG. 3.

Krabbe merket 10jll 1959. Gjenfanget 26/8 1961. Krabben hadde skiftet skall og vokset 1,5 cm.

Ved RotØy i Hjeltefjordområdet ble der fra 20.

september til 21. desember merket 216 krabber.

16 ble gjenfanget samme år i nærheten av m·erke- stedet etter å ha vært i frihet fra 8-76 dager.

Ved Lamholmen ble der i samtne tidsrom merket 60 krabber. 8 av dette kvantum ble gjenfanget samme hØst i nærheten av merkestedet etter å ha vært fra 8-60 dager i frihet.

Ved Hjelteskjær ble der sluppet 41 merkete krabber. En av disse ble gjenfanget med trollgarn på samme sted 25 dager etter merkingen.

Ved Erten ble der merket 186 krabber. 5 ble gjenfanget samm·e hØst etter å ha vært i frihet fra 7-30 dager.

Materialet fra 1959 gir en pekepinn om meto- denes brukbarhet. Betrakter en sårene ved ·merke- festet ser det ut som metoden med et merke for- ankret inne i krabben er den beste.

Dernest viser gjenfangstene om krabbene holder seg i ro på merkestedet eller vandrer bort. Vi får videre litt greie på tilveksten ved skallskiftet. Det kan ikke sies bestemt om den som hadde vokset 3 cm kanskje hadde skiftet skall 2 ganger ·etter mer- kingen. Senere merkeforsøk i 1960 med gjen- fangster i 1961 viser imidlertid at tilveksten kan være 2,5 cm ·mellom to skaUskift.

Alle gjenfangster opp til i dag i Hjeltefjorden viser korte vandringer. Det skulle tyde på at krab- ben her er noenlunde stasjonær. Det kan også henge sammen med at merkeplassene ligger ved øyer og hol,mer med forholdsvis dypt vann omkring.

Den lengste vandringen er hittil registrert fra Byfjordområdet hvor en krabbe har vandret fra Oldernes til Skåleviksnes. Her har krabben hatt

Nr. 31, 2. ~ugust'1962

FIG. 4.

Krabbe merket 24/11 1959. Gjenfanget 29j9 1961. Krabben hadde skiftet skall og vokset 3 cm.

mulighet til å gå langs land uten å passere dypt vann. Det samme er tilfellet med krabber som har vandret fra Nordnes til Sandviken og Hellen.

Et av formålene med merking av fisk o. likn. er å få rede på bestandens beskatning. Av de krabber som hittil er tnerket er det sannsynlig at der frem- deles vil komme gjenfangster, men hvis en gjør opp regnskapet ved utgangen av 1961 kommer en til fØlgende re sul tater:

Av 83 merkete krabber i 1959 er det to gjen- fangster samme år og tre i 1961, det svarer til en gj enfangstpros·en t på ca. 7.

Gjenfangster for merkingene i 1960 ligger også på ca. 7 pst. idet en av 192 merkete fikk 6 gjen- fangster samme år og 7 gjenfangster i 1961.

I lØpet av september-desember 1961 er der mer- ket 826 krabber. 35 av disse ble gjenfanget i lØpet av samme tidsrom og det svarer til ca. 4 pst.

Krabbens kvalitet

.4

Som kjent er det ganske varierende kvalitet på krabben. V ed fiskeforsøkene har en prøvd å finne forholdene ·mellom dårlig, middels og fin krabbe.

Like etter skallskiftet er krabben svært tom for mat. Det kaller vi vasskrabbe. Hvis det er gått ett år siden skallskiftet, har krabben fått tid til å fete seg. Slike krabber har vi gitt betegnelsen middels.

Hvis det er gått 2 år eller mer siden skaHskiftet, har vi gitt den betegnelsen fin.

Det er ingen vanskelighet å se at en krabbe er det vi kaller vasskrabbe. Skallet er da svært tynt og gjennomsiktig. Holder en krabben i begge hender med ryggen ned og klemmer med tommel-

Nr.,. 3l~ .2. august-1962

FIG. 5.

Krabber merket ved Nordnes 1959. • Merkested. [:., Gjen- fangster samme år. O Gjenfangster 1961.

Krabber merket ved Nordnes, 01dernes, Lamholmen og RotØy 1960. • Merkesteder. Å Gjenfangster samme år.

e

Gjell"

fangster 1961.

FIG. 6.

Krabber merket ved Nordnes, Oldernes, Hjelteskjær, Lamholmen, Rotøy og Erten 1961. • Merkesteder. Å Gjenfangster samme år.

~ingrene like inne ved bena, kjenn er en at skallet

··gir lett etter og det høres en svak lyd, nesten som tiår tynn is brister.

. Skallskiftet foregår sannsynligvis på sensom- meren. I løpet av ett år er skallet herdnet betyde- lig .. D·et gir dog fremdeles etter hvis en klemmer på det. Hårdheten tiltar hvis det går ennå et år.

Det kan imidlertid være van5kelig å. avgjøre orn det er gått ett eller flere år etter $kållskifte ved å klem·me på krabben, men en kan iallfall skille ut vasskrabben fra de øvrige.

Foruten skallets hårdhet kan også andre ting gi oss opplysninger om krabbens kvalit~t. I ha-vet finnes en rekke dyr ·som i larvestadiet lever pela- gisk, men senere slår seg ned og lever fastsittende.

Til disse dyr hører skjell, kalkrørormer og rur.

Forplantningen skjer om våren, ·og overgangen til fastsittende organisme foregår om våren og 'som- meren. Foruten steiner og tang betrakter disse dyr også krab beskallet som et velegnet sted å slå seg ned på. En krabbe som skifter skall på sensom- meren eller hØsten, kvitter seg med alle leieboere og blir helt ren og glatt på skallet. I løpet av neste vår og sommer vil den i de aller fleste tilfeller få nye leieboere.

Etterat kalkrørormer, skjell eller rur har slått seg ned på fast underlag, vokser de. Kalkrørormene kan bli opp til 6 mm lange i løpet av første året.

I løpet av påfølgende år kan de bli opp til 25 mm (Sivertsen 1953). Ved derfor å se nærmere på stør- relsen av kalkrørormer eller andre fastsittende dyr på krabben, kan en tilnærmet avgjøre hvor lang tid det er siden den skiftet skall. En krabbe son1 ut på hØsten bare har s·må kalkrørormer kan en temmelig sikkert si har skiftet skall høsten før.

Finner vi kalkrørormer som er over 5 mm, kan vi regne med at det er to år siden siste skallskifte.

For å være tnest mulig sikre på at disse kjennetegn virkelig gir et bilde av krabbens kvalitet, er en mengde krabber kokt og. undersøk!t nærmere.

Kvaliteten har i stor utstrekning vist seg å sam- svare med de ytre tegn. Det kan imidlertid tenkes at kalkrørormer og andre liknende dyr slår seg tettere ned i lune farvann og at krabbene her har lettere for å få leieboere enn ute i havet. Her må en da for det meste holde seg til skallets hårdhet.

Tabell l viser totalfangsten av forsøksfisket i årene 1959-1961 samt fordelingen av vasskrabbe, middels og fin krabbe.

Undersøkelsene i 1959 ble foretatt vesentlig i november og fangsten var forholdsvis liten. Vass- krabben utgjØr ca. 75 pst. I 1960 og 1961 er pro- senten av vasskrabbe i november mellom 24 og 41 i Byfjorden og Hjeltefjorden.

Totalfangsten i tidsrommet oktober-desember 1960 viser en temmelig jevn fordeling med 29-34 pst. vasskrabbe, 10-12 pst. middels og 56-59 pst.

fin krabbe både ~i Byfjordområdet og Hjeltefjord- området. En legger særlig merke til at mengden av fin krabbe er særlig stor i desember, 79-84 pst.

HJELTEFJORDEN

.,,

FIG. 7.

1960

1961

BYFJORDEN

• HUNNER

0 HANNER

Krabbens størrelse med prosentvis fordeling av hunner og han·

ner i By- og Hjeltefjordområdet oktober-desember 1960 og 1961.

Også i 1961 er forholdene noenlunde like i By-·

fjord- og Hjeltefjordområdene med 29-36 pst.

vasskrabbe, 32-40 pst. middels og 31-32 pst. fin for totalfangsten. September har den største pro-

Tabell l. Kvaliteten av krabber tatt ved forsøkrfiske i .fjurdene rundt Bergen 1959-61.

\r ass-

:Middels Fin An- krabbe

Sted Dato

tall ^{- - -}

An-~ Pro- An-~ Pro- An-~ Pro- tall sent l tall sent tall sent Byfjord

l

^Nov. 19591 831 621 751

l

141 ¹¹

Okt. 1960 42 21 50 8 19 13 31 Byfjord Nov. 1960 102 25 24 13 13 64 63 Des. 1960 42 7 16 2 5 37 79 Sum ... j 1960 l 1861 53/ 291 231 12/ 110/ 59 Okt. 1960 48 24

sol

^{5 10 19 40}

Hjeltefj. Nov. 1960 176 72 411 23 13 81 46 Des. 1960 86 10 12 4 4 72 84 Sum ... j 1960

l

310/ 106/

wl

^{172/ 56}

Sept. 1961 45 13 29

o o

32 71 Byfjord Okt. 1961 183 71 39 48 26 64 35 Nov. 1961 178 71 40 65 36 42 24

Nr. 31, 2. august 1962

sent fin krabbe, mens oktober, november og de- sember ligger tem1nelig likt .

Bortsett fra 1959 ser det ut som 1nengden·. av vasskrabbe ligger på omtrent tredjeparten av fang- sten mens middels og god utgjør to tredjedeler.

I 1960 er mellom 56-59 pst. av totalfangsten bedømt som fin krabbe ·mens de tre grupper i 1961 temmelig nær utgjør hver sin tredjedel av fangsten.

Materialet er vel ennå i minste laget til å foreta noen sikre vurderinger, men det ser ut som en tredjedel av fangsten hvert år er vasskrabbe.

Ved fiskeforsøkene er det tatt betydelig flere hunner enn hanner (tabell 2 og fig. 7). Under- søkelsene hittil omfatter bare siste kvartal. Det er derfor sannsynlig at forholdet vil forandre seg hvis en tok for seg hele året.

Fiskeforsøkene 1961 ble fortsatt i 1962, men i løpet av januar-april fant en ingen særlig for ..

andring i mengden av hanner i forhold til hunner.

Bjerkan (1926) fant omtrent den samme prosent- vise fordeling av hanner og hunner for teinekrab- ber i tiden l. september-5. oktober 1922, mens perioden 12. oktober-7. desember 1922 ga 51 pst.

hanner og 49 hunner og dagene 31. mai-l. juni samme år 71 pst. hanner og 29 pst. hunner.

Tabell 2. Forhold mellom antall hanner og hunner av krabber tatt ved forsøkdiske ijjordene mndt Bergen 1959-61.

Hanner Hunner

Sted Dato An-

tall An-

l

^{Pro- An-}

l

^Pro-

tall sent tall sent

Byfjord

l

^Nov. 19591 69

Okt. 1960 42 9 21 33 79

Byfjord Nov. 1960 102 26 26 76 74

Des. 1960 42 9 21 33 79

Sum ... j 1960

l

186

l

⁴⁴

l

²⁴

l

¹⁴²

l

76

Okt. 1960 48 17 35 31 65

Hjeltcfj. Nov. 1960 176 57 32 119 68 Des. 19601 86 23 27 63 73 Sum ... 1 1960

l

310

l

97 l 31

l

213

l

⁶⁹

Sept. 1961 45 14 31 31 69 Byfjord Okt. 1961 183 30 16 153 84 Nov. 1961 178 22 12 156 88 Des. 1961 102 29 28 73 72 Sum ...

l

1961 l 5081 1841 36j 1601 321 164J 32 Sum ... J 1961

l

⁵⁰⁸

l

95

l

19

l

413

l

⁸¹

Sept. 1961 68 23 34 5 7 40 59 Hjeltefj. Okt. 1961 209 85 41 59 28 65 31 Nov. 1961 254 75 30 108 42 71 28 Des. 1961 204 33 17 119 58 52 25

l

Sept. 1961 68 29 43 39 57 Hjeltefj. Okt. 1961 209 76 37 133 63

l

Nov. 1961 254 90 35 164 65 Des. 1961 204 46 23 158 77 Sum ... / 1961 / 7351 2161 291 291/ 401 2281 31 Sum ...

·l

1961

l

735 / 241

l

³³

l

494 / 67

---~---~--~--~----~--~----

Nr. 31, 2; august 1962

·Som tidligere nevnt er fangstene tatt med van- lige torskeruser. Krabbene komn1er inn i rusene ved at de først stØter på ledegarnet og går langs dette til de havner i rusen. En ·teine er derimot Jotsynt 1ned agn. Det kan derfor tenkes at rusene

·gir det beste billede av bestandens sammensetning, mens teinene helst fanger krabber smn er på jakt etter mat. Dette vil bli nærme're undersøkt.

Krabber over 21 og under lO cm bredde er

sjeldne~ lVIed hensyn til de største individer er det sannsynlig de nærmer seg grensen for den største bredde krabber i våre farvann vanligvis får. Det er derimot vanskelig å forstå hvorfor det er så få under l O cm bredde. lVIaskestØrrelsen i rusene

l

skulle nemlig gjøre fangst av mindre krabber ^m~t.:

lig, og fiskeforsøkene har funnet sted ^b~d~

på:

grunt og dypt vann. Det kan derfor, tenkes at

de

mindre krabber har et noe annet levesett enn de større.

LITTERATUR

Hjerkan, P. 1927: Undersøkelser over krabben (Cancer jJagurus).

Årsberetning vedk. Norges Fiskerier .1926: 141-162.

Butler, T. H. 1957: The tagging of the commercial crab in the Queen Charlotte Island region. Progr. RejJ. Pacif. Est. Stas.":

109: 16-19. ' '

Gundersen, K. R. 1960: Merkeforsøk på brisling 1959. Fiske~·i-·

dir. Småskr.: 1-16. Fiskets Gang: 178-182: 1 .:

Sivertsen, E. 1953: Oldinger blant hummer og krabber. K. norske vidensk. Selsk. Arb. 1952: 117-121.