Fiskerioversikt for uken som endte 15. juli.

(1)

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 20. juli 1950. Nr. 29

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 15. juli.

Det var gjennomgående bra værforhold i uken som endte 15. juli.

Sildefisket har i det siste vært forholdsvis bra på Helgeland, hvor det også forekommer fangster av ren fetsild. Det fiskes også litt i Trøndelag, på Nordmøre og Vestlandet. Brislingfisket har gitt enkelte fangster i Nordfjord og Hardanger. De fleste deltakere i årets norske sildefiske ved Island antas nå å være avseilte hjemmefra.

Fisket synes for tiden å være smått. Bankfisket ved Bjørnøya synes nå å skulle gå inn i en stillere periode. Ved Vest-Grønland fiskes det godt og på forskjellige banker rundt Island tildels ganske bra.

Det er nå mindre om bankfisket ved Shetland og på Tampen, men det har vært noen økning i fisket, da især etter kveite på Aktivnesset.

Bankfisket utfor Andnes synes tildels godt, likeledes fisket for Finn- mark, hvor det for tiden er seifangst ene som er de dominerende.

Sei fås det også tildels bra av i Vesterålen. De øvrige fiskerier går sin gang. Det kan nevnes at håbrandfisket er forholdsvis godt.

Fet sild- og sJnåsildfisket:

Fra Harstad opplyses .det art ingen lag har prØvet fisket .for Trmns og det nordlige Nordland i .den sener·e tid. De fleste fiskerne er opptatt n1ed slåttonn.

På Hdgeland har det vært ·en del sild å få. Uke- fangsten på 4900 !hl !fordeler seg med 1000 hl tPå Leir.fjord, 2200 hl på Alstahaug, 900·hl på Me1fjord, 250 h.l på Sjona, 400 ihl på

~Beiarn og

150 hl på B j era:ngsfjord. Dert er omlag 20 lag .so1n deltar og silden besrtår :på .SJona i

~srt-Ørrdsen

12/14 stk pr. kg, for Øvrig

i

stØ.rrelsen 20/34, dog !for Leirfjord

~

noe n1er ·sn1åf.allen vare.

eksport 552, her-metikk 1433, .sildolje

782,

agn 1572

og

innenlands 18 hl.

I

Tr,Øndelag foregår det -et mindre sildefiske spredt i distriktet, Ekeledes på NordmØre. Uikeopp- taJkert

i

di.str,iktet BuholmsråJsa-Stad va·r 118 hl fetsild

t~il

salting, 43 5.7 hl småsild, 1hvorav for fersk

SØr ,for Stad har en i uken hatt en del småsild- fiske (20/34 stk. pr.

¹~g) i

Lifj orden i Y.tre Sogn, enn vider•e ved Sundrvor i Mtidthordland. Det antas å være stengt til.sarrnmen 20/30 000 skjea_:>per. For

~)vri,g

,melder Stavanger om tilgang på fetsild-små- sild ,i blanding. Det .er småklyper som stenges og noe av den ;s'torfa.lne silden 'Utsorteres til satlting.

Brislingfisket:

I si·s1be uke 1ble det .fisket noe brisling ved Faleide

i

Norlfjord

~samt

litt ved Onarheim i Hardanger.

Alt :i alt er det nå ,Otpptatt 200 141 sk}epper brisling

av alle kvaliteter, mot samtidi,g i .fjor 439 248

skj,epper.

(2)

Nr. 29, 20. juli 1950

Sildefisket

på

Fladengrund:

En del svenske o.g :tyske trålere skall allerede være

i

v:irksomhet :på

.F~ladengrund,

n1en det skal ha værrt:

smått nm rfaJJig's't. De fØrrste nor:ske trålere avgår til fdtet i di,sse dag·er. Det antas at deltakelsen kolnm·er til å dreie

~seg

on1 50/60 fartØyer. Av årets fangst er det •blant annet tale o:m frysing av 100 000 1/2- kass,er for Polen, dessuten står sildoljefabrikkene vil- lige til å arvta

s~iLd

og en må også

~regne

med en del salting. Pri;sen till,fry;sing er kr. 28 .pr. hl. Dessuten er der en særskilt ordning med godtgjØrelse .for kas- :s,er og d.s. Ti1l sildolje skal det betales kr. 22 pr. hl

+ kr. 1,50 pr. hl

i

fmlkt.godbgjØrels,e. Prisen til salting er i'klke fastsart:t.

Sildefisket ved Island:

V aktski:pet KNM »Andenes« har

i

fØLge tele- grammer av 11. Oig 12. juli i siste uke patruljert mellom Kap Nord og RØde Hu:k samt mellom RØde Hu'k og Langenes. Vaktskipet har ikl<ie oibservert sHdeåter o,g uttaler at fisket har vært hindret av tåke. I telegrammet av 12. jlllli meddeles det, at valktskirpet har hatt :samband

~med

4 norske ,fartØyer som hadde en samlet fangst på 70 mål

si~ld.

Om Islands

~eget

Æ·i:ske :mddes det fra Rey.kj a vik at det pr.

15. juli er :fi1sil.æt og levert til fabrikkene 32 210 hl.

UkeØkningen var med andre ord på

7978

hl, som .tyder på a:t heller i14<:e islendingene lig,ger

i

mer be- tydnin;gsfulll fangst for tiden.

Vest-Grønland:

Det skal fr.emdeles gå 'godt n1ecl fisket.

Bjørnøya:

. De siste par uker har fisket vært sterkt avrt:alkende.

Det .er dog :torsk til stede, men den står hØyt i sjØen.

De ,fleste .far,tØyer v·il ta 1pause et par ulker - blant annet også gnunnet ;sbåtton:nen. I alt -er det nå rt:il TromsØ hJemfØrt 34 fangster på tilsammen 681 tonn salttorsk, 14,6 tonn annen

saltf~sik,

4,6 tonn fersk kveite etc.

Ban-kfisket for øvrig og kystfisket:

,En del far:tØyer dr1fter ved Island på forskj elli,ge banker og det meldes om fangster på 5/15 tonn kv,eite

322 og opptil 15

~tom1

saltfisk På Tampen og

v~ed

Shet- land ,med ·de1lvis lkompletter·ing av kveiten på Aktiv- nesset tas opptil 3 tonn kveit·e og 3/4 til

17

tonn rundfisk. Ytterligere n1eldes rfra Ål,esuncl om bra fiske med liner på Botnane o:g til dels bra snurrevad- fiske tpå k:Ysten. I uken ble JVIØre tilfØrt tilsammen 7 47 tonn ferSiklfisk samt 46 tonn saltfisk fra de nær- n1er·e banker inkl. Island. Herav nevnes 50 tonn tor.sk, 62 tonn sei, 343 tonn lange, 31 tonn blålange, 104 tonn brosme, 28 tonn hy.se,

87

tonn kveite (priser kr. 1,80 ltil kr. 2,30

~etter

kvalitet og utseende).

JJ;J ål Øy

hadde sa,mtidi:g en tiHØrsel på

87

;tonn fisk, hvo,rav 19 tonn torsk, 14 tonn .sei, 26 tonn lange, 16 tonn brosm,e og 10 .tonn 'kveite. Andenes melder om til dels bra fiske 1for både linebålter, kveitegarn- båter, juksafartØyer og fartØyer med seisynkenot. I uken ti1fØntes ca. 40 tonn fisk, hvorav 6,6 tonn torsk,

12,7

tonn ,sei, 3,8 •tonn blålange, 1,6 :tonn brosme, , l tonn hyse, 1,3 tonn kveite, 8,8 tonn blåkveite og 4

¹

tonn uer. Det er v,is&e vansker med omsetnin()'en

_b

av :blåkveite. Tromsø

m~elder

om noe bedre hysefiske på kysten. UketiHØrselen var på tilsan1men 30 tonn, 'hvorarv 1bl. a. 8 tonn hyse, 3,9 tonn kveite o:g 4,4 tonn 11.1er.

Seifisket:

Fy~kesmannen i

VadsØ opplys.er at ukens seifi!Ske for Finnmark ,ga 931 tonn mot 573 tonn ulken fØr.

Av ukefang;sten ble 524 tonn !hengt, 50 tonn saltet, l, 5 tonn iset, 3 54 tonn appmaM til mel og noe brukt fersk Utbyttet av sdlever var 475 hl, hvorav 336 hl :tran, dertil l 00 hl seiol je (.fra me1fabrikkene) .

Andenes

melder om ca. 4 .synke1iotfangster på tilsammen ca. 12 tonn. BØ i V ester ålen melder om enl<Jelte gode

~seif.angster

på opptil 30 tonn på Y:tter- eg,ga o1gså !s,iste uke. På Malnesfjorden ble det dessuten tatt 14 tonn .

Fisket i Fintt1nark:

U:kefangsten lhvor,i er inkludert nevnte 931 t01111 sei va:r på 1335 tonn fi·sk mot 860 tonn ulken fØr.

Av fisken nevnes

71

tonn torsk, 133,5 tonn hyse, 2,3 tonn 1brosme, 17,3 :tonn kveite, 33 tonn flyndre, 141 tonn steinbit (hvorav 117 tonn til filet), 2,7 tonn 1uer o:g 3,1 tonn blåkveite. Det Jb1e utvmmet 6 hl tor.ske- og 21 hl hysetran. I fisket deltok 259 fartØyer 111ed 1125 mann.

Oversikt, forts. s. 332.

(3)

Ut-

landet.

Dansk propaganda for fisk til Sydamerika.

Den danske fi.skerikons.ulent i London, hr. Bogstad, reiser om kor,t tid hl Cuba .og andre u.nellomamerikanske stater, videre 61 Brasil, Chile og Argentina for å bane vei f,or avsetning av dansk .saltfisk. (»V e.stjysk Fiskeri- tidende« 10. juli 1950).

Danske fiskere har store sjangser i Sydamerika.

Det er nå et år ·siden de to danske fiskekuttere »Ceylon«

og »Unna« kom til Montevideo fra ThyborØn med danske fiskere ombord og begynte å fiske i farvannene eler. Toktet er finans1idt sikret for to år ved garanti fra GlyngØre Fiskeindustri. Myndighetene i Uruguay drØfter nå mulig- hetene av en fo.rlengelse av den .to-årige kontrakt fiskerne arbeider under. Danskene fis,ker for egen .regning, men har plikt ,og rett ·til å levere all fangs.t til HskeridirektorClitet til kontraktmess1ig .avta.lte priser.

En ide om elet rent .telmiske i fØrste års re.sulta,t fram- går av ·opplysningen om .at fiskericlirektora.tet hittil ikke har kunnet fiske mer enn hØyst 2000 tom1 pr. år med samtlige direktoratets båter, mens de to danske kuttere i det fØrste år har fi.skJCt 1200 tonn hvilket fo.rØker resultatet med 60 pst. Hertil kommer privat f1iske med oa. 1000 tonn, så det samlete resultat ka:n anslås til hØyst 4500 tonn, og med en befolkning på ca. 3 1111ill. innbyggere blir det maksi- mum l~ kg fisk ·pr. innbygger årlLg, derimot er kj Øttfor- bruket 180 kg årlig p.r. innbygiger.

Den danske fiskerikol:oni fØlges med interesse ikke bare av myndighetene ·i Uruguay men også .av .andre .sydamerika:nske stater .som sikkert vil være ,parat til å dra nytte av erfaringene i Uruguay. Også FAO fØlger eksperimentene med o:ppmer.k:s.omhet og eler er jevnlig besØk av representanter for denne interna,sjonale organisa,sjon.

Den tidligere leder av dansk fiskeripropCliganda, hr. John Fridthj of, som har gitt disse o,pplysninger, bosatte seg for et halvt år siden ·i Montev1ideo for derved på privat basis å uncler<sØke muhghetene for en utvidelse av dansk handel med de syclCt~merikans:ke lande .spesielt innenfor hermetikk- inclustr.iens område. Han er på grunnlag av de danske fiskeres resultater og sine egne undersØkdser kommet til den konldusjon at der 'skulle være .gode muligheter for dansk frams·t.Øt i sydamerikanske lande som Uruguay, Argentina, Bras1il og Chile, men der er andre vansker å

·overvinne enn de alminnelige emigrantproblemer, og han er kon]Jlllet til at det •i Danmark i likhet med f. eks. Holland og England .og ·andre :lande med kolonier skal organiseres en forskole for •språkspØrsmål og .særlig for å gi råd .om lokale forhold i det fremmede lm1cl.

Hr. Fridth j of mener a~t danske fiskere bØr sØke videre ut i noen år, bl. a. for at andre ~~kke ska:l komme i forkj,Øpet.

Allerede nå har tyskerne innledet forsØk på vestsiden av A merik.a, beLgiere og italienere ar,beider ved Ar.gentinas kyster og både englendere og amerikanere viser Syd-Ame-

Nr, 29, 20. juli 1950 Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar til 15. juli 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet,Hengtl Fiske-

frosset n1el

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 34 820 1919 227 15 527 ¹) 17 147

-

Hyse ... 3 979 3 175 76 29 ²)699 -

Sei ... 1949 21

-

^{134 1368} ⁴²⁶

Brosn1e

...

³²⁹

-

^- ⁸³ ²⁴⁶

-

Kveite ... 700 686 14 - - -

Blåkveite .. 198 ⁴)194 4 - - -

Flyndre .... 323 323 -

-

^-

-

Uer ... 41 41 - - -

-

Steinbit .... 3 836 2 533 1299 4 - -

~~-~~-~~-

I alt 46175 8 892 1620 15 777 19 460 426 Lever kvantum 41 046 hl, utvunnet 14 207 bl dan1ptran.

Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 515 tonn rotskjær. ²⁾ Herav 2 tonn rotskjær.

4) Herav 9 tonn frosset.

ri~a .stor interesse, likesom nordmennene har permanente ohserva,tØrer de forskjellige 'Steder. Det er ikke bare fiskere eler er .sjanser rf,or men også for andre innen f,iskeribransjen.

Et utstrakt .fiske stiller krav til båter og redskape.r, til maskiner .og fabril<'ker til behandli.:ng av fisken .og t~l inn- redning av fiskebutikker. Det er ikke bare spØrs:mål om materiale men ·også om mennesker n1ecl spesialutdannelse.

Der ~skulle etter hr. Fr·idthjofs mening, alene i Uruguay være behov for ytterligere 10-15 ·kuttere med dansk be- setning og 50-100 dansker med kj en:nskap til tilvirkning og dish·ihusj on av fisk. Men dessuten vil et Økt fiske kreve ~teknisk assistanse til byg,g·ing av fry.serier og kjØle- anlegg, hermetikkfabrikker m. v. Man ser i Uruguay gjerne ytterligere invasjon av danske.

(Dansk Fiskeritidende, 30. juli).

Fiskeriene det engelske kolonirike.

FØl.gende artikkel av E. R. Yarham er ,tatt fra »The Fishing News« av l. juE:

F~isk er en viktig proteinkilde for dieten blant befolkningen i koloniene. Bare tre land i koloniriket, Uganda, N yasaland .og Nordre Rhodesia, har ikke noen grense til havet, men disse tre ·innenlandske pr.otektora.ter grenser dog til de store afrikanske sjØer, hvor der foregår et be- trakteli,g- fiske.

Opp til den 2. verdenskrig var der ikke gj or,t noe orKa- nisert forsØk på å utvi!de fisket ,i koloniene. SpØrsmålet ble påtrengende .som fØlge av at eksporten av fisk fra Norge og andre fiskeel<'sporterende land ,opphØrte, og som fØlge av at di·sse koLoniene ikke var i stand til å fylle behovet fm sine .egne resurser. I den hensikt å Øke Esket i koloniene utnevnte The Secretary of State for the Colonies en rådgivende komite for fisker,iene i koloniene som skulle gi råd med hensyn til de p.rob1emer som kny,tter seg til saltvanns- og innenlandsfiske, og ti1tak har vært gj.or,t for å ,påskynde utvildingen. Disse tiltak har hjulpet

(4)

Nr. 29, 20. juli 1950

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø juli 1950.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 448 127 Sei. ...

...

13 .. 2 Lange ... , ... -

-

Brosme ... 17 l Hyse '

...

326 215 Kveite ... , ... 23 23 Gullflyndre • • f • • • 42 42

Smørflyndre ... 8 8

Uer ... 64 55 Steinbit ... , ... 75 5 Annen ... ,. lO lO Reker ... 130 130 I alt 1156 619

tiden l. januar-S.

Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

77 228 16

- - 11

-

^- -

- 14 2

100 7 4

- - -

- -

-

- - -

9

-

^-

70

-

^-

- -

-

- - - - -

- -

256 249 33 360 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 hl saltet.

steder belig.gende så langt fra hverandre som Antigua, Barbados og Jamaica i Vestindia, enn videre S.t. Helena, Mauritius, Nyasaland og Cypros.

Fisker-iene i koloniene varierer ,na.tur.ligvis svært meget i ,typer, metoder og verdi. I enkelte ,innlandsområder som Seychelles er fisket bare av lokal betydning, og i virkeli.g- heten er alminnelig .sp.isefisk i meget liten uts.trekning over- hodet gjen stand for eksport fra :kolo.ni!.andene. B1ant de eksempler som er verd å nevne er Malaya, s,om fØr 1930 sendte 2000 tonn sal.t fisk, for det meste fisket av f.i·skere fra de forbundne 11nalayiske .Sitater, til Singapore.

Men .skjØnt det er riktig å si at .fiskeniene i alle koloni- rikene kan utvides meget, så kommer de ilanclbrakte fangster i. noen av dem allerede opp .i betraktelige mengder.

Fi·skeriene er av .stor vikti,ghet ·i cle.ler av Vest-Afrika, i Barbados, og særlig i Malaya. I Slistnevnte område er de ilanc1brakte fangster verdsatt >til :E 1125 000 årlig.

UndersØkelser har ledet vitenskaps.folkene til den kon- ldusj on at om det .enn er sannsynlig at fi'S'ken i varmere

havstr,Øl~ 'i~<:ke er ·så tallr.ik som fisken ·i ·te,tnpererte strØk og særhg 1

·?e

s.~bpolare farvann, så har elet vist seg uten unntak at fl'skenene for de koloniale områder kan være betraktel1ge. I enkelte tilfelle, .og her nevnes som eksempel de ve:tafr.ikanske kolonier, er fiskeriene meget verdifulle.

Overstkter som allerede er sendt ut viser a.t fisken i tro- piske farvann, til forskjell fm f·~sken i mer tempererte soner, som .regel ikke finnes 1i tette stimer som lever på eller tett ved bunnen, men lever ·i virkeligheten i overflate- vannet eller spredd ned gjennom de forskj el'lige dybder.

Den Økonomiske oversil~t for koloniene fremhever at dette er, .i ,flere eksempler, årsaken til M fo.PsØkene på å innfØre europeisk tråling 'i k,olonialfarvannene har slått feil, og så h.ar det dannet s~g urikti.ge ·pess·imistiske fores.tiUinger om fiskebestanden. En har •sikker kunnskap .om at der er .store forekomster av enkelte fiskeslag som kan utny>t.tes, så som bonga i de ves,tafrikanske .farvann, og der er farvann .sonn

utenfor Palestina hvor kjent rlikt fi.ske sannsynliggjØr meget ostore forekomster. På den annen .side er der mange .omrader hv.or karakteren .og :stØrrelsen av f·iskereSJursene på det nærmeste er fullstendig ukjent.

UiJbygging av f·iskeriene er nØdvendigvis en oppgave på lang sikt, på grunn av behovet for ,grunnleggende under-

·sØkelser av hi.olo1giSJk ar.t for de fiskeslag det gjelder. Der er ·~lnicllertid rom for Øyeblikkelig utvikling i visse kolo- t;ier, slik som

:d:

ⁱVe.st-Afrik·a _ogi Vest-India. Og i disse c1:eler av lmlon1nket er der gjort lovende .fra;nl'skni.tt i under- s?kelser av fiskefeltene og i utviklingen .for Øvrig i de sts.te årene. I det ik:araibiske område har dette arbeid blitt drevet i sama~beid med Sa;mbands.statenes regjering.

Der er .se:lvfØlgeHg vansker på fmmskritte1:s veg. De tre v•il<iti.gste er: Uv.itenhet om den tilgjengelige bestand og hvor den .oppholder seg; nØdvendigheten av å ,ta .o.pp og utvik1e hensiktsmessige fangstmetoder; preserverings- og tr.ansportvansker. Heldigvis er ·ikke noen av disse uover- lmmmelige.

. ~(unnskap om bestanden kan oppnås ved en stadig lokal- tsermg og undersØkelse av fiskeplassene slik s.om det nå er P.åebgynt. i flere deler av koloniene. UtVIiklingen av

hens•tJ~tsmesstge redskaper og fiskefartØyer kan oppnås gradvts der hvo.r nØdvendige anstrengelser blir ,gjort !På bakgrunn av erfar.inger, både .lokalt og ·i .a:lminneli.ghet . .Ser en .på ,ilandbrakt mengde er Union ,of Malaya den viktigste i kolonir.iket. Der er det dog for .tiden bare ut- kanten av et stort område som er gjenstand f.o.r fiske, og

m~t.odene :r, sammenliknet med den ves,tlige verdens, pri- mthve. Ftskerne arbeider med fla.te, åpne båter s.om blir p.adlet eller rodd. Det brukes seil for å kon1n1e .til og fra ftskepi.as·sene, men padleårer og a1minnelige årer er alltid brukt under arbeidet med redskapene. På grunn av dette er fiskeplassene sjelden mer en tyve .miles utenfor kysten.

Alle de ti•tusener av .to:nn fisk s.om bringes i ·land er fisket ved egne eller kinesiske metoder, enten i teiner, garn eller ved krokredslmp o.g liner.edskap, o.g blir for det meste saltet eller tØrket i .s,olen for lokalt bruk En betraktelig mengde Mir solgt fersk og fm·delt over hele Malaya, pakket i is for Øyeblikkeli-g konsum eller hv~s den ikl<!e kan .selges slik, saltet. Saltet fisk blir konsumert i svære kvantiteter.

lVIed hensyn til de afril<~anSJkc områder så er det blitt gj.ort •store anstrengelser her .for å utvikle f·iskeriene, også i de .store sjØer. Uganda har eksportert for en verdi av :E 40 000 åre.t til bruk fo.r gruvearbeiderne i belgisk Kongo.

Fisket på kys,ten av Ø.s,t-Afrika dr.ive.s fremdeles ved hjelp av gamle metoder, med utriggerbåter o1g båt.er ellers som er ute av stand .til å mØte stor ·sjØ. Fisket er ikke orga- nisert, og det er ikke muhg å få noen detaljert s•tati•SJtikk.

At f·isket kan utvikles er s·ikkert.

I vesten er forholdene noe mer utviklet, om en:n det mangler mege·t. I Sierre Leone er fiskenæringen handi- cappet av c1e I.ite .formåls,tj enli.ge båttyper som brukes.

Esbjergskipper oppfinner størjefisk-garn.

Fiskeskipper Mar. Jacobsen, Esbjerg, har konstruert et s::edig SitØrjegarn, som hvis det svarer til forventningene v1l bety store besparelser i forhold til notfisket. StØrj efisk- garnet kan framstilles for ca. 4000 kroner mens en not koster 45 000 kroner. Oppfinnelsen skal prØves av »Jens V æver<<, Dansk Fiskeriministerium.s forsØksfartØy.

(5)

Svenska Vastkustfiskarnes Centralforbund er 20 år gammelt.

Signaturen G. Å. skriver under tittelen »InnfØr et jubi- leum« .fØlgende redaksjonelle lederar.dkkel i »Svenska Vast- kustfiskaren« i anledning av ovennevnte:

»I år fyller Svenska Vastkustfislmrne.s Centna.lforbund 20 år. Sammenliknet med mange andre organisasJoner er den oppnådde alder på ingen 1111åte bemerkelsesverdig. Det er do,g en milepel, ved hvilken det gis .anledning til et tilbakeblikk på det .som er vunnet .siden den gang de fire frittstående fiskeforeningene på Ockero, D.onso, Fiskeback og Grundsund sluttet seg sammen til en sentralorganisasjon.

Organisasj,onen ble til i en tid med kamp og motgang for fiskerst•anden. Det var vel også en av årsakene til at den forholdsvi•s hurttig !kom ti.l å omfatte stØrsteparten av vest- kystens fiskere. Når i dag nær på 100 ps.t. av fisker- befolkningen ,tilhØrer forbundet, synes dette å gi anledning til å konstatere at fiskerne har forstått sitt eget beste. De har for•stMt at de må stå .samlet o.g enige .om noe .skal v.innes i vår kollek;tivistiske •tid. De har for.stått betydningen av felles opptreden i felles anliggende.

I disse etterkrigsår har det ofte vært slått på faren for at fiskerne skulle få s.cumme :mo.tgang 's.01m hemmet .standen etter den fØrste verdenskrig. Faresignalene .munner dog va;nligvis ut i en konstcutering av at nedgangen som kom den gang, ikke hadde behØvd å bli ,så stor om fiskerne hadde hatt en organisa·sjon, som hadde tcitt hånd om deres sak. Heri ligger .også en anerkjennelse av forbundets betydning i nåværende etterkr·iKsår.

Da organisasjonstanken tok fastere form blant ve.stkys,t- fisi<:erne ble den 111Øtt både av pa·s.siv -og aktiv motstand.

J\fen slik har det alltid vært når noe nytt skulle settes ut i livet. I .og for seg var det ikke .så underlig om elet fantes fiskere, som s1purte seg .selv om deres fra fedrene nedarvete frihet, s.o.m hadde 1preget deres yrke, også skulle kunne bi- beholdes i framtiden. Det ble fryl(itet for a;t visse bestem- melser og påbud ,skulle .le,gge hindr.inger i veien for dette.

Gjennom de f,orcleler .som ble oppnådd, stod det dog snart klm·t at forbundet var den store faktoren å regne :med, når det gjaldt om å vinne den virkelige friheten for fiskerstanden. M·ange hadde villet .se ned på fiskerne, fordi a.t fiskets ringe lØnnsomhet ga hele yrket .et 9reg av mindre- verdighet. Gjennom organisasJonen ble dog hskernes kår langsomt hØynet. Det foregikk en opprykning både Øko- nomisk og kulturelt sett. På denne måten f,ikk den enkelte fisker stadig mer fØle en ubekymret glede og .tilfreds- stillelsen •av i det minste noenlunde å komme på nivå med andre yrkesutØvere.

De Økonomiske fordelene er imicller.tid ikke det eneste .som er oppnådd. Gjennom et aktivt foreningsarbeid har lysten til studier .skutt .s.terkere fant. Det har oppståt.t et dypere behov til å fylle de forclr.i:nger, so1111 den nye tid stiller til både den enkelte og hele grupper. Dette har på sin vis satt .sitt pre,g på hele standen på en fordelaktig måte. Mer og mer er fiskerne dessuten blitt seg bevisst betydningen av den urgamle arv de har fått å forvalte.

l\•ler og mer er stoltheten av å være med å bære vårt lands ddSite næringsgren gått inn i f~skernes bevissthet. En naturlig yrkesstolthet er blitt en •positiv fØlge av .organisa- s j onsarbeiclet.

Da sentralforbundet ble dannet ble det allerede fra begynnelsen bestemt at den .skulle være en rent .faglig .orga;ni- sasj on uten hverken p,ol1tisk eller annen innblanding. Det

Nr. 29, 20. juli 1950 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -8. juli 1950.

l

^Saltet/

Iset Herme- /Hengt _tikk

l

^Fiske-

mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

.

^'... 198 190 8 - - -

Sei ... ¹)692 318 40 76 30 228

Lange ... 165 105 60 - - -

Brosme .... 119 79 40 - -

-

Hyse ... 93 93

-

^-- - -

Kveite ... 41 41 - - - ^l -

Gullflyndre 2 2 ^- -

l

^- ^-

Skate ... 4 4 - - -

-

Annen fisk.

-

- - - - -

Håbrand ... 20 20 - - - -

Pigghå .... 3 789 3 539 -

-

^- 250

Hummer ... 12 12 - -

-

Reker ... 2 2 - - - -

Krabbe ... - - - - - --

-

- - -

-

- - -^--

I alt 5137 4405 148 76 30 478

1) Herav 27 tonn levende.

er en glede å lmns.t,atere at dette har lyktes. Uten tvil kan elet .pås.tås at dette har vær:t til fordel for hele arbeidet.

Sentralforbundet er helt oppbygget på demokratisk .grunn- lag, hvor den enkelte fisker både har rett og plikt til å la .sin stemme bli hØrt. I forbundets femti avdelinger drØftes de s·pØrsmål 'som anses å være av viktighet for de for.skj ellige grupper .av fiskere. De .f.orslag man derved kommer fram til videresendes til styret eller årskongressen, hvor beslutningene bttes.

.Den demokratiske fo.mn er en livsbetingelse f.or forbundet. I tider som har gått har dette ,gi.tt ro og styrke til organisasjonen. Det er forbundets overbevisning at det skal lykkes på samme mMe å fØre fram de framtidige felles interesser. Det gamle ordspråket: »Enade vi .stå, .sonclracle vi falla<<, har aktualitet for fiskerstanden nå mer enn noen- sinne.

Import av hermetisert og rå størje svekker de amerikanske produkters stilling.

Av en artikkel ;i juninummeret av »Pacific Fisher.ma;n«

fram~går elet at produsentene av hermetisk .stØrje i sør- Kalifornia i mai .måned i år begynte å gjenkalle i erin- dringen tiden i begynnelsen av 30-årene ela japansk hermetisk stØrje flØmlne,t innover landet i hundretusenvis av kasser og truet med å velte hele den amerikanske næring.

StØrjeproclusentene fØler .seg ikke mer tiltalt av dagens situasjon enn de 1gjorde den gang. Og hvorfor :skal de egentlig elet, når de finner sine varer blokerte på konsum- markedene i New York og New England ,av japansk fisk.

I 1111ai lot elet til at japansk hermetisk .stØrje solgt es i mengder langs hele Østkysten, da praktisk .talt samtlige meklere tilbydde 1store .og ~små partier til priser som lå avgjort lavere en Kalifornia-noter.ingene.

(6)

Nr. 29, 20. juli 1950

Fisk brakt i land i Møre og R o ms d a l fylke i tiden 1. januar-S. juli 1950.

l

^Saltet/

H~f:e-JHengt/

Iset Fiske-

mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk¹) ' l . . . 1468 1144 324 - -

-

Sei ... ²)8 549 2 850 1674 79 3 290 656 Lange ... 2 752 632 2120 - - -

Blålange ... 94 3 91

-

^- ^-

Lyr ... 62 62 - - -

-

Brosme ... 909 268 632 - 9

-

Hyse ... 534 533 - 1 -

-

Kveite ... ³)592 592 - ^- -

-

Gullfl., rødsp ... 16 16 - - - -

Smørflyndre ... 7 7 ^- - -

-

Steinbit ... 9 9

-

^- -

-

Ska te og rokke 261 260 - - - 1

Annen fisk .... 80 79 - -

-

¹

Håbrand ... 185 184 - ^- - 1

Pigghå ... 1222 1134 ^-

-

^- ⁸⁸

Makrellstørje .. - - - - ^-

-

Hummer ... 74 74 - - -

-

Reker ... 35 35 - - -

-

Krabbe

... -

^- _{- - -}

-

_{- - -}

-

- - - -^-

-

I alt 16 849 7 882 4 841 80 3 299 747 Herav til:

Ålesund ... 7 231 4195 2 873 - 163 - Kristiansund N. 1196 l 066 121

-

⁹ ^-

Smøla ... 1341 247 41 _- 1048 5

Bud-Hustad 386 232 126 - 23 5

Ona- Bj ørnsund 324 185 139 - - -

Bremsnes • • • l 2 732 457 156 52 1359 708

Haram ... 172 127 35 - 10

-

Søre Sunnmøre 2 303 776 1334 28 165 -

Grip ... 455 212 - - 243

-

Kornstad ... 709 385 16 - 279 29 Lever 5 268 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 362 tonn levende og 116 tonn på fryseri. ³) Herav 94 tonn på fryseri.

I v.irkeligheten var .situasjonen kanskje ikke så gal s.om den så ut til, fordi det ble skapt megen forvirring ved at flere meklere tilsynelatende frcvnrbydde de samme partier.

Imidlertid .synes .s~tuasj onen i framtiden mer krihsk.

Det råder den alminnelige oppfatning at SCAP hadde tillatt at det ,skulle pakkes 500 000 kasser for eks.por:t til U.S. A. i 1950. Dette er hare 100 000 kasser rmindre enn Japans topp-ek,sport av rstØrje til U.S.A . .i 1933

Import av .en halv million kasser j cvpansk .stØrje, både

»light meat« .og Albacore org atter .sannsynlige 500 000 kasser fra Syd-Amerika i 1950 er ingen gode utsikter for pak<kerne i Kalifoi:nia. Et ennå stØrre s~pØPsmål,stegn må settes med hensyn 61 1951.

Likeledes er råfiskbilledet uklart og her gjelder det fiskerne. I siste måned framkom alle slags .offer.ter på frorS•sen rund s•tØrje fra Japan. Peru venter å kunne skipe minimum 2000 tonn Y ellowfin i år.

326

Japansk fer.sk frosser1 Sldp j ack, minimums.stØrrelse 8 lhs., offereres til $ 280-290 pr. tonn med vrakning på mottaksstedet (Syd-Kalifornias pakkere betaler 1sine egne fiskere $ 290 pr. tonn).

Albacore i stØrreLser 15 til 40 ·lbs. med skiping fra begynnelsen av mai .offerertes til $ 375. (I Syd-Kalifornia har fiskerne bedt om .en åpning.spris på $ 500 pr. tonn for 'ses,ongen som s·lmlle begynne i juli).

På Østky.s,ten .offereres \iVhite Meat Fancy til $ 13,50- 13,85 o.g Light Mea.Jt Fancy til $10,75-12 med framtids- muli.ghet for at Light Meat i alminneHghet blir notert i

$ 10,75.

Hvordan l.igger dert .så an ,med Syd-Kalifornias fob.- noeringer (private :label business) ? Light Meat Fancy

$ 13,25, Standard $ .12,25, Chunk Style $ 11,25, Grated

$ 10,25. Legg så til 40 cent·s pr. kasse i frakt, og si så hv.ordan vestkysten skal kunne gjØre forretninger på Øst- kysten.

De innenlands produserte og nasjonalt avertente merker hadde ikke merket noen alvorligere nedgang i forretnings- volumet i New York- og New England~områdene inntil slutten av mai, men salgssjefene bergynte å ,få bekymringer og :prØver å få rettet på forholdet.

The California Fish Canners hssociation tok fat på saken gjennom sin salgssjefkom~te. Ak·kurat hv.ordan saken

~Skulle gripes an er ikke blitt endelig besluttet.

I en uttaldse .frcvmholdt W. W ade AmbroseJ formann i fisheries advisory committee, nylig fØlgende: »Situasjo- nen kan i lØpet av 3-4 års tid bli meget alvorlig dersom det ikke lykkes oss å overbevise regjeringen om at det er nØdvendig å begrense t111engden av ·SrtØrj ein-rporten til landet.«

»I 1949,« forts.at•te han, »Øket ,stØrjeimporten til 650 000 kasser, som er mer enn tiendeparten av landets egen pro- duktion, .og i år ventes ytterligere importstignin1g. Vi be- nytter for 8 dollars i råfisk til hver enkelt .kasse, og dette inkluderer ikke arbe.id og andre omkos:tninger. Dersom markedet igjen blir knappere og de utenlandske stØrje- priser blir nedsatt vil den hj emli.ge industri få fØle det,«

sa han.

Den amerikanske overrett finner at lottfiskerne er underkastet antitrustloven.

United States Supreme Court opprettholdt den l. mai de lavere rettsinstansers dom i medhold av antitrustloven over en gruppe på 14 medlemmer og funksjonærer av Inter- national Fi·shermen and Allied V\T orkers of America og tok dermed .en avgjØrende bestemmelse .i en sak, som kan ut- trykkes sådan:

»Fiskere som driver på lottbasis (on shares) er uav- hengige forretningsmenn, og en .organisasjon av .slike kan ikke unntas fra antitrustlovene med den begrunnelse at den er en arbeider.foreninrg.«

Beslutningen har også vært uttrykt annerledes:

»En forening (union) som kjØpslår om priser istenden- for lØnninger kan dØmmes i medhold av antitrustlovene.<<

Overrettens avgjØrelse kom ikke som noen .overra.skelse på dem som hadde studert .tidhgere .saker - i særdeleshet saken Colum:bia Paokers Association mot Pacific Coast Fi:sherman's Uni.on.

I.F.A.W.A.-.saken ble fremmet !Som kriminalprosess, idet regjeringen forfekJtet at San Pedro-avdelingen av I.F.A.-

(7)

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan. -l. juli 1950.

4

l Filet !Saltet IHengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 997 219 - 550 228

Sei ... , ... 1077 255 ^- 682 140 Lange ^•^l • • • • • • • • l

}

³¹ ¹¹ ^- ¹¹ ⁹

Blålange ...

Brosme • • • • ' . t • • • 43 1 - 12 30

Hyse ... ,, .. 49 49 - - -

Kveite ... , .... 10 10

- - -

Svartkveite

..

'

...

¹⁰ ¹⁰ ^-

- -

Uer • • • • • l • • • l • • • 151 121

-

30 -

Steinbit .. , .... , .. 22 ^- 22

-

^-

Annen fisk ... 8 8 - - -

- - - -

I alt 2 398 684 22 1285 407 Leverkvantum 2496 hl, hvorav utvunnet 1166 hl damp- tran, Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

Vl.A. hadde forsØkt å fastse.tte priser, og dernest forsØkt 5 tvinge de handlende gj enn o.m vakthold til å betale de priser foreningen hadde fastsatt.

Foreningslederne viste seg helt uvillige til både å disku- tere beslutningen og dens fØlger.

Det er liten tvil om a.t overrettens av1gjØrelse eventuelt kan få dyp innvirkning på framgangsmåten ved fiskernes salg.

Informerte personer innen næringen fant elet meget sannsynlig at avgjØrelsen ville bidra til å sette fart i dan- nelsen av fiskernes kooperative tiltak istedenfor foreninger.

I virkeligheten ble det, da avgjØrelsen var 14 dager gammel, opplys:t fra Kalifornia at lokale I.F.A.W.A.-avdelinger nærmet seg en omdannelse til kooperativ forfat- ning. (Pacific Fi~Shermen, juni, 1950).

Kalifornias produksjon av herm. størje fremdeles større enn ifjor.

Til l. mai hadde hermetikkfabrikkene i Kalifornia mot-

·tatt 37 567 tonn stØrje sammenliknet med 32 753 tonn i samme tidsrom av 1949. Totalpakningen i de .to distrikter San Diego og Los Angeles ·-·- Long Beach-havnene - var l 650 174 kasser mot l 395 784 kasser san1me ticlsr.om i fjor.

Årets procluksj on er således forelØpig 254 390 kasser stØrre enn fjorårets. Salget i april og utover i mai gikk tregt til dels grunnet store kjØp i januar o.g februar og ,til dels på grunn av en sen vinter i Ivlicltves.ten og Østen. (Pacific Fisheman, juni, 1950),

Den skotske sildesalting.

Ass.ociated Herring Merchants, Limited, har oppgitt nedenstående tall vedk den skotske .silde salting pr. 8. juli i år og i fjor (i parantes) : Lerwick 17 335 tØnner (23 698), Wick l 328 tØnner (9 137), Fraserburgh lO 840 tØnner

Nr. 29, 20. juli 1950 (6 742), Budde 483 tØnner (1269), PeterheC~Jcl 2 315 tØnner (3 993), Stornoway 5 784 'tØnner (4 705), Kinlochbervie 802 tØnner (80), Ullapool 4 507 tØnner (2 785), total i sesongen 43 394 tØnner 1111ot 52 409 tØnner i fjor. (The Fishing N e\v.s, 15. juli).

VansJ~er

for omsetningen av islandsk frossenfisk.

Den kommunistiske ,islandske avisen »P j 6dvilj inn« for 16. juni 'skriver:

»Styret for fryseriene stadfester uttalelsene til »Pj6d- vilj inn« om Mar.shall-krisen: Produksjonen av frossen fisk er minket med X i fØrste halvpart av dette året. Vel 3000 tonn var eksportert i be,gynnelsen av juni, ,mens den årlige produksjon er .på 30 000 tonn.

I samsvar med opplysninger som »Pj6clviljinn<< har hen- tet fra år.sn1elclingen til styret for .sentralen for salg av frossen fisk, var produksjonen •til l. juni i år 473 856 kasser mot 682 127 kasser i fjor. Av dette var det eksportert bare 3328 :tonn.

Prisen i Tyskland har vært .svært lav. Like til nylig hadde en ennå ikke solgt all den fisken som ble •sendt dit i begynnelsen av 1949 ·gjennom Mar:shall-hjelpen. I begynnelsen av dette år lyktes det å selge 400 ·tonn av fersk torsk til brael. Men det har vært uråd å få solgt mer dertil, særlig fordi England har solgt dertil islandsk og engelsk fro'Ssen fisk til uhØrt lav pris. England kjØpte meget islandsk fisk i 1949. Men like til nylig var 10-15 000 tonn av frossen fisk usolgt der, o,g prisene falt til nes,ten ingen- ting. England vil derfor i år bare kjØpe kveite. Ennå har man en .gjeldende avtale med Frankrike. ]\Ilen der er ennå usolgt ca. 800 tonn islandsk: frossen fisk, som finner sær- deles dårlig avsetning. Siden 1947 har Nederland kjØpt store mengder frossen fisk. ]\Ilen i år har det ikke vært .gjort ny handelsavtale, og ca. 4500 tonn fra i fjor er ennå us.olgt, det vil si halvparten av elet kvantumet s.om 'Siste avtale omfattet. Derimot er det håp om å få ,solgt 3300 tonn innen l. apr.il 1951 til Tsjekkoslovakia, 750 tonn til Østerrike, 1-2000 tonn til Polen, og til U. S. A. har det vær.t .sendt 2112,4 tonn. Men dette er bare en brØkdel av det som nasjonen kan produsere med sitt gode utstyr.

Kanada sender patruljefartøy til Grand Banks.

Kanadas fis.kerimini•ster har 'i fØl1ge en notis i »The Fishing Ne\vs<< f.or l. juli i House of Commons i Otta·wa opplyst at et .patruljefartØy er avseUt til Nyfuncllands- bankene f.or å beskytte kanadiske fiskere mot sammenstØt med fremmede fiskefartØyer.

Fiskeriminis.tere:n opplyste at regjeringen stod i ferd med å ta opp spØrsmålet med europeiske land, hvis ^fart~yer i f,Ølge påstående hadde kommet i k,ollisjoner med den kana- did-ce flåte på de nordatlantiske ^bC~Jnkerutfor Nyfuncllancl.

fish and Wildlife Service foretar markeds- undersøkelser i Syd-Amerika.

Med bevilgninger gitt US Fish and Wildlife Service

<'tV Department of Agricult.ure'.s Office of Foreign Agri-

cultural Relati,ons ha1~ .nevnte institusjon nylig tatt fatt med en undersØkelse av n1:arkedsmuhghetene for fiskeri- pr.odukter fm De Forente Stater i forskjellige .sycla.meri-

(8)

Nr. 29, 20. juli 1950

lmnske land. To av FW.S'·s funksjonær·er, herrene Milton

J.

Lindner og Robert O. Smith, er for tiden beskjeftiget med disse sydamerikanske undersØkelser, .som antas å være tilendebra:kt med det fØrste. (Fishing Gazette, juni, 1950).

Sildemelfabrikkene i Kalifornia får en kvota på 150 000 tonn til bearbeiding.

Sildemelindustrien i Kalifornia vil i ·sesongen 1950-51 få ·en kv.o:te på 150 000 tonn 61 bearbeiding. Dette er det dobbelte av kvoten på 75 000 tonn foregående >sesong. The Calif,ornia Commission som er det bestemmende organ i disse saker har gitt driftstillatelse til 99 fabrikker, .som også var i drift :i foregående sesong, en sØknad ble ikke av.gjort forelØpig .og 4 nye sØknader ble innvilget, slik at 103, n1:uligen 104, f.abri·kker vil være i drift med en råstoff- mengde på 150 000 .tonn dersom fisken kommer.

Det var på .grunn av de nærmest foregående sesongers dårlige fislmutbyt.te en del uenighet om stØrrelsen av be- arbeidingsmen1gden. De forskjellige lokale fatbrikantgrupper anmodet hver f.or s.i:ne grupper om en samlet kvote på 250 000 tonn, mens enkelte andre representanter foreslo helt ned til 50 000 tonn. (Fra Pacific Fisherman i juni 1950).

Kveitesesongen på Stillehavskysten begynner og slutter.

Kveitefisket i Stillehavet i område 2 begynte og sluttet begge deler innen en enkelt nJJåned i år. Fisket ble tillatt påbegynt den l. mai og den tiLlatrt:e fangskmengde på 25,5 miU. pund var tatt den 31. mai. De mer fjerntli.g.gende fiskebanker i område 3 vil f.orbli åpne inntil grensen for fangstmengden 28 mill. pund er blitt nådd.

FØrstehånds,prisene holdt seg :forholdsvis hØye på 01111

lag 25 c. og 18 c .. for middels o.g sm·å i Seattle, 23 c. o,g 20 c. i Prince Rupert og 19 c. samt 15 c. i Kekhikan.

(Commercial FishermanJ mai, 1950).

Det

hollandsl~e

sildefiske.

Under det hollandske sildefiske ble det i uken som endte 8. jul i ilandbr.akt 8 858 tØnner .saltsild. Sid en fiskets be- gynnelse den 2. juni har det vært ilandbrakt 37 488 tØnner, hvorav 36 451 tØnner matjessild og 1037 tØnner >steurhar.ing.

I fjor da .sesongen begynte 17. mai var det på samme tidsrom ilandbrækt tilsaanmen 57 232 tØnner.

En maskin som fjerner hode og innvolder på fisk.

Den kanadiske legasjon i Oslo har gjort oppmer·bsom på nedenstående :

»En ,maskin som fjerner Jwde og innvoller på fisk er bli.tt utek51perin1entert av laboratoriene tilhØrende de Cana- diske Fiskeriers For,skningsr.åd. F1sken fØres til en .sirkel- rund kniv .som delvis avskjærer hodet :like nedenfor n.akken og ryggbenet. Dette .snitt .lager .således en åpning f.or en fjær med innstillet avtrekker som derpå fj er.ner hodet helt fra krappen, og innvollene fØlger 1111ed hodet.

328

En slik konstruert maskin gjØr stor nyt.te i behand- lingen av .Stlnå fisk som .sild ,o,g ansj.os, o.g den arbe;ider nØyaktig og tilfreds1stillende. .

Patentrettighetene til denne oppfinnelsen kan fåes gjennom Canadia1~ Patents and Developmen:t Limited, N a.tional Research Building, Susrsex Street, Otta\~ra, Canada. Nær- ,mere opplysninger kan fåes v·ed henvendelse dit.«

Litteratur.

Amerikansk stØrjef.iske. Fiskaren 1950, nr. 23.

Behandling av stØrje. Tillegg til Ferskfiskforskriftene.

Fiskets Gang 1950, 260-261.

Freu~hen, Peter: Canadisk eskimo o.pfinder ny maade a1t fange sæl er p a.a ved aa.ndehuller. GrØnlandsposten 1950, 118-119.

Fo.rbundet .protesterar mot store inskranknin1ger for de svenske islandsfiskarna. Sv. vastkustfisk. 1950, 241 Jager, Eyvind S.: Industriell tØrkning av 1klippf.isk. Tekn.

ukeblad 1950J 481.

JØrgensen, Adolf : Loven ·om udlå1n til fi.sker.iet og fiske- industrien. D. fiskeritid. 1950, 242-243.

Dannevig, Gunnar: Litt om brislingen og utbyttet av bris- lingfi·sket. Tidsskr. f. herm. 1950, 303.

Erken, Li,llemor: Frossen-fisken .på demonstrasjonsb.ordet.

Frionor-bladet 1950, nr. 3, s. 23-29.

Farnswo.rlth, Tom: An underwater .seeing eye. Fish.gaz.

1950, nr. 5, p. 70.

Heen, Eirik: Om dektronsterilisering av fiskepr.odukter.

Frionor-bladet 1950, nr. 3, •s. 16-19.

Ins1pecti.on .service for frozen shr~n11p. The canner 110 (1950), nr. 19, p. 16.

J.ohansen, ingeniØr: Studier av fiskemetoder under lofot- fisket. Fn1onor-bladet 1950, nr. 3, s. 7-11.

Johnsen, Einar: N otfan1~et tor.sk. Frionor-bladet 1950, nr.

3, s. 6.

Leonard, L. Larry: Internati.onal regulation of fisheries, vVash. 1944, 201 s.

Kotthaus, Adolf: Oeko.lo,g~sche und fishereiwi·ssenschaft- liche Untersuchungen iiber den Rotbarsch. III. A.

Rotbarschformen von der norwegisc:hen Kuste. Ber.

Deutsch. \Viss. Komm. Meeresforsch. N. F. 12 (1950), 94-114.

Krekling, Sigurd: F~slmrsoga frå Nord-TrØndelag. N anlsos 1950. 318 s.

JVJ:cCracken, F. D.

&

W. R. Martin: Inshore flounder dragging. St. Andre-vvs, N. B. 1950, 4 s.

Moen, Adolf: KvalitetsbedØmmelse rav sildemel. Tidsskr.

f. d.nor.ske landbruk 1950, 99-112.

Royce, W1Uiam F. & Howard A. Shuck: Recommenda-

<tions for •size litmits. Fi·sh .. gaz. 1950, nr. 5, p. 30.

T.åning, Å. V edel: Sildemærkning i N ords Øen. Fiskeren 1950, 33-36.

Th01npson, William Francis: The effect of fishing on stocks of hali:but in the Paci:fiic. Seattle 1950. 60 s.

De britiske fi·skerier etter kri.gen. Stor vekt legges på utviklingen av .sildefiskeriene. Vanskelige avsetningsfor- hold f,or torsk. Norges utenriksha.111de,l 1950, 497-503.

(9)

Kanadas klippfiskeksport de 5 første måneder av 1950.

Lettsaltet torsk) over 43 pst.

7.'anninnhold:

Fisketype og eksportland Amerikanske Virginøyer.

Porto Rico ... . Forente Stater .. , ... . Andre ... . Kuba ... . Haiti ... .

Mai 1950 c~ts.

4 102

106

Lettsaltet torsk) under 43 pst.

~·anninnhold:

Gullkysten ... . Jugoslavia ... . Bermudas ... . Barbados ... . Jamaica ... . Leeward og Windward-

øyene ... . Brasil ... . I{uba ... . Surinam ... . Portugal ... . Porto Rico ... . Venezuela ... .

14 030 3140 7 083 2153 40 581 5195 1568

Jan.fmai Jan./mai 1950 cwts. 1949 cwts.

4 900

3171 2165

228

4 303

14 030 8 12 038 26 306 11231 7138 962 941 67 211 59 893 350

185 50 2 400

108 131 5 074 17 632 3119 9190 l 036

19 396

Nr. 29, 20. juli 1950 Fisketype og Mai Jan.fmai Jan.fmai eksportland 1950 cwts. 1950 cwts. 1949 cwts.

Forente Stater ... . Hellas ... . Italia ... . Costa Rica ... . Barbados .... , ... . Fransk Vestindia ... . Uruguay ... . Nederlandske Antiller ..

Amerik. Virgin øyer ...

Tnngsaltet t.orsk 43-45 pst.

·vanninnhold.

I\:uba ... . Dominikanske Rep u blikk Haiti ... . Mexico ... . Nederlandsk Antiller .. . Panama ... . Porto Rico ... . Forente Stater ... . Portugal ... . Andre ... . Leeward og Windwa.rd- øyene ... .

Tnngsaltet torsk 45-50 pst.

1275

66 22 9102

32 100

1927 l

9 2 060

1275

66 22 9102

2 031 1535 415 770 87 1557 27 633 1123 35 720 482

71353

6 300 1331 5271 125 103 268 30

110 091

1196 35

9 l 240

Forente Stater ... . 683 561

2133 4 036 36 020 230 1213 34 1636 3 200 150

791 7.'a·nninnhold.

Asorene og Madeira ... . Italia ... . Mexico ... . Panama ... . Andre ... . Trinidad ... . Bulgaria ... . Dominikanske Rep u blikk Equador ... . Hellas ... .

13 839

1636 3 200 150 50 8 000 61909

Tungsaltet torsk, 43 pst. eller under i vanninnhold.

Bermuda

...

³¹⁶

Jamaica • • • • • • • l • • • • • • •

Britisk Guinna ...

Trinidad ...

Leeward og Windward-

øyene ... 53 Brasil

...

'

...

I{uba ... 4 756 Dominikanske Republikk

Haiti ... 508 Nederlandsk Vestindia ..

Panama

...

460 Virgin øyer

...

Porto Rico ... 1646

50 8 000 256 810

316

53 4 756 508 460 1646

Dominikanske I<epublikk

Hellas ... . 8 803 Italia ... .

Kuba ... . 1 746 Porto Rico ... .

760 9 306 15 458 234 8 391 16 667 l Portugal ... .

Forente Stater . . . l

8 804 50 817 Totaleksport 81 981 392 385 58 223

935

3 363 Engelsk mål og vekt omgjort t i l 92

15 257 pund 0,454 kg

3 546 cwt 50,8 »

3 927 stone 6,35 »

50498 l .kit - 10 stones

231

2 720 l cran 170,47 liter

275 l gallon 4,54

•

3 235

tonn 1016 kg 36S

12 219 l barrel sild

=

^121,2^liter

171 954

norsk:

(10)

w w o

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar

til

1. juli

1950

og uken som endte 1. juli.

Fersk Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fer-sk Fersk Fet'Sk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsn fetsild fo~~t og små- sild i alt vårsild storsild fetsild f~t og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

TOLLSTEDER sild småsild _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 40.54 4052 4053 407 4061 of-064

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad . . . 53 - - - - 53 - - - 19 - - - -

Oslo . . . - - - 85 19 - - 25 - 15 7

Kristiansand S. . . . 86 - - - 86 - 3 - - - - 3 387 - - - - 353 - l

Egersund . . . - - - · - 19 - - - - 18 - -

Stavanger . . . 84 - - - - 84 l 280 228 946 - 106 - 43 - - - 2 - - 4

Kopervik . . . . - - - 162 37 125 - - - -

Haugesund . . . . 14 038 14 009 29 - - - 901 356 545 - - - 156 16 - 22 17 57 - l

Bergen. . . . 22 485 l 538 20 856 - 91 - 2 520 229 2 291 - - - 3 685 l 089 - 503 919 - 210 154

Florø . . . 5 119 356 4 763 - - - 304 - 304 - - - l - - - -

~åløy . . . 2 297 471 1826 - - - l 002 152 850 - - - 1338 28 - 4 39 - 25 6

Alesund . . . 4 102 241 3 861 - - - 2 620 510 2 110 - - - l 308 224 - 101 279 - 129 10

Molde... 11 - - - - 11 304 - 245 - - 59 13 5 - - 4 - 3 -

Kristiansund N. 50 - - - - 50 637 - 637 - - - 276 26 - - 9 - 23 24

Trondheim . . . 57 - 57 - - - 605 - 566 - - 39 761 116 - 16 269 - 152 113

Bodø... - - - 17 - - - l - 12 4

Svolvær . . . - - - 683 316 - 77 92 - 44 30

Tromsø .... , . . . 9 - - 7 - 2 10 - - 10 - - l 061 284 - - 353 - 195 62

Hammerfest . . . - - - ·- - - 369 7 - - 182 - 87 74

Vardø... - - - 206 - - - 104 - 29 73

Andre . . . 190 - - - 182 8 - - - 536 34 - 5 13 349 101 29

I a.l t. ~ 48 581 16 615 31 392 - - 7 -

359

--w8 10 348 l 512 8 619

-w

¹⁰⁶ ¹⁰¹ ^{10 963} ²¹⁶⁴

--=-728"

²308 ----ri7 l 025 592 I uken~

-s1-=--=--=- __

⁵⁷

---y;_ _____ _ _ _

37 289 - - 3 _

--=-

^{25 -} ⁷⁹ ^-~--~^{_ _}

^!±__

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketalle11e ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av dell sene postgang ikke være kommet ion ved ukesoppgJørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i talle11e hittil i år.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen FrOSSeil Rund- FrOSSeil Rund- FrOSSeil Rund- Frossen FrosSeil Tørrfisk Klipp·

torske- frOSSeil frossen hy:.e- frossen

F o K E

s

K H B F M Ål M K Tri B

s

T.

H V

TOLLSTEDER

edrikstad

...

lo

...

istian,;and S. . ..

:er sund

...

:tvanger ...

1pervik •...

mgesund ...

rgen ...

lrø

···

lløy ...••....

esund ...

1lde ...

istiansund N.

..

ondheim ...

ldø ...•..•

olvær ...•.

oms ø

...

unm.erfest ...

.rdø ••...••...

1dre ....•...

I alt.~

ål uer brosme

- - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

412 409 405s

tonn tonn tonn

19

- -

- - -

- -

^-

- - ^-

-

- -

- - -

2

- -

- - ^-

l

- -

l

- -

- - -

- -

^-

- - -

- ^-

^-

-

- --

-

² ^-

- -

-

- -

-

^-

- - - -

23 2 -

- - - -

-

pigghå håbrand - - - -

Stat. nr. Stat. nr.

4141 4142 tonn tonn

- -

- ^-

- -

3 l

-

40 2

335 222

- -

1200

-

327

-

135

-

^l

- -

2040 ~

laks Steinbit rogn fisk fisk i alt

- - -^{- - -} _{Stat. nr.}

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055 • .57-.59 Stat. nr.

41!1 HO 416 62.63.65.66 4171-31 8.112.13.15

l

tonn tonn tonn tonn tonn

- - - ^- ^-

17

-

² ^- ¹¹

l 2

- -

³¹ ^l

- -

^- ^l ^-

2

-

^- ³¹ ³³⁸

- ^- ^- ^-

⁵⁰

- - -

^l ³⁴⁷

126 9 105 11 253

l - - -

-

11

-

⁵ ¹⁹ ¹⁰⁹

5

-

¹⁰² ¹³⁰ ⁵⁰⁰

-

^- ^l ⁴

lO 6 18 25 l 026

83 - 8 3 462

- -

^-

-

¹⁵⁵³

- - 118 6 l 754

25 - 139 l 437

-

^- ¹⁹

-

⁷³

-

- -

^- ¹⁷²

l

-

² ² ²⁷⁵

283 l 15 518 262 7 365 - - - -

filet torsk seifilet

sei filet hyse makrell annen tisk i alt fisk i alt - - - -- - - -^{- - -}

4174.518.19

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4-202-4216 Stat. nr. Stat. a•

4171 4202 4172 42th 4173 420"J +22 423-431 433-38 439-43

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

-

^-

-

^-

-

^-

-

^-

-

l ^-

-

^-

-

^- ^-

-

^- ¹¹ ²

l

³

-

^-

-

^-

-

^- ^l ^-

-

⁹

-

^-

-

^- ^- ^-

- - - -

- - - - -

^- ³²⁷ ¹¹

- -

-

^-

-

^- ^- ^- ⁵⁰

^- ^- ^-

- - ^- ^-

^- ^- ³⁴⁷ ^-

^- ^-

65

-

²⁶ ⁴⁶ ¹⁴

-

³ ⁹⁹ ¹⁴⁴⁷ ¹³⁰⁹

- - ^-

^-

^- ^- ^-

^-

-

^- ^-

- - -

²⁸ ^Sl

-

⁹⁰

158 l - 42

-

^- ¹⁸⁵ ¹¹⁴ ⁴²⁶ ^{7 945}

- - -

^-

-

^-

-

⁴ ^-

-

336 16 289 11 12

- -

³⁶² ⁹² ^{8 270}

216 4 59 51 17

- -

¹¹⁵ ⁴⁵

-

532 285 419 109 31 -

-

¹⁷⁷

-

⁴⁴⁸

l 041 65 280 11 46 22

-

²⁸⁹ ⁷³⁴ ^-

155

-

¹¹⁹ ^- ⁷²

-

^- ⁹¹ ³⁰¹

-

18

-

^-

- - - -

⁵⁵ ^-

-

34 -

- -

⁴²

-

^- ⁹⁶

-

^-

88 l 60

-

⁸

-

⁶¹ ⁵⁷ ^-

-

2 643 372 1252 250

242

22 l 002 1562 3 047 18 074

-ss

^{- - -}

-

^{- - 6 -}^{- - -}

-

^{- - -}

-

^- ⁸⁰ ⁵² ⁷⁷¹ .... 2

!O 110

!3

c

<O OI o