Fiskerioversikt for uken som endte 25. juli 1953

(1)

Fiskets Gang

Utgill av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 30.

juli

1953 Nr. 30

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. • Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt·.

Fiskerioversikt for uken som endte 25. juli 1953

Fisket

i

uken som endte 25. juli var for det meste begunstiget av bra vær og brakte godt fiske for flere enkeltfiskerier. Det går således bra med sildefisket i Fianmark og på Vestlandet. Ennvidere later resul- tatene av sildefisket ved Island til å være tilfredstillende. Brislingfisket er nå lite. Fisket i Finnmark ga bra fangst av både snurpesei og annen fisk. Fra Andenes meldes det om endel seisnurpefangster. Bankfisket fra Møre og Romsdal er delvis bra, men langefisket har kulminert nå.

Det føres imidlertid hjem mange og tildels gode fangster av 1orsk fra Grønnland og Island. Makrellfisket hadde en god uke med tilgang på snurpefisk på Sørlandet, notfisk på Vestlandet. Fisket etter makrellstø- rje synes å være tregt.

Sildefisl~et:

I Finnmark står det tmeget :s.ild på havet mellom KjØllefjord og Sværholt, hvor det i uken ble tatt 35 500 hl av snurpere. Ellers ble det ,i Finnmark tatt 1000 hl n1ed :landnot :på BugØyfj., Varanger, 250 hl ved Tan1sØy, Por.sanger og 600 hl på Indre Lakse- fjord - tilsammen ,i rfylket 37 350 hl, som alt er av stØr:relsen 13-19. Silden innbringer snurperne kr.

23,45 ·pr. hl ved .levering til sildolj<e + frakt. Ellers ble det 'i Troms tatt 150 hl blanding på Malangen og i Nordland tatt 1770 hl på Helgeland slik at samlet uke:fangst for Nord-Norge ble 39 270 hl mot 45 590 hl ,uken lfØr.

I distriktet Buholms·råsa-Stad er det hellet tregt n1ed sildefisket, men det har vært tillØp til

fetsildf.is~e

for ytre FrØya, idet det fredag ble tatt 3-4000 hl, men senere er det ikke blitt noe mer. Distriktet's uke- fangst ble 1944 hl 'Småsild omtrent Jike .delt mellom fabrikk og agn, •samt 5591 hl fetsild, hvorav 10 hl

61

salting, 5344 til ·sildolje 10g 237 hl til agn.

SØr for Stad foregår det .et betydelig ·småsiJcLfi.ske

·i MålØy---<F.lor_Ødi,s.triktene. Det n1eldes i uken å være fisket 230 43 5 :skj. :smås,i;ld nord for Ber.gen og

7895 skj. sØr tor Bergen, eller tilsammen 47 666 hl.

Samlet r.esultat av fisket hittil i år for hele landet iblir 280 091 'hl fet·s,ild og 989 910 hl smås·ild mot 304 231 og 1 615 809 hl ,i ,fjor.

Brislingfisket:

Nye sperringer av fjorder har innskrenket bni:s- ilingfisket !På Vestlandet. I uken meldes det stengt nJord for Bergen 960 skj. og sØr tfor Bergen 5915 .skj.

På indre 01sloÆjord hle det tatt 1000 ·skj. delt på

fan~ster

på l 00 til 300 sk j. I .sesoiJJgen er det i dette distrikt (F.redrikstad) ånnme

¹

ldt 350 000 skj. og opp- il:wtt .ca. 270 000

~skj.

Fisket ved Island:

Værforholdene under 'S·ildefisket ved Island i ·siste

ulk:.e sy111es å iha vært noe iblandede. Fifa vaktsk·iUJet

(2)

Nr. 30, 30. juli 1953.

«Nor,ctkyn» !ble elet 22. juli telegra:fert: «Intet !Snurpe- fiske 'siden mandag grunnet dårlig vær. Intet garn- fiske Nord-I~sland. En del garnfangster

140

mil nord av FærØyane fra

30

til

70

tØnner. I :dag bedre vær.»

Den

27.

juli 1ble det telegrafert: «LØ·rdag 3-4 snurpe- tfangster fra

30

til

100

~tØnner. Mandag en del g·ode 1snurpefangster ved Langenes Ifra

100

til

200

tØnner.

GarnJfi~skert 1svært u j ev:nt .fra l

5--40-60.

En fangst l

50

tØn1111er. NordosrtlbriiS, tåke.

Islands eget 1s·ildefiske hadde pr.

25.

juli gitt

59 026

tnr. cuts~Hcl,

4045

'tnr. krydre.t,

35

937 tnr. sukker og

48

tnr. annen, ti1sammen

99 056

tØnner samt 67 764

ih:l

fabdkksi1d. I ~jor på 'Sa:mme tid var elet t·ilvirket tilsa:mn1en

25 607

tnr. og :levert

29 104

hl til fahr,ik- kene.

P is!~ et i Finnuwrl~:

Ukefangsten i Finnmark utgjorde

1549

tonn fisk 101g var en del :stØrre enn uken fØr. Av fangsten nev- nes

451

tonn tonsk,

164

:bonn hyse,

890

tonn s·ei,

2

'tonn 1bros·me, 8,8 if:onn kveite,

7

tonn flyndre,

25

tonn 'Steinbit, l tonn .uer. Det deltar

406

båter med

1368

111ann ·i f·isket.

Vesterålen:

Fra Andenes meldes det om ~en linefangst på

2000

1l<1g ,blåkveite, tre uerfa:ngs.ter på line 'På

600--4500

k.g.

Av sei bl.e det tatt n10en ,mindre fan:gste.r med snurpe- not, hkeson1 det n1eldes at det natt til

28.

juli ble taJtt

7

~sei1Sl11!Urpdang,ster 1Jå

5000

t·i,l

12 000

k)g hver.

Levendefisk:

I N:orges Levendefisklags clistrik~t låssettes det for t1den en del :småsei 1for levendeomsetning ~i BodØ-di- 'stniUdet, ~enn videre E.tt ved Sula. I uken ble Trond-

he~m ,f<ra dis,se steder tiHØrt

20

tonn lev. småsei. Ber- g1en hentet en del f.or,syninger ved Ålesund og i Fjor- dane-~tils.

40 000

:l~g utenom fangsten i Hordaland.

Fjerne farvann:

gra Vest-GrØnland innkom i uken til Ålesund l

5

båter med

7 5-22 5

tonn ·salt'fiS'k, t~ils8Jm1111en

1490

tonn qg tOp1ptil

10 000

kg 1kveite - tils.

31,7

tonn.

Saltfiisk~pr,i:sen dreier seg :01111 kr.

1,37

og

1,42

pr. kg.

Fra lslC~Jncl 1lmn1 elet inn

9

Enebåter n1ed

16-45,

ttil·sa111111T1en

233

tonn salbtonsk. To bMer hadde

5000

o1g

9000

k1g kveite. SaHfisk.prisen er nå noe sh·am- nver.e 'O!g dreier seg 0111 kr.

1,53 a ^1,54

pr. 'kg ,m.ot t1d- litge;r.e kr.

1,48.

111øre og Romsdal:

Banik!fi;siket og kysHisket var til dels bra. Det er g1od tii1gang på agn igjen, n11en ~langefis:ket er nå :kul- n1Jinert. I uken IU~tgjorcle O:ylket·s fangst

464

tom1,

1hvorav 73 tonn torsk, 67 tonn se:i,

85

tonn lange, 8 .tonn !blålange,

65

tonn brosme,

41

tonn hyse,

23

't·onn kveite, en del S'tØrj e og annen fisk.

Sogn og Fjordane:

Ukefangsten Æor lVIålØy :og omegn ble på

272,5

tonn, hvorav 4 if:onn t.orsk, 2 tonn lange,

5

'tonn

1brosme,

6

tonn !hyse,

0,5

tonn ål,

115

tonn pigghå og resten stØrje.

Hordaland:

Her ,ble det ·i u:ken av vanlig fisk tatt

20,8

tonn, hvorav 8,4 tonn 1lev. sei og lyr, og ~blant annet dØd 1fi.sk 7,3 tonn 1brosme.

Rogaland:

Det !ble tatt

50

t:onn fisk i uken, dertil

3000

kg ål.

Pris·en på ål .ti:l fisker er i:l<"ke avgjort. Det fOl··skudte- r.es kr. 2 pr. kg og· ·regnes n1ed at ~det :kan kom.m~e til å b1i betaLt kr.

2,30

1111ot

2,65

i fjor.

Slwgerakl~ysten:

Det 1ble tatt l

5

tonn sei og lyr,

30

tonn fjords ild, hvorav

40

tonn :står låssatt.

Oslofjorden:

Det hle >ta.tt

500

kg fisk og

3--400

skjepper fjord-

·sild.

111 akrellfisket:

Det :foregår til dels bra ·snunpefisket på SØrlandet o!g en del landnotfisike on1'kir.ing Bergen. Ukefangsten 'utgjØr

597

tonn og i alt er det fisket

9621

~tonn mot

11 360

tonn i fjor.

]1,1[ akrellstørje:

Det klages uve.r lite utbytte av fisket i forhold til .deltakerantallet. Fi,sket foregår s1predt uten stØrre tyngde i noen a,v disJb·iktene, dog n'luli:gens best på Helg;eland, hvor ~det har 1fo:regått en del fangsting på T·rænafdtet. Ellers rmelcler MØre og R.omscla,l on1

89

tonn ·i uk·efangst tatt mellom Storholmen og Stad.

Sogn og Fjordane hadde ca.

140

.tonn, :tatt mest ved St8Jd, Hordaland

250

tonn, :mens det lenger sØr ikke

!har vært noe fiske. Det ·er !Stor ,fi,sk som fåes for tiden:

Den ,står la:ng,t ute .og

m·

vanskelig å ta.

Håbrann:

I uken ble det av 4 båter ilandbrakt

13 000

kg.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden

3700

kg kokte,

4000

'kg ·rå, Ska.gerakkysten

20 000

og

10 000

kg, Roga- land tils.

12.000

lkg, l\1Øre og Romsdal

3300.

(3)

Fetsild- og småsildfisket

1/1-25/7 1953.

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogalandl) Samlet fangst

·-·-·

Fetsild _hl

l

^Småsild_hl ^{Fet sild}_hl

l

^Småsild_hl ^Fetsild_hl

l

^Småsild_hl ^Fetsild_hl

l

^Småsild_hl

-

Fersk eksport ... - - 8 390

-

13 551 2 254 21941 2 254

Saltet ... 73

-

5115

-

97 77 5 285 77

Hermetikk ... 13 2 262 2 867 5 036 2 852 17 093 5 732 24 391

Fabrikksild ....

...

^' ^{54 989} ^{378 238} 94 376 208 060 36197 364 774 185 562 951 072 Agn ... 2 712 2 202 50 410 l 885 3 333 l 700 56 455 5 787

Fersk innenlands ... 647

-

760 372 3 709 5 957 5116 6 329

I alt 58 434 382 702 161 918 215 353 59 739 391 855 280 091 989 910 l ) Pr. 11/7 Dessuten 986 hl trals1ld. ²) Dessuten er oppfisket 187 186 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Dansk fiske

i

juni 1953.

V ærforholclene var særdeles gode i hele måneden. Den samlede fangst av fisk og krepsdyr brakt i land i danske havner i juni utgjorde i alt ca. 23,5 mill. kg. Dette repre- ,senterer ·en Økning på 2,3 mill. kg .i forhold .til fangsten i foregående måned og en Økning på ca. 9,2 mill. kg i forhold til gjennomsnittsfangsten i juni i årene 1943-52.

Økningen skyldes vesentlig stØrre tilfØrsler av inclus,tr•i- fisk. Svenske fartØyer brakte i land ca. 300 000 kg. Av skjell ble det tatt ca. 1,0 mill. kg.

Eks,porten av fer.sk fisk og krepsdyr belØp seg til ca.

5,9 mill. kg mot ca. 5,1 mill. kg i juni 1952, de direkte ilandbringelser i britiske havner ikke medregnet. Eksporten av skjell var ubetydelig.

Fangs,ten av flatfisk - rødspette) skrnbbe og sandflJll- dre - andra i alt til ca. 2,6 mill. kg. Av dette var ca. 2,2 mill. kg rØdspette hvilket er ca. 1,1 mill. kg mindre enn i forrige måned og ca. 0,7 mill. kg under gj ennomsnittsfang- sten for juni 1943-52. Det ·S·tØnste fiske foregikk i Nord- sjØen Fr.a de,tte felt ble elet brakt i land ca. 1,9 mill. kg mot 2,9 mill. kg i forrige måned. Fisket etter store og mel- lomstore rØdspetter foregikk i .sær på områdene ved Dog- gerbank og Inn er Shoal og når elet gj al elt små og mellom- små rØdspetter på fangstplasser ved Gråclyb Barre, Horns Rev samt utenfor Lyngvig. I Kattega,t ble elet fisket ca.

375 000 og i Belthavet ca. 160 000 kg.

Torskefisket ga ca. 2,2 mill. kg eller ca. 0,6 mill. kg m,inclre enn i foregående måned. Det var likeledes en mindre tilbakegang sammenliknet med den gj enno1nsni.ttlige fangst .i juni .i årene 1943-52. Av den samlede fangst av

•torsk var liksom i forrige måned ca. 1,0 mill. kg tatt i den Østlige delen av ØstersjØen og ble hovedsakelig brakt i land på Bornholm.

For NordsjØen anclro utbyttet til ca. 0,6 mill. kg og i Belthavet .og Kattegat ble elet ta,tt jevnt gode fangster, i alt ca. 470 000 kg.

S-ildefisket innbrakte ca. 1,5 mill. kg - en nedgang på ca. 0,9 mill. kg fra foregående måned, men litt over gjen-

nomsnittsfa.ngs1ten for juni 1943-52. Liksom i forrige måned foregikk elet beste fiske i den Østlige del av Øster- sjØen hvor de,t ble .oppfisket ca. 1,0 mill. kg. Det meste av detie kvantum ble brakt i .land på Bornholm. Fangsten i Limfjorden utgjorde ca. 155 000 kg og i Kattegat ca.

125 000 kg.

Tnngcfislwt med trål og garn ,f,or.egikk hovedsakelig i N orclsj Øen og ga et utby.iJte på .om lag 0,9 mill. kg mot om lag 0,4 1nill. kg i juni 1952.

Fangsten av 1nakrell amdro til ca. 2,5 mill. kg hvilke,t er ca. 1,7 mill kg mer ·enn i forrige måned og ca. 0,4 mill. kg 111er enn gjennomsni.ttsutbytte.t for juni i årene 1943-52.

Det meste av fangs•ten ble tatt i Skagerak og den nordvestlige del av Kattegat.

Fisket etter horngjel innbrak,te ca. 0,3 mill. kg og åle- fisket ca. 175 000 kg.

Av industrifislc ble elet tatt ca. 12,3 mill. kg. Fangsten

~·epresenterer en Økning i forhold .til utbyttet i foregående måned og til gj-ennomsnit,tsutbyttet i juni i 1943-52 på .henholdsvis ca. 4,0 og 9,5 mill. kg. StØrstedelen av fang- s.tJen - ca. 7,7 :mill. kg - ble brakt i land ,f.ra trålfisket i Skagerak og den nordvestlige del av Kattegat. Fra feltene i Nordsj)~i.en, farvannet omkring Vyl grunn og Horns Rev ble elet tilfØ,rt Esbjerg ca. 4,4 :mill. kg.

Fan.g.sten av håbrann) hovedsakdig i NordsjØen og Skagerak, utgjorde ca. 60.000 kg mot ca. 80 000 kg i juni 1952 og ble for stØrstedelen hrakt i land i Esbjerg og Thy- borøn.

Den samlede .fangs1t av hepsdyr utgjorde .i alt ca. 250 000 kg hvorav ca. 120 000 kg dy.j_:rvannsreker og ca. 65 000 kg vanlige reker. ( «Fiskeriblaclet», juli 1953).

Det hollandske sildefiske.

I uken 5.-11. juli ble det i hollandske havner brakt i land 22 059 tØnnm· fiskepaklmt .saltsild. Det samlede kvantum .i inneværende 1sesong kom derved opp i 118 724 tØnner.

Av dette er 116 071 ·tØnner ma.tj essi.lcl og 2653 1Ønner tom-

>silcl. I fjor var det til•samme .tid brak1t i land 129 408 tØnner.

Makrellen bør sløiJes.

Det har vænt hevdet flere ganger tidligere at det innen- landske forbruke,t av :fersk makrell kunne Øl(ies dersoin malm·ellen nådde husmØdrene i fullgod stand. For å kunne by husn1Øclrene vi.rkelig g.ocl makrell på s1teder som ligger

(4)

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms da l fylke i tiden 1. januar - 18. juli 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet! Htir:e-IHengtl

Iset ^Fi:ske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonu Torsk ... 1340 1271 44 5 20

-

Sei ... , ... 7 054 1981 1448

-

^{3 622} ³

Lyr ... 165 163

-

- 2

-

Lange ... 2 437 454 1934

-

⁴⁹

-

Blålange ... 244 10 208

-

²⁶

-

Brosme ... 1421 119 1172

-

¹³⁰

^-

Hyse ... 749 748 - 1

- -

Kveite ... 340 340

-

^- ^-

-

Gullfl., rødsp ... 5 5 - -

- -

Smørflyndre ... 4 4 -

- - -

Uer ... 2 2 ^- -

- -

Ska te og rokke 120 120 -

- - -

Annen fisk .... 142 134 5 - 3

-

Håbrann ... 160 160 - -

-

^-

Pigghå ... 508 508 - - -

-

Makrellstørje .. -

- - -

^-

-

Hummer

...

93 93 ^-

- - -

Reker ... 45 45 -

-

^-

-

Krabbe

...

^-

- -

- - - -

- -

- - -

-

I alt 14 829 6157 4 811 6 3 852 ³ Herav til:

Ålesund ... 7 332 3 619 3 713

- - -

Kristiansund N. 521 368 111 - 39 3

Smøla ... 173 41 l - 131 -

Bud-Hustad 381 171 172 - 38 -

Ona- Bjørnsund 365 365 -

-

^-

-

Bremsnes

...

2649 299 25 1 2 324

-

Haram ... 142 L23 19

-

^-

-

Søre Sunnmøre 2 020 862 750 5 403

-

Grip ... 411 24 - - 387

-

Kornstad ... 835 285 20

-

⁵³⁰

-

Leverkvantum 7 989 hl.

langt fra veSJtskys.ten, er det nØdvendig at makrellen slØyes ,så .for.t som mulig ~tter at den er .fanget. I slØyd .og iset 1stand går det a.n å sende makrelle1n minst like langt som annen slØyd og iset fisk.

I flere tilfelle har en · gjort ulike for.sØk på å få lag1t

~~ram stØrre .mengder med :slØyd makrell ved auksjon ene, for dedgj erllnom litt re.t·te.r litt å bearbeide husmØdrene slik at de forlanger slØyd makrell for å sikre seg god kvalite1t.

Som .et ledd .i dette arbeidet med å hjelpe fram den slØyde makrellen besluttet VestkusHisk .som kjent å garantere av- .setni.ngen av slØyd makrell ~sankthansaften tross for at .en eller,s ikke pleier å :garantere makr.ellen på en slik dag. En r.egnet med at det var mulighe1ter tfor å få av.set.ning for den slØyde makrellen til eks1por:t. Derimot var det ikke mulig å

•ta hånd om rund vare og få den slØyd på en .slik dag.

Dessverre var det .ikke mange bruk som .la a.n på slØy,ing av .fangs•ten. Men de .som gjorde det, fikk lØnn for umaken.

D~t .samme kan derimot ikke <Sies om de bruk som brakte f.angsten i land .i rund tilstand. En hel del av den fangsten som ikke var .slØyd, gikk nemlig 1til fiskemetf.abrikkene. Den

sl,Øyde r:1akrellen ble der:imot temmelig .ivrig etterspurt ved aul{Jsj.o.nene, da Hskeforretningene kjØpte makrellen og iset den .til salg etter helgen. SlØyd fisk kunne forhandlerne kjØpe og .ta hånd om, mens det derimo1t ikke var mulig å kjØpe intn .rund vare. En kunne .nemlig ikke få folk til å

besØr~e slØyingen på sankthansaften. I V.estkus,tf.isk hadde en r-e~net med at det o~så skulle bli overskudd av slØyd makrell, men det var jo ibare gledelig å kunne konstatere

·<lit det i .stedet ble avsetning på ferskHskmarkedet for den

&lØyde makrellen.

S.ankJthansaften ga således stØtte for påstanden om at det fms stØrre muligheter for salg av makrell i Sverige, dersom den iby1s fram i .slØyd 1tilstand. Men hvordan skal en gå til verl<Js for å få den ,slØyde makrellen :til å ·slå .igjennom hdt?

l(;anskj e blir det en dag nØdvendig å slØye all makrell på samme måte 1som all annen ,f,isk blir slØyd fØr omsetningen.

(<<Svenska V.es1tkustfiskarem>, 15. juli 1953).

Det skotske sildefiske.

Lerwick: U~efangsten var 645 cr.an:s til en verdi av f. 2164 mo,t 2246 crans til en verdi av f. 7644 i tilsvarende uke foregående år. I aLt er det ,nå brakt i land 13 227 crans til en verdi av f. 36 921. På iSamme tidspunkt ,i fjor utgjorde 1totalf.ang.s·ten 29 835 crans til en verdi av f. 94 977.

Fraserburgh: Ukefangsten var 16 710 orans ll:il en verdi av f. 53 560 mot 14 940 crans til en verdi av f. 50 800 ^,itil- svarende uke i fjor. Den ,samlede fangst utgjØr nå 113 250 cr.ans tiJ em verdi ,av f. 339 260 mot 122 190 crans, verdi f. 402 200 på 1samme 1tidspunklt .i fjor.

Peterhead: Ukefang.sten kom op i 9336 crans rt:il en v.erdi av f. 29 990 mo.t 8180 crans til en verdi av ^:€30 290 i tilsvarende uke i fjor. Det samlede kvantum utgjØr 55 356 crans, verdi :€ 175 840 mo,t 66 820 cra.ns, verdi ^f,232 300 på samme tidspunkt i fjor. (<<The Fishing News», 18. juli 1953).

Produksjonen av saltsild i Skotland.

Associated Herring M.erchants, Ltd. har avgitt den fØl- gende oppgave over den skotske produksj.o.n av ·saltsild i de enkelte hav,ner hittil i år. Tallene i parentes an~ir produksjonen til .samme tid i ·foregående år. Lerwick 3827 tnr.

(15 334), Wick 917 tnr. (3189), Fraserburgh 9790 tnr.

(17 786) Bucki.e 1455 ,tnr. (2290). Peterhead 5630 tnr.

(10 421), Stomoway 565 tnr. (5466), Ullapool- 1tnr. (128).

Den samlede 1pwduksjon andrar nå .til 22 814 tnr. mot i alt 54 614 tnr. på samme tidspunkt i fjor. («The Fishing Ne\vs», 18. jul i 1953).

Produksjonsprogram

for den tyske saltsildproduksjon i 1953.

På grunnlag av ,f,orhandlinger angående saltsildproduk- sjonen i 1953 er ,en kommet .fram ^,ti}en fordeling av produksjonen for 1oggerfisket, hsket i fjerne farvann og land- 'salteri:ene. Behovet antas å ville dreie •seg om 625 000- 650 000 tnr., mens dens ·egen produksjon er anslått til om lag 550 000 1tnr. Omkring 400 000 tnr. faller på logger-

fisl~et, 50 000 tnr. trålsild saltet ombord på fisket i fjerne farvann og 100 000 tnr. trålsild på ,salteriene i land. De,t ventes en import på 100 000-125 000 tnr. («Die Fisclnvir.t- schaft», juni 1953).

(5)

Problemer

i

forbindelse med en planmessig utbygging av fiskeriene.

I en artikkel i <<Monthly Bulletin of Agricultural Econo- mics and Statistics» for mai 1953 behandler G. M. Ger- hardsen og C. Beever enkelte problemer som kan melde seg ved en planmessig utbygging av J.iskeriett1e 1i den hensikt å få i Sitand ,en bedre utnyttelse av fiskeforekomstene og å skaffe dekning for verdens underskudd på matvarer. Artikkelen tar sikte ikke bare på f.iskeriene i land hvor fisket drives etter pr.imitive retningslinjer, men behandler også forholdene i land hvor fiskeriene har nådd et hØyt nivå.

I innledningen blir det pekt på at det ikke alltid er riktig å betegne de land som <<Underutviklede» eller <<tilbakelig- gende lwor fisket ikke drives like rasjonelt og effek- tivt som i enkelte andre land. De mindre rasjonelle f,angst- metoder kan være .en Økonomisk nØdvendighet eller være påtvunget av andre omSitendigheter, og bare dersom en ,tar hensyn ltil disse .forhold, v,il en væ.re i stand til å formulere et realistisk program for utbyggingen av fiskeriene.

I et avsnitt om markedsfØringen av produktene heter det:

H v01·dan fangstene med fordel kan avsettes skaper en ny .rekke av problemer og uvissheter innen fiskerinæringen.

Praktisk talt hele verdens fiskeproduksjon på om lag 26 mill.

tonn årlig blir brakt i land fersk eller utilvirket stand. Da fersk fisk ved lossingen fra et fiskefartØy er et av de mest Ømtålige av alle matvarer, krever den mye hurtigere be- handling enn andre varer.

Hver omsetningsform har sine særskilte problemer. De forhold som angår tilgangen og forbruket av fersk f,isk, har kanskje de sterkeste virkninger på markedssituasjonen i de ulike land. En har .for det fØrste problemet med de store uregelmessighetene i tilgangen av fersk fisle I sterkt kom- mersialiserte fiskesentra som f. eks. Hull eller Grimsby kan forsyningene en dag ligge på 200 tonn og den neste dag andra ~til 2000 ,totm. I disse havnene har en basert seg på en daglig tilfØrsel på mellom 1000 og 1500 tonn. Å mØte .svingningene mellom disse ytterpunktene blir et daglig problem hvor en med vekslende hell prØver å foreta en tilpassing av de tilstedevæt-ende hjelpemidler. Den daglige tilfØrsel av fisk i Bombay kan utgjØre fra 3000 til 4000 tonn i den ibeste sesongen i 1novemher-desember, mens til- fØrslene er meget .små i monsuntiden på ettersommeren.

Svingningene i etterspØrselen har også en sterk innflytelse på arbeidskraftsituasj anen. For at en skal kunne losse en arktisk tråler med en last på kanskje 300 tonn på kortest mulig tid trengs det i en britisk havn fra 70 til 120 mann. Den samlede arbeidsSityrke som trengs for å ta hånd om topp- landinger, er tilsvarende .stor og må kunne tilkalle når som helst, enten det 1f.ins full sysselsetting for den eller ikke.

Det er .ikke hØve til å ordne seg slik .som f. eks. i jordbruket hvor en kan Øke arbeidsstokken i innhØstningstiden. Hurtig salg og forsendelse av disse tfisketilfØrslene krever utstrakke fysiske og materielle ressurser f. eks. med hensyn til omset- ningsorgåner, transportmidler, forsyninger av is, kasser etc.

Disse 1111å ikke bare :tilpasses omfanget av til,f.Ørslene, men også utstrekningen og arten av konsumentenes etterspØrsel.

Den varierende etterspØrsel etter fisk er vel kjent, men enkelte ganger overvurdert på grunn av den dramatiske virkning som den har på prisene. Forskjellige religiØse skikker som påske, faste, kj ØttlØse fredager etc. fØrer til en regelmessig Økning i etterspØrselen, ·en Økning som til en viss grad beregnes på forhånd. Videre er ;mulighetene for å

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 18. juli 1953.

l Saltet/

Iset Herme- IHengtl Fiske-

tikk mel

tonn tonn

l

tonn ^tonn tonn tonn

Torsk ... 170 1701 - ^-

- -

Sei ... 1637 330 877 70 360 -

Lange ... 126 46 80

-

^- -·

Brosme .... 195 117 78 - - -··

Hyse ... 111 111 - - -

-

Kveite ... 15 15 - - - -

Gullflyndre 2 2 - - -

--

Skate ... 9 9

-

^- ^- ^-

Annen fisk. 3 3 - - -

-

Størje • • • • l 5 5 - - -

-

Håbrann ... 9 9 -

- -

^-

Pigghå .... 5 667 5147

- -

- 520

Hummer ... 12 12 -

- -

-

Reker ... 9 9 ^-

-

^- ^-

Krabbe ... - - - - - -

- - -

^-

I alt 7 970 5 985 l 035 70 360 520

Fisk brakt til 25. juli 1953.

land Finnmark tiden l. jan u ar

Fersk og l Filet l Saltet/Hengt/Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 52 274 2 556 1405

l) 15 073 33 240 - Hyse ... 11187 3 792 1156 40 61991 - Sei, ... 3 400 163 197 116 2 891 33

Brosme .... 651 lO - 8 633

-

Kveite ... 536 536 - - - -

Blåk\·eite ... 414 414 -

-

^-- ^-

Flyndre .... 125 125 -

-

^-

--

Uer ... l 044 l 044 - - -

-

Steinbit .... 2472 2469 2

-

^l -

Jz

760

- - -1 -- - - I alt ²) 72 103 11109 15 237 42 964 33 Lever 53 090. Utvunnet damptran: 22 799 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset 1920. ¹)Herav til rotskjær 1482 tonn.

2) Korrigert.

skaffe andre matvarer av stØrste viktighet. Det er tilfelle i mye s1tØrre grad enn 111år .det gjelder andre viktige matvarer siden den tid som fer.sk ,f.isk kan lagres i, .ikke dreier seg om mer enn timer. VæPet er også meget viktig. En vedvarende hØy .etterspØrsel som blir stimulert av knapphet på f. eks. kjØtt eller egg, kan i enkelte -land bryte sammen på en særlig varm dag og påfØre ,fiskerne et tap som kan Ødelegge frul<Jtene av fler.e ukers strev. Generel·t sett blir markedsfØringen av fisk karakterisert av en uhyre fØlsomhet overfor fluktuasjoner ikke bare av sesongmessig art, men også sving;nin.ger fra dag til dag og endog fra time til tinte. Særlig i bymessig hØyt utviklede strØk fremkommer problemene åpenb-art som .et resultat av en vankelmodig og

(6)

M akrellfisket.

¹)

1953 1952

Anvendelse _Uken_til

l

^Uken_til

l

^Uken_til

l

^{I alt}_pr. ^{I alt}

pr. 25/7 11/7²) 18/7 25/7 25/7

kg kg

l

kg kg kg

Fersk innenlands 145408 ] 98707,174313 3 095 480 3 475 041 Fersk eksport .... -- -- 361019 588 063 Frysing ... 640 3838 363452( 948

ml

^{4 939 014}

Salting ...

--

35951 29861142801 292 120 Hermetikk ... ,. -- 64881 211951213719 245 050

Filetering ...

--

^- 3781 11721 20

Agn ...

- --

55 239800 116 925 Formel. ...

--

^- ^{700 2}^{589 291} ^{1687 856}

Røyking

...

³⁰⁸ ⁵⁶⁶⁰ 3675 18247 9 831 Diverse • • • • • • • l • • - - - -

-- --

- - -

--

⁷⁰⁵ ^{6 332}

I alt 146356 218288159703219 621245 11 360 232

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2) Korrigert.

skiftenec1e etters.pØl'ise.l ·etter forsyninger .som på grunn av endringer i naturgrunnlaget eller av andre årsaker på sin side er underkastet heftige !Svingninger.

Salgsmessig har en prØvd å unngå overfylling av fersk- l,iskmarkedet ved hjdp av tradisjonelle eller nye prosesser hvorved enten de spiselige fiskeprodukter kan varieres og deres «levetid» forlenges eller ved å utnytte alternerende behov for fisk utenom det .som .trengs til menneskelig for- bruk. Disse <<nye» produkter har riktignok nå klart å skape og opprettholde .sin egen etterspØrsel - elet gjelder f. eks. hermetisk markrells.tØrje, hermetisk laks, klippfisk, kippers etc. - men fundamentalt sett har de sin opprinnelse i de samme behov som i mer primitive samfunn har vær.t dekt og enda dekkes ved grovere tilvirkningsmåter som sol- tØrbng, tilsetning av sauser etc.

Fiskeproduktene differerer med hensyn -til i hvilken ut- strekning en bes·temt tilvirkningsmåte kan forlenge holdbar- heten. Det fØlger av dette at siden tilvirkede produkter er mindre .sårbare overfor virkningen av plutselige variasjoner i forbrukennes ettel'SPØPs.el, blir ·risikoen for Økonon11iske tap mindre. Dette tillater igjen en noe stØrre kapitalinnsats i tilvirkning.sanlegg etc. Likevel er m1 også når elet gjelder foredlede varer u.tsa.tt for betydelige endringer i etterspØr- selen og må ved den rt:ekniske ekspansjon ta hensyn til det nivå som en regulær tilfØ,rsel kan baseres på. Generaliseringer med hensyn til ,fjskeprodukter kan imidlertid være mis- visende. Fra et markedssynspunkt har disse produkter mindre til felles med hver.andre enn med .andre fØclevarer som blir fremstillet ved tilsvarende prosesser. F. eks. har åpen- bart hermetisk laks mindre til felles med fersk torsk enn med hermetisk kjØtt. MarkedsfØringen av hver av de mange forskjellige varieteter av fiskeprodukter har sine egne probie- mer og arten av der.es eUerspØrsel kan være vidt forskjellig.

Utviklingen av .en storstilt fiskeeksport fra Norge, Canada o.g a;nch··e land la.nglt fra de store befolkningssentra kunne ik!ke ha vært mulig uten ved hjel p av tilvirkni.ngsmå.ter som salting og tØrking. På den annen side har utviklingen innen fryse- og :l'or·eclli.ngs.i.ndustrien vært satt tilbake i de land hvor alle lmnsumentsentra er tilgjengelig rrnecl et par timers 11eise på ~rUlJJn av den sterke diskriminering til fordel for fersk fisk.

Spesielle oms·tendigheter knytter seg ;til produksjon og markecl:::.f,Øring av hva som ofte kalles fislmns biprodukter - f .eks. fiskemel, tran, fiskdim, guano etc. Enkelte viktige tiskerier som fisket ettm· menhaden i U. S. A. og pilcha.rcl- fiske.t i SØr-Afrika, blir ba:".ert utelukkende på produksjon av olje og mel. Andre, som de norske og islandske silcle- JislQerier og .sardinfisket i California, er S•terk,t avhengige av denne form for etterspØrsel. Men bortsett fra de relativt få tilfelle av denne art hv.or meget store fiskeforekon1ster kan utnyttes hurtig og leM med fiskemel- og fiskeolj eprocluksj on som enes.te avsetnings,f,orm, kan dise anvenclelsesformer be- trakrt:e som en •slag.s nØdutvei hvorved en unngår at råva- rene fullstendig går til s,pille. I mange tilfelle ,står inntek- ,tene, enda om de kan være betydelige, ikke i forhold til kost- nadene ved pr.oduksjonen. Disse anvendelsesformer kan ikke ersta.tte avsetningen til matforbruk. Likevel setter de sine .spesielle krav til industrien. Den anseelige kapitalinnsats som •en fi.skemelfabrikk krever må baseres på en meget om- hyggeLig vurdering av de f01·l1olcl som er bestemmende for utviklingen i andre retninger.

MarkedsfØringen av alle slags fiskeprodukter blir ende- lig påvirlæt i vekslende grad av de enkelte lands handels- politikk. Et av de paradoksale forhold .som en har når elet gjelclm· utviklingen i f.iskerinæringen, er at den kapitalkon- .s.entrasj on som er ,grunnlaget for innfØringen av 'tekniske forbedringer hovedsakelig er å finne i de hØyt industrialiserte land hvor fisket spiller .en relativt sett liten rolle i nasjonal- Økonomien, og hvor det derfor er vanskelig å oppnå spe- siell tollbeskyttelse. I slike land er kapitaliseringsgraclen et mål f.or den Økonomiske risiko på markeder hvor importer,te fis.keproclukter Ærembyr konkurranse. Det er derfor ikke overraskende at ·en ,innen den amerikanske makrellstØrj ein- clustri som har krevd stor kapitalinnsats, er dypt bekymret .over konkurransen fra den japanske importen. Det er heller ikke rart at trålnæringen i Storbritannia er særlig fØlsom overfor direkte ilanclbringelser fra utenlandske trålere. På tilsvarende måte er utbyggingen av fiskeriene i Island, Norge og Danmark blitt .sterkt fr.emskyndet av den omfattende mottakelse .som deres fiskeprodukter har fått som fØlge av gunstige handel:::avtaler. Forts. i neste nr.

Trankurs ved Statens Lærebruk.

Ved et spesialkurs i tranfremstilling som tar til

l. oktober i år ved Statens Lære bruk,

Vardø, er det ennå ledig en del plasser.

Kurset varer 2 1/2 måned. Det gis undervisning i vanlig tranproduksjon og separator- kjøring.

Elevene får

fri

undervisning,

fritt

opphold og sine reiseutgifter til og fra skolen dekket.

Lærebøker må elevene betale selv. Lærebrukets plan vil bli sendt ved henvendelse til Statens Lærebruk, Vardø.

Skriftlig søknad bilagt helse- og vandels-

attest og avskrift av vitnesbyrd må være inn-

kommet til Lærebruket innen 25. august

f.k.

(7)

Litteratur.

Forts. fra forr. nr.

- - Relative importance of the factors causing spoilage of fish ,in boats at sea. (Prog. rep. Atlantic coast sta. 55 (1953), 17-23).

Castell C. H. & R. E. Tniggs : Contaminated ice in the

bo~ts

at 'sea. (Prog. rep. Atlantic coast sta. 55 (1953), 24-26).

Dement'eva, T. F.: The growth of fish in relation to the problem of the dynamics of nUinbers. Trans!. title.

(Zool. zh. 31 (1952), 634-637).

Denzer, H W.: Dber die Frage der Schadigung der Fischnahrtiere clurch den fliessenden Gleichstrom.

(Fischwirt 3 (1953), 159-163).

Devold, Finn: <<G. O. Sars»' vintertokt: En viktig oppgave å få utredet den vårgytende sildas biologi. (Me'a 1953, nr. 6, 7, 22).

Dussault, H. P.: Bacteriology of light salted fish - sliming. (Prog. rep. Atlantic coast sta. 55 (1953), 7-9).

Flako·wski, H.: Kiihlung auf Fischdampfern. (Fischwirt- schal.t 5 ( 1953), 121).

Frisk, Per & Sven Ljungbo: En ny fixeringsmetod for knutar av heldragen nylon. (Sv. fiskeritidskr. 1953, 82-84).

Gabrielsen, Georg: Om hØst- og vinterfisket på Finnmarks- bankene. En samtale med den gamle bankfiskeren Georg Gabrielsen. (Me'a 1953, nr. 6, 16-17).

Gaffron H.: Food from algae. (Research 6 (1953), 22l-230).

Hansen, Carsten: Etnballasjen for ferske, kokte reker.

(F. G. 1953, 301).

Harrison,

J.

S. M. & S. '0l. Roach: Brine freezing of fish. (Prog. rep Pac. coast sta. 94 (1953), 3-4).

Hoogland, P. L.: The B-v.ita1nins of cod and haddock.

(Prog. rep. Atlantic coast .sta. 55 (1953), 11-13).

Kloess, Hans K. : Die Entvvicklung der Schiffsfonnen bei Fischclampfern. (Fisclr.virtscha1f,t 5 (1953), 111-112).

Konservering av fiskegran. (Fangst .og fiske 5 (1953), nr. 2, 9).

Levaniclov, V. Ia. : The function of hyclrobiology in fisheries investigations. Transl. ,tide. (Zool. zh. 31

(1952), 91-98).

MacCallum,

vV.

A.: Pen construction for rdrigeratecl fish holcls. (Prog. rep, Atlantic coast sta. 55 (1953), 27-29).

New values in the herring inclustry. (\i\Torlcl fish. 2 (1953), 243-248).

N ormalvecltekter for anclelsreclerier. (Me'a 1953, nr. 6, 25, 27).

Fort. neste nr.

BERGENS

Sveits' innførsel

av fersk og frossen saltvannsfisk

i

juni 1953.

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannfisk i juni 1953, samt i tiden januar-juni 1953 fremgår av etterfølgende:

l

^Juni Januar-juni

l

^tonn

l

^sv.frcs. ^tonn

l

^sv.frcs.

Norge ... 28 48 840 424 733 971 Danmark ... 136 233 964 983 1668 314 Tyskland ... 32 46 462 276 450 461

Frankrike ... - 417 12 48 084

Italia ... - 144 l 4430

Belgia/Luxemb ... 4 4 570 37 47 257 Nederland ... 30 66 239 231 580 320

Storbritannia ... ^--

-

^-·- 260

Spania ... 2

- -

¹⁵⁰

Total 1953 ... 232 406 290 l 965 3 581959

- - - -

Total 1952

. ...

²⁰¹ ^{367 029} 1959 3 714 403

Bergen Fiskeindustri %

Kjølelager · Fryseri - lsfabrikk

Bontelaboanlegget delvis driftsklart.

Kristianholmsanlegget fortsetter inntil videre.

Tlf. Bontelabo: Sentr. 19 663 Telegr.adr.:

Kristiansholm: 56 781 - 56 709 Kjøleanlegget

STATENS FISKARFAGSKOLER

Det er enda noen ledige plasser på høvedsmanns·

linjen ved Statens Fiskarfagskole, Aukra, Bodø, Florø, og Laksevåg, likeså på l<okl<elinjen i Florø og Laksevåg. Kursene tar til l. september, og skolene gir gratis undervisning, gratis opphold og fri reise.

Søknad sendes snarest til vedkommende skole.

K R E D l T B A N K A/s

KONTORER: BERGEN 06 OSLO FILIALER:

VESTERÅLENS KREDITBANK, MELBU RANA KREDITBANK, MO l RANA

(8)

(.U,

o- ø

Norges utfØrsel av sjøprodukter fra l. januar til Il. juli 1953 og i uken som endte 11. juli.

Fersk Fersk Fersk for- feit- og brisling Frossen Frossen Frossen for- feit- og brisling /~ Fersk Fersk Fersk fil t Fersk Fersk Fersk makrell

TOLLSTEDER l

Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fe k Fersk

sild i alt storsild vårsild fangst- nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild fangst- nord- og . ¹\t torsk sei hyse . 1t kveite flyndre

_ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~ ~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ sild _ _:jøsild småsild ¹a _ _ _ _ ¹_a _ _ _ _ _ _ - - - - I - - - -

S~i

;r·1

St~~inr. St~jtr. Stat.nr. St~;f"· St~;f"· St~~f"· St~;·f· St~~inr. St~~inr. s~~inr. s~~inr. s~tnr· stg~f"· ^stg;:r·stg~f"· s~~f"· s~~f"·

.o 1·05 01.01 01.02 031 01.03 01.04 l ^01.05 ^01.06-11 ^01.06 ^01.07 ^01.08 ^01.09 ^01.11 ^01.12-41 ^01.12 ^01.13 ^01.14 ^01.22 ^01.25

Stat.nr.

031 01.28

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

tonn

57 7 5

8407 6 351 8 654 10 592 2 820 27 39

44 40

tonn

32 7

5431 5 329 7 349 1621 27 39

17

tonn

25

8 386 257 3 325 3 225 1169

29

11

tonn

21 456 18 30

tonn tonn

5

207

15

12

tonn

22 2 059 364 1412 5 017 345 2 556 4434 830 2171 1201

216

9 tonn

12 1147 183 639 3 290 226 1949 3 309 559 1622 1201

78

4 tonn

912 181 773 l 727 119 333 623 98 271

106

tonn

274 502 173 278

tonn

12

Wnn

l

lO

20

tonn

68 54 261 2 114 132 3 573 73 1362 1552 47 139 440 9

tonn 2

1305 21 342 11 121

tonn

18 4

469 2 47

tonn 2

14 9 139 47 381 3 11 48

tonn

2 28 4

31

23+ 113 - 43, -

414 140 - 59 5

tonn 5

72 13 132 32 137 8 19 152 84 6 - 231 - 23

8 5 - 3 - -

tonn l

l l 71

6 8 5 43 l 27 11 21

tonn

173 18 90

41 I alt ... .

I uken*)

51 206 27 - 11 18 931 22

37 043119 852116 4271 5251 l 239120 636114 2191 5 1431 l 2271 121 35 8 772 2 093 540 783 88 686 218 - - - - -

5 - - - - 5 426 691 1201 228 - 9 130 4 - 36 - 26 291 -

322

"') På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alt•. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

Fersk Fersk Annen Frossen

Fersk laks Fersk ål skate Fersk Fersk makrell- Fersk fersk filet og rokke pigghå håbrann størje rogn

fisk i alt

TOLLSTEDER - - - -- - -^{- - -}

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. 01.88-99

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad .. - 68

-

^-

- - - - -

Oslo ... 22

-

^- ^- ^- ^- ^l ³ ⁵⁸

Kristiansand S 4 8 4 - -

- -

68 -

Egersund .... -

- -

^- ^- ^- ^- ² ^-

Stavanger

..

9

-

¹⁶ ¹²

-

^- ^- ⁴⁴

-

Kopervik ....

- - -

^- ^- ^-

- -

^-

Haugesund ..

-

- 2 27 - - - 3

-

Bergen ... 78 2 7 l 077 83 71 73 126 73

Florø . . . -

- -

⁷³ ^-

- -

^- ^-

Måløy ... 7 - 13 1248

-

^- ² ³ ⁷⁵

Ålesund ... 5 l 56 70 52 - 33 425 7

Molde

... - - -

⁴³

- -

^- ^l

-

Kristiansund N

- -

¹⁷ ⁵⁷ ^- ^- ⁴ ² ⁸⁸⁵

Trondheim .. 85

-

^l

- - -

² ³ ⁶⁵¹

Bodø ... - -

- -

^- ^-

- -

²³

Svolvær

.... - -

^l

-

^- ^- ³⁰ ^l ²⁸⁰

Tromsø ... 5 - 2 - -

-

³¹ ¹⁴ ¹⁴⁴

Hammerfest . l

-

^-

- - -

^lO ^- ^20.'5

Vardø

... -

^- ^- ^-

- -

^- - 25

Andre ... 2 l 3 - -

-

^- ¹⁶ ⁸³

I alt .. 218

--sa

^--u2 ^{2 607}

--m

⁷¹ ¹⁸⁶ ⁷¹¹ ^{2 509}

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved uke-oppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare mea ¹tallene hittil i år.

Frossen ^l Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen

torske- Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- Tørrfisk filet seifilet hysefilet filet fisk i alt makrell laks makrell- frossen i alt

størje fisk

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031

01.88 01.89

l ^01.91 ^01.92-99 ^01.57-87 ^01.74 ^01.78 ^01.85 ^.86-87 ^02.11-18

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

-

- -

-

^- ^-

-

- - -

36 - 5 17 41

-

²¹ - 20

-

^-

-

^- ³³² ³⁰⁵

- -

²⁷ -

-

- - -

-

^-

-

- -

^- ³⁸⁶ ³⁵⁰

-

¹³ ²³ -

- - - - 67 55 - 6 6

-

- ^- ^-

⁴⁶

^- ^-

⁴³ ³

^-

- -

-

⁷³ ³⁸² ^- ⁵⁷ ¹⁷² ¹⁵³ ⁴⁰²⁴

-

^- ¹⁸

- - -

¹⁸ -

- - - 75 465

-

¹² ^- ⁴⁵³

-

- - -

⁷ ⁵⁵⁷

-

⁷ ²¹³ ³³⁷ ³⁹⁰

-

- - - - -

^-

- - -

126 48 342 369 117 l 3 68 45 450

537 4

-

¹¹⁰ ³⁸⁶ - 211 76 99 114

- 20 - 3 87

- -

⁷² ¹⁵

-

239 14

-

²⁷ ⁹³

- -

56 37 554

41 4 16 83 88

-

⁶² ^- ²⁶ ⁵⁹⁷

124 50 5 26 23 - 12 - ¹¹ 97

lO -

-

¹⁵ ^- ^-

-

^-

^- -

53 - - 30 308 274 31 - 3 160

1166 140 368 835 3 396 985 416 719 1276 6 386

Klipp- fisk ialt - - -

Stat.nr.

031 02.21-25

tonn

- -

33 -

l

-- 1171

-

99 7 390 8 825

-

563

-

- -

18 082 :s z

9 w w p

'"§:

~ (.J"'

!Al

(9)

t..J.)

"'

TOLLSTEDER

Fredrikstad ...

Oslo ...

Kristiansand S ..

Egersund ...

Stavanger ...

Kopervik ...

Haugesund ...

Bergen ...

Florø . . . l\"(åløy ...

Alesund ...

Molde ...

Kristiansund N ..

Trondheim ...

Bodø ...

SvvJvær ...

Tromsø ...

Hammerfest . . ...

Vardø ...

Andre ...

I alt ...

uktn*) ..

TOLLSTEDER

Fredrikstad ...

Oslo ...

Kristiansand S

..

Egersund ...

Stavanger • • + • • •

Kopervik ...

Haugesund ...

Bergen ...

Florø . . . Måløy ...

Ålesund ...

Molde ...

Kristiansund N ..

Trondheim ...

Bodø ...

Svolvær ...

Tromsø ...

Hammerfest . . . Vardø ...

Andre ...

I alt ...

Saltet Saltet

sild Saltet feit- og skjære- nord- islands- saltet saltet fisk rogn sild og Hummer Reker Andre Herme- Sildmjøl Fiske- Tang- i alt vårsild storsild småsild sild sjøsild sild brisling sild brisling i alt i alt fisk ialt skalldyr tikk i alt mjøl mjøl - - - -^~- - -_·~- - - -- - -- - -- - -- - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 291 031 031 031 031 03.12.13 032 081 081 081

02.31-37 02.31 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51-69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14 .15.16 01.11-70 04.11 04.12 09.17

tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn ·tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- - - - - - - - 41

- -

^- ^- ^- ⁴ ^- ¹²⁹ ^- - -

- -

-

^- ^- ^- ^- ^-

-

^- ¹⁸ ¹⁹ ⁶

-

¹⁹⁶

- -

^-

-

- - - -

'

-

^- ^-

-

^l ^- ^- ⁶¹ ¹⁶⁰ ^- ²⁰ ⁸⁶ ³¹⁷ -

-

- -

^- ^- -

- -

^- ^- ^-

-

^-

-

⁴¹ ^- ^lO ⁴⁶⁹⁵

-

203 - 190 8 - - 5 - 56 4 -

-

¹⁴¹ ¹¹⁷ ²⁴⁷ - 6133 4646 16

-

2 988 1289 1661 38 - - - - 38 - - - 8 - 40

-

^- ³⁷⁷

-

^-

7 641 3159 4 358 65 15 l 43 -- 84 - 7 - 48

-

^l - 337 18 305

- -

16 993 87 16 003 231 100 2 570 - 1126 - 5 209 305 56 33 - 3 332 8 020 -

-

3 229 - 3 229 -

-

- -

^-

-

^- ^-

-

^-

-

^- ¹⁰² ^{2 398} ^-

-

1323[

-

¹³²³ ^-

- - -

^- ²⁶⁷ - - - -

-

¹³ ^- ¹⁸⁴ ^{5 633} ²⁰⁸ ^-

7 628 4 7 376

-

³ ^- ²⁴⁵ ^- ²⁵ ^- ⁷¹ ⁵⁹⁷ ^l⁰⁰⁹ ^- ⁶ ^- 232 13 838 249 16

2 627

-

^{2 627}

-

^- ^- ^- ^- ⁵³ - 13

--

- - 2 -

-

^l⁰⁴⁰ ^- -

842

-

⁸¹⁷

-

25

-

^-

-

^- ^- ^- ¹⁴⁵ ²¹ ^- ³⁶ ¹¹ ³²¹ ¹²⁵⁰ 417 621

234 - 164 70

-

^-

- -

^-

-

^- ³⁷ ^- ^- ¹⁰⁶ ^- ⁷⁵⁵ ⁴²¹⁵

- -

- - - - - -

-

^- ^- ^- ⁵

-

^- ⁷⁷⁶ ⁵⁶

-

- - ^-

- -

^-

-

^-

-

^lO ¹⁰²⁵ ^- ^- ¹⁵ ^- ⁸⁴ ³⁸⁵ ¹²⁴⁴

-

32 - 5 - - - 27 -

-

^- - 3 -

-

⁷⁰

-

⁹ ^{2 050} ¹⁹⁶

-

- -

-

^- ^- ^-

- -

^-

- -

^-

- -

^-

-

⁶ ^l⁷⁵⁵ 692 -

- - -

-

^- ^-

- -

^- ^-

- -

^-

-

^- ^- ^- ^- ^{2 024}

-

l 779 618 l 057 ₆₀ _- _l ₄₃ _- _l ₁₃ - - - - 9 181 2 105 l 019 25 42

4.'i .519 5 157 3 8810 - - m - - w l - - 4

-m-=--

^l708 - - 4

----w7

2 016 l 550 262 ~ 13 11 95.5 170 488 5444 67~

~--7 30

--=---=----=-

- - 1 - = - - - - 8 5

--m

³³ ^lO ²⁸ ^- ⁵¹¹ ^l⁰²⁸ 770 15E

Andre Sperm-1 Høyvit.- Håkjerr.

Damp- Brun- Blan- Avfalls- Pol., Annen ¹Herdet Herdet Olein, Sel-,

og bot- Rå hold. tran, a. Veteri- Blank Brun raff. sjø- pol. og spisefett tekn. fett fettsyre kobbe-og

for- tlenose- selolje sjødyr- haitra"l., medisin- nærtran tran blank tran dings- tran dyrolje, ratf. sjø- av sjø- av sjø- av sjø- klappm.- Annet stoffer - - - -olje, rå olje hai olje tran tran tran og olje matbruk dyrolje dyrolje dyrolje dyrolje skinn

081 04. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat,nr. Stat.:ar. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.1)

22.23, 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 01.71, 411 01.72 413 413 413 212 011 09.15, 031

(18109.15 01.12 01.14 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 413 01.11 413 01.12 02.30 02.40 03.13.21 01.42.43 02.81, 032 02.00 tonn tonn

to=J

^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn

-

- - -

^- ^- ^-

- - -

⁵ ⁶⁸⁵ ^- 18 979 1679 2156

- -

4 - 13 82 89 122 280 719 lO 2 86 50

-

⁵²⁷ ² ^- ² ⁷⁹⁰

- - -

^-

-

^- ^- ^- ^-

-

^- ^- ^- ^-

- - -

^- -

l

-

- - -

^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

-

^-

-

^- ^- -

-

^-

-

^- - - - - -

-

^-

-

^- ^-

-

^- ^- ^- ¹⁸

-

- -

^-

-

^- ^-

-

- -

- - - -

^-

-

- - 181

- - -

- -

^- ^-

- -

^- ^- ^- ^- ^- - - - - 814

45

-

¹²⁰ ⁵⁶ ^{451 1170} ⁸¹⁸ ¹³⁶ ¹⁸⁵ ³⁰ ³⁰⁰ ⁶⁶ ^{3 592} ^l⁰⁷³ 355 14 90 242 6 045

-

- -

^-

-

^-

- -

^- - -

-

^- ^-

-

^- ^- - -

-

^- ^-

-

^- ^-

-

^- ^- - -

- - -

^- ^- ^- ^-

93 - 524 45 11 930 208 - 93 - - - 556 236

-

^-

-

⁵³ ⁷⁸

- - -

- -

^-

- - -

- -

-

- -

-

^- ^-

--

²⁵³

-

^- ^- ²⁹ ⁹ ²³⁷ ²⁹³ ⁵⁵⁴ ^- ^- ¹⁷⁸

- - -

^- ^-

-

³⁵⁴

- - -

^- ^- ^- ^- ^-

-

^- -

-

^-

-

^- ³⁹⁶

- - - - - -

^- ^- ^- ^- ^-

- -

^-

- - - - -

186 - - - -

-

^-

- -

^-

-

^-

- - -

^-

-

^- ²⁰⁸

- -

^- ^- ^- ^l ¹⁹ - 40 - - lO 475

- - -

- 16 12

- -

^-·

- - - -

-

^-

- -

^- ^- -

-

- - l

-

^-

- -

^-

- -

^- - - -

- - -

^-

- -

^-

123 - 5 25 - - - 32 163 - -

-

³⁸ ^- 5 248 1230 1735

-

³³¹

-ru

⁶¹⁰³

---rul391-s73

2199 1404 ~ 1754----:w 302 345 5 396 1309 25109 2 925 3 981 313 9 481

-uo--m

^{- - -}

z :s

9 w

w p

§:

~ 0'1

~

Fiskerioversikt for uken som endte 25. juli 1953

Fiskets Gang

juli