1994 5/95

(1)

NR. 5/95

L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR

SETTEFPSKANLEGG 1994

(2)

LBNNSOMHETSUNDERSPIKELSE FOR

SETTEFISKANLEGG 1994

(3)

(4)

FORORD

Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater fra sin l~nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994. Tilsvarende undersskelser er gjort siden 1985, men opplegget er noe endret underveis.

Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for drifisarkonomiske undersskelser har hatt hovedansvaret for gjennodiring av undersskelsen og utarbeidelse av meldingen.

Bergen, november 1994

Viggo Jan Olsen

Anders Ostreim

(5)

(6)

INNHOLD

Side 4

B. SAMMENDRAG 7

C. RESULTATANALYSE

-

HELE LANDET

-

C. 1. Produksjon, salg og inntekt

-

C.2. KostnadsutviMing

-

C. 3. Lsnnsornhet

-

C.4. Likviditet og soliditet

D. RESULTATANALYSE

-

FOR ULIKE GEOGRAFISKE GRUPPER 23

-

D. 1. Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) 24

-

D.2. Trsndelag (Nord- og Ssr-Trsndelag) 26

-

D. 3. Mme og Romdsdal 27

-

D.4. Sogn og Fjordane 29

-

D. 5 . Hordaland 30

- D.6. Rogaland og Skagerakkysten 3 1

E. ENDRINGER I TABELLVERKET 33

F. TABELLVERK

-

F. 1. Tabeller for hele landet under ett

-

F.2. Tabeller for ulike geografiske ,onrpper

*

Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland)

*

Trsndelag (Nord- og Ssr-Trsndelag)

*

M0re og Romsdal

*

Sogn og Fjordane

*

Hordaland

*

Rogaland og Skagerakkysten - F.3. Spredningstabeller

G. DEFINIS JONER 63

H. SUMMARY IN ENGLISH 7 1

I. VEDLEGG 76

- 1. Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert ti1 null. 78

-

2. Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert ti1 pris x kvantum 8 1

-

3. Skjema benyttet ved innsarnling av data 85

-

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 1

(7)

(8)

L0nnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1994

TABELLINNHOLD

HELE LANDET UNDER ETT GEOGRAFISKE REGIONER

-

Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland)

-

Trrandelag (Nord- og Srar-Trmdelag)

-

MQre og Romsdal

-

Sogn og Fjordane

-

Hordaland

-

Rogaland og Skagerakkysten SPREDNINGSTABELLER

-

Antall anlegg fordelt pii resultat frar ekstraordinare poster

-

Antall adegg fordelt pii produksjonskostn.pr.stk

-

Antall anlegg fordelt pii salg av smolt (stk) ALTERNATIV BEHOLDNINGSVURDERn\TG

-

Beholdning av fisk vurdert ti1 null

-

Beholdning av fisk vurdert ti1 pris x kvantum

Side 37

-

39

Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsskonomiske undersarkelser Side 2

(9)

(10)

Lsnnsomhetsundersrakelse for settefiskanlegg 1994

DIAGRAMOVERSIKT

FIGUR 1 : Salg av smolt/settefisk (stk) og salg av yngel (stk) for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

FIGUR 2: Fordeling av produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt i 1994 Figur 2.1. Smoltkostnad pr. stk 1994

Figur 2.2. Fiirkostnad pr. stk 1994

Figur 2.3. Fiirsikringskostnad pr. stk 1994 Figur 2.4. Elektrisitetskostnad pr. stk 1994 Figur 2.5. Lsmskostnad pr. stk 1994

Figur 2.6. Andre drifiskostnader pr. stk 1994 Figur 2.7. Netto rentekostnad pr. stk 1994

FIGUR 3 : Fordeling av gjeld og egenkapital for hele utvalget i gjemomsnitt pr. anlegg

FIGUR 4: Fylkesvis produksjonskostnad pr. stk solgt yngelfsmolt for hene 1992-1 994

FIGUR 5 : Fylkesvis gjennomsnittlig resultat fbr ekstraordini~re poster for hene 1 992-1 994.

FIGUR 6: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Nord-Norge for iirene 1992- 1994

FIGUR 7: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Trerndelag for grene 1992- 1994

FIGUR 8: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngelfsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Merre og Romsdal for irene 1992- 1994

FIGUR 9: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Sogn og Fjordane for irene 1992- 1994

FIGUR 10: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Hordaland for Brene 1992- 1 994

FIGUR 1 1 : Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Rogaland og Skagerakkysten for Brene 1992- 1994

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsokonomiske undersskelser

Side 12

Side 3

(11)

(12)

L~momhe:smdersakelse for se~efiskanlegg 1994 Kapittel A

A. INNLEDNXNG

Fiskeridirektoratet har siden 1985 foretatt egne larnnsomhetsundersskelser for settefiskanlegg. Hjemmel for innhenting av nardvendige grunnlagsdata var opprinnelig gitt i lov av 10. mai 198 1 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsi stitt for innsarnling og revisjon av data for den fiskeoppdrettsstatistikk som Statistisk Sentralbyri gir ut irlig. En del av datamaterialet som blir brukt i deme undersarkelsen blir innhentet gjennom den irlige fiskeoppdretts-

statistikken. Andre data ti1 denne undersarkelsen blir innhentet sarskilt fia oppdretterne.

Den sistnevnte datainnsamlingen er i farrste rekke basert p i et eget larnnsomhetsskjema og p i ksregnskapet ti1 det enkelte anlegg.

Al. OM REPRESENTATIVITETEN

I utgangspunktet skal rned salg av yngel og smolt i undersarkelsesket delta i Fiskeridirektoratets larnnsomhetsundersarkelse for settefiskanlegg.

Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha rned anlegg rned fellesregnskap for smoltproduksjon og amen naring (feks girdsdrift, fiskemottak etc), eller anlegg som

kombinerer produks-ion av settefisk og matfisk. Dette fordi det er problematisk 5 skille ut regnskapstall for settefiskdelen i disse regnskapene. Dersom vi p i forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke larnnsomhetsskjema ti1 disse anleggene. Heller ikke anlegg som vi vet har gitt konkurs, opphsrt etc. foar tilsendt lsnnsomhetsskjema. Utvalnet i undersarkelsen bestir derfor hovedsaklig av rene settefiskanlegg og ikke kombinerte anlegg.

Oversikt over anlegg rned salg av yngel og smolt henter vi fra Oppdrettsstatistikken.

Anlegg som har foatt tilsendt larnnsomhetsskjema for 1994 er hentet fia denne statistikken for farrste halvir 1994, samt irsstatistikken for 1993.

P i grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1995 sendt ut larnnsomhetsskjema ti1 182 oppdrettere.

Anleggene som inngir i undersarkelsen har hatt drift i minst 2 ir. Det er nradvendig under bearbeiding av dataene i ha anlegg som har hatt drift i minst 2 k ved ulike beregninger som feks. ved beregning av beholding av fisk.

Svarprosenten var hsy, men av ullke ksaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene i mellomtiden oppgir i ha gitt konkurs, ikke har fisk ved slutten av iret, eller har en ekstrem nedgang i beholdning av levende fisk.

Etter en grundig giennomgang stod vi igjen rned 99 anlegg som er rned i kets undersskelse. De siste to irene har en sett en arkende tendens ti1 at ett settefiskanlegg eier flere settefiskkonsesjoner. Disse konsesjonene drives oRe som ett anlegg rned felles

~ i s k e % d i t & i t e t , Kontoret for driftsakonomiske undersskelser Side 4

(13)

regnskap. Dersom det farres fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett anlenq i lamsornhetsundersarkelsen. En opptelling av konsesjoner i bets

undersskelse viser at de 99 anleag som deltar i undersarkelsen representerer 107 settefisk- konse~~ioner .

I farlge forelspig fiskeoppdrettstatistikk for 1994 var det 255 konsesjoner som var i drift i 1994. Det er imidlertid flere av disse 255 som ikke har hatt salg av yngel og smolt i 1994.

Da vi i larmsomhetsundersskelsen kun har med anlegg som har hatt salg ville det vzre mest korrekt b sammenligne antall konsesjoner i bnnsomhetsundersskelsen med totalt antall konsesjoner med salg ved beregning av representativiteten. Dessverre har det vzrt umulig b

f"a

en hllgod oversikt over totalt antall konsesjoner med salg. Vi mb derfor ved beregning av representativiteten ta utgangspunkt i antall konsesjoner i drift. Med utgangspunkt i antall konsesjoner i driR f"ar vi et utvalgt som representerer 41.9 prosent av alle konsesj oner .

Tabellen nedenfor gir en regional oversikt over antall anlegg i undersarkelsen, antall

konsesjoner i undersarkelsen , antall konsesjoner i drift og prosentvis representasjon i 1994.

I sarnmendraget i kapittel B vil en finne hovedresultatene fra denne undersskelsen, og de viktigste konklusjonene som kan trekkes p i bakgrum av tallmaterialet.

Hele landet Nord-Norge Trsndelag

Mrare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland/Skagerakkysten

I analysen i kapittel C og D gjarr vi presentasjonen bredere, samtidig som vi prwer B forklare bakgrumen for den utviklingen og de variasjonene som kornrner fi-am.

I kapittel E forklarer vi endringer som er foretatt i beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk fra 1993 ti1 1994.

1994

I kapittel F presenteres et omfattende tabellverk med tilharrende variabelforklaring i kapittel G, for de som arnsker et mer detaljert bilde.

Ogsi for 1994-undersskelsen har vi valgt i presentere resultater etter en beholdnings- vurdering basert pb 70 prosent av pris x kvantum. Imidlertid vil man bakerst i rapporten

Represent.

basert p i konsesjoner

Yo 41.9 35.8 40.5 43.2 56.3 33.3 60.0

- -- - pp-

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsikonomiske undersskelser

Totalt antall konsesjoner

i drift 25 5

5 3 37 44 32 63 25 Anlegg i

undersskelsen ant all

99 15 15 18 15 2 1 15

Side 5

Konsesjoner i undersskelsen

antall 107

19 15 19 18 2 1 15

(14)

Lo~insonlhctsunders~kclse for settefiskanlcgg 1994 KapitteI A

finne tabeller som vurderer resultatet med beholdninger verdsatt ti1 henholdsvis null eller ti1 pris x kvantum.

En har valgt d legge frem tallene for 1994 sammen med tall for 1992 og 1993, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-ksperiode vil vzre mer informativ.

I tabellverket presenterer vi fsrst resultatet for alle anlegg i utvalget, deretter fslger tabeller for ulike geografiske regioner.

For hver gruppe av anlegg er det 5 ulike tabeller:

I tabell 1 fremkommer driftsresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden.

Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr. 3 1.12.

Tabell 3 viser en del wkkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for gjennomsnittsanlegget. Nskkeltallene for alle tre kene er her regnet ut direkte pd grunnlag av tall fremkommet i tabell 1 og 2.

Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsmdl. Tabellen inneholder ogsd andre lnmnsornhetsmiil som l~nnsevne og rent overskudd.

Tabell 5 viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonskostnad pr.

stk solgt smolt for de ulike kostnadsartene rognlyngel, %r, 10m, osv (se kapittel E) Det er kun gjennomsnittsresultater som presenteres i undersskelsen. Vi vil spesielt gjsre oppmerksom p i at det er store variasjoner innad i fjrIkene og fia anlegg til anlegg. Vi har derfor i 1994-undersskelsen valgt d vise variasjonen i utvalget ved tre spredningstabeller tilslutt i tabellverket. Spredningstabellene viser resultat fsr ekstraordinare poster,

produksjonskostnad pr. stk og salg av smolt (stk) fordelt p i hvert enkelt anlegg, samt maksimum, minimum og standardawik i 1994.

Et sammendrag av resultatene pd engelsk er gitt i kapittel H.

I vedlegget er det tatt med l~nnsomhetstafl basert p i alternative beholdningsvurderinger av fisk. Lsnnsomhetsskjema for klekkerier/settefiskanlegg 1994 og fiskeoppdrett 1994 (statistikkskjema) er vedlagt bakerst i rapporten.

Fiskeriduektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske undersarkeiser Side 6

(15)

L~nnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B

Hovedkonklusjonene fia lsnnsomhetsundersskelsen for settefiskanlegg i 1994 er fslgende:

Klar forbedring av det skonomiske resultatet fra 1993 ti1 1994.

Nedgang i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt fia kr 8.26 i 1993 ti1 kr 7.51 i 1994.

Salg av smolt (stk) gikk opp 18.8 prosent i samrne tidsrom, mens salg av yngel (stk) skte med 12.6 prosent.

Det var en nedgang i salgspris pr. stk fra 1993 ti1 1994. Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt var kr 11.50 i 1994, mens gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt yngel var kr

3.04.

Dette er hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg for 1994. Opplysningene er hentet fra 99 rene settefiskanlegg, og omfatter ikke kombinerte matfisk- og settefiskanlegg med felles regnskap. Lsnnsomhetsundersskelser for settefiskanlegg basert p& selvkostprinsipp har vart utfsrt klig siden 1985. Tilsvarende bnnsomhetsundersskelse for matfiskanlegg er blitt utarbeidet.

Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg for ilrene 1992- 1994. Beholdning av fisk er vurdert ti1 70 prosent av pris x kvantum.

Driftsinntekter kr

Driftskostnader kr

Driesresultat kr

Resultat far ekstraord. poster kr

"Rent overskudd" kr Lsnnsevne pr. ilrsverk kr Salg av smoltlsettefisk stk

Salg av yngel stk

Antall ilrsverk

Antall anlegg i utvalget stk

Resultat f0r ekstraordinare poster (EOP) er driesresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader.

Rent overskudd er differansen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tillagt renteinntekter og verdien av lagerendring, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn, kalkulatorisk rente p i

egenkapitalen og kalkulatoriske avskrivninger.

Lsnnsevne er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader med unntak av lsnnskostnader og kalkulert eierlsnn. Lsnnsevnen gir derrned uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre faste og variable kostnader er dekket.

Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersakelser Side 7

(16)

Lonnson-hetsundersokelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B

Oppgang i de totale salgsinntektene var en av irsakene ti1 forbedringen av det okonomiske resultatet. Salgsinntektene okte tiltross for lavere gjennomsnittlig salgspris pr. stk i 1994 e m i 1993. Dette skyldes at solgt mengde - m3t i antall stk yngel og smolt

-

okte i tids- rommet.

Ogsil en nedgang i totale rognlyngelkostnader og rentekostnader, samt en krafiig

forbedring i posten "beholdningsendring" medvirket ti1 det gode resultatet. Nedgangen i rentekostnader skyldes et lavere rentenivil i 1994 enn i 1993.

Nokkeltallene nedenfor bekreRer utviklingen i det okonomiske resultatet for perioden (mer detaljerte opplysninger finner en i kapittel C.C.4.)

Totalrentabilitet Egenkapitdrentabilitet Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeldkktiva Langsiktig gjeldlaktiva

Likviditetsgrad 1 er verdien av ornllapsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld.

Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om vi i ombpsmidlene ser bort fia lagerverdien av fisk i sjoen.

Rentedekningsgraden viser i prosent hvor mye av rentekostnadene som blir dekket av driftsresultatet pluss renteinntekter. Bide likviditet, rentabilitet og soliditet (egenkapitalandel) viser oppgang fia 1993 ti1 1994.

Produks-i onskostnader

Vi har fra og med 1994-undersarkelsen valgt i endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk (se kapittel E). hsaken ti1 dette er at det i tidligere undersarkelser ikke er blitt tatt hensyn til at noen anlegg ogsi selger yngel i tillegg ti1 smolt. Dette har fort ti1 at produksjonskostnad pr. stk smolt for disse anleggene har vart vurdert for hgyt. For il rette opp pH dette har vi n i valgt i vise to forskjellige varianter av produksjonskostnad pr. stk.

Ved produks_ionskostnad pr. stk solgt yngevsmolt har en ved beregning av produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i totalt solgt mengde, dvs. en har tatt med bide sdg av smolt og salg av yngel. Disse beregningen er basert p i alle anlegg i utvalget, dvs. at anlegg som kun har solgt smolt ogsi deltar i denne beregningen.

Ved produksjonskostnad vr. stk sol@ smolt har en tatt utgangspunkt i anlegg som

kun

selger smolt, og deretter beregnet produksjonskostnader for disse anleggene.

Tabellen pH neste side viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngeYsmolt og produksjonkostnad pr stk solgt smolt for hele Iandet for hene 1992-1994, i gjennomsnitt pr. anlegg.

Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersskelser Side 8

(17)

L0nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B

Rogn-Iyngelkostnad F6rkostnad

Forsikringskostnad Elektrisitetskostnad L~nnskostnad Andre driftskostnader Rentekostnader (netto)

I

PRODUKSJONSKOSTNAD P R STK Erstatninger (-)

Tap p i fordringer Kalkulatorisk eierlonn Kalk. rente pd egenkapitalen

Kalk. avskrivninger (blandet prinsipp)

I

Antall anlegg i utvalget

-

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

-

stk

pr. stk

0.32 0.30 1.58 2.43 0.60 7.51 0.05 0.02 0.03 0.36 0.40 8.27

-

99 Prod. kostnad Prod.!

-

S

1992 1.42 1.52 0.44 0.46 2.29 2.25 2.23 10.61 0.20 1.21 0.07 0.40 0.93 13.02

-

47 solgt

1992 1.19

1 1.18

'

0.33 0.30 1.67 2.10

1.26 8.03 0.25 0.38 0.04 0.43 0.56 9.19 75

yngeV 1993 1.43 1.02 0.36 0.32 1.72 2.32 1.09 8.26 0.26 0.09 0.01 0.32 0.51 8.93 81

Bide produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og produksjonskostnader pr. stk solgt smolt ble redusert fra 1993 ti1 1994. Produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt ble redusert med 9.1 prosent Era 1993 ti1 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smoit gikk ned med 14.4 prosent i sarnme tidsrom. Nedgangen i produksjonskostnad pr. stk skyldes ferrst og fiemst en nedgang i rogn-lyngelkostnad og rentekostnad pr. stk.

.ostnad pr. stk

Vi har ogsi valgt i vise fylkesvise resultater, men pga f"a anlegg i enkelte fylker har vi sett oss nardt ti1 d sli sarnmen de tre nordligste fylkene ti1 en geografisk region (Nord-Norge) og Nord-og Serr-Tr~ndelag ti1 en geografisk region (Tramdelag).

dgt smolt 1993

1.81 1.25 0.49

'

^0.43

' 2.23 3.00 1.41 10.62 0.37 0.05 0.05 0.24 0.66 11.25 54

Av tabellen p i neste side ser vi at settefiskprodusentene Era Nord-Norge i 1994 hadde den fuayest produksjonskostnad stk solgt smolt med kr 10.78. Ogsd produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt var ksy i denne regionen (kr. 8.39). For produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt var imidlertid gjennomsnittet i Sogn og Fjordane noe w e r e med kr 8.40 i

1994. Sogn og Fjordane hadde derimot lavest produksjonskostnad pr. stk solgt smolt, mens Rogaland og Skagerakkysten hadde de laveste produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt. k s a k ti1 variasjonen i produksjonskostnad pr. stk kan skyldes sammen- setningen av solgt yngel og solgt smolt i de ulike regionene.

1994 1.70 1.18 0.41 0.36 1.91 2.74 0.79 9.09 0.05 0.03 0.04 0.36 0.55 10.02 63

Tabellen p i neste side viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr stk solgt yngellsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for kene 1992- 1994 fordelt p i ulike

geografiske regioner.

Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersarkelser Side 9

(18)

Lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B

Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersskeiser Side 10

Nord-Norge Trarndelag

Mbre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland og Skagerakk.

kr kr

kr

kr kr

1992 Prod. kostn pr. stk

1994 Prod. kostn. pr. stk yngellsmolt

10.71 6.88 9.09 6.65 7.43 7.88

1993 Prod. kostn. pr. stk

yngellsmolt 8.39 6.72 8.11 8.40 7.01 6.78 smolt

11.15 12.27 10.19 11.34 12.95 10.33

yngellsmolt 12.41

5.85 10.84

8.39 6.96 7.50

smolt 10.78 10.3 1 8.66 8.20 8.67 8.48 smolt

12.41 10.13 10.64 10.63 9.63 8.63

(19)

LsmsomhetsundersskeIse for selte5skanleg.g. 1994 Kapiltel C

C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET

I dette kapittelet skal vi se narmere p i det okonomiske resultatet for landsgjennomsnittet i 1994. Vi har valgt i se narmere p i forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, lonnsomhet og likviditet.

C1. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT

Tabellen nedenfor viser en del produksjons- og inntektstall i gjennomsnitt pr. anlegg basert p i alle anlegg i utvalget 1992-94.

Tabell C.1.1.

Salg smoltlsettefisk Salg av yngel

1

Salg av smoltlsettefisk pr. ksv.

Salg av yngel pr. irsverk Konsesjonskapasitet Salgsinntekt

-

Salgsinntekt smolt ')

-

Salgsinntekt yngel - Salgsinntekt rogn "

Andre ordinare inntekter Erstatninger

Drift sinntekter Renteinntekter

1) Disse postene er kke spesifisert for hntt 1992 og

stk

/

103 442

1

^{114 053}

1

^{127 971}

1

stk

stk stk

1992 320 669

Av tabellen ovenfor ser vi at smoltlsettefisksalget gikk opp med 18.8 prosent, ti1 460 694 stk i fra 1993 ti1 1994. Salg av yngel okte 106 721 stk i 1993 ti1 120 1 1 8 stk i 1994, en oppgang pH 12.6 prosent.

Arbeidsproduktiviteten

-

milt ved salg av srnoltlsettefisk pr. Sirsverk

-

gikk opp med 12.2 prosent fra 1993 ti1 1994. Salg av smolt/settefisk pr. grsverk var i gjennomsnitt 127 971 stk i 1994. Det har de siste irene vart en okning i arbeidsproduktiviteten. Et salg av smolt pr.

irsverk p i 127 971 stk er det hqeste antall noensinne registrert for hele landet i lsnnsom- hetsundersokelsen.

1993 387 781

Utenom salg av smolt er det flere anlegg som ogsi produserer yngel for salg. For ti kunne mile total arbeidsproduktivitet for settefiskanleggene m i en ogsi ta hensyn ti1 yngelsalget.

1994 460 694

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 11

(20)

Det vil derfor i den sarnrnenheng vaere naturlig ii se p i arbeidsproduktivitet for total salg av yngeVsmolt pr. Ssverk. Total salg av yngel/smolt okte ogsii fia 1993 ti1 1994.

Utviklingen i gjennomsnittlig salg av smolt/settefisk pr. 2sverk og gjennomsnittlig total salg av yngeVsmolt de siste tre grene er vist i tabellen nedenfor.

I tabell C. 1.1 er det presentert tall i stk. for salg av bgde yngel ti1 andre settefisk- produsenter og smolt ti1 matfiskprodusentene. Dette er giort for ii vise hvor mye yngelsalget i gjennornsnitt utgjarr av totalsalget for settefiskprodusentene i utvalget. I 1994 utgjorde salget av ynge120.7 prosent av totalsalget av fisk pii 580 812 stk, mens

tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis 27.7 prosent av et totalsalg p i 443 752 stk og 21.6 prosent av et totalsalg pb 494 502 stk.

Hele landet Nord-Norge Trarndelag

Marre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland og Skagerakk.

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i salg av smolt/settefisk (stk) og salg av yngel (stk) i gjennomsnitt pr. anlegg for Sene 1986-1994.

FIGUR 1

YNGEL OG SMOLT SALG

Salg av smolt pr. grsverk

I gjennornsnitt pr. anlegg

5 m

45MX#)

400000

1

³⁵⁰⁰⁰⁰

Total salg av fisk pr. iirsverk 1992

103 442 88 877 117 710 89 338 119019 131254 98 163

Tiltross for nedgang i gjennomsnittlig salgspris pr. stk fia 1993 ti1 1994 var det en arkning i de totale salgsinntektene i sarnme tidsrom. Denne forbedringen skyldes oppgang i antall solgt smolt og yngel fia 1993 ti1 1994. Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt var kr 11.50 i 1994, mens gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt yngel var kr 3.04.

1994 161 337 142 802 200 590 134 630 152270 176214 185 959 1992

143 146 96 377 213 784 102 174 186277 201437 134 643 1993

114 053 87 427 134 272 98 936 102746 140818 133 899

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 12

1993 145 442

88 000 233 245 106 108 131882 189887 171 354 1994

127 971 116 759 135 421 109 630 125 483 143 542 153 724

(21)

L s m a ~ e t s u n d e r s s k e l s e for settefiskanlegg 1994 Kapittel C

For posten "andre ordinare inntekter" var det smB endringer fia 1993 ti1 1994. Vi har imidlertid registrert en arkning i antall anlegg med "andre ordinare inntekter" i 1994 enn i

1993. I 1994 oppgir 48 anlegg "andre ordinaere inntekter", mens tilsvarende tall i 1993 var 32 anlegg.

Andre ordinare inntekter er en ubetydelig post i vir analyse. Dette skyldes at vi prarver

B

utelukke fra undersarkelsen de anlegg som driver oppdrett i kombinasjon med amen virksornhet.

Gjennomsnittlig erstatningsutsbetaling ble betydelig redusert fra 1993 ti1 1994. Nedgangen var p i 78.7 prosent. I perioden 1991-1993 var det motsatte tiifellet.

Gjennomsnittlig forsikringsprernie gikk opp og var i 1994 p i kr 187 502 pr. anlegg. Det var i 1994 8 anlegg som oppgir i ha hatt sykdom mot 1 1 anlegg i 1993, mens 1 1 anlegg har mottatt erstatningsutbetalinger i 1994 mot 20 anlegg i 1993.

Det har ved gjennomfarring av undersarkelsen vart umulig i skille ut kostnader som kan knyttes direkte ti1 produksjon av sol@ ynnel fra samlede kostnader. Dette gjrar det vanskelig i beregne produksjonskostnader pr stk for settefiskanleggene.

I tidligere undersarkelser har vi valgt i ikke ta hensyn ti1 produksjon av solgt yngel, og dermed er produksjonskostnad pr. stk blitt basert p i antall solgt smolt. Dette har imidlertid for anlegg som ogsi selger yngel gitt en for hiay vurdering av produksjonskostnadene. For i rette opp p i dette har vi valgt i endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk fia og med 1994-undersrakelsen.

Fra og med kets undersskelse har vi valgt 6 vise to forskjellige produksjonskostnad pr.

stk. (se kapittel E for mer detaljerte opplysninger).

Ved produksjonskostnad pr. stk sol@ yngel/smolt har en ved beregning av produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i totalt solgt mengde, dvs. en har tatt med bide salg av smolt og salg av yngel. Disse beregningen er basert p i alle anlean i utvalget, dvs. at anlegg som kun har solgt smolt ogsi deltar i denne beregningen.

Ved produksionskostnad pr. stk sol@ smolt har en tatt utgangspunkt i anlegg som

&

selaer smolt, og deretter beregnet produksjonskostnader for disse anleggene.

Tabellen p i neste side viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonkostnad pr stk solgt smolt for hele landet for kene 1992-1994, i gjennomsnitt pr. anlegg.

~iskeridirektoratet, Kontoret for dnks~konomiske unders~kelser Side 13

(22)

LannsoAetsundersakelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel C

Fordeling mellom de ulike kostnadspostene er den samme bide for produksjonskostnad pr.

stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt. Vi har i diagrammet nedenfor valgt i viser fordeling av gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt i 1994.

FIGUR 2

r I

PROD.KOSTN. PR. STK SOLGT YNGEUSMOLT I gjennomsnitt pr. anlegg

Rentekostn.

8 % Rogn-/y ngeikostn.

16 %

BBde produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnader pr. stk solgt smolt ble redusert fra 1993 ti1 1994. Produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt ble

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske underserkelser Side 14

(23)

L~nnsomhetsunders~kelse for setrefiskanlegg 1994 Kapitrel C

redusert med 9.1 prosent &a 1993 ti1 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned med 14.4 prosent i sarnme tidsrom. Hovedbrsaken ti1 en nedgang i produksjonskostnad pr. stk er en oppgang i antall solgt yngel og smolt. Foruten rakt antall solgt smolt kan nedgangen i postene rogn-Iyngelkostnad pr. stk og netto rentekostnad pr. stk forklares ved en faktisk nedgang i de totale rogn-/yngelkostnader og rentekostnader.

Rogn-Iyngelkostnad

FIGUR 2.1.

Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994

I gjennomsnitt pr. anlegg R ~ p - / ~ n g e l k o s b ,

16%

/

Rogn-Iyngelkostnad er i undersskelsen definert som innkjrapt rogdyngel inkludert

eventuelle transportkostnader. De totale rogn-/yngelkostnader har giitt ned, og var i 1994 pb kr 677 610, 4.4 prosent lavere enn i 1993. Nedgangen i de totale rogn-lyngelkostnader har sammen med en skning i solgt mengde Gart ti1 at rogn-Iyngelkostnad pr. stk har gitt ned biide for produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonskostnad pr. solgt smolt .

Farkostnad

FIGUR 2.2

Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennornsnitt pr, anlegg

FBrkostnad 1 5 %

\

For settefiskanleggene utgjarr Brkostnad pr. stk "kun" 15 prosent av produksjonskostnadene, mens for matfiskanleggene er tilsvarende tall 49 prosent. Denne differansen skyldes produksjonmessige forskjeller.

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske unders0kelser Side 15

(24)

L~nnsomhetsundersskelse for senefiskmlegg 1994 KapiGel C

De totale fhrkostnader gikk opp med 26.9 prosent fia 1993 ti1 1994. Ser en p i fhrkostnad pr. stk solgt yngellsmolt var ogsd her en rakning i sarnme tidsrom. Denne rakningen var p i 8.8 prosent. Det motsatte var tilfelle for fhrkostnad pr. stk solgt smolt som gikk ned fi-a kr 1.25 i 1993 ti1 kr 1.18 i 1994.

I sarnme tidsrom gikk beholdningen av levende fisk opp. Det er derfor naturlig at de totale Grkostnadene har gitt opp fia 1993 ti1 1994.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholding av rogn og levende fisk pr. 0 1.0 1.94 og 3 1.12.94 for anleggene som deltar i 1994-undersrakelsen. Tall pr. 0 1.0 1.94 er derfor ikke sammenlignbar med tidligere presenterte tall pr. 3 1.12.93.

Forsikringskostnad

FIGUR 2.3.

I

Tabell C.2.2.

Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr, anlegg

Forsikringskostn.

4 %

\

Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden 1992-1994 lavere enn innbetalt premie sarnme i r .

Rogn Laks 0rret

Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsikringspremie 1992-94, i gjennomsnitt pr. anlegg.

1.1.94 5 9 485 203 6 990 liter

stk stk

3 1.12.94 90 667 770 5 551

Forsikringspremien var 8.2 prosent av beregnet beholdningsverdi av rognlyngel pr.

3 1.12.94. I 1992 og 1993 var tilsvarende tall henholdsvis 7.8 prosent og 8.1 prosent.

Tabell C.2.3

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsrakonomiske unders~kelser Side 16

Erstatningsutbetalinger Forsikringspremie

1992 111939 146376 kr

kr

1993 126920 178871

1994 27 088 187 502

(25)

Forsikringskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og forsikringskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned 1993 ti1 1994, og var henholdsvis pb kr 0.32 og kr 0.41 i 1994.

Elektrisitetskostnad

FIGUR 2.4.

Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg

Elektrisitetskostn. 4 %

For settefiskanleggene har vi valgt b spesifisere elektrisitetskostnad. Et settefiskanleggene vil sannsynligvis ha et storre forbruk av elektrisitet e m et matfiskanlegg. Dette skyldes at produksjonen av smolt foregbr imendors, og at man bruker kunstig varme, kunstig lys etc.

for b

fa

en onsket produksjon av smolt.

I 1994 var det 78.8 prosent av anleggene som oppgir ha benyttet kunstig varme i produksjonen. Tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis 69.3 prosent og 69.1 prosent av anleggene.

De totale elektrisitetskostnadene okte fia 1993 ti1 1994 med 10.2 prosent. Dette kan forMares med at produksjonen av fisk i samme tidsrom har gbtt kraflig opp. Ser en pb elektrisitetskostnad pr. stk firmer en nedgang i kostnaden &a 1993 ti1 1994.

Lsnnskostnad

FIGUR 2.5.

Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 17

(26)

For B vise utviklingen i lsnnskostnad har vi valgt B se pH brutto lsnnskostnad pr. Brsverk.

Larnnskostnadene pr. Brsverk skte med 2.3 prosent fra kr 249 851 i 1993 ti1 kr 255 658 i 1994. Dette er lavere enn for matfiskanlegg som hadde en brutto lsnnskostnad pr. Brsverk p i 258 399 i 1994. Tidligere %- har det motsatt vsert tilfelle.

Gjennomsnittlig antall betalte arbeidstimer pr. anlegg gikk opp fra 6 240 timer i 1993 ti1 6 44 1 timer i 1994. Gjemomsnittlig antall ubetalte arbeidstimer gikk ogsB opp fi-a 73 timer ti1 25 1 timer i samme periode.

Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike starrrelser knyttet ti1 larnnskostnader for Brene 1992-94 i pjennomsnitt pr. anlegg.

Tabell C.2.4.

Antall irsverk

I Salg smolt pr. Brsverk

Salg av yngel og smolt/settefisk pr. irsverk Produktivitetsarkning pr. Brsv.

Larnnskostnad pr. Brsverk

Endring larmskostnad pr. h e r k

Andre driftskostnader

FIGUR 2.6

r I

stk stk stk kr

%

1

Prod. kostn. pr. stk solgt yngel/srnoit 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg

1

Andre dnftskostn.

1992 3.1 103 442 143 146 24 199 239 277 11.7

Andre driftskostnader er en restpost som fi-emkornrner nir rognl-yngel-, Br-, forsikring-, elektrisitets-, larnnskostnadene og tap p i fordringer er skilt ut som egne poster. Denne posten omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold ti1 rene administrasjonsutgifier som telefon og porto.

De totale "andre driftskostnader" gikk opp med 22.8 prosent fra 1993 ti1 1994, mens

"andre driftskostnader" pr. stk solgt yngellsmolt gikk opp med 4.7 prosent. For anlegg som kun produserte smolt var det en nedgang i posten "andre driftskostnader" pr. stk p i 8.7 prosent ti1 kr 2.74. Da denne posten ikke er nsermere spesifisert, kan vi ikke si noe om Brsaken ti1 endringen i deme kostnadsposten. Det er irnidlertid en post som varierer sterkt fra anlegg ti1 anlegg.

1993 3.4 114 053 145 442 2 296 249 85 1

4.4

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske undersskelser Side 18

1994 3.6 127 971 161 337 15 895 255 658 2.3

(27)

Lonnsomhctsundersakcisc for settefiskanlegg 1991 Kapittcl C

e Rentekostnader

FIGUR 2.7

Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr, anlegg

Vi har i 1994-unders~kelsen ogsi valgt i vise netto rentekostnad pr. stk, dvs at rente- inntekt er fiatrukket rentekostnad.

De totale renteinntektene gikk opp med 20.7 prosent ??a 1993 ti1 1994, mens de totale rentekostnadene gikk ned 28.0 prosent i perioden. Nedgangen i netto rentekostnad pr. stk solgt yngeVsmolt fra kr 1.09 i 1993 ti1 kr 0.60 i 1994 skyldes en kombinasjon av okte renteinntekter og redusert rentekostnader.

Belastningen som netto rentekostnad utgisr for ulike typer anlegg kan vi f"a et inntrykk av ved i se netto rentekostnad i forhold ti1 drifisinntekten.

Tabell C.2.5.

Hele landet

FinnrnarMTroms/Nordland Trnrndelag

MDre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland og Skagerakkysten

Av tabellen ovenfor ser vi at netto rentekostnad i prosent av drifisinntektene har g&tt kraftig ned for alle fyiker fra 1993 ti1 1994. Nedgangen skyldes lavere rentekostnader kombinert med heryere driftsinntekter. Spesielt stor var nedgangen pr. anlegg i Rogaland og Skagerakkysten noe som skyldes en nedgang i netto rentekostnad p i hele 43.3 prosent.

Fiskeridirektoratet, ~ o n t o r e t for dnftsskonomiske underserkelser Side 19

(28)

Lsnnsomhetsunders0kelse for settefiskadegg 1994 KapiMel C

0vrige kostnader (ikke inM. i produksjonskostnader pr. stk )

Tap pi% fordringer

Tap pi% fordringer skyldes b1.a. utestdende fordringer ved salg av smolt/settefisk ti1 matfiskanleggene. En bedring i det okonomiske resultatet for matfiskadeggene de siste irene har ikke uventet fort ti1 en nedgang i tap pi3 fordringer hos settefiskanleggene i samme tidsrom.

Tap p5i fordringer gikk ned bide fra 1992 ti1 1993 og fia 1993 ti1 1994. Tap p i fordringer var i gjennomsnitt kr 10 3 14 i 1994 mot kr 45 240 i 1993.

Kalkulatorisk rente pb egenkapitalen

Egenkapital blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fiatrukket kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld er lik egenkapital.

Kalkulatorisk rente p i egenkapitalen endres naturlig i takt med egenkapitalandelen i settefiskanleggene. Kalkulatorisk rente p i egenkapitalen grkk opp fia kr 156 504 i 1993 ti1 kr 21 0 637 i 1994. Dette kan hovedsaklig forklares med en okning i egenkapitalen fia kr 2 642 556 i 1993 ti1 kr 2 846 955 i 1994.

Egenkapitalen blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fiatrukket sum kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld er lik egenkapitalen.

Den kalkulatoriske rente p i egenkapitalen blir regnet ut bare for anlegg som har positiv egenkapital. For andre anlegg blir den satt lik null.

Kalkulatoriske avskrivninger

Kalkulatorisk (beregnede) avskrivninger er en fast kostnad. Beregningsmetode for de kalkulatorisk avskrivninger (blandet prinsipp) er narmere beskrevet i kapittel G.

Utviklingen i de enkelte lonnsomhetsm~l viser bedre lsnnsomhet i 1994 e m i 1993. Dette skyldes som tidligere nevnt oppgang i antall solgt yngel og smolt, samt reduserte rogn-1- yngelkostnad og rentekostnader.

Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lomsomhetsm~l for irene 1992- 1994

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsekonomiske undersekelser Side 20

(29)

Lannsomlhetsunders~kelse for sefiefiskanle~n 1994 Kapifiel C

Tabell C.3.1.

Resultat farr ekstraordinare poster

Larnnsevne pr. irsverk er et sentralt begrep i blant annet startteforhandlingene i tradisjonelt fiske. Den er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatorisk rente p i egenkapitalen, men unntatt larnnskostnader og kalkulatorisk eierlsnn. Llannsevne gir siledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskrail nBr andre faste og variable kostnader er dekket.

Der er ogsd mulig i vurdere hvor god larnnsomheten var ved i se p i gjennomsnittlig overskuddsgrad. Den forteller hvor mye det var i fortjeneste pr. omsatt krone. Over- skuddsgraden beregnes p i farlgende mite:

Overskuddsgraden var p i 32.8 prosent i 1994 mot 30.4 prosent i 1993. En overskuddsgrad p i 32.8 prosent i 1994 betyr at oppdretter i gjennomsnitt av hver salgskrone hadde 32.8 ore ti1 dekning av rentekostnader. Etter at rentekostnadene er dekket finner en overskudd.

C5. LIKVIDITET OG SOLIDITET

Mil for likviditet og soliditet finnes i tabellverket i kapittel F (tabell 3. Narkkeltall). Vi har imidlertid i tabellen nedenfor valgt i vise de viktigste mil p i likvlditet og soliditet, slik som gjennomsnittlig likviditetsgrad 1 og 2, rentedekningsgrad, egenkapitalandel, prosentvis kortsiktig gjeld og prosentvis langsiktig gjeld for kene 1992-1994.

Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld

Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omlarpsmidler

-

henholdsvis med og uten beholdning av levende fisk inkludert. Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden er i stand ti1 B dekke rentekostnadene.

En bedrifts kontantbeholdning og bankinnskudd b0r sammen med kundefordringer kunne dekke samlet kortsiktig gjeld. Med andre ord bar likviditetsgrad 2 vare over 100 prosent.

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersokelser Side 2 1

(30)

L~msonlhetsundersakelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel C

Av tabellen ovenfor ser vi at det ennd er langt igjen &r settefiskanleggene i gjennomsnitt oppndr en likviditetsgrad 2 p i 100 prosent.

Rentedekningsgraden er arkt fia 278.4 prosent i 1993 ti1 476.2 prosent i 1994. Dette betyr at bide i 1993 og 1994 klarte settefisknaeringen med god margin i gjennomsnitt d dekke rentekostnadene. Rentedehngsgraden md vare over 100 prosent for at alle rentekostnadene skal dekkes. Spredningen er stor blant de anleggene som er med i undersarkelsen. I 1994 hadde 9 av anleggene negativ rentedekningsgrad, 10 anlegg klarte d dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene, mens de svrige 80 anleggene hadde mer enn

100 prosents rentedekning.

Som mi3 p i soliditet bruker vi egenkapitalandelen. Egenkapitalandel arkte fia 30.6 prosent i 1993 ti1 32.6 prosent i 1994. Egenkapitalandelen er imidlertid svaert avhengig av hvordan vi vurderer verdien av fisk i anlegget. Vi har for begge dr valgt d verdsette fisken ti1 70 prosent av pris x kvantum.

Diagrammet nedenfor viser hvor mye av kapitalen som er kortsiktig gjeld, hvor mye som er langsiktig gjeld, og hvor mye som er egenkapital i 1994.

FIGUR 3

FORDELING AV GJELD OG EGENKAPITAL 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg

Kortsiktig gjeld 29 %

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 22

(31)

Lonnsonlhetsundcrs~kelsc for settcfiskanlegg 1991 - Kapittel D

I). RESULTATANALUSE - ^FUL

KOMMENTARER

Vi skal i dette kapittelet se nzrmere p i utviklingen i de ulike fylker, men pga. f"a anlegg i enkelte fylker har vi sett oss m d t ti1 i sli sarnmen de tre nordligste fylkene ti1 en geografisk region (Nord-Norge) og Nord- og Ssr-Trsndelag ti1 en geografisk region (Trsndelag).

0konomisk resultat, gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk og andre skonomiske stsrrelser varierer fia fylke ti1 fylke. Ogsl resultatet for enkeltanlegg innad i fylkene viser stor variasjon. Se vedlagte spredningstabeller i tabellverket (kap.F.3).

Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeYsmolt i de enkelte fylkerlregioner for irene 1992- 1994.

FIGUR 4

PROD.KOSTN.PR.STK SOLGT YNGEUSMOLT I gjennomsnitt pr. anlegg

14

Fyl ker /El1992 m1993 a19941

Som vi ser av diagrammet var det i perioden 1992-1994 moderate forskjeller i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeYsmolt mellom anleggene i de ulike

fylkerlregioner. Differansen mellom fylkene er betydelig lavere i 1994 enn i 1993.

Differansen mellom fylkene er den laveste vi noensinne har registrert i 10nnsornhetsunder- sskelsen. Ut fia 1994-tallene kan vi si at det ikke eksisterer noen markerte fylkesvise forskjeller i produksjonskostnader pr. stk solgt yngeYsmolt.

Ser en p i andre skonorniske forhold som f.eks resultat fsr ekstraordin~re poster finner vi ogsi her en nedgang i fjrlkesvise forskjeller i 1994 sammenliknet med tidligere ir.

Diagrammet p i neste side viser fylkesvise forskjeller i gjennomsnittlig resultat fsr ekstra- ordinme poster for irene 1993- 1994.

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersakelser Side 23

(32)

L~nnsomhetsundersskelse for se~efiskanlegg 1994 Kapittel D

FIGUR 5

GJENNOMSNITTLIG RESULTAT F0R EOP Fy l kesvis

Kroner

D l . NORD-NORGE (FINNMARK, TROMS OG NORDLAND)

I undersarkelsen er fylkene Finnmark, Troms og Nordland slitt sarnrnen ti1 en

resultatgruppe. Dette skyldes et for lavt antall settefiskanlegg i Finnmark og Troms ti1 6 dame en egne resultatgruppe. Tabellen nedenfor viser antall anlegg i undersarkelsen fordelt p i fylkene Finnmark, Troms og Nordland.

Anlegg i Nord-Norge hadde en betydelig forbedring av resultatet fia 1993 ti1 1994. Viktig l~nnsornhetsmil som drifisresultat, resultat far ekstraordinaere poster og larnnsevne pr irsverk viste alle en positiv utvikling i perioden. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor.

Nord-Norge Finnmark Troms Nordland

Et resultat f ~ r ekstraordinare poster pii kr 2 130 471 i 1994 er det hayeste resultat f ~ r ekstraordinaere poster sarnmenliknet med de ovrige fylkene. Det gode resultatet skyldes en kombinasjon av okte drifisinntekter og reduserte drifiskostnader fra 1993 ti1 1994.

Tabell D.1.2.

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 24

t

Prosent 100 7.7 30.8 61.5 Antall

12 1 5 6

Driesresultat

Resultat farr ekstraordinaere poster L~nnsevne pr. irsverk

kr kr kr

AntalI 15

0 5 10 Prosent

100 8.3 41.7 50.0

1994 2706175 2 130 471 714 769 1992

838354 118 655 270 204

Prosent 100

33.3 66.7 Ant all

13 1 4 8

1993 1413368 653 382 382 407

(33)

Lonnsomhetsundersskelsc for settefiskanlegg 1991 - Kapittel D

Oppgangen i driftsinntektene pH 20.2 prosent kan forklares med en kraftig okning i

salgsinntektene fra 1993 ti1 1994. Tiltross for redusert salgspris pH smolt var det som nevnt en okning i salgsinntektene. Oppgangen skyldes en kraftig okning i antall solgt yngel og smolt .

Antall solgt smolt okte med 30.7 prosent fra 1993 ti1 1994 og var i 1994 pb 537 089 stk.

0kningen i salg av yngel var

ends

storre, men dette salget utgjor i prosent ikke like mye som smoltsalget og har derfor mindre betydning. Salg av yngel okte fra 2 692 stk i 1993 ti1 1 19 800 stk i 1994. Salgsprisen p i yngel var pA kr 2.08 i 1994, mens salgsprisen p i smolt var p i kr 13.07 i s a m e Ar.

En oppgang i andre ordinare inntekter fra kr 45 249 i 1993 ti1 kr 220 082 i 1994 bidro ogsb ti1 okte driftsinntekter.

Nedgangen i driftskostnadene skyldes en faktisk nedgang i de totale rogn-Iyngelkostnader, elektrisitetskostnader, kalk. avskrivninger og en kraftig forbedring i posten "beholdningsendring".

Beholdningsendring blir i undersokelsen betraktet som en kostnadsreduserende post.

Forbedringen i beholdningsendring skyldes en okning i antall levende fisk fra 1. I. og 3 1.12.

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholding av levende fisk i Nord-Norge i 1994.

Den positive utviklingen i det okonomiske resultatet og i produksjonen av smolt Garte ti1 at produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt ble betydelig redusert .

Tabell D.1.3

Produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt gikk ned fra kr 12.41 i 1993 ti1 kr 8.39 i 1994, en nedgang pb 32.4 prosent. Dette skyldes som tidligere nevnt en kraftig oppgang i antall solgt yngel og smolt, samt en nedgang i de totale rogn-Iyngelkostnader, elektrisitetskostnader og rentekostnader. Alle kostnadspostene pr. stk ble redusert fra 1993 ti1 1994.

Diagrammet pb neste side viser utviklingen i produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for kene 1992-1994.

Rogn Laks 0rret

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 25

1.1.94 42 570 293 7 333 liter

Stk Stk

31.12.94 102 759 013 3 133

(34)

Lsnnsomhetsunders0kelse for settefiskdegg 1994 Kapittel D

FIGUR 6

PRODUKSJONKOSTNAD PR. STK NORD-NORGE

13 I

UProd.kostn.pr.stk solgt yngellsmolt m0Prod.kostn.pr.stk solgt smolt

D2. TR0NDELAG (NORD- OG S0R-TRQINDELAG)

I likhet med Nord-Norge har vi ogsb i Trsndelag sett oss nsdt ti1 i slb sammen utvalget.

Tabellen nedenfor viser antall anlegg som er med i undersskelsen fordelt p i elkene Nord- og Ssr-Trsndelag.

Ogsi Trsndelag hadde en forbedring i det skonorniske resultatet fra 1993 ti1 1994. Viktige lsnnsomhetsmil som drifisresultat, resultat far ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr.

Tabell D.2.1

irsverk gikk alle opp. UtviMingen i disse lrannsomhetsm3ene er vist i tabellen nedenfor.

Trsndelag Nord-Trsndelag

Ssr-Trsndelag

Forbedringen i resultatet skyldes en nedgang i driftskostnadene fia 1993 ti1 1994. Denne nedgangen kan forMares med en betydelig forbedring i posten "beholdningsendring".

Forbedringen i beholdningsendring skyldes oppgang i beholdning av rogn og yngel i anleggene. Gjennomsnittlig beholdning pr. 1.1. og 3 1.12. er vist i tabellen nedenfor.

Tabdl D.2.2

Tabell D.2.3

1994 1992

Drifisresultat

Resultat far ekstraordinare poster Lsnnsevne pr. irsverk

Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsskonorniske undersskelser Side 26

Antall 15 10 5 Antall

6 3 3

1993

kr kr kr

Prosent 100 66.7 33.3

-

Prosent 100 50.0 50.0

Antall 9 5 4

1994 2 344 087 2 01 3 446 835 040

-

1992 49 919 -775 32 1 2 211

Rogn Laks 0rret

Prosent 100 55.6 44.4

1993 2 013 750 1 461 402 707 386

1.1.94 141 536 333 4 667 liter

Stk Stk

3 1.12.94 173 821 000 3 067

(35)

Lsmsombetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D

En nedgang i de totale rentekostnader pd 33.5 prosent Era 1993 ti1 1994 bidro ogsd ti1 d forbedre det skonomiske resultatet

Salg av smolt gikk opp med 14.3 prosent Era 402 815 stk i 1993 ti1 460 430 stk i 1994.

Salg av yngel derimot gikk ned i sarnrne tidrom fra 296 921 stk i 1993 ti1 221 577 stk i 1994. Ogsd i Trsndelag gikk salgspris pr. stk ned. Salgspris pd smolt var pd kr 1 1.53 i 1994, mens salgsprisen pd yngel var i gjennomsnitt p i kr 2.53 i samme &r.

Ser en pd produksjonskostnadene pr. stk finner en at Trsndelag hadde en oppgang i bdde produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt Era

1993 ti1 1994. Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt gikk opp med 14.9 prosent, mens gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk opp med 1.8 prosent. ksaken ti1 oppgangen i produksjonskostnad pr. stk er at skningen i salg av fisk (yngel- og smoltsalg sett under ett) ikke har vaert stor nok samrnenliknet med

oppgangen i totale produksjonskostnader. De totale produksjonskostnader har som nevnt gdtt opp som fslge av skning i beholdning av rogn og yngel fra 1993 ti1 1994.

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for Trsndelag for irene 1992-1994.

FIGUR 7

PRODUKSJONSKOSTNAD PR.STK TRQINDELAG

I

/

~rod.kostn.~r.stk solgt yngellsrnolt Ei Prod.kostn.pr.stk soigt srnolt Ar

/

D3. M0RE OG ROMSDAL

Det var en betydelig forbedring av resultatet i &re og Romsdal fra 1993 ti1 1994. For d illustrere dette har vi valgt d vise postene driesresultat, resultat fsr ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr. Brsverk i tabellen nedenfor.

Fiskeridlrektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske underserkelser Side 27

Tabell D.3.1.

DriRsresultat

Resultat far ekstraordinare poster Lsnnsevne pr. hsverk

1992 362 145 -149 593 171 769 kr

kr kr

1993 1309462 798291 486 490

1994 2493 472 2090763 780 666

(36)

Lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D

I Marre og Romsdal skyldes forbedringen okte salgsinntekter og forbedring av posten

"beholdningsendring". 0kte salgsinntekter kan forklares med en kraftig okning i salg av smolt og yngel. Salg av smolt gikk opp med 27.6 prosent og var i 1994 p i 4 16 594 stk.

Salg av yngel okte fra 23 667 stk i 1993 ti1 95 000 stk i 1994. En nedgang i salgspris pr.stk hindret en ytterligere okning av de totale salgsinntektene.

Det var som nevnte okning i salg av smolt og yngel, samt en okning i beholdning av rogn og yngel som forte ti1 en kraftig forbedring av posten beholdningsendring. Posten beholdningsendring blir i undersokelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholding av rogn og yngel pr. 1.1. og 3 1.12.

Tabell D.3.2.

1

^1.1.94

1

^31.12.94

1 I

0rret

1

Stk

I

3 333

1

3 889

1

En nedgang i de totale rogn-lyngelkostnader og rentekostnader pb henholdsvis 19.4 og 24.9 prosent bidro ogsi ti1 ii forbedre det okonomiske resultatet for oppdretterne i Marre og Romsdal.

118 782 161 Rogn

Laks

Produksjonskostnad pr. stk gikk kraftig ned fra 1993 ti1 1994. Produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt gikk ned med 25.2 prosent, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned med 18.6 prosent i samme tidsrom. Nedgangen i produksjonskostnader pr. stk kan forst og fremst forklares med en betydelig okning i salg av yngel og srnolt, men ogsH en nedgang i totale rogn-Iyngelkostnad og rentekostnad forsterket nedgangen i produksjonskostnad pr. stk fra 1993 ti1 1994.

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for oppdretterne i More og

Romsdal for irene 1992- 1994.

liter Stk

PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK M0RE OG ROMSDAL

12

50 460 839

/El Prod.kostn.pr.stk sol@ yngelisrnolt Prod.kostn.pr.stk sol@ srnolt /

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersokelser Side 28

(37)

Lslu~somhetsundersarkelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D

D4. SOGN OG FJORDANE

I likhet rned oppdretterne i Msre og Romsdal hadde oppdretterne i Sogn og Fjordane en forbedring av resultatet fia 1993 ti1 1994. Forbedringen var irnidlertid ikke like stor som for regionene Nord-Norge, Trarndelag og Marre og Romsdal. Et gjennomsnittlig resultat for ekstraordinare poster pB kr 744 71 1 i 1994 er det laveste resultat av alle fjrlkenel-

regionene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i noen viktig larnnsomhetsmbl.

Tabell D.4.1.

Det var en arkning i de totale drifisinntektene som var hovedbrsak ti1 oppgangen i resultatet fia 1993 ti1 1994. De totale salgsinntektene gikk opp rned 24.9 prosent, som farlge av okning i antall solgt smolt i perioden. Det var ogsB en okning i andre ordinare inntekter fia kr 10 472 i 1993 ti1 kr 1 16 192 i 1994. Da andre ordinare inntekter ikke er spesifisert i regnskapet kan vi ikke si noe om h a k e n ti1 denne okningen.

Salg av smolt gi& opp rned 30.0 prosent, mens salg av yngel gikk ned rned 2.1 prosent fia 1993 ti1 1994. I likhet rned de svrige fylkene var det en nedgang i salgspris p i smolt fia 1993 ti1 1994. Smoltpris pr. stk var kr 11.44 i 1994, mens prisen pb yngel var kr 2.70 i 1994.

Drifisresultat

Resultat farr ekstraordinare poster Larnnsevne pr. Brsverk

Produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt var sb og si uendret fia kr 8.39 i 1993 ti1 kr 8.40 i 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned rned 22.9 prosent ti1 kr 8.20 i 1994.

1992 542555 212 741 310 349 kr

kr kr

Diagrammet nedenfor viser utvikling i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Sogn og Fjordane for brene 1992-

1994.

FIGUR 9

1993 1024100 677 429 507 826

PRODUKSJONSKOSTNAD PR.STK SOGN OG FJORDANE

12 10

1994 1038923 744 71 1 516 265

Ar

13Prod.kostn.pr.stk solgt yngellsmolt OOProd.kostn.pr.stk solgt smolt

Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske undersskelser Side 29

(38)

Lsnnsomhe&unders~keise for settefiskanleaa 1994 Ka~ittel D

D5. HORDALAND

Som eneste fjrlke hadde settefiskoppdretterne i Hordaland en nedgang i det okonomiske giennomsnittsresultatet fra 1993 ti1 1994, og for forste gang pB mange Ar var det ikke Hordaland, men Nord-Norge som hadde det beste fylkesvise resultat. Tiltross for

nedgangen i det giennomsnittlige resultatet mH en kunne si at Hordaland likevel hadde et godt okonomisk resultat i 1994. Utviklingen i de viktigste 1onnsomhetsmAlene er vist i tabellen nedenfor.

Hovedksaken ti1 den negative utviklingen i resultatet skyldes en reduksjon i de totale driesinntektene med 18.0 prosent fra 1993 ti1 1994. Det er forst og fremst en nedgang i de totale salgsinntektene som er ksak ti1 den negative utviklingen i driftsinntektene fra 1993 ti1 1994. 0kningen i antall solgt smolt har ikke vart sB stor i Hordaland som i resten av filkene, og dette sarnrnen med en nedgang i salgspris pr. stk forte ti1 reduksjonen pii 16.4 prosent i de totale salgsinntektene. OgsA en nedgang i antall solgt yngel bidro ti1 A redusere de totale salgsinntektene. Andre ordinme inntekter gikk ned rned 69.4 prosent fia 1993 ti1

1994. Denne nedgangen bidro ti1 A redusere driftsinntektene ytterligere.

TabeIl D.5.1.

Salg av smolt gikk opp fia 478 780 stk i 1993 ti1 488 043 i 1994, en oppgang p i ve12 prosent. Salg av yngel gikk imidlertid ned med 33.4 prosent i samme tidsrom.

Produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt gikk opp fra kr 6.96 i 1993 ti1 kr 7.01 i 1994.

Produksjonskostnad pr. stk solgt smolt derimot gikk ned fia kr 9.63 i 1993 ti1 kr 8.67 i 1994.

Driftsresultat

Resultat for ekstraordinare poster Lsnnsevne pr. ksverk

Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Hordaland for Brene 1992-94.

kr kr kr

FIGUR 10

i

1994 1 700 677 1509476

701 584 1992

1266 205 768490 468 624

PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK HORDALAND

14 12 10

1993 2 492 974 2010040 846 376

13Prod.kostn.pr.stk solgt yngellsmolt IDProd.kostn.pr.stk solgt smolt

Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsskonomiske unders~kelser Side 30

(39)

Lsnnsomhetsunders~kelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D

D6. ROGALAND OG SKAGERAKKYSTEN

Denne gruppen av anlegg bestbr hovedsaklig av anlegg fra Rogaland. To anlegg var fia Telemark og ett anlegg fra Vest-Agder, mens de M g e 12 anleggene i utvalget var fra Rogaland.

Settefiskprodusentene i Rogaland og p i Skagerakkysten hadde en bedring i resultatet fra 1993 ti1 1994. De viktigste lonnsomhetsmil er vist i tabellen nedenfor.

Rogaland og Skagerakkysten hadde okning i salg av smolt fra 1993 ti1 1994. Salget okte med 28.1 prosent. Salg av yngel gikk ned i samme periode med 4.0 prosent.

Tabell D.6.1.

Det var oppgangen i solgt smolt som ga okning i de totale salgsinntektene p i 19.9 prosent i samme periode. Det var denne inntektsokningen samrnen med en nedgang i de totale rentekostnader og en forbedring i posten beholdningsendring som var hovedhsak ti1 forbedringen i resultatet fia 1993 ti1 1994.

Nedgangen i rentekostnad skyldes et lavere rentenivb i 1994 enn i 1993, mens forbedring i posten "beholdningsendring" skyldes en betydelig okning i beholdningen av laks. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholding av rogn og yngel pr. 1.1. og 3 1.12.

Drifisresultat

Resultat for ekstraordinzre poster Lrannsevne pr. irsverk

Tabell D.6.2.

1992 629297 -34 368 23 1 028 kr

kr

Settefiskanlegg i Rogaland og pb Skagerakkysten hadde en nedgang i produksjonskostnad pr. stk fra 1993 ti1 1994. Produksjonskostnad pr. stk solgt yngeVsmolt gikk ned med 9.6 prosent fta 1993 ti1 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned med 1.7 prosent i sarnme tidsrom.

1993 1247722 608317 5 16 449

Rogn Laks Orret

Diagrarnmet p i neste side viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt

yngel/smolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Rogaland og Skagerakkysten for irene 1992- 1994.

1994 1903 956 1542184

751 379

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersaikelser Side 3 1

liter stk stk

5 6 383 200 20 000

39 502 000 8 533

(40)

Lonnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D

FIGUR 11

PRODUKSJONSKOSTNAD P R STK ROGALAND OG SKAGERAKKYSTEN

Ar

/

0Prod.kostn.pr.stk sol@ yngellsmolt Prod.kostn.pr.stk solgt smolt

/

Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske undersrakelser Side 32

(41)

L~msomhetsundcrsarkeise for settefiskanlegg 1994 Kapittel E

E. ENDRINGER I TABELLVERK-IET

I dette kapittelet skal vi se nzrmere p i endringer i tabellverket i forhold ti1 tidligere lsnnsomhetsundersarkelser for settefiskanlegg. Det er fsrst og fiemst endring i beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk vi skal omtale. Vi har irnidlertid i tabellverket for

1994 valgt i fjerne posten "betingede skattefrie avsetninger" fia balansen (tabell 2 i tabellverket). Betingede skattefrie avsetninger er en post sorn ikke lenger farres etter skatte- refonnen i 1992.

Produksjonskostnad pr. stk

Ved beregning av produksjonskostnad pr. stk blir de enkelte kostnadspostene dividert pb salg

-

mat i antall fisk.

Problemet i lsnnsomhetsundersarkelsen er at noen settefiskanlegg i tillegg ti1 salg av smolt ogsi selger yngel. Yngelen selges ti1 andre settefiskanlegg. Fordi det ofie kan vaere vanskelig i fordele kostnadene p i yngelproduksjon og smoltproduksjon for disse anleggene har vi ikke vzrt i stand ti1 i beregne produksjonskostnad for smolt og produksjonskostnad for yngel.

I tidligere undersarkelser har vi valgt i ikke ta hensyn ti1 produksjonen av yngel. Ved beregning av produksjonskostnad pr. stk har vi, i tidligere undersskelser, kun dividert pb antall solgt smolt. Denne beregningsmetoden har for anlegg sorn ogsi selger yngel gitt en for h q vurdering av produksjonskostnad pr. stk solgt smolt. Dette fordi kostnader ved- rsrende yngelproduksjon ogsi er inkludert i kostnadene.

For i rette p i dette har vi fia og med 1994-undersskelsen valgt i endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk. For anlegg sorn kun selger smolt vil imidlertid beregningsmetoden vaere den samrne. For anlegg sorn selger bide yngel og smolt derimot vil en beregning av produksjonskostnad pr. stk n i fordele kostnadene p i salget av bide yngel og smolt, og ikke bare smolt sorn tidligere. Vi hiper at denne metoden dermed vil gi en mer korrekt bilde av produksjonskostnadene i disse anleggene.

Nevnte endring i beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk har gjort det nsdvendig i ogsi endre presentasjonen av gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk i tabellverket.

Fra og med irets undersskelse har vi valgt i vise to forskjellige produksjonskostnad pr stk.

Ved produksionskostnad pr. stk sol@ yngellsmolt har en ved beregning av gjennomsnittlig produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i totalt solgt mengde, dvs. en har tatt med bide salg av smolt og salg av yngel. Denne beregningen er basert p i alle anlean i utval~et ogsi anlegg sorn kun har solgt smolt.

Fiskerihrektoratet, Kontoret for dnftsarkonomiske undersskelser Side 33