• No results found

[publikasjonen i pdf]

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "[publikasjonen i pdf]"

Copied!
126
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Melding om virksomheten i Statistisk Sen- tralbyrå i budsjettåret 1952/53 297 Fraværsstatistikk for funksjonærer i Stati-

stisk Sentralbyrå 312

Priser faste eiendommer i 1952 . . . 319 Befolkningsstatistiske måneds- og kvar-

talsoppgaver 333

Håndverksstatistikk 1952 342 Foreløpig oversikt over høsten i Norge 1953 346

Konjunkturdiagrammer *

Måneds- og kvartalsstatistikk *9

UTGITT AV

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & Co.

(2)

CONTENTS

Page Report on the activity of the Central Bureau of

TABLE DES MATIERES

Page Rapport sur l'activité du Bureau Central de Sta- Statistics in the fiscal year 1951/52 297 tistique dans l'exercice 1952/53 297 Statistics on absence for the Central Bureau of Statistique sur l'absence des fonctionnaires du

Statistics 312 Bureau Central de Statistique 312

Reale estate prices in 1952 319 Prix moyens des propriétés en 1952 319 Monthly and quarterly statistics on population 333 Statistiques mensuelles et trimestrielles sur la

Statistics on artisans 1952 342 population 333

Crops yield in Norway 1953 346 Statistique artisanale pour l'année 1952 342 Aperçu provisoire de la récolte en 1953 346

Economic indicators *1

Monthly and quarterly statistics *9 Graphiques sur les conditions économiques *1 English translation of the text columns and Statistiques mensuelles et trimestrielles *9

headings *69 Traduction anglaise des rubriques *69

Standardbetegnelser brukt i tabellene.

Oppgave mangler Null

Mindre enn V2

Forelopig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

0o.01 Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a sertes

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00

(3)

297

Nr. 11.

Melding om virksomheten i Statistisk Sentralbyrå i budsjettåret 1952/53.

I budsjettåret 1952/53 har det ikke foregått noen vesentlige utvidelser av den ordinære statistikk. Byrået har i dette tidsrommet lagt størst vekt på å forbedre og aktualisere den eksisterende statistikk. Ellers har planleggingen av Bedriftstellingen pr. 24. april 1953 krevd et betydelig arbeid av de fleste kon- torer i Byrået. Ved de ekstraordinære tellinger er personalet blitt redusert med 5 funksjonærer i løpet av budsjettåret. Tallet på funksjonærer ved de ordinære kontorer har vært det samme som i foregående budsjettår.

Trykningsvanskene skaper fortsatt forsinkelser i utsendingen av Byråets publikasjoner. Pr. 1. januar 1953 var i alt 21 publikasjoner under trykning og pr. 1. juli 1953 i alt 18 publikasjoner.

I 1952 sendte Byrået ut 21 trykte publikasjoner i serien Norges Offisielle Statistikk. Dertil kommer 10 publikasjoner i samme serie utarbeidd av andre statsinstitusjoner.

Til september 1953 hadde Byrået sendt ut 20 publikasjoner, og i hele 1953 regner Byrået med å sende ut 32 publikasjoner.

Statistisk Arbok 1952 forelå trykt i januar 1953. Argangen 1953 er under trykning og ventes ferdig i desember 1953. Økonomisk utsyn over året 1952 ble offentliggjort i begynnelsen av januar 1953.

Forespørslene fra publikum om statistiske oppgaver stiger fortsatt. Det liar vært økt etterspørsel etter Byråets publikasjoner, og tallet på abonnenter på månedsstatistikken er steget. I den nye serien Aktuell statistikk ble det i 1952 sendt ut 106 meldinger (88 hovedforsendelser). Til september hadde By- rået i 1953 sendt ut 121 meldinger (86 hovedforsendelser) i samme serie.

løpet av budsjettåret 1952/53 kom det inn i alt 156 642 brev og pakker, og det ble sendt ut 238 082 brev og pakker. Tallet ph inngående ekspedisjoner av brev og pakker lå 2.8 pet. høyere enn året før, mens tallet på utgående ekspedi- sjoner lå 7.4 pct. lavere. Dessuten hadde bedriftstellingen i terminen 1952/53 172 851 inngående ekspedisjoner og 485 040 utgående ekspedisjoner.

Byråets bibliotek ble i 1952/53 besøkt av 4 670 personer. Det ble utført 6 507 referanser og 4 616 utlån. Dertil kommer 8 064 utlån av tidsskrifter i Byrået. Tallet på bind i biblioteket var pr. 1. juli 1953 i alt 81 413, og tallet på løpende tidsskrifter var 640. Biblioteket har okt de utenlandske byttef or- bindelser • til ca. 1 100. Biblioteket har i budsjettåret lagt om utlånssystemet for tidsskrifter. Sammen med Nobelinstituttets og Utenriksdepartementets biblio- teker har en utarbeidd en årskatalog over den utenlandske tilvekst i1952 i disse

22

(4)

1953. 298

tre biblioteker. Oversikten over boktilveksten i biblioteket, som tidligere har vært trykt i Statistiske meldinger, vil heretter bli utgitt som egen årspublika- sjon. En stensilert liste over et utvalg av tilveksten blir hver 14. dag sendt til Byråets funksjonærer og til interesserte biblioteker og privatpersoner i inn- og utland. Bibliotekstatistikken er omarbeidd og utvidd.

Statistikken for 1951 over fraværet i Byrået ble trykt i Statistiske mel- clinger nr. 11 for 1952, og statistikken for 1952 vil bli trykt i Statistiske mel- dinger nr. 11 for 1953. Statistikken over hvor mye de ymse statistikker og en del viktigere arbeidsoperasjoner koster, er under omlegging.

14 av Byråets funksjonærer har gjennomgått et kurs i utvalgsundersøkelser og 28 funksjonærer har gjennomgått et kurs i hullkortbearbeiding på Byråets hullkortavdeling. Ellers har. 1 funksjonær vært på studiereise i Sambandsstatene arrangert av Mutual Security Agency, og 1 funksjonær har hatt permisjon for å studere i Sambandsstatene med stipend av Rockefeller Foundation.

Byrået var representert på Det 3. regionale møte av europeiske statistikere i juni 1953. Byrået har også weft representert på internasjonale moter om stati- stikk arrangert av 0.E.E.C. og andre internasjonale organisasjoner.

1. kontor. Befolknings-

og

medisinalstatistikk. Flyttestatistikk. Skole-

og

under- visningsstatistikk. Folkeregistrering.

Forelopige oppgaver over fødsler, vigsler, dødsfall og flytninger har vært offentliggjort for hvert kvartal i Statistiske meldinger. De siste trykte. oppgaver gjelder 1. kvartal 1953.

Publikasjonen #Folkemengdens bevegelse» som inneholder årlige oppgaver over fødsler, vigsler, dødsfall og innenlandske flytninger, var ferdigtrykt for

.

året 1950 i januar 1953. Årgangen 1951 er under trykning, men da trykningen tar lang tid, ble de viktigste resultatene om folkemengdens bevegelse og medi- sinalforholdene i 1951 sendt ut i et stensilert hefte i mai 1953. Folkemengdens bevegelse og flyttestatistikken for 1952 er under arbeid.

Med utgangspunkt i folketellingen 1950 skal Byrået fra og med 1951 sende ute en egen publikasjon som viser folkemengden og folkemengdens bevegelse i de enkelte herreder og byer hvert år. Publikasjonen for 1951 er sendt til trykning.

Resultatene av skilsmissestatistikken for 1952 ble sendt ut som Aktuell statistikk i juni 1953.

Dødelighetstabeller for årene 1946-50 er under arbeid.

Til bruk for det langtidsprogram som Handelsdepartementet har utarbeidd, foretok 1. kontor høsten 1952 en foreløpig beregning av befolkningsutviklingen

enkélte aldersklasser fram til 1965.

Fra 1. januar 1953 fastsatte Helsedirektøren nye regler for de offentlige

legers innberetninger om epidemiske og andre smittsomme sykdommer. De

offentlige leger skal fortsatt gi foreløpige månedsrapporter, og på grunnlag av

disse utarbeider Byrået et sammendrag som blir trykt og sendt ut av Helsedirek-

tøren. Dessuten skal de offentlige leger ved utgangen av hvert kvartal utarbeide

(5)

299 Nr. 11.

en revidert oppgave over de meldepliktige sykdommer som har forekommet i kvartalet. Et sammendrag av oppgavene for første kvartal 1953 er utarbeidd i Byrået og trykt i Statistiske meldinger nr. 8, 1953.

Årlige oppgaver over dødsårsakene og forekomsten av tuberkulose og andre viktige sykdommer, melding om sykehusenes virksomhet m. v. blir offentliggjort

<<Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene». Publikasjonen for 1950 forelå trykt i januar 1953. Fra 1. januar 1951 ble kodingen av dødsårsakene lagt om etter de nye internasjonale regler, og dette førte med seg mye ekstraarbeid med statistikken i overgangsåret. Statistikken for 1951 vil foreligge trykt i løpet av høsten 1953. Årgangen 1952 er under arbeid.

Den årlige publikasjon «Sinnssykehusenes virksomhet» for 1950 var ferdig- trykt i januar 1953. Årgangen 1951 er under trykning, og statistikken for 1952 er under arbeid.

Fra 1. juli 1952 overtok Byrået den offisielle skole- og undervisningsstatistikk, og denne ble lagt om i samråd med Kirke- og undervisningsdepartementet. For skoleåret 1951/52 omfatter statistikken folkeskolen, framhaldsskolen, folkehøg- skolene, de høgre skoler, Universitetet og høyskolene, og denne statistikken er på det nærmeste ferdig utarbeidd. Fra skoleåret 1952/53 vil statistikken også

omfatte fagskolene.

Av statistisk arbeid som kontoret utfører for andre offentlige institusjoner, kan nevnes at bearbeidingen av alderstrygdtellingen som Sosialdepartementet foretok pr. 1/7 1952, vil være ferdig innen utgangen av 1953. Videre har kon- toret bearbeidd materialet over studentenes studie- og leveforhold, som Student- samskipnaden innhentet

VårSeill

esteret 1952.

2. kontor. Jordbruksstatistikk.

«Jordbruksstatistikk 1951» forelå ferdigtrykt i november 1952. Den til- svarende utgave for 1952 forelå ferdigtrykt i juli 1953. En er nå gått over til å nytte nynorsk i denne publikasjon. Foruten de vanlige årlige oppgaver, inne- holder heftet for 1952 også resultatene av en representativ undersøkelse over spredningen i åkerprosenten på grunnlag av Jordbrukstellingen 1949. Videre er det tatt inn et nytt avsnitt om jordskifte og et om. fjøskontrollen. Ved den repre- sentative tellingen i 1952 hentet en også inn oppgaver over arbeidsstyrken i jordbruket og individuelle lonnsoppgaver for leid hjelp.

Materialet fra den representative jordbrukstelling i 1953 blir bearbeidd nå.

Foreløpige oppgaver over endringene i husdyrholdet ble sendt ut i midten av august. En regner med å ha de endelige tall både for areal og husdyrhold ferdige i november. stedet for de oppgaver en hadde i 1952 om arbeidsstyrken og lonningene, har en i 1953 spørsmål om brukenes beliggenhet, driftsforhold, bygninger, vannforsyning og omsetningsforhold.

Den,bedekningsstatistikk for svin som en begynte med i 1936, er fortsatt.

Månedsoppgaver over tallet på kontrollerte slakt har vært hentet inn gjenuom

(6)

1953. 300

Veterinærdirektoratet og tatt inn i Statistiske meldinger. Oppgaver over host- utbyttet i 1952 er offentliggjort i «Jordbruksstatistikk 1952».

Oppgavene over salg av faste eiendommer i 1951 er tatt inn i Statistiske meldinger 1952, nr. 12. Oppgavene for 1952 foreligger ferdig, med unntak for ett fylke som en ennå mangler noen oppgaver fra.

Oppgaver over arbeidslønnen i jordbruk og skogbruk i 1952/53 er tatt inn i «Jordbruksstatistikk 1952». Her finner en også resultatet av den individuelle lønnsstatistikk som ble hentet inn sammen med den representative jordbruks- telling 1952 (for 10 pet. av brukene over 5 dekar), og oppgaver over endringene i arbeidsstyrken i jordbruket siden 1949.

I samarbeid med Statens Kornforretning foretar Byrået nå en undersøkelse av hvordan korn- og potettrygden fordeler seg på bruk av forskjellig størrelse.

Undersøkelsen skal gjelde trygden for avlingen i 1952.

3. kontor. Statistikk

over

skogbruk, jakt og viltstell og

over

meieribruk.

Avvirkingsstatistikken for 1951/52 er utarbeidd og vil bli publisert høsten 1953 sammen med oppgavene for driftsårene 1949/50 og 1950/51. Etter avtale med Skogdirektoratet ble arbeidet med avvirkingsstatistikken fra og med 1951/52 i sin helhet overfort til Byrået.

Oversiktspublikasjonen om skogbruk og jakt er levert til trykning og ventes ferdig til utsendelse høsten 1953.

Forberedende arbeid til undersøkelsen over forbruket av trevirke til hus- behov i 1952/53 er utført og tellingsmaterialet ble utsendt i slutten av juli 1953.

Flatningsstatistikken for 1951 ble avsluttet i november 1952 og hoved- tallene er utsendt som pressemelding. Flaningsstatistikken for 1952 er under arbeid og vil foreligge hosten 1953. Det samme gjelder for skogbrannstatistikken 1952.

I samarbeid med Skogdirektoratet er det utarbeidd statistikk for 1951/52 over skogsveier bygd med statstilskott. Statistikken blir trykt i den foran nevnte oversiktspublikasjon om skogbruk m. v. Arbeid med statistikk over skogsveier bygd uten statstilskott er satt i gang.

I samarbeid med arbeidsinspektøren for skogbruk er det samlet inn opp- gayer til statistikk over bygging av skogshusvær for 1952. Det vesentligste av materialet er nå kommet inn.

Statistikken over rovviltpremieringen 1952 er under arbeid. Statistikken over storviltjakten 1952 er utarbeidd ved kontoret for viltstell, jakt og fangst.

Den framtidige ordning av jaktstatistikken har vært under drøfting, men er ikke avgjort ennå. I samarbeid med Statens Viltundersøkelser arbeides det med statistikk over avkastningen av jakt og fangst. Undersøkelser for Drangedal herred 1950/51 og 1951/52 er under trykning og for Oyer herred for 1950/51 til

1952/53 er utarbeidd og ferdig til trykning.

Årsstatistikken for meieribruket i 1951 er sendt ut som egen publikasjon

i niai 1953. Årsstatistikken for 1952 er i arbeid. Detaljert månedsstatistikk

(7)

301 Nr. 11.

for meieridriften er utarbeidd fortløpende og trykt i Statistiske meldinger. Et sammendrag av oversiktene for 1952 er trykt i Statistiske meldinger nr. 3, 1953.

4. kontor. Statistikk over utenrikshandelen og den innenlandske detaljomsetning.

Arbeidet med statistikken over utenrikshandelen har i 1952/53 vært preget av omleggingen av varenomenklaturen fra 1. januar 1953. I årene 1939-1952 bygde varegrupperingen i den norske handelsstatistikk på den minimumsliste som var utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk.

Fra 1953 er «Standard International Trade Classification» (SITC) utgitt av FN's statistiske kontor lagt til grunn ved grupperingen. Mens de tidligere sta..

tistiske varenummer besto av 4 eller 5 siffer, brukes det nå en 7-sifret nomen- klatur. De 5 første siffer svarer til SITC, mens 6. og 7. siffer er spesielle norske tilleggsnummer som angir en videre spesifikasjon.

Omleggingen av varenomenklaturen forsinket kontorets arbeid betydelig i den forste delen av året 1953, da det tok tid for funksjonærene ble vant til de nye statistiske nummer. Samtidig har arbeidsmengden økt fordi tallet på inn- forte og utførte varepartier har steget meget sterkt fra 1952 til 1953. I de første 7 måneder tilsammen var stigningen ca. 80 000. Dette svarer omtrent til

1

/

2

måneds inn- og utførsel i 1952.

På grunn av disse forhold ble manuskriptet til «Månedsoppgaver over vare- omsetningen med utlandet» for de første månedene levert betydelig senere enn vanlig. Januarheftet ble ytterligere forsinket i trykkeriet fordi hele den gamle satsen måtte skiftes ut. Heftet kom derfor ikke ut for i slutten av mai, ca. 2 måneder senere enn vanlig. Etter hvert er en kommet mer à jour med arbeidet, og hele forsinkelsen vil antakelig være innhentet i løpet av høstmånedene.

De foreløpige totaltall for inn- og utførsel ble forsinket bare den første måneden av 1953. Senere er den som vanlig blitt sendt ut i Aktuell statistikk 10-12 dager etter utløpet av hver måned. Også meldingen i Aktuell statistikk med de mer detaljerte oppgaver er blitt sendt ut til vanlig tid, dvs. 22-24 dager etter utløpet av måneden.

Fra januar 1953 ble det også gjort endringer i beregningsmåten for pris- og volumtallene for utenrikshandelen. Samtidig er de gamle serier regnet om fra januar 1951. Det er gjort rede for disse endringer i en artikkel i Statistiske meldinger nr. 5, 1953.

Årspublikasjonen «Norges Handel» for 1950 kom ut i november 1952. På grunn av det ekstraordinære arbeid med omleggingen av statistikken i 1953 har det ikke vært mulig å få publikasjonen mer à jour i år. Årgang 1951 vil derfor neppe foreligge fra trykkeriet for i november 1953. Slik arbeidet nå ligger an, skulle det were mulig å få årsstatistikken for 1952 betydelig fortere ferdig.

Statistikk over innførselen av frilistevarer er fortsatt blitt utarbeidd for hver måned. Tekstiltellingene er derimot opphørt.

Den månedlige indeks for verdien av den innenlandske detaljomsetning er

som tidligere blitt offentliggjort i Aktuell statistikk og i Statistiske meldinger.

(8)

1053. 302

Da det har lykkes å få oppgavene tidligere inn, har resultatene foreligget noe tidligere enn i 1952, nemlig ca. 2 måneder etter utløpet av beregningsmåneden.

5. kontor. Samferdselsstatistikk

og

reiselivsstatistikk.

Statistikken over norske skip i utenriksfart for årene 1949 og 1950 er under trykning og vil foreligge ferdig i en felles publikasjon høsten 1953. Oppgavene for 1951 er under bearbeiding og vil bli trykt våren 1954. Størstedelen av opp- gavene for 1952 er kommet inn og bearbeidingen påbegynt.

Statistikken over den norske handelsflåtes størrelse og sammensetning (ton- nasjestatistikken) har fra høsten 1950 vært utarbeidd av Byrået i samarbeid med Sjøfartskontoret i Industridepartementet. Tonnasjestatistikken pr. 1. januar 1953 ble trykt i Statistiske meldinger nr. 4 for 1953.

Kvartalsstatistikken over tilgang og avgang i handelsflåten, som har vært utarbeidd fra og med 1. kvartal 1951, blir offentliggjort i Statistiske meldinger.

Statistikken for 1. og 2. kvartal 1952 ble trykt i nr. 9 og statistikken for 3. kvartal i nr. 12, 1952. Statistikken for hele året 1952 ble trykt sammen med tonnasje- statistikken i nr. 4, 1953 og statistikken for 1. kvartal 1953 i nr. 6, 1953.

Siden 1. mars 1953 utarbeider Statistisk Sentralbyrå en månedlig statistikk over norske handelsskip som ligger i opplag. Statistikken har wart offentliggjort i Aktuell statistikk. '

Statistikken over fremmede skips og utenriksgående norske skips anløp norske havner er blitt utarbeidd månedsvis etter samme prinsipper som tid- ligere. Hovedtallene blir offentliggjort regelmessig i Statistiske meldinger. Mer detaljerte oppgaver for året 1951 ble trykt i Statistiske meldinger nr. 7, 1952.

En enda mer detaljert statistikk for året 1952 med oppgaver over anløp i de 35 viktigste havner ble trykt i Statistiske meldinger nr. 8, 1952.

Trafikkstatistikken for hurtigruten på Nord-Norge, som bygger på oppgaver innhentet av Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet, blir utarbeidd årlig av Byrået og offentliggjort i Statistiske meldinger. Statistikken for 1951 er trykt i nr. 7, 1952, og statistikken for 1952 vil komme i nr. 8, 1953.

Rutebilstatistikken, som Byrået overtok fra Vegdirektoratet fra og med 1950, blir også utarbeidd årlig og offentliggjort i Statistiske meldinger, statistikken for 1951 således i nr. 11, 1952. Statistikken for 1952 er under bearbeiding.

Fra og med 1950 har Byrået i samarbeid med Samferdselsdepartementet innhentet månedlige oppgaver over leiebilenes transportvirksomhet. Statistikken for året 1951 ble offentliggjort i et stensilert hefte høsten 1952. Statistikken for 1952 er under utarbeiding og vil bli offentliggjort høsten 1953.

I samarbeid med Samferdselsdepartementet og Opplysningsrådet for Bil- trafikken foretok Byrået i juni 1952 en utvalgsundersøkelse av godstransporten med egne lastebiler, dvs. den godstransport som blir utført for bileiernes egen regning i motsetning til transport med leiebil som utføres for andres regning.

En oversikt over undersøkelsens opplegg og resultater ble offentliggjort i en

artikkel i Statistiske meldinger nr. 8, 1953.

(9)

303

Nr. 11.

Hovedtallene fra statistikken over innreiste utlendinger, som fra og med 1950 bearbeides av Statistisk Sentralbyrå, blir offentliggjort månedlig i Sta- tistiske meldinger. En mer detaljert årlig statistikk blir trykt samme sted, stati- stikken for 'året 1952 således i nr. 3, 1953. Sammen med den årlige innreise- statistikk blir det også offentliggjort en statistikk over utlendingenes oppholdstid i Norge.

Hotellstatistikken (beleggsstatistikken) blir utarbeidd på grunnlag av må- nedlige oppgaver som innhentes av Hotell- og turistdirelitoratet i Samferdsels- departementet. Den blir offentliggjort særskilt for vintersesongen og sommer- sesongen i serien Aktuell statistikk. Dessuten blir statistikken for hele året trykt samlet i Statistiske meldinger. Statistikken for året 1952 ble offentliggjort i nr. 3, 1953.

Trafikkulykkesstatistikken for 1950 ble sendt ut i mars 1953. Statistikken for 1951, som ble mindre detaljert utarbeidd, var ferdig i juli 1953 og hoved- resultatene ble offentliggjort i serien Aktuell statistikk. Bearbeidingen av stati- stikken for 1952 og 1953 blir foretatt etter de samme linjer som 1951-statistikken.

Når statistikken for 1952 er ferdig utarbeidd våren 1954, er det meningen å trykke den sammen med 1951-statistikken i ett hefte. Fra 1. januar 1954 vil en gå over til å nytte et mindre detaljert skjema for trafikkulykkesstatistikken.

6. kontor. Prisstatistikk, forbruksundersøkelser m. v.

Levekostnadsindeksen for arbeiderfamilier i byer og industristeder er be- regnet for hver måned og etter hvert trykt i Statistiske meldinger. Fra og med januar 1950 til og med februar 1953 bygger beregningene på forbruket hos 452 arbeiderfamilier i 1947/48 og priser på ca. 340 ulike vare- og tjenesteslag. Fra og med mars 1953 blir levekostnadsindeksen beregnet på grunnlag av forbruket i oktober 1951—september 1952 hos et representativt utvalg på 100 familier av de 452 som deltok i 1947/48-undersøkelsen. Samtidig er prismaterialet utvidd til ca. 370 vare- og tjenesteslag.

Det er også for hver måned beregnet, men ikke offentliggjort, indekstall hvor omsetningsavgiften og andre indirekte skatter, med unntak av toll, er trukket fra forbruksprisene.

En har videre utført en del beregninger med sikte på å jamføre levekost- nadene og reallønningene i de nordiske land. Dette arbeidet vil antakelig være avsluttet i slutten av 1953.

Forbruksundersøkelsen for arbeiderfamilier i byer og industristeder som tok til 1. oktober 1951 — med regnskapsføring i et helt år — var ferdig bearbeidd i desember 1952. Hovedresultatene ble offentliggjort i en pressemelding den 19. desember. Publikasjonen «Husholdningsregnskaper oktober 1951—september 1952» ble ferdigtrykt i begynnelsen av september 1953.

I januar 1953 foretok Statistisk Sentralbyrå for første gang en intervju-

undersøkelse over alle inntekter og utgifter hos et tilfeldig utvalg av arbeider-

familier i Oslo og Bergen. Intervjuene gjaldt hele året 1952. Formålet med

(10)

1 05 3 •

304

denne undersøkelsen var blant annet å bringe på det rene om en for .framtiden vil kunne nytte intervjumetoden ved innsamlingen av forbruksoppgaver — spe- sielt når det bare gjelder å konstatere forbruket i grove trekk.

Pressemelding om hovedresultatene ble gitt den 14. mars 1953. Publikasjonen

«Forbruksundersøkelse etter intervjumetoden» ble ferdigtrykt i slutten av august 1953.

Den 1. april 1952 ble det satt i gang en husholdningsundersøkelse for høyere funksjonærer. Forbruksoppgavene ble også', ved denne undersøkelsen innhentet ved regnskapsføring i et helt år. Undersøkelsen omfattet fra begynnelsen 86 familier, fordelt på Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Etter hvert er en del familier falt fra, slik at resultatene bare gjelder 74 familier.

Bearbeidingen av oppgavene er på det nærmeste ferdig, og pressemelding om hovedresultatene vil antakelig bli sendt ut i september.

Engrosprisindeks, aksjeindeks og obligasjonsindeks har vært trykt hver måned i Statistiske meldinger.

Indekstall for byggekostnader har vært beregnet og offentliggjort i Statistiske meldinger. Oppgaver over dividender i aksjeselskap blir trykt i Statistisk Årbok 1953.

Det er også foretatt en del forarbeider til nye engrosprisberegninger, vesentlig i samsvar med de retningslinjer som er trukket opp av De forente nasjoners statistiske kontor.

7. kontor. Lønnsstatistikk og annen sosialstatistikk. Alkoholstatistikk, rettsstatistikk,

forsorgsstatistikk m. v.

I løpet av budsjettåret er «Lønnsstatistikk 1951» trykt. Den inneholder den fullstendige statistikk over arbeidslønninger i industrien og i bygg- og anleggs- virksomhet og oppgaver over lønnsbevegelsen for industri, bygg- og anleggs- virksomhet etter den summariske kvartalsstatistikk for bedrifter i Norsk Ar- beidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Den inneholder også oppgaver over arbeidslønninger i offentlig bygg- og anleggsvirksomhet, et om- råde som imidlertid statistisk sett ennå ikke helt er utbygd i samsvar med de vanlige krav til industrilønnsstatistikken. For samferdselsvirksomhet er det i publikasjonen gitt oppgaver over hyrer og fortjeneste i innenriks og utenriks sjøfart for november måned og for hvert kvartal oppgaver over lønninger for losse- og lastearbeidere i havnetransport. Av arbeid med privat tjenesteyting er det oppgaver over månedslønninger for hushjelp i byer med kost og losji og for arbeidere i vaskerier, renserier o. 1.

I 1951 gikk Byrået i gang med en ny kvartalsvis lønnsstatistikk for industri- arbeidere bygd på oppgaver fra et utvalg av private og offentlige bedrifter i og utenfor arbeidsgiverorganisasjonene. Resultatene er fra 1952 offentliggjort i Aktuell statistikk og i Statistiske meldinger.

Resultatene av de forskjellige lønnsstatistiske undersøkelser for 1952 er

(11)

305

Nr.

11.

sendt ut etter hvert i stensilerte hefter eller offentliggjort i Aktuell statistikk.

Publikasjonen «Lønnsstatistikk 1952» er under arbeid.

Kontoret har utarbeidd en særskilt lønnsstatistikk for statstjenestemenn bygd på lønnsinnberetningene til likningsvesenet i 1951. Den er offentliggjort i Statistiske meldinger og gir opplysninger om en rekke lønns- og personalforhold;

som gjennomsnittsinntekter for forskjellige stillinger, inntekter ved overtids- og annet ekstraarbeid, fordelingene av statsfunksjonærene etter kjønn, alder og ansiennitet, stabiliteten i arbeidsforholdene m. v.

Statistikken over arbeidskonflikter i 1952 er tatt inn i Statistiske meldinger.

Oppgaver over de viktigste av arbeidslivets organisasjoner er som hittil bare offentliggjort i Statistisk Arbok.

En ny statistisk undersøkelse over lønninger for arbeidere og funksjonærer i utvalgte stillinger i forskjellige næringer og i offentlig virksomhet skal foretas høsten 1953 — som en særundersøkelse under Bedriftstellingen 1953.

På grunnlag av materiale fra folketellingen 1946 og annen foreliggende statistikk er det utarbeidd en større utredning om Kvinnen i ervervslivet — utvik- lingen etter 1930. Den er offentliggjort i Statistiske meldinger. Som egen publi- kasjon er utgitt en oversikt over Sosialstatistikkens historie i Norge 1850-1950.

Alkoholstatistikken for 1951/52 er under trykning. Oppgavene over alkohol- forbruket, årsbevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl, drukken- skapsforseelser og forseelser mot rusdrikkloven har vært offentliggjort i Sta- tistiske meldinger og i Aktuell statistikk.

Kriminalstatistikken for 1951/52 er det tanken å få avsluttet i løpet av hosten 1953; foreløpige tall for 1951 har vært offentliggjort i Aktuell statistikk.

Anmeldte forbrytelser i de 4 største byer tas inn månedvis i Statistiske meldinger.

Den spesielle landssvikstatistikk er avsluttet, men ennå ikke trykt på grunn av en del nødvendige etterundersøkelser.

Følgende statistiske oppgaver er utarbeidd for 1952 og trykt i Statistiske meldinger 1953: verjerådene, forsorgsvesenet og de offentlige trygder, motor- vognskader (bilulykker m. v.), dyrevernnemndenes virksomhet, den sivile retts- pleie, konkurser og akkordforhandlinger og tvangsauksjoner over fast eiendom.

Statistikk over virksomheten til overformynderiene i 1951 er trykt i Statistiske meldinger nr. 12 for 1952. Oppgaver over ektepakter blir bare trykt i Statistisk Årbok.

Kunststatistikk for årene 1948-50 er trykt i Statistiske meldinger 1953.

Oppgaver over bokmål og nynorsk i statstjenesten, skolen og kirken, over fond til vitenskapelig forsking og årlige oppgaver over teatre, kinematografer, skjønn- litteratur, kunstnerstipendier m. v. blir bare trykt i Statistisk Årbok.

8.

kontor.

Finansstatistikk

og

valgstatistikk.

Publikasjonen «Skattestatistikken 1950-51» kom ut i mai 1953 og stati-

stikken for 1951-52 er under trykning. Hovedresultatene av statistikken for

1951-52 ble offentliggjort i en pressemelding i desember 1952. Skattestatistikken

(12)

1953.

306

for 1952-53 ble ferdig slik at pressemelding med opplysninger om hovedresul- tatene kunne sendes ut i juli 1953. For å redusere kostnadene er årgangene

1951-52 og 1952--53 for en stor del blitt basert på et utvala av skattytere både for bygdene og byene, mens statistikken for 1950-51 var basert på en fullstendig bearbeiding av oppgavene fra bygdene og en utvalgsbearbeiding for byene. Enkelte av tabellene i årgangene 1951-52 og 1952-53 gir xaoe mindre detaljerte opplysninger enn tidligere. Tabellene som viste fordelingen av de personlige statsskattyterne på næring, sosialstilling, inntektstrinn og formues- trinn er sløyfet. Isteden er det tatt inn en tabell som viser fordelingen av lønns- mottakere ph skatteklasse og inntektstrinn og dessuten en tabell som ,viser for- delingen av de personlige statsskattyterne bare på næring og sosialstilling. En foreløpig summarisk oppgave over likningsresultatene for 1952/53 ble offentlig- gjort i pressemelding i oktober 1952.

Statistikken over statskassens finanser til og med budsjettåret 1952/53 er trykt i Økonomisk utsyn over året 1952. Mer spesifiserte oppgaver blir gitt i Statistisk Arbok 1953. Månedsvise oppgaver over de større statsinntekter er gitt i Statistiske meldinger. Publikasjonen «Norges kommunale finanser for 1948/49 og 1949/50» er under trykning. Argangen 1950/51 vil bli sendt til trykning i løpet av året 1953. Statistikken for 1951/52 er under arbeid, og Byrået har påbegynt arbeidet med statistikken over kommunebudsjettene for 1953/54. Foreløpige oppgaver over utgiftene og inntektene i kommunene i 1950/51 ble trykt i Økonomisk utsyn over året 1952. Oppgaver over kom- munebudsjettene 1952/53 er bearbeidd, og pressemelding om hovedresultatene ble sendt ut i april 1953.

Publikasjonen «Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni 1951» ble sendt ut i november 1952. Publikasjonen pr. 30. juni 1952 er under trykning. Pressemelding om hovedresultatene ble sendt ut i juli 1953.

Statistikken over utgifter til sosiale formål i kommunene er utarbeidd for 1950-51. Resultatene er trykt i den felles nordiske publikasjon «Samordning av de nordiske lands statistikk vedrørende den sosiale lovgivning».

Statistikken over kommunevalgene 1951 ble sendt ut i mars 1953.

Hovedresultatene av tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet (finanstellingen) pr. 31. desember 1951 og beregningen av betalingsbalansen for året 1951 ble offentliggjort i Aktuell statistikk den 6. oktober 1952, og de detal- jerte resultatene ble trykt i Statistiske meldinger nr. 11 for 1952. Det er i første rekke vanskene med å få inn finanstellingsskjemaene fra en del større oppgave- givere som er årsaken til at resultatene ikke kan foreligge tidligere. Selve bear- beidingen av finanstellingen går nå hurtig, først og fremst fordi den er blitt overført til hullkort. Av endringer kan nevnes at oppstillingen av kapitalbalansen er blitt en del utvidd. Foruten de data som Byrået offentliggjør, er oversikter oversendt Det internasjonale Valutafond etter de retningslinjer som dette har trukket opp. Finanstellingen pr. 31. desember 1952 er under bearbeiding og vil

i likhet med tidligere år — bli trykt i Statistiske meldinger.

(13)

307 .

Nr. 1 1.

Kvartalstall for driftsbalansen overfor utlandet blir offentliggjort i Aktuell statistikk ca. 1 måned etter utgangen av hvert kvartal. For forste halvår 1953 ga dessuten Byrået en del hovedtall for kapitalbalansen overfor utlandet. Ar- beidet med å få bedre kvartalstall for kapitalbalansen vil fortsette.

Emisjonsstatistikken for obligasjoner og statistikken over ihendehaverobli- gasjonsgjelden er tilpasset de nye krav finansstatistikken stiller både hva angår omfang og gruppering på sektorer. Resultatet av tellingen pr. 31/12 1952 er offentliggjort i Aktuell statistikk og i Statistiske meldinger. Det arbeides med en liknende omlegging av statistikken over emisjoner av aksjer og registreringer av aksjeselskaper.

En ny statistikk over omsetningen av verdipapirer er ferdig planlagt og ble satt i gang fra 1. juli 1953. Statistikken er basert på en bearbeiding av de sluttseddelkopier som kommer inn til Meglerkontrollen.

Som et ledd i arbeidet med å koordinere og bygge ut finansstatistikken hen- tes det nå inn oppgaver over finansielle aktiva- og passivaposter for forsikrings- selskaper, og selskapenes utlån blir fordelt på virksomhetsgrupper. Oppgaver over finansielle balanseposter hentes også inn for statskassen, offentlige fond, sosiale trygder, statsforetak, postgiro og postsparebanken. Oppgavene er dels halvårlige og dels årlige.

Årsstatistikken for landets private aksjebanker og sparebanker for 1950 og 1951 forelå ferdigtrykt i januar 1953. Statistikken for 1952 er på det nærmeste ferdig bearbeidd og vil bli sendt ut høsten 1953. Foreløpig årsstatistikk for 1952 ble sendt ut i mars 1953.

Hvert halvår hentes det inn oppgaver over større utlån fordelt på virksom- hetsgrupper fra et utvalg stone aksjebanker og sparebanker og fra statsban- ker og kredittforeninger.

Månedsstatistikken for aksjebanker og sparebanker har Byrået sendt ut regelmessig 3 A, 4 uker etter utgangen av måneden. For 1953 har en gitt beregnede tall for a 11 e aksjebanker og sparebanker. For statsbanker og kredittforeninger blir det sendt ut Ars- og kvartalsstatistikk over statusoppgaver og visse drifts- regnskapsoppgaver.

9. kontor. Industri- og elektrisitetsstatistikk

m. v.

I budsjettåret 1952/53 er disse publikasjonene blitt trykt : «Norges Bergverks- drift 1950», «Norges Bergverksdrift 1951», «Norges Industri. Produksjonsstati- stikk 1950» og «Norges Elektrisitetsverker 1949». «Norges Industri. Produksjons- statistikk 1951» ble sendt til rentrykk i midten av juli 1953. «Norges Elektrisitets- verker 1950» er også under trykning og kan ventes offentliggjort utpå høsten 1953.

Månedsindeksen over industriproduksjonens volum ble offentliggjort i Aktu- ell statistikk, som regel i slutten av den påfølgende måned. Indekstallene ble også trykt i Statistiske meldinger.

Den årlige produksjonsindeks for industrien er blitt omregnet til ny basis.

(14)

1953.

308

I Statistiske meldinger nr. 7, 1953 ble det gjort nærmere rede for beregningsmåte og resultater. Månedsindeksen over industriproduksjonens volum blir også be- regnet på nytt grunnlag fra og med juni 1953, og beregningene er ført tilbake til januar 1951. Den nye månedsindeks blir korrigert mot den sist beregnede årsindeks. Det vil derved i motsetning til den tidligere indeks ikke bli noen forskjell mellom årsindeksen og årsgjennomsnittet av den korrigerte måneds- indeks.

Indeksseriene over produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt blir nå beregnet med 1949 som bais. Disse serier beregnes på grunnlag av opp- gavene i den årlige produksjonsstatistikk for .industrien og er derfor ikke ført lenger fram enn til 1951.

For å lette sammenlikningen av industristatistikkens oppgaver over pro- duksjon og forbruk av de enkelte varer med handelsstatistikkens oppgaver over import og eksport, har Byrået satt i gang arbeidet med en systematisk vare- gruppering i industristatistikken etter de samme prinsipper som i handels- statistikken.

Også i 1952 ble det utført en statistisk undersøkelse av regnskapsdata, innhentet fra industri- og handelsbedrifter på frivillig grunnlag. Svarprosenten var noe dårligere enn ved undersøkelsen året for.

Ved utgangen av hvert kvartal er det blitt innhentet oppgaver over lager av viktigere varer. På grunnlag av disse oppgaver har Byrået beregnet løpende kvartalsindekser over endringene i lagerbeholdningenes volum. En redegjørelse for statistikkens omfang og beregningen av volumindeksen ble trykt i Statistiske meldinger nr. 1, 1953. I Statistiske meldinger nr. 6 for samme år er det offentlig- gjort oppgaver over lagerbeholdningene av en rekke viktigere varer.

I tilknytning til lagerstatistikken har Byrået fra

1 .

januar 1953 overtatt innhentingen av løpende oppgaver over produksjon og lager fra en rekke bransjer,

vor oppgavene tidligere ble innhentet av Handelsdepartementet.

10.

kontor.

Nasjonalregnskap.

I januar 1953 ble publikasjonen «Nasjonalregnskap 1930-1939 og 1946—

1951» ferdig fra trykkeriet med 65 sider tekst og 250 sider tabeller. De tall som ble publisert der for årene 1949-51 var imidlertid beregnet allerede ved årsskiftet 1951/52. Utover høsten 1952 ble det arbeidd med oppstilling av reviderte nasjo- nalregnskap for 1949-51 på grunnlag av den utvidde grunnstatistikk som nå sto til rådighet, og det ble også satt opp et foreløpig regnskap for 1952. Nasjonal- budsjettet

1953

ble basert på disse beregninger.

Beregningene for 1949-1952 var foreløpige for så vidt som de ikke var

bygd opp så detaljert og grundig som nasjonalregnskapet for årene til og med

1948. Men 10. kontor har i budsjettåret også arbeidd med oppstilling av mer

endelig regnskap for årene 1949 og 1950, og ved utgangen av juni 1953 var dette

arbeid nokså nær avslutning. En regner med at det i løpet av høsten 1953 skal

være mulig å sette opp et endelig regnskap for 1951, og at det innen utgangen

(15)

309 Nr. 11.

av kalenderåret blir satt opp et revidert foreløpig regnskap for 1952 og et fore- løpig regnskap for 1953.

De nye endelige regnskap for 1949 og 1950 vil gi en stor kvalitetsforbedring i forhold til regnskapene for tidligere år ved at beregningene nå er gjennomført særskilt for 39 ulike industrigrupper mot før 12, og ved at en har beregnet verdien av alle kryssleveranser mellom industrigruppene innbyrdes og mellom industri- gruppene og økonomien ellers. Denne kvalitative utbygging har forsinket ar- beidet med oppstilling av endelige nasjonalregnskap for 1949 og 1950, men på den annen side har beregningene lagt et svært godt grunnlag for videre utbygging av de såkalte kryssløpsanalyser. Arbeidet med slike analyser er tatt opp. Det blir ved disse arbeider tatt sikte på å finne tall for de viktigste strukturrelasjoner i norsk økonomi, slik at en i større grad enn hittil kan forutsi hvilke konsekvenser endringer på et spesielt punkt, f. eks. i eksporten eller i investeringene, får for resten av næringslivet. Disse arbeider må legges opp på forholdsvis lang sikt.

Våren 1952 satte Byrået etter særskilt oppdrag fra Finansdepartementet i gang arbeid med å beregne de viktigste nasjonalregnskapsstørrelser bakover for hvert av årene 1900-1929. Dette arbeid pågikk gjennom hele budsjettåret og ble avsluttet i juni. Resultatene vil foreligge trykt trolig i oktober/november 1953.

Ved siden av arbeidet med oppstilling av foreløpige og endelige nasjonal- regnskap og kryssløpsanalysene har det gjennom budsjettåret vært arbeidd med opplegg til utarbeiding av løpende, kvartalsvise nasjonalregnskapstall. Det er blitt beregnet tall for de viktigste totalstørrelser som nasjonalprodukt, konsum, investering, eksport og import for hvert kvartal i 1951 og 1952, og resultatene vil bli publisert høsten 1953 sammen med tall for de to første kvartal 1953.

11. kontor. Skatteforsking.

Kontoret har i løpet av budsjettåret utarbeidd publikasjonen «Det norske skattesystems virkninger på den personlige inntektsfordeling». Manuskriptet var ferdig ved budsjettårets utgang og ble sendt i trykken like etterpå. Publikasjonen som blir på ca. 140 trykksider, gir først en oversikt over tidligere norsk materiale På dette felt og over forskjellige utenlandske undersøkelser, for så å legge hoved- vekten på en analyse av skattenes og avgiftenes virkninger på forskjellige inn- tekts- og familiegrupper i Norge i etterkrigsårene.

En noe kortere spesialutredning av sekretær Leiv Vidvei om «Inntektsverk- nader av avkortingsreglane i offentlege trygder og pensjonsordningar» forelå også ferdig i manuskript i juni og er trykt i Statistiske meldinger nr. 9, 1953.

Denne oversikten viser hvorledes kombinasjonen av avkortingsregler og inntekts- skatt virker overfor folk som har egne inntekter i tillegg til trygde- og pensjons- beløp.

Kontoret har i budsjettåret utført et betydelig arbeid for Finansdeparte-

mentet, og har også bistått andre offentlige institusjoner og videre enkelte av

Stortingets komitéer. Skatteforskingskontoret foretok således omfattende be-

(16)

1953..

310

regninger i samband med innstillingen fra Finansdepartementets skatteutvalg av 1952. Kontoret fikk her bl. a. i oppdrag å prøv eberegne virkningene på statens inntekter og på størrelsen av de personlige skatter ved ca. 15 forskjellige alterna- tiver av skatteprosenter og familiefradrag. En del av dette materialet er gjengitt i Stort. prp. nr. 1 (1953). Likeledes foretok kontoret senere en del supplerings- beregninger i samband med departementets framlegg til nytt vedtak om inn- tekts- og formuesskatt til Staten 1953/54. Siden våren 1953 har kontoret utfort forskjellig arbeid for Avgiftskomitéen av 1953.

Skatteforskingskontoret har i det forløpne år hatt kontakt med en rekke utenlandske institusjoner, og har bl. a. vært behjelpelig med å formidle mate- riale og utarbeide kortere oversikter over skatteforhold i Norge til Eidgenös- sische Steuerverwaltung, Bern, The International Bureau of Fiscal Documen- tation, Amsterdam og The Canadian Tax Foundation, Toronto.

Folketellingen 1950.

Bearbeidingen av materialet fra folketellingen 1950 har fortsatt i budsjett- Aret 1952/53. Stansingen av kortene ble ferdig i juli 1952. Etter at en først maskinelt hadde foretatt en del kontrollarbeid av kortmassen, ble de forste maskintabellene ferdigkjort ut på hosten. I slutten av oktober offentliggjorde en de forste endelige resultater av folketellingen, og ved budsjetterminens utløp var detaljerte tabeller til de 6 forste heftene ferdig. En regner med at den maski- nelle bearbeiding i det vesentlige vil være avsluttet innen utgangen av oktober måned i år.

Folketellingskontoret liar i budsjetterminen 1952/53 utarbeidd en rekke detaljerte oppgaver til bruk under undersøkelsen av mulighetene for å foreta en Labour Force telling.

Bearbeidingen av grunnmaterialet og inntegningen av bosetningen på kart- utklipp for de enkelte herredene til bruk for det nye bosettingskartet, ble av- sluttet i terminen 1952/53, og arbeidet med rentegning av kartet pågår.

En har i løpet av vinteren og våren 1953 utarbeidd manuskript til de 2 første heftene av folketellingen, og en regner med at disse vil foreligge ferdig trykt i løpet av november/desember 1953.

Bedriftstellingen 1953.

Mot slutten av budsjettåret 1951/52 begynte Byrået å utarbeide registeret (wer de bedrifter som skulle være med i den nye bedrfftstellingen. Dette arbeidet fortsatte i 1952/53. Det foreløpige register ble supplert på grunnlag av oppgaver fra forskjellige offentlige organer og annet materiale: Som en siste kontroll ble bedriftslistene for de enkelte kommuner gjennomgått av trygdekassene.

Ved kgl res. av 30. januar 1953 ble det bestemt at tellingen skulle holdes

PI'. 24. april. Men for selve tellingen, sendte B3-rået (i februar—mars) ut såkalte

(17)

311 Nr. 11.

Navnekort til alle bedrifter som var kommet med i registeret. Dette var nød- vendig for A, få, fastlagt hvilke skjema en skulle sende til den enkelte bedrift og om det var nødvendig å sende skjema til alle de bedrifter (ca. 216 000) som sto oppført i registeret. På Navnekortet ble derfor de selvstendig arbeidende uten leid hjelp innen industri, bygg og anlegg bedt om å oppgi produksjons- verdien og godtgjørelse for leiearbeid, reparasjonsarbeider o. I. i 1952 og om de hadde håndverksbrev. Ved innhentingen av disse oppgavene på Navnekortet unngikk en A sende skjema til ca. 40 000 bedrifter innen industri, bygg og anlegg.

Utarbeidingen av skjemaene ble foretatt i samarbeid med næringsorganisa- sjonene og interesserte statsorganer. Det ble lagt stor vekt på å få skjemaene så, godt tilpasset som mulig til de enkelte næringer, og å unngå', slike spørsmål som for enkelte grupper blir belyst i annen statistikk. For å tilfredsstille disse kravene ble det nødvendig å bruke 16 forskjellige slags skjemaer. Dette forte med seg et stort ekstra arbeid under utsendingen av skjemaene, men til gjengjeld oppnådde en betydelige lettelser for oppgavegiverne og bedre utfylte skjemaer.

I alt er det blitt sendt skjema til om lag 155 000 bedrifter.

(18)

Sekretærer og liknende

M. K.

Funksjonærer i alt pr. 31/12 1951 42 Herav sluttet fra og med 1/1 1952 2

Permittert i hele 1952 2

Overført fra assistentgruppen til sekretær-

gruppen fra 1/1 1952

Funksjonærer i arbeid i alt pr. 1/1 1952 38

Tilsatt i 1952 18

Sluttet i 1952 12

Funksjonærer som har vært i arbeid i

1952 i alt 56

Funksjonærer som har vært i arbeid i

1951 i alt 50

Fullmektiger og assistenter

M.

K.

268 7 6

±2 253 15 33 268 335

I alt M. I K.

68 277

3 7

2

63 263

20 17

16 33

83 280 85 344 9

1

2 10 2

12 26

1

25 2 4 27 35

1953.

312

Fraværsstatistikk for funksjonærer i Statistisk Sentralbyrå i 1952.

Fraværsstatistikken for 1952 er utarbeidd på samme måte som for 1951.

Metoden er gjort rede for under omtalen av resultatene for dette år i Statistiske Meldinger nr. 11, 1952.

Statistikken for 1952 omfatter 68 sekretærer og 295 fullmektiger og assi- stenter som hadde arbeidd i Byrået i hele 1952 eller en del av dette år. I 1951 omfattet fraværsstatistikken 59 sekretærer og 370 fullmektiger og assistenter.

Tabell 1. Tilgang og avgang av funksjonærer i 1952.

Vekslingene innen den mannlige del av personalet var omtrent den samme som i 1951, idet 53 av 83 eller 64 pct har arbeidd i Byrået hele året, mot 52 av 85 eller 61 pct. i 1951. Blant de kvinnelige funksjonærer har avgang og tilgang relativt vært noe mindre i 1952, idet 83 pct av de beskjeftigede funksjonærer har vært i arbeid hele året, mot bare 57 pct. i 1951.

Følgende oversikt viser aldersfordelingen innen sekretær- og assistent- gruppen i 1952.

Tabell 3 viser tallet på mulige arbeidsdager for de funksjonærer som under-

søkelsen omfatter og hvor lang tid de har vært under observasjon med hensyn

til sykefravær. Differansen mellom disse to tall er de arbeidsdager som er gått

med til tjenestereiser og permisjoner i året, altså den tid da melding om even-

tuelle sykdomstilfelle ikke er gitt.

(19)

313

Nr. 11. Tabell 2. Funksjonærer i arbeid .i 1952 delt etter alder.

(Alder = differansen mellom fødselsåret og 1952.)

Menn Kvinner

I alt

Herav arbeidd hele året

I alt

Herav arbeidd hele året

29 11 2 -

16 10 3 2

3 3 4 4

8 7 3 2

56 31 12 8

1 1 34 23

16 12 179 152

4 3 27 24

1 1 13 11

5 5 15 14

27 22 268 224

83 53 280 232

Sekretærer.

20-29 år

30-39 » ... ... .. , ... . . ...

40-49 .» .... . .. .. . • • . • . 50+ ».-

Alle' aldre

Fullmektiger og assistenter.

Under 20 år . 20-29 » 30-39 » 40-49 » 50+ » Alle aldre I alt

Videre

er beregnet

hvor mange årsarbeidere disse arbeidsdager

representerte

i 1952. Da arbeidsdagene for de funksjonærer som ikke

har

vært ansatt hele året

er

tatt med, vil tallet på beregnede årsarbeidere være storre enn tallet på funskjo- nærer som virkelig

har

arbeidd hele året. (Jfr. tabell 2.)

De 363 funksjonærer som fraværsstatistikken

for

1952 omfatter,

skulle

ialt hatt 90 309 arbeidsdager.

Tabell 3. Tallet på arbeidsdager for funksjoncerene i de forskjellige grupper.

Alder

Menn Kvinner

Mulige arb.dager

i alt

Beregnet A' r antalls-årbei- ere.

Herav under observ.

m. h. t. sykedager

. Muligearb•dager i alt

Beregnet . antall ars- arbei-

dere

Herav under observ.

m. h. t. sykefravær Arbeids-

dager

Beregnet a t. års arbeidere

Arbeids- dager

nnet -t Berey g

års arbeidere

T. Sekretærer og andré med sekr. lønn

20-29 år 6 084 21.9 5 783 20.8 423 1.5 421 1.5

30-39 » 3 617 13.0 2 850 10.3 819 3.0 818 2.9

40-49 » . .. . .. . ... . 839 3.0 835 3.0 1 148 4.1 1 133 4.1 50 år og over. .. . .. . 2 180 7.8 2 166 7.8 606 2.2 528 1.9 I alt 12 720 45.7 11 634 41.9 2 996 10.8 2 900 10.4 II. Fullmekt. og assistent.

a. Med vanlig kon.torarb.

Under 20 år. . . . 270 0.9 , 270 0.9 3 589 12.9 3 587 12.9 20-29 år 3 662 13.2 3 308 11.9 39 255 141.2 37 667 135.5

30-39 » 967 3.5 967 3.5 7 126 25.6 6 187 22.3

40-49 » .... ... . . 278 1.0 278 1.0 3 226 11.6 3 223 11.6

50 år og over 1 411 5.1 1 397 5.0 3 966 14.3 3 705 13.3

I alt . .. . 6 588 23.7 6 220 22.3 57 162 205.6 54 369 195.6 b. Med stansing av hull-

kort

Under 20 år - - - 4 293 15.4 4 290 15.4

20-29 år - - 6 550 23.6 6 140 22.1

I alt. . . . - - - 10 843 39.0 10 430 37.5

Alle funksjonærer 19 308 69.4 17 854 64.2 71 001 255.4 67 699 243.5 23

(20)

1953.

314

Av de mulige arbeidsdager i 1952 gikk i alt 9 706 dager eller 11 pct. tapt på grunn av sykefravær og permisjoner. I 1951 tapte Byrået 10 pct. av de mulige arbeidsdager av de samme årsaker. Alt i alt har altså fraværshyppigheten vært litt større i 1952 enn i 1951. Dette gjelder både for sykefravær og permisjoner.

Sykedagene utgjorde i 1952 5.6 pr. 100 mulig arbeidsdager mot 5.2 i 1951, og permisjonene henholdsvis 5.4 og 4.8.

Tabell 4. Framer og tapte arbeidsdager med og uten lønn.

Menn .Kvinner

Til- felle

Arbeidsdager Til- felle

Arbeidsdager med

lønn uten

lønn i alt med

lønn uten lønn i alt I. Sekretærer og andre med

sekretærlønn

Sykdom 73 448 448 27 206 206

Permisjoner 33 563 417 980 8 6 90 96

Fravær i alt 106 1 011 417 1 428 35 212 90 302

II. Fullmektiger og assistenter

Sykdom 55 182 182 1 380 4 093 127 4 220

Permisjoner 14 324 44 368 105 863 2 343 3 206

Fravær i alt 69 506 44 550 1 485 4 956 2 470 7 426

Alle funksjonærer

Sykdom 128 630 630 1 407 4 299 127 4 426

Perm isjon..-,r 47 887 461 1 348 113 869 2 433 3 302 Fravær i alt 175 1 517 461 1 978 1 520 5 168 2 560 7 728

Det ble i 1952 registrert 175 fravær blant de mannlige funksjonærer med.

1 978 tapte arbeidsdager. Herav faller 33 pct. på sykdom og 67 pct. på permi- sjoner, for den vesentlige del på grunn av militærtjeneste. De kvinnelige funk- sjonærer hadde i 1952 1 520 fravær omfattende 7 728 arbeidsdager. Herav faller 57 pct. på sykdom og 43 pct. på permisjoner. De fleste permisjoner til kvinnelige funksjonærer er gitt på, grunn av svangerskap og fødsel. Ser en på alle fravær under ett, utgjør de tapte arbeidsdager omtrent samme prosent av de mulige arbeidsdager for menn og for kvinner, nemlig henholdsvis 10 og 11 pct. Men sykdomsfraværene spiller en betydelig større rolle blant de kvinnelige funksjo- nærer enn blant de mannlige.

Blant sykefraværene er likesom i 1951, de korte fraveer på 1-3 dager i stort flertall. De utgjorde i 1952 82 pct. av alle sykefravær blant menn og 89 pct.

blant kvinner, men tallet på tapte arbeidsdager som de representerer utgjorde

bare henholdsvis 25 og 41 pct. av samtlige sykefravær. Det er blant kvinnelige

funksjonærer under 30 år at de kortvarige sykefraværene er seerlig hyppige.

(21)

Tilf. Arb.- dager

Permisjoner Menn I Kvinner

Arb.- Tilf.

i

I Arb.-

dager dager

Tilf.

90 44 89 41 75 16

°

h

77 28

0/0

82 25

0/0 91 40

315

Nr. 11.

Tabell 5. Sykefravær og permisjoner delt etter funksjoncerenes kjønn og alder og fraværets varighet.

Sykefravær Kvinner Alle funksjonærer

Alder Arb.-

dager Menn

162 1 018 117 66 44 1 407 1 258 35 57 25 2 30 1 407 Under 20 år

20-29 » 30-39 » 40-49 » 50 år og over Fravær i alt Herav med varighet 1— 3 dager 4-6 » 7-12 » 13-18 » 19-24

25+ »

I alt .

105 9 8 2 1 3 128 128 1 58 34 9 26

1 354 97 56 122 630 158 42 74 36 21 299 630

Tilf.

315 2 959 369 421 362

28 9 3 7

639 677 4 28

4 74 20 7 8

5 2 000 940 18

339

3 302

4 426

47

1 348

113

92 14 50 30 3 116 1 835

179 503 361 42 1 506

28 8 2 9

40 45 27 1 236

79 3 5

2

24

4 426

47

1 348

113 3 302

Tabell 6. Sykefravær med varighet 1-3 dager i pct. av alle sykefravær.

Alder:

Under

20 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50+ år Alle aldre 1952 1951 Menn.

Tilfelle Sykedager

Kvinner.

Tilfelle Sykedager

0/0

85 44

0/0

78 29 87

40

85 20

0/0 0/0

100 82

100 20

94 90

67 45

For de kvinnelige funksjonærer er forholdet mellom de korte og de lengre fravær i 1952 omtrent det samme som i 1951. Men blant mennene spilte de korte fravær relativt mindre rolle i 1952 enn i det foregående år. Dette kommer også til uttrykk i sykefraværenes gjennomsnittlige varighet. Blant de mannlige funk- sjonærer var denne 4.9 dager i 1952 mot 3.4 dager i 1951.

Tabell 7. Sykefravcerenes gjennomsnittlige varighet.

Alder:

Menn Kvinner

Under

20 år 20-29 år 6.1 2.9

30-39 år 2.9 3.2

40-49 år 6.2 6.4

50 + år 4.7 8.2

Alle aldre 1952 1951

4.9 3.4 3.1 2.9 1.0

1.9

Holder en seg bare til de funksjonærer som hadde vært i tjeneste i hele 1952,

og som altså har samme observasjonstid når det gjelder sykefravær, viser det

seg at 34 pct. av de mannlige funksjonærer ikke hadde vært sykemeldt og 28 pct.

(22)

1953:

316

hadde vært borte 3 daget eller iiiindre i 1952. I 1951 var de tilsvarende prosenter henholdsvis 38 og 27. Likesom i 1951 hadde altså en meget stor del av.de mann- lige funksjonærer ingen eller meget liten sykelighet, og det er er her ingen vesent- lig forskjell mellom sekretærer og fullmektiger og assistenter.

Blant de kvinnelige funksjonærer som hadde vært i tjeneste i hele 1952, er det langt færre med ingen eller ganske få sykedager. Det var såle

-

des bare 8 pct som ikke hadde vært sykemeldt i det hele tatt og 14 pct som bare hadde hatt 3 sykedager eller mindre. Hele 65 pct. av kvinnene hadde hatt 7 sykedager eller mer, mot bare 30 pct av mennene. Tallet på funksjonærer med lengre fravær er forholdsvis større i 1952 enn i 1951, da 16 pct. av de mannlige funk- sj onærer og 60 pct. av de kvinnelige hadde vært sykemeldt 7 dager eller mer.

Blant de kvinnelige sekretærer var det, likesom i 1951, relativt flere med ingen eller liten sykelighet enn i fullmektig- og assisterttgruppen. Men tallet på kvinnelige sekretærer er meget lite, slik at det ikke er mulig å slutte noe bestemt om det virkelige er en forskjell tilstede mellom de to grupper.

Tabell 8. Funksjonærer som har vært ansatt i Byrdet i hele 1952 delt etter sum tapte arbeidsdager på grunn av sykdom i året.

Alder Funk-

sjo- nærer

i alt

Menn Kvinner

Prosentvis fordelt

etter sum, sykedager Funk- nærer530-

i alt

Prosentvis fordelt etter sum sykedager 0

dager pct.

1-3 dager

pct.

4-6 dager

pct.

7 d. og over

pct.

0 dager

pct.

1-3 dager

pct.

4-6 dager

pct.

7 d. og over pct.

I. Sekretærer og andre med sekre- tærlonn:

Under 20 år - - - -

20-29 » . . . 11 28 27 18 27 - - - - -

30-39 » 10 30 40 10 20 2 50 50 - --

40-49 » '. . . 3 - 33 - 67 4 - - - 100

50 -{- » 7 58 14 28 2 50 50 -

Alle aldre • 31 32 29 9 30 8 25 12.5 12.5 50

Ir.

Fullmektiger og assistenter:

Under 20 år 1 - 100 - 23 4 14 13 69

20-29 » 12 42 25 - 33 152 6 13 14 67

30-39 » 3 33 33 34 24 17 16 4 63

40-49 » 1 100 - - - 11 - 9 27 64

50 + » 5 20 20 20 40 14 14 21 - 65

Alle aldre 22 36 27 5 32 224 7 13 13 67

Alle funksjonærer :

Under 20 år 1 - 100 - - 23 5 13 13 69

20,-29 » . ,.- . . 23 35 26 9, 30 152 6 13 14 67

30-39 » . . .. . 13 30 38 8 24 26 19 20 4 57

40-49 » . . .. . ` 4 25 25 - 50 15 - 7 20 73

50+ » . ,..,. 12 42 17 8 , 33 16 19 19 6 56

A116 aldre 53 34 28 8 - 30 '232 ' 8 14 13 65

(23)

317 Nr. 11.

I tabell 9

er

beregnet fraværshyppigheten på grunn av sykdom i

de

f or- skjellige aldre særskilt

for de

mannlige og kvinnelige sekretærer og fullmektiger og assistenter.

Den

metode som

er

brukt

er

beskrevet i

den

foran nevnte over- sikt over resultatene av fraværsstatistikken for 1951.

Gjennomsnittlig hadde

de

mannlige funksjonærer i 1952 3.5 sykedager pr.

100 arbeidsdager, og pr.

beregnet

årsarbeider 9.8 sykedager delt på 2 sykdoms- tilfelle.

Fraværshyppigheten

var

i 1952 størst i alderen 40-49 år,

men

dernest kommer aldersgruppen 20-29 år. Det

er

særlig sekretærene i

disse

to alders- grupper som

har

hatt forholdsvis stor sykelighet i 1952 sammenliknet med i 1951. Også blant de mannlige fullmektiger og assistenter

har

sykeligheten — bortsett fra aldersgruppen 40-49 hr — gjennomgående vært betydelig større i

.

1952 enn i 1951.

Når det gjelder

de

kvinnelige funksjonærer,

har

sykeligheten blant funksjo-

nwrene under 30 år vært omtrent

den

samme som i 1951. Fraværhyppigheten

blant punchere mellom 20 og 30 hr

er

noe lavere i 1952 enn i 1951,

men

ligger

fremdeles betydelig over sykeligheten i denne alder blant assistenter med vanlig

kontorarbeid. Kvinnelige funksjonærer mellom 30 og 40 år hadde i 1952 betyde-

lig

mindre

sykefraveor enn i 1951,

men

til gjengjeld

var

sykeligheten i 1952

betydelig større blant

de

eldre kvinnelige funksjonærer.

De

kvinnelige funksj o-

nærer hadde gjennomsnittlig nesten dobbelt så stor fraværshyppighet på grunn

av sykdom som

de

mannlige. Denne forskjellen mellom kjønnene

var

ennå

større i 1951

da

sykeligheten

var mer

enn 3 ganger så stor blant kvinnene.

(24)

1953.

318

Tabell 9. Fraværshyppigheten på grunn av sykdom.

Alder

Menn Kvinner

Syk- dom- tilfelle

Tapte arb.- dager p. gr.

av syk- dorn

Syked.

pr. 100 arb.- dager

«under ob- serv.»

m. h. t.

sykd.

Pr. beregnet årsarbeider

Syk- doms- tilfelle

Tapte arb.- dager p. gr.

av syk- dom

S yked.

pr. 100 arb.- dager

«under ob- serv.»

m.h.t.

sykd.

Pr. beregnet årsarbeider Sykd.-

tilfelle Sykedager

S yk.

doms

tilfelle Sykedager

1952 1952 1 1951 1952 1952 I 1951

I. Sekretærer og andre med sekre- tærlønn:

20-29 år 33 278 4.8 1.6 13.4 7.0 3 10 2.4 2.0 6.6 -

30-39 » 25 81 3.1 2.4 7.9 2.6 2 3 0.4 0.7 1.0 14.8

40-49 » 9 56 6.7 3.0 18.7 3.1 20 189 16.7 4.9 46.3 30.0

50 + » . .... . 6 33 1.5 0.8 4.2 9.4 2 4 0.8 1.1 2.1 3.0

Alle aldre 73 448 3.9 1.7 10.7 6.2 27 206 7.1 2.6 19.8 12.6 II. Fullmektiger

og assistenter:

a. Med vanlig kontorarbeid.

Under 20 år 1 1 3.7 1.1 1.1 - 70 174 4.9 5.4 13.5 10.6

20-29 » 25 76 2.3 2.1 6.4 5.3 865 2 459 6.5 6.4 18.1 18.0

30-39 » 9 16 1.7 2.6 4.6 2.0 115 366 5.9 5.2 16.4 23.4

40-49 » - - - - - 2.0 46 232 7.2 4.0 20.0 11.9

50+ » . . .. . . 20 89 6.4 4.0 17.7 5.3 42 358 9.6 3.2 26.9 17.4 Alle aldre 55 182 2.9 2.5 8.2 4.8 1 138 3 589 6.6 5.8 18.3 17.2 b. Med stansing

av hullkort.

Under 20 år - - - - - 92 141 3.3 6.0 9.1 11.9

20-29 » - - - - 150 490 8.0 6.8 22.2 26.7

-

I alt - - - - - - 242 631 6.0 6.4 16.8 20.7

Alle funksjonærer:

Under 20 år 1 1 3.7 1.1 1.1 - 162 315 4.0 5.7 11.1 11.0

20-29 » 58 354 3.9 1.8 10.8 6.3 1 018 2 959 6.7 6.4 18.6 18.8

30-39 » 34 97 2.5 2.5 7.1 2.5 117 369 5.3 4.6 14.6 22.7

40-49 » 9 56 5.0 2.3 14.0 2.9 66 421 9.7 4.2 26.8 15.5

50 + » 26 122 3.4 2.0 9.5 7.7 44 362 8.6 2.9 23.8 15.7

- --

Alle aldre 128 630 3.5 2.0 9.8 5.6 1 407 4 426 6.5 5.8 18.2 17.5

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Statistikken ble _første gang utarbeidd for juli 1953, men først fra januar 1954 ble resultatene offentliggjort i Aktuell statistikk.. Resultatene av tellingen av landets gjeld

Statistikken over bemanningen på norske skip i utenriks- og innenriks- fart har siden 1951 vært utarbeidd av Sentralregisteret for sjømenn, men den blir offentliggjort i

Dette krever høy kompetanse av oss – samt godt samarbeid med andre yrkes- grupper, høy grad av involvering i utformingen av tjenestene og ikke minst gode arbeidsmiljø.. Det er

Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928 Tilgjengelig fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928 [4] Miljø og helse i

Statsforetaksformen er formelt sett noe mindre fleksibel enn aksjeselskapsformen gjennom bestemmelser om at statsforetak må være heleid av staten, at saker av ”vesentlig be-

Arbeidsgiver vil ha reduserte økonomiske og administrative kostnader ved at det kan avholdes færre dialogmøter i regi av arbeidsgiver og utarbeides noe færre oppfølgingsplaner, at

Det er ingen prøver som inneholder konsentrasjoner av eksplosiver over 50 mg/kg (0,005 %) og massene vil derfor ikke bli definert som farlig avfall.. Disse massene kan derfor

Denne rapporten gir en oversikt over bunnprøvene FFI har tatt i årene 2004 – 2008 i øvingsfeltet, og de eksperimentelle analysene som er foretatt (kornfordeling, lydhastighet,