årsmelding 1950-1951.pdf (2.511Mb)

\i F 11 1)

K \ 'I I 1) k. 1

A NI 1 I. 1) 1 \ o

11111111 1111111

,

4.

—-elr walør"

.

f>i«,

Statens

håndverks- og kunstindustriskole

Årsmelding ^1950-1951

Oslo 1952

Trykt i skolens modellverksted for bok- og reklame

Frontispis

er en museumsstudie av et skap fra Eggedal på Norsk Folkernuseum.

Litografert på sten av VesleMøy Ibsen.

Trykt i skolens klasse for Grafikk.

Museumsstudier, bibliotekstudier, forelesninger.

Ved opptaking av elever gjennomgår.

²

utvalg av lærere deres søknader til ymse fagavdelinger, først lærere i frihåndstegning, senere lærere i fagundervisning. Den endelige plasering foretas av sekretariatet og rektor. En søker å finne fram til det beste elev- materiale og tar hensyn til kvalifikasjoner av enhver art, tegne- anlegg og praksis og annen utdannelse. Elevene gjennomgår i det r. år, Begynnerskolen, en konsentrert utdannelse i tegneferdig- het. De får dessuten en innføring i abstrakte formstudier og skrift og en del forelesninger i kunstindustrihistorie med billedframsyning og demonstrasjoner i museer. Etter denne trening i elementære områder og tegneferdighet kommer de året etter opp i fagunder- visningen. Her blir undervisningen helt spesiell for hvert område.

På grunn av den utvikling de har gjennomgått basert på kollektive øvelser, har de nå forutsetning for å kunne begynne mer selv- stendige studier av ymse slag.

7

Museuinsstudie r.

Disse studier foregår hver høst ved skoleårets begynnelse og starter på Folkemuseet hvor fagavdelingene oppholder seg en må- neds tid hele formiddagen. Etterpå går en over til Historisk mu- seum og Etnografisk museum og ender i Kunstindustrimuseet, for deretter suksessivt å begynne den regulære klasseundervisning. Mu- seumsstudiene er obligatoriske. Skolen har den enestående fordel at Kunstindustrimuseet er en del av den felles bygning med egen gjennomgang, felles foredragssal og felles bibliotek. I den tid de obligatoriske museumsstudier foregår er det ordnet med eget vakt- hold fra kl. 9 om morgenen, men senere vil Kunstindustrimuseet stadig kunne brukes som studiefelt i den regulære åpningstid fra kl. 1i hvor elevene også har tillatelse til å foreta studier og opp- målinger av samlingene. Disse museumsstudier foregår derfor for alle elever giennom hele skoletiden unntatt det første skoleår som har konsentrert elementær undervisning av grunnleggende art.

Elevene får til å begynne med en overveldende følelse av den mangfoldige rikdom av tildels fremmedartete miljøer de blir ført i kontakt med. De ser karakteren fra de tidligste tider til våre dager i en sammenhengende utvikling. De får det norske miljø som vi har i sterkere grad enn andre land, fra stenalder, bronsealder (vi- kingetid), middelalder og ,videre fremover gjennom vår folke- kunst og vår bykultur. De får utsnitt av europeisk kultur fra mange land, orientalsk kultur og primitiv folkekunst fra Afrika

8

Shidier az: eksteriør

_

'

-

- ,

•11.p.- • - -ffit

og Amerika. De blir innført i en rikdom av verdier og forskjellig- artet materialbehandling.

Det er selvfølgelig ikke noen lett oppgave å kunne fatte det hele, slik at det kan utvikle deres forståelse og evner. Selvom det er et spesialstudium for museumsfolk og historikere å erverve inn- gående kunnskaper om de forskjellige tiders uttrykk, former, tidenes kulturelle forutsetninger, produksjonsmåter og livsformer, er det likevel nødvendig at skolens elever får en dypere forståelse for disse forutsetninger. De må være klar over det relative i for- menes hensiktsmessighet og stil sett i sammenheng med landenes historie og beliggenhet. Det er i seg selv temmelig komplisert dette.

Men noe har alle kulturer felles. Det er form, farge og materiale, de samme lover for rytmiske verdier gir det uttrykk for, de er tid- løse. Med andre ord, museumsstudier kan generaliseres slik at en gjør notater, skisser og studier av hva som helst, lærer å skissere, gir en pointert karakteristikk av formen og dimensjonerer fargeflaten i alle valører og følsomme nyanser, studerer den konstruktive opp- bygging av formen og materialenes dimensjoner, lærer å tenke kon- struktivt gjennom disse studier. Samtidig begynner så den tekniske innsikt og utvikling gjennom demonstrasjoner av materialbehand- lingen på ymse områder og med påvisning av hvordan dette er med- virkende til å utvikle formens konstruksjon og rytmiske uttrykk.

Gjennom inngående museumsstudier har lærerne et ypperlig de-

monstrasjonsmateriale av saker som har vært i bruk og som sam-

9

men kan gi en fyldig utvikling i historisk materialkultur. Den historiske materialkultur for hvert enkelt fag gir en sammenheng når det gjelder materialfølelse, det vil si den intuitive følelse for materialenes egenart og skjønnhetsverdier, både struktur, smidig- het, tetthet eller gjennomsiktighet, klarhet og fargevirkninger av ymse slag. En ser hvordan strukturen har vært avgjørende for materialets dimensjonering. De historiske miljødannelser som gjen- nomgås gir den indre sammenheng mellom levesett og uttrykks- former og for de behov som da foreligger. Nettopp denne sam- menheng gir en dypere forståelse av tingenes funksjon og hensikts- messighet. De opplevelser og inntrykk elevene får tegner seg av i deres skissebøker og blokker. Elevene er her ikke bundet av den regulære undervisning og de tegneøvelser som har betegnet en ut- vikling av det nødvendige tegnegrunnlag av forskjellig art. Elevenes skissebøker er imidlertid tegnet på at de nå starter sin egen person- lige utvikling, at de selv skal treffe valget av motiv og finne fram til det rette, det som passer for dem, som gir dem den største opplevelse og innsikt i deres spesielle fag. De begir seg ut på en oppdagerferd i det veldige område som stadig mer og mer vil åpne seg for dem og som i like sterk grad som tegneøvelsene bidrar til å utvikle øyets evne til å se og oppfatte, og sinnets til å motta skjønnhetsinntrykk. Skisseringen er som all tegning en kunstart i seg selv som kan utvikles etter behovet og gjennom anleggene til høyst forskjelligartet uttrykk. En skisse kan nesten være et notat, 10

noen streker eller farger som gir en antydning, fargeprøver i dimen- sjonerte fargeflater f. eks., eller mer utformete skisser, med lys og skygge- og fargesammenstillinger. En annen form er mer eller mindre detaljerte studier hvor tingene er gjennomarbeidet. Den tredje form for museumsstudier er oppmålinger i målestokk, popu- lært kalt arbeidstegninger som i konstruktive snitt gir formenes nøyaktige kurver med detaljer i den utstrekning det er nødvendig å gjøre rede for dette. Det betinger at sakene kan berøres for å ta de nødvendige mål.

Gjennom museumsstudiene får elevene opplevelsene av de for- skjellige tiders materialkultur som etterhånden festner seg hos dem og som til slutt fører til en utvelgelse av

den

målestokk i kvalitet som er vesentlig for deres personlige utvikling og som vil gi dem en bak- grunn for deres arbeider og komposisjoner. Det er å anbefale at de ikke blander utkast til sine egne ideer og komposisjoner opp i skisseboken for studier, det bør være to forskjellige bøker som

brukes.

Bibliotekstudie

r.

Statens håndverks- og kunstindustriskoles og Kunstindustri- museets fellesbibliotek er et spesialbibliotek som har omkring 20 000 bind av bøker på brukskunstområdet, både kunsthåndverk, kunst- industri, husflid, arkitektur og kunst, og i tillegg en rekke tids- skrifter. Det er både gamle og nye bøker, vesentlig rikt illustrert

11

med og uten farger på de fleste hovedspråk og tildels p1ansje- verker. Skolen har sin egen studiesal, mens museets del er lesesal, med håndbøker i kunsthistorie og faglitteratur. I skolens lesesal er de viktigste hovedverker på forskjellige fagområder som elevene kan benytte seg av direkte. Gjennom kartoteket kan de søke sup- plerende bøker fra magasinet. Hertil kommer en samling av bøker som tilhører skolens studiesirkel og som utlånes til elevene. Biblio- teket er åpent under skoletiden og tildels etter kl. 17 i den ut- strekning det er behov for det. Bibliotekaren orienterer og holder en rekke demonstrasjoner for fagavdelingene om bibliotekets bok- samlinger og om elevenes utnyttelse av biblioteket. Det er et ledd i fagundervisningen å foreta undersøkelser, gjøre notater og studier i bibliotekets studie- og lesesal. På denne måte kan elevene stadig mer bevisst og selvstendig hente impulser gjennom verker av det beste som er publisert av historisk og annen art. I museene får de et direkte inntrykk av tingene utført i gode materialer. I biblio- teket er det mer eller mindre gode reproduksjoner, selvom den moderne reproduksjon er nådd meget langt og i de kostbareste verker har ypperlige gjengivelser med farger. En opplever ikke virkeligheten helt gjennom reproduksjon, men der åpnes likevel en ideverden om de ypperste ting som gir uante perspektiver og skjønnhetsverdier. Elevene kan følge med i utenlandske og norske tidsskrifter om hva der rører seg i tiden, og lese og sette seg inn i mange av de problemer som er aktuelle.

12

Gjennom den stadig tiltagende innføring i de faglige form- problemer av enhver art, oppstår det helt andre mål enn studier av de historiske verdier. De rytmiske verdier som skal prege den nye form må gis et klart uttrykk og en karakteristikk som springer fram av en bevisst innforlivelse i abstrakte konstruktive problemer, inn til nerven. En overfladisk og annenhånds stilhistorisk etter- likning blir da umulig. En konsentrasjon om disse andre ting blir mer og mer nødvendig og tar en vesentlig del av elevenes tid for så til slutt å fange dem helt inn. Det er imidlertid en støtte for undervisningen til stadighet å foreta undersøkelser og motta inspira-- sjon utenfra også, eller fra fjerne svunne tider eller fra andre og fremmede forhold. Vi har den fordel i dag at dette er tilgjenge- lig gjennom bibliotek og museer eller ved ekskursjoner, i likhet med skolens siste til London for å studere engelsk kultur og de mektige engelske museer. I våre dager kan vi ikke arbeide med skylapper, men må være våkne også når det gjelder å se det beste som er gjort til forskjellige tider. De spesielle oppgaver som fore- ligger trenger at undersøkelser av parallell art blir foretatt i biblio- teket hvor en kan finne ideer og løsninger som kan hjelpe en på gli og gi en mot og kraft til nye forsøk. På denne måte blir biblioteket ikke bare noe som kan gi en personlig styrke og kunn- skap, men det blir skolens åpne øye utover dens indre liv og ut- vikling til verden utenfor og som gir inntrykk langt utover snevre grenser.

13

Foreiesninger.

I museene får elevene forelesningsserier i hvert av dem, av museumsfolkene selv, spesialister på ymse områder. Stilhistoriske og kulturhustoriske gjennomgåelser orn hvert enkelt fag. Det gir ele- vene en oversikt og forklaring som kan supplere deres øvrige under- visning av de lærere som følger dem og av deres egne opplevelser og inntrykk. Fellesforelesningene går så videre i skolens auditorier med oversikter over tidsutviklingen som fører fram til våre dagers sosiale oppgaver med framsyning av et rikt billedstoff med og uten farger. De får spesialforedrag for hver fagavdeling med gjennomgåelse av forskjellige problemer i forbindelse med under- visningen. Skolen forsøker å bygge forelesningene ut for hvert fag så sterkt som mulig og har en egen økt fra kl.

^{2 i}

forbindelse med fagundervisningen, slik at forelesningene ikke griper forstyr- rende inn i den supplerende undervisning. Elevrådet har nedsatt et eget utvalg for studiesirkler i forbindelse med forskjellige fag og klasser. Her holdes det også fellesforedrag og en rekke spesial- foredrag av utenforstående foredragsholdere som elevene selv ord- ner med. Dette bidrar også i høy grad til å vekke elevene og gi dem muligheter for en personlig selvstendig utvikling.

En skal ikke denne gang komme inn på noen beskrivelse av

den egentlige fagundervisning eller de to disipliner form og farge

som er knyttet direkte til i. trinn i fagundervisningen, men bare

nevne at det viktigste i en aktuell oppbygging av form og farge

14

i materialet i så sterk grad som mulig må være kjennskap til de abstrakte verdier og lover som behersker et hvert personlig ut- trykk i komposisjon av former. Parallelt med fagundervisning, også i museene, drives disse øvelser planmessig for å klarlegge for elevene at en ikke må misbruke museums- og bibliotekstudier til annen- hånds etterlikning av historiske eller aktuelle former. Stilhistoriske former og ornament er farlig område, hvis de ikke respekteres som uttrykk for en svunnen tid, de må ikke kopieres eller etterliknes.

Det skal utvikling og modenhet hos elevene til å forstå at det

er en analyse av verdiene i museene som skal foregå. Derfor er de

abstrakte form- og fargeøvelser den viktigste nerve i den aktuelle

formdannelse. Disse øvelser som foregår på et helt fritt grunnlag

og med bevisste forsøk på å finne fram til et rytmisk uttrykk,

er grunnleggende for den personlige nydannelse og av elevenes

evne til uten å kopiere eller etterlikne noe, å bygge opp en god

form i sitt fag. Hertil kommer så alle de problemer som må dyrkes

i hver fagavdeling som materialbehandling med sikte på teknisk ut-

førelse og økonomi, og en hensiktsmessighet i alle former som

løser aktuelle krav til bruk og gir uttrykk for vår egen tids mulig-

heter og skjønnhetsverdier.

OVERSTYRE DETKONGELIGE

KIRKE- OG UNDERVISNINGSDEPARTEMENT

FORSTANDERSKAP

Formann REKTOR

Valt av Det kongelige kirke- og unclervisningsdepartement

Heiberg, Jean, professor 1949, 13/41950

Jacobsen, Thorv., møbelsnekker 1h 1932, 1/1 1939, 3/1 1946, 18/5 1950 Nielsen, Raymond, gullsmed 29/1 1946, 16/5 1950

Valt av Oslo kommune

Kielland, Thor B., direktør 1/7 1937, 13/6 1945, 31h 1946, 15/6 1950 Andresen, Eugen M. tømmermester 1/7 1937, 13/61945, 31/1 1946, 15/6 1950 Sørierrirsm, Carl, tapetsermester 1/7 1937, 13/6 1945, 31/1 1946, 15/6 1950

Valt av skolens lærere

Høgberg, Karl, overlærer 21/3 1947

Varamann

Lien, Carsten, avdelingsforstander 21/3 1947

_ REKTOR

Prytz, Jakoh, ansiennitet 1/8 1934

á

• fg.•

1111111%

Administrasjon

REKTOR:

Prytz, Jakob Tostrup, f. 1886, utnevnt i. aug. 1934, ansiennitet s.d.

SEKRET ÆR:

Halvorsen, Edgar Armand, cand. jur., f. 5911, tilsatt 57. febr. 5947, ansiennitet s.d.

KASSERER:

W aater, Anne Margrethe, cand. oecon., I. 5900, tilsatt r. mai 1942.

ansiennitet s.d.

ASSIST ENT I:

W insnes, Thora Anker, f. 5925, tilsatt i. aug. 5944, ansiennitet s.d.

ASSIST ENT II:

Stølen, Aslaug, f. 1925, tilsatt i. okt. 1947, ansiennitet s.d.

INSPEKTØRER:

Dag- og Kveldskolen:

Ullevålsveien 5: Halvorsen, Edgar Armand, sekretær.

Akersgaten 73 A: Mohn, Ottar, overlærer.

Munchsgate 4: Nielsen, N. Peder, overlærer.

Lærlingeskolen:

Sivensen, Trygve, overingeniØr.

17

BIBLIOTEK:

Skolens og Kunstindustrimuseets bibliotek:

BIBLIOTEKAR:

Ry g g e, Sven, f. 1903, tilsatt i. febr. 1946, ansiennitet s.d.

ASSISTENTBIBLIOTEKAR:

R.ygge, Elizabeth, f. 1923, tilsatt i. febr. 1949, ansiennitet s.d.1 V AKTMESTER:

Jakobsen, Joacim, f. 1914, tilsatt i. oktbr. 1944, ansiennitet s. d.

ASSIST ENTER:

Lervik, Leif, f. 1906, begynt i. oktbr. 1944.

jakobsen, Dagmar, f. 1908, begynt 15. septbr. ₁949.

V ARMEMESTER:

Bjerke, Martin Harald, f. 1900, tilsatt 13. juni 1949, ansiennitet

12. mai 1937.

Sykepermisjon 28. september til 28. desember 1950. Vikar: bibliotekelev Randi Kalnæs.

18

Lærere

REKTOR:

P r ylz, Jakob Tostrup, gullsmed, f . 1886, tilsatt I. sept. 1914.

Metall- og Keramikkavdelingen.

AVDEL1NGSFORST ANDERE:

Hølaas, Kjellaug, tegner, f. 1906, tilsatt i. aug. 5948, ansiennitet s.d.

Tekstilavdelingen.

Korsmo, Arne, arkitekt, f. 1900, tilsatt i. aug. 1936, ansiennitet s.d.

Avdelingsforstander I. juli 5948.

Treavdelingen.

Krogh-Fladmark, Wilhelm, maler, f. 1887, tilsatt i. nov. 1924, ansiennitet I. nov. 19² Avdelingsforstander I. juli 5948.5.

Maleravdelingen.

L i e n, Carsten,maler, f. 1894, tilsatt 1. aug. 5937, ansiennitet s.d. Av- delingsforstander 1. juli 1948.

Bokavdelingen.

19

Pettersen, Sverre, tegner, f. 1884, tilsatt i. aug. 944, ansiennitet s.d. Avdelingsforstander I. juli 1948.

Reklameavdelingen.

Vesterlid, Arne, arkitekt, f. 1893, tilsatt I. juli 1931, ansiennitet

I. aug, 1922. Avdelingsforstander 1. juli 5948.

Byggavdelingen.

OVERLÆRERE:

Alvsåker, Torbjørn, billedhugger, f. 1885, tilsatt 55. sept. 1922, ansiennitet s.d.

Modeller II.

Bell, Ivar, tegner, f. 1910, tilsatt 15. sept. 1949, ansiennitet s.d.

Skrift.

Be r g, Jorunn Strømme, f. 1915, tilsatt 15. sept. 1949, ansiennitet s.d.

Kvinnelige skredderfag (Mote).

Be r g, Viggo Th., interiørarkitekt, f. 5894, tilsatt i. aug. 1944, ansien- nitet I. aug. 1941.

Tre I.

D a hi, Birger, interiørarkitekt, ,1916, tilsatt 15. sept. 1947, ansien- nitet 1. sept. 1947.

Form II.

20,

Dahl,

Chrix, grafiker, f. 1906, tilsatt i. aug. 1948, ansiennitet i. aug.

1

945.

Rader- og litografi.

von Hanno,

Carl, maler, f. 1901, tilsatt r. aug. 1937, ansiennitet s.d.

Frihånd

von Hanno,

Johan, arkitekt f. 1894, tilsatt I. aug.

¹

944, ansiennitet

I.

aug. 1938.

Frihånd I.

H0gberg,

Karl, maler, f. 1901, tilsatt i. jan. 1946, ansiennitet i. jan.

1

944.

Frihånd III.

Lie-10rgensen,

Thorbjørn, maler, f. 1900, tilsatt I. sept.

1

939, ansiennitet s.d.

Farge

M o

h

n, Ottar, arkitekt, f. 1882, tilsatt i. aug.

1

929, ansiennitet

^s.d.

Konstruksjon.1

Nielsen,N. Peder,

arkitekt, f. 1890, tilsatt i. juli 1940, ansiennitet

i.

juli 1937.

Bygg I.

Sirnes,

Johan, tegner, f. 1883, tilsatt 15. sept. 1920, ansiennitet s.d.

Frihånd I, Kveldskolen.

Sykepermisjon 23. nov. 1950 til 6. mars 1951. Vikar: Imrtnant Eyolf Lie.

2 1

LÆR.ERE:

Faabo r g, Finn, maler, f. 1906, tilsatt i hovedstilling I. juli 1950,

ansiennitet r. juli 1946.

Frihånd III.

Haug,

Ørnulf, tegner, f. 191I, tilsatt i hovedstilling r. juli 195o, ansien- nitet I. juli r947.

Reklame 1.

Kjellstad,

Ole E., modellør, f. 1890, tilsatt i hovedstilling i. juli 1950, ansiennitet 1. aug. 1944.

Støping.

Li e, Eyolf, løytnant, f. 1909, tilsatt i hovedstilling 1. juli 1950, ansien- nitet r. mars x948.

Konstruksjon.

Sjåm

o, Tormod, maler, f. 1900, tilsatt i hovedstilling i. juli 1950, ansiennitet r. aug. 1948.

Farge I.

SØrensen,

Oscar, siselør, f. 1898, tilsatt i hovedstilling r. juli 195 o , ansiennitet r. sept. 1946.

Metall.

Øvland,

Einar M., boktrykker f. 19os, tilsatt i hovedstilling i. juli 1950, ansiennitet I. juli 1947.

Boktrykkeri (sats og trykk).

22

LÆRERE I BISTILLING:

Aln te s, Tormod, interiørarkitekt, f. 7. olt. 5925, midlertidig fra z. okt. 1950.

Form I, Dagskolen.

Eriksen, Sigurd, emaljør, f. 1899, tilsatt z. aug. 5944, ansiennitet

I. aug. 1938.

Metall- og Keramikk, Kveldskolen.

von Hanno, Ingeborg, keramiker, f. 1919, tilsatt z. juli 5947, ansien- nitet s.d.

Keramikk I, Dagskolen.

v.d.Lippe, jens, keramiker, f. 1951, tilsatt I. aug. 1944, ansiennitet $4.

Keramikkverksted, Kveldskolen.

Moe, Hans G., tegner, f. 1886, tilsatt z. aug. 1933, ansiennitet s.d.

Frihånd II, Kveldskolen.

Mosebekk, Olav, tegner, f. 1950, tilsatt z. sept. 5947, ansiennitet s.d.

Frihånd I, Dagskolen.

Sohlberg, Torleif, billedhugger, f. 1890, tilsatt I. sept. 1937, an- siennitet s.d.

Modeller I, Kveld skolen.

Torjussen, Kari Liv Brundin, tegner, f. 1922, tilsatt 1. sept. 5947, ansiennitet s.d.

Frihånd 1, Dagskolen.

W il dhagen, Kaare, maler, f. 1906, tilsatt 1. juli 5946, ansiennitet s.d.

Frihånd II, Dagskolen.

23

ASSISTENTER:

Alnæs, Tormod, interiørarkitekt, f. 1921.

Tre III, Dagskolen.

Andersen, Anders R., maler, f. 1918.

Bok I, Dagskolen.

Bruland, Arne, maler, f. 1920.

Farge I, Dag- og Kveldskolen.

Hjelle, Lars, møbeltegner, f. 1925.

Form I, Dagskolen.

Kongsvold, Rolf, maler, f. 5903.

Frihånd II, Kveldskolen.

Larse n, Bjørn, interiørarkitekt, f. 5926.

Tre II, Dagskolen.

Lie, Eyolf, løytnant, f. 1909.

Konstruksjon, Dagskolen semester).

Nilsskog, Bjørnstein, tegner, f. 1923.

Skrift, Kveldskolen.

Sjåm o,Tormod, maler, f. 1900.

Maler I, Dagskolen.

Skjæveland, Kåre, interiørarkitekt, f. 1922.

Treavdelingen, Kveldskolen.

Strømme, Jarle Fritjof, fotograf, f. 1925.

Reklamefotografering.

ahlstrøm, Rolf Willi, arkiiekt, f. 1923.

Byggavdelingen, Dag- og Kveldskolen. ' 24

r,

. •

4,9

•• •

•

Sf rfifier 4.H he'itIrtrikk

I

„if•.! r

TIMELÆBÆRE:

Dagskolen.

Alnæs, Tormod, interiørarkitekt.

Innføring i form, Begynnerskolen.

Andersen, Hans, illustratør.

Innføring i skrift, Begynnerskolen, i. semester.

Antu n, Markvard, maskinsnekker.

Treavdelingen, Dag- og Kveldskolen.

Barsgård, Georg, illustratør.

Innføring i skrift, Begynnerskolen, 2. semester.

Berdai, Kari, tekstiltegner, vevteori.

Tekstilavdelingen, Kveldskolen.

Bjørk, Henning, cand. jur.

Kurs i silketrykk, Kveldskolen.

Hysing, Randa,

Vevnad, Tekstilavdelingen, Kveldskolen.

Lindhard, jytte.

Tøytrykk, Tekstilavdelingen, Kveldskolen.

Ramstad, Olav Martin, illustratør.

Innføring i skrift, Begynnerskolen, 2. semester.

Skjæveland, Kåre, interiørarkitekt.

Innføring i form, Begynnerskolen.

østeng, Hans, illustratør.

Innføring i skrift, Begynnerskolen, r. semester.

2 5

LÆRLINGESKOLEN :

Andersen, Anders R., maler, fagtegning for bokbindere.

Arnesen, Kjell, arkitekt, konstruksjon.

Arnoldsen, Jens-Arnold, sivilingeniør, materiallære.

Asp, Johan, bokbinder, håndforgylling.

Bo r g, Willy, murmester, fagtegning for murere.

Brunsvik, Bjarne, maler, frihåndstegning.

Engebretsen, Fritjof, arkitekt, fagtegning for murere.

Enginan, Erland, skredder, fagtegning for mannlige skreddere.

Erikse n, Sigurd, emaljør, fagtegning for gullsrneder.

Gaarder, Knut, stud. real., konstruksjon, utmålingslære.

Glemby, Thorbjørn, tømrer, fagtegning for tømrere.

Hoel, Olav, maler, fagtegning for malere.

Holter, Sigurd, lærer, norsk.

Haanes, Erna, motetegner, fagtegning for kvinnelige skreddere Myhrvold, Kristian, bokbinder, velskbind.

011estad, Asbj., interiørarkitekt, fagtegning for møbelsnekkere.

Pedersen, Leif, bokbinder, protokollbind.

Sagvold, Lars, lærer, utmålingslære, norsk.

Sander, Arthur, tegnelærer, frihåndstegning.

Schøyen, Alf-Hiorth, ingeniør, materiallære.

Swensen, Trygve, overingeniør, materiallære.

Tyse, Severin, ingeniør, materiallære.

W ildhagen, Kaare, maler, frihåndstegning.

Øise t h,Leif, møbelsnekker, fagtegning for møbelsnekkere.

26

Undervisningen

DAGSKOLEN

Begynnerskolen

I Begynnerskolen ble det høsten 195o tatt inn 98 elever. De har fått opplæring i følgende fag:

i. frihånd (plantegning, frihåndstegning etter plastisk relieff og per- spektivtegning).

Konstruksjons- og projeksjonstegning (avpasset etter de forskjellige fagavdelinger).

F,lementær fargelære og ornament, skrift og modellering.

Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst.

I Den 2-årige fagskole i8z elever

I Skolen for brukskunst 3 3

Sum 215 elever1 Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst har følgende fagavdelinger:

Fagavdeling I: Bygg (murere, tømrere, bygningstegnere), Fagtegneklasse I.

verkstedklasse (modellbygg).

Det samlede elevantall på Dagskolen var 314 elever, hvorav146 kvinner.

2 7

Fagavdeling II: Maler (malere, glassmestre, dekoratører).

Fagtegneklasse I.

3 verkstedklasser.

Fagavdeling T r e (møbelsnekkere, tapetserere, møbel- og in- teriørtegnere) .

Fagtegneklasse I.

3 verkstedklasser (snekkeri og maskinavdeling).

Fagavdeling IV A: Tekstil (mønstertegnere).

Fagtegneklasse I.

3 verkstedklasser (håndvev, maskinvev, tøytrykk).

IV B: Mote (kvinnelige skredderfag).

Fagtegneklasse I.

Fagavdeling V: Metall og keramikk (gullsmeder, kunst- smeder, gjørtlere, glasstegnere og keramikere).

Fagtegneklasse I.

-

3 verkstedklasser (metall).

3 verkstedklasser (keramikk).

2 8

Fagavdeling VI: B o k ( boktrykkere, illustratører, bokbindere).

Fagtegneklasse I.

verkstedklasse (boktrykk).

3 verkstedklasser (bokbind).

z verkstedklasser (reproduksjon).

Fagavdeling VII: Reklam e.

Fagtegneklasse I.

> II.

verkstedklasse (boktrykk).

2 verkstedklasser (reproduksjon).

Frihåndstegning II: (Figur, form og anatomi).

III: (Akt og figuralkomposisjon).

Konstruksjon II: (Perspektivkonstruksjon).

Farge (ornament) II.

Form II A. (Bygg).

» II B. (Andre fag).

Skrift.

Rader, litografi, kunsttrykk.

Modellering II.

Verkstedklasse. (Støping, hugging, treskjæring).

Høstsemesteret tok til med studier på Norsk Folkemuseum for samt- lige elever i Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst.

29

Forelesninger og foredrag

Fagforelesninger med billedframvisning:

Overlærer N. Peder Nielsen Lo forelesninger om bygningsfag.

Avd.forstander Krogh-Fladmark io » »malerfag.

Avd.forstander Arne Korsmo io > >møbelkunst.

Rektor Jakob Prytz 1 o » >metall.

Rektor Jakob Prytz io » >keramikk.

Avd.forstander Carsten Lien jo » >bokkunst.

Avd.forstander Sverre Pettersen i » »reklame.

Lærer Einar Øvland 7 » >typografi.

Forelesninger:

jon Medbøe: Forelesningsserie om «Stenalderkunst> for alle skolens elever.

Magister Ole Rønning -johannesen: Forelesningsserie om «Den kunst- historiske utvikling innenfor de forskjellige grener av kunstindustrien»

for alle fagavdelinger.

Ingeniør Olav Sørensen: Forelesninger i varme- og sanitæranlegg for Bygg II.

30

Forelesninger i forbindelse med omvisninger i museer:

Nasjonalgalleriet: Forelesningsserie i kunsthistorie av magister Ole Rønning-Johannesen. Begynnerskolens elever.

Norsk Folkemuseum: i i forelesninger av museumslektor Martin Blind- heim om renessanse, barokk, regence, rokokko, Louis XVI, empire, biede- meier, stilforvirring og kirkesamlingen.

3 forelesninger av museumslærer Bøye Skeie om vevnad, stavbygg og laftebygg.

x forelesning av konservator Halvor Landsverk om dekorativ bygde- maling.

forelesning av konservator Ragnhild Molaug om bygdedrakter.

Etnografisk museum: 3 forelesninger av konservator Johs. Falken- berg. Oseanea.

3 forelesninger av museumsassistent Marie Krekling-Johannessen.

Amerika.

3 forelesninger av museumsassistent Axel Sommerfek. Congo.

Oldsakssamlingen:4 forelesninger av underbestyrer Torleif Sjøvold i avdelingen for eldre jernalder.

4 forelesninger av konservator Charlotte Blindheim i avdelingen for vikingetiden.

4 forelesninger av konservator Gerhard Fischer i avdelingen for mid- delalderen.

4 forelesninger av konservator Anders Hagen i avdelingen for stein- alderen.

3 I

Foredrag:

2 foredrag med demonstrasjoner av Gutte Eriksen om «Praktisk kera- misk arbeid». Keramikk I, II og III.

foredrag av Edith Johansen om hvorledes hatter framstilles.

Mote I, II og III.

foredrag av avdelingsforstander Arne Korsmo om aktuelle ameri- kanske undervisningssystemer i forbindelse med utstilling av amerikansk undervisningsmateriell. For alle fagavdelinger.

foredrag av museumsassistent Krekling-Johannessen med omvis- ninger i Etnografisk museum: Vever og tekstiler fra forskjellige verdens-

deler. Tekstil I,

II

^og

III.

3

foredrag av arkitekt Jørn Utzon om Loyd Wright som konstruk- tør og planlegger. Bygg- og Treavdelingen.

foredrag av arkitekt Jørn Utzon om teknikk og formgivning «Gjen- stander og hus». Bygg- og Treavdelingen.

Museumsstudier og ekskursjoner:

Elever i alle fagavdelinger gjorde studier i Norsk Folkemuseum, Old- sakssamlingen, Nasjonalgalleriet, Etnografiske museum og Kunstindustri- museet.

Dessuten ble det foretatt en rekke ekskursjoner i studieøyemed til produsenter og utstillinger.

3 2

Studier o oppmdlinger av møbh.r å Kanstindustrimuy,

á

St Itir i det ar• f rib"Nbibtiole ke

•••••

Konkurranser

Utkast til fredningsskilt.

Etter anmodning fra Kirke- og undervisningsdepartementet ble det i september—oktober holdt en konkurranse om utkast til fredningsskilt.

Konkurransen var åpen for alle skolens elever.

Jur y : rektor Jakob Prytz, førstearkivar Hallvard Trætteberg og avdelingsforstander Sverre Pettersen.

Følgende ble tildelt premier:

r. premie. Sverre Rynning-Tønnessen. Motto: «Giftig».

» Bodil Westbye. Motto: «Tina».

» Kjell Westermark Mørch. Motto: <Rund».

Norske Trevarefabrikkers Landsforbund

innbød i november elever av Bok II og III til konkurranse om om- slagstegning til forbundets tidsskrift «Treinnredning».

Jur y: rektor Jakob Prytz, avdelingsforstander Carsten Lien, redak- tør Øyvind Aarflot og o.r.sakfører Aage Rygh.

Følgende ble tildelt premier:

Georg Barsgård. Motto: «Intarsia».

Veslemøy Ibsen. Motto: «Skisse».

Sunniva Ingerø. Motto: «Grønn».

3 3

Norske Kvinners Sanitetsforening

innbød i desember elever av Bok I, II og III og Reklame I, II og

III

til konkurranse om utkast til diplom for Norske Kvinners Sanitets- forening.

Jur y : rektor Jakob Prytz, representanter for Norske Kvinners Sanitetsforening: Helga Semb og Trulte Width, avdelingsforstanderne

Carsten Lien og Sverre Pettersen.

Følgende ble tildelt premier:

Per Krogh-Nielsen. Motto: «De fire formål).

Sigrid Røsholm. Motto: «Mål».

Bodil Westbye. Motto: «Dust».

Barnas uke.

Etter oppdrag fra barnekomiteen fra Barnas uke ved fru dr. Stolten- berg, har Malerklassens elever utført en rekke småplakater (banner) i et antall av 34 stykker. Hver plakat viser på forsiden et bilde, vesentlig eksteriør, fra de respektive 34 barnehager. På baksiden er malt Barnas ukes merke.

Plakatene ble utført og montert på skolens snekkerverksted ved overl. Viggo Berg. Arbeidene er premiert.

Stipend og friplasser

Bevilget for skoleåret 5950/55 kr. 25 000.

Andersen, Hans kr. 580

Anderson, Rolf Helge » 2.8o

Augustin, Frantz Roy » 58o

Barsgård, Georg > 68o

Barstad, Ragnar » 58o

Berg, Gerhard » 380

Bredrup, Liv E. > 58o

Cappelen, Paul » 330

Dahl, Ingeborg » 58o

Dørum, Vegard » 68o

Edland, Saavi Knutson » 58o

Eide, Audun » 58o

Fjeldstad, Torbjørn > 58o

Forseth, Anna J. » 58o

Furulund, Willy > 58o

Gisti, Johan » 68o

Hatteland, Toralf B. » 58o

Hegdal, Bjarne » 58o

Helle, Johannes Riiser » 68o

Henriksen, Finn Ø. » 330

35

Henriksen, Per kr. 330

Hodne, Bernt > 58o

Hukset, Audun 0. > 680

Ingerø, Sunniva > 68o

Kalhehn, Anker > 68o

Kielland, Eli > 68o

Kvalvaag, Erling » 58o

Lillebø, Else > 580

Løvfald, Johannes > 68o

Mørch, Kjell Westermark > ^5-R0

Myklebust, Leif Nic. > ²⁰⁰

Nilsskog, Bjørnstein > 68o

Nordahl, Isak Th. > 68o

Rudjord, Reidar » 58o

Seeberg, Torild > 68o

Skjåk, Dagny > 3_ ^Ro

Skrede, Agnar » 380

Steinskog, Didrik » ^68o

Stjernløw, Bjørn > 68o

Tandberg, Yngve H. > ₃₃₀

Volle, Odd J. » 580

Østeng, Hans M. » 58o

FRIPLASS

Aschim, Øystein kr. 8o

Breivik, Ingjerd > 8o

Daleng, Birger , » 8o

36

Espebu, Kristine kr. 8o

Fikke, Torbjørn » 8o

Forberg, Halvor » 8o

Hansson, Knut Rasmus » 8o

Kivle, Eivind » 8o

Kløften, Ragny » 8o

Kongsvold, Kari » 8o

Larsen, Rolf Anton » 8o

Lied, Paul » 8o

Myre, Ragnar » 80

Ramstad, Olav M. » 8o

Rongen, Bertha A. » 8o

Ulstrup, Per Øivin » 8o

Wathne, Hugo Frank » 8o

Wærstad, Håkon » 8o

Aarset, Svein A. » 8o

IKKE NYTTEDE STIPEND OG FRIPLASSER

Dahl, Ingeborg (Yrkesopplæringsrådet) kr. s oo

Forberg, Halvor (ikke møtt) » 8o

Kielland, Eli (ikke møtt) » 68o

Nilsskog, Bjørnstein (reduksjon av stipend) » 3oo

Rongen, Bertha (ikke møtt) » 8o

Skrede, Agnar (Gullsmedforbundet) » 300

Beløpene ble delt ut således:

Engebretsen, Hans Fr. » 8o

Gulsrud, Kjell Roar » 18o

37

Heim, Bjarne kr. 8o

Johansen, Edith > 380

Myklebust, Leif Nic. » 8o

Robertsen, Harald > 380

Solaas, Lars T. > 580

Ullstrøm, Finn > 8o

Stipend av Norges Gullsmedforbund:

Nygaard, Fritz kr. 1400

Rønning, Håkon Georg > 1400

Skrede, Agnar 1400

Stipend av Strays legat:

«Overlærer Asmund Stray og hustru Cecilie Strays legat» ble opp- rettet ved testament av 12. september 5933.

Legatkapitalen utgjør ca. kr. 57 000, og rentene skal etter statuttene deles ut til stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustri- skole.

I skoleåret 195 o/x ble det ikke foretatt noen utdeling.

Horns legat av 1 8 8 3 :

Legatkapitalen utgjør kr. z000. De årlige renter skal etter statuttene deles ut som premier til skolens beste elever blant håndverkslærlinger eller svenner.

Det ble besluttet delt ut premie til: gullsmedlærling Per Børke.

38

Architekt Fin Horns legat av 1937:

Legatkapitalen er kr. to 000. De årlige renter deles ut som premier ved avholdelse av konkurranser eller på annen måte, fortrinsvis blant bygningsklassens elever. I skoleåret 1950/51 ble det ikke foretatt noen utdeling.

Johan Finnes legat:

Legatet bestyres av Kirkedepartementets sjef sammen med styret for skolen. Legatets kapital utgjør for tida ca. kr. 8o000. De årlige renter skal hvert år på testators fødselsdag, den 26. oktober, deles ut til verdige trengende norske kunstnere — malere, litografer og kunstnere — til hjelp til studium i fødelandet.

Av disponible rentebeløp ble delt ut stipend til:

For første gang:

Johansen, Ernst Magne kr. 500

Sigurdsson, Eystein » 500

Tor annen gang :

Lunde, Aase Asp kr. 5oo

Utdeling av vitnemål

Den 2-årige fagskole og Skolen for brukskunst:

Den 21. mai fikk

8o

elever vitnemål for å ha gått gjennom Den årige fagskole og 31 elever vitnemål for å ha gått gjennom Skolen for brukskunst.

Diplorn:

I Skolen for brukskunst hadde 39 elever meldt seg til løsning av diplomoppgave. 38 fullførte oppgaven og fikk diplom.

fikk utsettelse p. g. a. sykdom.

Treavdelingen: Andersen, Kjell M.

Bugge, Kirsten.

Gjelstad, John.

Grasbekk, KjetiI.

Hessen, Olav Anker.

Hjertholm, Tore.

Jacobsen, Asmund.

Onshuus, Bodil.

Ramsfjell, Hallvard.

Rygh, Thorbjørn.

Schumann-Andersen, Olav Birger.

Tekstilavdelingen: Berdal, Kari.

Thorkil&en, Else Marie.

40

-"r

•-I•

f\' ^If

evr,Wets Inpt? med reprfsentanter for samfunn, sanghor, aLis, susialrh,f g stifdierirkPi i (1(.1 ld1 iu4ihsriisrn

Keramikkavdelingen: Abrah amsen, Ingrid.

Borgen, Maren-Otte.

Bøyum, Hans Martin.

Gløersen, Sidsel.

Gryte, Ellef.

Hammer, Else Margrethe.

Hjelle, Rese.

Holwech, Aagot.

Torjusen, Ellen.

Trøim, Lajla.

Zwilgmeyer, Wenche.

Metallavdelingen: Flagstad, Per.

Bokavdelingen: Amundsen, Arne.

Brekke, Aud.

Coward, Unni.

Lowzow, Ingrid.

Lura, Sverre.

Romstad, Aud.

Reklameavdelingen: Aaserud, Finn.

Aspaas, Mai Ffirst.

Førland, Harald B.

Hanssen, Johannes L.

Johansen, Arne-Jon.

Langerud, Eva M.

Vinger, Inger-Johanne.

Sverre Emil Lura, fagavd. Bok, og Arne-Jon Johansen, fagavd. Re- klame, fikk diplom med «Innstilling». Det ble gitt innberetning til sko- lens styre og overstyre.

4 1

Lærlingeskolen

Undervisningen tok til i uken 15.-21. september og sluttet i uken

7.-11. mai. Den foregikk fra kl. 9-17, unntatt lørdager, og således at hver enkelt klasse gikk en hel dag i uken.

Det ble ikke tatt opp elever i i. klasse, da det er bestemt at lærlinge- undervisningen skal overføres til Oslo lærlingeskole.

Elever som hadde gått ut i. klasse 1949/50 ble fordelt på 7 paralleller i 2. klasse. Det samlede antall lærlinger i Lærlingeskolen var oi. Disse var fordelt således:

I2. år 3. år I4. år Til-

sammen

Blikkenslagere 5 i 7

Bokbindere 11 20 15 46

Bygningsmalere 1 1 2

Bygningssnekkere ² 5 ^{5 12}

Bygningstapetserere ^{4 1 5}

DekoratØrer ^{1 1}

Etsere ^{2 2 4}

Feiere

Forgyllere 1

Fotografer 1

Gipsmakere ^{2 2}

GjØrtlere ^{1 1}

Glassmestre ^{4 2 10}

Gravører 1 ¹ 3

Fortsetter side 43

42

2. år 3. år 4. år Til- sammen

Gullsmeder _{13 161140}

Innredningssnekkere 5 319

Kartgravører 2 2

Kjemigrafer 2 5'7

Kobberslagere 1

Kunstglassmestre 1

Litografer 6 410

Malere 21 121649

Maskinsnekkere 11

Maskintrykkere 1 1

Metalltrykkere 1 1

Modister 1 427

Murere 21 231559

Møbelsnekkere 9 211242

Møbeltapetserere 4 201337

Overtrykkere 1 1

Pelssyersker 11

Porteføljemakere 2 125

Retus jører 3 3

Salmakere 1 34

Skipssnekkere ^{1 1}

Skipstømrere ^{1 1}

Skomakere 1 1

Skreddere, kvinnelige.. ^{15 1817 50}

Skreddere,mannlige. 11 7 6 24

Sølvsmeder ^{1 1} 1 3

Tømrere 12 14 14 40

Vognsnekkere ^{2 4}

166 195 140 501

24. mai 1951 fikk 61 elever med full fagkrets vitnemål for å ha gått gjennom Lærlingeskolen.

4 3

Kveldskolen

KVELDSKOLEN

tok til 55. september 1950 og sluttet II. mai 1951. Undervisningen foregikk hver kveld fra kl. 15-57 unntatt lørdager. Elevtallet var 552.1 Kurser:

9. januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs for bygningshånd- verkere med tømmermester Kaare A. Faye som leder. 31 ble tatt opp og 2o fullførte kurset, hvorav i ikke besto prøven.

jo. januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs for malere med matermester Trygve Andem som leder. 29 ble tatt opp og 24 fullførte kurset og besto prøven.

januar ble det satt i gang et kalkulasjonskurs

for

møbelsnekkere med snekkermester Einar Enersen som leder. 23 ble tatt opp og 2.o full- førte kurset, hvorav i ikke besto prøven.

For tekstilfolk og interesserte har det vært høve til å delta i den teoretiske undervisning i Tekstilavdelingen på Kveldskolen.

Ekstrakurser:

Den ^20. oktober ble det satt i gang ekstra tegnekurs om kvelden.

Undervisningen foregikk fra kl. alle dager unntatt lørdager.

Den var fordelt på 2 klasser, nemIig i klasse for frihåndstegning og klasse for konstruksjonstegning. Kursene ble avsluttet i i. mai.

Herav 309 elever fra Dagskolen.

44

Biblioteket

Skolens bibliotek har fra I. juli 1950 til 30. juni 1951 hatt en tilvekst av 222 bind som fordeler seg med 152 bind på kjøp og 70 bind på gaver.

Biblioteket har abonnert på ix tidsskrifter, og mottatt Is tidsskrifter som gave.

Til bokkjøp, tidsskrifthold, innbinding m. m. er brukt kr« 3 500.02.

Skolens lesesal har vært åpen de første ⁵ dagene i uken fra kl. 9- 17,

og lørdag fra kl. 9-14.30. Under inspeksjon av 10 av skolens elever, ut- pekt i samråd med elevrådet, har lesesalen fra 17. oktober til 26. mai også vært åpen fra kl. 17-20. Lesesalen har i skoleåret ⁽⁸ måneder) hatt

6794 besøk.

Finansdepartementet har med virkning fra i. juli 1950 omgjort biblio- tekassistentstillingen, lønnsklasse 3, til assistentbibliotekarstilling, lønns- klasse

Assistentbibliotekar stud. mag. art. Elizabeth Rygge var permittert fra 15. september til 15. desember. I dette tidsrom vikarierte frøken Randi Kalnæs i stillingen.

Følgende elever gjorde tjeneste i biblioteket: Frøken Randi Kalnæs (fra 30. juni til 15. september, og fra 15. desember), stud. philol. Thurid Braend (fra 26. september til /5. desember), og frøken Åse Irene Johan- nessen (fra 9. oktober).

45

Elevorganisasjonene

Elevrådet:

Einar Arnborg, formann. Ragnhild Smith, sekretær. Ragnvald Lorentzen, medlem.

Studiesirklene:

Gerhard Berg, formann. Betty Hønstvet, sekretær. Ottar Johannessen, kasserer.

Avisen:

Kjell Westermark Mørch, redaktør. Inger Bergliot Støkken, medarb.

Bjarne Hegdal, medarb. Paal Berg Wendelbo, medarb.

Sosialrådet:

Åse Haug, formann. Ragnvald Lorentzen.

Samfunnet:

Terje Thorstensen, formann. Turid Bergner, sekretær. Magne Budal, kasserer. Mads Berg, medl. Kari Ege, medl.

Sangkoret:

Erling Kvalvaag, formann. John- Tekmon, viseformann. Ingjerd Brei- vik, kasserer. Ellen Karlsrud, sekretær: Unni Posaas, medl. Anne-Marie Jørgensen.

46

Ferier

Lørdag 4. november i forbindelse med bededagen.

Juleferie: fra 21. desember til 4. januar.

Påskeferie: fra 17. mars til 28 mars.

Skidag: lørdag 17. februar.