I utstillingen i Trondheim i 1979. Således kan

#.

^AR6nm6

MR. 6/7

-

^{JUU 1000}

AKTUELT

^J

fzr [Il AQUA NOR

20 år er gått siden den spede

begynnelsen med akvakultur- I

utstillingen i Trondheim i 1979.

Således kan vi feire et lite jubi- leum under årets Aqua Nor. På disse årene har den norske hav- bnrksnænngen vokst enormt -

både nasjonalt og internasjonalt.

I klare tall har næringen mdlt i slaktet kvantum laks og ørret 55- doblet seg. Fra vel 7.000 tonn i

1979 til godt og vel 400.000 tonn

Fiskeridirektnr Petar 6~11estad.

i 1998. Den totale vedien av eks-

port og innenlandsomsetning av laks og ørret er nå på nær- mere 10 milliarder kroner. Dette står det respekt av.

Ser vi pd Aqua Nors utvikling i denne perioden er bildet like oppløftende. På den første utstillingen var 15 pionerer repre- sentert og hadde god plass i korridoren utenfor hall B. I år er hele messearealet på 16.000 kvadratmeter utsolgt. 500 leve- randører fra inn og utland viser sine tjenester og produkter.

Det er nå to år siden stiftelsen Nor-Fishing innledet et frukt- bart samarbeid med European Aquaculture Society I forkant av årets messe gikk årets internasjonale havbrukskonferanse av stabelen. Tema i år var kvalitet og kvalitetssikring i hele verdikjeden frem til fotiwkeren får sluttresultatet på tallerke- nen.

l

Havbruksn~nn~en har et stort utviklingspotensiale. Og

endringstempoet i våre dager er formidabelt. Derfor har denne

I

messen sin klare misjon ved at brukerne pi4 en enkel måte kan få en samlet oversikt over det beste som kan tilbys av varer og

l

tjenester.

velkommen til Aqua Nor 1999!

Peter Gullestad

I

INNHOLD

Jubileum for AQUA NOR

2

Oppdrett under ekstreme forhold

4

Fiskeridirektoratet wrcier politianmeldelse for brudd på svarplikten!

6

Fiskeriminister med

tro

på oppdrett

9

Torsk i oppdrett

13

-

^{Mot ny} gullalder i loddefisket?

15

Vards

-

Fiskerikommune

som

satser

17

Belgiske investorer i Vards

20

Norsk kvalitetskaviar pB internasjonalt marked

23

Omorganisering av fiskerifonrahingen i Ssr-Afrika

C

- 26

27 ^-

Stwen Nildta

-

myter, hemmeligheter og @ter

Stortingsmelding om vern av kystsona

33

Norsk fiskerinæring og myndigheter samler seg til motoffensiv

38

Ballastvann

-

^{En aivorlig fare for norsk havbruk?}

₃₉

Tedkisneglen fra USA til

Norge 41

Biologisk krigfwing mot avhm m k e gmnkrabbe

42

Japansk

- -

^drivtang

44

Nytt system gir miljegevinst i oppdrettsnæringen

45

Fiskeri- og kystforvaitning er miljspolitikk

47

Statistikk for fiskeoppdrett 1998

51

Oppdrettsstatistildc for 1998

61

Havbruksrapport fra Ssr-Afrlka

69

J-meldinger

Nærare fiskerisamarbeid med Island

73

Algeglfter i skjell i Norge 1-1998

-

^erfaring fra 5 Ars ovenrhing

75

Behandling av sterilisert h e m k k

83

mmog regikie

w.

Tore Cteinset

OPPDRETT

.y . . ..

+ri

^L'.

, m - -

, - L

-I=. NR. 6/7

1999 Oppdrett

under ekstreme forhold

Arctic Baducts AS driver 4 konsesjoner for opp drett av laks, og merdene er Idcalisert i Oterfjorden og Gandvika som er 7 og 25 kilometer fra Bugray- nes. Ved bedriftens fiskefabrikk pA Bugeynes blir oppdrettslaksen slaktet og levert videre til Norway Royal Salmon. PA fiskefabrikken er det også mottak av kongekrabbe og hvitfisk

som

Arctic Products AS kjeper fra lokale fiskere. Det meste av hvit- fisken saltes, og de stnrrste krabbene eksporteres til Japan.

Pil Bugppier i FiaaaiaR fhiner

man

Leddflen Alctic Pteducis AS som driwr

appdmit

av I& i W-Varanger bommane.

Med

lange m ^ag

temperaturer ned

mol

4 * C , kan

nsra

un- over hvordan det er mulig

A

drive lidmopplinti d e r

d

We forhold.

-

Det kreves nordnorsk

moi

far O kaans

jobbe uta

pi op~QletEwnle~gene vke, sier daglig Isler i k a i c Prduds

M,

b i n g

San

Lwin.

Om vinteren kan vanntemperaturen ved lakse- anleggene være ned mot -0.1 til -0.2%. Deite er temperaturer

som

betegnes som nesten umulige A drive oppdrett under.

-

Hvis fisken stresser i vanntemperatur ned mot O°C, er det stor fare for at den &r. Vi leter derfor etter Iokaiiiteter med vanntemperatur mer O°C, forteller Lwin.

I lufta kan temperaturen komme ned mot -26"C, og med sterk vind f& man problemer med ising pA anlegget. De

som

jobber p& anlegget under slike forhold m& kontinuerlig banke av is p& anleg- get,

og

isen pA merdene slipes av.

Tross de naturgitte forholdene viser p v e r av Wsen at fiskei@attetLer av god kvalitet, og bAde form

og

_farge pA fisken

er

meget tilfredsstillende.

Ve-Iser

Laksen i Varangerfjorden r&

st&

i merdene

ett Ar

lenger enn laks i andre fjorder for

A

opp& til-

svarende

starrelse. En

lys

og lang sommer gir laksen gode vekstfo~Md, og kan dermed Mi like

d l ^-

^{Dei brrw norbiionl}

^rna

^{for i} LPirns jobbe iite p i qpiDrslbsnleggene dm. sier ^{daglig I} der i Arctic RdueEr AS, Haung

San Luin. (Foto: S~IHUIW Tangen)

i

OPPDRETT

stor som oppdrettlaksen i wrlige strak. - Den gerer. Tekniske problemer tidligere har gjort at vi skonomise konsekvensen av dette er imidlertid at har investert i heit nytt teknologisk

utstyr,

som for kontantstmmmen g& tregere for var bedrift enn eksempel gode og sikre mobiltelefoner, forklarer for andre oppdrettere, forklarer Lwin. Lwin.

Bug~ynes* fremtid

De ansatte i Arctic Products AS som jobber på fiskeanlegget har -offshore turnus*, det vil si at man jobber en uke og har fri en uke. P& grunn av dette blir personalkostnadene dobbelt SA hraye sammenlignet med andre bedrifter. Anlegget er uten offentlig tilrettelagt vei, vann, lys og kloakk, og bedriften har derfor investert mye i kommunika- sjonssystemer og infrastruktur til anlegget.

-

Fordi det ikke er tilrettelagt for strøm- og vannforsyning til anlegget, har vi bygget en hytte og en badstu til dem som arbeider på anlegget. Vi har og& installert et stmmaggregat.

N& man arbeider under slike forhold, er det avgjarende at kommunikasjonssystemene fun-

- - - -

Bedriften er enna i en oppbyggingsfase etter at tidligere eiere av anlegget har gatt konkurs.

-

Det er n& to Ar siden vi etablerte Arctic Products AS og produksjonen har & langt gatt med under- skudd. Vi h@r og tror at produksjonen blir & bra at det skal være økonomisk forsvatiii å drive fiskeoppdrett. I og med at halvparten av innbyg geme pA Bugraynes er ansatt i Arctic Products AS, faler vi et ansvar for bygda

pa

Bugraynes fastslår Lwin.

neve angen

I m w=--+

I FISKERIDIREKTORATET

Fiskeridirektoratet

et

-et i 1900. Vi har i dag m 530 ansaite. 3lW

a M & r

ved disbikts-

og

Ogkontorene h g s kysten, resien ved hoved kontoret i Bergen. Fiskeridirektoratet har forvaiining-sansvaret for en næring i rivende uivikiiing innenfor fiske, fangst f o M n g og havbruk.

Fiskeridirekloratet skai passe p! at ressursene i havet Mir

taft

@ vare pil

ag

utnyttet til beste

for

hele samfunnet

LIVET I

m m -

VART ANSVAR

MRK. ((52/99>>

1 års vikariat som 1067 førstekonsulent vlfiskeridirektoratet region Troms

Ved Fiskeridirektoratet region Troms, Tmrnse. er det ledig et vikariat

som

1067 førstekonsulent med havbruk som hovedarbeidsomW. Vikariatet er ledig frem til august år 2000. Det er snskelig med snarlig tiitredeise.

Vedkommende vil kunne Mi vagt

v

^{innenfor kontorets admids}

felt som er fiskeri generett. men med hovedvekl p& havbruk

akere k r ha byere utdanning i fiskerireiatert retning og basiskunnskaper i EDB. Personar med annen reievant utdanning og praksis kan sake.

Vikariatet bnnes etter hr. 33 i statens regulativ

-

brutto Arsbnn kr. 245.131.

For medlemskap i Statens Pensjonskasse

trekkes

2% av bnrtto bnn.

Nærmere opplysninger om stillingen f&

en

ved

a

henvende seg tii seksjoncle- der Ernst Bolle. regionskontoret i Tromce, W. i7 65 71 34 eller W. i7 66 71 00.

Ssdmadenmerkesmed-MRK. ~ ~ a g ~ s a m m a n m e d k o p i e r a v

~ I o g a t t e s t w t i l ~ ~ ~ T ~ ~ ~

92S9 T-, innen 20.a8.1999.

I:.

k%.>-!i-,L-; 7;;

4-F.L*-+.-- -,.,-

p,,

. : 1

b

1

NR. 6/i 1999

AKTUELT

Innsamling av regnskopstall fm f i h f a H ~ y :

Fiskeridirektoratet vurder poli tianmeldelse

for brudd på svarplikten!

Fiskeridireldoratet vurderer nA

A

politian- melde de iartuyeieme som ikke har m r - holdt dsn lovbesiemte plikten om & sende inn

sine

sentrale innisldi

-

^og kostnadstall for 1998. Pr. 30. Juli hadde direldoratei att tilbakemelding fra 607 av de 745 utvalgte tartmyene. Detle

er

farby m r 8 meier

- l e ~ ~ W@olrpHWteR~~- f m - bavghnde flgten. Dm siste svarfrisien

etier gumtnger utleper 15. august. De snm da Ildre har svart risikerer bfrter og i verste tall fengselsstmff.

gjort til en plikt. Randi Sofie Sletten ved Kontoret for drifts0konomiske undemkelser sier at Fiske- ridirektoratet helst vil unngd d gå til pdianmel- delse av farbayeieme.

-

At vi ikke til nd har fsltt den fonrentede responsen kan skyldes flere ting.

Blant annet at regnskapskontorene rundt om i landet har senere frister overfor skattemyndig- hetene n& det gjelder innsendelse av regnskap, dels at noen rett og slett ikke er klar over den nye

- svarpli -.sier SlettewHm-understreker-at- hovedpoenget for direktoratet er de som ennå ikke har svart tar kontakt.

-

Det er alltids rom for

utsettelse

dersom vi vet at svar kommer, sier hun.

Innsamling av regnskapsoppgaver har i regi av Det nye av

aret

er at Fiskeridirektoratet har gjort Budsjettnemda for fiskerinæringen vært gjennom- et mindre utvalg av fartcaymassen. Tidligere ble fart siden 1964. Det innsamlede materialet har

samtlige

fartcayeiere bedt om frivillig A sende inn dannet grunnlaget for Iannsomhetsundersøkel- sine regnskapsoppgaver. I lovs form er dette nA

sene

for fiskefarny. Kontoret for driftsakono- miske undersekelser fun- gerer som sekretariat for

i Budsjettnemda og har st8tt

for selve innsamlingen. Tid-

\.

p6 prinsippet ^{ligere har man} om frivillig til- ^{holdt fast} bakemelding om regnska- pet. Tilfredsstillende opp- gaver ble da honorert. Imid- lertid var de m r r e bunn- fisktrålerne

- ^og

senere de starre reketrålerne

-

plik- tige til d sende inn rele- vant informasjon. N& er

I

^{alle de} 745 utvalgte pliktig til dette.

stort frafhll

-

Bakgrunnen er svært lav tilbakemeldingsprocent de senere h n e . Det farte til at undewkelsene ikke ^' lengre kunne betraktes som utvalgsundersøkelser 1

Status innsamling av inntekts- og kostnadstall pr 30-7-99

"Kystfarteyn i storleiken 13 m fil. og over:

Totalt tilskreven 140

Mottatt rekneskap

fd .

^{105 75 %}

Ikkje mottatt rekneskap frCi 35 25 % Av

disse

med eiane fristar

..

9

Ikkje mottatt respons frå 26 19 %

I

"tiavghende

fartuy"

i storleiken 13

m

st.1. og over:

Totalt

tiiskreven

301

Mottatt rekneskap

fr&

250 83

96

- Ikkje mottatt rekneskap frå- - -

- ⁵¹

^{- -}

^4F%

^-

Av disse med ekne fristar 14

Ikkje mottatt respons

fd

.. 37 12 %

Totalt farby i storleiken 13 m

d l . ag

over:

Totalt tilskreven 441

Mottatt rekneskap

fd

355 80%

Ikkje mottatt rekneskap

fr8

86 20 % Av disse med eigne fristar

23

Ikkie mottatt resmns frå 63 14 %

Totalt tiiskreven 304

Mottatt rekneskap

fr8

252 83 % Ikkje mottatt rekneskap frå 52 17 %

~ v d i s s e med eigne fristar 11

Ikkie mottatt resmns

frCi

4 1 13 %

To- alle far&y 8.0 m al. oa over ;

Totalt tiiskreven

Mottatt rekneskap frA 607 81 % Ikkje mottatt rekneskap fd 1 38 19 % Av disse med eiane fristar 34

Ikkje mottatt respons

H

104 14 %

s i

frist 1.augusr

I

siste frf8t 1.august

NR. 6/i 1999

i ,

NR. 617 1999

i ordets reite forstand. Heller som totalundem- blir honorert, skjemaet er forenldet

og

det Mir keiser med stort frafall. Dekningsgraden ble g& understreket overfor mottageren at kopi av Bts- vis forverret fra Ar til ar. Problemet var Mde B f3 regnskap i stor grad vil dekke behovet for infor- inn det rinidvendige antall regnskap,

samt

A fa inn masjon. Alt dette for A *re jobben lettere for regnskap fra representative fartey, sier Sletten. fiskerne, sier Sletten.

Verdifuii informasjon Bedre metode

Siden 1964 har disse Iønnsornhetsunde~~~k- elsene dannet grunnlaget for de Arlige forhand- lingene mellom Norges Fiskarlag og staten. De siste Brene er den statlige sutten til fiskerinæring- en betydelig redusert. SAledes ogdi betydningen av Iønnsornhetsundewkelsene. Men materialet gir fremdeles verdifull informasjon for fiskerimyn- dighetene i arbeidet med A vurdere utviklingen i næringen og i de ulike farbygruppene. Det samme materiaiet er dessuten i økende grad tatt i bruk i andre sammenhenger som konsekvensut- redninger, bimkonomisk modellering, samt til utarbeidelse av statistikker for annen forvaltning, næringsorganisasjoner og forskningsorganisa- sjoner.

Representativ

statistikk

-

De ulike behovene stiller ulike krav til grunn- lagsmaterialet. Blant annet er det naturlig B kreve representativ statistikk for farbygrupper og

geo-

grafiske omrAder. I andre tilfeller vil man ha behov for kostnads- og inntektsdata fra et stprrst mulig antall faitey fra utvalgte grupper. Deite i form av tidsseriere over ett eller Rere Ar. I forbindelse med dette har Budsjettnemda gjort

flere

ting for

A

bedre responsen fra farnyeierne. Korrekte oppgaver

Det sentrale er likevel B sikre seg et representativt utvalg regnskaper for de ulike fartiaygruppering- ene. Statistisk sentralbyr6 har vært til god hjelp med A lage en bedre metode for utveigelse. Denne metoden er tatt i bruk for første gang i &r

og

har medført at færre fiskere og redere er blitt tilskre- vet. Fiskeridirektoratet har sailedes hatt et vektig ønske om A redusere belastningen for fiskerinær- ingen totalt. PA den andre siden krever metoden at den som blir tilskrevet faktisk sender de nød- vendige opplysningene. Dette er bakgrunnen for at paragraf 9 i forskrift av 26. Juli 1993 om opp- gaveplikt for fiske- og fangstfartcsy 17. februar i Br ble endret og gjort mer generell. Fotskriiten gir Fiskeridirektraren et grunnlag for etter behov A til- skrive andre farbygrupper enn de som tidligere var omfattet av regelverket. I samme

sak

ble Fiskeridirektoratet gjort ansvarlig for innsamlingen av regnskapsrnaterialet og for hvilke fartray som

skal

være med. For øvrig vil Budsjetinemda frem- !

deles kunne benytte seg av materialet.

AKTUELT

Fiskeriminis ter

med tro på oppdrett

En ferierende ikkeriminister meter oss en

solvann

dag på Lebies i Vedvigay. Peter Angelsen har imidlertid ilrke tatt seg fri ira ianker omkring oppdrett og oppdretis- næringen i Norge. Han er en mann som foretrekker

4

se utfordrinper fremfor pm- blemer når vanskeligheter Innen næringen melder seg.

overtatt virksomheten og driver fiske ut fra Vest- vhgsy.

Angelsen ble fclrste gang valgt inn p4 Stor- tinget i 1981 som representant for Senterpartiet i Nordland fylke.

Han

satt da i Sjdarts- og fiskeri- komiteen. 1 1993 ble komiteene omorganisert, og Angelsen fikk sitt virke i Næringskomiteen.

Stats-

minister Kjell Magne Bondevik valgte Peter Angelsen til fiskeriminister i sin sentrumsregjering i 1997.

-

4 e t w ~ n ~ r - f e $ t - o g - ~ ~ U e s t - vilgny kommune, viste tidlig interesse for fiskeri

og ressurser i havet Da Angelsen gikk folke- skolen hadde elevene mulighet til vekselvis 14 dagers skolegang

og

14 dagers atbeid. I en alder av 16 ar begynte han som fisker sammen med faren. Fisket etter torsk og hyse var godt pA den tiden, og noen Ar senere kjmipte Angelsen en reke- tidler for fiske i Bamtshavet. l dag har harnnen

Mangfold av muiigheter

-Angelsen+nsker-4kkd.gi- Wykk-for-~m, d e t e - tradisjonelt fiske eller oppdrett av fisk som står hans hjerte nærmest.

-

Som statsråd m i jeg ha en profesjonell tilnærming til begge næringene.

Bade tradisjonelt fiske og oppdrettsnæringen har et mangfold av muligheter.

Oppdrettsnæringen er av stor betydning for Norge bide med tanke p4 skonomi og distriktsut- vikling. Jeg har stor tro p& en forsvarlig vekst

Y..'

Fiskeriminister Peter Anleken har stor tro p i wksi i oppdrattrnaringen i Norge.

AKTUELT

Angelsen mener kamskjell om andre =nyes aiter har e i dori potensiale til vebt i oppdrettsnæringen.

innen oppdrettsnæringen og at det eksisterer et stort potensiale for utnyttelse av marine ressur- ser. Tradisjonelt fiske har imidlertid begrensning- er i forhold til de ressursene naturen gir, sier Angelsen.

Bevilgnlliger

I statsbudsjettet for 1999 er 2 milliarder kroner niremerket fiskerinæringen i Norge. Av disse er 1,4 milliarder midler som skal brukes til fiskerifor- valtning, forskning, utbygging av havneomdder og spesielle program for utvikling innen fiskeri- næringen. Ett av d iprogrammene er MABIT (Marin bioteknologi i Tromw). MABIT er et nær- ingsrettet forsknings- og utviklingsprogram med forsknings- og industrielle miljøer

som

deltakende parter. Programmet skal styrke biitekndogi miljnret i Troms0 gjennom økt FoU-aktivitet, kunn- skapsoppbygging og akt industriell og kommer- siell utvikling.

Et annet program er NUMARIO (Næringsut- vikling av nye matine arter i oppdrett), som er konsentrert om artene kveite, skjell, og steinbi.

Programmet skal fokusere pa faktorer som er kri- tiske for næringsutvikling, som nettveksbygging, oppbygging av offentlig infrastruktur i takt med

1

forventet produksjonsøkning, og innretning mot ^l markedet.

-

Gjennom programmene MABIT og NUMA- ¹ RIO samler man alle komponentene og interes- sentene i fiskerimiljaet. l utgangspunktet var NUMARIO et 4-Ars prosjekt, men departementet har besluttet å forlenge prosjektet med to år. Vi tar sikte på å bidra med 15 millioner kroner i bevilgninger per Ar, forteller fiskeriministeren.

Nye arter

-

Frem til n& har oppdrett av laks og arret satt i fokus innen oppdrettsnæringen, og det eksisterer enn& et stort potensiale til vekst for disse artene.

Det som imidlertid interesserer meg mest er de muligheter man har med .nye= arter som kveite.

steinbit, torsk og skjell. Jeg vil tro at den store prisøkningen på torsk viser at oppdrett av denne arten har en lys fremtid. Skjellnæringen har et stort marked i Europa, blant annet for kamskjell.

Eksport av skjell krever imidlertid at vi tilrette- legger infrastruktur og logistikk slik at man kan oppnA en kostnadseffektiv leveranse av varene.

Først nAr investorene vager A satse kapital, tror jeg at skjellnæringen for alvor vil skyte fart, hevder Angelsen.

AKTUELT

Prioriteringsaker

-

Fiskeridepartementet i Norge arbeider p&

mange omhder innen fiskerinæringen. Noen av satsningsomtddene er fornying av fiskeflåten, produktutvikling, prosessutvikling og for økte mar- kedskunnskaper. For å oppnå gode markeds- kunnskaper omkring fiskeri, må vi samle den kunnskapen som allerede eksisterer i fiskeri- næringen. Denne kunnskapen må igjen spres til ungdom og potensielle etablerere gjennom ut- danning og undervisning. Den raske utviklingen krever overvaking og forskning omkring frem- tidens marked.

Videre er det viktig at vi kan tilby produkter som er tilpasset det moderne samfunn og dagens for- bruker. For å oppna et kvalitetstempel er det nød- vendig med teknologisk prosessutvikling og en modernisering av fiskeflåten. En slik prosess IM imidlertid skje pA en rasjonell måte, fastsl&

Angelsen.

Norge har funnet andre markeder enn EU. I fjor k s t , da det var akonomisk krise i Asia, opplevde man en dramatisk nedgang i eiterspsrselen eiter fisk i dike markedene.

-

Det er bare å ta av seg halten for den innsatsen næringen har gjort for å øke eksporten til ulike deler av verden, skiyter Angelsen. I &r har eksporten av laks og ørret til Asia økt med 17% og markedsverdiin har økt med wer 20% sammenlignet med 1998. EU er imidlehd fremdeles Norges stnrrste eksport- markedet, med 60% markedsandel. Dette er en økning p& 2% sammenlignet med fjohret. Mar- kedsføringen fra Eksportutvalget har selvsagt og& hatt stor betydning for veksten. Eksporten av oppdrettsfisk fra Norge i 1998 hadde en verdi på rundt 9.7 milliarder kroner, noe

som

utgjør en tredjedel av den totale eksporten av fisk fra Norge.

- - -

Produksjonen av oppdrettslaks og ørret i Norge er 1 '12 gang stnrrre enn produksjonen av kj0tt.

Fiskeriministeren avviser påstander om at Kyst- norge snart når et metningspunkt med tanke p&

antall oppdrettsanlegg.

-

Det fysiske potensialet for oppdrett langs norskekysten synes å være langt strarre enn dagens utnyttelse. Imidlertid er det viktig at eksport og produksjon er i takt med ettersprselen i markedet, sier Angelsen. Krakket norsk oppdrettsnæring opplevde på 1980-tallet skyldtes overproduksjon i forhold til etterspsr- selen i markedet.

-

^{Det var ikke lojalitet nok i opp-}

drettsnæringen til å regulere tiiførselen til marke- det. I dag har imidlertid dumpingtrusselen fra EU ført til avtale om minstepris på fisken. Den som ikke forholder seg til dette regelverket, får straffe- toll og forsvinner som oftest fra markedet, fastslår fiskeriministeren. Konsekvensen av regelverket er at de ulike oppdretterne på eget initiativ har inngått samarbeidsavtaler. Hittil har dette fun- gert godt og oppdrettsnæringen har skt sin lønn- somhet.

Mye av oppdrettslaksen i verden blir solgt i et aspot-marked.. det vil si at prisen bestemmes av markedet. For å sikre at prisene p4 laks holdes stabile og dermed gir sikker inntekt til oppdretts- næringen i Norge, regulerer regjeringen produk- sjonen av laks gjennom fdrkvoter. I forhold til EU er Norge forpliktet til å selge laks til over minste- pris. Denne reguleringen har gitt gode resultater ved at man hindrer overproduksjon og oppnår stabile priser pil det europeiske markedet. Regu- leringen har også ført til at oppdrettsnæringen i

Phtanden om at oppdrettslaksen er årsak til at villaksstammen lider av sykdom og genetisk foru- rensning mener Angelsen er sterkt werdre

.

-

Jeg mener at man i for lien grad har sett psl miljaet i elvene. Tidligere var det sjafisket som fikk skylda for reduksjon i villaksstammen uten at man fant belegg for at dette var årsaken. I dag er det oppdretterne

som

blir uthengt

som

synde- bukker. Jeg tror at man må sette fokus på miljøet i elvene og de faktorene der

som

kan pAvirke villaks-

stammen.

For å unngå mmming fra oppdrettsanleggene vil vi innføre krav om sertifisering av anlegg. Mye forskning er rettet mot lakselusproblematikken og mulige vaksiner. Forskningsresuitatene har vært gode og medisinforbtuket har gått ned, bekrefter Angelsen.

Forsvarlig forvaltning

-

Fiskerinæringen vil møte nye utfordringer

fremover, og dette krever h@y aktiiet innen

forvaltning, forskning, markedsføring og miljø- arbeid. Som forvaltere av fiskeriressursene har vi et miljøperspektiv pA ah vi arbeider med. Dette er en viktig forutsetning for at oppdrettsnær- ingen skal kunne eksistere pA et trygt grunn- lag. Fiskeridepartementet tar derfor sikte på 8i forvalte ville ressurser i havet, & vel som opp- drettsnæringen, pA en forsvarlig måte ved å se det hele i et evighetsperspektiv. Med et slikt utgangspunkt vil det alitid være arbeid og opp- gaver å ta fatt

pa

for nye generasjoner, avslutter Angelsen.

NR. 6f7

1999

Fiskeridirektoratet ble opprettet i 11900. Vi har i dag ca. 530 ansatte. 300 a h d e r ved distrikts- og Ilokalkontoene langs kysten, resten ved hoved- kontoret i Bergen. Fiskeridirekioratet har forvaltningsansvaret for en næring i rivende utvikling innenfor f&e, fangst, foredling og havbruk.

Fiskeridirektoratet skal passe pi4 at ressursene i havet blir tan godt vare pi4

og

mflet til beste for hele samfunnet.

LIVET 1 HAVET-

VART

ANSVAR

MRK. 4453/99»

0066 fagkonsulent - ^Bergen - vlavd. for kvalitet, kontroll og regional forvaltning -

kontoret for kvalitet og miljmr

Ved Fiskeridirektoratet. Avdelina for kvalitet, kontroll 051 regional forvaltning

-

Kontoret for W i e t

og

milja, er det ledig fast stilling som 0066 fagkonsulent.

Avdelingen har inkl. Sentrallaboratoriet ca. 40 tilsatte. Ved avdelingen

arbeides

det nasjonalt

og

internasjonalt med kvalitetsspørsmål innen fiskeri- naeringen, ressurskontrollsaker innen fiskeriene,

samt

med regional forvait- ning.

Kontoret for kvaliiet

og

milje arbeider pa kvalitetssiden med kontroll av fisk

og

fiskevarer. Det arbeides f.t. med omlegging av den tradisjonelle kvalitets- kontroll fra ferdigvarekontroll til kontroll

og

revisjon av kvalitetssikrings- systemer/egenkontrol1.

Flg. arbeidsoppgaver kan nevnes: Saksbehandling i forb. med hygiene og bygningsmessige forhold pil famy

og

landanlegg som er oppfart i Fiskeridirekbarens register over godkjente tilvirkningsanlegg og med mrlig vekt p& tilsyn

og

kontroll vedmrende bygningstekniske

og

hygieniske forhold, egenkontrollsystemer

og

kontroll av hennetikk. Videre arbeides det med serti- f i r i n g i forbindelse med markedsadgang for fisk og fiskevarer, deltakelse i internasjonalt arbeid (bi-a. Codex Alimentarius), oppgradering av regelverket

og

deitakelse i annen saksbehandling ved kontoret.

Sakere til stillingen må ha byere fiskerifaglig Weller næringsmiddel- teknisk utdannelse. Vedkommende må ha gode språkkunnskaper, bar ha erfaring fra fiskerinæringen

og

praktisk fiskeri, samt ha kjennskap til EDB.

Praksis fra offentlig forvaltning vil være en fordel.

0066 fagkonsulent Lønnes etter statens regulativ. LR 22 fra Itr. 28-37

-

brutto Arshnn kr. 227.131 -kr. 260.431. For medlemskap i Statens Pensjons- kasse trekkes 2%

av

brutto bnn. Lsnnspiacsering skjer i ht. tidligere off.

og

relevant privat praksis.

Næqere opplysninger om stillingen

kan

en fA ved A henvende seg til avd.

dir. Aksel R. Eikemo, W 55 23 82 20 eller fung. kontorsjef Gunnar Tertnes, W 55 23 82 08, evna. Fiskeridirektoratets sentralbord, tlf. 55 23 80 00.

S&m&n merkes med

-

MRK.

og

sendes sammen med kopier av

a t b i w

og vibiemsl til Frskeridimktomte& Personalkontoret, Post- boks 185,5804

-,

^innen 15.08.1999.

AKTUELT

Torsk i oppdrett ^{fFG NR. 6/7 1999}

-Jeg er overbevist om at torsk om noen år vil bli den stamte marine arten i oppdrett.

Dette sier Arne Kolbeinsham som

er

daglig leder i Loiilab

AS

som driver kleldreri og

Lofilab AS er lokalisert i VestvBgay

og

produserte torskeyngel frem til 1996 under PUSH-program- met. De fikk da konsesjon til produksjon av kveite.

men har i Ar gjenopptatt produksjonen av torske- yngel El ulike oppdrettere.

-

^{Torsk er en robust}

fiskeart

som

er godt egnet til oppdrett. Fiskeopp -drettm-frshele-I-wseFsteMnte~esse-for-

torskeyngelen fra Lofilab AS,

og

ettersprselen etter oppdreitstorsk er stor fra inn- og utland, for- teller Kolbeinshavn.

Fra kveite tii torsk

Lofilab AS startet opprinnelig sin virksomhet med produksjon av kveiteyngel. Kveite er en art som krever vekstforhold som er vanskelig B tilrette- legge.

-

Jo lenger jeg jobber med produksjon av kveite, desto flere utfordringer mater jeg med denne marine arten. Ett br kan produksjon av kveite g& bra, mens et annet Ar kan gi dBiiige resultater uten at man finner årsakene, sier Kolbeinshavn. Lofilab AS planlegger derfor å redusere satsingen pA kveiteyngel, og heller kon- sentrere seg om produksjon av torskeyngel.

-

Hvis man supplerer yngelproduksjon av kveite med produksjon av torskeyngel har man flere ben å s a pa, og forutsetningene for I~rnnsomhet blir bedre. Jeg mener og& at torsk er en mer natur- lig fisk A drive oppdrett av enn kveite, forteller Kdbeinshavn.

P- P

Lofilab AS produserer yngel opp til 100 gram sWrrelse, og selger den til ulike oppdrettere i Norge. Det er gjennomfart forsak med torskeyngel fra 500 gram til slaktesWrrelse. Torsken ble foret med mykfbr (Rubinfh)

som

bestlir av en tilpasset konsentrasjon av sild. hvitfiskavskjær, nadvendige vitaminer og proteiner. Et testpanel besaende av iiskekjennere fra Lofoten testet oppdrettstorsken mot skrei. Dommen var klar og viste at torsk som var foret med mykfor fait bedre i smak blant

Daglia leder i Lofilab AS. Arne Konbeintham, viser en glnd- ende Interesse for torsk I oppdrati.

testpaneiet enn vilifisk. Fomket viste og& at torsk Gret med mykfbr holder god kvalitet hele Aret. Biprodukter som lever og rogn fra oppdrett- storsken leveres til England og Frankrike, og kunder fra disse landene har og& gitt gode til- bakemeldinger. Leveren er stor og fri for kveis.

God M i e t på fisken og dens biprodukter gjar at man f&r gode inntekter pA oppdrettstorsken.

Lite sykdom

Lofilab AS har i liten grad vært utsatt for sykdom.

men ble i 1994 rammet sykdommen vibriose. Det

1 AKTUELT

NR. 6/i 1999

1

!

I

l

I &O har Loiilab R 150 000 Ul NO 008 tomkeynmrl i kar.

l finnes vaksine mot vibrose, og Lofilab har nylig mens vi har produsert 150-200 000 torskeyngel.

vaksinert torskeyngelen. Det betyr alt& at vi ikke klarer A tilfredsstille etter-

-

^Torsken er en robust fiskeart og er nornait iite sp0rselen i markedet. Vi hAper pA

B

kunne oppnA ,

, . - ^-

;. .%+. ;-- - mottagelig for sykdommer SA lenge den har gode en produksjon pA 800 000 torskeyngel til neste

.-.- .

- . - . . - .

I

^fothold

^A

^leve under, hevder Kolbeinshavn. år.

-

^NAr torskeprisen er hsy, produksjonskost- '

nadene lave og produksjonen av torskeyngel går godt, sier det seg selv at oppdrett av torsk er en

stor interesse

næring som k r satses PA, konkluderer Kolbeins- havn.

I dag er prisen p4 torsk hsyere enn laks. Yngelen Lofilab AS produserer selges til mange interes- senter i Lofoten og ellers i landet. - I Ar er etter- sprsel pa ca 700 000 til 800 000 torskeyngel,

Penis fiskeriminister i Norge

Penis fiskeriminister, Gustava Caillaux, vil I den forbindelse fikk han en gjennomgang være i Trondheim under &re& Aqua Nor. av norsk ressursMgiiing

-

og forskning Det er fiskeriminister Peter Angelsen suin og ressursforvaliningen p& generell basis.

har invitert ham til

dette

n o r p h w k e t , Mer spesifikt gikk man inn p&

ornddet

som

startet

i Bergen sendag 8.

august Her

~ n d t pelagisk sektor. Av spesiell interesse hadde Caillaux samtaler med fiskeridimkimr

var desuten det

norske kvotesystemet og Peter Gullestad, samt ledelse og senaale deltagerreguleringen.

representanter fra Havforskningsinstikittet M L

AKTUELT r

Gigantiske mengder loddelurver i år:

3 1 ^l@-

- ^{Mot ny gullalder} i loddefisket.

Havforskningsinstituttet har drevet larvetoktene

pa

lodde siden 1981. Det som kalles en larvein- deks er egentlig et mengdeestimat. Hele tiden har man brukt planktonsamleren .Gulf ^{I I I æ}

-

et tyld aluminiumsmr som sarger for et solid fundament for tidsserien.

-

Det er imidlertid slett ikke sikkert at 1998-Arskiassen blir fem ganger strarre enn 1989-Arsklassen. Den trenger for den saks skyld ikke bli strarre enn 89-Arskiassen engang, sier Harald Gjesæter ved Havforskningsinstituttet.

Han sier at det har vist seg at det er forholdsvis

drlig sammenheng mellom larvemengden vi fin- ner av en Arskiasse og det vi finner igjen etter ett Ar. Arsaken er en veldig b y og variabel dødelig- het på larvestadiet,

Påiiteiig prognose

Dsdeligheten er noen Ar anslAtt til 99 prosent.

Derfor er det vanskdg A lage noen paitelig prog- nose for strarrelsen p& bestanden som kan fiskes PA. O-gruppetoktet i slutten av august vil i alle fall gi et nytt og bedre mAl. Selve gytingen fo-r rundt 1. april og klekkingen en d n e d senere.

Larvetoktet foregikk fra 5. juni til 5. juli. Gjesæter forteller at gytebestanden heller ikke var spesielt d~&&-raekiso- s i i k i a ~ ~ g g i e k stand

- ^som

^kun tillster et lite fiske

-

kan sarge for en gigantisk produksjon, sier han. Han minner igjen om den variable dedeligheten.

-

^{Vi regner}

med at ungsilda var den viktigste Arsaken til at loddebestanden kdlapset i 1 986 og i 1993. Inter- essant i

b

er at ungsildbestanden i Barentshavet er rdativ l i n . sier Gjesæter.

Avhengig av rauåte

Loddelanrene er ca. 10 millimeter i gjennomsnitt. I den femte perioden er lanrene avhengig av srnA

partikler

som

egg

-

^og lanestadiet av ra-.

Dersom dette mangler vil larvene da. Og& i s b asjoner der havet f.eks er fullt av stane raidte.

Uansett hvordan det @r med

den

_store larvemas- sen i

Ar

forsikrer

Gpsæter om

at det @r mot svært spennende og dramatiske tider.

-

Resulta- tet kan b i et storsl& storsl& loddefiske

om

3-4 Ar som innebaerer ufattelige verdier for fiskeri- norge, sier han.

er raske endringer i bestandssihiasjonen

og

opp stait av loddefisket i Ar. I juni vil av loddelarvene være fordelt i norsk skonornisk

sone,

men driver ettehtert sstover. Russland

@r pA sin side ikke egne loddeundersekelser

og

det var lenge usikkert

om

forskningsfartgyet 4ikhael

Sarsm

ville fA adgang til russisk sone.

Tillatelsen fore@ fsrst 25. mai

og

da under fowt- seining av at farbyet d t t e inspiseres i Mur- mansk far

det

bie gitt gmnt iys for underccikel- sene i russisk

sone

kunne begynne.

Raske endringer

HavforskningsinstiMtet prioriterer arbeidet med 4 skaffe en p&iielii loddelanreindeks. Bakgrunnen

FINNMARK

Vardø -

Fiskerikommune som satser

Varda ligger like langt usi som istanbul, ytterst p i Varangerhahayen og er en kommune med rike iiskeritradisjoner. For tiden opplever man en sterk vekst innen ikkerinæringen i kommunen. Fem bedrittbi driver fiskerirelatert virksomhet i Varde, og kommunen investerer mye for i tilrette- legge blant annet havneomiadet i byen.

Ordfarer i Varda, Hermod Larsen, tmr og hiper at Varda vil bli en attraktiv by for iiskefartoy og turister,

d

vel som for og innbyggerne selv.

-

Av totalt 2 800 innbyggere er 300 ansatt innen fiskeindustrien, og det er 100 heitidsfiskere i kom- munen. Av de fem bedriitene som driver fiskeri- relatert virksomhet i Varda, produserer en av dem kaviar, en videreforedler reker, og de andre be- driftene videreforedler hvitfisk. Fire av bedriftene er lokalisert i Vardø by, mens en fiskeindustri- bedrift holder til i fiskeværet Kiberg vel 1 mil fra kommunesenteret.

Svartnes havn

Ett av de store satsningsomrddene for utbygging i Varda er Svartnes havn. Et nytt kaianlegg skal stå klart i Inipet av hasten. Konsernet West Fish Aarsæther starter da byggingen av en ny filetfa- brikk p& omrildet, og datterselskapet Aarsæther Va& AS vil fiytte sin virksomhet fra Varda sen- trum til Svartnes havn. Den nye, moderne be- driften skal st& klar til produksjon hasten &r 2000.

I tilknytning til anlegget bygges det og& et stort fryselager,

og

havnen vil bli mudret for

A

gjnire farvannet dypt nok for store faitcay. Det offentlige tilrettelegger omdidet ved bygging av kai og annen infrastruktur til anlegget. Utbyggingen p4 Svarbes havn har

en

-pi&pp p& 130-1 40 mil- lioner kroner.

I følge ordføreren er neste fase i tilrettelegg- ingen

il

bygge nye egnebuer der fiskerne kan inn- kvarteres og ha stasjon. Ogdi i sentrum bygges det nye kaianlegg. Dette kan 40re Vardra

m

fiskeriby enda mer attraktiv som stoppested for fiskeMter.

-

Med investeringer Mde p4 Svartnes havn og i sentrum, legger vi forholdene til reite for store faitcay og for hurtigruten som har holdeplass i Vardra, sier Larsen.

NR. 617 194

Var& by. (Foto: Synneve Tangen)

Svaibies havn. (Foto: Synniiva Tangen)

-

Opprusting av fiskeflåten

På slutten av 1980-tallet opplevde Vardø en krise i forbindelse med lave torskekvoter og redusert akti- vitet i fiskerinæringen. Kommunen har siden den tid arbeidet aktivt for å legge tilrette for fiskerinæring i kommunen, blant annet ved å stimulere til oppbygging av fiske- flåten.

- Kommunen har opprettet et eget fond for potensielle etable- rere som ønsker å kjøpe egen båt ned til 35 fot. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sub- sidierer ikke båter av så liten stør- relse, så for å få ungdom til kjøpe egen båt, hjelper vi dem med egenkapital, forteller Larsen.

Arbeidskraft fra utlandet

1 1987 kom den første tamiler til Vardø. Det var da mangel på arbeidskraft og mange ledige arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Selv om det i løpet av det siste året har flyttet mange tamilere er det fortsatt 160 tamiler bosatt i

l-

Vardø, og mange av dem tilhører

unge familier.

-

^{Tamilene er en}

Ordfsrer i Varde, Hennod Larsen, tror og hiper at Varde vil bli en atbakti by for viktig ressurs for fiskeriindustrien, ikkefarby og turitter, så vel mm for og innbyggerne sek. (Foto: Synneve Tangen) og utgjør en positiv verdiskapning

-00 08

f z s s

'JmwP!Ja>lsY ~ssi-oj

IR

!W ll ~! ^{( u in}

= w

IW ! WW !P aJ gy ~e Jelle '@Y-

p 1 9 -olddo JeuuFN

-m

m

c

w

w

§ I lw J w m !@

l u

m

(

'JmAew!J - 4!

m 4

Wle

J -

Wle Jeyi48

JWruosyiY !

u ms

-w!

a y.u J ou o w e4

ei8w m lJ l J 8

J @ gd

- u .

l P emuiouoy0

avl! eq

w

r im g J ! 19 l AJ o s ueg

'lJ~uill!P J o l WJW!

u -

1~P.qcW

m l

J @ elille IN = w uJ P != lWM.161160

m -

1 1 4 P W

IP J el i el ( ns e J ww ny

P 0U op

. J

~!UUIBNOI

=lepel 60

m w

w q

muuewn 60

'm mJ e lyliay.u!urPe

iwl uelnssep

'auep 60

w r q l e n i o

80 i

ltwJ=wm

mww

IW ep

~g o~

~! eq

w

arayw

' U a q u e

w

s Jm vO

I !A 4

-!J=JwnJq -~dpuieeyo1woqel mdddm&u!upe(p~ ~ogatw ' H

U !

- 4

i o l h ' w

d wn ur

~~

o>

~-

~l Al 6 0 ll=JnuJUw

gd

m

'lerreBddosi&~o) epuedq l 81 Jol

8 AS

Jw

U e

~~

0!

6e tl

uios eunwuioyuaysy ua

! oq p ~a61an

eura66q

-uu!

ipyonq

J O

apua~epne )

J a auauaysy

-

-p

~p

aw!s $ap uau6w

ua6uwhey P w a lP

! ui

! le4 BPJ~A

-~aAq I

au- 1 8 la

~a m a UA y p ia 6la

~ aa66Aquu!

-u

a6ueui te J a mq

ay14 yieuiuug

JO^

uialqaid wah(

1 3

pouriaH

~a 0lp lo J au n lsA e ' aJ a p!A aplpyi

uey

uios payiews4las!a

I po

qa!suelod

S

loyap p

%muaW4

~dmaDl%I

^{lalsuw yiewuuy ! Jaua 'ddi3ypo~ n me Jeq}

m y

J eq 6 !p p epuaynisaq

m

a u!

s peui

u i

u au o s

o !s

-w ue uap

ra 6u!waj

snq8pie~

=ia6uuæu -ua~a~alplo

~al(auo4 '~asseldsp!aqie

aipm

esles gd

p p aA

w

pd p u aq aay

eq p ne A qlg p pan

6u!us~apunyslou 60

uiap ! 6 p pan

umddo pi le 6!pgwes -uaMsnpu!aysy

J O

auaploq J

puurquies

wap a~a~6alu! !

p p ps 4 ~ss!naq . 10

~e

q ! A

-i04 a66alauail~

Jamw 60

aAuq Joyap p ur -uaJoy(asaslaq 60

uauu! puue luqq iap!aqie 60

6 u!

u

'~e!zmldsp!aqie adeys p ne 6!6uawe ia

!A -0 pi e~

-uepw p06

J eq w 60

wap n e ue o~

'uaunuiwoy JO^

NR. 617

1 999 Belgiske investorer i Vard~

Vardisfialt Norway AS er en av fem bedriiter som driver fiskerirelatert virksomhei i Vardir kommune. Det belgiske konsernet Pieters Visbedrig NV eier selskapet, og har gjort

store

investeringer for at VadMsk Norway AS skal Mi en eliektiv og leiinsom bedrift. Bedriften har 43 ansatte, og utajar en viktig del

ar

lokalsamfunnet i kommunen.

Mange produktvarianter

Vardrafisk Norway AS driver videreforedling av

h ~ ~ m S ~ k c l f ~ J c l ~

men ca. 24.000 tonn fisk til bedriften hvert h.

Fisken Mir bearbeidet og foredlet til frossen og fersk filet. 0g.d mykte fileter og lettsaitet fileter er en del av produkttilbudet.

-

^{Vi er i en} l i særstilling, og Iqeper nesten alt som fiskerene tar p& land. Vi har ansatt 4 trente hdnd-filleterere, som produserer produkter som er wahlig for Norge. Eksempler pA slike produkter er skatevinger, lettsaltet og frossen uerfilet, stein- bilet, all flatfisk til filet, inkludert nerdspelte, lomre, smi~rrfiyndre og skrubbe. Pd denne &ten sker vi produksjon ikke-kvotebelagte arter, samtidig

som

at fiskerene f l r muligheter til et star- re inntektsgrunnlag, sier Kristensen.

Vardafisk Norway AS stiller hwe krav til pro- duktkvalitet, og har god kontakt med kontrollerer ved Fiskeridirektoratet i Finnmark. Fordi bedriften har et så vidt produktspekter vil kvalitetssikringen bli mer komplisert enn ndr man konsentrerer seg

har man mange ben

A stå

p& og d sikrer en jevne- re tilgang til ferdigvarer. Mllsetningen er at mest mulig av kjep og bearbeiding av produktene skjer ute i diiktene hvor tilgangen til råstoff er god, og kvaliteten svært b y .

-

^{Vi satser} pA ferdigvare- produksjon i Vada, og vil i fremtiden ogsi satse pA mer aadded-value*produkter. Pieters i Belgia står for implementering av nye produkter, rnar- kedsfniring, salg og distribusjon av våre produkter.

Derom vi skal eke vdr verdiskapning m l det fsrst og fremst skje gjennom produktutvikling, fiere arter, bearbeidingsgrad og rett produktmiks, for- teller daglig leder i Vardrafisk Norway AS, Rane E.

Kristensen.

Dapli@ leder i Vardrndi Norway As. Rane E. Kdsiemm er

si011 w dei nye ndrarnl~uel i Varde. (Fob: Synmm Tangen)

Det belgiske konsernet har datterselskap i flere land i Europa, og satser pA fiskeforedling ute i distriktene. Prisen p6 &toff i Norge var pA det tidspunktet Pieters gikk inn i Vardafisk Aren 1997 meget lav sammenlignet med &stoffprisen i andre land. Nd har situasjonen snudd, og &stoff- prisene er minst like hnrye i Nord-Norge som ellers. Spesielt vinteren 1999 har vært preget av meget haye priser.

For Pieters Visbedrijf NV er det og& viktig at man har en jevn fordeling av de ulike produk- sjonsenhetene pd kontinentet. PA denne måten

Store utbygginger

Bedriften har snart ferdig et nytt bygg med egne- buer og produksjonshall. Produksjonshallen er på 700 kvadratmeter, og egnebuene på 500 kvadrat- meter. I de nye lokalene skal en del av produk- sjonen, bl-a. innfrysing på en ny st&bandsfIyser og saging, glassering og pakking av fiskefileter, foregå. Nybygget vil

stå

klar til bruk sent hasten 1999.

Videre er det bygget egnebuer der fiskerne kan egne liner, samt reparere og lagre fangstred- skaper.

-

Vi er avhengige av d ha god tilgang til -ff fra fiskeMter hele Aret. Bygging av egnebuer er derfor ett av tiltakene i var &stoffstrategi for d

FINNMARK

sikre tilstrekkelig rbstoff.

og

for å sikre at lokal

fl& har en oppbevaringsplass for seg

og

red-

skaper heie &et. sier Ktistensen. Kostnadene for utbyggingsprosjektet vil bli ca 14 millioner kroner inkhrdert mye nytt produksjonsutstyr. SND har bevilget en mite @ 19.75% av investeringene.

Mas-

Nye maskiner @ fiskefabrikken vil automatisere produksjonen, mens noe av produksjonen fort-

satt

vil Mi gjort manuelt Ved innfrysingen av produktene er det rom for store besparelser og kvalitetsaking, spesieit med tanke pA tempera- turer og

tiden

fisken bruker igjennom produk- sjonen. Besprelsene i direkte arbeidskraft i innfrysningsleddet er tenkt til A brukes til å ake produksjonen.

-

Hele produksjonslinjen vil Mi omorganisert,

og

dette vil ake eifeidiviteten. Produktkvaliieten vil og& Mi bedre i og med at vi fAr en bedre glas-

sering av fiskefiletene. Vannbading innebærer at

NR. 6/7

man sprayter vann pii filetene siik at de fAr

en

teti

l=

og fin glasering. Produktet vil Q P en bedre

hoklbarnet, et bedre utseende, byere vekt, og

asaften* i fisken hoider seg, forklarer Kristensen.

Ved langtidslagring vil produktene berke inn og fA en kvalitetsforringelse. PA glasserte produkter vil det være glasuren som Wrker ut.

Fisken eksporteres hwedsakelig til det euro- peiske markedet via modenelskapet i Belgia.

Noe mykt og lettsahet fisk leveres og& til kunder i Norge og Sverige.

3 FISKERIDIREKTORATET I

Frskeriditektorafet ble -et i 11900. W har i dag ca. 530 ansatte.

3W

arbeider ved disbikis- og Oglokalkene langs kysten, raten ved ho&- kontoret i Bergen. Frsketidirekkwtet har i t m f a i h m for en næring i rivende uivikiing

innenfor

fiske, foreding og havtuvk Fiskeridirektoratet skalpasse pd at r e s s u m i havet blir fattgodt vare pdogogutnytettilbesteforhde~nnet

LIW I

rui

W-

VART

ANSVAR

MRK. ((54/99~>

fast stilling som 1212 konsulent vlfiskeridire~oratet region Troms -

Seksjon for tilsyn og kontroll

Fekeridirektoratet region Tromce har ved Seksjon for tilsyn og kontroll ledig fast stilling som 1212 konsulent for tiltredeise ca. medii september

-

^{01 .l 0.1999.}

Region Tromsa har inkl. overvakingstjenesten tilsammen 26 fast tilsatte.

Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være generell saksbehandling, cærlig innen- for Lw om kvalitetskontroll for fisk og fiskevarer, i forbindeise med eksport- impartdokumenter,

samt

veteriner grensekontroll. Den tilsatte mA regne med ii ta del og& i andre a r b e i i v e r ved kontoret

Sskere b r ha hsyere akademisk utdanning og ha kjennskap til norsk fiskeri- næring. Praksis fra offently forvattning er enskelig. Sskeme mA og& ha god skrifthg og muntlig fremstillingsevne, samt in-nde kjennskap til bruk av EDB.

Sskere som har annen utdanning, men med likevwg praksis kan sake.

Stiliingen som 121 2

konsulent

er bannet eiter

statens

regulativ: LR 22

-

Itr. 28129

-

hr. 37

-

brutto iusbnn fra kr. 227.1 311230.731

-

^{kr. 260.431.}

Akademisk utdanning godskrbes med utg-pk! i hr. 29, videre godskrives all oif.

tjemste fuB ut, lik& privat saksbehandiepraksis-

Fra

inutto

bnn lrekkes 2% for medlemskap i !3atens Pensjonskasse.

Naennere opplysninger om stillingen fils ved henvendelse til regionclirekWr Ame

Luther

eller sekspnsleder Jan Hansen p& W. 77 66 71 00.

AKTUELT

NR. 617

1999 FISKERIDIREKTORATET

FrsketMireMoratet

vad

sart i 11900. Vi er i dag omlag 530 tilsette. Rundt 300 arbekk ved distrikts- og lokalkontora langs kysten, resten ved hovudkontorei i Bergen. fiskeridirektoratet har forvaltningsansvaret for ei nædng i rivande utvl'wing innan fiske,

fangst,

foredling og havbruk.

Fiskeridirektoratet skal s - ti/ at ressursane i havet vert tatt godt vare pA og uinyh2

I beste

for heile samfunnet.

LIVET I M V E T -

VART

ANSVAR

MRK. c<51/99~~

fast stilling som 0080 inspektnr ved Fiskeridirektoratet - region Rogaland -

fiskerik kontoret Egersund

Fiskeridirektoratet region Rogaland har ledig fast stilling som 0080 inspemr ved Fiskerikontoret Egersund, Egersund. Vi ynskjer at den som vert tilsett, kan ta til snarest. Kontoret vil ha tilsamen 4 tilsette.

Fiskeridirektoratet sin ytre etat er midt i ein omorganiseringsfase. Den geo- grafiske plasseringa, stillingstiitel

og

arbeidsoppgitvene kan difor verta endra.

Inspektraren sine arbeidsoppgitver vil i hovedsak vera knytta til kontroll av:

Mietsvurdenng av fisk og fiskevarer, kontroll av eigenkontrollsystem i fiskeindustrien, kontroll av fikefarby, tilverkingsanlegg. ressurs- og regule-

ringskontroll i fiskeria

og

elles andre relevante oppgdver. Inspektraren md rekna med

a

arbeide med rettleiingsoppgitver innan fiskeri-

og

havbruk- næringa eller gjera anna sakshandsaming.

akjarar mit ha fiskerifagleg utdanning

og

godt innsyn i og erfaring frå kvalitetsvurdering av fisk

og

fiskevarer. Praksis frå offentleg kontrollverks- emnd vil vera ein føremon. Sakjarar m4 kunna kommunisera pd engelsk

og

kunna nytta Mde bokmail

og

nynorsk. Kvinner oppmodast til å søkja.

Den som vert tilsett, rna kunna bruka eigen bil i tenesta. Bilgodtgj. etter staten sine satsar.

Stillinga vert bna etter sitt regulativ:

-

^{LR 16}

-

fra h. 2243. Brutto &slen frai kr. 204.831

-

kr. 245.131. Sakjarar med h.

ak.

utd. vert lena i LR 16

-

^frA

hr. 29-33. Brutto årslen fra kr. 230.731

-

^{kr. 245.131.} For medlemsskap i Statens Pensjonskasse vert det trekt 2% av brutto len.

Ved Imrnsfastsetting vil all off. teneste etter fylte 18 ar verta godkjent fullt ut, likeins relevant privat teneste.

Nærare opplysningar om stillinga fAr ein ved

a

ta kontakt med seksjonsleiar

Onar Gudmundsen eller seksjonsieiar Dan V. Aarsand, tlf. 52 85 17 55 eller fung. kontorsjef Gunnar Tertnes, W. 55 23 82 08 eller 55 23 80 00.

S d m d MRK. 611?99~ skal saman med kopiar av vitnemAI og aitestar

sendsst

til HskeddimkWafet

region

Rogaland, Postboks 43, 4291 KOPERWK Cnnan

3 0 . a

1999.

FINNMARK

Norsk kvalitetskaviar på internasjonalt marked

Kaviar blir spid over hele verden, og mange assosierer den med russisk h i a r i lusenkroner-klassen. I Varda kommune i Finnmark fuiner man bedriften Arctic Delight Norway AS tom videreforedler rogn til ferdigemballert kaviar. Arctic DeligM N o m y AS stiller hnye h v til både egen produksjon og produklkvalitet.

i

- m m - - I m t C 1 S b o g

har i dag Atte fast ansatte. Kaviaren blir laget av rogn fra rognkjeks, lodde og laks. En del torske rogn blir behandlet og levert til tubekaviarprodu- senter.

Dagrig leder i Arctic Delight Norway AS. Kaire Arntzen, er meget bevisst pi3 egenkontroll for A kvalitetssikre produktet.

-

^I etableringsfasen var vi opptatt av A

skape

gode rutiner ved behandling av rognen og emballering av den ferdigproduserte kaviaren. PA denne &ten gir vi kundene et pro- dukt av hsy kvalitet, og vi har ikke mottatt en eneste reklamasjon pA grunn av kvalitetssvikt, sier Arntzen.

Arctic Delight Norway AS har et eget kvalitetssi- kringsystem, og har M i g dokumentasjon fra Fiskeridirektoratet pA at produksjonen tilfredsstil- ler de krav som stilles bedrifter innen fiskefored- ling.

-

Vi bruker mye energi på A kontrollere det

&stoffet vi mottar fra fiskeflaten. Rastoffet har

god holdbarhet pA lageret, og fordi vi ikke har sto- 50 til 150 Mer. Rognen renses, saltes og lagres re ferdiiarelager forringes ikke kvaliteten ved

a

pA tranner. Etter moitatt bestilling blir rognen kry-

&i der. Videre konbolleres produksjon og hygie dret og farget, og den ferdigbehandlede kavia- ne kontinuerfig ved at laboratorietester blir tatt av ren blir emballert i ulike pakningsstrarrelser. Til produktene. Denne kontrollen har fungert bra, og slutt Mir kaviaren levert og eksportert til inn- og testene har alltid vist gode resultater, bekrefter utland.

Amtren.

Produksjonsprosessen

Arctic Delight Nonnray AS mottar rogn fra faste fi- kere i Varangerfjorden i perioden april til juli.

Antall f-er som leverer rogn kan variere fra

Damlia leder i k d i c Deliahi Womy AS. Kira kman, er bwid p4 r(enkontrsll for i ImliIetssibs fliodrlda.

(Foto: Syiinirs Tan#en)

-rt

Produktene eksporteres hovedsakelig til Europa.

og % av egen produksjon selges pA det norske marked. Bedrifter i Sverige og Finland er store kunder pA det europeiske markedet,

-- -

- .

FINNMARK

m

^men

^og&

^{i land som} Csr-Afrika, Brasil og Taiwan hold med fiskere er en forutsetning for god drift. Vi

kan

man

finne

norsk kaviar

fra Arcbic D e l i i Norway har et system som fungerer bra og IQPrrer ofte ut til

AS. fiskerne i sesongen for

a

hente rognen.

NR. 617 1 999

%fast personale Markedsfring

-

^{En del av} kvaiiitssikringen hos Arctic Delight

-

Arctic Delight Norway AS markedsf~rer seg i Norway AS er

A

ha godt kvalifisert personale. den grad en liten bedrift har ressurser til det. Vi Opplæringstid for de ansatte er et haM Ar, noe har forsiakt A tilpasse oss sluttforbruker, enten det som er nradvendig for A sikre god produktkvalitet. er Ola og Kari i matbutikken eller det er en stor Vi velger A bruke manuell bearbeiding under pro- restaurantkjede i utlandet. Med produktene

som

duksjonen fremfor maskiner for & bedre kontrolle- blir sendt til matvarekjedene fnrlger det matopp- re produksjon og produkkditet, sier Arntzen. skrifter med tips og ideer for hvordan kaviar kan Bedriften har opplevd lite utskiftning av ansatte, brukes til matretter. For produkter som blir sendt

og

enkelte av dem har holdt seg trofast til bedrif- til restauranter, hoteller og store ferger er pak- ten fra den dag virksomheten startet. Sykefravæ- ningen~ stcarrelse tilpasset det generelle fotbruk

ret er meget lavt. hos slike sluttbrukere. Med en kontinuerlig tilpas-

ning ovenfor forbruker kan vi gjplre produktet vart mer attraktivt for markedet, og demed ake etter-

Lokalisering

sprarselen av produktet, sier Arntzen.

Arctic Delight Norway AS er lokalisert i Va&

som

er det estligste punktet i Norge. Arntzen vurderer

-em

ikke den geografiske avstanden til leveranderer

og kunder som et problem.

-

Ved at Amtk Delight Arctic Delight Norway AS kunne i 1991 smykke Norway AS er lokalisert i Va* har vi god tilgang seg med Norconsetv's pris for beste kj~rlekonser- til M o f f som rognkjeksrogn fra fiskere i Tanafjor- verte produkt, og i 1995 vant de eksportprisen for den og Varangerfjorden. Et godt samarbeidsfor- bedrifter i NorbNorge.

- ^b

::a

J C

- _--, ^--1 _{7 c}

.

^-hy

, L - ' - - - ,

I - .

.. .

. -

.

;>Ly

. . h . < ' = : . L _.

--

^A _.

- - , -

:.-

^,.J -

IWar fra klrt er etti au praduktana W c DdioM Normy As selger. (Foto: Synnrva Tangen)