Gateplanlegging og utforming av anlegg for myke trafikanter langs fv. 410 : En studie hvor Tvedestrand møter det grønne skiftet

(1)

Gateplanlegging og utforming av anlegg for myke trafikanter langs fv. 410

- En studie hvor Tvedestrand møter det grønne skiftet

JULIE TVERSLAND RØNNAUG ERIKSRØD MJAALAND INA ROGNLID SILJE HADDELAND

VEILEDERE

Ephrem Taddesse, UiA Jonas Høgli Major, UiA

Siri Skagestein, Statens vegvesen

Ingvild Møgster Lindaas, Statens vegvesen Nina Kjemperud, Statens vegvesen

Universitetet i Agder, 2018 Fakultet for Teknologi og realfag Institutt for Ingeniørvitenskap

Bachelorprosjekt BYG300-G

VEDLEGG

(2)

1

Innhold

Figurliste ... 3

Tabelliste ... 6

1. Ordforklaringer ... 7

VEDLEGG 1: Ordforklaringer ... 7

2. Mulighetsstudier ... 9

VEDLEGG 2: Alternative traséer ... 9

VEDLEGG 3: Forbedringer til utvalgt traséer ... 15

VEDLEGG 4: Alternative utforminger ... 16

3. Grad av konflikt- og nytteverdi ... 19

VEDLEGG 5: Grad av konflikt- og nytteverdi tabell fra Statens vegvesen ... 19

VEDLEGG 6: Grad av konflikt- og nytteverdi for traséer ... 23

VEDLEGG 7: Grad av konflikt- og nytteverdi for utforming ... 26

VEDLEGG 8: Silingsanalyse med konflikt- og nytteverditabell for trasé ... 28

VEDLEGG 9: Silingsanalyse med konflikt- og nytteverditabell for utforming... 29

4. Krav og retningslinjer ... 30

VEDLEGG 10: Generelle krav for syklende ... 30

VEDLEGG 11: Planretningslinjer ... 31

VEDLEGG 12: Verneplan og reguleringsbestemmelser ... 32

5. Case ... 37

VEDLEGG 13: Casemateriale, Tvedestrand ... 37

6. Føringer og mål... 48

VEDLEGG 14: Nasjonale ... 48

VEDLEGG 15: Regionale ... 50

VEDLEGG 16: Kommunale ... 51

7. Andre dokumenter ... 52

VEDLEGG 17: Søknad om folkehelse- og stedsutviklingsmidler ... 52

VEDLEGG 18: Utdrag av gjesteforelesning BYG214, Arne Heggland ... 62

VEDLEGG 19: Line Marie Poppe, Mail ... 65

8. Skisser, SketchUp og Novapoint ... 67

VEDLEGG 20: Skisser ... 67

VEDLEGG 21: SketchUp ... 73

VEDLEGG 22: Novapoint ... 81

9. Møtereferat ... 85

(3)

2

VEDLEGG 23: Statens vegvesen, 11.01.2018 ... 85

VEDLEGG 34: Tvedestrand kommune, 11.01.2018 ... 101

VEDLEGG 35: Ephrem Taddesse, 29.01.2018 ... 102

VEDLEGG 36: Ephrem Taddesse, 05.02.2018 ... 103

VEDLEGG 37: Jonas Høgli Major, 18.01.2018 ... 104

VEDLEGG 40: Paul Ragnar Svennevig, 23.01.2018 ... 107

10. Fremdriftsplan (MS Project) ... 112

VEDLEGG 45: Fremdriftsplan ... 112

Referanser ... 117

(4)

3

Figurliste

Figur 2.1 Trasé 1. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. ...9

Figur 2.2 Trasé 2. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. ...9

Figur 2.3 Trasé 3. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. .10 Figur 2.4 Trasé 4. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. 10 Figur 2.5 Trasé 5. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. 10 Figur 2.6 Trasé 6. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. 11 Figur 2.7 Trasé 7. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. 11 Figur 2.8 Trasé 8. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. 11 Figur 2.9 Trasé 9. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. 12 Figur 2.10 Trasé 10. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. ... 12

Figur 2.11 Trasé 11. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. ... 12

Figur 3.1 Forbedring av trasé 2. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen. ... 15

Figur 4.1 Trasé 2, utforming A. Egenprodusert i PowerPoint. ... 17

Figur 4.2 Trasé 2, utforming B. Egenprodusert i PowerPoint. ... 17

Figur 4.3Trasé 2, utforming C. Egenprodusert i PowerPoint. ... 17

Figur 4.4 Trasé 2, utforming D. Egenprodusert i PowerPoint. ... 17

Figur 4.5 Trasé 2, utforming E. Egenprodusert i PowerPoint. ... 18

Figur 4.6 Trasé 2, utforming F. Egenprodusert i PowerPoint. ... 18

Figur 4.7 Trasé 2, utforming G. Egenprodusert i PowerPoint. ... 18

Figur 4.8 Trasé 14/15, utforming A. Egenprodusert i PowerPoint. ... 18

Figur 4.9 Trasé 14/15, utforming B. Egenprodusert i PowerPoint. ... 18

Figur 4.10 Trasé 14/15, utforming C. Egenprodusert i PowerPoint. ... 19

Figur 4.11 Trasé 14/15, utforming D. Egenprodusert i PowerPoint. ... 19

Figur 10.1 Sykkelveg med fortau separert med ikke avisende kantstein. Hentet fra Håndbok V122, «Sykkelhåndboka». [13] ... 33

Figur 12.1 Utklipp av verneplanen i Tvedestrand. Hentet fra Tvedestrand kommune sin hjemmeside. [15] ... 35

Figur 13.1 Lysmaster på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17] ... 41

Figur 13.2 Stikkerenner på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann. Hentet fra NVBD. [17] ... 41

Figur 13.3 Gangfelt på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17] ... 41

Figur 13.4 Fartsdempere på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17] ... 41

Figur 13.5 Sykkelrute på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17]... 41

(5)

4

Figur 18.1 Konsekvensutredning. Utdrag av PowerPoint fra gjesteforelesning i BYG214 med Arne

Heggland [23] ... 66

Figur 18.2 Konsekvensutredning. Utdrag av PowerPoint fra gjesteforelesning i BYG214 med Arne Heggland [23] ... 66

Figur 20.1 Skisseforslag til utforming av systemskifte og holdeplass. Egenprodusert. ... 71

Figur 20.2 Skisseforslag til utforming av systemskifte. Egenprodusert. ... 72

Figur 20.3 Skisseforslag til innsnevring av gate. Egenprodusert. ... 73

Figur 20.4 Skisseforslag til utforming av gate. Egenprodusert. ... 74

Figur 20.5 Skisseforslag til utforming av grøntområdet i gateutforming. Egenprodusert ... 75

Figur 20.6 Skisseforslag til utforming av kryss. Egenprodusert ... 76

Figur 20.7 Skisseforslag til utforming av holdeplass. Egenprodusert ... 76

Figur 21.1 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) fra parkering ved Tvedestrand Elektro. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 77

Figur 21.2 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) fra gateutformingen. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 77

Figur 21.3 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) viser inngrep på privat eiendom. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 77

Figur 21.5 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) viser deler av parkering som blir gjort om til lekeområde. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 78

Figur 21.7 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) fra kryssområde i gateutformingen. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 79

Figur 21.8 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) fra parkeringsplass i gateutformingen. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 79

Figur 21.9 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) fra kryssområde i gateutformingen. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 79

Figur 21.10 Førbilde(venstre) og etterbilde(høyre) hvor gaterommet går over til å være mer utflytende. Eget foto fra befaring og egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 80

Figur 21.11 Første del av gatestrekningen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 81

Figur 21.12 Andre del av gatestrekningen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 81

Figur 21.13 Tredje del av gatestrekningen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 81

Figur 21.14 Fjerde del av gatestrekningen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 81

Figur 21.15 Grøntområdet ved Tvedestrand Elektro. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 82

Figur 21.16 Grøntområdet ved Tvedestrand Elektro. Egenproduserte fremstillinger fra SketchUp. ... 82

Figur 21.17 Møbleringssone for butikkskilt på tykk brosteinslinje mellom blomsterkassene. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 82

(6)

5

Figur 21.18 Kantstopp med hvilemulighet, sykkelparkering og ledelinjer. Egenprodusert fremstilling

fra SketchUp. ... 83

Figur 21.19 Kantstopp på vegstrekningen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 83

Figur 21.20 Sykkelparkering finnes ved hver holdeplass. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. .. 83

Figur 21.21 Kryssområdet i gateutformingen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 84

Figur 21.22 Grøntområdet i gateutformingen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 84

Figur 21.23 Hvilemulighet i gateutformingen. Egenprodusert fremstilling fra SketchUp. ... 84

Figur 22.1 Bildet er egenprodusert i Novapoint og viser resultatet. ... 85

Figur 22.2 Bildet er egenprodusert i Novapoint og viser resultatet ... 85

(7)

6

Tabelliste

Tabell 5.1 Konflikt- og nytteverditabell gitt av veiledere fra Statens vegvesen ... 21

Tabell 6.1 Konflikt- og nytteverditabell for traséer. Egenprodusert med utgangspunkt i en tilsvarende tabell utlevert av Statens vegvesen, se Vedlegg 5. ... 25

Tabell 7.1 Konflikt- og nytteverditabell for utforminger. Egenprodusert med utgangspunkt i en tilsvarende tabell utlevert av Statens vegvesen, se Vedlegg 5. ... 27

Tabell 8.1 Silingsanalyse for trasé. Egenprodusert i Excel. ... 30

Tabell 9.1 Silingsanalyse for utforming. Egenprodusert i Excel. ... 31

Tabell 10.1 Maksimal stigning for gang- og sykkelveg, sykkelveg og sykkelveg med fortau [13] ... 33

Tabell 10.2 Bredder for gang- og sykkelveg med fortau, mål angitt i m. Skulderbredde kommer i tillegg. Hentet fra Håndbok N100, «veg- og gateutforming» [4] ... 33

Tabell 13.1 klassifiseringene for ulike vegtyper. Hentet fra rundskriv fra Statens vegvesen «Innføring av funksjonell vegklasse i Nasjonal vegdatabank» [19] ... 42

Tabell 13.2 Trafikkmengde på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 42

Tabell 13.3 Stigning på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] . 42 Tabell 13.4 Åpne grøfter på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 43

Tabell 13.5 Vegbredde på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 43

Tabell 13.6 Støttemur på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 44

Tabell 13.7 Rekkverk på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] 45 Tabell 13.8 Horisontal kurvaturpå strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 46

Tabell 13.9 Vertikalkurvatur på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 47

Tabell 13.10 Ulykker på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] 48 Tabell 13.11 Kummer på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17] ... 50

(8)

7

1. Ordforklaringer

VEDLEGG 1: Ordforklaringer

Arendalsregionen: ATP for Arendalsregionen definerer dette som kommunene Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland. [1]

ATP: «ATP er en forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem». Sitat fra

«Kommunedelplan for sykkel i Arendal med konsekvensutredning 2011-2030». [2]

Fortau: «Del av veg reservert for gående. Ligger høyere enn kjørebanen og er adskilt fra denne med kantstein.» Sitat fra «Definisjoner og ordforklaringer» fra Transportøkonomisk institutt. [3]

Frisikt: «Sammenhengende, synlig veglengde for en bilfører som befinner seg midt i kjørefeltet, og har øyehøyde over kjørebanen» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Gang/sykkelveg: «Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte» Sitat fra «Definisjoner og ordforklaringer» fra Transportøkonomisk institutt. [3]

Gategulv: «Gategulvet er gjerne et mangfold av kombinasjoner med asfalt, brustein og heller.» Sitat fra regeringen.no «Veg- og gateutforming». [5]

Kantstein: «Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdelere etc. Vanlige materialer er granitt og betong.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Kantstopp: «Bussholdeplass i kjørebanen.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Knutepunkt: «Knutepunkt er et byttepunkt og begrepet brukes om steder i kollektivnettet der kollektivlinjer krysser eller tangerer hverandre og hvor det foretas omstigning mellom kollektive transportmidler. Utvikling av knutepunkt omtales gjerne som ett av flere aspekter for å nå målsettingene om mer kollektiv, gåing og sykkel». Sitat fra «Hva er et knutepunkt?», KS. [6]

Ledelinje: «Etablerers for å gi blinde og svaksynte økt trygghet når de ferdes i trafikken og er med på å danne et oversiktlig og enkelt gatebilde.» Sitat fra Handbok V129, «Universell utforming av veger og gater». [7]

Linjeføring: «Veglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet.» I sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Metaanalyse: «Metaanalyse, metastudier, bruk av statistiske metoder for å legge sammen

resultatene fra en rekke uavhengige studier av samme problemstilling.» Sitat fra Stor norske leksikon.

[8]

Myk trafikant (ubeskyttet trafikant): «Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister.» Sitat fra «Definisjoner og ordforklaringer» fra Transportøkonomisk institutt. [3]

Nivåsprang: «Høydeforskjell mellom to horisontale nivåer.» Sitat fra «Universell utforming», SINTEF, Direktoratet for byggekvalitet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. [9]

(9)

8

Overhøyde: «Kjørebanens tverrfall i forbindelse med en kurve.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Repos: «trappeavsats, liten plattform.» Sitat fra Store norske leksikon. [10]

Resulterende fall: «Resultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en rettvinklet trekant der vegens lengdefall og tverrfall er framstilt som katetene.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Senterlinje: «Angir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeavgivelse er relatert til. For vanlig tofelts veg vil senterlinjen ligge midt i kjørebanen.» Sitat fra «Definisjoner og ordforklaringer»

fra Transportøkonomisk institutt. [3]

Stoppsikt: «Nødvendig siktlengde fram til et objekt for at bilføreren skal kunne oppdage objektet, reagere, vurdere om han skal bremse og bremse kjøretøyet til stopp.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Sykkelfelt: «Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

Sykkelveg: «Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for syklende. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.» Sitat fra «Definisjoner og

ordforklaringer» fra Transportøkonomisk institutt. [3]

Tverrsnitt: «Snitt gjennom et geometrisk legeme, vinkelrett på lengderetningen.» Sitat fra Store norske leksikon. [11]

Universell utforming: «Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig.» Sitat fra Store norske leksikon.

[12]

X-kryss: «Vegkryss hvor fire vegarmer møtes i samme plan.» Sitat fra «Definisjoner og ordforklaringer» fra Transportøkonomisk institutt. [3]

ÅDT: «Årsdøgntrafikk, det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365.» Sitat fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming». [4]

(10)

9

Figur 2.1 Trasé 1. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen.

2. Mulighetsstudier

VEDLEGG 2: Alternative traséer

I trasévalgene er det ikke tatt hensyn til utforming for gående og syklende, men kun hvor traséen skal plasseres.

Trasé 1, vist i fig. 2.1, følger vestre side av eksisterende veg. Det er plassert en stikkveg for å få en bedre tilknytning til østre boligfelt.

Trasé 2, vist i fig. 2.2, følger hele vestre side av eksisterende veg, og halve strekningen langs østre side av eksisterende veg. I tillegg er det plassert en stikkveg opp til østre boligfelt, som kobler seg på traséen på østre side.

(11)

10

Trasé 3, vist i fig. 2.3, følger store deler av den eksisterende vegen på vestre side. Ved nåværende trafikkøy går traséen rundt vestre boligområde, før den fortsetter videre langs eksisterende veg. Det er i tillegg plassert en stikkveg opp til østre boligfelt.

Trasé 4, vist i fig 2.4, følger første del av eksisterende veg på vestre side. Ved nåværende trafikkøy krysser traséen privat eiendom, før den kobler seg på en sti som kommunen har planer om å innføre.

I tillegg er en stikkveg fra boligfeltet øst koblet til eksisterende veg.

Trasé 5, vist i fig. 2.4, følger vestre side av eksisterende veg. Det er plassert en stikkveg for å få en bedre tilknytning til østre boligfelt.

(12)

11

Trasé 6, vist i fig. 2.6, følger vestre side av eksisterende veg. Det er plassert en slakere stikkveg som følger terrenget, for å få en bedre tilknytning til østre boligfelt.

Trasé 7, vist i fig 2.7, følger vestre side av eksisterende veg. Det er plassert en stikkveg som følger private innkjørsler og terrenget på østre side. Denne stikkvegen har en tilkobling til østre boligfelt og husbebyggelse, samt eksisterende veg.

Trasé 8, vist i fig. 2.8, følger store deler av den eksisterende vegen på østre side. Traséen går rundt østre husbebyggelse og kobler seg sammen med østre boligfelt, før den fortsetter videre langs eksisterende veg.

(13)

12

Trasé 9, vist i fig. 2.9, følger store deler av den eksisterende vegen på østre side. Traséen følger private innkjørsler og terrenget på østre side. Den kobler seg sammen med østre boligfelt, før den fortsetter videre langs eksisterende veg.

Trasé 10, vist i fig. 2.10, begynner i boligområde øst for nåværende trafikkøy og følger innkjørsler og terrenget rundt østre husbegyggelse, før den fortsetter videre langs eksisterende veg.

T

Trasé 11, vist i fig. 2.11, følger hele eksisterende veg langs østre side.

(14)

13

Trasé 12, vist i fig. 2.12, følger deler av eksisterende veg på østre side. Etter nåværende trafikkøy kobles traséen opp mot østre husbebyggelse og følger innkjørsler og terrenget, før den fortsetter videre langs eksisterende veg.

Trasé 13, vist i fig. 2.13, følger hele eksisterende veg langs østre side. Den har i tillegg en stikkveg som følger terrenget og kobles opp mot østre boligfelt.

Trasé 14, vist i fig. 2.14, følger hele eksisterende veg langs østre side. Den har i tillegg en stikkveg som kobles opp til østre boligfelt.

(15)

14

Trasé 15, vist i fig. 2.15, følger hele eksisterende veg langs østre side. Den har i tillegg en stikkveg som følger private innkjørsler og terrenget, og kobles opp mot østre boligfelt.

(16)

15

Figur 3.1 Forbedring av trasé 2. Egenprodusert, med kartgrunnlag fra AutoCAD som ble gitt av Statens vegvesen.

VEDLEGG 3: Forbedringer til utvalgt traséer

Etter silingsanalysen stod trasé 2, 14 og 15 igjen, og disse ble videre forbedret.

Forbedringene som er gjort på trasé 2, vist i fig. 3.1, er plasseringen til stikkvegen. Den er plassert lengre syd, for å få en slakere og bedre tilkobling til østre boligfelt.

Forbedringene som er gjort på trasé 14, vist i fig. 3.2, er plasseringen til stikkvegen. Den er kortere, i tillegg til at den er plassert lengre syd av samme grunn som forbedringene til trasé 2.

Forbedringene gjort på trasé 15, vist i fig. 3.3, er en påkoblet sløyfe opp til østre boligfeltet. Dette for å tilrettelegge i større grad for tilgang til viktige målpunkt. Stikkvegen er i tillegg plassert i slakere terreng enn i første utkast.

(17)

16

VEDLEGG 4: Alternative utforminger

Ut ifra trasé 2, 14 og 15 ble det utformet ulike løsninger. Alle utformingsforslagene til trasé 2 er markert med tallet 2 i figurene under, og tilsvarende er trasé 14 og 15 markert med tallene 14/15.

Det er ingen sammenheng mellom bokstavene for de ulike traséene.

Utforming 2A, vist i fig. 4.1, har fortau og sykkelfelt på begge sider av kjørebanen. Sykkelfeltet ligger på samme plan som kjørebanen og har to felt som benyttes til de ulike retningene.

Utforming 2B, vist i fig. 4.2, har et enkelt fortau på hver side av kjørebanen. Dette fortauet deles av både syklister og gående.

Utforming 2C, vist i fig. 4.3, har et enkelt fortau på den ene siden av kjørebanen. På den andre siden har den et fortau i tillegg til en to-felts sykkelveg som ligger nærmest vegen. Denne sykkelvegen blir avgrenset av et fysisk skille mot kjørebanen.

Utforming 2D, vist i fig. 4.4, har et enkelt fortau på den ene siden. På den andre siden er det utformet en to-felts sykkelveg, avgrenset av et fysisk skille som skiller kjørebanen fra sykkelvegen.

Figur 4.1 Trasé 2, utforming A. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.2 Trasé 2, utforming B. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.3 Trasé 2, utforming C. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.4 Trasé 2, utforming D. Egenprodusert i PowerPoint.

(18)

17

Utforming 2E, vist i fig.4.5, har et enkelt sykkelfelt og fortau på hver side av kjørebanen.

Utforming 2F, vist i fig.4.6, har et enkelt fortau på den ene siden. På den andre siden har den et fortau nærmest vegen og en to-felts sykkelveg lengst borte fra vegen.

Utforming 2G, vist i fig. 4.7, har et enkelt fortau på den ene siden av kjørebanen. På den andre siden er det utformet en to-felts sykkelveg og et gangareal i samme plan. Sykkelvegen ligger nærmest kjørebanen og har et fysisk skille som grenser mot kjørebanen.

Utforming 14/15A, vist i fig. 4.8, har et enkelt sykkelfelt på hver side av kjørebanen. På den ene siden er det i tillegg et fortau.

Utforming 14/15B, vist i fig. 4.9, har kun et bredere fortau på den ene siden.

Figur 4.5 Trasé 2, utforming E. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.6 Trasé 2, utforming F. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.7 Trasé 2, utforming G. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.8 Trasé 14/15, utforming A. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.9 Trasé 14/15, utforming B. Egenprodusert i PowerPoint.

(19)

18

Utforming 14/15C, vist i fig. 4.10, har et fysisk skille mellom kjørebanen og syklende. Nærmest kjørebanen ligger det en to-felts sykkelveg. Ved siden av sykkelvegen er det plassert er fortau.

Utforming 14/15D, vist i fig. 4.11, har et fortau og en to-felts sykkelveg på den ene siden av

kjørebanen. Nærmest kjørebanen ligger fortauet og har et fysisk skille som grenser mot kjørebanen.

Figur 4.10 Trasé 14/15, utforming C. Egenprodusert i PowerPoint.

Figur 4.11 Trasé 14/15, utforming D. Egenprodusert i PowerPoint.

(20)

19

3. Grad av konflikt- og nytteverdi

VEDLEGG 5: Grad av konflikt- og nytteverdi tabell fra Statens vegvesen

GRAD AV KONFLIKT/NYTTEVERDI HØY KONFLIKTGRAD MIDDELS

KONFLIKTGRAD

LITEN/INGEN KONFLIKTGRAD

POSITIV NYTTEVERDI

FREMKOMMELIGHET FOR GÅENDE OG SYKLENDE

SKILLE MELLOM TRAFIKANTGRUPPER

SKILLE MELLOM TRAFIKANTGRUPPER Ikke adskilt areal

mellom biler og myke trafikanter med fartsgrense over 40km/t.

Ikke adskilt areal for biler og syklende (sykkelfelt/ sykkelveg og fortau) ved gående >

50 og syklende> 100 pr.

maks time. ÅTD mer enn 8000.

Ikke adskilt areal mellom biler og myke trafikanter med fartsgrense 40-30 km/t.

Ikke adskilt areal for gående og syklende (sykkelfelt/

sykkelveg og fortau) ved gående

> 15 og syklende> 50 pr. maks time. ÅTD mer enn 2000.

Ikke adskilt areal

mellom syklende og gående ved fartsgrense 30-40 km/t og færre syklende enn 50 pr.

maks time.

Adskilt areal for myke trafikanter ved gående

> 15 og syklende > 50

TILRETTELEGGING TIL VIKTIGE MÅLPUNKT

Ikke tilrettelagt for sykkel- og gange til mange viktige målpunkt

Det mangler

tilrettelegging til noen viktige målpunkt.

Det mangler

tilrettelegging til noen få viktige målpunkt.

Det er god

tilrettelegging til viktige målpunkt.

STIGNING STIGNING STIGNING STIGNING

Strekningen har svært lange og bratte bakker

En eller flere lange bratte bakker som gjør strekningen tung å sykle/gå og dermed reduserer farten og rekkevidden.

Noen bakker med moderat stigning som gjør strekningen noe tyngre å sykle/gå og dermed reduserer farten og rekkevidden.

Strekningen oppleves hovedsakelig som lett å sykle/gå og gir lite reduksjon i fart og rekkevidde.

KRYSS

Kryssenes utforming oppleves som stor ulempe for gående og syklende.

8-10 kryss per 1 km.

KRYSS KRYSS KRYSS

Kryssenes utforming oppleves som ulempe for gående og syklende. 3-8 kryss per 1 km.

1-3 kryss per 1 km. Planskilt kryssing av kjøreveg og/eller gode krysnings-muligheter i plan uten større ulemper for gående og syklende ved ÅDT >

20 000 og fart > 50 km/t

OMVEG/SNARVEG OMVEG/SNARVEG OMVEG/SNARVEG OMVEG/SNARVEG

Uakseptabel lang omveg.

500 m lengre enn bilveg.

Omveg for gående og syklende.

250-500 m lengre enn bilveg.

Strekningen for gående og syklende går parallelt med kjørevegen

Snarveg i forhold til kjørevegen

BILKØ/RUSH BILKØ/RUSH

Syklende kan ikke sykle forbi bilkøen

Syklende kan sykle forbi bilkøen

(21)

20

KONFLIKTGRAD

POSITIV NYTTEVERDI

REISEOPPLEVELSE FOR GÅENDE OG SYKLENDE

OPPLEVELSE AV TRYGGHET Store deler av strekningen er avskjermet mot aktivitet Ingen belysning

OPPLEVELSE AV TRYGGHET Underganger/ tunneler.

Lange og sammenhengende støyskjermer. Øde strekning.

Manglende belysning på deler av strekningen.

OPPLEVELSE AV TRYGGHET Noen tunneler/underganger.

Strekningen har belysning

OPPLEVELSE AV TRYGGHET Ingen kulverter/underganger Nærhet til bebodde områder.

Strekningen har belysning

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN Svært mye støy/

støv/eksos samt at hele traséen går langs trafikkert veg

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN Mye støy/støv/eksos samt store deler av traséen langs trafikkert veg

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN Lite støy/ støv/eksos. Noe av traséen langs trafikkert veg

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN

Lite støy/ støv/eksos og trase i grønne omgivelser

KOLLEKTV

PRIORITERING AV KOLLEKTIV Buss og bil står i samme kø som forsinker xx minutter.

PRIORITERING AV KOLLEKTIV

Buss og bil står i samme kø som forsinker xx minutter.

PRIORITERING AV KOLLEKTIV Buss og bil i samme kjørebane uten kø.

PRIORITERING AV KOLLEKTIV

Effektiv trasé. Tidsforbruk mindre enn bil.

Ingen prioritering for buss

i kryss. Ingen prioritering for

buss i kryss. Ingen prioritering for buss i kryss.

Prioritering for buss i kryss.

Hovedsakelig busslommer Flere busslommer enn

kantstopp Hovedsakelig kantstopp Hovedsakelig kantstopp

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN Svært mye støy/

støv/eksos samt at hele traséen går langs trafikkert veg

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN Mye støy/støv/eksos samt store deler av traséen langs trafikkert veg

OPPLEVELSE AV REISEVEGEN Lite støy/ støv/eksos.

Noe av traséen langs trafikkert veg

Lite støy/ støv/eksos og trase i grønne omgivelser

FREMKOMMELIGHET FOR BIL KØ I RUSHTID

Fremkommeligheten på strekningen er svært redusert store deler av dagen

KØ I RUSHTID

Fremkommeligheten på strekningen er redusert morgenen og

ettermiddagen på grunn av kø/rushtid

KØ I RUSHTID Det er noe kø på morgenen og ettermiddagen

KØ I RUSHTID

Det oppleves ikke kø/rushtid på strekningen på morgen/kveld

(22)

21

GRAD AV KONFLIKT/NYTTEVERDI HØY KONFLIKTGRAD MIDDELS KONFLIKTGRAD LITEN/INGEN

KONFLIKTGRAD

POSITIV NYTTEVERDI

MILJØTEMAENE

NATURMANGFOLD Tap av og forringelse av viktige artsforekomster i høy rødlistekategori (sårbare eller sterkt/ kritisk trua.

Ødeleggelse/ berøring av hele eller størstedelen av lokaliteten.

Viktige funksjoner i lokaliteter med stor verdi (A-verdi etter

Miljøverndirektoratet sin naturtypeveileder) blir brutt. Varig oppsplitting av de viktige økologiske sammenhengene, slik at funksjonen går tapt

NATURMANGFOLD Reduserer

utbredelse/utstrekning/

vitalitet til viktige artsforekomster i lavere rødliste-kategorier.

Viktige funksjoner i lokaliteter med B eller C- verdi etter Miljøvern- direktoratet sin naturtypeveileder blir brutt. Noe berøring av lokaliteter med stor verdi (A).

Oppsplitting av økologiske sammenhenger med tap av økologisk funksjon, men uten at den blir brutt

NATURMANGFOLD Noe forringelse av registrerte verdier, og uten forringelse av særlig høyt verdisatte lokaliteter/

forekomster. Berøring av en liten del eller mindre viktig del av lokaliteten. Påvirkning på økologiske sammenhenger, men uten at funksjonen reduseres vesentlig

NATURMANGFOLD Forbedring av lokaliteter og arters leveområder

KULTURMILJØ

Tap og store ødeleggelser av kulturmiljøer som er viktige i nasjonal

sammenheng. Miljøet er et sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken, og inneholder ofte bygninger med stor kulturhistorisk verdi. Tap og ødeleggelse av sjeldent og spesielt godt kulturminne på en epoke og som inngår i en viktig nasjonal kontekst. Total ødeleggelse av flere regionale kulturmiljø som inneholder mange regionale kulturminner

KULTURMILJØ Tap og forringelser av kulturminner og/ eller kulturmiljøer som er viktige i en regional sammenheng. Større forringelse av et vanlig kulturmiljø som inneholder mange vanlige

kulturminner. Noe berøring av en liten del/mindre viktig del av et nasjonalt sjeldent eller spesielt kulturminne/ kulturmiljø

KULTURMILJØ Berøring og noe forringelse av vanlig forekommende kultur-minner, SEFRAK-bygninger og/

eller vanlig forekommende kulturmiljø. Større forringelse av et vanlig kulturminne eller 1-3 SEFRAK- bygninger. Noe berøring av en liten del/mindre viktig del av et regionalt sjeldent eller spesielt kulturminne/

kulturmiljø

KULTURMILJØ

Forbedring av omgivelsene for kulturminner/ miljøer

LANDSKAP

Ødeleggelse av terreng og omgivelser på grunn av størrelsen på

inngrepet

LANDSKAP

Forringelse av terreng og omgivelser/ arkitektur på grunn av

størrelsen på inngrepet

LANDSKAP Noe forringelse av terreng og omgivelser

LANDSKAP Forbedring av landskapsbilde

BYBILDE

Ødeleggelse av bybilde og arkitektur på grunn av størrelsen på

inngrepet

BYBILDE

Forringelse av bybilde og arkitektur på grunn av størrelsen på

inngrepet

BYBILDE

Noe forringelse av bybilde og arkitektur

BYBILDE

Forbedring bybilde

NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Varig ødeleggelse av regionalte eller lokale viktige og/eller

uerstattelige leke-, park-, og/eller

friluftslivområder

NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Forringelse av lokale gode og lett tilgjengelige lekeområder/ park- områder/

friluftslivområder

NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Noe eller ingen forringelse av gode og lett tilgjengelige leke-, park-, og/eller

NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

Forbedring og bevaring av gode og lett tilgjengelige leke-,

park-, og/eller friluftslivområder

(23)

22

KONFLIKTGRAD

POSITIV NYTTEVERDI

SAMFUNNSTEMA

TRAFIKKSIKKERET Linje

Stor risiko for ulykker.

Ikke separerte løsninger mellom noen trafikantgrupper

Risiko for ulykker. Ikke separerte løsninger for gående og syklende

Noe risiko for ulykker.

Trafikantgrupper er separert

Liten risiko for ulykker.

Trafikantgrupper er separert

Kryss Kryss Kryss Kryss

Stor risiko for ulykker Utflytende og udefinerte kryss og dårlige krysningspunkt

Risiko for ulykker.

Konflikter i kryss og krysningspunkt

Noe risiko for ulykker.

Fremdeles utfordringer i kryss og krysningspunkt

Liten risiko for ulykker.

Definerte og lett lesbare kryss

SAMFUNNSBEREDSKAP Dårlig fremkommelighet for nød- og

redningstjenesten.

SAMFUNNSBEREDSKAP Redusert

fremkommelighet for nød- og redningstjenesten

SAMFUNNSBEREDSKAP Noe redusert fremkommelighet for nød- og redningstjenesten

SAMFUNNSBEREDSKAP

God fremkommelighet for nød- og redningstjenesten

ENDRING AV REISEVANER

Løsningen vil gjøre det mer attraktivt å kjøre bil fremfor å kjøre kollektiv, sykle og gå.

Stor sannsanylighet for at personbiltrafikken vil øke og klimagass- utslippene øker.

ENDRING AV REISEVANER Det er en sannsynlighet for at løaningen vil gjøre det mer attraktivt å kjøre bil fremfor å gå, sykle og ta buss.

ENDRING AV REISEVANER Lavt potensial for flere gående, syklende og busspassasjerer. Lite sannsynlighet for nedgang i

personbiltrafikken.

ENDRING AV REISEVANER Gode løsninger for gående, syklende og busspassasjerer gjør at flere velger disse

transportformene. En del kø på strekningen gjør sannsynlighet for nedgang i personbiltrafikken.

Tabell 5.1 Konflikt- og nytteverditabell utarbeidet av veiledere fra Statens vegvesen

(24)

23

VEDLEGG 6: Grad av konflikt- og nytteverdi for traséer

GRAD AV KONFLIKT/NYTTEVERDI

HØY KONFLIKTGRA

D

MIDDELS KONFLIKTGRAD

LITEN/INGEN KONFLIKTGRA

D

INGEN KONFLIKTGRAD/

POSITIV NYTTEVERDI

KOMMENTARER:

FREMKOMMELIGHET FOR GÅENDE OG SYKLENDE

TILRETTE- LEGGING TIL

VIKTIGE MÅLPUNKT

Ikke tilrettelagt for sykkel og gange til mange viktige målpunkt

Det mangler tilrettelegging til noen viktige målpunkt

Det mangler tilrettelegging til noen få viktige målpunkt

Det er god tilrettelegging til viktige målpunkt

Vurderer

tilgjengelighet fra boligområder og boliger til sentrum og vgs. Tar ikke med hus som ligger vest for fv. 410, med unntak av boliger som har innkjørsel fra fv.

410

STIGNING HOVEDNETT

En eller flere lange bratte bakker som gjør strekningen tung å sykle/gå og dermed

reduserer farten og rekkevidden

Noen bakker med moderat stigning som gjør

strekningen noe tyngre å sykle/gå og dermed redusere farten og rekkevidden

Strekningen oppleves hovedsakelig som lett å sykle/gå og gir lite reduksjon i fart og

rekkevidde

Her er det vurdert hvilken stigning de ulike traséene ville fått. Vurderingen er ikke gjort med tanke på

forbedringer som kunne blitt gjort.

STIGNING LOKALNETT

En eller flere lange bratte bakker som gjør strekningen tung å sykle/gå og dermed

reduserer farten og rekkevidden

Noen bakker med moderat stigning som gjør

strekningen noe tyngre å sykle/gå og dermed redusere farten og rekkevidden

Strekningen oppleves hovedsakelig som lett å sykle/gå og gir lite reduksjon i fart og

rekkevidde

Her er det vurdert hvilken stigning de ulike stikkevegene ville fått.

Vurderingen er ikke gjort med tanke på forbedringer som kunne blitt gjort.

(25)

24 KRYSS

Forekommer 8-10 kryss på strekningen

Forekommer 3- 8 kryss på strekningen

Forekommer 1-3 kryss på strekningen

Ingen kryss på strekningen

Her sees det på antall T-kryss og X- kryss for de ulike traséene langs hele strekningen.

Kryssene på strekningen er mellom fv410 og fv411 (T-kryss), Hovedgaten (X- kryss), Ole Henriks gate (T-kryss), Middelskolevegen (X-kryss) og Bakkevegen (T- kryss)

KRYSSPUNKT, UTKJØRSLER FRA BOLIGER

Forekommer 10 eller flere på strekningen

Forekommer 6- 9 på strekningen

Forekommer 1-5 på strekningen

Ingen på strekningen

Her sees det kun på hovedtraséene og ikke stikkvegene.

Kategorien regner med biler som krysser med myke trafikanter fra tun og boliger.

Strekningen er beregnet fra Ole Henriks gate og opp til ny vgs ved Mjåvann.

OMVEG/

SNARVEG

Uakseptabel lang omveg for mange av de beboende

Omveg for gående og syklende for en del beboere

Snarveger for en del beboere

Gode snarveger for mange beboere

REISEOPLLEVELSE FOR GÅENDE OG SYKLENDE

OPPLEVELSE AV TRYGGHET

Store deler av strekningen er avskjermet mot annen aktivitet

Deler av strekningen er avskjermet mot annen aktivitet

Det er noe nærhet til bebyggelse eller veg.

Nærhet til bebodde områder/ veg.

Aktivitet blir her regnet som boliger og veg. Nærhet til boligområder eller bilveg

Svært mye støy/støv/

eksos, samt at hele traséen går langs trafikkert veg

Mye

støy/støv/eksos, samt store deler av traséen går langs trafikkert veg

Lite

støy/støv/ekso sog noe av traséen går langs trafikkert veg

Lite

støy/støv/eksos og traséen ligger i grønne

omgivelser

Aktiviteter regnes som nærhet til boliger og veg

(26)

25

MILJØTEMAENE

NATUR- MANGFOLD

Stor

ødeleggelse /inngrep av sårbare/

sterkt/kritisk trua arter

Mindre

ødeleggelse/inn grep av nært trua/sårbare arter

Litt forringelse av lokaliteter og artens leveområde

Ingen forringelse av lokaliteter og artens

leveområde

Tar utgangspunkt i funn gjort i

artsdatabanken

KULTURMILJØ

Tap og store ødeleggelser av kulturmiljø

Tap og forringelse av kulturmiljø

Berøring eller forringelse av noe kulturmiljø

Ingen tap, forringelse eller berøring av kulturmiljø

På denne strekningen sees det kun på SEFRAK- bygninger, da dette er kulturminnene som burde tas vare på i Tvedestrand.

Det er ikke fastbestemt at bygningene i registeret ikke skal røres, men en sterk påminnelse om at kommunen må ta en vurdering av verneverdien

NÆRMILJØ

Ødeleggelse eller

forringelse av store mengder privat

eiendom, og store

ødeleggelser av

landskapsbilde t

Ødeleggelse eller forringelse av en del privat eiendom, og en del

forringelse/ødel eggelse av landskapsbidet

Ødeleggelse eller

forringelse av noe privat eiendom, og noe forringelse av

landskapsbilde t

Ødeleggelse eller forringelse av lite/ingen privat eiendom og ingen forringelse av landskapsbildet

Ødeleggelse eller forringelse av privat eiendom, som hager,

landbruksområde, innkjørsler og parkeringer, som følge av størrelsen på inngrepet

KOLLEKTIV TILGANG TIL KOLLEKTIV FRA

GANG- OG SYKKELTRASÉE

Svært dårlig tilknytning til kollektiv. Store deler av strekningen ligger borte fra kollektivakse

Dårlig tilknytning til kollektiv. Deler av strekningen ligger borte fra kollektivakse

Noe tilknytning til kollektiv.

Største delen av strekningen ligger nær kollektivakse

God tilknytning til kollektiv. Hele strekningen ligger nær kollektivakse

Tabell 6.1 Konflikt- og nytteverditabell for traséer. Egenprodusert med utgangspunkt i en tilsvarende tabell utarbeidet av veiledere ved Statens vegvesen, se Vedlegg 5.

(27)

26

VEDLEGG 7: Grad av konflikt- og nytteverdi for utforming

GRAD AV KONFLIKT/NYTTEVERDI

HØY

KONFLIKTGRAD

MIDDELS KONFLIKTGRAD

INGEN

KONFLIKTGRAD/

POSITIV

NYTTEVERDI KOMMENTARER:

TRAFIKKSIKKERHET OG OPPLEVD TRYGGHET SKILLE

MELLOM TRAFIKANT

GRUPPER

Svært lett for en eller flere trafikantgrupp er å påføre andre grupper en følelse av utrygghet og manglende hensyn. Kan føre til at flere ikke velger å gå eller sykle

Lett for en eller flere

trafikantgruppe r å påføre andre grupper en følelse av utrygghet og manglende hensyn. Kan føre til at flere ikke velger å gå eller sykle

Alle

trafikantgruppen e har noe tilrettelegging for å vise hensyn seg imellom, som vil gi en bedre

trygghetsfølelse.

Kan føre til at flere velger å gå eller sykle

Alle

trafikantgruppen e har god tilrettelegging for å vise hensyn seg imellom, som vil gi en bedre

trygghetsfølelse.

Kan føre til at flere velger å gå eller sykle

MILJØTEMAENE

NATUR- MANGFOLD

Stor

ødeleggelse /inngrep av sårbare/

sterkt/kritisk trua arter

Mindre ødeleggelse/in ngrep av nært trua/sårbare arter

Litt forringelse av lokaliteter og artens

leveområde

Ingen forringelse av lokaliteter og artens

leveområde Tar utgangspunkt i funn gjort i

artsdatabanken

KULTURMILJØ

Tap og store ødeleggelser av kulturmiljøer.

Tap og forringelse av kulturmiljø

Berøring eller forringelse av noe kulturmiljø

Ingen tap, forringelse eller berøring av kulturmiljø

På denne

strekningen sees det kun på SEFRAK- bygninger, da dette er kulturminnene som burde tas vare på i Tvedestrand. Det er ikke fastbestemt at bygningene i registeret ikke skal røres, men en sterk påminnelse om at kommunen må ta en vurdering av

verneverdien

(28)

27 NÆRMILJØ

Ødeleggelse eller

forringelse av store mengder privat

eiendom, og store

ødeleggelser av landskapsbildet

Ødeleggelse eller forringelse av en del privat eiendom, og en del

forringelse/øde leggelse av landskapsbildet

Ødeleggelse eller forringelse av noe privat eiendom, og noe forringelse av landskapsbildet

Ødeleggelse eller forringelse av lite/ingen privat eiendom og ingen forringelse av

landskapsbildet

Ødeleggelse eller forringelse av privat eiendom, som hager, landbruksområde, innkjørsler og parkeringer, som følge av størrelsen på inngrepet

KRYSSING AV SYKKEL/KJØR

EFELT FOR GÅENDE

Utformingen vil medføre svært mye kryssing mellom gående, syklende og kjøretøy

Utformingen vil medføre mye kryssing mellom gående, syklende og kjøretøy

Utformingen tilrettelegger slik at kryssing mellom

trafikantgrupper unngås i noen grad

Utformingen tilrettelegger slik at kryssing mellom

trafikantgrupper unngås i størst mulig grad

FORTAU ØST/VEST

Ikke tilrettelagt for myke trafikanter på østsiden.

tilrettelagt for myke

trafikanter på østsiden.

Tilrettelagt for myke trafikanter på østsiden.

Tilrettelagt i stor grad for

syklende og gående på østsida

Her sees det på antall mennesker som må krysse kjørebanen.

Tvedestrand kommune skal lage sti for beboere på vestsiden, og beboere på østsida må krysse vegen dersom det ikke tilrettelegges for gående på østsiden.

Tabell 7.1 Konflikt- og nytteverditabell for utforminger. Egenprodusert med utgangspunkt i en tilsvarende tabell utarbeidet av veiledere ved Statens vegvesen, se Vedlegg 5.

(29)

28

VEDLEGG 8: Silingsanalyse med konflikt- og nytteverditabell for trasé

Trasè 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

FREMKOMMELIGHET FOR GÅENDE OG SYKLENDE

TILRETTELEGGING TIL VIKTIGE

MÅLPUNKT

STIGNING

HOVEDTRASSE

STIGNING STIKKVEG

Ikke

stikkveg

KRYSS

KRYSSPUNKT, UTKJØRSEL OG

STIKKVEGER

OMVEG/SNARVEG

REISEOPLLEVELSE FOR GÅENDE OG SYKLENDE OPPLEVELSE AV

TRYGGHET

MILJØTEMAENE NATURMANGFOLD

KULTURMILJØ

NÆRMILJØ

SAMFUNNS- TEMA SAMFUNNS- BEREDSKAP

KOLLEKTIV TILGANG TIL KOLLEKTIV FRA

GANG- OG

SYKKELTRASÉE

Tabell 8.1 Silingsanalyse for trasé. Egenprodusert i Excel.

(30)

29

VEDLEGG 9: Silingsanalyse med konflikt- og nytteverditabell for utforming

Utforming 2A 2B 2C 2D 2E 2 F 2 G 14/15

A

14/15 B

14/15 C

14/15 D

14/15 E

TRAFIKKSIKKERHET OG OPPLEVD TRYGGHET

SKILLE MELLOM TRAFIKANTGRUPPER

MILJØTEMAENE NATURMANGFOLD

KULTURMILJØ

NÆRMILJØ

SNØRYDDING

KRYSSING AV SYKKEL/KJØREFELT

FOR GÅENDE

FORTAU ØST/VEST

KOLLEKTIV

Tabell 9.1 Silingsanalyse for utforming. Egenprodusert i Excel.

(31)

30

4. Krav og retningslinjer

VEDLEGG 10: Generelle krav for syklende

Sykkelveger burde ikke ha høyere stigning enn sideliggende veg. Det burde opprettes horisontale strekninger hver 50 m for stigninger som er lengre enn 200 m. Et annet tiltak kan være å lage horisontale repos ved siden av gang- sykkelvegen. Disse burde ikke være mindre enn 1,5 m x 1,5 m.

[13]

Horisontalkurveradiusen burde ikke være mindre enn 40 m og vertikalkurveradiusen burde ikke være mindre enn 50 m. [13]

Det anbefales enten takfall eller ensidig fall som burde legges med 3 % helning. Minste fall for gang- og sykkelveger er 2 %. Ved tverfall som går fra -3 % til +3 %, burde overgangsstrekningen være 20 m.

Overgangsstrekningen bestemmes også ut i fra estetiske bestemmelser. [13]

Tabell 10.1 Maksimal stigning for gang- og sykkelveg, sykkelveg og sykkelveg med fortau. Hentet fra Håndbok V122, «Sykkelhåndboka». [13]

Figur 10.1 Sykkelveg med fortau separert med ikke avisende kantstein. Hentet fra Håndbok V122, «Sykkelhåndboka». [13] Figur 10.1 Sykkelveg med fortau separert med ikke avisende kantstein. Hentet fra Håndbok V122, «Sykkelhåndboka». [13]

Tabell 10.2 Bredder for gang- og sykkelveg med fortau, mål angitt i m. Skulderbredde kommer i tillegg. Hentet fra Håndbok N100, «Veg- og gateutforming» [4]

(32)

31

VEDLEGG 11: Planretningslinjer

Planrettningslinjer og plankart skal påskynde til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og gir en god utbedring av byene og tettstedene. For gange, sykkel og kollektivtransport er planrettslinjene sitert som følgende i ATP for Arendalsregionen [14]:

«9.1. Det skal sikres korte og direkte gangforbindelser til holdeplasser og lokale målpunkt.»

[14]

«9.2. I planleggingen skal behovet for utvikling av eksisterende og etablering av nytt nettverk for både gange og sykkel vurderes.» [14]

«9.3. Det skal utvikles god fremkommelighet i et sammenhengende sykkelveinett rundt kommunesentra. Så langt mulig skal gående, syklende og motoriserte transportmidler separeres.» [14]

«9.4. Det skal etableres god parkeringsdekning for sykkel i alle kommunesentre, ved viktige holdeplasser for kollektivtrafikk og ved offentlige bygg.» [14]

«9.5. Langs hovedkollektivakser skal fremkommelighet for buss prioriteres. Det bør så langt som mulig unngås rundkjøringer eller andre arealtiltak som reduserer fremføringshastighet for buss.» [14]

«9.6. I tilknytning til knutepunkt på hovedkollektivakser kan det etableres innfartsparkering (parkand-ride) for sykkel og bil for å sikre trygge og effektive overgangsmuligheter.» [14]

(33)

32

VEDLEGG 12: Verneplan og reguleringsbestemmelser

Utklipp av Verneplan for Tvedestrand sentrum – kart over utstrekning.

Figur 12.1 Utklipp av verneplanen i Tvedestrand. Hentet fra Tvedestrand kommune sin hjemmeside. [24]

(34)

33

Utklipp av verneplan for Tvedestrand sentrum – reguleringsbestemmelser.

[15]

(35)

34

(36)

35

(37)

36

(38)

37

5. Case

VEDLEGG 13: Casemateriale, Tvedestrand

Lysmaster Stikkrenne/kulvert

Gangfelt Fartsdemper Sykkelrute

Figur 13.4 Fartsdempere på strekningen Fjæretjenn-

Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17]

Figur 13.5Sykkelrute på strekningen Fjæretjenn-

Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17]

Figur 13.1 Lysmaster på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann. Hentet fra NVDB. [17] Figur 13.2 Stikkerenner på strekningen Fjæretjenn- Mjåvann. Hentet fra NVBD. [17]

Figur 13.3 Gangfelt på strekningen Fjæretjenn-Mjåvann.

Hentet fra NVDB. [17]

(39)

38

Vegens klassifisering

Fv. 410 klassifiseres i funksjonell vegklasse 3.

Funskjonell vegklasse er et

klassifiseringssystem som sier noe om hvor sentral vegen er i det totale vegnettets forbindelsesmuligheter. Dette brukes i ruteplanlegging. Inndelingen går fra 0 til 9, vist i tab. 13.1. [16]

Trafikkmengde

HP m, start m, slutt Midlere ÅDT:

Midlere andel

lange: Minste ÅDT: Største ÅDT:

1 1971 2057 4 100 6,5 1 750 6 150

2 0 75 4 100 6,5 1 750 6 150

2 75 965 1 599 6,2 1 450 1 750

2 965 5006 1 750 8,0 1 750 1 750

Stigning

HP m, start m, slutt stigning

1 1961 1990 4,4

1 1990 2007 5

1 2007 2045 4,5

2 0 245 6,1

2 245 592 3,7

2 610 761 -0,9

2 773 839 3,2

2 839 866 -0,5

2 866 1159 4,1

2 1180 1236 -1,5

Tabell 13.1 Klassifiseringene for ulike vegtyper. Hentet fra dokument fra Statens vegvesen «Innføring av funksjonell vegklasse i Nasjonal vegdatabank» [25]

Tabell 13.2 Trafikkmengde på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17]

Tabell 13.3 Stigning på strekningen Fjæretjenn - Mjåvann. Egenprodusert med data fra NVDB [17]