Vedlegg Side Hvem Kategori Kategorinavn Innspill Svar GEN 1 1 1 Ulberg Estate v/ Hans Mathias Ulberg 7 Alternativ, valg av løsning Vi foretrekker et justert alternativ 1.6 forbi Ulberg

(1)

Uttale

lsesnr. Vedlegg Side Hvem Kategori Kategorinavn Innspill Svar GEN

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 7

Alternativ, valg av løsning

Vi foretrekker et justert alternativ 1.6 forbi Ulberg. Det går eksisterende landbruksvei fra Haugland opp til Baksideveien og linjen bør i størst mulig grad følge den. Deretter ønsker vi at linjen i størst mulig grad følger Baksideveien med mastepunkt på nordsiden av Baksideveien fram til

eiendomsgrense mellom Ulberg og Sveipe. På den måten unngås mastepunkt på dyrkajord og linja blir ført i foten av Ulbergshaugen slik at den utgjør en mye mindre visuell og landskapsmessig ødeleggelse.

Forslaget vil gå nærmere bebyggelse enn 1.6 og etter GEN sitt skjønn treffe ganske nærme vannbrønnen til Haugland. Det vil dessuten gi flere kompliserende vinkler. GEN anbefaler ikke å utrede forslaget nærmere. Mastepunktplassering tas i detaljprosjektering.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 2

Dyrket jord og eiendom

Mastepunkt på dyrkajord sør for Baksideveien må for alle del unngås da dette er myrjord som er systemdrenert og det vil være dramatisk for hele arealet dersom dette systemet blir berørt. Resterende areal nordover mot Sveipe og Baksideveien er godkjent som dyrking og vil blir oppdyrket i løpet av 2020- 2021.

Mastepunktplassering foretas i detaljprosjektering. Omsøkte alternativer 1.4 og 1.6 krysser Baksidevegen. Traséer som ikke krysser Baksidevegen vil medføre flere og fordyrende

vinkelpunkter. Alternativ 1.4 slik det foreligger vil komme minst i konflikt med dyrket mark ved Ulberg.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 5 Natur og miljø

Ulbergshaugen er en markert og synlig ås fra hele bygda uten denne typen inngrep fra før. Samme argumentasjon som er brukt for bevaring av Hardvollsmorka er gyldig for Ulbergshaugen.

For både Hardvollsmorka og Ulbergshaugen er det omsøkt traséer som går utenom områdene.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 6 Kulturminner

Ulbergshaugen er dessuten full av kulturminner som kullgroper, dyregraver og steingjerder. Alt vi har gjort av rydding av gamle beiter og slåttemark har behøvd befaring og godkjenning fra kulturminnemyndighetene i oppland fylkeskommune

GEN er kjent med prosessen og regelverket for å ivareta kulturminner og forholder seg til disse.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 5 Natur og miljø

Videre er Ulbergshaugen en kjent hekkelokalitet for hønsehauk. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er et av reirene i Ulbergshaugen et av de største som er registrert

Ivaretatt gjennom flytting av trase, i henhold til høringskommentar fra NOF.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 7

Det er merkelig at det ikke er vurdert en trasé på nordsiden av

Ulbergshaugen, plassert i lifoten. Ulbergshgaugen er meget bratt ned mot Lågen, men her er det fjell i dagen og svært stabile masser. Lifoten utgjør et lite platå høyt over flomnivå og en trasé her vil bli langt mindre synlig for alle, og ei heller berøre bebyggelse. På kartet er det riktignok inntegna skytebane i deler av den traséen, men det er bare deler av den som er i bruk. GE er antagelig ikke klar over at den delen av skytebanen som berører lifoten av Ulbergshaugen ikke lenger er og aldri heller vil bli godkjent som skytebane.

Denne traséen vil etter mitt skjønn passe godt med det nye alternativ 1.5 som også er et ønsket alternativ hos grunneierne på Sveipe. Viser til vedlagt kartutsnitt

Skytebanen er i kommuneplanens arealdel for Sør-Fron avsatt med faresone, ev. tiltak må utredes nærmere.

Forslaget vil gi mange kompliserende vinkelpunkt og anses derfor å være kompliserende/fordyrende.

GEN anbefaler ikke å utrede forslaget nærmere.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 12 Jordkabel

Vi mener at et jordkabelalternativ må være med videre, både av hensyn til utbyggers egne mannskaper og av hensyn til at utbygger forvalter

nettkundenes penger i form av nettleie. Et jordkabelalternativ kan videre medføre at 22 kV-linjene også kan legges i bakken, og vil ha langt større gevinster for både miljø, landbruk og friluftsliv enn noen av de skisserte alternativene

Jordkabel er vurdert i kapittel 1.3 med de ulemper det medfører og de føringer som gjelder. Med de forutsetningene som

foreligger, så er det GENs vurdering at jordkabel ikke er et aktuelt alternativ på hele strekningen. Det samme gjelder for innskutt kabel mellom Sør-Fron transformatorstasjon og Ringebu transformatorstasjon.

(2)

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Ulberg 11 Administrativt

Utbyggers argumentasjon og bakenforliggende planer virker tilfeldig og ikke tilstrekkelig basert på fakta, i likhet med andre saksdokumenter i samme sak.

Svarene GE gir i sin tilleggssøknad viser at de har tatt lett på oppgaven og da de først etter høringsuttalelser ser behovet for å gjøre endringer med tanke på rasfare. Hvilke andre åpenbare momenter/andre løsninger har GE oversett i sitt arbeid? I det minste må drifts- og vedlikeholdskostnader være med i den totale økonomiske vurderingen. Det blir meningsløst å kun se på

investeringskostnadene når trasévalg skal gjøres.

GEN stiller seg uforstående til påstandene. Etter GEN sitt skjønn så er dette en normal prosess for en konsesjonssøknad. I en slik prosess vil det dukke opp momenter underveis som må undersøkes nærmere.

1 1 1

Ulberg Estate v/

Hans Mathias

Vi har bedt GE om innsynsbegjæring i denne saken, nettopp fordi vi frykter at blant annet jordkabelalternativet ikke er tilstrekkelig vurdert. Dette ble avslått med grunnlag i offentlighetslova §13 annet ledd jmfr forvaltningslova

§13 første ledd, med andre ord av konkurransemessige hensyn. I

konkurranse med hvem? Vi bestrider begrunnelsen i avslaget og lurer på om det er avslått for å unngå at manglende vurdering av blant annet jordkabel

skal komme fram. Saksparter vedr. innsynsbegjæringen er GEN og Sveipe.

2 1 20

Mari Elise Sveipe og Marius Røed

Sveipe 2

Vi foretrekker alternativ 1.5 forbi Sveipe framfor alternativ 1.0, men konsekvenser for landbruksvirksomheten må reduseres. Med

slangesprederanlegg vil enda en kraftledning komplisere arbeidet betraktelig.

Under vanning i vekstsesongen vil stråle og vanntåke sannsynligvis nå opp i ny kraftledning. Utbygger må bekrefte at dette verken har konsekvenser for personell eller maskiner. Sveipe er beslastet med 2x22kV linjer fra før som begge går over dyrket mark

GEN kan ikke bekrefte at dette ikke vil ha konsekvenser for personell eller maskiner. Kraftlinjen bygges etter gjeldende forskrifter, med tilhørende avstandskrav. Tilsvarende gjelder også kraftlinjene som går over eiendommen idag. Avbøtende tiltak på 22 kV over jordet kan vurderes.

2 1 20

Sveipe 11 Administrativt

Utbyggers argumentasjon og bakenforliggende planer virker tilfeldig og ikke tilstrekkelig basert på fakta, i likhet med andre saksdokumenter i samme sak.

Svarene GE gir i sin tilleggssøknad viser at de har tatt lett på oppgaven og da de først etter høringsuttalelser ser behovet for å gjøre endringer med tanke på rasfare. Hvilke andre åpenbare momenter/andre løsninger har GE oversett i sitt arbeid? I det minste må drifts- og vedlikeholdskostnader være med i den totale økonomiske vurderingen. Det blir meningsløst å kun se på

investeringskostnadene når trasévalg skal gjøres.

GEN stiller seg uforstående til påstandene. Etter GEN sitt skjønn så er dette en normal prosess for en konsesjonssøknad. I en slik prosess vil det dukke opp momenter underveis som må undersøkes nærmere.

2 1 20

Sveipe 12 Jordkabel Jordkabelalternativet er ikke tilstrekkelig vurdert.

2 1 20

Sveipe 11 Administrativt

Vi har bedt GE om innsynsbegjæring i denne saken, nettopp fordi vi frykter at blant annet jordkabelalternativet ikke er tilstrekkelig vurdert. Dette ble avslått med grunnlag i offentlighetslova §13 annet ledd jmfr forvaltningslova

§13 første ledd, med andre ord av konkurransemessige hensyn. I

konkurranse med hvem? Vi bestrider begrunnelsen i avslaget og lurer på om det er avslått for å unngå at manglende vurdering av blant annet jordkabel skal komme fram.

Angående innsynsbegjæring så er sakspartene GEN og Sveipe. En eventuell bestridelsen av avslaget kan rettes mot GEN.

(3)

3 1 22 Statens Vegvesen 10

Teknisk løsning

Statens vegvesen har i utgangspunktet ingen innvendinger til det omsøkte tiltaket. Vi ønsker likevel å gjøre oppmerksom på at dersom kraftledningen kommer i berøring med riksvei eller må krysse over eller under vårt vegnett,

forutsetter vi at dette blir avklart med oss i hvert enkelt tilfelle Vanlig prosedyre. Tiltaket berører ikke riksveg.

4 1 24 Iver Isum 7

Jeg ser ingen betenkeligheter med at det blir bygd kraftline på trase

alternativ 1. Adkomst veiene er i god stand på min eiendom. Alternativ nr 1,5 kommer kraftledningen nærmere huset mitt. Noe som ikke er ønskelig men det er bedre en alternativ 2 over dyrket mark. Ved alternativ 2 kommer kraftledning til å gå over dyrka mark. Når det må bygges ny kraftledning før den gamle kan bygges vil resultatet bli flere stolper på jordene mine. Dyrket

mark prioriteres for meg før skog. Tas til orientering

5 1 26 Torbjørn Fauske 7

Linjevalg nr.1 går litt nord for min eiendom med to bolighus med adresse Baksidevegen 722. Ser at linjen går innenfor 100m grensen for nabohuset 720. Da ser det av kartet ut til at mine to bolighus ikke er særlig mye lengre unna. Dette er en helt uakseptabel nærhet til kraftlinjen og vil forringe verdien av min eiendom betydelig.

Foreslåtte traséer berører ikke disse eiendommene direkte.

Husene ligger over 100 meter fra alle alternativer.

5 1 26 Torbjørn Fauske 4

Flom- og rasfare

I tillegg vil slike tiltak i skogen umiddelbart ovenfor og på? min eiendom føre til en økt rasfare. Man vil få betydelig avskoging og gravearbeider. Disse områdene har i tillegg hatt flere store jordras i elv/bekkefar oppigjennom årene. Sist ved Sveipe. Med stadig våtere klima vil en slik fare bare øke. Her må derfor skogen få stå urørt. På bakgrunn av dette sier jeg klart net til dette trasévalget (nr.1).

Viser til jord- og skredfarevurderingene som er utført. De konkluderer med at klausuleringsbeltet ikke øker rasfaren. Viser for øvrig til Fylkesmannens høringsuttalelse rundt problematikken.

6 1 28

Ragnhild Haugland

Ulberg 7

Innsigelse mot omsøkt alternativ 1.6 for Haugland Gard 128/1. Vi rettar innsigelse mot alternativ 1.6 som er foreslått å gå nær driftseining med fast busetting, i nærleiken av planlagt næringsbygg og mastepunkt ved vannbrønn for 128/1 og 130/1. ( s. 11, avsnitt 2.1 ).

Grunneier har ikke innsigelsesrett etter Energiloven. Alternativ 1.6 er foreslått over 100 meter fra bolighus. 0,4 uT er definert som utredningsgrense for steder barn har langvarig opphold som skole, barnehage og bolig. Utredningsgrensa er ikke det samme som tiltaksgrense.

6 1 28

Ragnhild Haugland

Ulberg 7

Ut ifrå linjealternativa som til nå er lagt fram, har grunneigarane for 128/1 og 127/1 eit felles ønske om at linjetraséen blir lagt i området mellom 1.4 og 1.0. Grunngjevinga er at ein da unngår nærleik til busetting, næringsbygg, mastepunkt ved vannbrønn, stolper på dyrkajord og kryssing av Baksidevegen 2532.

Etter GENs skjønn vil masteplassering ha tilstrekkelig avstand til vannbrønn mht. gravearbeider. Detaljprosjektering vil ivareta forhold knyttet til adkomst til mastepunkt, avrenning, vassårer mv.

Traséen vil ha et klausert ryddebelte og forskriftene setter krav til minsteavstand til bla. bygninger. Utover klausert ryddebelte og forskriftskrav mht. avstand legges det ikke restriksjoner på utvikling av nærliggende arealer.

6 1 28

Ragnhild Haugland

Ulberg 7

Av omsyn til naturen i området og den permanente endringa kraftlinja vil utgjere i terrenget, etterlyses det utreiing for alternativ der ein unngår ein linjetrasé gjennom Ulbergshaugen.

Felles for forslagene til linjetrase utenfor Ulbergshaugen er utfordrende mht. vinkelpunkter og vil være kompliserende og fordyrende. GEN anbefaler ikke å utrede ytterligere varianter av linjetraseer utover de som allerede er omsøkt.

(4)

6 1 28

Ragnhild Haugland

Ulberg 12 Jordkabel

Av omsyn til den permanente endringa ei kraftlinja vil utgjere i terrenget etterlyses det ei utgreiing for eit alternativ med jordkabel for kv 66 på heile strekninga mellom Harpefoss kraftstasjon- Ringebu transformatorstasjon

7 1 40 Statnett 11 Administrativt

Nettanleggene er planlagt i nærheten av Statnetts anlegg, men vi kan ikke se

at det kommer i konflikt med dem. ok

7 1 40 Statnett 10

Teknisk løsning

Tiltaket kan innebære noe mere kabel, som gir økt ladeytelse. Vi forutsetter at nettselskapet har vurdert om det er nødvendig å kompensere dette ved å øke spolekapasiteten i nettet. Vi anbefaler å unngå bruk av T-avgrening

(avvikle) for denne overføringen. Er ivaretatt

7 1 40 Statnett 10

Teknisk løsning

Nytt bryterfelt ved i SørFron transformatorstasjon anser vi som positivt

dersom dette er formålet. Vi ønsker enlinjeskjema. Søkes om til Statnett når konsesjon er gitt

7 1 40 Statnett 11 Administrativt

Anleggenes funksjonsegenskaper er gjenstand for offentlig rettslig vedtak av systemansvarlig iht. forskrift om systemansvaret §14. Anleggene tillates ikke idriftsatt uten slikt vedtak, ref. veiledning gitt på våre nettsider. Konsesjonær har ansvaret for å avklare anleggenes funksjonalitetsegenskaper før

anleggene settes i bestilling, det vil si i god tid før planlagt idriftssettelse Ivaretas gjennom prosjektering

8 1 43

Kristin Vold Lexander og Hans

Ulberg 12 Jordkabel

"Fil 09 GENs kommentarer til høringsuttalelsene, del 1 og fil 10 GENs

kommentarer til høringsuttalelsene, del 2". Gir ikke et korrekt sammenstilling av høringsuttalelsene. Som eksempel var vår konklusjon i vår første

høringsutalelse at jordkabel må utredes og at vi sekundært ønsket alternativ 2 før alternativ 1. Likevel står vi oppført som at vi ønsker alt 2, ønsket om jordkabel er ikke nevnt. I tabellen er det referert til et "kommune" alternativ, og et " --". alternativ. Det blir misvisende at det ikke blir vist i tabellen hvor mange som har bedt om et bedre utredet jordkabel alternativ. Det samme gjelder flere andre berørte vi har snakket med.

8 1 43

På spørsmål om hvorfor trasé mellom lågen og Ulbergshaugen ikke var utreda svarte GEN at det var på grunn av rasfare i Ulbergshaugen. Dette virker veldig rart, da det ikke er tegn til tidligere hverken løsmasse skred eller steinsprang i området. Området preges derimot av fjell i dagen. Det er knapt nedbørsfelt. Dette er en av mange vurderinger som gjør at vi blir skeptiske til fagligheten i hele prosessen og frykter at dette kan føye seg inn i andre dårlige vurderinger som gjør at dette nødvendige prosjektet for unødige landskapsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser

Alternativet ble vurdert i innledende faser, men ble valgt bort pga terreng og kompleks trasé.

8 1 43

I møte med GEN 11,03,20 uttalte de at det ikke blir aktuelt med linjeføring på oversida av Sveipe grunnet rasfare.

Det er omsøkt et alternativ på oversida Sveipe som fortsatt er gjeldende.

8 1 43

Ulberg 7

Det mener vi også endre forutsetningene for trasevalg nord for Sveipe gjennom Ulberghaugen, da det nå lite hensiktsmessig å gå sør for Ulbergshaugen når en likevel deretter skal svinge ned mellom Lågen og husene på Sveipe igjen. Dette underbygger argumentet for å se på mulig trasévalg utenom Ulbergshaugen, slik vi tidligere har skissert med kart.

Felles for forslagene til linjetrase utenfor Ulbergshaugen er utfordrende mht. vinkelpunkter og vil være kompliserende og fordyrende. GEN anbefaler ikke å utrede ytterligere varianter av linjetraseer utover de som allerede er omsøkt.

(5)

8 1 43

Ulberg 12 Jordkabel

NVE bør se på muligheten på å heller legge deler av traséen fra Breivegen til Ringebu i jordkabel og beholde dagens luftrekk i kanten av Hardvollsmorka.

Det er riktig at det er et fint område, men dagens trasé følger Lågen som er sterk preget av regulering slik at ferdsel i vassdraget er forbudt. Linja går på brekket ned mot Lågen, slik at traséen er synlig for svært få. Turområdet er flatt og skogkledd, slik at du må helt inn til linja før den er synlig. Fra Harpefoss kraftstasjon (Sålbråsfossen), og sørover det grunneier, sentralt plassert i GE sin ledergruppe som har mest innsyn på dagens linje. En må håpe at det ikke har påvirket GEN sine prioriteringer av trasévalg. Dagens linje gjennom området er ikke i nærheten av turstiene og lysløypa i området

9 1 48 Kjetil Hansen 8 Kostnad

Er det også riktig at stipulerte kostnader for bygging i slik terreng er lik som kostnad for bygging av linje i det flatere terrenget langsmed Lågen.

Ved bygging av alternativ 2 i eksisterende trasé vil det være fordyrende å bygge parallellt med kraftledning og fiber i drift.

Videre ligger alternativ 2 innenfor aktsomhetsområde for flom, og detaljprosjektering må ivareta behov for ev. ekstra

fundamenteringstiltak, masteplassering osv.

9 1 48 Kjetil Hansen 3 Skog

Er det i den utførte konsekvensutredningen for bygging av linje i bratt og fremkommelig terreng, tatt hensyn til økt risiko for trefall og driftskostnader etter at linja er bygget?

Viser til punkt 1.5.3 i konsesjonssøknaden som omhandler konsekvensutredning. Ryddebeltet vurderes nærmere i detaljprosjektering.

9 1 48 Kjetil Hansen 12 Jordkabel

Det er argumentert for at kabel vil gi en ekstrakostnad på inntil 50%. På strekningen Harpefossen til Fron omformerstasjon er det likevel prosjektert jordkabel i en strekning av 2,5 km. Vi stiller spørsmål ved om ikke denne lengden kunne vert omdisponert til kabling av delstrekk mellom Sør-Fron trafo og Ringebu trafo.

9 1 48 Kjetil Hansen 7

Det virker ikke som om det har blitt vurdert andre trasealternativer enn det som er presentert i søknad. Vi mener at det er flere tenkelige alternativer med luftlinje som kunne blitt mindre synlig i landskapsbildet, bla på solsiden av Lågen.

Det har vært vurdert flere alternativer i innledende runder. GEN har omsøkt gjennomførbare alternativer med god kost/nytte

10 1 50 Ragnhild Wadahl 2

Vi er positive til jordkabler og det er det vi foretrekker - noe vi presiserte i tidligere tilbakemelding. Vi ser i vedlegg 10 der dere svarer oss at NVE bruker lettere anleggsmaskiner enn vanlig jordbruksredskaper, og vi takker for den presiseringen. Vi etterlyser i tillegg informasjon om hvilke konsekvenser jordkabler har for fremtidig bruk av jordet. Dersom det medfører riktighet at 10m på hver side av kabelen er båndlagt for all fremtid, så er det viktig informasjon å få frem og hvilke konsekvenser dette har for vår fremtidig bruk.

Jordkabelalternativet mellom Harpefoss og Sør-Fron er ikke en del av tilleggssøknaden.

Jordkabelanleggbygges etter gjeldende forskrifter, med tilhørende avstandskrav. GEN vil ikke legge begrensning på vanlig

jordbruksdrift, men ved graving eller lignende så må kabelen tas hensyn til. 10-metersgrense gjelder kun for oppføring av

bygninger.

Hvordan skal skylddeling være ved reparasjon av kabelen om det skjer uhell og kabelen graves over ved grøfting, jordbearbeiding eller lignende? Og hvordan er våre rettigheter dersom jordkabelen må graves opp midt i vekstsesongen pga. feil eller brudd? Vi ønsker at NVE klarlegger, informerer og går i dialog om disse tingene før graving igangsettes.

Ved skade på kabel så vil den som har forårsaket skaden være erstatningspliktig. Det er egne retningslinjer ved graving i nærheten av jordkabler. Det blir inngått grunnavtaler på alle jordkabler som regulerer forholdet.

(6)

Vi foreslo at kabelen krysser jernbanen og graves ned i kantsona mellom Kjorstadjordet og Heggerudjordet, og så kan den legges i veien bort til trafostasjonen, eller at den krysser under jernbanebrua og legges i veien ned til «tippen», men det fikk vi ingen tilbakemelding på i høringsrunde 1.

Denne delen av traseen er ikke på høring nå.

Forslaget tas til etteretning og inn i videre behandling i detaljprosjekteringsfase.

11 1 52

Innlandet

Fylkeskommune 1 Visuelt

Det vises til vår uttalelse i 2019 hvor det ble påpekt at saken ikke var tilfredsstillende opplyst med

visualiseringsbilder mv. Dette er ikke fulgt opp i høringsdokumenter sendt ut

i 2020. Høringssvaret er tilsvarende som i hovedsøknaden.

11 1 52

Innlandet

Fylkeskommune 5 Natur og miljø

Det vil være fordelaktig å velge en løsning som ikke innebærer et mastepunkt ved Fryas utløp, dvs. alternativ 1 eller 2.1. Fylkeskommunen kjenner til at dagens situasjon er problematisk ved høy vannføring, der det senest i mai 2019 var nødvendig å gjøre sikringstiltak for å unngå ytterligere erosjon inn mot dagens mast. Elvevifter er dynamiske, og det er både ønskelig med og må påregnes en viss endring i områdets utforming grunnet kontinuerlig massetransport og endring i vannføring. Fryas vifte representerer også naturfaglige kvaliteter det er viktig å ivareta, og det er derav ikke ønskelig med større sikringstiltak som begrenser viftas utbredelse eller gjentagende

inngrep for å sikre dagens mast. Høringssvaret er tilsvarende som i hovedsøknaden.

11 1 52

Innlandet

Ved tilleggssøknaden er vi fortsatt ikke presentert for konkrete vurderinger av landskapsvirkningene, jfr vår etterlysning ved forrige uttale. Dette gjelder også traseen i tilleggssøknaden. Vi savner at utredningen ser spesielt på synligheten av tiltaket sett fra kulturhistorisk viktige steder i landskapet som for eksempel Sør-Fron kirke og Dale-Gudbrands gård. Det bør også redegjøres for hvilke avbøtende tiltak de ulike linjevalgene vil kreve der de medfører

negative konsekvenser for landskapsbildet. Høringssvaret er tilsvarende som i hovedsøknaden.

11 1 52

Innlandet

Innlandet fylkeskommune vil sterkt anbefale at det gjøres en bedre utredning av landskapsvirkningen av dette alternativet før NVE godkjenner tiltaket da vi mener dette er for dårlig belyst i innsendt søknad. Berørte parter mister

muligheten til reell medvirkning når saken ikke er godt nok belyst. Høringssvaret er tilsvarende som i hovedsøknaden.

11 1 52

Innlandet

Fylkeskommune 5 Natur og miljø

Det forutsettes at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 oppfylles for alle områder som berøres av tiltaket, og at eventuelle konflikter med automatisk fredete kulturminner avklares ved dispensasjon etter kml § 8 første ledd i god tid før tiltaket igangsettes. Oppland fylkeskommune ber om at dette settes som vilkår ved en eventuell konsesjon for ny 66 kV

kraftledning.

Høringssvaret er tilsvarende som i hovedsøknaden. Forhold knyttet til kulturminner mv. ivaretas gjennom detaljprosjektering.

(7)

12 Eget

Fylkesmannen i

Innlandet 5 Natur og miljø

Hovedinntrykket av dette hovedalternativet er fortsatt betydelig konflikt med nasjonalt viktige naturmiljø, i form av flommarksmiljø, trekkområder for vannfugl, nærhet til Hundorp naturreservat og sist men ikke minst nærhet til og mange uheldige kryssinger av Gudbrandsdalslågen. Fylkesmannen

vurderer derfor at det fortsatt er uklart om det finnes realistiske alternativer som i større grad unngår og ivaretar de nasjonale naturverdiene som vi her har beskrevet Fylkesmannen har dermed fortsatt innsigelse til berøring og konflikt med nasjonale interesser og manglende utredninger av alternativer i begge hovedalternativer.

Innsigelse

For de omsøkte traséer så er det GENs vurdering at konfliktnivået mtp natur og miljø er kjent. GENs vurdering er at det vil være vanskelig å finne traséalternativer med et lavere konfliktnivå. Selv med kabling løper man en stor risiko for å komme i konflikt med viktige naturverdier.

12 Eget

Fylkesmannen i

Innlandet 4

Flom- og rasfare

Fylkesmannen opprettholder derfor vår innsigelse av tilleggssøknaden inntil det er gjort en tilstrekkelig dokumentert vurdering av hva endret

dreneringsmønster kan medføre av konsekvenser for bebyggelse og kritisk infrastruktur nedstrøms.

Innsigelse

GEN foreslår å utarbeide en rapport som ser på problematikken rundt endret dreneringsmønster som følge av inngrepene.

12 Eget

Fylkesmannen i

Innlandet 2

Vi viser til Fylkesmannens uttalelse av 11.07.2019 og våre merknader der under Landbruk. Vi kan ikke se at de hensyn vi påpekte er svart ut

tilfredsstillende. Det er pekt på at grøfting er fullt mulig i restriksjonssonen og at GEN vil ta kontakt med grunneier før kabling over dyrka mark.

Fylkesmannen mener at dette ikke er nok til at innsigelsen kan ansees

imøtekommet og opprettholder innsigelsen. På arealer som er grøfta/trenger drensgrøfting må en sikre at det kan skje uten at en trenger å tilpasse seg kabelgrøfter.

Innsigelse

På arealer det er foreslått kabling er det nødvendig med dialog med hver grunneier for å avklare forhold knyttet til fremføring av kabeltraséen. Forhold knyttet til drensgrøfter mv. er naturlig for utbygger å avklare og ivareta gjennom detaljprosjektering i samråd med respektive grunneier.

12 Eget

Fylkesmannen i

Innlandet 2

Når det gjelder riggområdene så kan vi ikke se hvilke alternativvurderinger som er gjort. Dette er ikke tilfredsstillende, og det holder ikke å vise til at anleggsmaskinene som i hovedsak vil bli brukt har tilsvarende eller mindre vekt enn dagens landbruksmaskiner.

Riggområdet er beskrevet i henhold til NVEs veileder for konsesjonssøknader. Etter konsesjon er gitt blir riggområdet ytterligere beskrevet i MTA-plan.

12 Eget

Fylkesmannen i

Innlandet 7

Den alternative korridoren vi har spilt inn mener vi reduserer omtalt

konfliktnivå betydelig. I tillegg viser vi til at det fra Sør-Fron kommune ble gitt positiv tilbakemelding til å se nærmere på en slik løsning i møtet 17.04.2020.

Alternativet er ikke utredet og ikke omsøkt. GEN ser ikke at dette reduserer konfliktnivået betydelig, slik Fylkesmannen ser det.

Alternativet løser noen utfordringer, men gir igjen andre

utfordringer for andre grunneiere. Disse er ikke belyst, hverken av Fylkesmannen eller Sør-Fron kommune. GEN ønsker at de

omsøkte alternativene drøftes, før eventuelle nye utredninger iverksettes. GEN anbefaler ikke å utrede ytterligere varianter av linjetraseer utover de som allerede er omsøkt.

(8)

13 Eget Sør-Fron kommune 7

Sør-Fron kommune innstiller på følgende trasevalg fra Sør-Fron

transformatorstasjon til Ringebu transformatorstasjon: Primært ønskes Alternativ 1.4 gjennom Ulbergshaugen, som kobles mot 1,5 forbi Sveipe, som kobles mot 2 nedenfor Isum og frem til Skarstad, derfra Fylkesmannens forslag med kabling fram til Underdalen, som videre kobles på linje mot alternativ 2.2 i Nordlibakken opp til alternativ 1 mot Ringebu

transformatorstasjon. Sekundært ønskes: Alternativ 1.4 gjennom Ulbergshaugen kobles mot 1.5 forbi Sveipe og Muriteigen og kobles mot alternativ 2 nedenfor Isum og videre til 2.2 i Nordlibakken opp til alternativ 1 mot Ringebu transformatorstasjon. Ved bebyggelse nærmere enn 100 m må jordkabel vurderes.

Sør Fron kommune ønsker alternativene 1.4 og 1.5 videre mot ikke omsøkt alternativ frem til alt.2. Deretter omsøkt alternativ 2.2 og alternativ 1 frem til Ringebu.

13 Eget Sør-Fron kommune 4

Flom- og rasfare

Med bakgrunn i GE Nett sine justeringer av trasealternativ 1 og hensyn til rasfare, trekker kommunen varsel om innsigelse. Samtidig ber kommunen om at kommunens forslag til trase prioriteres i det videre arbeid med søknaden.

GEN ønsker at ømsøkte alternativer drøftes, før eventuelle nye utredninger iverksettes. GEN anbefaler ikke å utrede ytterligere varianter av linjetraseer utover de som allerede er omsøkt.