Fagfornyelsen
Vestfold, april 2018
Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Kunnskapsgrunnlaget
Hvorfor skal vi fornye læreplanverket?
Læreplanverket skal fornyes fordi
• samfunnet endrer seg – og da må også utdanningssystemet følge med
• mange elever har for svakt faglig utbytte av opplæringa
• det er ikke god nok sammenheng mellom ulike delene av
læreplanverket
• læreplanene for fag er for
omfattende så det blir for lite tid til dybdelæring
Grunnlaget
2015
NOU : Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser
2016
Stortingsmelding: Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
11.10.2016
Innstilling 19 S (2016-2017) og Stortingsvedtak KD februar 2017: Strategi for fagfornyelsen
av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk
Februar 2017 Oppdragsbrev fra
Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet
Ny generell del
Fase 1 i fagfornyelsen:
• Planlegge fagfornyelsen, implementering og evaluering
• Beslutte hvordan verdigrunnlaget og generell del skal integreres i fag
• Utvikle og beslutte hvordan de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fag
• Ta stilling til læreplanfaglige spørsmål
• Utvikle kjerneelementer i fag
• Utforme retningslinjer for utvikling av læreplaner
Fase 2 i fagfornyelsen:
• Utvikle læreplanutkast
• Høring av læreplanutkast
• Utvikle endelige læreplaner
• Utvikle
veiledningsressurser
Fase 3 i fagfornyelsen
• Forberede bruk av læreplanene i fag
• Læreplanene tas i bruk i opplæringen Involvering og implementering
Evaluering
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
FASER I
ARBEIDET OG TIDSPLAN
FASER I ARBEIDET OG TIDSPLAN
Faser i fagfornyelsen
Fase 1: 2017-18
•kjerneelementer i fag
•sammenheng mellom
verdigrunnlaget og fag
•grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema
Fase 2: 2018-19
•læreplanutvikling
•læreplanutkast
•veilednings og støtteressurser
Fase 3: 2019-20
•forberede bruk av læreplanverket
Forarbeid til læreplanutviklingen
Prioritere innhold:
• Utvikle kjerneelementer i fag
• Finne ut hvordan verdigrunnlaget og overordnet del skal integreres i fag
• Finne ut hvordan de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fag
Videreutvikle læreplanstrukturen
• Utforme retningslinjer for utvikling av læreplaner
Ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Den nye overordnede delen skal
• sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme verdiene i formålsparagrafen i opplæringen
• skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis
• Ny overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen fastsatt (men formelt ikke iverksatt ennå)
• skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen
Hovedprinsippene i Kunnskapsløftet skal ligge fast
• fortsatt kompetansemål
- men fornyet kompetansebegrep
• de grunnleggende ferdighetene beholdes
- men skal videreutvikles
• prinsipper som tilpasset
opplæring og elevmedvirkning er fortsatt viktige
- for læreplaner, vurdering og for opplæringspraksis
Læreplaner for fag - hva skal gjøres?
• tydeligere prioriteringer – dybdelæring
• kompetansebaserte læreplaner, men tydeligere innhold
• bedre progresjon og sammenheng i fag og mellom fag
• læreplanstrukturen skal videreutvikles
• teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges
Læreplaner for fag
Tre prioriterte tverrfaglige temaer
• demokrati og medborgerskap
• bærekraftig utvikling
• folkehelse og livsmestring
Hva er kjerneelementer i fag?
• Det elevene må lære for å
kunne mestre og anvende faget
• Det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med på skolen
• Sentrale begreper, metoder,
tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget
Hvorfor kjerneelementer?
• Fornye fagene
• Tydeligere prioriteringer i fagene og fordeling av innholdet mellom fag
• Læreplanene skal legge bedre til rette for dybdelæring
• Mer fordypning, forståelse og relevans
• Redusert omfang, men fortsatt høyt ambisjonsnivå
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen
mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
• …. handler både om kvaliteten på læreprosessen og kvaliteten på elevenes læringsutbytte, dvs. både hvordan læringen skjer og hva eleven lærer
Hvorfor er det så viktig å avklare og forstå dybdelæring?
• For å unngå misforståelser
• For å utvide begrepet
• For at praksis ikke skal kortslutte dybdelæring
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen
mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen
mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen
mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen
mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fag.
Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen
mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og
oppgaver i nye sammenhenger.»
- Meld. St. 28
Overordnet del om dybdelæring
Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler
forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og
ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte
aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike
måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.
Overordnet del om dybdelæring
Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler
forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og
ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte
aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike
måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.
Et dypdykk i dybdelæringsbegrepet i stortingsmelding 28 og overordnet del viser at dybdelæring består av flere
elementer
➢ gradvis å utvikle varig forståelse
➢ av begreper, metoder og sammenhenger
➢ innenfor og mellom fagområder
➢ reflektere over egen læring
➢ kunne anvende det en har lært
➢ i kjente og ukjente situasjoner
➢ både individuelt og sammen med andre
Hva må skolene jobbe spesielt med for å legge til rette for dybdelæring
-
Ny kompetansedefinisjon for fagfornyelsen:
«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse
oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk
tenkning.»
- Meld. St. 28 t
Kompetanse og dybdelæring
Nytt kompetansebegrep
- Vekt på helhetlig forståelse
- Kunnskap og ferdigheter skal kunne anvendes i kjente og ukjente situasjoner - Styrke elevens refleksjon over egen læring
Dybdelæring
- Handler både om hva som læres og hvordan det læres
- Færre innholdselementer skal gi tid til dypere innsikt og forståelse - Forståelse gir overføringsverdi til andre temaer og situasjoner
Summeoppgave
• Hva innebærer det å jobbe på en måte som er i tråd med kompetansedefinisjonen?
• Hvordan kan vi allerede nå arbeide for at elevene lærer i dybden og utvikler forståelse?
• Hva gjør vi nå som bidrar til at elevene utvikler kompetanse – ikke bare tilegner seg kunnskap?
Hvordan kan vi bidra til god læring og til at læreplanverket styrer opplæringen?
Er det en rød tråd
fra formålsparagrafen og læreplanverket til lokale planer og vurdering
til valg av læremidler, innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen
slik at elevene får opplæring etter intensjonene?
LK06 og hva vet vi om lokalt arbeid med læreplaner?
• Læreplanverket er forskrift til opplæringsloven og
opplæringen skal alltid bygge på læreplanverket
• Læreplanverket gir både
ansvar for og handlingsrom til å tilpasse og videreutvikle
opplæringen lokalt
• Men hva innebærer egentlig dette handlingsrommet?
• Har vi vært tydelige nok på hva dette innebærer?
Kartlegging av lokalt arbeid med læreplaner viser at:
• Rundt 35 % av skolene oppgir at generell del inngår
• Enighet blant skoleeiere og skoleledere
• Rundt 25 % av skolene oppgir at Prinsippene for opplæringen inngår
• Enighet blant skoleeiere og skoleledere
• Rundt 90 % av skolene oppgir at kompetansemål inngår
• Rundt 75 % av skolene oppgir at vurdering inngår
• Rundt 68 % av skolene oppgir at grunnleggende ferdigheter inngår
• Rundt 70 % av grunnskolene
• Rundt 55 % av videregående skoler
• «Ingen» endring fra 2012 til 2014, små endringer i 2016
• Påpekt tidlig i EvaKL, fulgt opp gjennom Spørsmål til Skole-Norge
Hva vet vi om arbeidet med kompetanse?
• Økt tilslutning fra skolesektoren til prinsippet om kompetansemål i LK06
• Peker på mer systematisk opplæring og at fokus er endret fra hva som skal gjøres til hva som skal læres
• Mange skoler jobber bra med vurdering, men…
• Mye krefter og tid er brukt på å «bryte ned» kompetansemål til læringsmål, kriterier og kjennetegn uten alltid å være koblet til læreplaner i fag og kompetansemålene
• Kombinasjonen av avgrensede
læringsmål for deler av opplæringen, kombinert med hyppig testing, kan lede til negativ fragmentering av læringsarbeidet (overflatelæring)
Kritisk spørsmål: Har vi vært for
opptatt av «å bryte ned» i stedet for å utvikle kompetanse? Hva skjer med dybdelæring og elevenes læring da?
Endrede arbeidsformer
• mange arenaer
• mange innspillsrunder
• sosiale medier
• mobilisering av sektor
• samskaping
Endringer i skolen som påvirker hverandre
Strategi for fagfornyelsen
• forankring
• åpenhet
• involvering
• eierskap
Samarbeid med partene
• kjerneelementgrupper og innspillsrunder
• skolepakke til innspillsrunden
• materiell som støtter praksisutvikling knyttet til overordnet del og sentrale begrep i fagfornyelsen
• * verdigrunnlaget * dybdelæring * kompetansebegrepet * tverrfaglige tema
• dialogkonferanser
• læreplanstruktur
• læreplanutvikling
• støtte til implementering fra 2019
Åpenhet og involvering – for et bedre resultat
• Vi er åpne og informerer om prosesser og arbeidsmåter.
• Vi har delt kjerneelement-skisser underveis i arbeidet, slik at lærere og andre kan gi innspill.
• Bruker udir.no, Udirbloggen,
Facebook og masseutsendinger for å spre skissene.
• 2800 innspill etter to runder.
• Veldig stort engasjement på bloggen i sosiale medier.
• Utvikler læreplanstrukturen i samarbeid med lærere – eget tjenestedesign-prosjekt med workshops.
Digitale læreplaner og støtte til å ta nye læreplaner i bruk i 2019
• Vi jobber med å digitalisere læreplanene og tilby flere funksjoner
• Vi skal samarbeide tett med
brukerne om hva de trenger for at læreplanene skal bli et godt arbeidsverktøy
• Vi skal støtte skoler i arbeidet med å ta nye læreplaner i bruk dersom de ønsker det
Samskaping
• Hvordan kan vi - allerede nå - jobbe for å involvere skoler, lærere og elever i
fagfornyelsen?
Følg med på hva som skjer og gi innspill!
Bred involvering og samskaping er viktig for et godt resultat
udir.no/fagfornyelsen
udirbloggen.no/fagfornyelsen
