• No results found

Skoleeiersamling 14. juni Fagfornyelsen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Skoleeiersamling 14. juni Fagfornyelsen"

Copied!
45
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fagfornyelsen

Skoleeiersamling 14. juni

Dag Johannes Sunde, prosjektgruppen fagfornyelsen

(2)

Kreativitet

henger sammen med kritisk tenkning og problemløsning.

kan forstås som å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull i

problemløsning, alene og i samarbeid med andre. Innovasjon inkluderer sentrale sider ved kreativitet, men innebærer i tillegg a kunne ta initiativer og omsette ideer til handling (NOU 2015: 8).

kreativitet er ≪enhver handling, ide eller produkt som forandrer et

eksisterende domene, eller som transformerer et eksisterende domene til noe nytt≫ (Csikszentmihaly, 1996, i Skogen, 2006, s. 90).

(3)

Fagfornyelsen

• Hva er

fagfornyelsen?

• Hvor er vi i prosessen?

• Hva skjer videre?

(4)

Grunnlaget

2015

NOU : Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser

2016

Stortingsmelding: Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

11.10.2016

Innstilling 19 S (2016-2017) og Stortingsvedtak KD februar 2017: Strategi for fagfornyelsen

av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk

Februar 2017 Oppdragsbrev fra

Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet

(5)

Hvorfor en fornyelse av læreplanverket?

Læreplanverket skal fornyes fordi

samfunnet endres – og da må også utdanningssystemet følge med

mange elever har et for svakt faglig utbytte av opplæringen

det er ikke god nok sammenheng mellom ulike deler av

læreplanverket

læreplanene for fag er for

omfattende så det blir for lite tid til dybdelæring

(6)

Ny overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Den nye overordnede delen skal

• sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme verdiene i formålsparagrafen i opplæringen

• skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis

• Ny overordnet del av læreplanverket for grunnopplæringen fastsatt (men formelt ikke iverksatt ennå)

• skal erstatte gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen

(7)

Hvilke fag snakker vi om når det gjelder fagfornyelsen?

• Stortingsmeldingen vektlegger at skolefagene i

Kunnskapsløftet skal bestå, men skal gjennomgås og fornyes

• Alle fagene i grunnopplæringen og de

gjennomgående fagene i videregående opplæring

(8)

Faser i fagfornyelsen

Fase 1: 2017-18

•kjerneelementer i fag

•sammenheng mellom

verdigrunnlaget og fag

•grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema

Fase 2: 2018-19

•læreplanutvikling

•læreplanutkast

•veilednings og støtteressurser

Fase 3: 2019-20

•forberede bruk av læreplanverket

(9)

Faser i fagfornyelsen

Fase 1: 2017-18

•kjerneelementer i fag

•sammenheng mellom

verdigrunnlaget og fag

•grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema

Fase 2: 2018-19

•læreplanutvikling

•læreplanutkast

•veilednings og støtteressurser

Fase 3: 2019-20

•forberede bruk av læreplanverket

(10)

Forarbeid til læreplanutviklingen

Prioritere innhold i nye læreplaner ved å:

• Utvikle kjerneelementer i fag

• Integrere verdigrunnlaget og overordnet del i fagene

• Integrere de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene i fag

• Utforme retningslinjer for utvikling av læreplaner

(11)

Hovedprinsippene fra LK06 ligger fast

• fortsatt kompetansemål

- men fornyet kompetansebegrep

• de grunnleggende ferdighetene beholdes

• prinsipper som tilpasset

opplæring og elevmedvirkning

er fortsatt viktige

(12)

Læreplaner for fag - hva skal gjøres?

• tydeligere prioriteringer som legger til rette for dybdelæring

• fortsatt kompetansebaserte læreplaner, men skal tydeligere retning for innhold

• mer relevant innhold

• bedre progresjon og sammenheng i fag og mellom fag

(13)

Læreplaner for fag - hva skal gjøres?

• læreplanstrukturen skal videreutvikles

• læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges

• De praktiske og estetiske fagene skal styrkes

• nytt valgfag på ungdomstrinnet

(14)

Teknologi og digitale ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er fornyet når det gjelder digitale ferdigheter – utgangspunkt for læreplanene

Teknologi skal integreres i fagene

Programmering – f.eks. foreløpig i matematikk, men også kunst og

håndverk, norsk, engelsk, musikk

(15)

Hva er kjerneelementer i fag?

• Det elevene må lære for å

kunne mestre og anvende faget

• Det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med på skolen

• Sentrale begreper, metoder,

tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget

(16)

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de

gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen

mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

(17)

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de

gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen

mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og

oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

(18)

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de

gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen

mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og

oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

(19)

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de

gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen

mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og

oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

(20)

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de

gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen

mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og

oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

(21)

Dybdelæringsbegrepet består av flere elementer

 gradvis å utvikle varig forståelse

 av begreper, metoder og sammenhenger

 innenfor og mellom fagområder

 reflektere over egen læring

 kunne anvende det en har lært

 i kjente og ukjente situasjoner

 både individuelt og sammen med andre

(22)
(23)

Ny kompetansedefinisjon for fagfornyelsen:

«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse

oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk

tenkning.»

- Meld. St. 28 t

(24)

Kompetanse og dybdelæring

Nytt kompetansebegrep

- Vekt på helhetlig forståelse

- Kunnskap og ferdigheter skal kunne anvendes i kjente og ukjente situasjoner

- Styrke elevens refleksjon over egen læring, kritisk tenkning

Dybdelæring

- Handler om hvordan det læres og viser en prosess for å oppnå kompetanse

- Færre innholdselementer skal gi tid til dypere innsikt og forståelse - Forståelse gir overføringsverdi til andre temaer og situasjoner

(25)

Tverrfaglig tenkning

Undervisningen bør stimulere til utvikling av kompetanse og innsikt i temaer som går på tvers av fagområder, og at elevene arbeider med problemstillinger eller temaer som

krever kunnskaper og ferdigheter fra flere

fag. Problemløsning er derfor en viktig del

av arbeid med dybdelæring (Meld. St. 28

(2015 - 2016), s. 7).

(26)
(27)

3 tverrfaglige temaer i fagfornyelsen

• Demokrati og medborgerskap

• Bærekraftig utvikling

• Folkehelse og livsmestring

De tre temaene omtales i overordnet del og skal omfattes av de fag der temaet er relevant. De fleste fag har perspektiver mot ett eller flere av temaene.

(28)

Folkehelse og livsmestring

Føringer /områder fra overordnet del som skal integreres i fag

Psykisk og fysisk helse

Levevaner

Seksualitet og kjønn

Verdivalg og betydningen av meningen i livet

Rusmidler

Mediebruk

Forbruk og personlig økonomi

Forstå og kunne påvirke faktorer for å mestre eget liv

Mellommenneskelige relasjoner

«Folkehelse og livsmestring skal bidra til utvikling av kompetanse som fremmer helse og gjør elevene i stand til å mestre og

håndtere utfordringer i livet»

(29)

Demokrati og medborgerskap

• Kunnskap om demokratiske forutsetninger, verdier og spilleregler

• Settes i stand til å delta i demokratiske prosesser

• Forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter

• Stimulere elevene til å bli aktive medborgere og gi kompetanse i å videreutvikle demokratiet i Norge

• Kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med

demokratiske prinsipper

(30)

Bærekraftig utvikling

Forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet og hvordan de kan håndteres

Verne om livet på jorda

Forståelse for sammenheng mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold

Levesett og ressursbruk

Kompetanse i å ta ansvarlige valg, handle etisk og miljøbevisst

Kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling

(31)

Tiltak rundt vurdering

• Fagspesifikk omtale av vurdering i læreplanene

• Revidere og forenkle

forskriften til oppl.loven kap.

3 om individuell vurdering

• Utprøving av eksamen i

praktiske og estetiske fag

(32)

Strategi for fagfornyelsen

• forankring

• åpenhet

• involvering

• eierskap

(33)

Endrede arbeidsformer

• mange arenaer

• mange innspillsrunder

• sosiale medier

• mobilisering av sektor

• samskaping

(34)

Vi deler skisser og

ber om innspill

(35)

Vi takker for

innspillene og viser at vi leser og bruker

dem

(36)

Mange innspill å ivareta, noen eksempler:

Ut av faget….

«Eg meinar temaet folkehelse og livsmeistring burde gå ut av læreplanen. Eg synest at dette er tema som ein får nok kunnskap om gjennom helsestasjonen når barna er små og foreldre kan derfor vidareføre kunnskapen om dette emnet sjølv».

Eller kanskje ikke:

«De fleste får barn. Det er ingen kvalifikasjoner som kreves for å få det. Hvordan man takler det å bli foreldre har mye å si for livsmestringen både til foreldrene og barna. På ungdomsskolen, eventuelt videregående, ønsker jeg at de lærer om det å være

småbarnsforeldre, på en måte som gjør dem bedre rustet når det skjer. Det kan være lurt i så måte å styre litt unna det som går på verdier, og holde seg til reine fakta i mest mulig grad.

(37)

Hva kan vi gjøre allerede nå?

(38)

Profesjonsfellesskap og skoleutvikling fra overordnet del

Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og

videreutvikler sin praksis.

• Jobbe med ny overordnet del

• Diskutere kjerneelementer og skisser til nye læreplaner som kommer

• Diskutere nye begreper og føringer og tenke hvordan vi kan jobbe med disse fremover.

(39)

Kunnskapsgrunnlaget

(40)

Hvordan kan vi bidra til god læring og til at læreplanverket styrer opplæringen?

Er det en rød tråd

fra formålsparagrafen og læreplanverket til lokale planer og vurdering

til valg av læremidler, innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen

slik at elevene får opplæring etter intensjonene?

(41)

Hva kan skoleeier og skolene begynne med allerede nå?

• Delta i de åpne prosessene – engasjer skolene og lærerne!

• Jobb videre med læreplananalyse og kompetanseforståelse

• Prøv ut flere og ulike lære- og vurderingsmåter som støtter dybdelæring

• Jobb videre med læringsfremmende vurdering

• Koble til eksisterende eller tidligere utviklingsarbeid

• Bruk eksisterende nettverk og møtearenaer til å tematisere sentrale begreper og temaer i ny overordnet del

(42)

Hva slags tilbakemeldinger gir vi?

• Hjelper de elever og

lærlinger med å oppnå god og varig forståelse?

• Hjelper de elever og lærlinger med å se

sammenhenger i og mellom fag?

• Hvordan organisere for tverrfaglig arbeid?

• Støtter de opp under prøving og feiling?

• Honoreres kreativitet, eksperimentering og utforskning?

(43)

Digitale læreplaner og støtte til å ta nye læreplaner i bruk i 2020

• Vi jobber med å digitalisere læreplanene og tilby flere funksjoner

• Vi skal samarbeide tett med

brukerne om hva de trenger for at læreplanene skal bli et godt arbeidsverktøy

• Vi skal støtte skoler i arbeidet med å ta nye læreplaner i bruk gjennom ulike støtteressurser dersom de ønsker det

(44)

Hold deg oppdatert:

Utdanningsdirektoratet udir

www.udir.no/fagfornyelsen www.udirbloggen.no

(45)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

 I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene.. Besvar på en skala fra 1 -5, der '1' betyr 'i svært

Selv om modellering i følge Skott et.al (2008) skal arbeides med over tid, viser vårt datamateriale at elevene i undersøkelsen har hatt en endring i hvordan de uttrykker

Poenget med at elevene ser sammenhenger innenfor det de gjør, blir fremhevet som et sentralt element i meningsfylt læring (Imsen, 2014, s. Anne uttrykte videre at elevene er

innledningen). Arbeidet førte til større forståelse og eierskap til begreper elevene før ikke eide. Bekreftelsen på dette fikk de også i form av gode karakterer. Elevene skal

Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som. inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i

• Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike