FYSIOTERAPI I
KOMMUNEHELSETJENESTEN
Turnusseminar Drammen 4. og 5.
November 2015.
Britt L. Eide Johansen
Fysioterapeut Lier kommune
HISTORIKK
• På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.
• Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med
kommunehelsereformen i 1984.
• Ble da definert som en SKAL tjeneste i
kommunene. Krav om fysioterapitjeneste er nå hjemlet i Lov om kommunehelsetjenester.
• Sykehjemsreformen i 1988; kommunene fikk ansvaret for drift av sykehjem og
fylkeskommunale stillinger for fysioterapeuter ble overført til kommunene.
• HVPU reformen i 1991 førte også til at fysioterapistillinger ble overført til
kommunene.
KOMMUNEFYSIOTERAPEUTENS OPPGAVER
• Skulle i tråd med loven favne hele befolkningen.
• Fysioterapeutens arbeid overfor eldre ble sett på som aller viktigst for brukere utenfor
institusjon, nettopp for å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse.
• Fysioterapeutens oppgaver i
kommunehelsetjenesten var i starten knyttet til hjemmebehandling, men også
tilrettelegging av hjemmesituajonen og arbeid med tekniske hjelpemidler.
• Målet: Sikre størst mulig grad av
selvhjulpenhet hos hjemmeboende eldre.
• Betydningen av å møte pasienten i deres eget miljø ble fremhevet.
• Dette viktig for realistiske mål og med tanke på motivasjon hos pasienten.
• Med kommunehelsereformen kom nye ordninger med statlige tilskudd – faste stillinger og/eller inngå avtaler med
fysioterapeuter.
• Stimulerte også distriktskommuner til å opprette stillinger.
• Det foregikk en gradvis oppbygging av
fysioterapitjenesten i kommunene, og på midten av 1990-tallet hadde omtrent alle norske kommuner en fysioterapitjeneste.
ORGANISERING
• Fysioterapeutenes tilknytningsform og prioriterte arbeidsområder varierer fra kommune til kommune
• Skal ivareta oppgaver i forhold til hele befolkningen!
• Fordeling mellom fastlønnede og de med tilskudd varierer.
• Kommunen har ansvar for den samlede kapasiteten i fysioterapitjenesten.
• Både fastlønnede og privatpraktiserende er en del av kommunehelsetjenesten/ 1.
linjetjenesten.
FASTLØNNSTILSKUDD
• Kravene for å motta de statlige tilskuddene til faste stillinger er at de skal ta del i
behandlende og rehabiliterende oppgaver utenfor institusjon.
HVA NÅ?
• Stadig nye oppgaver gjør at fysioterapirollen er i kontinuerlig endring og utvikling.
• Krav til omstilling og fleksibilitet, sammen med økte krav til dokumentasjon.
SAMARBEIDSPARTNERE
• Legetjenesten i kommunen
• Hjemmebaserte tjenester
• NAV Hjelpemiddelsentralene
• Helsestasjon-/skolehelsetjeneste
• Psykisk helse
• PPT
• Opptreningssenter
• Sykehus med mer.
OMSORG 2020
Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020
• DEN NYE HJEMMETJENESTEN
• ”Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra
spesialisthelsetjenesten til kommunene
.
• Har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov
• Behov for å øke satsning på hjemmetjenester og tidlig innsats.
• Planen har fokus på bl.a. en faglig sterk tjeneste på områdene:
• Forebygging
• Mestring og hverdagsrehabilitering
• Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
SPØRREUNDERSØKELSE OM FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN
• Utført av Agenda på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet i 2009.
• Rettet seg mot fastlønnede fysioterapeuter, privatpraktiserende avtale fysioter. og
privatpraktiserende fysioter. uten avtale med kommunen.
Kjennetegn ved fysioterapeutene
• Andel kvinner; i kommunen 87%, blant de privatprakt m/avtale 53% og priv.prakt. uten avtale 56%
• Gjennomsnittsalder; fastlønnede 41 år, priv.
m/avtale 46 år og priv. u/avtale 34 år.
• Gjennomsnittsalder for alle fysioter. i alle kommunegrupper er 41-44 år.
• Det er først og fremst de kommunalt ansatte fysioter. som oppgir at de tilbyr
gruppebehandling.
• Avtaleterapeutene behandler flest pasienter pr.
dag - 12,1. Private uten avtale 9,9 mens fast ansatte behandler 5,8 pas. pr. dag
• De fast ansatte oppgir tid på individuell
behandling på gjennomsnitt 46 min., privat med avtale 40 min og privat uten avtale 38 min.
FAGLIG AKTIVITET
(Kurs tilsvarende minimum 100 timer fordypning)
• De fastlønnede oppgir barne og
ungdomsfysioterapi (49%), rehabilitering og folkehelse (25%), nevrologi (23%), geriatri (17%) og ortopedi (10%) som de områdene det er mest fagligl aktivitet på.
• De private (med og uten avtale) oppgir idrett (31%/38%), manuell terapi (29%/27%) og
akupunktur/nålebehandling (20%/24%)
PASIENTGRUPPER
Virksomhet knyttet mot bestemte grupper (For alle fysioter. grupper)
• Eldre 56%
• Barn/unge 45%
• Voksne funksjonshemmede 45%
• Sykemeldte 40%
• De fastlønnede har hovedtyngden av sine pasienter blant de yngre og eldre.
• De private har hovedtyngden av sine pas. i yrkesaktiv alder.
• Det er de fast ansatte som oftest
kommuniserer med annet personell eller instanser om sine pasienter
• Fastlege, spesialisthelsetjeneste,
kommunehelsetjeneste og pleie og omsorg, skole og barnehage, røntgenavdeling/-
institutt, NAV (helsetjeneste/forvaltning og hjelpemiddelsentral)
KOSTRA 2014
(
Kommune Stat rapporteringen)• Antall årsverk av fysioterapeuter i
kommunehelsetjenesten er 8,9 årsverk pr.
10.000 innbyggere (samme som i 2013)
• ”Målet med forebyggende helsearbeid er å dø så frisk som mulig så seint som mulig”
Peter F. Hjort
• Kommunen er en faglig utfordrende og viktig plass å jobbe for fysioterapeuter.
• Min påstand: Det er den fysioter. arbeidsplass der en møter størst spenn i alder og
diagnoser!
• Lykke til videre med turnustjenesten og jobbsøking!
• Håper du ser den faglige utfordringen i en kommunal stilling!
