Fagdag i norsk
Hamar, 31. oktober 2016
v/seniorrådgiver Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Avdeling for vurdering 1
Disposisjon
• Nytt fra Utdanningsdirektoratet og Stortinget
• Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse
• Skriftlig eksamen i norsk for ungdomstrinnet 2016
• Ulike former for karaktersprik og mulige mottiltak
Viktige datoer for eksamen i norsk 2017
Dato Hendelse
Fredag 12. mai Offentliggjøring av trekkfag for ungdomstrinnet Mandag 22. mai Forberedelsesdag i norsk
Tirsdag 23. mai Eksamensdag norsk hovedmål (NOR0214) Onsdag 24. mai Eksamensdag norsk sidemål (NOR0215) Onsdag 14. juni
Torsdag 15. juni Fredag 16. juni
Mulige datoer for fellessensur
NB: «Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet» jamfør § 3-18 i forskrift til opplæringslova
Nye eksamensoppgaver er lagt ut på www.udir.no
Husk at det finnes
forberedelsesmateriell og oppgaver også til norsk for elever med samisk som førstespråk.
Hva er god etterbruk av eksamensoppgaver?
Forslag:
- Tenk høyt med elevene og tolk oppgaver sammen med dem.
- Marker og diskuter sentrale ord i oppgavebestillingene.
- Utforsk muligheter og mulige fallgruver.
- Øv på å velge riktig B-oppgave.
Snart 1: Nye eksamensbesvarelser med karakterbegrunnelser
Snart 2: Eksamensrapport om skriftlig eksamen i norsk 2016
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Enere Toere Treere Firere Femmere Seksere NOR0214 NOR0215 NOR1415
Stortingsvedtak oktober 2016
Vedtak 14
«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny eksamensordning der alle elever må avlegge eksamen i engelsk, matematikk og norsk.»
Vedtak 15
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan standpunktvurdering og
eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes
kompetanse (…)»
Vedtak 16
«Meld. St. 28 (…) vedlegges protokollen.»
Skriftlig eksamen i norsk:
Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse
Om sluttvurdering og eksamen i forskriftene:
• §3-25 (eksamen – generelle føresegner)
Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen.
Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket.
• §3-3 Grunnlag for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket.
Kompetansebegrepet i LK06
Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer.
• Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver
12
Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? (1)
Kunnskapsløftet
Formålet med faget
Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.
Grunnleggende ferdigheter
(…) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er
tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.
Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? (2)
Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn
Målet for opplæringen er at eleven skal kunne
- orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.
- lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike
sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
Eksamensordningen i norsk i grunnskolen 2014–
Forberedelsesdag
Hovedmålsdag
Sidemålsdag
A1
B4 BB31 B2
B4 BB31 B2 A2
A1 A2
Rammer for forberedelsesmateriellet
• Forberedelsesmateriellet består av ett nettsted med ti nettsider
• Elektronisk tekst med tekst-til-tale-funksjon for bokmål, nynorsk, svensk og dansk
• Ingen videosnutter
• Total tekstmengde: 4000-8000 ord
• Forberedelsesmateriellet bør gi elevene eksempeltekster, kilder, emnekunnskap, ordforråd, mulige mottakere/karakterer/miljøer og motivasjon/inspirasjon
• Ønske om et mangfold av sjangrer og teksttyper
• Ønske om færre, men lengre tekster.
Sjangeroversikter og skrivehjul kan gjøre planleggingen enklere
•Essay
•Dagbog
•Erindiring
•Brev
•Debatindlæg
•Kommentar
•Klumme
•Novelle
•Eventyr
•Kortprosa
•Fortælling
•Essay
•Dagbog
•Erindring
•Brev
JOURNALISTIK FIKTION
REFLEKSION OPINION
Kilde: Vejledning til folkeskolens prøver i faget dansk. Undervisningsministeriet 2015
Hvordan kan tekstvalg fremme og hemme elevenes motivasjon?
Positive faktorer:
• relevans
• valgmuligheter
• mestring
• samarbeid med medelever
• tematiske enheter
Negative faktorer:
• mangel på relevans
• mangel på valg
• mangel på mestring
• mye individuelt arbeid
• enkeltstående tekster McRae og Guthrie (2009) har identifisert fem faktorer som har markant betydning for elevenes motivasjon for lesing:
Kilde: McRae, A. & Guthrie J.T. (009). Promoting reasons for reading: Teacher practices that impact motivation. I E.H. Hiebert (red.): reading more, reading better. New York: Guilford
Hva er formålet med forberedelsesdagen?
Det er bra at elevene …
• får inspirasjon og blir penset inn på eksamenstemaet
• henter fram forhåndskunnskaper og finner sammenhenger mellom
eksamenstemaet og opplæringen i faget
• får god tid til nærlesing av tekster og til tekstsamtaler med medelever
• blir bevisste på ord, uttrykk og sitater som kan passe til eksamenstemaet
• finner fram til noen egne kilder
Hva er god veiledning på forberedelsesdagen?
• Repeter informasjon fra eksamensveiledningen.
• Hjelp elevene med å organisere dagen.
• Hjelp elevene til å se sammen- henger mellom forberedelses-
materiell og kompetansemål.
• Veiled elevene om
læringsstrategier og skrivestrategier.
• Unngå å analysere og tolke tekster for elevene.
Evaluering av den skriftlige
norskeksamenen våren 2016
Ros 1: Tydelig vektlegging av leseferdigheter
• Krav til nøyaktig lesing av komplekse sakprosatekster
• Spørsmål om lesestrategier
• Krav om bruk av tekst fra forberedelsesmateriellet
• B-oppgave som bygde på danskspråklig tekst
• Sammenlikning av to tekster i A-delen på sidemålsdagen
Ros 2: Invitasjoner til å trekke inn tekster fra opplæringen
Ros 3: Faglighet og stor bredde i oppgavesettet som helhet
NOR0214 NOR0215
A1-oppgaven:
• gjenkjenne måter å argumentere på
A1-oppgaven:
• presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske
tekster i norsk litteratur
• vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven:
• lese og analysere et bredt utvalg tekster
• skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset
mottaker, formål og medium
A2-oppgaven:
• skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
B-oppgavene:
• orientere seg i store tekstmengder
• integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det
er hensiktsmessig
B-oppgavene:
• skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål
Diskusjon 1: For uklart hva som er gode forberedelser?
Diskusjon 2: For fragmentert forberedelsesmateriell?
Diskusjon 3: For høy dørterskel på noen av oppgavene?
Diskusjon 4: For komplekse oppgavebestillinger?
Diskusjon 5: Plankepreget oppgave om farlig lek?
Diskusjon 6: For liten plass for kreativiteten?
- Mangel på skjønnlitterære
muligheter på hovedmålsdagen - Tidsnød på sidemålsdagen der de
typisk kreative oppgavene var plassert
- Ingen bestilling av multimodal tekst - Ingen invitasjon til bruk av
sideredigeringsfunksjoner
Ulike former for karaktersprik
Standpunkt- og eksamenskarakterer i norskfaget
3,8
3,5
3,7
3,2
4,2
4,4
NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT
NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN
NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT
NORSK SIDEMÅL EKSAMEN
NORSK MUNTLIG STANDPUNKT
NORSK MUNTLIG EKSAMEN
Mer karakterstatistikk for NOR0214/NOR0215 – våren 2016
SPØRSMÅL: SVAR:
• Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved
karakterforslagene hvis de har foreslått det samme?
99,5 %
• Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren
OPP sammenliknet med gjennomsnittsforslaget?
24 %
• Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren
NED sammenliknet med gjennomsnittsforslaget?
20 %
• Hvor sannsynlig er det at en klage på
eksamenskarakteren vinner fram?
25 %
Hvorfor er karakterfordelingen ulik ved skriftlig og muntlig sensur?
• Er det noe ved skrivesituasjonen som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin?
• Er det noe ved oppgavesettet som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin?
• Er det noe ved vurdringsmatrisen som gjør at sensorene detter ned på lave karakterer?
• Er sensorene mer profesjonelle – og mindre personlige – ved skriftlig sensur enn ved muntlig sensur?
1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5
Eksamens- og standpunktkarakterer i norsk hovedmål ved de største ungdomsskolene i Hedmark og Oppland
(2012-2016 ). Kilde: statistikkportalen.udir.no
Eksamenskarakter Standpunktkarakter