• No results found

Fagdag i norsk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fagdag i norsk"

Copied!
36
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

Fagdag i norsk

Hamar, 31. oktober 2016

v/seniorrådgiver Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Avdeling for vurdering 1

(3)

Disposisjon

• Nytt fra Utdanningsdirektoratet og Stortinget

• Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse

• Skriftlig eksamen i norsk for ungdomstrinnet 2016

• Ulike former for karaktersprik og mulige mottiltak

(4)

Viktige datoer for eksamen i norsk 2017

Dato Hendelse

Fredag 12. mai Offentliggjøring av trekkfag for ungdomstrinnet Mandag 22. mai Forberedelsesdag i norsk

Tirsdag 23. mai Eksamensdag norsk hovedmål (NOR0214) Onsdag 24. mai Eksamensdag norsk sidemål (NOR0215) Onsdag 14. juni

Torsdag 15. juni Fredag 16. juni

Mulige datoer for fellessensur

NB: «Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet» jamfør § 3-18 i forskrift til opplæringslova

(5)

Nye eksamensoppgaver er lagt ut på www.udir.no

Husk at det finnes

forberedelsesmateriell og oppgaver også til norsk for elever med samisk som førstespråk.

(6)

Hva er god etterbruk av eksamensoppgaver?

Forslag:

- Tenk høyt med elevene og tolk oppgaver sammen med dem.

- Marker og diskuter sentrale ord i oppgavebestillingene.

- Utforsk muligheter og mulige fallgruver.

- Øv på å velge riktig B-oppgave.

(7)

Snart 1: Nye eksamensbesvarelser med karakterbegrunnelser

(8)

Snart 2: Eksamensrapport om skriftlig eksamen i norsk 2016

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Enere Toere Treere Firere Femmere Seksere NOR0214 NOR0215 NOR1415

(9)

Stortingsvedtak oktober 2016

Vedtak 14

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny eksamensordning der alle elever må avlegge eksamen i engelsk, matematikk og norsk.»

Vedtak 15

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan standpunktvurdering og

eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes

kompetanse (…)»

Vedtak 16

«Meld. St. 28 (…) vedlegges protokollen.»

(10)

Skriftlig eksamen i norsk:

Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse

(11)

Om sluttvurdering og eksamen i forskriftene:

§3-25 (eksamen – generelle føresegner)

Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen.

Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket.

§3-3 Grunnlag for vurdering i fag

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket.

(12)

Kompetansebegrepet i LK06

Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer.

Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver

12

(13)

Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? (1)

Kunnskapsløftet

Formålet med faget

Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.

Grunnleggende ferdigheter

(…) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er

tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

(14)

Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? (2)

Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne

- orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget.

- lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike

sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

(15)

Eksamensordningen i norsk i grunnskolen 2014–

Forberedelsesdag

Hovedmålsdag

Sidemålsdag

A1

B4 BB31 B2

B4 BB31 B2 A2

A1 A2

(16)

Rammer for forberedelsesmateriellet

• Forberedelsesmateriellet består av ett nettsted med ti nettsider

• Elektronisk tekst med tekst-til-tale-funksjon for bokmål, nynorsk, svensk og dansk

• Ingen videosnutter

• Total tekstmengde: 4000-8000 ord

• Forberedelsesmateriellet bør gi elevene eksempeltekster, kilder, emnekunnskap, ordforråd, mulige mottakere/karakterer/miljøer og motivasjon/inspirasjon

• Ønske om et mangfold av sjangrer og teksttyper

• Ønske om færre, men lengre tekster.

(17)

Sjangeroversikter og skrivehjul kan gjøre planleggingen enklere

•Essay

•Dagbog

•Erindiring

•Brev

•Debatindlæg

•Kommentar

•Klumme

•Novelle

•Eventyr

•Kortprosa

•Fortælling

•Essay

•Dagbog

•Erindring

•Brev

JOURNALISTIK FIKTION

REFLEKSION OPINION

Kilde: Vejledning til folkeskolens prøver i faget dansk. Undervisningsministeriet 2015

(18)

Hvordan kan tekstvalg fremme og hemme elevenes motivasjon?

Positive faktorer:

relevans

valgmuligheter

mestring

samarbeid med medelever

tematiske enheter

Negative faktorer:

mangel på relevans

mangel på valg

mangel på mestring

mye individuelt arbeid

enkeltstående tekster McRae og Guthrie (2009) har identifisert fem faktorer som har markant betydning for elevenes motivasjon for lesing:

Kilde: McRae, A. & Guthrie J.T. (009). Promoting reasons for reading: Teacher practices that impact motivation. I E.H. Hiebert (red.): reading more, reading better. New York: Guilford

(19)

Hva er formålet med forberedelsesdagen?

Det er bra at elevene …

• får inspirasjon og blir penset inn på eksamenstemaet

• henter fram forhåndskunnskaper og finner sammenhenger mellom

eksamenstemaet og opplæringen i faget

• får god tid til nærlesing av tekster og til tekstsamtaler med medelever

• blir bevisste på ord, uttrykk og sitater som kan passe til eksamenstemaet

• finner fram til noen egne kilder

(20)

Hva er god veiledning på forberedelsesdagen?

• Repeter informasjon fra eksamensveiledningen.

• Hjelp elevene med å organisere dagen.

• Hjelp elevene til å se sammen- henger mellom forberedelses-

materiell og kompetansemål.

• Veiled elevene om

læringsstrategier og skrivestrategier.

• Unngå å analysere og tolke tekster for elevene.

(21)

Evaluering av den skriftlige

norskeksamenen våren 2016

(22)

Ros 1: Tydelig vektlegging av leseferdigheter

• Krav til nøyaktig lesing av komplekse sakprosatekster

• Spørsmål om lesestrategier

• Krav om bruk av tekst fra forberedelsesmateriellet

• B-oppgave som bygde på danskspråklig tekst

• Sammenlikning av to tekster i A-delen på sidemålsdagen

(23)

Ros 2: Invitasjoner til å trekke inn tekster fra opplæringen

(24)

Ros 3: Faglighet og stor bredde i oppgavesettet som helhet

NOR0214 NOR0215

A1-oppgaven:

gjenkjenne måter å argumentere på

A1-oppgaven:

presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske

tekster i norsk litteratur

vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven:

lese og analysere et bredt utvalg tekster

skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset

mottaker, formål og medium

A2-oppgaven:

skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med

begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

B-oppgavene:

orientere seg i store tekstmengder

integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det

er hensiktsmessig

B-oppgavene:

skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål

(25)

Diskusjon 1: For uklart hva som er gode forberedelser?

(26)

Diskusjon 2: For fragmentert forberedelsesmateriell?

(27)

Diskusjon 3: For høy dørterskel på noen av oppgavene?

(28)

Diskusjon 4: For komplekse oppgavebestillinger?

(29)

Diskusjon 5: Plankepreget oppgave om farlig lek?

(30)

Diskusjon 6: For liten plass for kreativiteten?

- Mangel på skjønnlitterære

muligheter på hovedmålsdagen - Tidsnød på sidemålsdagen der de

typisk kreative oppgavene var plassert

- Ingen bestilling av multimodal tekst - Ingen invitasjon til bruk av

sideredigeringsfunksjoner

(31)

Ulike former for karaktersprik

(32)

Standpunkt- og eksamenskarakterer i norskfaget

3,8

3,5

3,7

3,2

4,2

4,4

NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT

NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN

NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT

NORSK SIDEMÅL EKSAMEN

NORSK MUNTLIG STANDPUNKT

NORSK MUNTLIG EKSAMEN

(33)

Mer karakterstatistikk for NOR0214/NOR0215 – våren 2016

SPØRSMÅL: SVAR:

Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved

karakterforslagene hvis de har foreslått det samme?

99,5 %

Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren

OPP sammenliknet med gjennomsnittsforslaget?

24 %

Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren

NED sammenliknet med gjennomsnittsforslaget?

20 %

Hvor sannsynlig er det at en klage på

eksamenskarakteren vinner fram?

25 %

(34)

Hvorfor er karakterfordelingen ulik ved skriftlig og muntlig sensur?

• Er det noe ved skrivesituasjonen som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin?

• Er det noe ved oppgavesettet som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin?

• Er det noe ved vurdringsmatrisen som gjør at sensorene detter ned på lave karakterer?

• Er sensorene mer profesjonelle – og mindre personlige – ved skriftlig sensur enn ved muntlig sensur?

(35)

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5

Eksamens- og standpunktkarakterer i norsk hovedmål ved de største ungdomsskolene i Hedmark og Oppland

(2012-2016 ). Kilde: statistikkportalen.udir.no

Eksamenskarakter Standpunktkarakter

(36)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre tekster, OG tilpasse til formål og mottaker (+ eksperimentere

• Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk

• Del A inneholder én eller to obligatoriske oppgaver som tar utgangspunkt i én eller flere vedlagte tekster av begrenset omfang?. • Del B inneholder oppgaver til valg, og eleven

• Sikre drøfting og deling på egen skole. •

Resultatet fra de gjennomførte analysene av ost ystet av melk fra geiter som får ulikt fôr viser ingen sterk sammenheng. Forskning har vist at geiter som får et fôr med ekstra

Når dyrene får være hovedpersoner, får Prøysen vist frem samspillet mellom dyreskole-elevene i mer detalj, og det kommer tydeligere frem hvordan frøken Kråke opptrer som pedagog.. I

Disse skal følges når de gjør lekser.. Det er veldig viktig at elevene får gode rutiner fra

-Vi gjør ulike aktiviteter, og elevene får servert pølser. LEKSER til