Fagdag norsk
Hafjell 29. oktober 2015
v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1
Disposisjon
• Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no
• Underveisvurdering og sluttvurdering
• Karakterstatistikk fra våren 2015
• Sjangrer og skrivehandlinger
• Oppgavedesign
• Internettbruk på eksamensdagen
• «Standard oppsett»
Vurdering
Underveisvurdering
• for å fremme læring
NB: Gjelder all vurdering frem til fastsetting av standpunkt på 10.
trinn!
Sluttvurdering
NB: Basert på læreplanen og gjelder alle kompetansemål t.o.m. 10. trinn
• standpunkt (tre karakterer)
• eksamen - sentralt gitt, to dager:
NOR0214 hovedmål NOR0215 sidemål NOR1415 hovedmål x 2
+ ev. lokalt gitt muntlig eksamen
4
Ny § 3-16 i opplæringslova (18. juni 2015)
§ 3-16 Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag
Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre
kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når
standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. §3-3 og § 3-18.
Kommentar til den nye lovparagrafen
• Hensikten er å tydeliggjøre sammenhengen mellom underveisvurderingen og sluttkarakteren, og motivere elevene til jevn innsats gjennom skoleåret.
• Eleven skal ha anledning til å prøve og feile underveis, men det kan også
gjennomføres avsluttende vurderinger i løpet av skoleåret som har betydning for standpunktkarakteren. Derfor er det viktig at eleven tidlig i opplæringen får vite hva som vil inngå i grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren settes.
• Eleven har et ansvar for å være til stede, delta aktivt og underveis vise kompetanse som har betydning for standpunktkarakteren.
• Det har også tidligere vært mulig å vektlegge vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret.
• Selv om det har vært avsluttende vurderinger underveis i opplæringen, skal læreren gjøre en totalvurdering av elevens kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren.
Skriftlig eksamen i norsk 2015
Noen viktige spørsmål:
• Fikk elevene
anledning til å vise fram sin norskfaglige kompetanse?
• Klarer elevene å forsvare eller å
forbedre standpunkt- karakterene?
• Hvilke signaler blir sendt gjennom skriftlig eksamen?
Karakteroversikt våren 2015 (fra «Skoleporten»)
3,8
3,4 3,6
3,1
4,2 4,4
3,8
3,4 3,6
3
4,2 4,3
3,8
3,4 3,5
3
4,1 4,3
NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT
NORSK HOVEDMÅL
EKSAMEN
NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT
NORSK SIDEMÅL EKSAMEN
NORSK MUNTLIG STANDPUNKT
NORSK MUNTLIG EKSAMEN
Norge Oppland Hedmark
Fordeling av karakterene 5 og 6 våren 2015 (hele Norge)
23
12
18
8
33
26
4 2 2 1
10
23
NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT
NORSK HOVEDMÅL
EKSAMEN
NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT
NORSK SIDEMÅL EKSAMEN
NORSK MUNTLIG STANDPUNKT
NORSK MUNTLIG EKSAMEN
Femmere Seksere
Er den skriftlige eksamenen i norsk gyldig og pålitelig?
Validitet
• Måler eksamen det den er ment å måle?
• Er eksamensmateriell og oppgaver i tråd med lov, forskrift og læreplan?
Reliabilitet
• Har elevene likeverdige forhold?
• Blir elevbesvarelsene vurdert noenlunde likt av ulike
sensorer?
• Er sensorkompetansen og
sensorholdningene gode nok?
10
Skriftlig eksamen i norsk for grunnskolen – forberedelsesdag
• Én forberedelsesdag.
• Tekstmateriellet består av ulike typer tekster som har ulik lengde og vanskegrad. Tekstene skal være til inspirasjon og til bruk som kilder på eksamensdagene.
• Materiellet er av begrenset omfang for å gi elevene tid til å arbeide med det, tid til å knytte temaet til innholdet i opplæringen og tid til selv å finne fram til andre kilder.
• Veiledning – ikke undervisning ….
Skriftlig eksamen i norsk for grunnskolen – eksamensdagene
• Til eksamen er hele læreplanen til og med 10. trinn aktuell.
• Del A inneholder én eller to obligatoriske oppgaver som tar utgangspunkt i én eller flere vedlagte tekster av begrenset omfang.
• Del B inneholder oppgaver til valg, og eleven skal velge én av oppgavene.
Vurdering
• Hva slags kompetanse viser A vs. B?
leseforståelse
fagkunnskap
tekstkomposisjon med tilpasning til formål, mottaker og medium
• Ikke overordnet lengdekrav i A/B. Eleven må fordele tida og gjøre noen valg ( elevinvolvering )
• Oppgaveformuleringene er styrende
• Hovedmål på sidemål => «lågaste karakter»
• Nynorsk – overgangsordning t.o.m. eksamen 2014 (NB:2015!)
• Vurdere SAMLET kompetanse som er vist på eksamen!
13
Eksempel på oppgave fra eksamen i norsk sidemål 2015
Introduksjon
«Metthetens nådegave», «Skolesekken taper mot designervesker», «Lunch» og «Nokpunktet»
er tekstar som peikar på ulike sider ved det å oppfylle eigne behov og ønske.
Kva skjer om mange ungdommar held fram i eit spor der «meg sjølv, mitt og behova mine» står i sentrum – korleis vil samfunnet då bli?
Skriv ein argumenterande tekst til Si ;D,
debattsida for ungdom i Aftenposten. Du skal referere eller sitere frå ein eller fleire tekstar du har lese.
Lag ei overskrift som fengjer dei som les avissida.
Skriveoppdrag
Styring
Skriv ein argumenterande tekst til Si ;D,
debattsida for ungdom i Aftenposten. Du skal referere eller sitere frå ein eller fleire tekstar du har lese
Hvilke sjangrer egner seg best i denne
teksten?
Hva er EGENTLIG formålet med
teksten?
Er sjangrene virkelig ute av læreplanen?
Sjanger brukes om lesing
• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og
nynorsk og formidle mulige tolkninger (10.trinn)
• bruke kunnskap om tekst,
sjanger , medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide tekster (Vg3)
Sjanger brukes om skriving
• Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og
meninger i ulike typer tekster og sjangere (Skriftlig
kommunikasjon)
• Å skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive
teksttyper som er relevante
for faget. (Skriving som GRF)
Hvilke endringer ser vi i kompetansemålene?
• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakpregede på bokmål og nynorsk: artikkel,
diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri (10.trinn)
Utgått plan:
Spesifiserte sjangere
• skrive kreative, informative, reflekterende og
argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium (10.trinn)
Gjeldende plan: Formål og
skrivesituasjon
• skrive kreative, informative og resonnerende tekster,
litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (Vg3)
Vg3:
Norskfaglige
sjangere
Hva betyr dette for eksamen?
Oppgaveformuleringene konkretiserer hva som kreves i oppgavesvaret. Det kan dreie seg om
• et bestemt formål eller en skrivehandling
• mottaker, medium eller skrivesituasjon
• krav til innhold, oppbygging eller språk
• Vg3: en bestemt norskfaglig sjanger
Merk:
Oppgavekommentarene informerer om hva som forventes av svaret
Oppgavene bruker begrep fra læreplanen og ber ikke om andre typer
tekster enn de som er nevnt i planen.
Hva betyr endringene for skriveopplæringen?
God skrivekompetanse: Elevene har bevissthet om
• formål og skrivesituasjon
• sammenhengen mellom formål, innhold og form God skriveopplæring: Elevene får
• kunnskap om sjangrer og hvilke sjangrer som kan brukes til ulike formål
• rammer for tekstene de skal skrive, altså modell- og eksempeltekster
Både teksttyper og sjangere hører med i opplæringen!
Hvordan lage oppgaver der elevene får vist sin kompetanse?
Vær bevisst på om dere lager
• «nakne» oppgaver
• tekstbaserte oppgaver
• Innrammede oppgaver
Vurder informasjonsmengden i oppgavebestillingen:
• Lav informasjonsmengde?
• Moderat informasjonsmengde!
• Høy informasjonsmengde?
Hvilke skriveroller kan elevene velge å innta - eller bli tildelt?
Hildegunn Otnes, professor i norskdidaktikk ved NTNU, skiller mellom fire (fem) skriveroller. Eleven kan posisjonere seg som …
• ekspert
• fagforfatter
• samfunnsborger
• empatiker
• (elev)
Kilde: Otnes, Hildegunn (red.): «Å invitere elever til skriving.» Fagbokforlaget (2015)
Internettbruk ved skriftlig eksamen
• Så langt der er mulig, bør sentralt gitt eksamen være IKT-basert.
• Forberedelsesmateriellet er nettbasert.
• På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.
• På eksamensdagen kan den IKT-ansvarlige ved skolen åpne enkelte IP-adresser (nettsteder) – og holde resten av nettet stengt.
• For norsk er oversettelsesprogrammer ikke tillatt.
Føringer for utformingen – eksamensveiledning vs. eksamensoppgave
Ta gjerne kontakt:
