MILJØRISIKOANALYSE ØSTLANDSJORD

(1)

NOTAT

Oppdragsgiver: Østlandsjord AS

Oppdrag: 613172-01 – Østlandsjord AS Bistand avvik FM

Dato: 30.08.2017

Skrevet av: Astrid Finstad Brevik Kvalitetskontroll: Bjørn Aschjem

MILJØRISIKOANALYSE ØSTLANDSJORD

INNHOLD

1 Innledning ...2

2 Beskrivelse av Østlandsjords aktiviteter ...2

3 Beskrivelse resipienter og miljøtilstand ...4

3.1 Avrenningskart ...5

3.2 Vannmiljø ...7

3.3 Naturmiljø ...8

4 Metodikk Miljørisikoanalyse...10

5 Gjennomføring av miljørisikoanalysen...12

6 Oppsummering resultater ...14

Vedlegg Risikoanalyse skjema ...15

(2)

1 INNLEDNING

Fylkesmannen var på tilsyn hos Østlandsjord AS i januar 2017 og i den forbindelse etterspurte de en miljørisikovurdering av virksomhetens aktiviteter.

Formålet denne miljørisikoanalysen er å vurdere miljørisiko ved aktivitetene til Østlandsjord AS med hensyn på mulig forurensende utslipp både for normal og unormal driftsituasjon samt for uønskede hendelser (ulykker og tilløp). Det blir vurdert utslipp til vann, grunn og luft, samt støy fra aktiviteten. Det er angitt forslag til risikoreduserende tiltak der det synes behov.

I forbindelse med at Østlandsjord søker om tillatelse fra Fylkesmannen til mottak av asfalt, betong og røtter for gjenvinning, er disse aktivitetene inkludert i risikoanalysen.

2 BESKRIVELSE AV ØSTLANDSJORDS AKTIVITETER

Østlandsjord har vært etablert på Isi i Bærum kommune over lengre tid. Hovedaktiviteten til Østlandsjord har vært å motta og behandle masser fra graveprosjekter og produsere vekstjord med høy kvalitet til anleggsgartnere. I tillegg produseres det fyllmasser og det selges en rekke relaterte produkter som pukk, sand, grus og dekkbark.

Som en del av råstoffet for produksjonen av vekstjord og fyllmasser, benyttes det gravemasser. Det mottas gravemasser som ikke er forurenset. Disse sorteres gjennom solleprosesser. Fra sollingen kommer det forskjellige kvaliteter av fyllmasser og jordtyper.

Østlandjord mottar sprengstein o.l. som knuses til pukk.

I prosessen sorteres det ut mindre mengder produkter som anses som avfall. Dette er i utgangspunktet feil i leveransene og kan være asfalt, betong med og uten armering samt belegningsstein o.l. Det mottas dessuten asfaltflak og betong som rene leveranser. Utover dette mottas det stubber og røtter samt noe kvister og grener.

Østlandsjord AS har per i dag ingen tillatelse etter forurensningsloven til sin virksomhet (mottak av avfallsprodukter), men har startet en prosess for å sende inn søknad for mottak av asfalt, betong og røtter for gjenvinning i løpet av august i år.

Mottak av fraksjoner inn til Østlandsjord:

 Gravemasser (jord og stein)

 Rene jordmasser

 Sprengstein

 Stubber og røtter

 Bark

 Elvestein

 Asfalt og betong Bearbeidingsprosesser:

 Solling av gravemasser til jordmaser og stein

 Knusing av stein og sprengstein til pukk i ulike størrelser

 Produksjon av vekstjord fra jordmasser, kompost masser og bark

(3)

NOTAT

Side 3 av 16

 Kverning/fresing av stubber og røtter

 Knusing av asfaltflak

 Kompostering av kvernede stubber og røtter (aktiviteten utføres ikke i dag)

Mellomlagring av fraksjoner:

 Utsortert stein og andre rester fra soldingsprosessen – transporteres til godkjent deponi

 Stubber og røtter – kvernet/frest vare transporteres til godkjent mottak

 Betong – transporteres til godkjent mottak for betong

 Asfalt (freseasfalt, asfaltflak)

Utsalg av fraksjoner:

 Vekstjord

 Dekkbark

 Pukk, stein, grus, sand

 Freseasfalt og knust asfalt

 Elvestein

 Fremtidig: Freseasfalt, kvernet asfalt

(4)

3 BESKRIVELSE RESIPIENTER OG MILJØTILSTAND

Østlandsjords aktiviteter er lokalisert på Bærum kommunes nedlagte deponi på Isi (deponi 2) og foregår på to delområder, vist i Figur 1.

Figur 1: Lokalisering av Østandsjord vist på kart i blått. Kontorer og vekt er plassert på det minste området mot øst (delområde 1). Her vil det på et mindre område mottas stubber og røtter. På arealet mot nordvest (delområde 2) foregår mottak og bearbeiding av gravemasser og stein. Her er det satt av to mindre areal til mottak av asfalt og betong.

Delområde 1 Delområde 2

(5)

NOTAT

Side 5 av 16

3.1 Avrenningskart

I Figur 2 og Figur 3 er det tatt utsnitt av Bærum kommunes kart med «oversikt eksisterende VA-ledninger Isi 2» og tegnet inn med grønne piler forventet avrenningsretning av

overflatevann.

Delområde 1

Delområde 1 ligger på et høyere nivå enn Isi Avfallspark og overflatevann vil fordele seg til lokal infiltrasjon i grunnen og avrenning ned mot avfallsparken, eller mot grøft langs tilførsel vei. Her vil sannsynligvis noe av overvann vil fanges opp av sluk eller åpen bekk nedenfor området i sør og øst og ledes videre i kommunal overvannsledning ut i Isi-elva.

Figur 2: Utsnitt av eksisterende VA-ledninger i området med tidligere deponidrift på Isi 2. Områder som også omfatter driftsarealene til Østlandsjord (del 1, ringet inn med rødt). Overflateavrenning er angitt med grønne piler.

Overvannet går på overflaten til infiltrasjon, til åpen bekk og overvannssluker som går sammen i

overvannsledning til Isi-elva. Kilde: Norconsult/Bærum kommune, kart med «oversikt eksisterende VA-ledninger Isi 2».

Delområde 2:

Delområde 2 er avgrenset av høye jordhauger på ene siden og berg på andre siden. Noe av overvannet kan renne ned mot Isi avfallspark og ledes til overvannssystemet for området og videre til Isielva.

Det erfares imidlertid at hovedmengden av overvann blir infiltrert lokalt, det kan oppstå større dammer på de flate områdene etter større regnskyll. Disse blir liggende helt til alt vannet er fordampet og/eller infiltrert ned i bakken. I følge driftsoperatør ved Østlandsjord streker deponiet seg helt opp til ytterkanten av aktivitetsområdet. Dette betyr at overvann fra delområdet 2 vil ende opp som sigevann fra deponiet.

Det er imidlertid uklart hvor stor del av vannet fra delområde 2 som faktisk finner veien til sigevannsnettet. Det skal derfor ikke utelukkes at deler av vannmengden ledes inn i grunnen og blir en del av grunnvannet.

(6)

Figur 3: Utsnitt av eksisterende VA-ledninger i området med tidligere deponidrift på Isi 2. Områder som også omfatter driftsarealene til Østlandsjord (del 2, ringet inn med rødt). Overflateavrenning er angitt med grønne piler.

Det er på kartet angitt vannledning i blått, overvann transportledning i svart stiplet og spillvann i grønt. Overvannet går på overflaten til infiltrasjon, og kan renne ned mot Isi avfallspark og inn på overvannsledning videre til Isi-elva.

Kilde: Norconsult/Bærum kommune, kart med «oversikt eksisterende VA-ledninger Isi 2».

Østlandsjords områder er lokalisert på avfallsdeponiet, slik at infiltrert overflatevann vil ende opp som sigevann. Sigevann fra deponiet ledes til Veas renseanlegg.

(7)

NOTAT

Side 7 av 16

3.2 Vannmiljø

Mulige resipienter av overflatevann fra Østlandsjords aktivitetsområder vil være:

 Sigevann fra deponiet som går til VEAS renseanlegg

 Grunnvann

 Kommunal overvannsledning med utslipp i Isi elva

Fylkesmannen har, overfor Bærum kommune, i forbindelse med tilbakemelding til års rapportering av deponi overvåkningen for 2016, påpekt at Veas renseanlegg må betraktes som en sårbar resipient av sigevann. Miljøgifter som tilføres vil i hovedsak gjenfinnes i slammet fra VEAS. Dette slammet benyttes til landbruksformål og må tilfredsstille

gjødselvareforskriftens krav. Det er derfor fokus på reduksjon av tilførsel av miljøgifter som kan forringe slamkvaliteten.

Grunnvannets kvalitet på Isi-området blir, som en del av overvåkningsprogrammet for

deponiet, prøvetatt jevnlig og deponiets ev. påvirkning blir overvåket. Det er antatt at det ikke er noen bruker interesser til grunnvannet, i og med deponiets plassering. Videre er det antatt at ev. påvirkning på grunnvannet fra Østlandsjords aktiviteter er minimal i forhold til

påvirkning fra deponiet.

Isielva er i hht Vann-nett, karakterisert med moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand (utført i 2013). Kjagligelva ligger ovenfor Isilva (grense der Djupedal og Kjaglidalen naturreservat starter). Denne elva er registret med god økologisk tilstand (2013).

Figur 4: Miljøtilstand i Isi-elva og Kjaglielva. Kilde Vann-nett.no/saksbehandler.

(8)

3.3 Naturmiljø

I Figur 6 og Figur 5 er det fremstilt informasjon hentet fra Miljødirektoratet database for naturmiljø, Naturbase. Dette viser over registrerte verdifulle områder og registrering i nærmiljøet til Østlandsjords aktiviteter.

Øst for delområde 1 er det registrert tre naturtypeområder med verdi B – viktig og ett område med verdig A – svært viktig. Disse ligger ikke i umiddelbar nærhet og i forhold til avrenning av overflatevann vil de ikke bli t av Østlandsjords aktiviteter. Det er registrert en rødlistet mose, Pelsblæremose, som har status VU (sårbar), som heller ikke vil bli påvirket.

Vest for delområde 2 er det registrert et naturtypeområde med gråor-heggskog med verdi A – svært viktig. Dette ligger inne et allerede vernet område, Djupedal og Kjaglidalen

naturreservat. Isiveien ligger mellom Østlandsjords område og naturreservatet og det er vurdert at overflatevann fra Østlandsjords aktivitetsområder ikke vil renne mot

naturreservatet, men vil følge Isiveien mot sør.

Det er registrert to forekomster av rødlistet mose, Pelsblæremose, som har status VU

(sårbar), hvorav den ene så nærme at den i teorien kan bli berørt av Østlandsjords aktiviteter i form av støv og ev. overfaltevann.

1.

2.

1

2

3 4 Delområde 1

(9)

NOTAT

Side 9 av 16

3.

4.

Figur 5: Oversikt over områder med verdifulle naturtyper. Innenfor delområde 2 er det registrert forekomst av den rødlistede mosen Pelsblæremose i 2008 (markert gult). Kilde Naturbase.no

1.

2.

Figur 6: Oversikt over områder med verdifull naturtype og vernet skog vest for delområde 2 til Østlandsjord. Det er registrert to forekomster av den rødlistede mosen Pelsblæremose i 1989 (markert gult). Kilde Naturbase.no

1

2

1

Delområde 2

(10)

4 METODIKK MILJØRISIKOANALYSE

Det er benyttet metodikk for miljørisikoanalyse anbefalt fra Mattilsynet for ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) for vannforsyning:

Veiledning i økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, Del B - Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse. 2006 Mattilsynet m.fl.

Det er i hovedsak utslipp til vann og grunn som er vurdert, men utslipp til luft og klimapåvirkning, samt støy er tatt inn der dette har en miljøeffekt.

Hensikten med en risikoanalyse er å avdekke svakheter før det oppstår en uønsket hendelse, dernest å vurdere om det aktuelle risikobildet kan aksepteres. Hvis ikke må det iverksettes risikoreduserende tiltak.

I miljørisikoanalysen blir uønskede hendelser vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er for at hendelser skal oppstå (hendelsesfrekvens) og konsekvens av hendelsen (hvor stor

miljøbelastning hendelsen vil utgjøre).

Kriteriene for inndeling i sannsynlighetsklassene og konsekvensklassene er vist i tabellene nedenfor. For konsekvensklassene er det, i tillegg til kriteriene for vannkvalitet hentet fra Mattilsynets veiledning, også definert kriterier for miljøbelastning basert på tidligere erfaring fra tilsvarende miljørisikoanalyser innen ytre miljø.

Inndeling sannsynlighetsklasser:

S-Nivå Kriterier Sannsynlighet

S1: Liten sannsynlighet

Hendelsen er ukjent i bransjen.

Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke kan utelukkes (> 10 år).

S2: Middels sannsynlighet

Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år.

Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå de neste 5-10 år.

S3: Stor sannsynlighet

Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig.

Bedriften har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet.

Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i bedriften i løpet av de neste 1-5 år.

S4:

Svært stor

sannsynlighet Hendelsen forekommer fra tid til annen i bedriften (< 1 år).

(11)

NOTAT

Side 11 av 16

Inndeling konsekvensklasser:

K-Nivå Kriterier Konsekvens

K1: Liten konsekvens

Miljøbelastning med liten utstrekning som er selvopprettet eller fjernet innen ett år.

Vann- eller luftkvalitet påvirket ubetydelig, gjeldene krav overholdes.

K2: Middels konsekvens

Stor miljøbelastning med liten spredning og/eller med restitusjonstid 1-5 år.

Kortvarig påvirkning vann- eller luftkvalitet, mindre brudd på gjeldende regelverk.

K3: Stor

konsekvens Stor miljøbelastning med stor spredning og/eller restitusjonstid 5-10 år.

Vann- eller luftkvalitet påvirket, brudd på gjeldende krav, ulemper for helse.

K4: Svært stor

konsekvens Alvorlig miljøbelastning med lang/varig restitusjonstid.

Alvorlig brudd på gjeldende krav til vann- eller luftkvalitet, fare for liv og helse.

Risikomatrise:

Risikoen for en miljøhendelse er sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens, som vist i risikomatrisen nedenfor (Mattilsynets veiledning):

Sannsynlighet K1 - Liten K2 - Middels K3 - Stor K4 - Svært stor S4 - Svært stor

S3 - Stor S2 - Middels S1 - Liten

Konsekvens

Akseptkriterier:

Risikomatrisen er inndelt i 3 risikonivåer (fargekoder), hhv lav risiko, moderat risiko og høy risiko. Akseptkriteriene er gitt av fagene i matrisen, som har følgende betydning (Mattilsynets veiledning):

Lav risiko Forenklet risikohåndtering - opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling).

Moderat risiko Aktiv risikohåndtering - gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes.

Høy risiko Risiko må reduseres - gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig.

(12)

5 GJENNOMFØRING AV MILJØRISIKOANALYSEN

Risikoanalysen ble gjennomført 27.06.2017 hos Østlandsjord AS, Isiveien, Bærum.

Deltagere risikoanalysen:

Vidar Halvorsen Driftsleder Østlandsjord AS

Bjørn Aschjem Rådgiver Vann og Miljø, Asplan Viak Tønsberg

Astrid Finstad Brevik Rådgiver Vann og Miljø, Asplan Viak Tønsberg

Risikoanalyse skjema:

Under befaring av området ble risikoanalysen gjennomført ved at mulige uønskede

hendelser ble vurdert i et analyse skjema hvor følgende ble vurdert for hver ulykkeshendelse:

• Årsak/hvorfor hendelsen kan oppstå

• Vurdering sannsynlighet (tidligere hendelser, eksisterende sannsynlighets reduserende tiltak) og bestemme sannsynlighetsklasse.

• Vurdering konsekvens (type og mengde kjemikalie, utslippsvei, resipient, eksisterende konsekvens reduserende tiltak) og bestemme konsekvensklasse.

• Bestemme risikonivå

• Forslag risikoreduserende tiltak

Det anses i hovedsak å kunne oppstå utfordringer i forhold til følgende hva gjelder forurensning / miljø:

 Utslipp til vann

 Utslipp til luft - støv

 Støy

 Skadedyr

 Forsøpling

(13)

NOTAT

Side 13 av 16

Hovedtema:

Risikoanalysen tok utgangspunkt i følgende hovedtema ved gjennomføring:

 Mottak, bearbeiding og transport av jord- og gravemasser:

Forurensede masser Avrenning

Støy og støv

 Knuseverk for stein:

Støy og støv Avrenning

 Mottak, bearbeiding og fremtidig kompostering av stubber og røtter:

Brannfare

Rester kjemikalier, tilsetningsstoffer Fremmede arter

Avrenning Støv

 Mottak, bearbeiding, mellomlagring og transport av asfalt Forurensede masser

Avrenning Støy og støv

 Mottak, mellomlagring og transport av betong Forurensede masser

Avrenning Støy og støv

 Maskinpark og transport inn og ut Transport

Trafikkaos

Maskinoperasjoner

 Driftsområder

Service av maskinpark Dieselfylling/tank

Vasking av maskiner og biler

 Avfallshåndtering

Farlig avfall, EE-avfall

Rester kjemikalier, tilsetningsstoffer Levering/lagring/forsendelse avfall Forsøpling

Skadedyr

 Miljøovervåking

Frekvens prøver /resultater

Andre påvirkninger (brannøvelser, materialgjenvinning, etc.)

 Overvannshåndtering:

Kart avrenning, rent/forurenset

 Beredskap

Rutiner, materiale, varslingsliste

Utfylt risikoanalyse skjema er gitt i vedlegg 1.

(14)

6 OPPSUMMERING RESULTATER

I miljørisikoanalysen er det vurdert 39 uønskede hendelser med fare for forurensende utslipp fra aktiviteten til Østlandsjord.

Det er avdekket 21 forhold som er klassifisert med moderat risiko og 1 forhold klassifisert med høy risiko. Ved å innføre gode rutiner og sikre at disse følges vil mange av de moderate risikoforholdene reduseres til lav risiko.

Det ble under gjennomgangen synliggjort flere aktuelle risikoreduserende tiltak som det anbefales at gjennomføres og som vil redusere risikonivå til akseptabelt nivå. Nedenfor er gitt et utvalg av de viktigste forslagene til risikoreduserende tiltak. Det vises til vedlegg 1 for mer detaljert fremstilling.

Risiko nivå

Forslag til risikoreduserende tiltak Før

tiltak Etter tiltak 1 Dieseltanker

Skifte til godkjent drivstofftank med doble vegger og plasseres med sikring mot påkjørsel (gjelder to tanker).

2 Dieselfylling og service av maskinpark

Benytte automatisk fyllepistol som hindrer overfylling.

Tilgjengelig absorbent materiell ved drivstofftankene (som også benyttes ved søl).

Foreta service av maskiner på egnet sted med fast dekke og med absorbent tilgjengelig.

3 Mottak av forurensede gravemasser

Rutine for stikkprøver av innkomne gravelass må følges.

Sikre god informasjon til leverandør av gravemasser og deres egenerklæring.

Gravemasser fra innenfor Ring 3 i Oslo skal være undersøkt for forurensning (krav Oslo kommune).

4 Sjenerende støy fra maskinelle aktiviteter (knuseverk etc) Sikre at arbeidstid ihht støyforskriftskrav blir overholdt.

Vurdere plassering av støyende maskiner slik at det blir minst mulig sjenanse for naboer.

Miljøovervåkning ved støymålinger gjennomføres etter behov.

Utrede og gjennomføre støyskjerming dersom miljøovervåking viser brudd på grenseverdier.

5 Sjenerende støv fra aktiviteter

Miljøovervåkning ved støvmålinger gjennomføres etter behov.

(15)

NOTAT

Side 15 av 16

Vurdere plassering av knuseverk i forhold støvspredning.

Gjennomføre tiltak mot støv ved behov (vanning, salting, etc).

6 Forurensede utslipp til vann (Isielva eller til sigevann)

Plassere knuseverket slik at regnskyll ikke kan transportere bort støypartikler/slam.

Gå nedstrøms aktivitetsområdene ved stort regnskyll og observere hvordan overvannet renner og ta prøve der det er mulig.

Lagring av potensielt forurensede masser (asfalt, betong, kompost) på områder med minst mulig avrenning/spredning med regnvann.

7 Avfallshåndtering

Etablere en miljøstasjon for alt farlig og EE-avfall, samt lagring av forbrukskjemikalier. Anbefaler en dobbeltbunnet konteiner.

Inngå avtale med avfallsaktør som henter avfall rutinemessig og sikrer levering av farlig avfall minst årlig. Deklarasjonsbevis må lagres.

8 Beredskap

Etablere beredskapsplan akutte utslipp med varslingsliste.

Etablere fast plassering for beredskapsutstyret med tydelig merking av innhold og plassering.

Oppdatert avrenningskart (VA-kart), kontrollere at kart stemmer ved observasjoner i felt under stort regnskyll.

Sørge for at avrenningskart er kjent i beredskapsplanen.

Etablere rutine for hvor brennende kompost kan legges og spres utover for slukking (flyttes med hjullaster). Informere brannvesen ved oppstart av kompostering.

(16)

VEDLEGG RISIKOANALYSE SKJEMA

(17)

Vedlegg 1: Miljørisikoanalyse skjema; vurdering mulige forurensende utslipp fra ISI avfallspark

^{Side 1}

Avvikshistorikk o.l.

Eksisterende sannsynlighets- reduserende tiltak

Type og mengde

kjemikalie Utslipps veg Resipient

Eksisterende konsekvens- reduserende tiltak

S K Rest

risiko

Mottak, bearbeiding og transport av jord- og gravemasser

Forurenset jord Spredning av forurensning

Forurensende masser levers inn på anlegget som rene masser

Kjent i bransjen at kan forekomme

Egenerklæring fra leverandør. Rutine for stikkprøver av leveranser.

Forurenset jord

Avrenning til overvann, sigevann og spredning ved salg av vekstjord

Isielva eller VEAS renseanlegg, eller mottaker av vekstjord

Isolering av lass og

hasteanalyse av jordprøve ved mistanke

3 2

Sikre at rutine for stikkprøver følge og sikre god informasjon til

leverandør av gravemasser og deres egenerklæring. Gravemasser fra innenfor Ring 3 i Oslo skal være undersøkt for forurensning (krav Oslo kommune).

2 2

Avrenning

Partikler og tilslamming av vannveier

Ubeskyttet jord følger overvann Kjent i bransjen

Planert delområde 2, slik at det ikke skal renne ned helninger

Jord/slam Overvann Overvannsluker/

vannveier

Voller med jord/stein hindrer overvann å vaske ut jord

2 2

Støv

Nedstøving av transportveier og omkringliggende områder.

Transport, maskinell behandling

og solding generer alle støv Kjent i bransjen 2 2 Vurder behov for å gjennomføre

støvmåling

Støy

Sjenerende støy for omgivelsene, brudd

på grenseverdier

Soldeanlegg, gravemaskin og

hjullaster jobber hele dagen. Kjent i bransjen Lang avstand til naboer. Støymåling gjennomført 2 2 Sikre at arbeidstid ihht forskriftskrav

blir overholdt. 1 2

Knuseverk for stein

Støy

Sjenerende støy for omgivelsene, brudd

på grenseverdier

Knuseverket arbeider hele dagen.

Kjent for å være støyende aktivitet.

Lang avstand til naboer.

Aktivitet regulert i støyforskriften.

Støymåling gjennomført 3 2

Miljøovervåkning ved støymålinger etter behov. Vurdere plassering av knuseverk i forhold til naboer.

Utrede støyskjerming dersom brudd på grenseverdier. Overholde

arbeidstid i hht forskriftskrav.

2 2

Støv

og knuseverk generer støv Kjent i bransjen Støvmåling gjennomført 3 2

Miljøovervåkning ved støvmålinger etter behov. Vurdere plassering av knuseverk i forhold støvspredning.

Vurdere tiltak mot støv ved behov (vanning, salting, etc).

2 2

Avrenning

Partikler og tilslamming av vannveier

Utslipp av partikler i vann, over kravet på susp stoff > 50 mg/l

Utslipp av partikler, støv

Overvann som renner ned mot Isi avfallspark eller til infiltrasjon i grunnen

Overvann ledes til Isi- elva eller sigevann fra deponi som går til VEAS renseanlegg

2 3

Plassere knuseverket slik at

regnskyll ikke kan transportere bort støypartikler/slam. Vurdere prøvetaking av overvann ved store regnskyll dersom mulig.

2 2

Ansvarlig oppfølging, Avviksnr Risiko etter

gjennomført tiltak K Risiko Forslag risikoreduserende tiltak /

Andre kommentarer Aktivitet / tema

/område

Årsaker /

Hvorfor hendelsen oppstår

Vurdering av sannsynlighet (S) Vurdering av konsekvens (K)

Fare / S ulykkeshendelse

(18)

Type og mengde

S K Rest

risiko

/område

Årsaker /

Mottak, bearbeiding og fremtidig kompostering av stubber og røtter:

Rester kjemikalier Utslipp av rester av sprøytemidler

Mottak av stubber og røtter med hageavfallsrester som har vært sprøytet. Utvasking av

sprøytemidler ved stort regnskyll.

Lite kjent i bransjen.

Sprøyte midler, f.eks Roundup,

lusemiddel. Små mengder og lave konsentrasjoner.

Overvann og sigevann Isielva eller VEAS

renseanlegg 2 2

Sikre at det ikke mottas råvarer fra gartnerier, landbruk eller andre som benytter sprøytemidler profesjonelt uten at de levrer egenerklæring på at varene er rene.

Innføre kompostering - Under kompostering øker temperaturen til rundt 60-65 °C ved biologisk

nedbrytningsprosesser. Biologisk nedbrytbare sprøytemidler vil bli nedbrutt i komposteringsprosessen.

1 2

Fremmede arter Spredning av frø fra svartelista planter

Leveranse hvor det kan

forekomme svarteliste planter og røtter av svartelistede planter (f.eks parkslirekne).

Har forekommet/

noe kjent i bransjen

Frø/røtter fra svartelistede planter

Følger kompost og blir en dal av vekstjorden som tilvirkes.

Mottakere av

vekstjord 3 2

Kreve egenerklæring av leveranser på at de ikke skal inneholde fremmede arter.

Innføre kompostering - Under kompostering øker temperaturen til rundt 60-65 °C ved biologisk

nedbrytningsprosesser. Sikre at komposteringsprosessen kommer raskt i gang etter kverning og sikre at komposteringen foregår riktig.

3 1

Avrenning Utlekking av organisk stoff

Regnskyll over kvernede stubber og røtter eller kompost

Har forekommet/

noe kjent i bransjen

Vann som

inneholder KOF og P fra kompost

Overvann og sigevann Isielva eller VEAS

renseanlegg 3 2 Plassering av kompost på flat mark

uten stor fare for avrenning 2 2 Støv Sjenerende støv Kverning og håndtering av

kompost kan generer støv Kjent i bransjen Støv Lokal luftkvalitet 3 1

Fremtidig

brannfare dersom kompostering starter opp

Ulmebrann i

kompost, slukkevann må tilføres

Kompost kan selvantenne, kan oppstå ved hard pakking av kompost fordi man kjører opp i kompost med maskin.

Brannvesenet vil påføre slukkevann som får en stor kontaktflate av kompost og avrenning av organisk stoff og næringsstoffer vil øke.

Kjent i bransjen, men ikke forekommet her.

Vann som

inneholder KOF og P fra kompost

Slukkevann til

overvannssluk eller til grunn

Isielva eller VEAS

renseanlegg 2 3

Avklare med Brannvesen at slukkeskum ikke skal brukes, både pga avrenning og forringelse av kompost.

Etablere rutine for hvor brennende kompost kan legges og spres utover for slukking (flyttes med hjullaster).

2 2

Mottak, fremtidig bearbeiding, mellomlagring og transport av asfalt

Forurenset asfalt Spredning av miljøgifter

Mottak av gammel asfalt som

inneholder miljøgifter (PAH) Kjent i bransjen Miljøgifter (PAH) Spredning med freseasfalt

og overvann 3 2

Egenerklæring fra leverandør at det ikke er gammel asfalt med PAH.

Informasjon leverandør og opplæring operatør hva som er gammel/forurenset asfalt, som ikke skal leveres til Østlandsjord

1 2

Avrenning Spredning av miljøgifter

Lagring av asfalt områder hvor

regnvann kan vaske ut miljøgifter Miljøgifter Overvann eller til

grunn/deponi/sigevann

Isielva eller VEAS

renseanlegg 3 2

Sikker lagring i forhold til avrenning/spredning med regnvann. Vurdere lagring på tett dekke.

2 2

(19)

Vedlegg 1: Miljørisikoanalyse skjema; vurdering mulige forurensende utslipp fra ISI avfallspark

^{Side 3}

Type og mengde

S K Rest

risiko

/område

Årsaker /

Støy Sjenerende støy for

omgivelsene

Knuseverk for asfalt genererer støy

2 2

Miljøovervåkning ved støymålinger etter behov. Vurdere plassering av kverneverk i forhold til naboer.

Overholde arbeidstid i hht forskriftskrav.

Støv

og knuseverk generer støv 2 2

Vurdere behov miljøovervåkning ved støvmålinger. Vurdere plassering av knuseverk i forhold støvspredning.

Mottak, mellomlagring og transport av betong

Forurenset betong

Spredning av miljøgifter

Mottak av betong som inneholder miljøgifter, med malingsrester, armering, etc. Forurenset betong blir håndtert som ren betong til gjenvinningsformål.

Miljøgifter Spredning med ren betong 3 2

Egenerklæring fra leverandør at det leveres ren betong. Informasjon leverandør og opplæring operatør hva som er forurenset betong, som ikke skal leveres til Østlandsjord

Avrenning Spredning av miljøgifter

Lagring av betong på områder hvor regnvann kan vaske ut miljøgifter

Miljøgifter Overvann eller til grunn/deponi/sigevann

Isielva eller VEAS

renseanlegg 3 2

Sikker lagring i forhold til avrenning/spredning med regnvann. Vurdere lagring på tett dekke.

2 2

Støy Sjenerende støy for

omgivelsene Tipp av lass etc.

1 2

Støv

og ktipping av lass generer støv 1 2

Maskinpark og transport inn og ut

Trafikk-kaos Støy, støv, eksos

Intern transport mellom vekt og opplastingssted

Feil innkjøring på vekt.

Biler som står på tomgang.

Har forekommet Støv, CO2 Lokal luftkvalitet Luft 3 2 Sette opp skilt som forbyr

tomgangskjøring. 3 1

Lastebil transport Støy, støv, eksos Mye tung transport Pågår Støv, CO2 Lokal luftkvalitet Luft 3 2 Sette opp skilt som forbyr

tomgangskjøring. 3 1

Maskinell drift Utslipp av hydraulikkolje

Brudd på hydraulikkslange fra

biler og maskiner Har hendt tidligere Hydraulikkolje, 2-10

liter Grunn/deponi/sigevann

Lokal infiltrasjon/

avfallsdeponi og sigevann

2 2

Sikre at alle maskiner med større mengder hydraulikkolje har slangebruddsventil

2 2

Maskinell drift Utslipp av diesel eller olje

Velt, påkjørsel, lekkasje, slangebrudd

Kjent i bransjen, men ikke forekommet her.

Diesel, 50-100 liter.

Olje, 10-20 liter Grunn/deponi/sigevann

Lokal infiltrasjon/

avfallsdeponi og sigevann

2 2

Driftsområder

Dieseltank Utslipp av diesel

Påkjørsel, brudd, lekkasje. Eldre enkelt vegget ståltank, ingen beskyttelse.

Kjent i bransjen 2 diesel tanker, ca 2

+ 4 m3 Utslipp til grunn

Deponi og etter hvert til VEAS renseanlegg

3 3

Skifte til godkjent dobbelt vegget tank for drivstoff med sikring mot påkjørsel (to tanker)

2 2

(20)

Type og mengde

S K Rest

risiko

/område

Årsaker /

Dieselfylling Søl, lekkasje av diesel Søl, lekkasje eller overfylling ved

dieselpåfylling Kjent i bransjen Diesel, 1-10 liter Utslipp til grunn

Deponi og etter hvert til VEAS renseanlegg

3 2

Sikre automatpistol som hindrer overfylling, tilgjengelig absorbent materiell (som også benyttes ved søl).

1 2

Service av maskinpark

Utslipp av olje / kjemikalier

Utslipp som følge av verkstedaktiviteter (service/vedlikehold)

Olje, 10-20 liter

Utslipp til grunn Deponi / sigevann 3 2

Tilgjengelig absorbent. Foreta service på egnet sted med fast dekke.

2 2

Spyling av maskiner utvendig

Oljerester, organisk stoff og

næringsstoffer

Spyling av maskiner etter bruk,

rester av olje, diesel spyles av. Kan forekomme Oljerester, små

mengder. Utslipp til grunn Deponi / sigevann 3 1

Sikre at det ikke brukes vaskemidler ved spyling. Vask skal ikke

forekomme så lengde det ikke er fast dekke med kontrollert og godkjent håndtering av vaskevann.

2 1

Avfallshåndtering og kjemikalier lagring

Farlig avfall og EE- avfall

Spredning av

miljøgifter Søl, lekkasjer, spill. Usikker lagring

Rutine for håndtering av avfall og farlig avfall er etablert.

Oljefiller, spillolje, spraybokser, kjemikalier, etc. og EE-avfall

Utslipp til grunn Grunn / sigevann 3 2

Etablere en miljøstasjon for alt farlig og EE-avfall, samt lagring av

forbrukskjemikalier. Anbefaler en dobbeltbunnet konteiner.

1 2

Leveranse av avfall

Spredning av miljøgifter

Usikker lagring og feil leveranse.

Ikke årlig levering.

Oljefiller, spillolje, spraybokser, kjemikalier, etc. og EE-avfall

Utslipp til grunn Grunn / sigevann 2 2

Inngå avtale med avfallsaktør som henter avfall rutinemessig og sikrer levering av farlig avfall minst årlig.

Deklarasjonsbevis må lagres.

Forsøpling

Spredning av søppel, sjenanse for

omgivelsene.

Usikker lagring.

Omgivelsene 2 2 Inngå avtale med avfallsaktør som

henter avfall jevnlig.

Forsøpling Spredning av søppel og miljøgifter

Villfylling, ulovlig dumping av

bygningsavfall utenom åpningstid Kjent i bransjen Bygningsavfall Omgivelsene Grunn / sigevann 3 2

Samarbeid med Isi avfallspark for tiltak for å forhindre ulovlig dumping (skilt, inngjerding etc.)

1 2

Skadedyr

Uønskede forekomster av skadedyr

Tiltrekking av skadedyr pga

avfallsmottak. Kjent i bransjen Bygningsavfall Omgivelsene 1 1

Lite sannsynlig at Østlandsjords aktiviteter skal tiltrekke seg skadedyr.

1 2

Miljøovervåking

Kontroll av utslipp til vann

Negativ påvirkning av ytre miljø

Utslipp av partikler i vann, susp stoff > 50 mg/l

Utslipp av partikler, støv

2 3

Gå nedstrøms aktivitetsområdene ved stort regnskyll og observere hvordan overvannet renner og ta prøve der det er mulig.

2 2

Kontroll av utslipp til vann

Negativ påvirkning av ytre miljø

Støy og Støv til belasting for omgivelsene. Brudd på gjeldende regelverk

3 2

Miljøovervåkning ved støy og støv målinger etter behov for å

dokumentere at krav overholdes, evt behov tiltak.

2 2

(21)

Vedlegg 1: Miljørisikoanalyse skjema; vurdering mulige forurensende utslipp fra ISI avfallspark

^{Side 5}

Type og mengde

S K Rest

risiko

/område

Årsaker /

Påvirkning fra andre aktiviteter/

næringer

Høyere målinger enn hva som faktisk slippes ut fra avfallsparkens aktiviteter.

Andre forhold som påvirker resultatene,. På delområde 2 foregår brannøvelser med skum, avfall/materialgjenvinning etc.

Olje, organisk stoff, næringsstoffer, miljøgifter

Overvann og sigevann

2 2

Avklare med brannvesenet hvordan øvelser gjennomføres (hvor renner slukkeskum fra øvelser)

2 2

Overvannshåndtering

Avrennings kart Ekstraordinære kjemikalieutslipp

Utslipp av kjemikalier som følge av mangelfull oversikt over ledningsnett/kummer etc.

Olje, organisk stoff, næringsstoffer, miljøgifter

3 2

Oppdatert avrenningskart (VA- kart), kontrollere at kart stemmer ved observasjoner i felt under stort regnskyll.

Sørge for at avrenningskart er kjent i beredskapsplanen.

2 2

Beredskap

Beredskap

Ekstraordinære utslipp av olje, KOF, næringsstoffer, miljøgifter.

Utslipp av olje, KOF,

næringsstoffer, miljøgifter som følge av mangelfulle

beredskapsplaner, -rutiner eller - materiell.

Ukjent

Olje/diesel, 10-100 liter.

KOF, næringsstoffer, miljøgifter

Overvann eller til grunn/

avfallsdeponi og videre til sigevann

Kommunal overvannsledning, VEAS renseanlegg eller til grunn nedstrøms deponi.

Oppsugende materiale for oljesøl tilgjengelig (absol og

bark). 3 2

Etablere beredskapsplan akutte utslipp med varslingsliste.

Etablere fast plassering for beredskapsutstyret med tydelig merking av innhold og plassering.

2 2

Brann Vanskelig

slukkearbeid Brann i kompost Kjent i bransjen 2 2

Etablere rutine for hvor brennende kompost kan legges og spres utover for slukking (flyttes med hjullaster).

Informere brannvesen ved oppstart av kompostering.