Utslippsøknad for Nedre Otta kraftverk Oversender herved søknad om tillatelse til utslipp i fra anleggsvirksomhet, i forbindelse med bygging av Nedre Otta kraftferk. Med vennlig hilsen

Tlf. 06262

Post: Pb. 4100, 2307 Hamar firmapost@eidsivaenergi.no Fakturaadr:

Pb 1098, 2605 Lillehammer EVK-

eFaktura@eidsivaenergi.no

Fylkesmannen i Oppland Postboks 987

2604 LILLEHAMMER

Deres referanse Saksbehandler Vår referanse Dato

Pål Røssum 15/00008-4 14.03.2016

Utslippsøknad for Nedre Otta kraftverk

Oversender herved søknad om tillatelse til utslipp i fra anleggsvirksomhet, i forbindelse med bygging av Nedre Otta kraftferk.

Med vennlig hilsen Eidsiva Vannkraft AS Pål Røssum

Prosjektleder

Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

Vedlegg:

D32-Søknad om utslipp fra anleggsvirksomhet-E01.pdf

Nedre Otta kraftverk

Utslippstillatelse

Oppdragsnr.:5153179 5153179 Dokumentnr.: D32 Versjon: E01 2016-01-13

Oppdragsgiver: Eidsiva Vannkraft AS Oppdragsgivers kontaktperson: Nedre Otta kraftverk

Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Tore Lie Falkenberg

Fagansvarlig: Stig Moen

Andre nøkkelpersoner: Ingunn Wist, Idunn Helen Kirkreit

E01 2016-01-13 Til godkjenning hos myndigheter StMoe IW TLFal

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Sammendrag

På vegne av Eidsiva vannkraft AS søkes det om tillatelse til utslipp fra anleggsvirksomhet i forbindelse med etablering av Nedre Otta kraftverk i Sel og Vågå kommune. Det er besluttet å bygge ut Nedre Otta kraftverk etter alternativ 1 Åsaren. Innstilling til konsesjon ble gitt fra NVE 24.06.14 og konsesjon ble gitt av Olje og energidepartementet den 11.12.15.

Selve kraftstasjonen for Nedre Otta skal anlegges inne i fjell ved Tolstadskriu-Slettmo, hvor det etableres påhugg for både tilløpstunnel og avløpstunnel. All tunnelmasse planlegges uttatt ved påhugget og deponeres lokalt. I dette området planlegges også hovedrigg og vannhåndtering fra tunneldriften.

Søknaden omhandler utslipp tilknyttet tunneldriving, utslipp fra riggområde og avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra deponerte masser i prosjektet.

Det skal gjennomføres rensing av produsert vann fra tunneldriving samt oppsamling av vann fra riggområde under anleggsvirksomheten. Vann fra tunnelproduksjon og verksted/vask på riggområdet går gjennom sedimentering og oljeavskiller før utslipp. Primært viktig at man kontrollerer og reduserer partikkel innholdet før utslipp til Otta elva. Detaljerte parameter krav for overvåkning er foreslått. Det skal videre gjennomføres overvåkning av renset vann og i resipient for å dokumentere nivåene og effektene av utslippene fra anlegget.

All steinmasse omsøkes lagt i lokalt deponi ved påslagstunneler. Et vegetasjonsbelte etableres mot vei og nedstrøms deponi. Terreng arronderes med overganger inn til deponi og fjellvegg. Deponi sikres mot ras og utglidninger i etterkant av anleggsvirksomhet.

I forkant av oppstart av anleggsdriften skal det etableres en miljørisikoanalyse for anleggsperioden hvor det etableres beredskap på kritiske momenter tilknyttet drift av anlegget og potensiell fare for lekkasjer til resipient.

Innhold

1 Innledning 5

2 Om prosjektet 6

2.1 Generelt 6

2.2 Om anleggseier 8

2.3 Varighet av anleggsperioden 9

2.4 Avløp fra riggområder 9

2.5 Resipient for utslipp 9

2.6 Vannføring 10

2.7 Brukerinteresser 11

2.7.1 Fiskeinteresser 11

2.7.2 Friluftsinteresser 12

3 Vann fra tunneldriving 13

3.1 Lekkasje- og produksjonsvann 13

3.2 Vannkvalitet 13

3.2.1 Generelt 13

3.2.2 Suspendert stoff 14

3.2.3 Nitrogen 15

3.2.4 pH (alkalisk vann) 15

3.2.5 Aluminium/metaller 16

3.2.6 Sulfidholdige mineraler 17

3.2.7 Organiske forbindelser 17

4 Vannmengder tunneldriving 18

5 Vann fra riggområdet 19

6 Vannbehandling 20

6.1 Beskrivelse av planlagte tiltak 20

7 Avrenning fra steindeponier 22

7.1 Tipp ved Tolstadskriu-Slettmo 22

7.2 Avrenning fra deponert sprengstein ved massetipper 22

7.2.1 Avbøtende tiltak 23

8 Utslippskrav, overvåking og rapportering i anleggsfase 25

9 Beredskapsplan 27

10 Vedlegg: Error! Bookmark not defined.

1 Innledning

På vegne av Eidsiva vannkraft AS søkes det om tillatelse til utslipp av renset tunnelvann i forbindelse med etablering av Nedre Otta kraftverk i Sel og Vågå kommune. Søknaden omhandler utslipp tilknyttet tunneldriving, utslipp fra riggområde, utlegg av gråbergarter i lokalt deponi og avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra deponerte masser i prosjektet.

Det henvises til kapittel 36 i Forurensningsforskriften, som stiller krav til behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Gjennom § 7 i forurensingsloven er tiltak som kan medføre forurensing forbudt, så fremt det ikke er tillatt gjennom §8, §9 og §11.

Øvrige forhold som omhandler ytre miljø i prosjektet forutsettes ivaretatt i landskaps- og miljøplan for prosjektet og omtales ikke i denne søknaden.

Det henvises konsesjonssøknad sendt 08.03.2012 fra Opplandskraft/Eidefoss og til NVEs innstilling gitt ¹ 24.06.14. Det er besluttet å bygge ut Nedre Otta kraftverk etter alternativ 1 Åsaren. Konsesjon ble gitt av Olje og energidepartementet datert den 11.12.15.

Åsaren alternativet benytter eksisterende inntaksdam ved Eidefossen kraftverk.

Gjennomføringen av anleggsarbeidet med driving av tunneler for kraftstasjonen vil derfor i liten grad påvirke vannføringen i Otta elva nedstrøm Eidefoss dammen.

Vannføringsendringer i Otta elva kommer først når kraftverket står ferdig til drift.

Selve kraftstasjonen skal anlegges inne i fjell ved Tolstadskriu-Slettmo, hvor det etableres påhugg for både inntakstunnel og avløpstunnel. All tunnelmasse planlegges derfor uttatt ved påhugget på Slettmo og deponeres i lokalt deponi her. I dette området planlegges også hovedrigg og vannhåndtering fra tunneldriften.

I konsesjonsbehandlingen og KU`ene er det angitt en betydelig verdi av fisk i Otta elva, hvor minste vannføring har en stor betydning for utvikling av fiskestammen.

1 NVE (2014): Oppland Energi AS. Søknad om konsesjon til bygging av Nedre Otta kraftverk i Sel og Vågå kommuner, Oppland. NVEs innstilling. Datert 24. juni 2014.

2 Om prosjektet

2.1 Generelt

Nedre Otta kraftverk planlegges i Ottadalen, ca. 8 km nordvest for Otta i Sel kommune i Oppland fylke. Nedre Otta inntak er plassert på nordsiden av Ottaelva ved en eksisterende Dam Eidefossen i Vågå kommune. Eidefossen dam ligger i Ottavassdraget midt mellom tettstedene Otta og Vågåmo i Oppland fylke, ca. 2 km nedstrøms Lalmsvatn og 14 km oppstrøms samløpet med Gudbrandsdalslågen. Fallet i Ottaelva mellom eksisterende dam i Eidefossen og til utløp ved Meiskår er en strekning på ca 10 km.

Kraftstasjonen er prosjektert i fjell ved Tolstadskridu og vil utnytte det ca. 50 m høye fallet fra inntaket ved Eidefoss. Det skal installeres 2 stk kaplan aggregater med samlet ytelse på 86 MW og midlere årlig produksjon lik ca. 323 GWh.

Tilknytta prosjektet er også etablering av ca 12 km kraftledninger med både 132 KV og 66KV kapasitet.

Figur 1-1. Oversiktskart over tunneler ved Nedre Otta kraftverk.

Tabell 2 viser detaljer på prosjektet Nedre Otta kraftverk hentet fra konsesjonssøknaden og NVE`s innstilling til konsesjon.

Tabell 1 Grunnlagsdata for Nedre Otta kraftverk fra konsesjonssøknad og NVE`s innstilling:

Tema Detaljer

Inntak Inntak ca. 45 m oppstrøms eksisterende dam ved Eidefoss på elvas nordside.

Kraftstasjon Vannvei i fjell på nordsiden av elva.

Omløpsventil Det skal bygges en omløpsventil med kapasitet på minimum 20 m³/s jf. merknader til

manøvreringsreglementet.

Utløp Omsøkt utløp er satt til Meiskår.

Ved plassering og utforming skal det legges stor vekt på å sikre fortsatt opp-/og nedvandring av fisk.

Utløpet skal være dykket og det skal gjøres tiltak for å hindre fisk i å vandre inn i utløpet.

Vannvei Vannvei i fjell på nordsiden av elva. Tilløpstunnel på ca 4.6 km og avløpstunnel på ca 4,7 km.

Overføringer Ingen overføring

Største slukeevne 180 m³/s

Minste driftsvannføring Mellom 5-16 m3/s. Endelig størrelse fastsettes i detaljplanene

Installert effekt 84,5 MW

Antall turbiner/ turbintype Foreslått en kaplan- og en francisturbin, men antall og type kan justeres ved detaljplan.

Avbøtende tiltak Minstevannføring, omløpstunnel, fisk

Deponier Deponibehovet er på ca. 1,8 millioner m3 og skal plasseres på deponi 1 og 1b ved Slettmo, nord for riksvei 15. Disse skal ha plass til all massehåndtering i prosjektet. Primært vil deponi 1 kun bli brukt.

Omsøkte nye veier  Vei fra eksisterende parkeringsareal ved dam Eidefossen til planlagt inntak (60m)

 Ny adkomstvei fra riksvei 15 ved Tolstadskridu til påhugg for adkomsttunnel (400 m) og videre til påhugg for svingetunnel (300 m)

 Ny kort anleggsvei fra riksvei 15 til utløpsområdet ved Meiskår (100m)

 Adkomstveier til områder for massedeponier vil bli opprustet, ev. vil det bli etablert midlertidige anleggsveier fra eksisterende veinett til aktuelle deponiområder.

Andre forhold  Faren for skred i anleggsfasen skal utredes i detaljplanene for å unngå anleggsaktivitet i slike områder

 Kultur minner skal kartlegges ved påhuggstunneler, skal hensyn tas om dette avdekkes under prosjektet.

I prosjektet er det beregnet ett deponi behov for sprengstein på ca 1.850.00 m³ utkjørte masser. I og med begge påslags tunneler med tilførselstunnel og avløpstunnel er planlagt fra sentral området ved Tolstadskridu-Slettmo har man for å unngå unødig transport av masser angitt at steindeponi etableres rett utenfor påslagstunnelene og at all massetransport tilknyttes dette området.

Ved driving av tunneler genereres prosess vann som kan påvirke miljøet på ulike måter. Et generelt ønske om å minimalisere effekter på omgivelsene gjør at en vil samle opp og behandle vannet før utslipp til resipient. Dette gjelder i særdeleshet vann fra driving av tunneler på grunn av de konsentrasjoner og ulike typer forurensninger som kan føres med vann fra disse.

Noe avrenning og påvirkning vil man måtte forvente fra riggområdet. Det er planlagt kun ett riggområder for tunneldrivingen.

2.2 Om anleggseier

Konsesjonen for tiltaket er søkt av Opplandskraft DA og A/S Eidefoss sammen hvor de felles vil etablere ett nytt selskap Nedre Otta DA, hvor Opplandskraft og A/S Eidefoss eier 50%

hver. Eidsiva vannkraft AS, som er deleier i Oppland Energi AS, er byggherre for tiltaket.

Kontaktinformasjonen til byggherre og anleggseier er vist i Tabell 2.

Tabell 2 Firmapresentasjon

Organisasjon Eidsiva Vannkraft AS Organisasjonsnummer 887396752

Adresse Postboks 1098

2605 LILLEHAMMER

Telefon 06262 / 91131473

Kontaktperson Pål Røssum

E-post Pal.rossum@eidsivaenergi.no

2.3 Varighet av anleggsperioden

Planlagt anleggsstart for prosjektet er stipulert til begynnelsen av 2017. Oppstart med etablering av adkomsttunneler vil sannsynligvis skje i våren 2017 og tunneldriving vil pågå trolig fram til våren 2020. Ferdigstillelse av hele anlegget er anslått til sommeren 2020.

Fremdriftsplan for prosjektet er ikke endelig fastlagt, dette vil bli detaljert når entreprenør er kontrahert våren 2016. Så tidsestimatene er et grovt foreløpig anslag.

2.4 Avløp fra riggområder

Anleggsområdet på Slettmo ligger i et område der det er lite aktuelt med tilkobling til kommunalt nett. Det eksisterer ikke kommunalt vann eller avløp i området og det nærmeste kommunale vann/avløpsystem er ett godt stykke unna rigg/driftsområdet. Det vil derfor måtte borres etter vann, eller etableres pumpesump i nærheten av vannkilde både for sanitær vann på rigg og ikke minst for produksjonsvann for driving av tunnel. Sanitært avløp (toalett, dusj etc fra boligrigg) forutsettes ført til lukket system på riggområdet. Rutiner for kontroll, drift og tømming av slikt system skal ivaretas av entreprenør og produsert avløpsvann leveres ved behov til mottakssted som er godkjent for denne type avløpsvann.

I denne søknaden er dermed kun vann som genereres i forbindelse med selve tunneldrivingen, samt vann fra verkstedrigg, inkludert.

Dersom man allikevel søker en løsning med påslipp av vann fra riggområde til kommunalt nett, må entreprenøren søke om tillatelse fra kommunen. Dette gjelder også utslipp fra oljeutskiller, der kommunen er myndighet.

2.5 Resipient for utslipp

Resipient for utslipp av prosessvann/tunnelvann fra prosjektet vil være Otta elva.

Vannkvaliteten i Otta elva er vurdert som god ihht KU Nedre Otta forurensning og

vannkvalitet ² samt elva er vurdert som en viktig ressurs for fiskebestanden av harr og ørret

3.

Vannkvaliteten av enkeltparameter varierer og er stort sett vurdert fra «meget god» til «god»

iht Miljødirektoratet sin tidligere klassifiserings grupper for tilstand av overflatevann.

Imidlertid havner parametere som suspendert stoff, turbiditet, pH etc. noe lavere ned i kategoriseringen. Dette skyldes nok i stor grad naturlig partikkel transport vassdraget med en god andel finstoff fra breelver i nedslagsfeltet til Otta elva.

Vannforskriftens §4 settes krav om at tilstanden i vannforekomster beskyttes mot forringelse⁴. Utslipp av tunnelvann vil bidra til å redusere vannkvaliteten i elva. Det skal imidlertid iverksettes avbøtende tiltak for å redusere påvirkning på vannforekomsten.

Anleggsfasen er tidsbegrenset. Avrenning fra massetipper vil gå over noe lengre tidsperiode, men store deler av forurensingene fra slike masser vil erfaringsmessig vaskes relativt raskt ut.

2.6 Vannføring

I henhold til forprosjekt og KU Hydrogeologi for Nedre Otta kraftverk er det anslått at berørte nedbørsfelt er på ca 4135 km2 i Ottaelva. Vannføring ved inntaket er vurdert og

medianverdien kan anses som en typisk vannføringsverdi, da man har høyere vannføring enn dette halvparten av dagene og halvparten av dagene lavere verdier enn medianverdien.

Før utbygging av Nedre Otta er følgende medianvannføring anslått:

Tabell 3 Medianvannføring før utbygging (1983-2008)

Karakterisitisk år Medianvannføring m3/s

1983-2008 119,7

I NVE sin anbefalte konsesjon er minstevannsføring fra Eidfossdammen omdiskutert. I gitte konsesjon er minstevannføringen angitt slik:

Tabell 4 Konsesjonskrav til minstevannføring

Sommer (fra 15.05) Vinter (21.09)

30 m3/s 10 m3/s

Overgangene mellom sommer og vintervannføring skal reguleres trinnvis med en gradvis overgang på ca 2m3/s pr døgn. For å tilpasse for elvesportaktiviteter på sommeren er det i tillegg satt krav til økt minstevannsføring 3 dager i uka for siste uka i juni til de første to ukene i august. Kravet er da opp til 150 m3/s minstevannsføring 3 dager i uka mellom kl 11:00-16:00.

I anleggsfasen vil imidlertid vannføringen nedstrøms Eidefoss dammen gå som tidligere.

2 KU Nedre Otta; Forurensning og Vannkvalitet, Multiconsult 2010

3 KU Nedre Otta; Fisk og bunnfauna, NINA 2011

4 Forskrift om rammer for vannforvaltningen KLIF 2006

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har utredet konsekvensene av utbygging av Åsaren for fisk og bunndyr. Manøvreringsreglementet er satt opp til revidering etter en prøveperiode på 6 år.

2.7 Brukerinteresser

Det er veldig spredt bebyggelse inntil tiltaksområdet med tunneler for Nedre Otta kraftverk.

Det eksisterer enkelt gårder/hus i området inntil riksvei 15 og ned mot Otta elva på berørte elvestrekning. Det eksisterer 2-3 mindre massetak i områdene mellom riksvei og elva. Selve krafstasjonsområdet ligger i fjell rett vest for Andershø. I påslaget for tilførselstunnel og ved utløpet av avløpstunnel kommer tunnelene noe nærmere eksisterende bygningsmasse.

Riksvei 15 går langs hele traseen mellom elva og inn mot prosjekterte tunnel. Landskapet er enten elveslette eller til dels sterk skrånende skogsterreng oppover mot fjellplatå. I

anleggsfasen vil det kunne være noe negativ påvirkning på grunn av støy og trafikk fra anleggsarbeidene lokalt ved Slettmo. Samt noe støy og ifm tunnelgjennomføring ved Eidefoss og Åsaren vil det kunne påregnes noe støy og anleggstrafikk. Da kraftstasjonen bygges i fjell vil det her bli begrenset med støypåvirkning.

Nærmeste husstand fra riggområdet og steindeponi er ca 250 meter. Det er ellers god avstand til de nærmeste hus/hytter fra foreslåtte riggområde ved Slettmo.

Tiltaket er vurdert til å ha liten negativ konsekvens for ferskvannsressurser og grunnvann.

Imidlertid tar alle eksisterende gårder/hytter trolig vann fra borede brønner som enten er satt i løsmasser nær elv eller fjellbrønner. Kartlegging av disse anbefales utført i forkant av tunneldrivingen. Vurderingen er imidlertid at tunnelene lite sannsynlig vil kunne påvirke kvalitet eller kapasitet til eksiterende brønner.

Det forventes liten til middels negativ konsekvens for friluftsliv og reiseliv i anleggsperioden.

Det er lite virksomhet innen jordbruk, noe skogbruk kan forventes i området. Konsekvensene for utnyttelse av naturressurser vurderes imidlertid som små i anleggsperioden.

2.7.1

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utredet konsekvensene for fisk og bunndyr. Det er registrert både stasjonære og langt vandrende individer av harr og ørret innenfor

influensområdet på elvestrekningen ved Nedre Otta.

Fiskebestanden i Ottaelva består derfor både av stasjonære og vandrende individer og andelen harr og ørret som forflytter seg

Bunnfaunaen i influensområdet er preget av stor variasjon og godt biologisk mangfold, men uten påviste rødlistearter. I forhold til næringssituasjonen for fisk viste prøvene et variert utvalg av døgnfluer, steinfluer og fjærmygg og disse er viktig næring for ørret og harr.

Næringsbetingelsene ble imidlertid vurdert noe lavere oppover Ottaelva enn for eksempel i Lågen.

Etter hensyn til både fiske og friluftsinteresser er utløpet av avløpstunnel flyttet ca 200 meter oppstrøms ved starten av Grindhølen for å ivareta viktige områder nedstrøms utløpet.

I forhold til utbyggingsperioden av anlegget vil man i liten grad påvirke selve vannføringen i Otta elva. Det er likevel sannsynlig at anleggsfase vil ha en begrenset negativ påvirkning på fisk og bunndyr, men det forventes ikke at dette vil gi langsiktige konsekvenser for fiske bestanden.

2.7.2

Friluftsinteresser er til Otta elva knyttet til fiske og i noen grad rafting. I flg KU er rafting ett økende produkt som tilbys i Otta regionen. Hovedtilbudet har her imidlertid vært bruk av Sjoa og ikke Otta elva. Selv om også Otta elva benyttes til rafting er dette i mindre grad. Otta elva er hyppig benyttet som fiske elv, spesielt i områdene nærmere Otta.

I utbyggingsfasen vurderes ikke aktiviteten på anlegget til å ha påvirkning av denne type aktivitet. Vannføringen i elva vil være tilnærmet lik som tidligere i utbyggingsfasen.

3 Vann fra tunneldriving

3.1 Lekkasje- og produksjonsvann

I drivefasen av tunnelene vil det bli dannet drifts- og drensvann fra ulike kilder;

 innlekking av vann fra omliggende berg (lekkasjevann)

 driftsvann fra borerigg (produksjonsvann)

Innlekkasje av grunnvann og overvann for omliggende berg er avhengig av geologiske forhold i området. En vurdering av aktuelt fjell og basert på erfaringstall vurderer man innlekking til å ligge på ca 15-20 l/min pr. 100 meter tunnel. Det er vanskelig å anslå innlekkasje til tunnelen. I den vestlige delen av tilløpstunnelen er det liten overdekning og bergartsskille hvor man kan forvente noe vanninntregning.

Siden dette er vannkraftstunneler vil det være trykksatte vannførte tunneler. Det er derfor ikke satt spesifikke krav til innlekkasje i prosjektet, bidrag fra knusingssoner og vannførende slepper er vanskelig å anslå og beregningene er svært usikre. Berggrunnen i

prosjektområdet består av glimmerskifer og skifrig metasandstein. I tilegg kommer man inn i ofiolitt som består her i hovedsak av grønnstein og grønnskifer.

Volum av påboret vann er vanskelig å anslå. Dette er tilfeldig vanninntrengning i tunnelen som opptrer i forbindelse med boringen. Anslagsvis er 200 l/min en mengde man periodevis kan ha i anlegget ett normalt anslag.

Ved tunneldriving brukes det vann til boring av salve. Borerigg tilføres driftsvann som kjøler utstyr og fjerner borkaks. I følge Weideborg (2006)⁵ ligger vannmengden på en borerigg vanligvis på 200-350 l/min. Nye moderne boremaskiner bruker større mengder vann enn tidligere anleggsmaskiner. 350 l/min er derfor benyttet som forutsetning for videre

vurderinger. Det kan være aktuelt i perioder å kunne benytte mer enn en borerigg i anlegget, slik at man driver både på tilførselstunnel og avløpstunnel samtidig. Se Tabell 5 for

beregnede vannmengder.

3.2 Vannkvalitet 3.2.1

Vannet kan bli påvirket av ulike forurensninger fra;

5Weideborg, M. (2006) Tunneldrift og ytre miljø. Aquateam.

 sprengstoff

 injeksjonsmasser

 ulike forurensninger fra uhellsutslipp

 utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.)

 sulfidholdige mineraler med fare for utlekking av tungmetaller

Lekkasjevann inn i tunnelen er rent vann. Dette blandes imidlertid med produksjonsvann før utslipp. Mengde av lekkasjevann i tunnelvannet øker etter hvert som tunnelen drives, vil kunne bli stor dersom man passerer svakhetssoner i fjellet. Kvaliteten på tunnelvannet vil variere gjennom anleggsperioden på grunn av varierende mengder av rent innlekkasjevann som fortynner produksjonsvannet. I tillegg vil pumpearrangementet for hvordan vannet blir fraktet ut av tunnelen ha betydning for vannkvalitet på utslippsvannet.

I anleggsfasen av en tunnel anses følgende parametere å være de mest sentrale når det gjelder utslipp av vann:

 Suspendert stoff (SS),

 Tot-N (NH4 og NO3)

 pH

 Aluminium/metaller

 Organiske forbindelser

Dette tilsier at produsert vann som ledes/pumpes ut av tunnelene må forbehandles før det slippes ut til Otta elva.

3.2.2

Det forventes ikke skadelig utlekking av ioner fra selve bergartene, men steinstøvet som dannes fra sprengningen vil gi tunnelvann som har høyt innhold av suspendert stoff (SS), altså partikulært stoff som følger vannfasen. Årsaken til det høye innholdet av suspendert stoff i tunnelvannet kommer av all aktiviteten knyttet til boring/ sprengning og nedknusing av steinmasser ved bruk av anleggsmaskiner og massehåndtering.

Egenskapene til partiklene har også konsekvenser for skadepotensialet deres for levende organismer. Det suspenderte stoffet i tunnelvann vil kunne utgjøre en høyere risiko for effekt på fisk, på grunn av at partikler i vannfasen fra fjellsprenging er veldig små og skarpe. Det er påvist effekter på fisk av partikler fra tunnelvann ned til 25 mg/l men dette gjelder for

sprenging av steder med spesiell bergarts geologi. ⁶,

En annen konsekvens av utslipp av suspendert stoff kan være nedslamming. I vassdrag har dette blant annet effekt på gyteområder, hvor fiskeegg kan bli tildekt av større lag med sedimenterte partikler. Videre vil utslipp av tunnelvann med høyt innhold av suspendert stoff gi visuell forurensning med synlig blakking i elva. Nedre Otta elva har ett betydelig naturlig bidrag av partikulært materiale fra breelver noe som er synlig spesielt ved

sommervannføring.

6 Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk. EIFAC, NFF (2009)

Tunnelvannet fra drivefasen vil i perioder kunne ha meget høyt innhold av suspendert stoff, innholdet vil kunne variere anslagsvis mellom 100 og 20 000 mg/l. I perioder med høyt innhold av suspendert stoff vil også innholdet av andre parametere være forhøyet. I slike perioder vil det være nødvendig med ettersedimentering eller filtrering for å redusere innholdet av spesielt SS (men samtidig også en rekke andre parameter tilknyttet til partikkel innholdet) ytterligere før vannet slippes ut fra renseenheten og videre til vassdrag.

3.2.3

Forurensningen fra sprengningsarbeider er i stor grad knyttet til andelen uomsatt nitrogen fra sprengstoffet som blir igjen i massene etter detonering. Her finnes nitrogenforbindelser som kan være uheldige for miljøet. Tilførsel av nitrogen kan gi eutrofieringseffekter i vassdrag, selv om det vanligvis er fosforkonsentrasjonen som er begrensende i ferskvann. Andelen uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold,

funksjonsfeil på tennere og generelt behandling under lading av salver. Det påregnes normalt at ca 7-15% av nitrogen innholdet i sprengstoff ikke blir omsatt etter sprengning.

Det er ikke tatt stilling til type sprengstoff som skal benyttes ved Nedre Otta-utbyggingen.

Emulsjonssprengstoff har lavere innhold av ammoniumnitrat enn tradisjonell dynamitt, mens faren for søl og andelen uomsatt sprengstoff er høyere ved bruk av emulsjonssprengstoff.

Forsøk viser avrenning av total nitrogen på gjennomsnittlig 50 % av ikke omsatt nitrogen fra sprengstoff. Denne nitrogenmengden føres ut av tunnelen delvis sammen med

sprengsteinen og delvis ut sammen med tunnelvannet. Konsentrasjonen av

nitrogenforbindelser i utslippsvannet vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. mengden innlekkasjevann og vannforbruket til anleggsmaskinene.

Uomsatt sprengstoff inneholder erfaringsmessig ca 50% ammoniumforbindelser og 50%

nitratforbindeler. Toksisiteten vil være avhengig av pH og temperatur i vannet. Ved høyere pH- verdier, vil en større andel av nitrogenet finnes som ammoniakk, NH3. Ammoniakk er akutt toksisk i lave konsentrasjoner for fisk, men har ikke langtidseffekt i resipienten.

Nedre Otta vurderes til å ha god kapasitet til å motta noe forhøyet innhold av nitrogen i form av nitrat i byggeperioden. Så lenge man kontrollerer pH på produksjonsvannet som slippes til resipient for å unngå ammoniakk.

3.2.4

Vannets surhetsgrad og temperatur er avgjørende faktorer for formen nitrogenet inntar i vannfasen.

Bruk av alkalisk sprøytebetong for sikring, og evt. bruk av sementbaserte tetningsmidler, fører til at tunnelvann ofte har pH på den basiske siden. Det er ikke uvanlig at pH i perioder kan komme opp i områder 10-12 i produsert vann. Andelen ammoniakk (NH3) av total nitrogen (NH4 og NO3) kan da bli høy. Skadepotensialet av utslipp fra anleggsfasen vil bl.a.

være avhengig av total nitrogenutslipp, pH i tunnelvannet og i resipienten, samt temperatur i vannfasen.

For å unngå skadelige effekter i resipienten av ammoniakk og pH bør vannet som slippes til elva ikke ha høyere pH enn 8. Dette vil sikre at utslipp av vann med høy pH ikke har negativ

effekt i elva da ferskvann normalt har liten bufferkapasitet for pH-økning. Ved en pH på 8 er det også lite trolig skadelige konsentrasjoner av ammoniakk i utslippet. Jevnlig overvåkning av pH nivået på utslippsvannet under driving av tunnelene blir derfor viktig for å sikre at man har en akseptabel belastning til resipient.

Tabell 5 Effekter av variasjoner i pH på fisk (fra NFF-teknisk rapport 09.2003 og Alabaster og LIoyd 1982) ⁷

pH Effekt på fisk

5-9 Normalt ingen skadelige effekter.

9,0-9,5

Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering.

9,5-10,0

Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering.

Fisken er motstandsdyktig overfor slike pH-verdier i korte periode. Kan være skadelig ovenfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.

9,5-10,0

Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering.

Fisken er motstandsdyktig overfor slike pH-verdier i korte periode. Kan være skadelig ovenfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.

10,0-10,5

Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering.

3.2.5

Berggrunnen i området vil kunne påvirke tungmetallinnholdet i anleggsvannet. Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil

konsentrasjonen av tungmetaller kunne være betydelig. Tungmetallinnholdet vil således reduseres ved god partikkelfjerning.

I tillegg kan det forekomme noe aluminium fra emulsjonssprengstoff. Aluminiumforbindelser kan ved lav pH være giftig for fisk. Det antas at det ikke vil være et problem i dette tilfellet siden tunnelvann har relativt høy pH, overvåkning av aluminium innholdet må inkluderes i overvåkningen.

Rutinemessige prøvetaking av tungmetall innholdet i avløpsvann må gjøres. Kommer man inn i andre bergarter enn forventet og skulle man her avdekke spesifikke områder med sulfidholdige masser som er avvikende må spesifikke tiltak vurderes. Uttak av større omfang av slike bergarter må spesielt overvåkes og legges på eget område i steindeponiet.

7NFF Teknisk rapport 09.2003. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Alabaster og Loyd (1982). Water quality criteria for freshwater fish. 2nd ed. Butterworths, London.

3.2.6

Det er reist spørsmål om faren for å treffe på sulfidmineraler med høyt svovel innhold og forhøyet innhold av tungmetaller som kobber og sink. Dette er ett tradisjonelt utlekkings problem ved avrenning fra kobbergruver og slamdammer etter gruvedrift.

Ingeniør geologisk så er man ikke kjent med at det er sannsynlig å treffe på større mengder med kobberkis eller andre forekomster av sulfidmineraler i bergartene på Nedre Otta.

Bergarten det her er snakk om er i hovedsak glimmerskifer, grønnstein og grønnskifer.

Mindre mengder med svovelkis eller andre sulfider kan ikke utelukkes, men sannsynlighet for store mengder med sulfider vurderes som lite sannsynlig. Faren for utlekking av svovelholdige forbindelser inkludert tungmetaller anses derfor som liten. Skulle man

imidlertid avdekke mektige avsetninger av sulfidmineraler må man avviks behandle dette og legge ut steinmasser i deponi lengst mulig unna elv og overvåke avrenning fra stedet.

3.2.7

Tunnelvannet kan være forurenset av drifts- og vedlikeholdsmidler som olje, diesel og rensemidler fra spill fra anleggsmaskiner. Det vil være mange meter med hydraulikk slanger på slike anlegg, slik at hendelser vil kunne inntreffe. Beredskap og overvåkning av slike forhold under drift vil derfor være viktig.

Oljeforurensninger vil kunne gjøre skade på levende organismer som lever i vann- og jordresipienter. Det kan være usikkerhet med hensyn til giftige forbindelser i oljeprodukter (f.eks. PAH)

Sprengstoff skal imidlertid inneholde rene mineraloljer med lavt aromatinnhold. De fleste PAH-forbindelsene har generelt sett lav vannløselighet, men høy fettløselighet og vil i stor grad følge oljeforbindelsene.

Av visuell forurensning vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten, selv ved relativt lave utslippskonsentrasjoner. I tillegg vil det knyttes risiko til effekter på biologiske verdier i nærheten av utslippsstedet. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil også føre til reduksjon av konsentrasjonen av organiske forurensninger som bindes til partiklene. Olje vil ha effekter på organismer i vannmiljøet. PNEC ferskvann for fisk er 1000 µg/l for oljefraksjonene >C10- C12 og >C12-C35, som sannsynligvis vil utgjøre hoved andelen av oljen som vil slippes ut. I et elvesystem vil oljen raskt fortynnes og spres i vannmassene.

Krav til oljeavskiller på produksjonsvannet vil føre til en bedre beredskap for evt. lekkasjer på anlegget og vil kunne forhindre spredning av oljeforbindelser til resipient.

Ved Nedre Otta forventes det i veldig liten grad brukt forinjeksjon i forbindelse med driving av tunnelen. Dette er trykksatte tunneler for vannkraft og man har i liten grad behov for å tette evt. mindre lekkasjer under drivingen av tunnelene. Bruk av injeksjonskjemikalier vil være knyttet til overganger mellom berg, betong og stålrør hvor man vil benytte en sementbasert type. Disse vil i liten grad ha noen miljøkonsekvenser bortsett fra en forhøyet verdi av pH i vannfasen.

For uttak av bergmasser til deponi forventes derfor i liten grad masser med kontaminering fra injeksjonskjemikalier.

4 Vannmengder tunneldriving

Det vil bli utslipp av produsert vann fra tunneldriving på ett sted i Otta elva, og det er ved Slettmo hvor begge påslagstunneler og riggområdet vil bli etablert. Noe utslipp kan i tillegg skje tilknyttet tunnel gjennomslag oppe ved Eidefossen og ved gjennomslag nedstrøms ved Åsaren, men dette vurderes å kun bli i sluttfasen av prosjektet og da i en begrenset

tidsperiode.

Vannmengde vurderingen forutsettes at tilførselstunnel og avløpstunnel drives med hver sin borerigg i hver retning, dette vil nødvendigvis ikke skje, i alle fall ikke i starten av

anleggsperioden. Dette vil være avhengig av valgt entreprenør samt kravene til fremdrift. Det er antatt en driftstid på 9 timer/ døgnet pr rigg. For påboret vann er det antatt at dette er en vannmengde man har i anlegget 50% av tiden. Det understrekes at vannmengdene er svært usikre. Dersom resirkulering av vann på borerigg skal være mulig, må vannkvaliteten tilfredsstille visse krav. Det er opp til entreprenør å vurdere om eventuell resirkulering er aktuelt i hvert enkelt prosjektet.

Basert på forutsetninger gitt over, er forventede vannmengder gitt i Tabell 5.

Basert på dette kan man maksimalt ha en tunnelavrenning på ca 3.600 m3/døgn som skal gjennom renseanlegget dersom man har fulldrift i begge retninger med 2 borerigger samtidig.

Tabell 5 Beregnede mengder lekkasje- og produksjonsvann l/s Lengde på

tunnel (m) Lekkasjevann til rensing l/s (verdi 15 l/s pr

100m tunnel)

Rigg vann pr

rigg 350 l/min

Påboret

vann Maksimal mengde lekkasje og produksjonsvann til

rensing (l/s)

Tilløpstunnel 4600 11,5 l/s 5,8 l/s 3,3 l/s 20,7

Avløpstunnel 4700 11,8 l/s 5,8 l/s 3,3 l/s 21,0

* Antatt til 200 l/min men sannsynlig vil denne opptre kun ca 50% av tiden

** 350 l/min pr. rigg er valgt ettersom man benytter moderne utstyr. Maksimal vannmengde til rensing viser vannmengde i de timene man har generering av både drifts- og drensvann til anlegget. Vannmengden vil være noe mer utjevnet over døgnet slik at maksimal mengde må vurderes som et maks behov av rensekapasitet.

5 Vann fra riggområdet

Riggområder for tunneldrivingen genererer vann fra verkstedrigg. Avløpsvann fra

hvilebrakker og sanitærforhold forutsettes ført til lukket tank ved riggen. Det vil sannsynligvis kun bli ett riggområde, tilknyttet ved massedeponiet og ved påslagstunneler.

Det foreligger begrenset informasjon om hvordan riggområdene konkret vil bli seende ut på dette stadiet. Riggplassering må imidlertid koordineres slik at den ikke kommer i veien for steinmasser som skal inn i deponiet.

Spylevann fra verksted/vaskeplass kan inneholde noe olje. Dimensjonerende vannmengde er ofte satt til 1m³/t pr. punkt for inntil 2 spylepunkter.

Spylevannet forutsettes ført til samme renseenhet som beskrevet for behandling av

tunnelvannet. Alternativt må det etableres egen, separat renseenhet for dette vannet. Dette vannet vil underlegges samme rensekrav som tunnelvannet.

Vann fra verkstedrigg (som genereres ved vask av maskiner og lignende) skal gå gjennom oljeutskiller. I områder der det også er utslipp av vann fra driving av tunneler kan vann fra riggområdene gå gjennom samme oljeutskiller som tunnelvannet. Det er ikke ventet at det vil blir store vannmengder som kommer fra riggområdene.

Det skal ikke skje direkte avrenning fra riggområde til vassdrag. Riggområdet ligger ovenfor riksveg 15 og renset vann fra tunnel og riggområdet vil måtte føres over riksvei og videre ut mot Otta elva, enten i form av lukket rørsystem eller i åpen grøft. Noe avhengig av faren for frostlegging, men en åpen grøft vil sørge for ytterligere rensing av prosessvannet hvor partikler i vannet vil sette seg om man har en rolig vannføring ut til elvepåslippet.

Prosessvannet kan vurderes infiltrert i masser nært inntil Otta elva, i eksisterende massetak vil i såfall være en egnet lokalitet. Infiltrasjonskapasiteten må imidlertid først her undersøkes samt ulempene med drift dersom man har frost på vinteren og dertil begrenset infiltrasjon.

6 Vannbehandling

6.1 Beskrivelse av planlagte tiltak

Vann fra tunneldrivingen skal samles opp og renses før det slippes videre til resipient. Før tunneldriving starter, skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for tunnelvann og vann fra verkstedsrigg. Anlegget må dimensjoneres for maksimal belastning fra drivingen.

Normalt vil ett renseanlegg bestå av ett sedimentasjonsanlegg basert på containerløsninger, oljeutskiller, enhet for pH-justering av utløpsvann, og evt. ekstra sandfilter.

Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng en god effekt da hovedandelen av de forurensede stoffene foreligger på partikulær form. Slike bassenger skal kombineres med oljeutskillere. Bruk av 2-trinns sedimentasjon med ett forkammer vil holde tilbake de tyngste partiklene, mens etterfølgende sedimentasjon vil sedimentere de finere partiklene. Generelt vil større volum og overflate på bassenget gi bedre kvalitet på det rensede vannet. Vannet må strømme rolig gjennom bassenget. Sedimentasjonsbassenget bør utformes slik at det er mulig filtrere vannet i sandfilter, evt. med tilsetning av koaguleringskjemikalier foran

sedimenteringsanlegget, dersom det blir vanskelig å oppnå krav stilt til partikulært utslipp.

Ved utslipp av tunnelvann skal man kontrollere pH nivået og ved behov redusere pH på avrenningen slik at man unngår omdanning til ammoniakk av nitrogenforbindelser. Dette er særlig viktig ved eventuell bruk av alkalisk sprøytebetong og bruk av sementbaserte tetningsmidler. Tiltaket gjøres ved at det i forbindelse med behandlingsenheten for tunnelvannet plasseres måleutstyr som kontinuerlig registrerer pH nivået. Ut fra dette doseres automatisk en syre for å justere pH-verdien på vannet.

Det blir opp til valgte entreprenør å dimensjonere renseanlegget slik at renseeffekten blir tilstrekkelig, spesielt må vurderingen om antall borerigger i drift samtidig avklares mhp maks vannproduksjon på anlegget. På bakgrunn av erfaringer fra andre tunnelanlegg bør

sedimenteringsenheten dimensjoneres slik at oppholdstiden blir minimum 2 timer og at overflatebelastningen holdes under 0,5 m³/m2 t.

Anlegget må sikres mot frost og tilrenning og søl fra anleggsdriften, men ha god adkomst og mulighet for kontroll og drift av anlegget. Renseanlegget kan eventuelt dekkes til eller overbygges. Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner og framlegges for tiltakshaver i forkant av oppstart.

Oljeavskillerens oppholdstid skal være på minimum 1 time og overflatebelastningen holdes under 2 m³/m² t.

For å unngå for stor belastning på sedimenteringsenhet og oljeavskillere skal det jevnlig kontrolleres at sand-/slamnivået ikke er for høyt ut fra beregnede vannmengder og

dimensjonering av renseanlegget. For høye slamnivåer fører til redusert effekt av

renseanlegget. Enheten må tømmes og rengjøres jevnlig ved behov. I olje-/slamutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfelle, tømmes den for oljen som behandles som farlig avfall. Slam fra renseanlegget skal håndteres som farlig avfall dersom ikke annet kan dokumenteres.

Rensekravene for vann fra verkstedrigger vil være de samme som for tunnelvann og kan slik sett samkjøres gjennom renseanlegget.

Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner.

Bassenget skal ha plass til nødvendig slamvolum og renseanlegget skal utformes slik at det har god oljeavskilling.

Entreprenøren skal sørge for at anlegget konstrueres og utrustes slik at følgende forutsetninger tilfredsstilles:

 Bassenget skal være tett, overbygget og sikret mot frost. Det skal være god atkomst for drift og kontroll av anlegget.

 Vannet inn i bassenget skal hydraulisk fordeles jevnt over hele bredden.

 Bassenget skal ha nødvendige dykkere og skjermer for å holde slam tilbake og for å få oljen til å flyte opp.

 Det skal være mulig å måle slamnivået i bassenget (indikator på tømming).

 Utstyr for å fjerne olje fra bassenget må finnes på anlegget.

Drift av renseanlegg i anleggsperioden:

 Renseanlegget krever daglig drift og tilsyn.

 Renseanlegget skal være i drift så lenge rensing er påkrevet. Entreprenøren er ansvarlig for renseanleggenes drift i denne perioden. Entreprenøren er ansvarlig for oppsamling og avhending av alt slam fra renseprosessen.

 Slam fra renseanlegget skal karakteriseres opp i mot normverdier i

forurensningsforskriften og legges til grunn for videre behandling av slammassene.

 Før anlegget settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks samt navn og telefonnummer til de som er ansvarlige for drift, kontroll og vedlikehold av

renseanlegget.

 Dersom anlegget ikke tilfredsstiller satte rensekrav, er entreprenøren ansvarlig for eventuelle forurensningsgebyrer dette medfører.

 Renseanlegget overvåkes med måling av vannføring og vannkjemi.

 Renseanlegget skal etableres før arbeidet med tunnelen starter opp.

 Anlegget skal dimensjoneres etter maksimal belastning.

7 Avrenning fra steindeponier

7.1 Tipp ved Tolstadskriu-Slettmo

Det planlegges ett deponi for alle sprengsteinsmasser fra prosjektet. Området ved

Tolstadskriu-Slettmo består for en stor del av furuskog med skrinn undervegetasjon av lav, mose og lyng. I den grad det er tilstrekkelig tykkelse på jordlaget vil toppjord og naturlige masser tas vare på og lagres i ranker langs utkanten av området før oppfylling, for så å bli lagt på igjen etter arrondering av tippen.

Fra riksveien er terrenget relativt flatt innover i overkant av 100 m før det stiger bratt oppover mot fjellveggen. Deponiet har ett beregnet areal på over 150.000 m2, steinmassene

planlegges oppfylt med skråning ned mot riksvei og skrått oppover til man møter fjellet ved ca kote 390. Totalt er det beregnet at deponiet kan romme totalt 2.600.000 m3. Teoretisk er deponi behovet beregnet til 960.000 m3 fast fjell, noe som vil utgjøre ca 1.770.000 m3 sprengt og uttransportert masse. Dersom man fyller opp masser med en avtrapping ned mot riksveien vil derfor dette arealet ha kapasitet til all deponimasse.

Områdene for massedeponi er valgt ut fra at de skal være minst mulig synlige fra

bebyggelse og veg, samt ha minst mulig transport av masser. Det skal avsettes ett minimum 10 m bredt vegitasjonsbelte mot riksveien som skjermer for direkte innsyn på steinmassene fra veien og fra Slettmo. Innsyn må likevel antas enkeltsteder da det må fylles helt opp til ca kote 390 som vil bli synlig fra sørsiden av elven.

7.2 Avrenning fra deponert sprengstein ved massetipper

Det skal legges ut sprengstein på primært kun ett område i prosjektet og det forventes noe avrenning av nitrogen og suspendert stoff, samt evt. noe høy pH fra disse massene. Det skal ikke legges ut masser i elva.

Erfaringer fra utlegging av steindeponi masser har vist at man kan få forhøyde verdier av pH i drensvannet sammen med høyt innhold av partikulært materiale. Forhøyede verdier av nitrogen fra sprengstoff er også normalt å observere ved slike deponier.

Tall fra utlekkingsforsøk⁸ viser at den totale avrenningen av ammonium fra hver salve varierte fra 5,5 gN/tonn til 22,7 gN/tonn tunnelmasse. I gjennomsnitt for alle salvene var avrenningen 11,5 gN/tonn. Gjennomsnittlig var den totale nitrogenavrenningen fra massene 24,2 gN/tonn, noe som tilsvarer 14,7% av nitrogeninnholdet i benyttet sprengstoff. Forholdet mellom ammonium og nitrat/nitritt vil være ca 50/50. I vannløsning vil ammoniakk være i likevekt med ammonium og mengde ammoniakk øker med økende pH og økende

8Bækken (1998): Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse.

temperatur. Ved pH 8 og en vanntemperatur mellom 5 og 15°C vil ammoniakk utgjøre ca 0,1-0,25% av den totale ammoniummengden.

Utlekkingsforsøk viser at en svært stor del av nitrogenet vil vaskes ut i løpet av den første tiden etter utlegging. Gjennomsnittlig var 65% av ammoniumnitrogenet vasket ut ved første vask. Etter to vasker var mer enn 80% av nitrogenet vasket ut for de fleste av de undersøkte salvene.

Nedre Otta har innlandsklima og derfor er området relativt tørt med lite nedbør. Dette vil kunne påvirke utlekkasjen fra massene. Som beskrevet over er det sannsynlig at en stor del av forurensingene i massene vaskes ut ved de første regnskyllene under og etter utlegging av massene. Utslippet kan derfor kategoriseres som midlertidig.

I tillegg vil det kunne være noe olje i utfyllingsmassene, men dette vil sannsynligvis være lave verdier som i hovedsak er knyttet til søl og lignende. Utslippene reduseres ved gode rutiner og vedlikehold under anleggsarbeidene noe som vil kreves av entreprenør.

Massetippen ved Tolstadskridu-Slettmo er plassert slik at riksveien kommer mellom

deponiområdet og elva. Det er en varierende avstand på ca 50-70 meter fra planlagt deponi til elvekant. Det er derfor liten fare for direkte avrenning til resipient fra massedeponi.

Avrenningen fra deponiet vil drenere ned i grunnen og sannsynligvis delvis gjennom vegfyllingen (pukk).

Lufting av avrenningsvannet fra tunnel og riggområdet vil kunne medføre at rester av ammoniakk og ammonium fjernes fra vannet før vannet kommer ut i vassdraget. Betydelig lufting av avrenningsvannet vil kunne skje ved infiltrasjon i de deponerte massene.

Det vil sannsynligvis være begrenset med overflateavrenning ved massetippen ved Slettmo da det er relativt flatt og har liten grad av tette flater. Vannmengdene ut av tunnelene ved fulldrift vil imidlertid være av ett relativt stort omfang slik at infiltrasjonskapasiteten på oversiden av veien vil sannsynlig være for liten. Slik at man vil få overflatevann avrenning mot elva over riksveien. Leding av vann gjennom riksvei vil derfor være nødvendig og renset vann kan da ledes i grøfte trasee under riksvei eller rør mot elv.

En infiltrasjonsløsning vil imidlertid ha den beste renseeffekten. Dette må detaljprosjektertes av entreprenør når valgte fremdriftsløsning med rigg er valgt.

7.2.1

Massedeponiene skal bygges opp slik at det gir minst mulig forurenset avrenning til resipient. Masser med stor andel sprøytebetong skal deponeres kontrollert på områder i deponiene som ligger lengst fra vassdrag.

Dersom man avdekker sulfidmasser i tunnelene skal disse lagres på eget området i tippdeponiet. Påtreff av mengder av sulfidmasser skal varsles inn i byggemøter og tiltak iverksettes som minimaliserer potensiell utlekking av tungmetaller til resipient.

Avbøtende tiltak dersom det påtreffes sulfidholdige bergarter fra tunnelmassene vil kunne være:

- adskilt egen plassering av sulfidmasser på tipplager.

- sulfidmassene legges på slitesterk filterduk slik at massene adskilles lett fra underliggende masser.

- prøver fra sulfidmassene tas ut for måling av utlekkingspotensiale

- videre behov for behandling avgjøres etter vurdering av utlekkingspotensiale i samsvar med myndigheter

- ved behov kan de sulfidholdige massene tildekkes slik at nedbør ikke infiltreres ned i sulfidmassene med dertil fare for utlekking.

- ved avslutning kan evt. sulfidmasser tildekkes med enten etablering av naturlige tette filtermasser (knuste fraksjoner, bentonitt, HDPE membraner eller tilsvarende.

For å sikre at minst mulig forurensing er knyttet til utfyllingsmassene, skal det også være fokus på spyling av røysa og sørge for at minst mulig sprøytebetong kommer med i røysa.

De mest forurensede massene fra tunnelrensk etc. skal legges lengst unna elva. Det skal være ett stort fokus på å unngå oljesøl ved driften av anlegget. Lekkasjer og hendelser må rapporteres og masser som evt. kan være infisert må prøvetas for kategorisering. Hendelser som avdekker større omfang av oljepåvirkede masser må legges på eget område i deponi til man får avklart videre behandling.

Avrenningen fra tippene vil være diffus ved at vann infiltreres i tipp og videre ned i massene.

Det skal også etableres grøft langs fot for avskjæring av overvann. Deler av drenering (særlig overflateavrenning) vil samles her før den infiltreres i massene og evt. går videre ut til resipient.

Det skal også etableres avskjærende grøfter som hindrer tilførsel av overvann inn i massedeponiet fra oppstrøms. Det er et viktig avbøtende tiltak at det etableres et

vegetasjonsbelte mellom elva og massetipp. Vegetasjonsbeltet skal sikres og være etablert før utlegging av stein starter opp. Dette vil bidra til å redusere utslipp av forurensinger til vannresipient i stor grad. Vegetasjonsbeltet skal ha en bredde på minst 10 meter, fra vei til kanten av deponiområdet. Vinkel på massetipp justeres etter dette.

Arrondering og revegetering på tippene skal være i henhold til landskaps- og miljøplan.

8 Utslippskrav, overvåking og rapportering i anleggsfase

For generelt å begrense mengden av forurensningsstoffer som følger tunnelvannet og generelt utslipp fra anleggsområdet skal entreprenøren følge visse forholdsregler i forbindelse med anleggsarbeidene:

 Regelmessig vedlikehold og ettersyn av maskinparken og spesielt overvåkning av kvalitet på hydraulikk slanger.

 Sikring av arealene der det foregår vedlikehold og ettersyn av maskiner mhp oljeavrenning. Vann ledes her til oljeavskiller. Hindre avrenning og tilførsel av overvann inn i dette området.

 Påfylling og vedlikehold av maskiner skjer på område med tett dekke og kontrollerte avrenningsforhold. Dette skal ikke skje ved elvekant.

 Søl ved sprengning og injisering skal begrenses til et minimum.

Det blir stilt krav om at entreprenør skal rense tunnelvann før utslipp. Foreslåtte

utslippsgrensene for partikler, olje og pH tilsvarer krav satt av fylkesmannen i Oppland ved utslipp av renset vann for Rosten kraftverket.

For olje er 5 mg/l oppgitt av leverandør av oljeutskillere. Det anses ikke som hensiktsmessig å sette strengere krav til utslippet enn det som utskilleren faktisk kan rense, selv om man ønsker å holde utslipp av olje på et absolutt minimum da dette ikke er naturlig

forekommende i naturen.

Det foreslås følgende krav til utslipp av renset anleggsvann:

 Partikler (SS) < 100 mg/l (i utløp til elv)

 Total olje (THC) < 5 mg/l

 pH holdes mellom 6 og 8

Erfaringer tilsier at partikkel innholdet på under 100 mg SS/l ut av renseanlegget kan være vanskelig å oppnå kontinuerlig i ett prosjekt med dette omfanget. Utslippet på 100 mg/l ønskes derfor som ett krav i vann som slippes til Otta elva og ikke fra utløp renseanlegg.

Det er ikke satt konkrete krav til ammoniakkinnhold i utslippsvannet. Ved å holde pH under 8 ved hjelp av pH-regulering, vil en relativt liten andel av nitrogenet foreligge på denne formen.

Utslippet må slippes ut slik at det får god innblanding i vannmassene, i et område med god turbulens. Entreprenøren pålegges oppfølging av utslipp gjennom uttak av ukeblandprøver for analyse med mengdestyrt prøvetaker. Vannprøvetakeren settes opp med uttak av ca. 4-6 delprøver per døgn til en samledunk for ukeprøve. Ukeblandprøvene skal analyseres for;

 Total olje (THC), på homogeniserte prøver

 pH

 Nitrogen (T-N)

I tillegg tas ukentlig stikkprøve med hensyn på

 Suspendert stoff (SS)

 Ammonium.

Disse prøvene må konserveres, slik at blandprøver er lite egnet. Etter 5 uker med prøvetaking kan prøvetakingsfrekvens for ammonium revurderes, avhengig av prøveresultater. Dette skal gjøres i samarbeid med byggherre.

En gang hver måned skal vannprøvene i tillegg analyseres for tungmetaller (aluminium, arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, sink, krom og nikkel) og PAH.

Entreprenøren vil bli pålagt miljøovervåking av egne anleggsaktiviteter. Her inngår målinger med håndholdt utstyr, uttak og analyse av vannprøver, fotodokumentasjon og måling av vannmengder ført til utslipp. Dette innarbeides i miljørapporter som forelegges

byggeledermøtene.

 Entreprenør skal måle og dokumentere vannmengder som føres til utslipp. Dette skal gjøres ved hjelp av automatisk vannmengdemåling.

 Entreprenør skal utføre daglig kontroll av renseløsning for anleggsvann og

dokumentere visuelle vurderinger og målinger av pH, temperatur, ledningsevne og turbiditet for utløpsvann. Innsamlede registreringer samles i miljøperm, sammen med fotodokumentasjon av områdene som besøkes. Innsamlede resultater rapporteres til byggeledermøter.

 I tillegg skal entreprenøren visuelt vurdere vannmengde i elva fra utslipsspunkt og gjennomføre målinger periodiske med håndholdt utstyr for pH, temperatur, ledningsevne og turbiditet. Dette skal gjøres nedstrøms anleggsområdet, og prøvetakingspunktet skal være der det er god turbulens for å sikre uttak av representativ prøve (for eksempel nedstrøms vannstandssprang). Innsamlede resultater rapporteres til byggeledermøter.

Renseløsninger for anleggsvann fra tunneldriving skal tømmes for slam før anleggene løper fulle. Inspeksjon og tømming skal noteres i miljøperm. Før tømming skal det utføres en vurdering av slamkvaliteten for å bestemme disponering. Entreprenøren skal ha tilgjengelig fordrøyningsvolum i tunnel i tilfelle store innlekkasjer skulle inntreffe under boring.

Avvik håndteres umiddelbart og rapporteres videre til byggherre, kommune og Fylkesmann.

9 Beredskapsplan

Det skal etableres en miljørisikoanalyse av aktivitetene i forkant av oppstart. Her skal potensielle akutte hendelser med potensielle kilder til forurensing og/eller miljøskader på anleggsområdet eller utenfor vurderes.

Entreprenøren skal etablere en egen beredskapsplan for ytre miljø basert på

miljørisikoanalysen (uhell, utslipp til vann, funn av ukjent grunnforurensning, funn av ukjente kulturminner osv). Beredskapsplan skal godkjennes av byggherren før oppstart.

Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til forurensningsmyndighet og byggherre I driftsorganisasjonen må det bygges inn nødvendig beredskap med hensyn på teknisk svikt av utstyr, alle sentrale pumper, ventiler og andre sentrale komponenter må ha nødvendige reservedeler. Det skal være organisert beredskap med varslingsrutiner etc i tilfelle

uforutsette utslipp skulle skje. Beredskapen må beskrive avbøtende tiltak knyttet til de ulike hendelsene. Det skal legges opp til en beredskap som sikrer god vinterdrift.

Det blir stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og

akkumulerbarhet. Testing skal utføres av laboratorier som er godkjent i samsvar med Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert ihht NS-EN/IEC 17025:1999. Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten).