Sporstoffer i sigevann- utslipp fra deponi i små nedbørfelt: betydningen av hydrologi for utslipp, nedbrytning og transport

(1)

Bioforsk Rapport

Vol. 1 Nr. 107 2006

Ketil Haarstad

Bioforsk Jord og miljø

www.bioforsk.no

(2)

Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås

Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 00 [email protected]

Bioforsk Jord og miljø

Adresse F.A. Dahls v. 20, 1432 Ås Tel.: 64948100

Fax: 64948110

e-post-adresse: [email protected]

Tittel/Title:

Sporstoffer i sigevann- utslipp fra deponi i små nedbørfelt: betydningen av hydrologi for utslipp, nedbrytning og transport

Forfatter(e)/Author(s):

Ketil Haarstad & Petter Snilsberg

Kvalitetssikrer:

T. Mæhlum/L. Øygarden

Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Arkiv nr.Archive No.:

November 2006 4108

Rapport nr./Report No.: ISBN: Antall sider/Number of

pages: Antall vedlegg/Number of appendix:

107/06 ²² ⁴

Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson Contact person:

SIP L. Øygarden

Stikkord: Fagområde:

Hydrologi, nedbørfelt, sigevann, sporstoffer Hydrologi

Keywords

Hydrology, watershed, leachate, tracing compounds Field of work:

Kort sammendrag:

Sigevann fra 3 avfallsfyllinger er analysert for sportstoffer, og sammenholdt med målinger i resipient, og avrenning er sigevannets andel i avrenningen vurdert.

Land/fylke: Oslo og Akershus

Kommune: Oslo, Nesodden, Ås

Sted/Lokalitet: Grønmo, Teigen, Bølstad

Ansvarlig leder/Responsible leader Prosjektleder/Project leader

... ...

Trond Mæhlum/forskningssjef Ketil Haarstad/

(3)

Forord

Denne rapporten er resultater fra et delprosjekt av SIP Hydrolgi.

Ås, November 2006

(4)

Innhold

1. Sammendrag ... 5

2. Innledning ... 6

3. Metoder... 8

4. Lokaliteten...11

4.1 Områdebeskrivelse ...11

4.1.1 Bølstad avfallsdeponi...11

4.1.2 Grønmo avfallsdeponi ...11

4.1.3 Teigen avfallsdeponi ...11

Hydrologi og grunnvann...12

5. Resultater ...14

5.1 Bølstad ...14

5.1.1 Sigevannsmengder og klima ...14

5.2 Grønmo ...15

5.3 Teigen ...17

5.4 Sporstoffer ...19

6. Konklusjoner...21

7. Referanser ...22

8. Vedlegg ...23

(5)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 5

1. Sammendrag

Sigevannet ved 3 deponier er analysert for sporstoffer og sammenholdt med

vannbalansestudier. Prosjektet har vist at måling av sporstoff kan verfisiere vannlekkasje av sigevann til grunnvann.

(6)

2. Innledning

Ifølge veiledere og forskrifter skal utslipp fra avfallsbehandling og avfallsdeponier overvåkes og kontrolleres (SFT, 2005; 2003 a og b). Diffuse utslipp skal minimeres og kan medføre krav om tiltak dersom de overstiger 5%. Et verktøy i denne sammenheng er måling av sporstoffer i sigevann fra avfallsdeponier. Måling av sporstoffer er angitt i veilder for overvåking av sigevann. Eksempler på sporstoffer som er nevnt i

veilederen er Na, Cl, B, Fe and Mn.

Table ? Content of trace metals in leachate (Haarstad et al., udatert) and in ground water (NGU, upublisert)*.

Parameter unit N_L N_GW Leachate GW Cl mg/l 138 172 203 6.4

B mg/l 68 41 3.2 12.1 Fe mg/l 153 128 23 0.14 Mn mg/l 42 151 2.0 0.05 Na mg/l 75 172 209 4.4 Ni ug/l 100 140 21 4.5 Ba ug/l 39 168 86 30 Cd ug/l 117 24 1.2 0.2 Cr ug/l 135 64 20 0.3 Zn ug/l 143 165 101 131

* NL =total number of leachate samples. NGW =total number of groundwater samples. Leachate=biased corrected geometric mean in leachate (Parking & Robinson, 1993). GW=aritmetric mean in ground water samples.

Undersøkelser har vist at enkelte sporstoffer er velegnet for vurdering av

sigevannslekkasjer til grunnvann. Looser et al. (1999) konkluderte at Ag*, Cs, Sb*, Sn*, Bi, Zr, Se, La og tritium er normalt ikke tilstede i grunnvann men er vanlig

forekommende i sigevann. Videre var B*, Br, Ba*, Ni*, Cu*, Co*, Ti*, V* forekommende i antropogent påvirket vann, men ikke i naturlig vann. I tilegg ble det observert følgende stoffer typiske for sigevann fra industriavfall; As, Ag, Se, Cs, Bi, Ga, Ha, W.

Av disse stoffene er det bare Ni og Cu som normalt blir målt i sigevann i Norge (*=

inkludert i vannanalyse som ICP eller AAS).

(7)

Tabell ? Isotopmålinger i ulike miljø *

Stoff Enhet Sigevann Regn-

Vann Grunn-

Vann Elve-

Vann Myr

Gass Organisk

Stoff Halveringstid (år)

Tritium (³H) ^{TU 0}^–

39 000^{a, b} 10 to

50 100 –

400^a 12.4

δ²H (metan) (‰) -304 -241 -294

δ²H (avfall)? (‰) -400 to

-30 -241

δ¹⁸O/¹⁶O (‰) -20 –

40^e -4 to

-19^d - 7 to -

15 Stabil

δ¹³C (organisk) (‰) -27 -27 Stabil

δ¹³C (uorganisk) (‰) 2.3 - 16.1 -19.6 to

20.3 -15.09 3.8 -36 to - 18^f

Stabil δ¹³C (metan)^c (‰) -52.7 to -

53.3 -72.6 -76 Stabil

δ¹³C (avfall)? (‰) -32 to

-21 -72.6 Stabil

14C (inorganic)^b % mC 121 93 5435

δ³⁴S (SO4-S) (‰) -3 to

9.1 Stabil

δ¹⁵N (NH4-N) (‰) 22.3 -

27.4 -2.71 -2.71 Stabil

* TU=Tritiumenheter = 1 ³H per 10¹⁸ H⁺ = 0.12 bequerel/l. van Breukelen et al., 2003; North et al., 2004. Organisk stoff =humus. ^a Robinson, 1995, 1996, ^bKerfoot et al., 2003, Waldron et al., 1996.

%mC=percent modern carbon. ^c Increases during methanogenesis ^d Halvorsen, 1994. ^e in waste fractions (carbohydrates, lipids, amino acids, phenylpropanes), ^f Schulten & Gleixner, 1999.

δ¹³C i sigevann er vesentlig høyere enn i andre miljø, bla produksjon av isotopisk positiv CO2 gjennom metanogenesen, eller også pga utgassing av CO2 (van Breukelen et al., 2003).

Formålet med undersøkelsen er å studere vanlige sigevannsparametre samt noen utvalgte isotopers evne til å brukes til å spore sigevann i grunnvann.

(8)

3. Metoder

Denne rapporten beskriver prøvetaking av sigevann ved Teigen deponi i Nesodden kommune, Bølstad deponi i Ås kommune, og Grønmo deponi i Oslo.

Undersøkelsene er basert på kontinuerlige målinger i et begrenset tidsrom av følgende faktorer i

grunnvann: vannstand, pH, elektrisk ledningsevne og temperatur. Disse målingene Figur ? Hydrauliske komponenter i analysen

sammenlignes med tilsvarende målinger av klima og sigevannsproduksjon.

Figur ? Hydrauliske komponenter i analysen (etter H. French, Bioforsk)

3.1 Hydrauliske forhold

3.1.1 Vannbalanse

Lekkasjen av sigevann til grunnvann er beregnet på grunnlag av vannbalansen:

L = P – ET – Q

Hvor infiltrasjonen er beregnet til: I = P – ET

Dvs at overflateavrenning er antatt å være neglisjerbar Nedbør P

Evapotranspirasjon ET Infiltrasjon I

Lekkasje L

Sigevann Q

(9)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 9 Den hydrauliske fraksjonen som lekkasjen utgjør i forhold til nettonedbøren som infiltrerer deponiet tilsvarer den hydrauliske andelen av grunnvannsinfiltrasjonen som har gått gjennom deponiet: L/I

Dette forholdet sammenlignes med konsentrasjonsforskjellen mellom sigevann og grunnvann.

Dersom sigevann er eneste kilde for tilførsel av isotopmessig TIC C13 så vil dette gjenspeile

”andelen” sigevann i grunnvannet.

3.1.2 Penman-Monteith evapotranspiration modell

If daily air temperature solar radiation, maximum and minimum relative humidity (RHmax and RHmin) (or dew point temperature from which relative humidity can computed) and wind speed are available, then the Penman-Monteith equation may be used to calculate potential evapotranspiration.

RefETpot =

Slope_vpf · (Rad_net - SoilHeatFlux) + (DayFract · VPD · C_va) / r_a Slopevpf + γ · (1 + rc/ra)

where

SoilHeatFlux ((MJ/m²)/day) is the soil heat flux.

DayFract (0-1) is the fraction of the day that is in daylight.

Cva ((MJ/m3)/°C) is the volumetric heat capacity of air taken as 1.2x10^-3. g (kPa/°C) is the psychometric constant.

Slopevpf (kPa/°C) is the slope of saturation vapor pressure function of temperature.

VPD (kPa) is the Vapor pressure deficiet Radnet ((MJ/m²)/day) is the net radiation .

ra, rc (day/m) are the aerodynamic and canopy resistances to vapor transfer of the reference crop. For a short clipped grass (0.12m height), theses are

ra = ln((hs - 0.744 · hp) / (0.026 · hp)) ·ln((hs - 0.640 · hp))/(0.013 · hp) 0.16 · ws

rc = 0.000787034 (this may be adjusted in the case of CO2 simulation).

where

ws (m/s) is the wind

speed. (Note that wind speed is stored in daily

weather files a m/day but will be converted to m/s).

hs (m) is the screening height

(Screening height is the height of the wind measurement device at the weather station).

hp (m) is the plant

height (the reference plant height).

(10)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 10 Vannkjemiske analyser av stikkprøver:

H³, δC¹³ (total uorganisk karbon, TIC) ble analysert ved Institutt for energiteknikk (IFE): 100 ml 100 % H3PO4 ble tilsatt en 10 ml vacutainer, som ble lukket og vasket med He-gass i 5 minutter. 1 ml prøve ble injisert i vacutaineren. Produsert CO2 ble vasket ut med He og loop- injisert i en Delta+XP massespektrometer. NBS19 ble brukt som standard for kalibrering, og NBS18 ble analysert som ”ukjent”.

Videre anvendes gjennomsnittsverdier av følgende faktorer: tungmetaller (Fe, Mn, As, B, Cu, Cr, Cd, Hg, Pb, Zn, Ni).

δC¹³ -metode fra IFE: 100 ml 100 % H3PO4 ble tilført en 10 ml vacutainer, som ble lukket og vasket med heliumgassi 5 minutter. 1 ml prøve ble injisert, og den produserte CO2-gass ble vasket ut med helium og injisert i et Delta+XP massespektrometer. NBS19 ble brukt som standard for kalibrering, og NBS18 ble analysert som ”ukjent” (IFE, 2006).

H³-metode fra Isotoplaboratoriet/UMB: Deteksjonsgrensen er 10x standaravvik av

bakgrunnsverdi = 1,7 bq/liter. Bakgrunn og prøve er målt i 500 minutter med en Low-level- tritium-cocktail (ultima gold LLT fra Packard). Maksimal prøvemengde er 10 ml, og

telleusikkerhet er 2 til 3,5 %. I tillegg er usikkerhet knyttet til instrumentets effektivitet og oppskalering fra 10 ml til 1 liter satt til 50 % ± 5 %.

(11)

4. Lokaliteten

4.1 Områdebeskrivelse

4.1.1 Bølstad avfallsdeponi 4.1.2 Grønmo avfallsdeponi

4.1.3 Teigen avfallsdeponi

Teigen avfallsdeponi har frem til den ble nedlagt i 1995 mottatt husholdningsavfall og

næringsavfall hovedsakelig fra Nesodden kommune. Deponiet har et samlet areal på 36 dekar og et avfallsvolum på ca 180 000 m³. Deponiet er ifølge oppdragsgiver etablert på et myrdrag på marin leire, uten bunntetting.

Fra 1999 blir sigevannet ledet til et lokalt renseanlegg som består av en luftet lagune og en biodam.

Svestaddalbekkens nedbørfelt er vist i figur 1 og 3. Arealfordelingen er vist i tabell 1.

Det er en nivåforskjell på ca 130 m mellom Teigen og Oslofjorden, avstanden er ca. 4 km. Bekken har en liten helning de første kilometerne før den renner relativt bratt med flere mindre fosser og stryk ned mot Fagerstrand. Med god oksygentilgang kan det forventes en god selvrensningsevne i bekken for oksygenforbrukende parametrer.

Bekkens bunnsubstrat varierer mellom leire, silt, sand, stein og fjell med leire og silt i de flate partiene.

Tabell 1. Arealfordeling i nedslagsfeltet til Svestadbekken.

Arealtype Sum areal (daa) %

Teigen avfallsplass 47 161 0,9

Fulldyrket 1 002 304 19,3

Bebygg 228 156 4,4

Utmark 3 922 772 75,4

Total 5 200 393 100

Teigen avfallsdeponi har frem til den ble nedlagt i 1995 mottatt husholdningsavfall og næringsavfall hovedsakelig fra Nesodden kommune. Deponiet har et samlet areal på 36 dekar og et avfallsvolum på ca 180 000 m³. Deponiet er ifølge oppdragsgiver etablert på et myrdrag på marin leire, uten

bunntetting.

Fra 1999 blir sigevannet ledet til et lokalt renseanlegg som består av en luftet lagune og en biodam.

Hovedprosessen er oksidering av sigevannet med formål å fjerne organisk stoff, redusert jern og ammonium nitrogen. Årlig gjennomsnittlig sigevannsproduksjon er ca. 50 m³/d, eller om lag 0,54 l/s.

Avrenningen følger nedbørsintensiteten. Lav sigevannsproduksjon sommerstid og i kalde vintre sammenfaller med lav vannføring i Svedstaddalbekken. Det vil ikke oppstå situasjoner med stor sigevannsproduksjon og lav vannføring i bekken. Sigevannet vil alltid bli godt fortynnet ved utslipspunktet.

(12)

Hydrologi og grunnvann

Gjennomsnittlig spesifikk avrenning for nedbørfeltet er på 13,9 liter pr sekund pr kvadratkilometer. Med et nedbørfelt areal på 5,2 km² gir dette en midlere vannføring ved utløpet av bekken til Oslofjorden på 71 l/s. Nedbørsfeltet oppstrøms Teigen deponiet er ca 1,2 km², og gjennomsnittlig vannføring ved sigevannspåslipp er ca 16,7 l/s. Med et midlere sigevannsutslipp på ca. 0,5 l/s gir dette en fortynning på ca. 33 ganger i bekken.

Vannføringen og stoffkonsentrasjoner varierer svært mye gjennom året.

Nedslagsfeltet er så lite at Svestaddalbekken kan gå tørr ved tørre somre. I slike perioder vil utslippet fra Teigen deponiet ha størst innvirkning for bekkens økologi.

Figur 3. Kart over avrenningen i nedbørfeltet (NVE, udatert).

Figur 4. Kart over sprekker i berggrunnen (lineamenter) på Nesodden (etter Englund, udatert)

Figur xx. Geologisk kart Frogn. (55: sterkt omdannet gneis, 81: glimmergneis m. kalksilikatlinser, 90:

granittisk biotittgneis, migamtittisk, strek: forkastning, stiplet: forkastning usikker). NGU.

Brønnboringsarkivet, NGU

Figur 4 viser at deponiet ligger ved et sett nordsyd-gående sprekkesystemer samt et som skjærer dette systemet rett nord for deponiet. Bergarten i området er grunnfjellsgneis med gjennomsettende

amfibolitter. Kort avstand til disse systemene gjør at eventuell lekkasje av sigevann kan forventes å påvises i nærliggende grunnvannsbrønner. Grunnvannsbrønn ved deponiet er beskrevet tidligere (Haarstad, 2002). Det ble påvist pesticider i brønnen i 2002, men ikke i 2003, derimot ble det påvist innhold av fenoler i 2003.

Vannstanden i grunnvannsbrønnen ble den 16.11.02 målt til 2.02 m under terreng.

Figur 3 indikerer to forklaringsmodeller for de vertikale målinger av vannkvaliteten:

Alternativ 1 går ut på at foringsrøret i toppen av brønnen gir et stillestående vann i de øvre 5 m, mens en bergartsgrense eller ulik oppsprekking medfører stillestående vann også i de nederste 8 til 9 m av brønnen. Det hydraulisk aktive dyp blir dermed mellom 5 og 30 m. Alternativ 2 tilsier et vanninnslag på ca. 5 til 7 m vanndyp, eller ca. 7 til 9 m under terreng, samt på ca. 28 til 32 m vanndyp. Det kan også være kombinasjon av disse modellene. Måling av pH indikerer også en klar endring i vannkvalitet på 5 til 7 m vanndyp.

(13)

El mS/cm

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

0 0,2 0,4 0,6

m vanndyp)

pH

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

6 6,5 7 7,5

m vanndyp

ALT. 1 ALT. 2

Figur 3. Måling av elektrisk ledningsevne og pH i grunnvannsbrønn, og 2 alternative modeller for grunnvannsstrøm gjennom brønnen.

Pumping indikerte en vanngiverevne på 0.2 liter/sek, eller omlag 17 m³/dag.

Senkningen ved denne pumpingen ble stabil omlag ved 25 m senkning. Pumpingen viser at brønnen har god hydraulisk kontakt med berggrunnen. Elektrisk ledningsevne i grunnvannet ble stabilisert på ca. 30 mS/m under pumping.

KOF

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Konsentrasjon (mg/l)

Ut deponi Ut renseanlegg

Figur ?. Organisk stoff (KOF) i sigevann og renset vann, Teigen

(14)

5. Resultater

5.1 Bølstad

5.1.1 Sigevannsmengder og klima

okt nov des jan

0

20

40

60

80

Ned. mm

Q m3/d

0 50 100 150 200 250 300 350

Gv mut.

-3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0

Temp.

-10 -5

0 5 10 15

DATO vs NB DATO vs Q, m3/d DATO vs gvst DATO vs Temp.

Figur ? Nedbør, sigevannsmengder, grunnvannsnivå og lufttemperatur, Bølstad 2005

(15)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 15 X Data

okt nov des jan

El

0 200 400 600 800 1000

ph

5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8

temp. gv.

6 7 8 9 10 11 12

ned. mm

0

20

40

60

80

DATO vs el mS/m DATO vs pH DATO vs temp gv.

DATO vs NB

Figur ? Nedbør og vannkjemiske parametre i grunnvann Bølstad 2005

0 5 10 15 20 25

dC13 PBDE KOF El. P N Cl Hydr.

Sig./gv.

Figur ? Konsentrasjon i sigevann/grunnvann, samt nettonedbør/lekkasje (Hydr.); Bølstad

(16)

5.2 Grønmo

hydrologi Grønmo

des jan feb

Nedb. mm

0

5

10

15

20

Sigevann mm

0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2

Grunnnvann mut.

-2,9 -2,8 -2,7 -2,6 -2,5 -2,4

dato vs nedb mm dato vs sig mm dato vs Vanndyp (m)

Figur ? Nedbør, sigevann og grunnvannsnivå, Grønmo.

(17)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 17 vannkjemi Grønmo

5.12.2005 19.12.2005 2.1.2006 16.1.2006 30.1.2006

pH

6,25 6,30 6,35 6,40 6,45 6,50 6,55

gv temp.

6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 6,7 6,8 6,9

el mS/m

375 380 385 390 395 400 405 410

nedb. mm

0

5

10

15

20

Figur ? Nedbør og vannkjemi, Grønmo fra desember 2005 til februar 2006.

0 2 4 6 8 10

dC13 KOF El. P N Cl Hydr.

Sig./gv.

48 115 82

Figur ? Konsentrasjon i sigevann/grunnvann, samt nettonedbør/lekkasje; Grønmo

5.3 Teigen

8 8.5 9 9.5 10 10.5 11 11.5 12

aug sep okt nov

Temp. sigevann

(18)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 18 8

8.5

aug sep okt nov

8 8.5 9

aug sep okt nov

Te

8 8.5 9 9.5

aug sep okt nov

Temp.

8 8.5 9 9.5 10 10.5 11 11.5 12

aug sep okt nov

Temp. sigevann

Figur ? Temperatur i sigevann, Teigen

1400 1410 1420 1430 1440 1450 1460 1470

aug sep okt nov des

El. ledningsevne (µS/m)

Figur ? ledningsevne i sigevann

Figur ? Konsentrasjon i sigevann/grunnvann Teigen samt forholdet nettonedbør/lekkasje,

0 2 4 6 8 10

dC13 KOF El. Cl Hydr. PVM

Sig./gv.

1850

(19)

5.4 Sporstoffer

Tabell ? Radioaktive sporstoffer i sigevann og grunnvann Prøve H³ (bq/l) H³ (TU) δ1³C ‰

Teigen

Sigevann <5 <44 6.0 Grunnvann 0 h <5 <44 -16.9 Grunnvann 1 h 7 63

Grunnvann 2 h <5 <44 Grunnvann 4 <5 <44

Grunnvann 5 10 89

Bølstad

Sigevann <1.7 <0.2 11.4 Grunnvann 1 <1.7 <0.2 -15.6 Grunnvann 2 <1.7 <0.2 -12.4

Bekk <1.7 <0.2 -13.3

Grønmo

Sigevann 12.2 109 8.6

Grunnvann <1.7 <0.2 -5.9

Bekk <1.7 <0.2 -19.7

*1 TU = 0,112 bq/l = 3.2 pCi/l (E-12). GW0h = ground water after 0 hours pumping.

***GW1 = upstream, GW 2= downstream landfill 2

Oneway Analysis of d13 By sted

d13

-20 -10 0 10 20

bekk grunnvann sigevann

sted

All Pairs Tukey-Kramer 0.05

Figur ? Karbon-13 i prøver fra ulike miljø

(20)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 20 Figur ? H3 i prøver fra ulike miljø

Figur ? Korrelasjon mellom sigevannets hydrauliske andel av nettonedbør og konsentrasjonsforhold i sigevann/grunnvann

-1 -0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1

d13C KOF El. N Cl PVM

Parameter

R

(21)

6. Konklusjoner

• Sigevannsmengden i 2005 ble målt til å være lavere enn middelverdi av tidligere målinger

(22)

7. Referanser

Haarstad, K., Borch, H. 2004. Sigevann fra Teigen avfallsdeponi og påvirkning av Svedstaddalbekken. Jordforsk-rapport 21/04, 20 s.

Looser, M.O., Parriaux, A., Bensimon, M. 1999. Landfill underground detection and characteriztion using inorganic tracers. Wat. Res., 32, 17, 3609-3616.

SFT. Veileder om overvåking av sigevann. TA-2077, Statens forurensningstilsyn, Oslo, 28 s.

SFT. 2003 a. Veileder til deponiforskriften, Statens forurensningstilsyn, Oslo, 31 s.

SFT. 2003 b. Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. Statens forurensningstilsyn, Oslo, 42 s.

SFT. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04, Statens forurensningstilsyn, Oslo, 31 s.

IFE, 2006. Data report-analyses of d13 C (TIC) in water samples (IFE REF:3.1.006.06). Kjeller, N-2027.

(23)

8. Vedlegg

Oversikt over vedlegg Nr Emne

1 Kart etc.

2 Skjema med oversikt over analyseresultater 3 Kopi av analysebevis

(24)

Vedlegg 1. Kart etc.

8.1.1 Bølstad avfallsdeponi

Bilde ? Lokalisering av Bølstad

Bilde ? Nedbørfelt ved Bølstad deponi (hvit sirkel)

(25)

Bilde ?. Kart som viser borebrønner og sprekker i berggrunnen i Ås-Ski. Hvit sirkel angir lokalisering av deponiet. Svarte streker hovedsprekker (lineamenter), grønn strek markerer porfyrgang. Størrelse på blå sirkel angir lokalisering og vanngiverevne av borebrønner (Etter Englund, NLH, udatert).

8.1.2 Grønmo avfallsdeponi

(26)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 26 Bilde ? Nedbørfelt ved Grønmo deponi (hvit sirkel)

Bilde ? Sprekkekart Grønmo (Blå er tverrsprekker, rød er foliasjon), og brønn (hvit sirkel).

(27)

8.1.3 Teigen avfallsdeponi

Bilde 1. Nedbørfelt (røde linjer) ved teigen deponi (hvit sirkel).

Bilde 2. Prøvetakingspunkt sigevann

Råvann Renset

vann

(28)

K, Haarstad, Bioforskrapport 107/06 Side 28 Bilde 3. Prøvetakingspunkter Teigen.

Brønn

Deponi

Sigevannsdam

(29)

Bilde 4. Kart over nedslagsfeltet til Svestaddalbekken (Teigen = hvit sirkel).