"For at fri seg for den byrde at underholde hende" - Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika

(1)

”For at fri seg for den byrde at underholde hende”

Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika Christin Emilsen

Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO

Våren 2013

(2)

Tittel hentet fra

Fædrelandet og Emigranten,

gjengitt i Stavanger Amtstidende 20. Oktober 1869.

Forsidebilder Aker fattigvesen,

forhandlingsprotokoll 1864-1876: 124;

forhandlingsprotokoll 1876-1885: 88.

(3)

Forord

Å skrive denne oppgaven har vært en lærerik prosess, og en stor faglige utfordring. Arbeidet som ligger bak en masteroppgave er svært tidkrevende, omstendelig, utfordrende og samtidig utrolig spennende. Med dette i tankene beundrer jeg enhver som klarer å samle motivasjon, tålmodighet og styrke til å fullføre en masteroppgave. Dette arbeidet ville vært vanskeligere dersom jeg ikke hadde hatt folk rundt meg som har inspirert og støttet meg i denne prosessen.

Takk til alle ansatte ved Norsk Utvandrermuseum som har gitt meg muligheten til å arbeide med norsk emigrasjonshistorie. På museet har jeg møtt utallige besøkende som har delt sine historier. Dette har i stor grad vekket min interesse for emigrasjonshistorie, og inspirert meg til å undersøke en side ved den norske utvandringen som foreløpig er lite kjent.

Jeg vil videre takke Sverige-Amerika senteret ved Kristin Mikalsen som har gitt meg råd om kilder og litteratur om dette emnet. En stor takk til Kristin som tipset meg om temaet for denne masteroppgaven, og som i flere år har delt erfaringer og gode råd fra historiefaget – og ikke minst fra livet som student og nyutdannet historiker.

Jeg vil rette en stor takk til min veileder, Hilde Sandvik, som har bidratt med gode faglige råd, oppmuntrende ord og viktig støtte underveis. Jeg vil også takke kollokviegruppen til Hilde – i sær Cathrine, Ina, Karoline, Miriam, Caroline og Gina som har fulgt meg gjennom hele denne prosessen. Deres dyktighet og interesse for faget har inspirert meg, og sammen med en jevnlig klapp på skulderen har de alle motivert meg når ting har vært ekstra vanskelig.

Til slutt fortjener naturligvis også mine venner, min familie og ikke minst min samboer en stor takk. For lesing av utkast, for alle oppmuntrende ord og positive tanker, og for all verdens tålmodighet.

Christin Emilsen, Furuset, 6. mai 2013.

(4)

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON………. 1

1.1 INNLEDNING ...……….. 1

1.2 PROBLEMSTILLINGER ……… 1

1.3 TIDLIGERE FORSKNING ………. 3

1.4 AVGRENSNINGER I TID OG ROM ………. 5

1.5 BEGREPSAVKLARING ………. 6

1.6 KILDER TIL Å UNDERSØKE FATTIGE OG EMIGRANTER ………... 7

1.7 METODISKE UTFORDRINGER ………... 8

1.8 OPPGAVENS STRUKTUR ……….. 10

2 SOSIALPOLITIKK OG EMIGRASJON I PERIODEN 1860-1900……11

2.1 INNLEDNING – ET SAMFUNN I OMSKIFTE ………... 11

2.2 SOSIALE OG ØKONOMISKE FORHOLD I NORGE I PERIODEN 1860-1900 ... 11

2.3 SOSIALPOLITIKK ……… 12

2.4 ”Å HAVNE PÅ FATTIGKASSA” – OMFANGET AV FATTIGDOMMEN …….. 13

2.5 FATTIGLOVEN AV 1863, OG BEVEGELSEN MOT SELVHJELP ……….. 15

2.6 OMFANGET AV DEN NORSKE UTVANDRINGEN TIL AMERIKA …………. 16

2.7 PÅ LETING ETTER ”ET CANAANS LAND” ………. 18

2.8 HVEM VAR UTVANDRERNE? ………... 19

2.9 TANKEN OM Å KVITTE SEG MED FATTIGE ………. 20

3 FATTIGVESENETS PRAKSIS, BETINGELSER OG UTFORDRINGER I TRE OMRÅDER ……….. 23

3.1 INNLEDNING ………... 23

3.2 ORGANISERINGEN AV FATTIGVESENET, FATTIGSKATTEN OG DE FATTIGE ……… 23

Fattigdistrikter og fattigkommisjonen ………. 23

(5)

Fattigskatten ……… 25

Fattigvesenets andre inntekter ………. 26

Understøttelsesformer ………. 27

Hvem var de fattige? ………... 27

3.3 FATTIGVESENET I VÅLER (SVINNDAL) ………... 28

Organiseringen av fattigvesenet og fattigkommisjonen i Svinndal ………… 29

Fattigvesenets inntekter og utgifter ………. 29

De fattige i Svinndal ……… 31

Særlige utfordringer for fattigvesenet i Svinndal ……… 32

3.4 FATTIGVESENET I NORDRE HØLAND ……….. 33

Fattigvesenets inntekter ………... 33

Fattigvesenets utgifter ………. 34

De fattige i Nordre Høland ……….. 36

3.5 AKER (VESTRE AKER) FATTIGVESEN ……….. 38

Fattigvesenets inntekter ………... 38

Fattigvesenets utgifter ………. 39

De fattige i Aker ……….. 42

Særlige utfordringer for fattigvesenet i Aker ……….. 44

3.6 AVSLUTNING: EN KORT SAMMENLIKNING AV OMRÅDENE ……… 44

4 FATTIGVESENETS STØTTE TIL EMIGRASJONEN TIL AMERIKA……… 47

4.2 PRESENTASJON AV FUNN FRA UNDERSØKELSEN ………... 48

Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887 ……… 48

4.3 OMFANGET AV FATTIGSTØTTE TIL UTVANDRING ……….. 51

Støtte til emigrasjon fordelt på hvert enkelt år ……… 51

Støtte til emigrasjon fordelt på hvert enkelt område ………... 53

Omfanget av fattigstøtte til utvandring ………... 54

Fattigstøtte til utvandring i Stange, Romedal, Ringsaker og Ullensaker …… 55

4.4 BIDRAGENE – STØRRELSE OG INNHOLD ……… 56

Størrelsen på bidragene ………... 57

(6)

Støtte til klær, utstyr og proviant ………. 58

De største bidragene ……… 60

Bidrag i Stange, Romedal, Ringsaker og Ullensaker ……….. 60

4.5 ANVIST ELLER AVVIST? ……….. 62

”Efter nøiagtig overveielse” ……… 62

Avslåtte søknader ……… 64

4.6 AVSLUTNING ……….. 65

5 HVEM VAR DE 26 MOTTAKERNE, OG HVA VAR HENSIKTEN MED STØTTEN? ………... 67

5.1 INNLEDNING ……….. 67

5.2 HVEM FIKK STØTTE TIL EMIGRASJON? ……….. 68

Hvem fikk flest bidrag – kvinner eller menn? ………. 69

Mottakernes alder og forsørgeransvar ………. 71

Mottakernes yrke ………. 73

Sivilstand ………. 74

Kontakter i Amerika ……… 75

De reiste alene ………. 76

5.3 ”HVILKE REISTE TIL AMERICA UDEN AT TAGE BARNET MED” – FORSØRGERE SOM REISTE UTEN FAMILIEN ……….. 77

Barna som ble satt bort ……… 77

Familiene som ble igjen ……….. 78

Kostnadene for fattigvesenet ved utvandringen av bidragspliktige ………… 80

Myndighetenes reaksjoner mot bidragspliktiges utvandring ……….. 81

5.4 HENSIKTEN MED STØTTEN TIL EMIGRASJON ………... 82

Hvem tok initiativ til støtten? ……….. 83

”[…] et for Communen lønnende Foretagende” – retorikken i kildene …….. 85

De tyngste byrdene på fattigbudsjettet? ..……… 86

Støtte til emigrasjon som en preventiv støtte ……….. 87

Hensikten med støtten – sammensatt? ……… 88

5.5 HVORFOR FIKK AKKURAT DISSE 26 STØTTE TIL EMIGRASJON? ………. 89

(7)

6 FAMILIEN BJERKETVEDT FRA SVINNDAL ………... 93

6.2 ET LIV I FATTIGDOM OG ARMOD I NORGE ……… 93

En problematisk tid i Moss ……….. 95

Arven etter svigermor ……….. 97

6.3 ET UVANLIG VEDTAK AV FATTIGVESENET ……….. 98

Et uvanlig vedtak ………. 99

Hvordan ble vedtaket finansiert? ………... 100

8 personer til Amerika kostet 552 spd ………... 100

Hvorfor fikk familien Bjerketvedt bidrag til emigrasjon? ………. 101

6.4 LIVET I AMERIKA ……… 102

6.5 AVSLUTNING ……… 104

7 REAKSJONER OG HOLDNINGER TIL FATTIGSTØTTE TIL UTVANDRING ……….…... 107

7.1 INNLEDNING ………. 107

7.2 AMERIKANSKE MYNDIGHETERS HOLDNINGER OG RESTRIKSJONER .. 107

7.3 AMERIKANSKE OG CANADISKE HOLDNINGER FORMIDLET I SKANDINAVIA ………... 112

7.4 REAKSJONER I DE NORSK-AMERIKANSKE AVISENE ……… 113

7.5 HOLDNINGER TIL FATTIGSTØTTE TIL UTVANDRING I NORGE ……….. 114

7.6 AVSLUTNING ……… 117

8 KONKLUSJON ……… 119

8.1 FATTIGVESENETS STØTTE TIL EMIGRASJONEN TIL AMERIKA …………. 119

8.2 BRUKTE FATTIGVESENET I DEN ENKELTE KOMMUNE STØTTE TIL EMIGRASJON SOM EN MÅTE Å REDUSERE FATTIGUTGIFTENE? ….…... 122

VEDLEGG ……….. 123

Lov om Fattigvæsenet paa Landet 6. Juni 1863 ……… 123

(8)

KILDER ……….. 134

LITTERATUR ……… 137

TABELLER 3.1 Svinndal fattigvesens budsjetterte utgifter for perioden 1869-1874 …….……… 30

3.2 Nordre Høland fattigvesens budsjett for året 1871 ………... 35

3.3 Fordelingen av de fattige i Nordre Høland i 1871 ……… 37

3.4 Fattigvesenets inntekter i Aker for året 1870 ……… 38

3.5 Fattigvesenets budsjetterte utgifter i Aker i perioden 1869-1887 ………. 40

3.6 Fattigvesenets planlagte utgifter i Aker for året 1870 ………... 41

3.7 Understøttede hovedpersoner i Aker i året 1873 ………... 42

3.8 Fattigvesenets planlagte utgifter i hvert av de tre områdene for året 1871 ……... 45

4.1 Bidrag til emigrasjon i de tre områdene i perioden 1869-1887 ……… 50

4.2 Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887, fordelt på år ……… 52

4.3 Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887, fordelt på år ……… 52

4.4 Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887, fordelt på område ………... 53

4.5 Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887, fordelt etter størrelsen på beløpene 57 5.1 Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887, fordelt på kjønn ……….. 69

5.2 Bidrag til emigrasjon i perioden 1869-1887, fordelt på mottakernes alder …….. 71

(9)

Kapittel 1 Introduksjon

1.1 Innledning

20. oktober 1869 refererte Stavanger Amtstidende en sak fra den Wisconsin-baserte avisen Fædrelandet og Emigranten som uttrykte bekymring for at norske myndigheter hadde begynt å bruke Amerika som norsk fattiganstalt. Bakgrunnen for denne notisen var at Vestre Aker fattigvesen visstnok skulle ha sendt en pike som lenge hadde vært understøttet av

fattigvesenet. Jenta forlot hjemlandet hvor hun tilsynelatende hadde født flere uekte barn og hadde, i likhet med sin mor, kostet fattigvesenet dyrt.¹

Blottet for alt, endog den fulde Forstand er hun hensat blant Fremmede, der føler

Modbydelighed for at have noget med hende at gjøre. Hvem der vil tage sig af hende i hendes ulykkelige Stilling maa Herren vide, og det er at befrygte, at hun, saa svag hun er paa

Forstanden, kan gaa hen og tage sig selv af Dage. - Hvis vestre Akers Fattigbestyrelse virkelig har send dette ulykkelige Væsen herover, saaledes blottet for alt og det ene og alene for at fri sig for den Byrde at underholde hende, hvilket vi har al Grund til at antage for Sandhed, da overlade vi til enhver Christen at bedømme denne dens Handling.²

Var dette virkeligheten – sendte fattigvesenet i Norge forstandsløse og udugelige fattige til Amerika? Ble Amerika brukt som norsk fattiganstalt? Dette er de sentrale spørsmålene for denne masteroppgaven.

1.2 Problemstillinger

I 2009 ga Sverre Mørkhagen ut boka Farvel Norge: utvandringen til Amerika 1825-1975. Her diskuterer han kort fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika. Han gir flere eksempler på de økonomiske utfordringene til fattigvesenet i denne perioden, og skriver i den

forbindelse at:

[…] i mange tilfeller ble nok de tyngre elementene på fattigbudsjettene geleidet med fast hånd om bord på emigrantskutene på kommunens bekostning […] alt i alt ble det drevet en tvilsom praksis av norske kommuner i denne tiden, og den var muliggjort gjennom den mangelfulle kontrollen av norske passasjerfartøyer som anløp canadiske havner. Så sant passasjerene hadde betalt reisen helt fram til Midtvesten, ble det ikke reagert på noe.³

1 Fædrelandet og Emigranten, gjengitt i Stavanger Amtstidende, 20. oktober 1869.

2 Fædrelandet og Emigranten, gjengitt i Stavanger Amtstidende, 20. oktober 1869.

3 Sverre Mørkhagen, Farvel Norge: Utvandringen til Amerika 1825-1975 (Oslo: Gyldendahl, 2009). 340, 342.

(10)

Mørkhagen påpeker videre at i perioden mellom 1870 og 1875 falt antallet som ble

understøttet av fattigvesenet med over 13 000 – altså en reduksjon på 18,5 prosent av et tall som hadde vært jevnt stigende for hver femårsperiode frem til etter århundreskiftet. Han konkluderer deretter med at dersom denne nedgangen skyldtes at fattigfolk i tilsvarende stor grad ble sendt til Amerika i denne perioden, antyder det at fattigstøtte til utvandring har vært ganske omfattende. Han tar imidlertid forbehold om at første del av 1870-årene ga en

økonomisk oppgangsperiode i Norge, og at dette også kan være en forklaring på avviket.⁴

Dette er utgangspunktet for min masteroppgave. Som en del av min bachelor-oppgave ved UiO høsten 2011 foretok jeg en undersøkelse av fattigvesenet i Vestre Aker for året 1869 og perioden 1878-1887. Mine funn ga et annet inntrykk av støtten enn det Mørkhagen gir – nemlig at bidrag til emigrasjon var lite omfattende, og at de få som fikk ikke nødvendigvis var de tyngste tilfellene.⁵ I denne masteroppgaven ønsker jeg å utvide denne undersøkelsen til flere distrikter og en lengre periode. På denne måten vil jeg ikke få en fullstendig forståelse av alle sider ved fattigvesenet, men undersøkelsen vil gi meg en dypere innsikt i fattigvesenet støtte til emigrasjonen til Amerika.

Hovedproblemstillingen min i denne oppgaven er: brukte fattigvesenet i den enkelte kommune støtte til emigrasjon som en måte å redusere fattigutgiftene? I hvor stort omfang foregikk dette, og hva var hensikten med støtten? Jeg ønsker først å avdekke hvorvidt det faktisk var noen som fikk støtte til utvandring, hvor mange bidrag det eventuelt dreide seg om, samt størrelsen på disse. Ved å sammenligne flere distrikter, vil jeg kunne se om det er variasjoner i fattigstøtte til utvandring i ulike områder og diskutere hva dette i så fall kan skyldes. Videre ønsker jeg å se nøyere på hvem de eventuelle mottakerne av støtten var. Var det de mest kostbare av de fattige som fikk støtte? Deretter vil jeg diskutere hva som var hensikten med støtten. Ønsket fattigvesenet kun å kvitte seg med folk som lå kommunen til byrde, eller kan det ha vært andre motiver som lå bak? Til slutt vil jeg undersøke hvilke reaksjoner fattigstøtte til utvandring ble møtt med.

4 Mørkhagen, Farvel Norge: 342.

5 Christin Emilsen, ”Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika”, (Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010).

(11)

1.3 Tidligere forskning

Et viktig bidrag vi har i norsk emigrasjonsforskning er Ingrid Semmingsens verk i to bind Veien mot vest: utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865, og Veien mot vest:

utvandringen fra Norge 1865-1915, fra henholdsvis årene 1942 og 1950.⁶ Dette verket gir en grundig innføring i den norske emigrasjonshistorien, og hun nevner også kort fattigstøtte til utvandring. I 2009 kom Mørkhagens Farvel Norge: utvandringen til Amerika 1825-1975, som til dels fremhever dette temaet.⁷ Fattigstøtte til utvandring er også nevnt i enkelte hovedfags- og masteroppgaver. Særlig relevant for min undersøkelse er Tore Ivar Ellingsens oppgave fra 1975, Fattigvesenet og skolestellet i Ullensaker 1830-1865.⁸ Også andre europeiske land har studert emigrasjonen til Amerika, og vi kan finne enkelte eksempler på fattigstøtte til

utvandring – særlig i Sverige og Danmark. For eksempel nevner danske Kristian Hvidt temaet i sin bok Flugten til Amerika eller drivkræfter i masseutvandringen fra Danmark 1868-1914.⁹ Det samme gjelder svenske Ann-Sofie Kälvemarks doktorgradsavhandling fra 1972,

Reaktionen mot utvandringen: emigrationsfrågan i svensk debatt och politik 1901-1904.¹⁰ Den svenske emigrasjonshistorikeren, Ulf Beijbom, nevner også temaet svært kort i sin bok fra 1977, Amerika, Amerika! En bok om utvandringen.¹¹

Når det gjelder litteratur om fattigvesenet og norsk sosialhistorie i denne perioden, er Anne- Lise Seip sentral. I hennes bok Sosialhjelpstaten blir til: Norsk sosialpolitikk 1740-1920, redegjør hun for den norske sosialpolitikkens utvikling, utfordringer og forsøk på løsninger.¹² Edgar Hovland har skrevet om administrasjon, forvaltning og økonomi i Norge i Folkestyre i by og bygd – norske kommuner gjennom 150 år. Her diskuterer han blant annet fattigvesenets administrasjon og økonomi.¹³ I denne sammenhengen er også Ellingsens hovedoppgave viktig

6 Ingrid Semmingsen, Veien mot vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865;

Veien mot vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915 (Oslo: H.Aschehoug & co., 1942, 1950).

7 Mørkhagen, Farvel Norge.

8 Tore Ivar Ellingsen, ”Fattigvesenet og skolestellet i Ullensaker 1830-1865”, (Historisk institutt, Universitetet i Oslo, 1975).

9 Kristian Hvidt, Flugten til Amerika eller drivkræfter i masseutvandringen fra Danmark 1868-1914 (Århus: Universitetsforlaget, 1971).

10 Ann-Sofie Kälvemark, ”Reaktionen mot utvandringen: emigrationsfrågan i svensk debatt och politik 1901-1904” (Historiska Institutionen, Uppsala Universitet, 1972).

11 Ulf Beijbom, Amerika, Amerika! En bok om utvandringen, (Lund: Bröderna Ekstrands tryckeri AB, 1977).

12 Anne-Lise Seip, Sosialhjelpsstaten blir til: norsk sosialpolitikk 1740-1920 (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1994).

13 Edgar Hovland, ”Grotid og glanstid 1837-1920”, i Folkestyre i by og bygd – norske kommuner gjennom 150 år, red. Hans Eyvind Næss (Oslo: Universitetsforlaget, 1987), 31-153.

(12)

for min undersøkelse. Han har blant annet studert fattigvesenets oppgaver og metoder, dets økonomi og skattegrunnlag, samt fattigvesenets organisatoriske oppbygging.¹⁴

Det er gjort svært få studier på fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika. Å finne gjeldende teori og tidligere studier er derfor en stor utfordring. Stort sett er temaet nevnt i oversiktsverk der det blir omtalt i få setninger, eller på noen få sider. For å nyansere bildet av hvem utvandrerne var, refererer for eksempel Semmingsen Aftenposten fra 28. mai 1869 hvor det i artikkelen ”Fattige emigranter”, ble fortalt at fattigkommisjonene i Våler i Solør, Våler i Østfold, Eidskog, Nordre og Søndre Land, Nordre og Søndre Aurdal, Vestre Slidre, Nes i Hallingdal og Gran på Hadeland hadde betalt 2000 spesidaler til befordring av fattige familier til Amerika.¹⁵ Hun går imidlertid ikke i dybden på dette temaet.

Vi kan også finne eksempler på fattigstøtte til utvandring i lokal litteratur. Blant annet skriver Odd Stensrud i en kort lokalhistorisk artikkel, ”Til Amerika med offentlig støtte”, om en pike i Romedal i Hedmark som fikk støtte til å reise til Amerika.¹⁶ Cæcilie Stang diskuterer også temaet i artikkelen ”Med fattighjelp til USA” fra 1990, etter en studie av fattigvesenets kilder i Romedal, Stange og Ringsaker.¹⁷ Elisabeth Koren har også kort nevnt temaet i sin

hovedoppgave i historie om utvandringen fra Ullensaker.¹⁸ I min bachelor-oppgave ved UiO studerte jeg fattigstøtte til utvandring i Vestre Aker. I min undersøkelse for året 1869 og perioden 1878-1887 fant jeg til sammen fire stykker som hadde fått støtte til billett til Amerika. I tillegg fant jeg to som hadde fått penger til klær til overfarten.¹⁹ Mye tyder på at fattigstøtte til utvandring forekom på flere steder på Østlandet, men at det kun dreide seg om noen få saker. Nettopp fordi det er gjort så lite forskning på dette, er det interessant å gå mer i dybden på temaet.

14 Ellingsen, ”Fattigvesenet og skolestellet i Ullensaker 1830-1865”.

15 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915: 53-54.

16 Odd Stensrud, ”Til Amerika med offentlig støtte,” i Gammalt frå Stange og Romedal 1975, red. Gustav Gjestvang, Normann Helger, B.E. Lund, Odd Stensrud og Kåre Sveen, (Stange: Stange Historielag, 1975), 141-142.

17 Cæcilie Stang, ”Med fattighjelp til USA”, Heimen XXVII (1990): 104-110.

18 Elisabeth Koren, ”Utvandringen fra Ullensaker1867-1899: en sosialhistorisk undersøkelse”

(Historisk institutt, Universitetet i Oslo, 1979), 107-108.

19 Emilsen, ”Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika,” 6.

(13)

1.4 Avgrensninger i tid og rom

En studie av dette temaet kan fort bli svært omfattende. Det er derfor viktig å avgrense oppgaven – både geografisk og i tid. Jeg har valgt ut tre steder som jeg skal undersøke.

Grunnen til dette er at jeg ønsker å sammenligne omfanget av bidragene i de ulike områdene, samt fattigdistriktenes særlige forutsetninger og utfordringer. Ut i fra tidligere studier har jeg erfart at fattigstøtte til utvandring dreide seg om noen få enkeltvedtak. Ved å inkludere flere steder vil jeg øke sjansen for å finne eksempler på denne understøttelsen. Jeg har ikke valgt noen typiske byområder i min undersøkelse. Dette skyldes at jeg utelukkende har sett eksempler på fattigstøtte til utvandring i bygdeområder. I tillegg fant jeg under arbeidet med bachelor-oppgaven min en kommentar gitt under et møte i en komité nedsatt av

representantskapet i Christiania kommunes fattigkasse. Her ble det uttalt at det var lite aktuelt for Christiania å støtte utvandring, fordi det ville blitt for omfattende.²⁰ Det kan tyde på at dette i liten grad var et byfenomen. Dessuten har fattigvesenet i et byområde som Christiania en svært kompleks struktur og historie. Et bydistrikt alene er omfattende nok til å fylle en hel mastergrad, og jeg ville dermed miste muligheten til å sammenligne ulike områder.

Fattigvesenets forutsetninger og metoder i byen kan i tillegg være svært forskjellig fra bygda, og det er derfor mer hensiktsmessig å sammenligne områder som i større grad har samme utgangspunkt. Denne tanken forsterkes av at det ble laget en egen fattiglov for byen og for bygda.

Det første området jeg har valgt er Vestre Aker. Grunnen til dette er at jeg allerede har gjort noen undersøkelser her under bachelor-oppgaven min. I tillegg er Vestre Aker et interessant område fordi det ligger nær byen Christiania, og skiller seg dermed ut fra de to andre

distriktene som i større grad er bygdeområder. Videre kom jenta som ble omtalt i

Fædrelandet og Emigranten i 1869 fra Vestre Aker – noe som underbygger inntrykket av at det ble gitt fattigstøtte til utvandring i dette området. Det neste området jeg skal undersøke er Svinndal i Våler kommune i Østfold. Materialet fra dette området er lett tilgjengelig på Statsarkivet i Oslo, i motsetning til mange arkiver etter fattigvesenet i østlands-kommuner som fortsatt oppbevares i kommunale arkiver. Dette er utvilsomt et bygdeområde, og er særlig interessant fordi det nevnes i artikkelen ”Fattige Emigranter” i Aftenposten 28. mai 1869.²¹ I

20 ”Sag no. 3: Angaaende Christiania fattigkasses budget for Aaret 1873,”

i Kommunale aktstykker for Christiania 1873: 13-14.

21 Aftenposten, ”Fattige emigranter”, 28. mai 1869.

(14)

Svinndal har jeg også funnet én av familiene som denne artikkelen sannsynligvis referer til – nemlig familien Bjerketvedt.

Det siste området som jeg har valgt er Nordre Høland. Dette er også et bygdeområde, og sammen med Svinndal vil dette gi meg en unik mulighet til å sammenligne to rurale distrikter.

Flere typer kilder er bevart fra fattigvesenet i dette området – også over lengre tid. Det er derfor en unik og sjelden mulighet til å kunne sammenligne ulike typer kilder og få en dyp innsikt i fattigvesenets arbeid. Dette materialet befinner seg også på Statsarkivet i Oslo. Jeg valgte dette området fordi jeg ønsker å undersøke et distrikt som ikke var nevnt i artikkelen i Aftenposten i 1869. På denne måten vil jeg få et mer troverdig bilde av omfanget av

fattigstøtte til utvandring. Finner vi eksempler på dette i områder som ikke er nevnt i avisene, og i så fall i hvilken grad?

Én utfordring ved å undersøke dette temaet er at jeg har erfart at det dreide seg om noen få saker som var spredt et langt tidsrom. Det tidligste eksemplet jeg har funnet er fra 1869, men jeg har også sett et bidrag så sent som i 1927. Å studere fattigvesenet i tre områder over et så langt tidsrom ville blitt altfor omfattende, og jeg har derfor vært nødt til å avgrense oppgavens tidsrom. Jeg har valgt å starte min undersøkelse med året 1869. Dette er det samme året som er nevnt i både Aftenposten og Stavanger Amtstidende. Den norske utvandringen økte i denne perioden, blant annet fordi den amerikanske borgerkrigen var slutt (i 1865).²² Det kan tenkes at det var flere reisebidrag i en tid med økt utvandring. Svinndal har kun kildemateriale frem til 1874 så dette blir et nødvendig stopp for dette området. I Nordre Høland slutter

forhandlingsprotokollen i 1884, mens i Vestre Aker stopper den siste

understøttelsesprotokollen i 1887. Jeg har derfor valgt å avgrense min undersøkelse til

perioden 1869-1887. Dette gjør at jeg kan følge kildene fra de enkelte områdene frem til deres naturlige stopp, og materialet vil i tillegg være håndterlig.

1.5 Begrepsavklaring

Før jeg går over til kapitlene, er det nødvendig å avklare hovedbegrepet i oppgaven: støtte til emigrasjon. I dette legger jeg økonomisk støtte – altså penger som ble gitt til fattige for å reise til Amerika. Hvorvidt fattigvesenet på annet vis støttet eller oppmuntret emigrasjon er

vanskelig å undersøke, og jeg har derfor valgt å kun fokusere på økonomiske bidrag. Med

22 Semmingsen, Veien mot vest: utvandringen fra Norge 1865-1915: 44.

(15)

støtte til emigrasjon mener jeg både penger til billetter, men også til klær, utstyr og proviant til reisen. Dette var nødvendig for emigrantene, og overfarten ville være vanskelig å

gjennomføre uten tilstrekkelig utstyr og mat. Av tidligere studier har jeg også sett at mange av vedtakene dreide seg om støtte nettopp til dette. Det er viktig å understreke at jeg ønsker å fokusere på den offentlige støtten til emigrasjon som kommer til uttrykk i fattigvesenets kilder. Det innebærer at jeg ikke inkluderer personer som kun fikk privat hjelp til reisen, til tross for at dette også var en form for støtte og veldedighet – dette faller utenfor min oppgave.

1.6 Kilder til å undersøke fattige og emigranter

I denne oppgaven skal jeg benytte meg av flere ulike typer kilder, særlig etter fattigvesenet i Aker (Vestre Aker), Svinndal og Nordre Høland. Fattigvesenets forhandlingsprotokoll er en slags referats-/vedtaksbok for fattigkommisjonen. Protokollene inneholder svært kort informasjon om sakene, de fattige, samt bidragene som ble gitt. I tillegg inneholder forhandlingsprotokollene referat med noe regnskap fra årsmøtet på slutten av året, samt oversikt over bortsatte, legdslemmer, faste og midlertidig understøttede, osv. Fattigvesenets forhandlingsprotokoll er særlig relevant for å studere hvem de fattige var, hva som ble gitt i understøttelse, samt hvilke inntekter og utgifter fattigvesenet hadde. Denne kilden har blitt brukt i liknende undersøkelser fra andre områder, og kan inneholde vedtak med bidrag til emigrasjon. Fattigvesenets understøttelsesprotokoller inneholder mye av det samme som forhandlingsprotokollene, men informasjonen i disse er mer konsis og i større grad en opplisting av understøttelsen som ble gitt. Av mine områder er det kun Vestre Aker som har understøttelsesprotokoller. Dersom noen av distriktene ga støtte til emigrasjon, burde det være mulig å finne igjen bidragene i disse protokollene. I tillegg gir kildene et godt inntrykk av fattigvesenets praksis, betingelser og utfordringer generelt.

En annen kilde er manntallsprotokollen. Dette er en opplisting av de fattige i kommunen sortert etter fattiglovens tre kategorier.²³ Manntallsprotokollen kan i enkelte tilfeller gi en dypere forståelse av hvem de fattige var. Det har imidlertid kun lyktes meg å finne manntallsprotokollen fra Nordre Høland. Når det gjelder fattigvesenets regnskaper og budsjetter, finnes det enkelte regnskapsbøker fra Nordre Høland. Disse kan også inneholde relevant informasjon. Fra Aker inneholder de kommunale aktstykkene blant annet budsjetter fra hvert år for hele Aker fattigvesen. Dette er en unik kilde for å lære mer om fattigvesenets

23 Lov om Fattigvæsenet paa Landet, 6. juni 1863.

(16)

økonomi og særlige utfordringer. Etter fattigvesenet i Svinndal er det kun bevart

forhandlingsprotokollen for perioden 1864-1874. Undersøkelsen av fattigvesenet i dette området må derfor basere seg på denne, i tillegg til lokalhistorisk litteratur.

Det finnes et relativt rikt kildemateriale om norske utvandrere. Fokuset i denne oppgaven vil imidlertid i mindre grad ligge på emigrantene, men snarere på de fattige og fattigvesenet.

Enkelte kilder om utvandrerne kan allikevel være relevante, særlig i forhold til kapittel seks som handler om familien Bjerketvedt som reiste til Amerika i 1869. Kirkebøkene og

emigrantprotokollene (som begge er tilgjengelig på Digitalarkivet) inneholder mye informasjon om de utflyttede. Her kan vi blant annet se når de utvandret, hvem de reiste sammen med, deres alder og stilling, reisemål, samt hva billetten kostet. Den amerikanske abonnementsbaserte søketjenesten Ancestry, er enestående når det gjelder informasjon om utvandrernes liv i Amerika. Dette er en svært omfattende database hvor vi kan finne igjen norske utvandrere – vi kan se hvor de bosatte seg, hva de arbeidet med, hvorvidt de gikk på skole, og mye mer. Ancestry har jeg brukt som bakgrunn for deler av kapittel seks. Sammen kan disse kildene gi et godt innblikk i hvem utvandrerne var, samt deres liv i Amerika.

1.7 Metodiske utfordringer

Denne oppgaven vil hovedsakelig basere seg på en kvantitativ undersøkelse. Knut Kjeldstadli påpeker at det å kvantifisere er å fastsette omfanget eller utbredelsen av et fenomen mer presist, og at kvantifisering er en forutsetning for forståelse.²⁴ Dette er særlig relevant for min oppgave. Tidligere studier tilsier at fattigstøtte til utvandring var en svært marginal

understøttelse. Sett i lys av dette, er det nødvendig å undersøke et stort kildemateriale som strekker seg over flere områder og mange år. For å finne eksempler på fattigstøtte til utvandring må jeg gjennomgå svært mange personer og bidrag, og derfor er det

hensiktsmessig å bruke en kvantitativ undersøkelse i denne oppgaven. Dette vil gi meg en dypere forståelse særlig av omfanget av fattigstøtte til utvandring. Samtidig vil en slik undersøkelse gi meg mulighet til å studere tendenser blant de som har fått støtte til

emigrasjon. Er det likheter mellom mottakerne, og hva kan dette si oss om vedtakene? Det er en stor utfordring å undersøke et marginalt fenomen. Særlig knytter det seg utfordringer til å finne tidligere forskning, relevant litteratur, samt metodiske føringer.

24 Knut Kjeldstadli, Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget (Oslo: Universitetsforlaget, 2007). 230-231.

(17)

Allikevel er det interessant å studere dette temaet nettopp fordi dette kan gi oss et nytt og mer nyansert syn på hvem utvandrerne var, samt hvilken holdning myndighetene hadde til fattige.

Det er viktig å påpeke at til tross for at tall og regning har en plass i historiefaget, må vi huske på at ikke alt kan måles.²⁵ Dette er særlig viktig i oppgaver som handler om mennesker og sosialhistorie. Ingen saker er like, og ofte er det vanskelig å plassere personer og vedtak inn i et standardisert skjema. Ved å kun undersøke støtten i kvantitative former, kan man miste individnivået, overse viktige detaljer og særegenheter som ligger bak tallene, og man vil sjelden få en dyp forståelse av bidragene.²⁶ Jeg ønsker derfor også å gjøre en kort kvalitativ undersøkelse av én familie. På denne måten kan jeg finne ut mer om ett av vedtakene. Det er imidlertid viktig å huske på at denne familien ikke er representativ – hva som skjedde med dem vil ikke nødvendigvis være identisk med forutsetningene og fremtiden til de andre mottakerne. Det er allikevel fruktbart å gjøre en slik undersøkelse fordi den kan gi en større forståelse av temaet i sin helhet. Det er viktig å huske på, som Kjeldstadli påpeker, at ”skal vi komme nærmere fortida har vi ikke råd til å gi avkall på noen vei til innsikt”.²⁷

Et annet problem ved å skrive en masteroppgave er representativitet. Dette er særlig aktuelt når vi skal generalisere fra enkelte opplysninger eller undersøkelser til større enheter.²⁸ Det er umulig å studere alle fattigdistriktene i Norge over en lang tidsperiode. Det er derfor

nødvendig å gjøre et utvalg. Problemet blir hvordan vi fra en avgrenset undersøkelse kan dra generelle slutninger om fattigstøtte til utvandring i hele Norge. Ut i fra min undersøkelse kan jeg i liten grad gjøre dette. Det jeg imidlertid kan fastslå er hvorvidt, og på hvilken måte, dette forekom i mine områder. I tillegg kan jeg bruke sekundærlitteratur for å bekrefte eller avkrefte om dette forekom også i enkelte andre distrikter. Kjeldstadli påpeker at det interessante i mange tilfeller kan være nettopp hvorvidt fenomenet faktisk forekom.²⁹ Siden jeg skal undersøke flere områder, vil resultatene mine også ha en viss grad av representativitet – til tross for at jeg ikke har gjort en fullstendig undersøkelse av fattigvesenet i hele landet.

I min periode ser vi også en overgang fra spesidaler til kroner i tiden rundt 1875. Dette gjør det utfordrende å sammenligne beløp før og etter dette året. For å gjøre tabeller og oppgaven

25 Kjeldstadli, Fortida er ikke hva den en gang var: 42.

26 Kjeldstadli, Fortida er ikke hva den en gang var: 236-237.

(18)

mer oversiktlig, har jeg valgt å gjøre om alle tall i oppgaven til kroner med utgangspunkt i fattigvesenets egen omregning hvor én spesidaler tilsvarte fire kroner ved skiftet i 1875.³⁰ På denne måten kan jeg enklere drøfte og sammenlikne bidragene til emigrasjon og

fattigvesenets økonomi, både før og etter 1875.

1.8 Oppgavens struktur

Denne oppgaven er delt i åtte kapitler. I det neste kapittelet vil jeg gi et lite innblikk i norsk sosialhistorie og historien om den norske utvandringen til Amerika. I kapittel tre skal jeg redegjøre for fattigvesenets praksis, betingelser og utfordringer i mine tre områder. Dette kapittelet skal fungere som et bakteppe for drøftingen av bidragene som ble gitt til

emigrasjon. I kapittel fire skal jeg presentere funnene fra mine områder. I dette kapittelet skal jeg særlig se på omfanget av, og størrelsen på, bidragene. I kapittel fem skal jeg se nærmere på hvem som fikk reisestøtte, samt diskutere hva hensikten med støtten kan ha vært. Kapittel seks vil basere seg på en kvalitativ studie. Her skal jeg gjøre rede for og diskutere historien til den familien som mottok det største bidraget til emigrasjon – familien Bjerketvedt. I kapittel sju skal jeg se nærmere på reaksjoner og holdninger til vedtakene – sett ut i fra både allmuens og myndighetenes perspektiv. Til sist kommer et konklusjonskapittel hvor jeg særlig skal drøfte påstandene til Mørkhagen, samt svare på hovedproblemstillingen: brukte fattigvesenet i den enkelte kommune støtte til emigrasjon som en måte å redusere fattigutgiftene?

30 Nordre Høland fattigvesen, forhandlingsprotokoll 1864-1875: 96-97.

(19)

Kapittel 2 Sosialpolitikk og emigrasjon i perioden 1860-1900

2.1 Innledning – et samfunn i omskifte

Der har mange Tusind Landsmænd vundet Hvad der her er nægtet dem at faa. Der har deres Flid og Stræben vundet Lønnen som de her ei kunde naa. O, med Vemod nødes jeg at sige:

Norden var et herligt Fædreland, Baade for den mer og mindre Rige; Men ak nu, - ei for en fattig Mand.³¹

Sitatet overfor, hentet fra sangen ”Emigrantens Afsked”, sier mye om det norske samfunnet i perioden 1860-1900. Sitatet er interessant fordi det er i grenselandet mellom på den ene siden nasjonalromantikkens sterke patriotiske følelser for fedrelandet, og på den andre siden

realismens skuffelse eller bitterhet over at så mange ikke klarte å finne den lykken eller lønnen de fortjente i Norge. Det var mange i denne perioden som opplevde et samfunn i omskifte, både med forhold i landet som helhet, men også på lokal- og individplan. Verset i

”Emigrantens Afsked” viser at dette skiftet ikke var udelt positivt. Tiden var preget av rotløshet både på landsbygda og i byene, brytninger, nydannelser, samt sosial og politisk misnøye.³² Gamle ætte- og familiebånd ble slitt, og befolkningen var i større bevegelse enn kanskje noen gang tidligere, både mot byene og mulighetene der, men også over havet – til Amerika. Jeg skal nå se nærmere på det norske samfunnet i siste halvdel av 1800-tallet.

Hvorfor ser vi så mye fattigdom i perioden, og hvilke tanker preget sosialpolitikken? Hvorfor reiste så mange nordmenn til Amerika, og hvem valgte å emigrere? Disse spørsmålene skal gi en bakgrunn for de problemstillingene jeg skal jobbe videre med i denne masteroppgaven.

2.2 Sosiale og økonomiske forhold i Norge i perioden 1860 – 1900

Et av de viktigste trekkene i perioden 1860-1900 er den store befolkningsveksten, både i Europa og i Norge. I perioden 1801-1875 ble den norske befolkningen fordoblet. Etter 1875 var det også en jevn økning, om enn ikke så brå.³³ Befolkningsøkningen preget mye av samfunnet i Norge gjennom hele 1800-tallet, og bidro til store endringer i landet. Med

folketilveksten fulgte større arbeidskraft og forbrukerevne, noe som var en viktig forutsetning for utviklingen i næringslivet. Samtidig påvirket også næringslivet og industrialiseringen befolkningsøkningen positivt. Det ga levebrød og var en forutsetning for familieetablering, og

31 ”Emigrantens Afsked”, gjengitt i Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915: 231.

32 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1865-1915: 235-236.

33 Jostein Nerbøvik, Norsk historie 1860-1914: Eit bondesamfunn i oppbrot (Oslo: Det Norske Samlaget, 1999).19-20.

(20)

for at befolkningen kunne øke i et så rivende tempo. Et viktig trekk ved perioden var nettopp spenningen mellom folketilveksten og mulighetene som næringslivet kunne tilby.³⁴ I perioden ser vi overgangen fra et jordbrukssamfunn som i hovedsak baserte seg på sysselsetting i primærnæringene, som jordbruk, trelast og fiske, til et industri- og organisasjonssamfunn i 1890-årene.³⁵ Næringer, som bygningsindustri, sagbruk, skipsbygging og sjøfart vokste og trakk, i likhet med Amerika, arbeidskraft bort fra jordbruket, og mot handel og omsetting.³⁶ Perioden var også preget av vekslende konjunkturer som påvirket økonomi, emigrasjon og sosiale forhold. På grunn av den store befolkningsveksten og effektiviseringen av jordbruket opplevde man et sterkt press på befolkning, jord og markeder – for mange var det vanskelig å klare seg uten offentlig støtte.

2.3 Sosialpolitikk

Stortingsrepresentant og statsminister for Venstre, Gunnar Knudsen, uttalte i 1912 at

”Vi som bor på solsiden må dele med dem som bor på skyggesiden. Vår samvittighet krever det av oss.”³⁷ Sitatet viser det som var forutsetning for det offentlige fattigvesenet, nemlig at samfunnet erkjente et forsørgeransvar overfor grupper som ikke kunne livnære seg selv.

Sosialhjelpstaten vokste frem nettopp i en slik bølge av kollektivisme. Tanken om at staten var de svakes vern, fikk især innflytelse på sosial-liberale politikere i Norge, men også konservative sluttet seg til disse tankene. Det er imidlertid viktig å huske på at mange følte at utgiftene til fattigvesenet var en stor og økende byrde, og at enkelte av de som betalte

fattigskatt følte at de selv ikke hadde det så mye bedre enn de fattige.³⁸

Hvordan man skulle håndtere fattigdommen var historisk sett preget av to ulike ideologier:

merkantilismen og liberalismen. Den merkantilistiske holdningen på slutten av 1700-tallet fokuserte særlig på at det som manglet var jobbmuligheter, og mente at staten måtte støtte næringslivet og sysselsette folk i arbeid. En mindre gruppe av liberalister mente at det som manglet ikke var arbeid, men frihet. Staten burde innskrenke seg til kun å hjelpe gamle og syke. Ut over dette skulle ikke staten legge seg opp i arbeidsmarkedet, men i stedet sikre retten til å flytte og søke arbeid utenfor sognet. Denne tanken lå bak vedtaket om å oppheve

34 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915: 22-26, 220-222.

35 Nerbøvik, Norsk historie 1860-1914: 19.

36 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865: 243.

37 Sitat gjengitt i Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 94.

38 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 89,151.

(21)

tjenestetvang og arbeidsplikt i sognet i 1854 – bestemmelsen hadde bundet unge til sitt

distrikt. Ulike teorier til tross, praksis ble mer påvirket av de mulighetene som økonomiske og administrative ressurser tilbød – i alle fall på kort sikt.³⁹

Sosialpolitiske saker kom især fra 1890-årene til å spille en viktig rolle både som merkesaker overfor velgerne, men også som et skille mellom partiene og grupper innenfor partiene. Dette hang sammen med de større mulighetene for den enkelte til å ha innflytelse på utviklingen av samfunnstiltak, særlig med innføringen av allmenn stemmerett for menn i 1898. Presset på en forbedret sosialpolitikk ble også permanent da arbeiderklassen ble faglig og politisk

organisert blant annet med etableringen av Det Norske Arbeiderparti i 1887. Mot slutten av 1800-tallet begynte man å anse fattighjelpen som foreldet. Arbeiderne følte at fattigstøtten var ydmykende, og forlangte å få hjelp på en verdig måte, både ved sykdom og når de ble gamle.

Dette er en av årsakene til at vi ser fremveksten av både sykeforsikring, ulykkesforsikring og alderstrygd på begynnelsen av 1900-tallet. Reformbevegelser hadde nesten alltid et

økonomisk utgangspunkt: det nye skulle bli billigere, men samtidig også gi en kvalitativt bedre pleie.⁴⁰ Samtidig var det ikke bare økonomi som var årsak til reformer, men også ønsket om en endring av holdninger og mentalitet. Seip påpeker at fremveksten av sosialpolitikken i Norge må ses som en bevegelse som ikke ble drevet frem av én klasse, under ett formål, men som et resultat av flere kryssende meninger som hver forsvarte sine interesser, og som hadde et ønske om å skape en effektiv, realistisk og så billig sosialpolitikk som mulig.⁴¹

2.4 ”Å havne på fattigkassa”- omfanget av fattigdommen

Omfanget av fattigdommen er vanskelig å måle med nøyaktige tall. Betingelsene for å få hjelp ble endret over tid, eldre kriterier gikk ut og nye kom til. I tillegg varierte praksis fra sted til sted.⁴² De fattige var heller ikke en lukket gruppe. Mange fikk kun midlertidig hjelp, for eksempel under sykdom. Dette førte til at mange vandret inn og ut av fattigvesenets system. Helt sikkert er det imidlertid at det var mange som trengte støtte. Bare i Christiania var det i 1870 rundt 11 000 personer som fikk fattigstøtte, noe som utgjorde rundt 17 prosent av befolkningen i byen.⁴³ Dersom vi ser på ett år, for eksempel 1872, fikk 152 000 personer fattighjelp på landsbasis. Av disse var 66 200 hovedpersoner, mens 85 000 var bipersoner (det

39 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 11, 29.

40 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 88, 87, 91, 150.

41 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 14.

43 Nerbøvik, Norsk historie 1860-1914: 217.

(22)

vil si pårørende til hovedpersonen/hovedforsørger).⁴⁴ Variasjoner i antall fattige har særlig sammenheng med tallet på gruppen av arbeidsløse og svingninger i de økonomiske

konjunkturene. I økonomisk utfordrende perioder vil man forvente å finne flere arbeidsløse og dermed også flere som fikk støtte av fattigvesenet. Seip påpeker allikevel at antallet som hvert år i perioden 1870-1920 fikk understøttelse på landsbasis var relativt stabilt på omtrent 70-80 000 hovedpersoner. I samme periode økte folkemengden, noe som betyr at prosenten av antall understøttede faktisk sank. Dette har sammenheng med at det fra tiden rundt århundreskiftet kom nye forsikringer og ordninger som gjorde at mange ytelser ble overført fra fattigvesenet.⁴⁵

Hovland påpeker at fattigomsorg var et tveegget sverd. I dette legger han at lett adgang til understøttelse kunne føre til at den enkeltes vilje til å klare seg selv ble redusert. På denne måten kunne den lett skape flere problemer enn den løste.⁴⁶ Dette berører et av de viktigste spørsmålene i fattigdomshåndteringen, nemlig: hvem skulle få støtte, og hvor mye

understøttelse skulle de fattige få? Sosialt sett tilhørte de fattige arbeiderklassen, og mange i denne klassen levde på randen av nød. Av arbeiderklassen utgjorde de understøttede om lag åtte til ni prosent. Av middelklassen, derimot, utgjorde de understøttede bare en liten andel – rundt to til tre prosent.⁴⁷ Den mest problematiske og omdiskuterte gruppen av fattige var de arbeidsføre og arbeidsvillige – en gruppe som gjerne bestod av unge, voksne og friske mennesker. Seip påpeker at skiftende innsikt førte til at synet på denne gruppen ble endret over tid.⁴⁸ Det var vanskelig å straffe disse da de ikke gjorde noe galt og var villige til å arbeide, samtidig var det vanskelig å forsvare understøttelsen av dem fordi de var arbeidsføre.

De fattige ble gjerne gruppert etter årsaken til at de trengte hjelp. Seip hevder at av

hovedpersoner som søkte hjelp for første gang, oppga seksti prosent sykdom som grunn, ni prosent alderdom, mens ti prosent hevdet arbeidsløshet var årsaken. Sykdom var kanskje den viktigste inngangsbilletten til fattigvesenet. Dette henger sammen med at verken

ulykkesforsikring eller sykeforsikringsloven var etablert. Hvis sykdom eller ulykker inntraff, var fattigvesenet ofte eneste vei ut av den verste nøden. Høy alder var den viktigste grunnen til at man forble i fattigsystemet. Mange som hadde vært arbeidsløse eller syke over en lengre

45 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 140-142.

46 Hovland, ”Grotid og glanstid 1837-1920,” 95.

47 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 86, 139-142.

(23)

periode, opplevde til slutt at de var for gamle til å arbeide og forsørge seg selv. Alders- og uføretrygd eksisterte foreløpig ikke, og for enkelte ble støtte til egen begravelse avslutningen for kontakten med fattigvesenet.⁴⁹ Konklusjonen på en høring som ble gjort i Christiania var at helse, konjunkturer, lønninger og husleie var avgjørende faktorer når det gjaldt å greie seg uten fattighjelp.⁵⁰ Det kunne altså være flere ulike årsaker til at man trengte offentlig hjelp, og marginene for å havne på fattigkassa var ofte små.

2.5 Fattigloven av 1863, og bevegelsen mot selvhjelp

I 1863 kom det en ny fattiglov, både for landet og for byen. En av de viktigste forskjellene ved innføringen av denne loven var at fattigkommisjonen mistet nærmest all selvstendig myndighet i finansielle spørsmål. Til tross for at de var forpliktet til å komme med forslag om fattigskattens størrelse, var det kommunestyret som blant annet hadde ansvar for å fastsette denne.⁵¹ Den nye fattigloven var strengere enn 1845-loven ved at det ble slått fast at

arbeidsføre trengende skulle forsørge seg selv. Loven av 1863 var i tråd med den

kommunalistiske holdningen ved at det ikke ble en altfor detaljert lov, men en rammelov som stilte kommunene friere, og åpnet opp for mer klientvennlige formuleringer av lovteksten.

Bonderepresentantene hadde ønsket å fortsette slik det hadde vært, nemlig å bestemme så mye som mulig selv – altså, lokalt selvstyre. De var derfor sterke motstandere av sentralisert styring.⁵² Grunnen til at man fikk en egen fattiglov for landet kan også skyldes at det var større likheter i fattigomsorgen mellom bygdedistriktene enn mellom byene og landet. Det var derfor mer hensiktsmessig å la landdistriktene i større grad få bestemme selv hvordan de skulle håndtere fattigdommen i sine kommuner. Loven av 1863 var ingen revolusjonerende ny fattiglov, men i stor grad en fortsettelse av det som var gjort tidligere.

Loven av 1863 videreførte også hjemstavnsretten som begrenset innflytterkommunenes økonomiske ansvar for tilflyttede fattige. Innflytterkommunen kunne kreve tilbake utlegg som de hadde hatt til tilflyttede fattige fra det distriktet hvor den understøttede kom fra. I følge fattigloven av 1863 måtte man ha bodd sammenhengende i et distrikt i minst to år før man oppnådde ny hjemstavn.⁵³ Disse bestemmelsene hindret ikke nødvendigvis mobilitet, men

49 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 89, 142, 106.

50 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 142, 86.

52 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 73-76.

53 Lov om Fattigvæsenet paa Landet, 6. juni 1863: § 18, 26.

(24)

tanken var at distrikter, særlig rundt byene, skulle unngå å få store økninger i sine utgifter på grunn av mange fattige tilflyttere.

Mot slutten av 1860-åra utløste en rekke kriseår en ny debatt rundt fattigdomsproblemene.

Man ønsket i denne omgang ingen ny lov, men bedre praksis ut i fra den loven man allerede hadde. Blant annet ønsket man et større fokus på selvhjelp. Selvhjelp ble ansett som etisk høyverdig, og var en viktig bakgrunn for de ulike forsikringene som kom i perioden rundt århundreskiftet. I perioden 1870-1920 ble enkelte praksiser endret, og man begynte å arbeide mer med fattigstatistikk – noe som førte til en dypere innsikt i fattigdommens årsaker. Man fikk også en mindre stigmatisert holdning til de arbeidsløse. I tillegg ble kriteriene for fattigvesenets støtte endret slik at enkelte oppgaver, for eksempel sykeopphold, havnet utenfor fattigvesenets støtteordninger.⁵⁴ Fra 1880-åra ønsket det offentlige å skape mer differensierte hjelpetiltak.⁵⁵ Dermed sank tallet på de som fikk fattigstøtte, mens utgiftene til annen type omsorg (for eksempel sykepleie) steg. Utviklingen gikk fra det enkle til det mer sammensatte ved at oppgaver og klientell ble mer differensiert og enkelte grupper, for eksempel løsgjengere, ble skilt ut og fikk en egen lov. Hovland påpeker at fattigvesenet gradvis skulle reduseres til det siste tilfluktstedet for den lille gruppen som falt utenfor trygdeordningene.⁵⁶ En omfattende ny helse- og sosiallovgivning avløste og utfylte dermed den altomfattende fattigloven. Mottakergruppen for sosiale tjenester ble utvidet, og man fikk en bevegelse mot universalitet, eller allmennhet, i sosiale støtteordninger.⁵⁷

2.6 Omfanget av den norske utvandringen til Amerika

Norge hadde tidligere i større grad vært et standssamfunn der flytting og vandring var underlagt en omfattende kontroll – blant annet med passplikten (som først ble opphevet i 1860) både for utenlandsreiser, men også for enkelte reiser innenfor landet.⁵⁸ Tjenesteplikten, som forpliktet unge til å ta seg arbeid innen sitt sogn, var også med på å redusere mulighetene for flytting frem til denne ble opphevet i 1854. Flyttingen innenlands var særlig preget av vandring over korte avstander: fra innland til kyst, fra bygd til by, og fra sør til nord.

Flyttingen nordover, særlig til Trøndelag og Nord-Norge var også omfattende, særlig for den

54 Seip, Sosialhjelpstaten blir til: 87, 91, 138-139, 163.

58 Justis- og beredskapsdepartementet, ”Passlov 2. Historikk.” Oppsøkt 21.04.2013.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1994/nou-1994-13/4.html?id=139558

(25)

fattigste delen av husmannsklassen som ikke hadde penger til å dra til Amerika. For mange ble Nord-Norge derfor et ”småkårsfolks Amerika”. Det som påvirket og trakk folk til denne lokale migrasjonen var gjerne mulighetene for arbeid, eiendom, eller familie og ekteskap.⁵⁹ Emigrasjonen til Amerika så sin begynnelse nettopp i lokalsamfunn og regioner som allerede var vant til en rotløs og skiftende befolkning.⁶⁰ Ved siden av utvandringen til Nord-Amerika foregikk det også i perioden vandringer til andre europeiske land, og innvandring til Norge. I tidlig nytid var det også en ikke ubetydelig utvandring til Nederland – i følge Sølvi Sogner har denne vandringen kommet i skyggen av den norske utvandringen til Amerika.⁶¹ Året 1866 betegnes imidlertid gjerne som innledningen til masseutvandringen fra Norge til Amerika.

Dette skyldes blant annet at den amerikanske borgerkrigen var slutt, men også at de gamle seilskipene ble erstattet av mer komfortable, sikrere og raskere dampskip som gjorde reisen billigere og enklere å gjennomføre.⁶²

I perioden 1866-1910 utvandret over seksti prosent av det norske befolkningsoverskuddet fra Norge til Amerika. Jostein Nerbøvik påpeker at utvandringen til Amerika fungerte som en demografisk sikkerhetsventil som gjorde at Norge fikk et pusterom i den store

befolkningsveksten. På denne måten fikk landet bedre mulighet til å tilpasse seg de store endringene i perioden.⁶³ Den norske utvandringen til Amerika, særlig i perioden 1865-1920, har blitt betegnet som en av norgeshistoriens største folkebevegelser. Sett i forhold til innbyggertall, er Norge det landet med nest flest utvandrere – kun Irland hadde en høyere utvandringsprosent i denne perioden.⁶⁴ Man antar at det har utvandret rundt 900 000 nordmenn til USA og Canada, men siden mange av disse kom tilbake er nettotapet av befolkningen lavere.⁶⁵ Uansett var emigrasjonen i hele denne perioden så omfattende at den virkelige befolkningsveksten i Norge ble langt mindre enn det den naturlige tilveksten i utgangspunktet skulle tilsi.⁶⁶

59 Nils Olav Østrem, Norsk utvandringshistorie (Oslo: Det Norske Samlaget, 2006). 20-21, 27.

60 Østrem, Norsk utvandringshistorie: 20.

61 Sølvi Sogner, Og skuta lå i Amsterdam… Et glemt norsk innvandrersamfunn i Amsterdam 1621-1720, (Oslo, Aschehoug, 2012). 5, 15.

63 Nerbøvik, Norsk historie 1860-1914: 17-20, 25.

64 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865: 217, 233.

(26)

2.7 På leting etter ”et Canaans land”

Semmingsen legger vekt på den hurtige befolkningstilveksten og det kontinuerlige presset mot næringsmulighetene som en viktig årsak til utvandringen. Vekselvirkningen mellom folketilvekst og industriell utvikling fungerte dårlig i Norge, og førte til at mange slet med å få endene til å møtes og til å finne arbeid. Bøndene opplevde hard konkurranse i frihandelens tid, og utenlandske konkurrenter vanskeliggjorde norsk industri. Amerika, derimot, bød på økonomisk fremgang, industriell utvikling, og store muligheter vestover.⁶⁷ Dårlig økonomi var utvilsomt en viktig årsak til at mange reiste. Folk som av ulike grunner ikke hadde lyktes økonomisk hjemme i Norge, kunne gjøre stor suksess i Amerika. Allikevel kunne det være mangfoldige grunner til at folk valgte å forlate hjemlandet, og motivene bak den enkeltes beslutning varierte. Tore Pryser påpeker at folks mentalitet bak utvandringen ikke fullt ut kan stadfestes: ofte spilte individuelle årsaker, politiske holdninger, eventyrlyst eller

kjærlighetssorg en stor rolle i beslutningen om å forlate landet.⁶⁸ Nils Olav Østrem hevder at økonomisk krise på samfunnsnivå sjeldnere enn man tror vil slå ut som hovedforklaring på hvorfor enkeltpersoner ble emigranter. Selv om det fremdeles kan være sterke økonomiske grunner til å bryte opp og vandre ut, er elementet av personlig, selvbestemt og fritt valg mye sterkere til stede enn rent økonomiske årsaker. Det er derfor viktig å se emigrasjon både som en samfunnsprosess, men også som en individuell avgjørelse.⁶⁹

”I Amerika er man en fri mann, der spiser husbond og tjener ved samme bord, der behøver man ikke å ta hatten av for fut og skriver”.⁷⁰ Tanken om likheten på prærien og om ”the selfmade man” var svært tiltrekkende for mange norske bønder og husmenn. Bygdefolket erfarte at i Amerika var det mindre forskjell på folk, man valgte i større grad selv de som bestemte i samfunnet, og det var færre skatter.⁷¹ Semmingsen påpeker videre at ”folk hadde mistet heimehugen”. Tilknytningen til hjembygda og ættefølelsen måtte vike plass for ungdommens trass. Sønner og døtre av husmenn og innerster var ikke lenger fornøyd med husmannskårene, og mange hadde en generell motvilje mot husmannssystemet. Dette, kombinert med større ambisjoner enn det foreldrene hadde hatt, var et viktig motiv i den

67 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865: 236-237;

Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915: 507-511.

68 Tore Pryser, Norsk historie 1814-1860: frå standssamfunn mot klassesamfunn.

(Oslo: Det Norske Samlaget, 1999). 58

69 Østrem, Norsk utvandringshistorie: 44, 87, 108, 111.

70 Sitat gjengitt i Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1865-1915: 74.

71 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865: 232, 252.

(27)

norske emigrasjonen i perioden.⁷²Semmingsen hevder videre at de norske utvandrerne, i likhet med de europeiske, var på jakt etter ”et Canaans land”. Bildet av Amerika som et lovende land ble forsterket gjennom amerikabrevene og historiene fra hjemvendte

utvandrere.⁷³ Til tross for at amerikabrevene ikke var udelt positive var disse utvilsomt en faktor som bidro til å bygge opp under synet av Amerika som et land med enorme muligheter.

Canaan ble lovet av Gud til Abraham som en Guds gave til israelittene, og skulle være et sted med stor rikdom og frihet. På samme måte fremstod Amerika for de norske utvandrerne: som et sted med mange muligheter og stor potensiell lykke, både økonomisk, men også sosialt, religiøst og kulturelt.

2.8 Hvem var utvandrerne?

Semmingsen hevder at utvandreren sjelden var en rik person, men snarere arbeidsfolk i ordets videste forstand. Av utvandrerne fra bygda var det særlig de voksne husmannsbarna, sammen med barna til innerster, andre jordløse arbeidere, og barn av håndverkere som utgjorde

hovedvekten av utvandrerne.⁷⁴ Østrem, derimot, påpeker at i begynnelsen var det særlig de mer velstående på bygda – gårdbrukerne – som utvandret. Gårdbrukerne reiste til Amerika fordi de der enklere kunne fortsette som gårdbrukere, snarere enn å ende som innflyttere i en av de store byene i Norge. Husmennene, derimot, ble i større grad igjen i fedrelandet, og barna deres søkte inn mot byene. Allikevel var det mange av de som flyttet til byene som senere reiste til Amerika.⁷⁵ Menn var også i overtall. Det kan skyldes at det var enklere for menn å få arbeid i statene, enkelte stakk fra militærtjeneste, i tillegg ble sønner ofte prioritert fremfor døtre når fattige familier ikke hadde råd til å sende alle barna sine. I begynnelsen var det flest folk fra landsbygda som emigrerte, men mot slutten av 1800-tallet kom også byene med i utvandringen for fullt. Av disse var det særlig folk som var sysselsatt med håndverk, lossing og sjøfart. Den tidlige utvandringen bar ofte preg av å være en gruppeutvandring, men etter hvert ble det flere og flere unge mennesker, og samtidig færre barn. Man så en overgang fra en familiepreget utvandring til en gruppe av emigranter som i større grad bestod av enkeltpersoner.⁷⁶ Det var vanskelig for de aller fattigste å reise til Amerika, men det var mange som var heldige og fikk tilsendt forhåndsbetalte billetter fra familie, slekt og kontakter

72 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1865-1915: 210, 214, 217-218.

73 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge til Amerika 1825-1865: 9-13, 75-76.

74 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915: 50, 52, 215.

76 Semmingsen, Veien mot Vest: Utvandringen fra Norge 1865-1915: 492-495.