SORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 111997 3
Kirkenes Verdensrids
konferanse om verdensmisjon og evangelisering,
Salvador de Bahia, Brasil, 24. nov. - 3. des. 1996
KONFERANSENS BUDSKAP
(dokurnent nr
12)*Iconferansen om verdenslnisjon og evangelisering koiii salninen i Salvador de Bahia, Brasil, ved et betydningsfullt myeblikk i historien -
et irhundres slutt og et nytt irtusens komme.
Ved begynnelsen av dette irhundret ble den fmrste oinfattende mkuilleniske inisjonskonferansen arrangert i Edinburgh. Den slo fast:
,,(Misjons)arbeidet m i gjmres n i . Det har hast og 1112 fremnles umicl- delbart.., Arbeidet ined lnisjon visre seg itnidlertid i ikke vzere s i enkelt. Mindre enn fire i r etter konferansen var verden oppslukt i krig. Siden den gang har det funnet sted lnassakre og massefoivis- ninger, nok e n verdenskrig, utvikling av nye forrnei- for itolonialise- ring, trusselen fra kjernedpen, mkologiske systerner mdelagt av men- neskelig gridighet, Sovjetblokkens vekst og fall, voldelige og separatistiske etniske kamper, og ukontrollert kapitalisrne sorn fmi-er ti1 mkende avstand ~llellom rike og fattige.
Vi tror at det fremdeles er kirkens fremste kall i utfmre Guds misjon i Guds verden gjennotn Jesu Kristi n i d e og godhet. Men denne misjon, soln liar pigitt gjennoin historien og over hele ver- ' Dokumentene er oversalt av Eiel Holren
4 NORSK TIDSSKKIFT FOR MISJOS 111997
den, kan i clag ikke betraktes i et s~iialt perspektiv. Den m i vtere en misjon for alle kirkens lemmer, fra alle steder og ti1 alle steder. Og den 1112 involvere alle livets sides i en verden i rask endring og med mange kulturer sol11 lever side ved side og son1 overlapper hveran- dre.
P i konferansen her i Salvador has vi fors~ikt i ~OI-sti bedre livor- dan evangeliet utfordrer alle menneskelige kulturer, og hvorclan kul- turen kan gi e n bedre forstielse av evangeliet. Det kan neppe finnes et mer egnet stecl for en slik konferanse. Brasil har verdens nest stmr- ste befolkning av afrikansk opprinnelse. Salvador er et mikrokosmos av verdens mangfold i kulturer og spiritualitet. Men det salnlne stedet gjorde ass ogsi oppmerksol~lrne p i smelten og fragmenteringen som kom~lier av den rasisme og mangel p i respekt for andl-e religioner som fortsatt finnes i deler av de kristne kirkene.
I<onferansens tetna var: ,,Kalt ti1 ett h i p - Evangeliet i ulike kultu- rer.,,
Evangeliets h i p er uttrykt i Guds nidige k o m ~ n e i Jesus fra Nasa- ret. Fra pinsedagen utfolder dette hipet seg som troens f111kt og i ka~npen for troens fellesskap. Det strekker seg ut ti1 lnennesker alle steder. Denne konferansen har v a f en forsn~ak p i og en i~npuls av det hipet.
P i konferansen has vi opplevd mye soln har gitt ass et slikt hip.
* Det store mangfoldet av folk og kirker som var representert (i Edinburgh i 1910 var et stort flertall av deltakerne europeiske eller nordamerikanske; i Salvador deltok over seks hundre kristne fra et vidt spektruln av kulturer fra mer enn ett liundre nasjoner.)
" Det oppriktige forseket soln ble gjo1-t for i lytte og dele erfa-
ringer p i tvers av kulturene.
* Begeistringen over i delta i et fellesskap der stelnmene fra unge og gamle, kvinner og lnenn fra kristne kirker over hele verden liar talt.
* Kirkenes og lnisjonsorganisasjonenes vilje ti1 i innrmnlme begitte feil, deres vilje ti1 ikke i bidra i dannelsen av stereotyper, og deres besluttsomhet i i holde samlnen og i arbeide ti1 beste for vir felles misjon.
' Soliclariteten i det i s t i p i btyggekanten i Salvador, der de afri- kanske slavene som fortsatt var i live etter fangenskap og depor- tasjon, ble satt i land for tre hundre i s siden. Ved "Tirenes stein,, grit vi angerens tirer.
* Opplnuntringen ved i delta i lytlnen av daglig tilbedelse der lov-
\OR56 TIDISKRIFT FOR &llVO\' 1.1997 5
prisningen og bruken av forskjellige lyder og spr3k ikke resulterte i et splittende og forvirrentle .Babel,., nien heller gav en snlalc av pin- sens enhet og inspirasjon.
* Privilegiet ved i f i delta en kart tid i et kontinents liv, 110s et folk riled e n rik kulturhistorie og et nlangfolcl av religias indelighet, der kirkene svarer p i utfordringene fra sosiale endringer og fat- tigdom gjetlnonl 3 legemliggjmre evangeliets hip.
Det er virt dype hAp at denne siste store misjonskonferansen i det 20, irhundre klart har belyst at 0111 evangeliet skal b z r e tnest mulig frukt, nxl det b i d e vxre sant overfor seg selv, og v z r e legenlliggjort eller rotfestet i et folks kultur. Vi liar hatt fmrstelG~nds erfaring nletl i se og lytte ti1 kristne fi-a nlange forskjellige kulturer utt~ykke sitt strev og sitt h i p .
' Vi har hart slcrikene av snierte fra uhefolkninger soln st21 over- I for trusselen 0111 utiyddelse av sine fellesskap og kulturer, og vi
har undret oss over deres nlotstanclskraft og besluttsomhet nir det gjelder i knytte forbindelser nlellonl sin necla~vede religiosi- tet og sin kristne tro, slik at deres iclentitet ikke splittes.
* Vi har hart Iengselen fra kvinner vertlen over 0111 et reelt medar- beicleransvar i kirke og samfitnn.
* Vi har lyttet ti1 steintllene fra unge kristne sonl sier at de ikke mnsker 3 vrere ~nisjonens objekter, Illen heller v z r e fullverdige
~neclarbeiclere i nlisjonens arheid, sxrlig tlar det gjelder i relatere troen ti1 energien og dranlmene i dagens ungdomskultur.
' Vi har lzrt av ~ l r e latin-amerikanslie verter hvor viktig clet er i ,.gjare,, teologi sonl forsaker i skape ,set sanifulln sonl heter kirkelt, soln er rotfestet i folks liv der kirken er plassert, og so111 for eksenlpel gir seg utt~ykk i deres nlate mecl gatebarnas situa- sjon i byene.
* Vi har hart stemtllene ti1 kristne fra Stillehavsotllridet soln smker likestilling nletl de liristne i Vesten, og so111 insisterer p i at fi~llt nledarbeiclerskap i nlisjon ikke er paternalistisk, men gjensiclig.
* Vi har hmrt vreden ti1 afrikanske folk, afro-karibiske folk, afro- latinske folk og den afrikanske befolkningen i Nortl-Amerika over slaveriets redsler, og vi has hart hvorclan troen, selv 0111 den ble presentert p i fotvrengte miter, ble tleres h i p 0111 frigjmring.
Vi har beundret deres besluttsonlhet ti1 iklce 2 bli fastlist i en klage over historien, nlen ti1 i sam;lrheide om et styrket meclar- beiderskap nlellonl afrikanske folk og folkene i den afrikanske diasporaen.
6 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON ,11117
* Vi er blitt rmrt av historiene om trlykke og sykdom, og sorn fikk en av talerne fra Afrika ti1 i si: ,-Tiden er moden for i flarte med hiplasheten,', og vi er blitt fomndret over styrken og besluttsom- heten hos afrikanske kristne, szrlig hos kvinnene, ti1 i dele deres folks smerte, bekjernpe formilelsen og s i fra ti1 bide mat og h i p .
* Vi har nytt godt av i hare om asiatiske kristnes lange erfaring ined i leve som kristne disipler i flerreligimse sarnfunn, av og ti1 sorn sirbare og truede minoritetsgrupper. Vi har ogsi hmrt 0111 oppblomstringen av misjonsaktiviteter p i grasrotnivi.
* Vi er blitt rmrt av erfaringene ti1 kristne i Midtmten. De lever med bide privilegiet og smerten ved i bo i et ~~hellig land", revet i stykker av splittelse og urettferdighet. Og deres fnrstrasjon over misbruket av bibelske tekster som fmrer skarilpletter over deres kultur, samt fmlelsen av i bli gjort ti1 fremlnede i sitt eget land.
* Vi har beundret besluttsomheten hos de orfodokse og hos andre kirker i det tidligere Sovjet og i @st-Europa. At de i disse tider, med religims frihet, er engasjerf i i tjene folket slik at troen, soln ble vedlikeholdt gjennom tider rned forfmlgelse, blir en velsig- nelse i de koinmende utfordringer. Vi har ogsi hart deres protes- ter mot metodene ti1 de rike utenlandske kristne gruppene soin mnsker i kapre deres folk (proselyttisme).
* Vi har anerkjent at de kristne i Tyskland er forsiktige lned i skulle finne Guds i n d i alle menneskelige kulturer. Noe som springer ut av deres ~~nelfeflllle erindringer fra forrige generasjon, om hvor- dan kirkene risikerte i bli fanget inn i nazistenes ideologi.
' Vi har hmrt hvordan kirkene, lned bakgrunn i den post-moderne kulturen som preger mye av Vest-Europa, utforsker fenolnenet sekularisering og engasjerer seg 110s dem sorn gir fra sin tradisjo- nelle tro og smker e n personlig .velge og vrake-indelighet.
* Vi har hart rapporter om voksende stedbundethet i Nord-ameri- kanske kirker. Samtidig sorn de styrker sitt engasjement for rnisjon og evangelisering i egne sammenhenger, kan dette fmre ti1 isolasjon og tilbaketrekning fra den globale virkelighet.
* Vi har delt manges bekymring over hvordan en global markeds-
mkonomi synes i utmve suveren inakt, selv overfor sterke regje- ringer. Og hvordan rnasseinediene sprer ut sine bilder og bud- skap, og aver innflytelse p i - og, i fmlge enkelte, undergraver -
salnfilnn og tro.
" Vi har diskutert hvordan ny funda~nentalislne vokser i alle ver-
dens trossamfunn, kanskje soin en reaksjon p i denne utvik- lingen. Dette aker oppsplittingen i e n v e d e n soln allerede er fragmentert.
SORSK ?Ir)SStiRIR FOK hllSlON 1, 1997 7
* Vi har hart hvordan kristne over hele verden etlgasjerer seg i serimse sallltaler ~ n e d nlennesker av en ailllen tro. Hvo~.tiatl de forinidler det kristlle budsltapet, og lytter ti1 andres fortellinger slik at de kan f i et klarere bilde og en rikere forstielse av cleres egen tro. Dette hjelper ti1 ~ n e d i bygge et "fellesskap av felles- s k a p ti1 beste for alle.
Slik har vi sett hvordan ltirken i dag engasjerer seg i inisjon blant ltulturer over Ilele verdetl. Hva vil vi s i fremheve fra dellne konfe- ransen?
' Icirlten llli holde fast vecl to realiteter: sin egenart, og sin forplik- telse overfor kulturen der den befinner seg. Slik blir evatlgeliet verken fanget av eller fremtnedgjort fra en kultur, og begge utfor- clrer og belyser llverandi-e.
* Kristne soln driver inisjon i dag m i , kanskje soill aldri fmr, ha en klar forstielse av hva Gild har gjort i historien gjennom Jesus Kristus. I dette har vi sett at Gud trellger intlivitler, fellesskap og strukturer. Det bibelske vitnesbyrd er bide virt utgangspunkt og vir referanse i nlisjonen, og det lar oss kjellne vir egen identitet.
' Vi ~ili stadig sake Den Hellige ~ n d s innsikt for i skjanne bedre hvor evangeliet utfordrer, stmtter eller forandrer en bestelnt kul-
tLlT.
* En kirkes katolisitet fre~nmes av kvaliteten p i de forhindelser den har ~ n e d kirker i andre tradisjoner og kulturer. Dette har falger for inisjon og evangelisering. Respekt og varsonlhet m i utvises overfor kirker so111 allerede befinner seg p i et aktuelt stetl. Icris- ten misjon undergraves sikrest ved konkurranse. P i salillne nlite er det ikke sanilsynlig at en aggressiv evangelisering, som iklte vises respekt overfor kulturell ti1 et folk, effektivt kan reflektere Guds nidefulle kjxrlighet og evallgeliets utfordring.
* Lokale forsanllinger er kalt ti1 i vxre hipets steder, ttygge og pilitelige steder sonl lnallifesterer Guds kjxrlighet ved at men- nesker der kan bli o m f a v ~ ~ e t og bekreftet. For forsanllinger i sta- ciig lner pluralistiske salilfunn er det viktig i inkludere alle kultu- relle grupper i samfunnet, ogsi de son1 er blitt omplassert,
~narginalisert og foraktet. Det er natlvendig i styrke forsamling- ene gjennoln en indeligllet soln gjmr deli1 i stand ti1 i mate den sirbarheten so111 folger en slik ipenhet.
* S n ~ i steg sonl medfmrer risiko og krever lnot ltan lxyte gjenno~u barrierer og skape nye forbintlelser. Slike steg er mulige for oss alle. De kan bli ,s~niraklet. so111 forandrer en kirkes eller et felles- skaps selvbilde og lar et nytt gudgitt liv btyte fram.
8 NORSK TIDSSKRIF? FOR MlSJON l / l W 7
Musikken p i konferansen liar hatt rytme, harmoni, takt. P i et sted med dype afrikanske tradisjoner er det naturlig at rytlnen fra trom- mene har biret vir lovsang og gitt sjelene vire en gjenklang av tyt- Inen i Guds kjzrlighet ti1 ass og ti1 alle mennesker. Med hjerter soln er oppildnet av misjonens lytme og med e n bmnn p i vire lepper om at mange vil v z r e "Kalt ti1 ett h i p sammen med oss, og at de vil finne ,,Evangeliet i ulike kulturer", fornlidler vi konferansens frukter ti1 kristne og ti1 kirker overalt. Virt dypfmlte h i p er at ogsi de m i hli fornyet i sin lnisjon - i dele kunnskapen om Kristus ti1 x r e for den treenige Gud.
FORPLIKTELSER
(dokument nr
11)Vi, deltakernepd konferansen oiiz uerdensrnisjon og euangelisei*iizg i Salvador, Brasil, bekrefter at evangeliets sannhet er utfordrende og relevant i forhold ti1 alle livets dimensjoner.
Vi forplikter oss del-for til, i sa~narbeid og i alle sammenhenger, 3 vitne klart onl evangeliet - hipet i Jesus Kristus.
Vi vil fortsette med i utforske evangeliets sannhet og dets offent- lige relevans, szrlig i kulturer der religion fortsatt er henvist ti1 den private sfxre.
Vi; bekrefler at det er kun nir vi leter etter evangeliets sannhet i dialog riled hverandre, at ltirker kan avdekke fyldell av Guds forso- nende gjerning i Kristus og det ene h i p soln de er kalt til.
Vi forplikter oss derfor bestemt p i i fortsette i dialog lned hveran- dre, selv n i r vi er vesentlig forskjellige i lniten vi forstir og bruker begrepet ,,evangelium., og hvordan vi forstir Den Hellige ~ n d s gjer- ning i alle kulturer.
Vi vil fortsette med i anstrenge oss salnlnen og i gjensidig respekt, lnot e n stmrre klarhet og en felles forstielse av forholdet ~ilellom evallgeliunl og kultnr.
I/i,f,yder oss over at niange kirker i akende grad er engasjelf i nye former for lokal og global misjon. Sanltidig merker vi, riled smerte, at nlange nye former for ~nisjon forer ti1 uetiske former for overtalelse og proselyttisnle so111 verken anerkjenner integriteten ti1 de lokale kirkene eller er folso~ntne overfor den lokale kultur, og siledes mot- arbeider Guds forsonellde kjzrlighet i Kristus.
Del-for forplikter vi oss selv ti1 i fremme felles vitneshyrd og oppgi proselyttisnle og alle former for lnisjon soln mdelegger enheten i Kristi legeme.
NORSF; TII>SI(RIFI FOR MISJON l1lm7 9
Vi vil fortsette nlecl i sake, sanllnen lned andre, en ralilnle for ansvarlige relasjoner i misjon.
Vi bekrefter at Anden son1 ble utost Pinsedag, gjor alle kulti~rer ti1 verdige redskaper for Guds kjzrlighet, og at ingen kultur liar den eksklusive norlnen for Guds forhold ti1 mennesker. Vi bekl-efter ogsi at dialog er en n0dvendig nod ell for i utvikle forbindelser, dyrke forstielse og vokse mot den enhet sonl hele skaperverket er kalt ti1 i Kristus.
Vi forplikter oss derfor ti1 i sake dialog ~ n e d andre fra forskjellige kulturelle og religiase kontekster, i i~nderlegge vir egen kultur evan- geliets kritikk, og i st2 fast i vir besluttning 0111 i opprettholde tlia- log, selv i mate lned forskjeller og uenigheter.
Vi vil forsette nied i i~tforske forholdet lilellotn forpliktelsen ti1 i vitne 0111 Kristus, og vAr beslutning 0111 dialog riled folk av e n anllen tro og kultur.
Vi bekrefter at Guds inkluderende kjxrlighet olnfavner og i~truster alle nlennesker nled vedvarende verdighet forcli de er skapt i Guds bilde. Dette inkluderer ogsi de sol11 er blitt stigmatisert og diskrimi- nett og de so111 er blitt luarginalisert og eksk1udel.t fra deltakelse og fra i kunne uttrykke seg selv. Mange personer i underrlykte grupper har fitt innprentet negative selvbilder, Inen Den Hellige And mulig- gjar en oppvikning av Guds bilde i dem, og gir deln kraft i leve son1 nlennesker ~ n e d verdigllet og verdi.
Vi forplikter oss derfor ti1 i konfrontere og arbeide for i foranclre undert~ykkende strukturer og drivkrefter i kirkene og salnfunnet so111 overser, nedverdiger eller angriper det guddommelige biltlet i men- nesker.
Vi vil fortsette nied i utforske hvordan vi kan lose opp spenning- ene og ovelvinne splittelsene soln oppstir n i r kirker blir konfrontert riled cle undertryktes oppriktige onsker og drommer.
Vi bekrefter Gucls suverenitet og Jesu Kristi herrevelde over alle livets omricler. Dette innebefatter ogs;~ okonomi, nlediene og miljoet.
Vi forplikter oss derfor ti1 i lete etter alternative satnfi~~lns~llodeller, upartiske okononliske systemer, rettferdig handel, ansvarlig bruk av media og rettferdige lililjmretningslinjer. Alt i perspektiv av Guds ko~nnlende styre i rettferdighet og fred.
Vi vil fortsette lned i iltforske hvordan kirken kan nlotarbeide de negative folgene a\, glohaliseringen, og sake miter soln kan plassere den i tjeneste for hele lilenneskeheten og hele skape~verket.
Vi bekrefter at alle kristne, i deres forskjellige kall, er kalt ti1 i delta i Gucls misjon. A ~ltruste Guds hellige i lokale nienigheter ti1 lnisjon og tjeneste er viktig.
10 NORSK TIDSSKRIFI FOR MISJOX 11/1777
Vi forplikter oss derfor ti1 i smrge for at ressurser og relevante pro- sesser i dannelsen ti1 nlisjon er tilgjengelig for alle mennesker, szrlig for unge.
Vi vil fortsette riled i utforske hvordan vi kan f i del i Andens gaver sonl gis ti1 alle lnedlelntnene i Kristi kropp, slik at de kan delta fullt ut i kirkens hele liv og misjon.
Message and Commitments
Docunlent 12 and 11 fro111 the WCC Conference on World Mission and Evangelist11 Salvador de Bahia, 24 nov
