EVANGELISERING F 0 R O G NA
0"
O D D HAGEN
SporsmBlet som reises i denne lille artikkel, bermer ikke mi- sjonen direkte. Men etter som hele verden utvikler seg ti1 B bli ett misjonsfelt, og dertil noenlunde likeartet nBr det gjelder prohlemene, tror jeg a t det kan h a sin hetydning S stanse ved saken likevel.
Hva nielier vi lorresten med begrepet misjon? MB det vaxe tillatt for meg B svare med de ord som fins i Metodistkirkens kirkeordning, nemlig i den innledende paragraf om nevnte kir- kes misjonsarheid: ahlisjonens hoyeste hensikt er S gjore Jesus Kristus kjent for alle folk i alle land soin deres guddommelige Frelser, B overtale dem ti1 B bli hans disipler og B samle disse disipler i kristne kirker, B verve dem for arbeidet innen Guds rike, H samarheide med disse kirker, S fremme et verdensvidt kristent hrorskap og B forsoke B tillempe den Bnd og de prin- sipper som Kristus representerer, pB hele menneskelivet.n Na- turligvis kan disse tankene formuleres annerledes, men jeg tror a t definisjonen rent yraktisk forsvarer sin plass og er hrukbar.
Men nBr man tidligere tenkte pB misjonen og misjonens opp- gave, vendte man i alminnelighet hlikket u t mot de fremmede land. Vi hrukte mange forskjellige uttrykk om arbeidsfeltet for misjonen. Det var misjonsmarkene, hedningelandene, den ikke- kristne verden osv. Med den forandring av verdens Bndelige struktur son1 de siste 50 Br har fort med seg, er disse uttrykk faktisk iklte bntydige lenger. For det forste er jo ikke den gamle s.k. kristne verden sB kristen lenger. Nye ideologier opptrer og kjemper for B fortrenge den enhetlige livs- og verde~lsanskuelse soin engang preget Vesterlandet. Og da tenker jeg ikke enfoldig hare p i kommunismen, men pB materialismen, den profane hu-
manisme, penge-, nasjonalitets-, parti- og persondyrkelsr~~, sorn i ulike former og varianter gBr igjen bBde i @st og Vest.
Stillingen er ikke uforandret pB de s.k. misjonsmarker heller.
Jeg tenker ikke da bare pB at gamle riker og kolonivelder gBr under, at nye makter politisk og okonomisk trer fram, at grenser flyttes osv. Ti1 forandringene horer ogsB at nye kirlter har sett dagens lys, unge, livskraftige ltirker, sorn ti1 og med vil gjore seg gjeldende nBr Kirkenes Verdensrid samles ti1 mete.
Fordi hele verden holder pB B bli ett misjonsfelt med noen- lunde samme problemer, tror jeg at hele situasjonen forenkles, uten at jeg derfor vBger past& at den blir lettere. aStotteneu for all sorn for hjalp oss i evangeliseringen, holder nB p i B forsvinne.
Vi kan ikke regne rned dem sorn for. Naturligvis er vi glade for alt sorn ennB er bevart, f . eks. vesterlandsk kristen tradisjon, men vi kan sikkert iklie regne med det sorn f0r. La meg bruke en illustrasjon, sorn selvfdgelig ikke f i r presses. Da Columbus dro mot Amerika p i sin oppdagerferd, ble det naturligvis skre- vet en loggbok. Den er f r a dag ti1 dag fylt ikke bare rned henvis- ninger ti1 reisen, men ogsB ti1 den kristne tro sorn han hadde, rned benn om B bli bevart. Boken som ble skrevet om Kon-Tiki, rommer ingen dike elementer. Jeg taler ikke her om personene sorn var rned pA den beramte ferd, men om bolten. Den er av- kristnet og stBr for sB vidt som et symbolsk uttrykk for det sorn er skjedd her i Vesterlandet. Om vi i det hele tatt skal kunne gjsre en kristen innsats i vBr verdensdel, m i vi begynne rned erkjennelsen av at den stotte sorn vi tidligere hadde i en noen- lunde enhetlig kristen tradisjon i folkeliv og tenkning, nB holder pB B forsvinne.
Det er klart at astattene> ogsA holder pB B forsvinne ute pB de s.k. misjonsmarker. Kolonimakter og regjeringer sorn begunsti- get - eller iallfall stilte seg forstBelsesfulle ti1 - misjonen, er
ikke lenger en selvfdgelighet, burde kanskje aldri h a vrert det!
Privilegienes tidsalder synes stort sett B v z r e forbi. HelIer ikke er misjonzrene ade enesteu sorn kan by folket sykehus og skoler osv. VBknende nasjonalbevissthet, konkurrerende ideologier osv.
er kommet til.
Hva betyr 11B alt dette, bade h j e m n e og ute, for evangeliserin- gen? SB langt jeg kan se, betyr det a t den mer og mer mB legges over pB det rent personlige plan. De tilganger som vi fer hadde, Bunne hjelpe kirken ti1 B virke direkte pB massene. Jeg vil ikke p i s t i a t masseberegelsenes tid er forbi. Men er det noen som tror a t noe liknende korstogene kan opystB i vBr tid? Eller en masse- vekkelse som den son1 kom ined den forste inetodisme? NBr leseren ser dette siste spmsmBlet, vil han kanskje nevne Billy Graham - og med rette. Det som er skjedd ved ham, viser a t masses ennB kan settes i bevegelse. hIeu om man vil sammen- ligne, sB kan en s p ~ r r e seg selv on1 det likevel ikke er skjedd en veldig forandring fra Dwight L. hIoodys dager og ti1 Billy Gra- ham. Det som i Moodys dager var noe nesten selvfelgelig, og som derfor praktisertes i slor utstrekning, vekker i dag opp- merksomhet som en sjeldenhet alltid gjm.
Men la oss ikke fordype oss i dette. For meg synes det iallfall B v z r e slik a t mulighetene ti1 B sette inassene direkte i bevegelse, er langt mindre n& enn for, fordi a s t ~ t t e n e r er borte. A t vi pB den andre siden i presse og radio har fBtt nye, gode niidler ti1 B nB niassene, m i innrammes. Men det er klart a t ogsB disse mn- ligheter kan beskjzres av den sekulariserte kultur og de po- litiske makter som vi er omgitt av.
Fortsetter denne utviklingen, h a r vi ikke noe annet enn det personlige B falle tilbake pB. Dette har ingen ting B gjore ined den undervurdering av kirken og forkynnerembetet som vi dess- verre av og ti1 merker i vBr tid. Her gjelder det om B la det v z r e det. Alt som heter statter, kan rives bort ogsB fra kirken og em- betet. Det eneste som blir igjen, er den levende Guds menighet, Ordet soul formidler livet, kallet ti1 B v z r e et sendebud i Kristi sted, ti1 B v z r e et vitne, enten nB dette t a r skiltkelse i det al- minnelige prestedomme eller i det spesielle, soln Gud fremdeles kaller tjenere til. Og da er vi f m t tilbake ti1 (let personlige, ut- valgt og lagt inn under Guds nBde. I dette finues forutsetningene f o r erangelisering ogsB i moderne tid.
Dette er selvsagt ikke noe nytt. Da evangeliet begyute sin seiersgang i verden, skjedde det ved en vekkelse f r a person ti1
person. P i den tid fantes det nemlig iklie s i mange nstotteru for kristendommen. Siden kom jo en anncn epoke, da kirlien ble priviligert og filili hjelp p i mange m i t e r for i gjennomfore sitt program. For oss son1 lever nh, er det fristencle 9 stille den tids lcirke og metoder under dommen, men det er silikert best 5. la perioden bli belyst og bedomt ut fra sin egen situasjon. Slik sonl vi forsoker i bcdomme liirken i dag ut fra dens aktuelle livssituasjon.
Det er kanslije naturlig a t det var n ~ i s j o n z r e n e som forst oppdaget a t det var nodvendig B innreite seg etter den nye tid.
De oppdaget, og f i r anlcdning ti1 B lionstatere det i land etter land, a t n i gjelder ilike lenger Vesterlandets autoritet son1 et pluss for misjonaeren, ikke kirlieorganisasjon eller prestetjeneste (selv om inan altsh er blar over den absolutte nodvendighet av cn liirkelig orden). Nh synes den regel i gjelde mer og mer, kanskje szrlig i Ostcn, hvor de fleste av astottene), er tatt bort:
Bt evangeliet for i kunne gjore seg gjeldende mh komme gjcn- nom personligheten, cnten n i den ytre form er legens, sylce- pleierskens, ingeniorens eller jordbrukerens.
Vi har begynt i oppdage dette ogsi pB hjemmefronten. Vi h a s begynt B forsti a t Birken og prestene og predikantene ikke kan evangelisere uten personlig engasjement. Naturligvis h a s vi visst dette ogsB for. Men erkjennelsen har kanskje ikke v z r t s i dyp som den burde h a v z r t , etter som vi hadde stottene h forlate oss p i . Men vi har ogsi begynt S forsti a t dette kall ti1 personlig evangelisering i hoyeste grad angBr ogsB legfolket, hver eneste kristen kvinne og mann. Ph dette punlit b a r v i r vesterlandske kristenhet sthtt forholdsvis s ~ ~ a k t . Jri h a r for det forsle ikke hatt tilstrekkelig sans for det h gB ut ti1 menneskene. For det annet har vi ikke klart forstitt at ordren om h erobre verden for evan- geliet ble gitt o g s i ti1 legfolket.
NSr det gjelder det forste, h a r vi iallfall delvis \'art preget av denne tankegang: Kirken s t i r der den s t i r . Den forkynner sitt evige budskap. 0 g hver den som vil hare, kan jo komrne og ta imot Ordet. Men om denne tanken drives in absurdum, sB a t den kirke sorn forkynner den opysakende nide, selv glelnmer h
vaere oppsakende, da er det feil. Ved et kursus i sjelevinnerarbeid harte jeg lederen sporre on1 hva son1 var den kristne kirkes vik- tigste oppgave. Svaret konl omgBende: A frelse sjeler. nDet er riktig,x svarte lederen, nmen er del ikke underlig a t n % r man sier det og gjerne henviser ti1 Jesu ord, sB gleinmer man nesten alltid en ting: Jeg er kommet for d sake og frelse den soin er fortapt.)) Og 11%~ det gjelder nettopp det 5 soke menneskene, gB ut for B finne dem, for B fare dem tilbake ti1 troen, Bommer det personlige klart fram.
NBr det g j ~ l d e r denne personlige aktivitet for 5 fremme Guds rike, m a imidlertid ikke prester og predikanter bli alene.
Legfolket hor ogsB komme med. De has - pB en mate -
ogsa storre forutsetninger. Hvor det embetsmessige av helt na- turlige Brsaker er sjaltet ut, kan det personligc lcttere forstas og oppfattes av det amisjonsohjektw man vender seg til. Men om legfolket skal kunne gjare en slik innsats, ma de forst vekkes ti1 ansvar n8r det gjelder det alminnelige prestedoinme. Der- nest mB de ha fBtt nettopp det soni gjar dcres vitnesbyrd eller handling i evangeliets tjeneste personlig. A hegynne uten det f w e r ti1 a t r i f a r den type vitnehaerere so111 jeg harte dr. Harry Deninan tale om: De soin likner selgere soin ikke tror pa sin egen vase. At dette personlige 1x5 overhevisningens onirBde er noe som vi ikke t a r oss til, men som gis oss under Andens le- delse og direktiv, er klart for alle kristne. Men om dette er klart, sB bar det ogsa hetones a t mye av undervisning og veiledning er nadvendig om lege krefter riktig skal bli brukbare i personlig evangelisering, enten denne skal skje under den kristnes daglige kallsgjerning eller under helt spesielle arrangements, som f . eks.
nBr man sender u t legmenn i hyen eller bygden hvor man h a r sin virksomhet, for B gB som Jesu disipler fordum for 5 sake menneskene der de er for B ntilbg den1 Kristus, (John Wesley).
Det forekommer meg a l t s i B v z r e absolutt ncldvendig med en sterkere hetoning av (let rent personlige i all evangelisering og all misjon. Etter hvert som stattene heroves oss, inB 1.i falle til- bake pB det eneste son1 s t a r igjen: Det personlige. hIen det er ikke bare det eneste; det er ogsi det fundamenale og avgjmende.
