Visning av For verdens liv. Omkring det første møte i komiteen for Avdelingen for verdensmisjon og evangelisering i Kirkenes Verdensråd (Paris, august 1962)

(1)

F O R V E R D E N S L I V

Omkring det ferste mete i komiteen for Avdelingen for verdenmisjon og evangelisering i Kirkenes Verdensrdd (Paris, august 1962)

I"

O L A V G U T T O R M M Y K L E B U S T

<<Halvdelen av denne verden sulter, og vi holder p% i lsere B dele v%rt bred ikke bare med v%re naboer, men tvers over verden. Det finnes en sult som ingen del av verden er f r i for, og det gis intet annet bred som kan tilfredsstille denne sult enn Jesus Kristus. Vi m i n i laere - som Bn familie

-

hvordan vi skal dele det levende bred med alle mennesker som vil ta imot det.,

Skulle jeg forseke i f % ord B sammenfatte inntrykkene f r a det mete

-

forevrig det ferste mete

-

den nye avdeling for verdensmisjon og evangelisering i IGrkenes V e r d m s ~ i d nylig holdt, faller det naturlig i sitere nettopp disse ord

-

slut- ningsordene fra det gbudskaps metet vedtok og som i sin helhet er gjengitt nedenfor. Det var et mete hvor man ikke bare diskuterte og gjorde vedtak, men hvor spersmilene

-

bevisst og konsekvent

-

ble behandlet ut fra et sjelesergerisk sikte,

-

i full overensstemmelse med milet for arbeidet i denne <divisions (slik grunnreglene definerer det) : fremme forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus for alle mennesker, s i de kan komme ti1 tro p i ham og bli frelst2.

Metestedet var Cite Universitaire, Paris - en institnsjon uten sidestykke i verden, skapt gjennom storstilt samarbeid mellom 20-30 nasjoner. De forskjellige bygninger

-

det finnes ogsi et aNorges bus,

-

er spredt over et stort omride, et veritabelt parltanlegg,

-

og hver eneste bygning har sin karakteri'stiske nasjon'ale stil. Langt skerkere enn denne variasjon i arkitektoniske uttrykksformer virker imidlertid den variasjon i rase- og folkeindividualiteter menneskene man 176

(2)

mntcr her, representerer. Det bor mellom 5 000 og 6 000 stu- dcnter i denne xuniversitetsbya, tilhnrende mellom 80 og 90 forskjellige nasjonaliteter. E n tredjedel av ainnbyggerncu er f r a de nye stater i Afrika og Asia, og de 20000 ntenlandslte studenter i Paris

-

som i alt h a r 80 000 studenter - kommer rcgelmessig hit for % treffe sine landsmenn. Cite Univer- aitaire blir p i denne m i t e et enestiende mntested for de for- skjclligste religioner, knlturer og politiske ideologier. Innen veggene ti1 disse bygninger, e r det blitt sagt, firmer det sled aen utrolig intcrnasjonal dialog mellom studenter f r a hele verdens.

Som ncvnt var dette det fnrste mnte i komiteen for den nye misjonsavdeling. Som representant for det land hvis misjons- r i d , som det eneste av de 38 medlemsrid i Det internasjonale misjonsrid, hadde funnet ikke % kunne godta planen om sammenslutning av dette r i d med Kirkenes Verdensrid, ja ikke en gang i kunne st8 tilsluttet den nye misjonskommisjon innenfor det integrerte r i d som konsultativt medlem, ba jeg allerede p i ipningsmntet om ordet f o r % klargjnre bakgrunnen for det norske standpunkt, - et standpunkt som jeg selv fornvrig iklte h a r kunnet slutte meg ti1 (jfr. NOTM 1959 s. I93ff, 1960 s. 49Ef, 1962 s. 102 f f ) .

Slik Norsk MisjonsrHd ser det, s a jeg, vil sammenslutningen bety et indelig tap. Den ((basis* Kirkenes Verdensrid bygger pa, er alt for vid og alminnelig ti1 i knnne verne arbeidet mot innflytelse f r a liberal teologi. R i d e t representerer o g s i en makllionscntrasjon som Itan f % vidtrekkende konsekvenser.

Denne norske reaksjon ma sees i historisk sikt, hevdet jeg.

Misjonsvirknomheten i Norge er i s t o r utstrekning en frukt av veklrelsesbevegelser Og kristenlivet i det hele er preget av omsorg for adet fulltonende evangelinmr og et levende nnske om a t dctte m i ha f r i t t lop.

Nok en faktor som ma nevnes i denne sammenheag, sa jeg videre: er den spenning - en arv f r a tidligere tider - som eksisterer i Norge mellom den institusjonelle kirke p i den une side og de kristne organisasjoner p i den annen side,

-

12 - ~ 0 1 . ~ 6 'rld-il~t.ift iot. x i s j ~ i i . ~ I I . 177

(3)

en spenning som aksentueres ved a t Den norske kirke er en stats'kirke. Bortsett f r a de tallmessig s m i , men meget aktive frikirker, blir arbeidet for misjonen fremmet ikke som en kirkesak (en sak for kirken som sidan), men som en selskaps- sak (en wak for frie organisasjoner).

Jeg fant det ogsi riktig i takke for den positive innstilling det negative norske w a r p i fomlaget om sammenslutning var blitt mett med i New Delhi,

-

takknemligheten man der hadde gitt uttrykk for, for det verdifulle fellesskap man i mange i r hadde hatt med misjonsbevegelsen i Norge, og det inder- Iige enske om a t det broderlige forhold ti1 vennene i Norsk Misjonrid mBtte bli bevart og utdypet (jfr. NOTM 1962 s.

102f).

Det sjelesergeriske sikte, som preget motet i Paris sterkere enn noe annet mete av tilsvarende karakter

-

ekumenisk eller luthersk

-

jeg tidligere har deltatt i, skyldtes nok i ferste rekke lederen av den nye misjonsavdeling, den tidligere generalsekretaer i Det internasjonale misjonsrid, biskop Lesslie Newbigin, en kristen personlighet som i sjelden grad forener teologisk innsikt og administrativ dfitighet med levende omsorg for medmenneskers frelse. Den sterke betoning av bibel- studium og benn, som er et slikt karakteristisk trekk hos New- bigin, uslo gjennomn gang p i gang ogsi ved denne anledning, som f. eks. da v,i dreftet opplegget for det mete kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering skal ha i Mexico City neste Br. Newbigin's forstielse av kirken som en xekspedisjon, mer enn en ~institusjon,, dvs. sorn ssendt, ti1 verden, en fort- settelse av Faderens sendelse av Senmen,

-

og videre hans troskap mot det bibelske budskap om Jesus Kristus sorn den eneste frelser for menneskene, og, som resultat av denne hold- ning, hans fremhevelse av sannhetssprsmilet sorn den av- gjerende faktor sivel i misjonsbevegelsen som i den ekumeniske bevegelse (si langt det er mulig i skjelne mellom disse to), - lalt dette kom klart ti1 uttrykk ogsi under dette mete.

Den ekumeniske bevegelse, hevder Newbigin, er ikke en bevegelse for hvilken som helst enhet, men for den enhet Gud

(4)

selv h a r skapt gjennom opphoyelscn av Jesus Kristus p i kor- set og gjennom den gjerning Den Hellige And stadig utfsrer blant oss. Gud

-

dette er nettopp evangeliet - h a r ikke l a t t oss bli i market, i trelldom under synden. Han h a r ipenbart seg i sin Ssnn og gjennom ham frelst oss f r a o n d s k a p e n ~ makt.

Den ekumeni'ske bevegelse er p i den ene side i p e n for alle som bekjenner Jesus Kri'stns som Gnd og Frelser, men den e r p i den annen side ipen bare for dem som bekjenner Jesus Kristu's som Gud og Frelser. Vi m i derfor hverken under- kjenne dem som anerkjenner ham eller anerkjenne dem som underkjenner ham!

Newbigin stilte under matet i P a r k - nok en gang - sparsmilet om grnnnen ti1 a t misjonsbevegelsen synes i ha mistet noe av den varme og kraft den hadde tidligere, med det resul- t a t a t den ikke n&r videre utover, vinner nytt land for evangeliet. Hans eget svar p i dette spsrsmM var

-

nok en gang

- en understrekning av misjonen som et verk a v Den Hellige And (jfr. NOTM 1961 s. 65ff). Hemmeligheten ved en for- nyelse av misjon,sgleden og misjonskraften ligger i en ny og dypere forstielmse av den nytestamentlige tanke om misjonen som Andens gjerning. S i sant vi d v i r e misjonsbestrebelser e r lydige mot Den Hellige Ands kall og direktiver, behaver vi ikke v z r e engstelige n i r vi n i , etter i to Lrhnndrer i h a a r - beidet med strammen, m i g i mot strsmmen, m i g i ikke f r a de rike og mektige p i jorden ti1 de fattige og uvitende, men nsyaktig den motsatte vei!

J e g h a r referert Newbigin s i pass utfarlig, fordi hans syns- m i t e r fortjener i bli kjent her i landet, og fordi det f s r s t u t f r a den teologi han stir for, er mulig i f o r s t i og gi en rett vnrdering a v hans arbeid som leder av den nye misjonsavdeling i Kirkenes VerdensrLd. Hva dette arbeid a n g i r , er det altfor omfiattende og mangeartet ti1 a t det kan gjsres rede for det i denne artikkel. Noen f i og spredte streif er alt jeg kan gi.

Som cavdelingn innenfor Kirkenes Verdensrid representerer DWME (Division of World Mission a n d Evangeli'sm) ikke bare 179

(5)

en av flere xfunksjoners eller <<arbeidsformera. Det mandat den har f i t t seg tildelt, er ikke noe mindre enn i gjare verdensridet som helhet ti1 et organ for verdmsmisjon og evangelisering. Nettopp som misjonsavdeling s t i r den her meget sterkt, n m t knyttet som den naturlig er

-

i og med det oppdrag den e r betrodd - ti1 det arbeid som utfores gjennom de andre avdelinger: tro og kirkeordning, kirke og sam- funn, stndievirk'somhet, mellomkirkelig hjelp, nngdomsarbeid, lekmannsarbeid osv. Men nettopp derfor er det ogsi viktig a t misjonsavdelingens saerpreg og siktepunkt er helt kl!art, nem- lig ^-i samsvar med det formil arbeidet i denne avdeling har (jfr. ovenfor)

-

konsentrasjonen om de tiltak som best kan hjelpe kirkene i deres bestrebelser for Pc konfrontere menneskene

-

i alle seks kontinenter - med den levende Kristus pd en slik mdte a t de fores ti1 tro p i ham. Som man vil se, e r dette et videre perspekbiv enn det Det internasjonale misjons- r i d opererte med. Helt frem ti1 vire dager er jo verdensmi~jo- nen blitt f o r s t i t t og fremmet som en virksomhet av kirkene i vesten blant folkene i Afrika og Asia samt Latin-Amerika.

Denne dobbelte begrensning lar seg ikke lenger opprettholde.

I den nye situasjon m i misjonen forstis og fremmes i glo- balt sikt, og det bide hva misjon~subjekt og misjonsobjekt angir. Som xfeltetn for misjonen i dag er over alt, slik er ogsi xhjemmearbeidetx for misjonen i dag over alt!

Av konkrete saker som ble behandlet, kan nevnes den teo- logiske utdannelse i de unge kirker, nye og asmidigere), former for prestetjenesten, den utfordring ti1 kirken i'slam i Afrika representerer, forholdet mellom verdensmisjonen og det stor- stilte hjelpearbeid Kirkenes Verdensrid driver, v i r t ansvar som kristne for misjon blant jadefolket, og sparsmilet om felles innsats for e ~ a n g e ~ i e t i serskilte <<ssituasjoners (som f . eks.

de nye industri- og bysamfunn i Afrika eller de intellektuelle i Inctia).

Det kunne sies meget om behandlingen av disse saker, men det er ikke mulig i g i i enkeltheter. Om Israel f . eks. ble det klart sagt f r a a t oppdraget i vinne verden for Kristus ogsi

(6)

omfatter dette folk, og a t det ikke bare er en usamtale,, det her dreier seg om, men virkelig misjon, dvs. forkynnelse av evangeliet rned sikte p i personlig omvendelse og tro p i Kris- tus. En fslge av sammenslutningen er a t arbeidet for Israel Era i vaere et periferisk anliggende for kirkens verdensmisjon n i er brakt like inn i sentrum av denne. Kirkene har som kirker erkjent sitt ansvar for denne oppgave pB en ny og avgjsr- ende mite. Organimtorisk kommer dette ti1 uttrykk bl. a. i at det

-

som en integrerende del av virksomheten for verdensmisjon og evangelisering

-

er opprettet en saerskilt komit6 for &irken og jsdefolketu, og a t denne sektor av virksomheten har sin egen heltidsansatte sekreter (med kontor i Gen6ve). Personlig beklager jeg a t Den norske Israelsmisjon, som i en krrekke har samarbeidet rned den internasjonale komit6 for jsdemisjon tilsluttet Det internasjonale misjonsrid, ikke hlar funnet B kunne g i inn i det nye arbeidsfellesskap.

N i r det gjelder forholdet mellom de to avdelinger henholds- vis for verdensmisjon og for mellomkirkelig hjelp samt hjelp ti1 flyktninger, katastroferammede osv., ble det sterkt betonet a t det her dreier seg om en felles oppgave,

-

% skille dem Era hverandre ville vaere ensbetydende rned utroskap mot evangeliet. P i den annen side er det nsdvendig av administra- tive hensyn i vaere klar over og bli enige om hvilke prinsip- per som b s r fslges rned hensyn ti1 fordelingen av ansvar. Det er v i r plikt i dele vkr ,mlaterielle rikdom rned dem som lider n0d, men det m i skje p i en sLik m i t e a t arbeidet for i dele rned disse og rned alle mennesker den sanne rikdom

-

de indelige og evige verdier, evangeliet om Guds frelse i Jesus Kristus

-

^ikke^blir^stilletⁱ^skyggen.Hjelpearbeidet p i det materielle plan xmi ikke bare bli svaret p i en nyeblikkelig im- puls, men del av e t permanent engasjement forankret og kon- kretisert i forbsnnu. Det synes i v e r e en tendens i dag ti1 B betrakte hjelpearbeidet som viktigere enn evangeliseringen.

Man blir gjennom bessk f. eks. i India sjokkert over i se a t s i mange mennesker e r uten m,at, men ikke tilsvarende sjokkert over a t s i mange mennesker e r uten evangeliet. Det er

(7)

videre symptomatisk a t straks en katastrofe inntreffer, er den felles hjelp f r a kirkene gjennom verdensridet p i vei i lapet av f i timer, men noe tilsvarende sjer ikke hvor vi s t i r overfor en situasjon som er et inntrengende kall ti1 evangeli- serende innsats!

Det er bl. a. den kjemgjerning dette siste sikter til, som gjar det anskelig, ja nadvendig B n i frem ti1 starre enhet i selve innsatsen for misjonen (jfr. planen <Joint Action for Missions). K'irkene verden over m i se sin misjonsoppgave som en fell- oppgave, - hvilket imidlertid ikke vil ai a t det straks skal dannes en <<forenet> kirke i de omrider hvor et sterkt behov eller en ny mulighet for evange1,isering melder seg, uten henayn ti1 konfesjonelle forskjeller. Men misjonene og kirkene m i d fellesskap undersake behov og mnligheter, og sake r i d og hjelp hos hverandre og overlate utfarelsen av oppdraget ti1 den misjon eller kirke som sitter inne med de ressurser

-

personlige og pekuniaere

-

som er nadvendig for i lase oppgaven. Den uharte klavning av de kristne krefter i Asia og Afrika betyr en ytterst alvorlig svekkelse i evangeliserings- arbeidet, - hvilket alle som har hatt anledning ti1 i mate dette problem p i n z r t hold, kan bevitne.

~ F e l l e s innsats for misjons innebaerer a t man anlegger et helhebperspektiv p i sitt arbeid, og a t man er villig ti1 i ta opp ti1 revisjon det tradisjonelle manster for dette. Misjons- oppgaven er Bn, og den m i lases i fellesskap. Vi m i vise, s a Newbigin, a t en sann Guds menighet er p i Bn og samme tid del av Guds milsjon ti1 de mennesker som bor i dens umiddel- bare naerhet, og del av Gud6 misjon ti1 jordens ender. Under- lig nok finnes det e n n i folk som blir forbauset n i r man taler om det misjonsansvar afrikanske kristne har for uomvendte hed- ninger i Europa! Hva misjonsavdelingen an&, har denne selv- sagt ingen myndighet ti1 i gjennomfare en <<joint action for missions. Alt den kan gjare, er i hjelpe de mi.sjoner og kirker det gjelder, ti1

ti

treffe sin egen avgjarelse og i handle i samsvar med denne, - og i sarge for a t de erfaringer man har gjort i ett omride, blir kjent i andre omrider.

(8)

Ti1 slutt nevner jeg a t blant de lcirker som i sommer etter saknad ble tatt opp sorn medlemmer i Kirkenes Verdensrid

-

som kjent er dette en sak Centralkomiteen treffer avgjarelse i

-

er ogsh Den evangelisk-lutherske kirke blant zulufolket i Syd-Afrka,

-

en frnkt av bl. a. Det norske misjonsselskaps virksomhet. Norske aviser og blader har merkelig nok ikke meddelt noe om a t denne kirke, sorn v i r egen Schreuder la grunnen til, har ealit og f i t t medlemskap i verdensridet. For- slaget om i sake medlemskap i Kirkenes Verdensrid oppnidde et solid flertall p i kirkematet i Syd-Afrika. Det var ingen diskusjon om saken, og det ble iltke fremmet noe annet forslag.

Det er all grunn ti1 i mefke seg hvordan de unge kirker

-

n i ogsi en kirke med direkte tilknyt~ing ti1 nonsk misjons- virksomhet

-

nzrer et sterkt onske om i bli rned i det kristne fellesskap Kirkenes Verdenerid er eksponent for.

Nedenfor folger i sin helhet det abudskap~ komiteen vedtok

& oversende de forskjellige nasjonale og regionale r i d osv.

som er medlemmer av Kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering. Doknmentet er offentliggjort i Ecumenical Press Service 1962 nr. 30. Oversettelsen er ved cand. theol.

Nils-Aksel Mjas.

1. Ved dette forste mate i komsiteen for DWME (Avdelingen for verdensmi,sjon og evangelisering) er vi blitt ledet ti1 viese felles overbevisninger som vi armker i dele med s i mange som mulig og som vi derfor meddeler alle v i r e tilsluttede r i d og Sentralkomiteen.

2. Vi tror a t vi lever i en tid fylt med nye muligheter for kirkens verdensrnisjon. For det farste har sammemlutningen av de to verdensrid fort oss ti1 et sted hvor vi kan sammen lytte ti1 hva Gud b a r & si kirkene, kan tale ti1 k,irkene om deres misjonskall og kanskje kan

-

om Gud vill

-

mobilisere kirkenes ressurser for deres oppgave p% en ny mite.

Allerede p i dette farste mate har vi begynt H se tingene i

(9)

et perspektiv forskjellig f r a det som de to tidligere r i d hadde.

For det annet er det i mange av v i r e land en dypere erkjen- nelse av menneskets behov for hva ingen tekni'sk assistanse kan avhjelpe, av menneskets flattigdom midt i overfloden, av menneskets hunger etter den ilevende Gud. Vi har hart mange eksempler p i a t det

-

langt utenfor kirkegrensene

-

er en rerbadighet for Jesus Kristus og et anske om i e r e og falge ham.

Og for det tredje er vi overbevist om at Gud skaper nye muligheter i v i r tid ti1 fremgang for misjonen. Der er meget bide av ipenlys og hemmelig nederlagsstemning i kirkene angiende misjonens arbeid og mye snakk om darer som luk- kes. Vi tror a t dette skyldes en feilbedammelse. Gud som sty- rer alle bing benytter det som mennesker kaller katastrofer, ti1 i ryste sitt folk u t av dets falske sikkerhet og ipne for det nye darer for evangeliseringen, for det ehip i aksjonu denne er. Der er mange ting i samtiden, sorn illustrerer det faktum a t tilbakegang og katastrofer ved tmen kan bli en mulighet for seierrikt vitnesbyrd. Krigsherjingen av bamileke-landet har gitt muligheten for en ny evangeliserings-bevegelse.

Kongo-tvisten har p i noen steder blitt en sjanse ti1 % styrke kirken. At kristne blir spredt under den hurtige nasjonale ut- viklingsprosess, hviaket visse steder er blitt Brsak ti1 starre arbeidspress for prestene, hilses andre steder velkommen fordi det skaper nye misjonsmuligheter.

3. Men vi er tydeligvis ikke forberedt p i disse anledninger.

Misjonsbevegelsen viser for lite tegn p i bevegelse. brsakene ti1 ubevegeligheten er utvilsomt forskjellige og sammensatte.

Blant dem er:

a.Det faktum ,at vi har arvet en struktur som er basert p i den periode av menneskets historie vi nylig har gjennomlevet, hvor kristen ,m,isjon utelukkende Me ledet av folk f r a den evest- ligea verden. Denne periode e r avsluttet, men atskillige av v i r e strukturer har forblitt uforandret.

b.Det faktum a t vi enni ikke har lrert i se misjonsoppgaven som en felles oppgave for Gnds folk som helhet, slik a t det hver

(10)

I

enkelt del trenger, a n g k alle. Folgelig har ikke ressursene hurtig nok blitt stilt ti1 disposisjon p i de punlrter hvor de trengtes.

c. Det faktum a t alt for mange kristne betrakter kirken mer som en kilde for egne privilegier enn som et sted som krever ansvarlighet for ens neste, i hvis tjeneste Kristus skal tjenes. Fwlgelig har kirkesamfunnene blitt selvsentrede og har ti1 og med gjort det klart a t man ikke onsket nye medlemmer.

4. Gjennom v i r e diskusjoner har vi sett a t vi har mye i lere av det mellomkirkelige arbeid (ICA). Vi onsker velkommen den hjelp

-

bide av finansiell og personlig a r t

-

^som

n i i stadig starre omfang ydes for i styrke og utfylle det arbeid som er utfort av misjonsorganisasjonene. Og vi innser a t vi har meget i laere av det monster for ekumenisk utveksling av ressurser som er utviklet av <<Division of Inter-Church Aid, Refugee and World Service>. Vi tror a t vi m& finne liknende mQter Q mobilisere kirkenes ressnrser p i

-

ti1 hurtig og effek- tiv reaksjon p i de nye dorer ti1 fremgang for misjon som Gud nQ Qpner for oss.

Det er sant a t der finne!; grunnleggende forskjeller mellom f. eks, en felles hjelpeaksjon for dem som ble offer for jord- skjelvet i Chile og en felles aksjon for ^$mate de indelige behov blant Indias intellektnelle. Penger, mat og u'lltepper kan lagres, samles og oversendes s i hurtig som radio og fly gjor mulig.

Den annen a r t av behov kan fore med seg livslaug forpliktelse hos noen f i og helhjertede menn og kvinner. Denne utvilsomme forskjell gjor allikevel ikke likheten som foreligger, ti1 intet.

ICA ville ikke ha kunnet arbeide hvis der ikke fantes folk som var beredt ti1 mod dyrebar personlig tjeneste i svare p i kallet.

Og slike situasjoner som dem vi har hos Tndias intellektuelle, hos befolkningen i Afrikas byer som forst i det siste er kom- met med i utviklingen, i de uevangeliserte omrider i Asia og Afrika, - for ikke i snakke om litteraturens, radioens og tele- visjonens vidstrakte verdener

-

kaller virkelig p i den a r t 185

(11)

av mobilisering av de totale ekumeniske ressurser som ICA har sekt i oppmuntre til.

Det er ogsi sant a t i enhver sidan diskusjon m i problemet med de konfesjonelle forskjeller sees i eynene. Det ville v a r e uaerlig i behandle dette problem overfladisk. Likevel m i man sperre: <<,Hvis Cud har brakt 08s ti1 det punkt hvor vi er villige ti1 H dele mate~ielle ressurser uteu hensyn ti1 konfesjonelle forskjeller, kan det fkke da tenkes a t det er Han som n i bringer oss ti1 det punkt hvor vi m i erkjenne a t vi i v k e dager bare kan fullfere det kall ti1 misjon sorn han ga oss, s& fremt vi laerer i bringe v i r e forskjellige tradisjoner inn under lydighet mot det Guds Ord sorn skal forkynnes blant folkene, og felgelig i arbeide sammen i misjonen?,

5. I en slik samlet aksjon for misjonen m i der

-

som et vesentlig element - vaere en serlig og kritisk vurdering av hva vi aklerede utferer. Vi kommer ikke ti1 i finne veier ti1 i gjare de nye ting aom m i gjeres, dersom vi ikke allerede er forberedt p i i alutte uned det sorn fkke lenger er de vesentlige faktorer i arbeidet for i gjare Kristus kjeut for menneskene. Vi tror derfor a t de konsultasjoner sorn n i pl'anlegges i samsvar med aJoint Action for Mission,-programmet, er det riktige start- punkt for enhver gjenreisning av mobilitet i misjonen. Vi har med interesse hert om de planer som er lagt av East Asia Christian Conference for usituasjonskonferanserr, i Asia, og om de spersmil sorn n i stilles k i r k n e sorn en del av forbe- redelsesarbeidet for disse.

6. Vi foreslir a t staben for v i r avdeling med programmet aJoint Action for Mission> sorn grunnlag, s i langt omatendig- hetene tillater det, arbeider etter felgende liujer:

a. A utvikle med om'hu et eller to prosjakter for ekumenisk hjelp ti1 misjowns fremrykning i sarlig lovende og betydnings- fulle situasjoner. Programmet for Afrikas byer, <Islam i Afri- kaw-programmet og den foreslitte undersekdse i Vest-Afrika, er eksempler p i hva vi tenker p i . Vi hiper a t lrirkene i sin tid vil v a r e villig ti1 i finne ressurser - og fremfor alt oppofrende

(12)

menn og kvinner - ti1 i felge etter der hvor disse prosjekter viser veien.

b. A oppmuntre ti1 en ny forstielse i kirkene for misjonens oppgave slik den foreligger idag, - med alle egnede midler.

Dette er et enormt foretagende. En viktig begynnelse er gjort med i artikulere denne forstielse gjennom undersekelsen

~ G u d s ord og kirkens misjonsansvars og andre arbeider (<Department of Missionary Studies, t a r seg av. Vi h a r foreslitt en del videre skritt i v L rapport om <Education for

Mission and Evangelisms. Vi hiper a t Kirlrenes VerdensrBd og sserlig dets informasjonsavdeling kan hjelpe ti1 med B gjare klart for kristne overalt, p i vBr tids s p r i k , sBvel arten som om- fanget av kirkens misjonsoppdrag.

c. A aktivisere alle kristne ti1 forbenn for verdens evangelisering. For dette f o r m a foreslir vi a t man m i finne frem ti1 de beste m&ter i gjare kjent - som benne-emner - de store oppgaver og mu'ligheter misjonen stBr overfor i dag i hvilken som helst del av verden. Her er e t punkt hvor de nivserende konfesjonelle grenser kan og ber overvinnes.

7. E t t av de nye trekk ved v i r situasjon etter sammenslutningen er a t a,Division of World Mission and Evangelismu har s a t t kirkens forpliktelse ti1 i vitne for det jediske folk i sen-

trum av sitt arbeid. Vi e r takknemlige for dette, da vi t m r a t de kristnes troskap n i r det gjelder i forkynne Jesus Kristus for deres jediske venner og naboer i visse henseender e r en preve p i ektheten i deres forstielse av misjonen. Men vi er ogsB tvunget ti1 i tilstB ^-med skam

-

a t s i lenge det jediske folk fremdeles lider som det gjer, under ipenlys nrett eller h r d e k t diskriminering f r a de kristnes side, er det vBr ferste forpliktelse i denne sak i kjempe en utholdende og modig kamp mot de mange former for antisemittisme, og i vsere beredt ti1 B identifisere oss selv med dem som lider under en sidan urett.

8. Vi har talt om d e nye perspektiver som har i p n e t seg for oss allerede p i dette ferste mete etter sammenslutningen av de to r i d . For B fremme en sannere forstielse av v i r oppgave tror vi det e r meget vesentlig a t vi tenker alvorlig over de ting 187

(13)

sammenslutningen medforer for forholdet mellom kirker og mis- jonsorganisasjoner i de forskjellige land. Vi hilser det faktum velkommen a t fruktbar diskusjon om dette emne foregir i atskillige eumpeiske land, og vi anmoder staben om B holde kon- takten med dem.

9. Vi hilser velkommen det okende samarbeid mellom denne avdeling og DICARWS.

Vi

erkjenner a t den fremtidige samarbeid-struktur p i ingen m i t e er klar og a t meget tankearbeid enni m i gjeres. Men vi vil oppmuntre staben ti1 s i langt som mulig i utbygge en praksis med samtale og samarbeid om prosjekter.

10.Det alvorlige ved den tid vi lever i, over et sterkt inn- trykk p i oss. Vi tror det er Gud som har brakt oss ti1 det punkt bvor gamle strukturer s t i r i fare og hvor vi er tvunget ti1 i @eke nye veier 'hvor kirkene samlet kan fullfore kirkens misjonsoppdrag. Gud gir oss tid ti1 i handle, men ingen uende- lighet av tid. V i r t mote her har fort oss ti1 en felles overbe- visning om a t Gud i dag kaller oss ti1 i handle i rnisjonen i fellesskap, forst lokalt, og deretter ved i mobilisere de kraft- kilder den universelle kirke &r over, for denne verdensvide oppgave.

Halvdelen av denne verden eulter, og vi holder p i i lgre

A

dele v i r t bred ikke bare med v i r e naboer, men tvers over verden. Det finnes en sult som ingen del av verden er fri for, og det gis intet snnet hrod som kan tilfredsstille denne sult enn Jesus Kristus. Vi m i n i l e r e

-

som Bn familie

-

hvordan vi'skal dele det levende bred med alle mennmker som vil t a i 'mot det.