• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november 1973.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 18. november 1973. "

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

UTGIIT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

.It 7

(2)

fi~K{l~ GANG

22. NOVEMBER 1973-59. ÅRGANG

47

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Meldinger . . . 829 Fisterilovgivning . . . 831 Nye fiskefartøyer . . . 831 Foreløpige oppgaver over fisk og

skalldyr omsatt av Norges Rå- fisklag pr. 28. okt. 1973 . . . 833 Fiskeriundersøkelser i irske far-

vann, utenfor Hebridene og i det sørlige Norskehav i juni-juli 1973 834

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

826 F. G. nr. 47, 22. november 1973

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november 1973.

Nordpå var værforholdene noe bedre i uken til 18. no- vember enn i de to foregående uker. Langs vest- og sørkys- ten og på tilstøtende havområder var det imidlertid ingen

bedring. Finnmark og Troms hadde større tilgang på dyp- vannsfisk enn ukene før, mens det de fleste andre steder var tilbakegang. Noe pelagisk havfiske foregikk det ikke.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: Ukens landinger kom opp i l 634,9 ·tonn mot l 405 og l 21·2 tonn de to foregående uker. Det deltok 332 fartøyer i fi•sket, hvorav 20 trålere, 308 motorfartøyer og 4 åpne båter med til sammen l 094 manns hesetning.

Forrige uke deltok 319 far·tøyer med l 114 mann. Av fi<ske- fangsten ble 628,6 tonn landet av trålere, 193,2 tonn ble tatt med garn og not, 743,1 tonn med line og 70 tonn med snøre. Fangstfordelingen var denne: Tor·sk 457,4 tonn, hyse 798,2 tonn, sei 24 7,3 tonn, brosme 39,9 tonn, kvei·te 4,8 tonn, flyndre 6 tonn, steinbit 4,6 ·tonn, uer 30,7 tonn og blåkveite 46 tonn.

Troms: Fi•skerikontoret i Troms opplyser at ukens land- inger beløp seg til 948 tonn fisk og reke mot 708 tonn uken før. Dette gjelder fylkets kystkommuner. Av de enkelte sorter var landingene d:Vsse: Toiisk 263,4 tonn, sei 170,5 tonn, brosme 84,4 tonn, 'hyse 367,7 tonn, kveite 4,4 tonn, blåkve:Vte 7, l tonn, uer 36,5 tonn, steinbit 3 tonn og reke 9 tonn.

Andenes: To trålere kom fra Bjørnøyfeltet med 100 og l 05 tonn blå:kveite. Det lokale, noe værhindrete Hske ga:

l 200/3 000 kg på seigarnsbruk, l 00/200 kg ·sei på juksa og 800/1 600 kg blandingsHsk på line.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: Dette område hadde i uken itil 11. november landinger på 184 tonn inkl. skalldyr, for øvrig det minste ukesresuHat på langt tid. Fangsten bestod av 32 ·tonn toiisk, 48 ·tonn sei, 2 tonn lyr, 6 tonn lange, 4 tonn brosme, 6 tonn hyse, 6 tonn kveite, l tonn rødspette, 2 tonn uer, l tonn annen fisk, 0,2 tonn hummer, 4,2 tonn reke og 72 tonn krabbe.

Levendefisk: Fra Råfisklagets distrikt ble det denne uke ført til Trondheim 25 ·tonn levende ·tors1k, mens Hordafisk, Bergen, hadde mottak fra samme kilde på l O tonn. Innen Hordaland ble levendefiskfangsten l tonn torsk og 20 tonn småsei. Rogaland hadde ingen tilgang på levende Hsk

Møre og Romsdal: Nordmøre hadde i uken til 11. no- vember tilgang på 402 .tonn fisk og skalldyr, nemlig

(3)

llandbrakt fisk i Finnmarl< i tiden 1. januar- 17. november 1973.

Anvendt til Fiskesort Meng-~ Ising og

l l

Her-

de frysing Sal- Hen- me-

Rund l Filet , ting ging tikk

l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 210 622 459 6 787 2 617 759 - Loddetorsk . 318 577 582 14269 1394 2 332 - Annen torsk. 12 633 751 10 467 1 020 395 - Hyse ... 3251711934130 064 162 357 l -

Sei ... 28 863 950 15 445 9 503 2 964

l

-

Brosme ... 599 - - - 599 -

Kveite ... 149 149 - - - -

Blåkveite ... 2 530 2 530 - - - -

Flyndre .... 153 153 - - - -

Uer ... 961 961 - -- - -

Steinbit .... l 074 l 074 - - - -

Reke ... 697 697 - - - -

Annen fisk .. l 197 - - - - -

l ' l

l l

l

I alt 1109572\lo 240 77 032114 696 47 406

-l

« pr.18/11-72!103991lls 511j65 815116 479: 6 177 l

-l

« pr.20/11-7ll118278j12 713178 424: 22 317j4 824 l

-l

1 Lever 15 340 hl.

2 Rogn l 000 hl, hvorav 214 hl saltet og 786 hl fersk.

a Damptran 3 154 hl. 4 Herav 89 tonn rotskjær.

Opp- mal-

ing tonn

- -

- --

1

- - -

-

-

- - 197 198 9

18 tonn torsk, 35 tonn sei, 62 tonn lange, 3 tonn blå- lange, 221 tonn brosme, 2 ·t·onn hyse, 3 tonn uer, l tonn annen fisk, 0,2 tonn hummer og 48,8 tonn krabbe. I uken til 18. meldes det å ha vært låssatt 2 seinotfangster på 8 og 12 tonn saJmt håvet en fangst på 6-7 tonn. Fire linebå:ter kom inn med fangs't fra Egga og Sklinna/HaHenbankene og hadde 13, 17, 55 og 65 tonn brosme og lange. Det meldes om høye auksjonspriser i uken, nemlig kr. 3, 70 for brosme og og kr. 4,80

a

5,- for lange pr. kg.

Sunnmøre og Romsdal: Relativt få bankbåter er i drift på feltene nå. Det ble landet 303,7 tonn fisk denne uke, nemlig 38 tonn torsk, 88 tonn sei, 26 tonn lange, 92 tonn blålange, 55 tonn brosme, l ,6 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 0,5 tonn skate, 2 tonn diverse fisk og 0,1 tonn hummer.

Sogn og Fjordane: Ukens landinger utgjorde til sammen 143 tonn og innbefattet 4 tonn torsk, 30 tonn sei, 6 tonn lange, 8 tonn brosme, l tonn hyse, 3 tonn lyr, 15 tonn hå og 7 4 tonn blålange samt 2 tonn diverse fisk.

Hordaland: Det ble av levende fisk landet l tonn tm,sk og 20 tonn småsei samt a:v død Hsk landet 6

Iland brakt. fisk i Troms i tiden 1. januar- 17. november 1973.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

Rund l Filet ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei. ... 116 808 585 4174 11362 687 Annen torsk. 11240 464 7 416 2 814 546 Sei ... 19 565 4 6 057 11242 2 262

Lange ... 36 - 5 31 -

Brosme ... 1284 13 4 820 447 Hyse ... 4 394 720 3 595 l 78

Kveite ... 49 49 - - -

Blåkveite ...

2

53~1

870 1662 - -

Flyndre .... 1 - - --

Uer ... 782 125 657 - -

Steinbit .... 510 30 480 - -

Annen ... - -

=l

- -

Reke ... 2 796 2 755 l - -

Her- me- tikk tonn

-

-

- - - -

-

- -

·-

-

-

41 I alt l 59 997ls 616 124 osolz6 27014 020 l 41

l

« pr.18/11-72i 77 43616 284 132 460134 98013 686 l 26 l

;p-;20/ll-71174 45315 320 131137! 35 os2!2 888 l 56

l

Dyre- for to on

- - - -

-

- - -- -·

- - - -

l Tran 8 775 hl. Rogn 8 361 hl, hvorav sukkersaltet 5 014 hl, fersk 1627 hl og dyrefor 1720 hl.

tonn av vanlig konsumarter og 25 tonn l~okalfanget

hå.

Rogaland: Det var uvær og lite fiske. Det ble lan- det 25 tonn sløy et konsumfisk og l O tonn pigghå.

Skagerrakkysten: Også her var det småH med fis- kela:ndingene, som utgj·orde 25 tonn.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om mottak av fisk på 8,5 tonn. Av forfisk hadde man 100 kasser.

Skalldyr: Av reke hadde Fj·ordfi.sk l tnnn kokte og 2,5 tonn rå, Skagerakfisk 3 og 4 tonn og Rogaland Fiskesal,slag l tonn kokte. Troms hadde 9 tonn reke, og området Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag 4,2 i:onn i uken til 11. november. Hummer denne uke oppgis fra Sogn og Fjordane til 0,2 ·tonn og Sunnmøre og Romsdal 0,1 tonn, mens Sør-Helgeland-Sør-Trøn- delag og Nordmøre hadde hver sine 0,2 tonn forrige uke. Krabbepartiene økte for de to s~stnevnte distrik- ter i uken til 18. med henholdsvis 72,0 og 48,8 t·onn, hvorav 63,5 og 48,8 tonn til hermetikk. Hordaland

(4)

Fisk brakt i land i Vesterålen-Nord-Helgeland i tiden 1. januar-3. november 1973,1

Uken 3/11 I alt pr . .27/10 I alt pr. 3/11 I alt pr. 4/11 1972

Anvendt til

l

l

Mengde

Fer<>k

l

Fryst ~al-~ ~eng-

tmg mg tonn tonn tonn tonn tonn

1646 218 l 056 284 57

139 102 11438 45 537 54175 27138

I•Ho 748111656146 593154 4591271951

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk:

Her- Opp- me- mal- tikk ing tonn

l

tonn

9 22

72 742

764

-1

417

pr. 27/10- 173 tonn saltfisk, 356 tonn tørrfi~k.

pr. 3/11- 173 tonn saltfisk, 358 tonn tørrfisk.

pr. 3/11- 817 tonn reke, 81 tonn krabbe.

melder at slutt-tallet for krabbe til hermetikk ut- gjør 242 490 kg.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild og snutsild: Harstadkontoret melder om følgende fangstutbyrtter denne uke: Nordland i Tys- fjord 30 hl gruppe l, Lofoten 5 hl gruppe l, Helge- land 113 hl gruppe l og 96 hl gruppe 4. I Nord- Trøndelag bl<e det i Vikna- Flatanger tatt 362 hl mussa (og 1220 hl brisling).

I distriktet Buholmsråsa-Stad viser oppgavene økning for feitsild på 294 hl og småsild 316 hl.

Sør f,or Stad ble det tatt 16 hl feitsild.

Fjordsild: Det var smått denne uke med fangst i Fjordfisks dishikt på 3 tonn og Skagerakfisks på l tonn fjordsild. Alt ble solgt innenlands.

Brisling: Det er for tiden størst tilgang på brisling.

Der ble det i uken i Vikna-Flatanger tatt 6 100 skjepper. Vesentlig på Trondheimsfjorden ble det opptatt 17 495 skjepper, aH til he11metikk. Sør for Stad utgjorde opptaket 2 137 skjepper, hvorav an- vendt til ansjos l 029 og hermetikk l 028 skjepper.

ØyejJål: Man hadde landinger nord for Stad denne uke på 541 hl øyepål, hvorav 503 hl til mel og 38 hl til fiskefor. Sør for Stad hadde man ingen landinger av øyepål. Industritrålerne lå i havn under uværet.

828 F. G. nr. 47, 22. november 1973

Fisk brakt i land i Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag i tiden 1. januar-10. november 1973.1

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke . Håbrann ... . Pigghå ... . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk .... .

Anvendt til

Ising :

l

Her Fiske-

og ry- me-

Mengde f Sal-~ Hen- - mel og sing ting ging l tikk d {~~~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn 2 590 l 731 403 422

38 121 4 813 l 597 1656

109 106 3 -

486 18

39 3

746 31 483 479 121 121 23 23 32 32 133 133

7 7

3 3

5 5

321 321 1479 1220 58 55 l

274 31 250

194 5 465 3

3 34 55

l

259 I alt 10/11 19731 214 756 j9101 j2 558 12 748

l

349

l

« 11/11 1972

l

14 .. 624

Is

921 j2 998 12 665

l

40

l

(( 13/11 1971

l

15 187 17 866 14 771

l

2 369

l

181

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 154 hl, rogn 100 hl. 3 Herav 46 tonn levende sei.

Summary.

The weather conditions were adverse also in the week ending November 18th. However, there was same improvenwnt in North-Norway, where l 635 tons demersal fish were landed in Finnmark and 948 tons in Troms. The jJreceeding week' s landings were 1405 and 708 tons in these districts. The most jJTO-'

du~tive sjJecies are now haddock and cod. In the western and southern districts the fish landings were small. There was no offshore jJelagic fishing.

WISNESS· 4 COMPANY LlD.

Albert Edward Dock, NORTH SHIELDS N~ 29 _6EA~. ·

Import norske fiskeprodukter

T'gr. Norewis · Telex 53112 . Tel. 71 416

(5)

Fisk brakt i iand i Møre og Romsdal (yike i tiden 1. januar-10. november 1973.1

Anvendt til

Fiskesort Ising Her-

Mengde

og fry- Sal- Hen- me- sing ting ging tikk tonn

l

tonn tonn tonn

l

tonn

Skrei ... 6 4 276 l 710 1813 - 753 Annen torsk .... 21161 lO 451 10 490 - 220

Sei ... 22 033 7 723 611885 1985 440

Lyr ... 213 2031 - - lO

Lange

...

12 267 1633 8 950 1684 -

Blålange ... 3128 - 3128 - -

Brosme ... 9 334 3 8 819 512 -

Hyse ... 3 236 3132 74 - 30

Kveite ... 412 412 - -

-

Blåkveite ... 343 343 - - -

Rødspette ... 131 131 - - -

Mareflyndre ... 5 5 - - -

Ål ... 48 48 - - -

Uer

.

'

...

290 290 - - -

Steinbit ... lO lO - - -

Skate og rokke . 156 156 -

-

-

Håbrann ... - - - - -

Pigghå ... 205 205 - - -

Makrellstørje

..

- - - - -

Annen fisk ... 149 149 - - -

Hummer ... 2 2 - - -

Reke

...

l 506 1 501! - -

-

Krabbe ... 422 - - 418

I alt ... 2 79 327 1728 116,45 159 4181 1871 Herav:

Nordmøre ... 18 983 6 363 310471 1821 328 Sunnmøre og

Romsdal .... 60 344 21 7 53 434 688 2 360 1543 Fiske- mel og

dyre- for tonn

- -

-

-

-

- - - -

-

- - - - - - - -- - - - - - - -

i

alt 11/11 19721 84 222 134 386143 82514 421

Il

511

l

79 _«_13...;"/_11_19_71...,..:_1 _7~ o76 122 749147 54711 766 11 966

øi4s

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesal'3lag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110°/0 • 2 Lever 1196 hl. 3 Herav 435 tonn saltfisk J: 912 tonn råfisk. 4 Herav 4 679 tonn saltfisk J: 9 826 tonn råfi'>k.

6 Tran l 699 hl. Rogn 3 122 hl, herav til hermetikk l 236 hl.

6 Herav tilvirket 4178 tonn som ryggsei på Nordmøre.

7 Herav 10 934 tonn til filet.

~

selvsagt ...

DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS

Velg fra

FINDUS

store utvalg

Fisk brakt i iand i Sogn og FJordane i tideri 1. januar-17. november 1973.1

Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og

l

l .

de frysing Sal-~ Heng- Her- Fiske- R d l F-.1 - ting ing metikk mel

un 1 et 1

Torsk ... . Sei ... .

tonn li tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn

326 272 - 54

4 067 l 024 l 691 l 050 302 Lyr ... .

Lange ... . Blålange ... . Brosme .... . Hyse ... . Uer ... . Ål ... . Kveite .... . Flyndre ... . Blåkveite .. . Skate ... . Pigghå .... . Lysing .... . Kolmule ... . Steinbit ... . Makrellstørje Hummer .. . Reke ... .

1371 137 2 465

124 l 096

122 122

23 23

12145 12145

6 6

4 4

Krabbe . . . . 36 Annen fisk .

·l

226

1915 124 l 096

550

36

~---

226 I alt 17/11 .. 120 777113 7331 l 691 14 239 l 852

«pr. 18/11-72\23 262114 71113 085 14 607 l 657 l

36

l

226 28

l

174

«pr. 20/11-71\19 771\ 16 198 l 3 204 l 181 l 82 l 106

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Prisindekser pr. 15. september 1973 Statistisk Sentralbyrå.

Konsumprisindeks .... . Engrosprisindeks ... .

Aug.

1972 Sept.

1972

Aug. Sept.

1973 1973 131,0 132,1 139,8 141,0 138 139 150 151

(6)

t=isket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 11/11-17/11 og pr. 17/11 1973

_, ... ~.-. ...

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstadkontoret (Grense Jakobselv -

Buholmsråsa) ,

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde ...

Øyepål ...

Polartorsk ...

Kolmule ...

I alt. ... J

Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa -Stad) Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ...

Øyepål ...

To bis

...

Kolmule ...

I alt ... J

Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål ...

Lodde ...

To bis

...

'

...

Kolmule ...

I alt ... J

I alt l

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Vintersild ...

Islandssild

...

Fjordsild ...

Sild i alt ... ,

» » pr. 18/11-72 Lodde ...

Øyepål ...

Tobis ...

Polartorsk ...

Kolmule ...

Makrell (tonn) Norges Makrellag S/L,

pr. l 0/11 Feitsildfiskernes Salgslag

I uken I alt

Hl Hl

831 34578

- 177

- 12 941 373

- -

- 28 825

- -

831113004 9531

- 257 482

294 21 228 316 2 782 541 130 346

- -

- -

l 1511 411 8381

-'

l

1111 801 161 3 551

-~ 12 897

~ l

531 3231

- 396 489 - 170 499 - 14 550 1613 241 1101

- 1369 283 l 141 59 357 316 15 856

- -

- -

43 17 207 l 500,1461 7031 1550470

~/'13337

862

541 1661 669

~,

170

499

- 28 825 - 14 550 541,15213 4051

17947 139

l'

- 281 3991 - 79 271

Brukt til Fersk, ising

Ek~ort j Innenl.

l

Frysing

Konsum

l

Agn

l

Salting

l Herme-l Dyre-

og

l

Mel og

tikk fiskefor olje Hl

- -

- - - -

-l l

343 - -

-- - 3431

-

- -

-

-l -1

343 - - -

-

6 933 7 2761 53 636 l - - - - -

=l

l

227,.

- l

Hl

l

Hl

360 192

- -

-1 249 412

-1

---

3601 249 6041

l

- 47 153

2 600 -

42 -

- -

- -

- -

2 6421 47 1531

- 165 229

2 662 -

352 -

- -

- l 693

- -

- -

3 0141 166 9221 - 212 382 5 622 192

394 -

- -

- -

8 381 86

14 3971 212 6601 25 934 88 4981

l

- 251 105

- -

- -

- -

- -

_,2

251 1051

- 36 887

2 625 17 701 311 2 771

Hl Hl Hl Hl Hl

l 203 32 823 - - -

99 - 78 - -

- - - 23 018 12668 943

- -

=l -1

-

- - 28 825

- - -

l 3021 32 8231 781 23 018112697 768

l

3 019 l 773 - - 205 194

2 038 16 590 - - -

184 - l

1271

l 429' - 127 - 130 219 -

- - - -

- - -l -

52411 194901 14291 1271 335413

l

_, l

51 932 469 - 894 171

- 871 - 18 -

50 - 12 495 - -

- - - 3 185 l 528 138

- - -

33~1

391 460

--

=l

-- 170 499 14 550

sol 52 8031 12 9641 6 5391 2998 818 3 019 53 705

3 241 50 284 333 l 127

- -

- -

- l 807

6 593\ 106 92311

'15 088 107 097

- -

- -

- -

=l

--

=l

2 33il

2 570,

4d

469 - 14 002

- - - 144711 33 639

- l - - - --

=l

776

-

- 1099 365

18 -

- -

- -

- -

- -

18,1099 365 285 1226 293

-

26 354 13060 403 3 312 1658 357 - 170 499

- 28 825

- 14 550

29 6661'14932 634 16 563 17893 653

731

l

256

3 73 167

-

' 619

Makrell I alt ... , -~ 360 6701 l 2271 2 9361 20 472! 4 904l 4961 7;61 73\

« « «pr. 18/11-72 -, 157 043 2 253 3 182 20 445j 2 822 l 160 l 394 210

~~~~--~--~~----~----~~----~--·----~----~---~

329 786 125 577 114 358 Brisling Sør for Stad . . . Nord for Stad . . .

(s~jepper) l

18 435 2 137

l

1 786 9061 175 646 l 11 8~

l

-

-1

l

= l

60 l' 21 0161 2 3901 631 4881 173 256 l 8 1~4

l

~B~r~is=1in-g~i-a~lt-.-... --.-.~.~--~2~0~5=72~~~9~6=2~5=5~2~~~1~1~8=6~0~, ---~~ ---_~,----~6~0~,.~42~3:~4~0~6~~-=80~4~74~4~~---812471~1~14~35=8

« « pr.18t11-72 -1016517 1020 47 - 10478 925557 2220 77195

1 Herav 199 809 skjepper havbrisling, 587 292 skj. kystbric;ling. 2 Fryst til eksport. 3 Herav 4 755 tonn hestmakrell.

4 Krydret. 6 Herav sommerlodde 2 132 613 hl.

830 F .. G. nr. 47, 22. november 1973

(7)

K.ronjJrinsregentens resolusjon av 22. desember 1955 1ned senere endringer, § 11. Bestenunelse 01n maske- vidde i fiskeredskajJeT.

I medhold av § 4 i lov av l 7. Juni 1955 og kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskerid.eparte~

mentet den 18. oktober 1973 foretatt endnnger 1 ovennevnte resolusjon, § 11.

Etter ·dente skal § 11 i Kronprinsregentens res·olu- sj-on av 22. desember 1955 lyde:

Det er fo11budt å bruke eller ha ombord i Hske- fartøyer snurrevad, trål eler annen not som slepes gjennom sjøen (bunntrål og flytetrål) hvis det i noen del av noten er mindre mæskevidde enn fastsatt nedenfor:

l. I farvann Barentshavet, Spitsbergen, Bjørnøya, Norskehavet, Færøyane, Island, Øst-Gl'ønland, Vest- Grønland, Labra:dor, Newfoundland, Nova Scotia og USA's østkyst begrenset mot sør av følgende linje:

Breddegraden på 64 o n.br. vestover til 4 o v.l., derfra sørover langs meridianen til 60°30' n.br., derfra vest- over langs breddegraden til v.l., derfra sørover langs meridianen til 60° n.br., derfra vestover langs breddegraden til 18° v.l., derfra 1sørover langs meri- dianen til 48° n.br., derfra vestover langs bredde- graden til 42° v.l., derfra sørover langs meridianen til 39° n.br., og derfra vestover langs denne bredde- grad til fastlandet.

a) 120 mm i trål av hamp, bomull, polyester og polyæmid.

b) 130 mm i trål av annet materiale enn nevnt under a).

c) 11 O mm i snurrevad.

2. I farvann Norskehavet sønnenfor 64° n.br., Nordsjøen og området vest av De Bdtiske Øyer nor- denfor 48° n.br. ·og østenfor 18° v.l. 80 mm i trål og snurrevad, uansett materiale.

Minste maskevidde skal være ·slik at når masken er sh,ukket diagonalt i notens ·lengderetning, skal et flatt mål ·som er 2 mm tykt og som har den bredde som er nevnt overr:Por, lett kunne føres gjennom mas- ken når noten er våt.

Det er forbudt å bruke noen ·som helst innretning som snører sammen eller på annen måte innsnevrer maskene. Det er dog adgang til å feste til undersiden av Hskeposen seilduk, nett eller annet materiale for å hindre slitasje.

Videre er det tillatt for trålnøter med maskevidde på 120 mm eller mer å feste et stykke not til fiske- posen for å hindre slitaJsje når:

a) dette notstykke ikke har mindre maskevidde enn det dobbelte av den som er fastsatt for selve trålnoten.

forts. n. s.

Den 3. november overleverte Sterkoder - Mek.

Verk!sted A/S sitt byggenummer 35, hekktråleren

«Kågsund», til Skjervøy Havfiskeselskap A/S, som fartøy nummer to i en ·serie på tre kontraheringer av ny konstruk!sjon som verftet har utviklet. Denne ad- skHler seg fra verHets ellers så kjente Findus-·s•erie ved at nykonstruksjonens lengde er mindre, men bredden større. Den nye tråleren er konstruert med lang bakik og med disse dimensjoner: lengde o.a.

41,67 m, lengde ·mellom pp. 35 m, bredde på spant 9,2 m, høyde •til hoveddekk 4,22 m og høyde Hl shel- terdekk 6,4 m. Bruttotonnasjen er 299,94.

Fartøyet har foroverhellende forstevn med knekk i vann1injen og rett stevn under for å oppnå mindre bølgemotstand, dets konstruksjon er helsveist og det er bygget sel\'sjonsvis i hall. Tverrskipsspant er an- vendt over hele lengden.

Det er lagJt vekt på det rasjonelle, bl.a. gjennom en lettvint og god Hskebehandling. På arbeidsdekket er det installert 4 hydraulisk operert•e blødebinger med kapasitet 25 m3. Der er enn videre fiskeva~ske­

maskin, transportbånd og aluminiumsrenner ned til lasterommet. Dette er vdisolert og uts·tyrt med kjøle- ribber. Kjøleanlegget av fabrikat Finsam er beregnet for nedkjøling av 15 tonn fisk pr. 24 timer. Skipet har to losseluker, en forut og en akterut i rommet for innkorting av lossetid.

På 'tl1åldekk akterut har ·skipet bipodmast for ar- beid med trå:l og tråluts·tyr, ~samt trålgalge, hvor sondevinsj er plassert. På bakkdekket foran forreste

las~teluke er det montert en lossekran.

For fremdrift er «Kågsund» utstyrot med en 2-takts enkeHvirkende Wichmann, dieselmaskin, type 5 AX, som ved 3 7 5 o.l min. utvikler l 200 hk og gir skipet fart av 12,5 knop. Der er montert fast propelldyse.

Det er installert to hjelpema·skiner hver på 180 hk ved l 500 o./min. og disse driver hver en 125 KV A, 3 x 220 V 50 HZ generator. Videre er det montert sentral val'mekj el, brennol j eseparatorer, lastekj øle an- legg m.m.

Med kraftuttak fra forkant av hovedmotor er det montert et Hytek fordelingsgear for drift av 4 hyd- rauliske pumper for vinsjanlegget, s·om innbefatter to trålvinsjer med gilsontromler, kombinert anker og

(8)

sveipevinsj samt capstan. Vinsjene er Hydraulikk- fabrikater.

I det elektroniske utstyr inngår Decca «Sirius»

gyrokompass, 2 stk. Kelvin Hughes Radar, Simrad 100 V\' radiotelefonianlegg og 2 VHF an1legg. Simrad ekkolodd EK 33 og EK 50, Simrad tråløye FB 2 og tråhskop CB 2, Simrad trå:lvakt Fl og Simrad Sonar SK 3. Det er også installert Decca Navigator og elek- h1omagnetisk fartsl,ogg m.m.

Innredning er lagt til trål- og arbeidsdekkene og bes·tår av rommelige 1- og 2-mannslugarer.

Pla:sHiberarmert plast livbåt under patentdaviter er plassert på styrbord side i akterkant av styrhus.

To oppblåsbare redningsflåter hver med plass til 15 mann og annet redningsut·styr og forefinnes i hen- hold til skipskontrollens forlangender.

l og 2 kan brukes og has ombord under fiske etter makrell, tsild, sildartet fi,sk, lodde, sil, øyepål, smelt, ål, fjesing, kolmule, hestmakrell (taggmakrell), polar- torsk (ismort), makrellgjedde, strandreker, dypvanns- reker, sjøkreps (bokstavhummer), muslinger eller andre skalLdyr på betingdse av at maskevi,dden i frskeposen ~kke er s·tørre enn 50 mm, a:t redskapene ikke brukes til fangst av andre fiskearter og at fisk som er under fast~att minstemål, jfr. § 3, og som måtte komme med i -fangsten, 'Straks kæstes overbord.

I fangster tatt i områder 1sønnafor 64 o n.br. kan like- vel inntil 10 °/o i vekt av hver total landing eller del derav som ~ikke er bestemt til menneskeføde, bestå av undel1må1s fisk. Hvitting mellom 20 og 23 cm anses iM<e som undermåls fisk i denne forbindelse.

Bestemmelsene i denne paragraf kommer ~kke til anvendelse på fiskeriundersøkelser som iverksettes av stæten i forskningsøyemed.

Fiskerilovgivning forts.

b) dette notstykke er festet til fisk epos en maske for mæske rundt alle fire sider og langs midtlinjen (posens lengdeakse) og diagonalt.

Endringene trer i kraft fra l. januar 1974.

Nø ter med mindre maskevidde enn be1stemt i punkt

Færre danske fiskere, men større fangster.

I en artiMcel i «Dansk Fiskeritidende»

(8. nov.) oppgis antallet av danske fis- kere i 1971 til 15 :!20, hvo~·av 11 419 yrkesfiskere og 3 701 leilighds fiskere.

I 1972 var de tilsvarende tall henholdsvis 14 691, 10 988 og 3 703.

Det ma.Jterielle utstyr - fartøyer og redskaper, hadde verdi i 1971 av 1154,3 mill. kroner, i 1972 av l 191,6 mill. kr.

Fangstmengden (utenlandske fangs1ter ikke med1~egnet) var i 1971 l 380 947 tonn og dens førstehåndsverdi 871,6 mill. kr.

J 1972 var mengden l 418 622 tonn og verdien 987,5 mill. kr.

Inklusive utenlandske landinger ut- gjorde kvantiteten i 1971 i aH l 572 302 tc:.nn og verdien l 160,2 mill. kr. I 1972 var tallene henholdsvi.s l 594 022 tonn og l 285,2 mill. kr.

Eksport av filsk og fiskeprodukter hadde i 1971 verdi av l 487,4 mill. kr. og i 1972 av l 814,6 mill. kr.

l Danmark ventes kravene til oppbevaring av industrifisk skjerpet.

«Dansk Fiskeritidende» (8. nov.) opp- lyser at kommunale representanter fra sju vestjydske fiskeribyer skal møtes

832 F. G. nr. 47, 22. november 1973

Hanstholm 8. november med represen- tanter for fiskeriforeningene, fabrikant- foreningene, sunnhetskommisjonen, miljø- styrelsen og fiskeriministeriet for å diskutere en mere effektiv bekjempelse av luktene fra fiskemel- og fiskeoljein- dustrien. Man håper å finne frem til fel- les regler, slik at ikke industrikutterne går til havner med lemfeldige regler.

Problemet er ikke bare fabrikkene·s, men også fiskernes. Det kan bli ta.le om en skjerpelse av kravene til oppbevaring av industrifisk ombord i fartøyene, bl.a.

annet også for å bedre arbeidsbetingel- sene for los•segj engene. Det er utsikt til en ytterligere skjerping av isingsreglene om bord i industrikutterne.

Dessuten overveies skjerpete krav for transport av fisk og oppbevaring på fab- rikkene. Såvel transport som oppbevaring skal foregå i lukkete beholdere.

Optimistisk britisk «deep sea»

talsmann.

Oktoberutgaven av «World Fishing»

har følgende redaksjonelle lederartikkel:

Med adskillig å tape og lite å vinne ved en alminnel'ig utvidelse av fiskeri- grensene vil en kunne unnskylde den br.itiske d~stant water trålernæring for en

v~ss pessimisme, mens konferansen om Havets Folkerett rykker nærmere. Men det var ikke en slik sinnstemning Sir Basil Parkes, styreformannen i Boston Deep Sea Fisheries Ltd., la for dagen, da

han talte på en pressekonferanse under W oTld Fishing Exhibition i Vigo.

Når det erindres at hans selskap er den største uavhengige trålergruppe i Europa, og at han nettopp hadde deltatt i fiskerikonferansen i La Toja, må man formode at hans syn er representativt for den brit~ske d.Jistant water fiskeri- nærings i sin helhet.

Han imøteså ingen alvorlig nedskjæring av UK's dis·tant water tråler flåte og, foruts<lltt at gode fangstreguleringer ble formulert - og etterlevd, - var han sikker på at fryseritrålerne ville fortsette å lev;eæ fisk Han foreså imidlertid bre- dere operasjonsområder, enskjønt ikke utenfor Nordøstatlanteren, og han visste ikke om noen umiddelbare planer om fellesforetakender (j o1int ventures).

Det ville måtte bli bredere utnyttelse av mindre kjente fiskesol'ter og i denne he111seende måtte omsetnings- og tilvir- kingsgrenene gjøre sitt for å få konsu- mentene til å go.dta dem. Fisket måtte utstrekkes til dypere vann, sannsynligvis 500-600 favner. Når det gjaldt de tra- disjonelle fiskesorter, mente han at knapp- het ville skape høyere pris·er, som med tiden ville redusere etterspørselen.

En hardere konserveringslinje ble for- utsagt, og fullt støttet av Sir Basil, som understreket at ethvert nytt system for ressurs-disponering mMte innsiktes mot fullsttendig konservering og måtte ikke være bedrag - blott og bart ved å be- stemme hvem skulle få hva. KY'sts.tatene ville få større ansvar, og i denne hen- seende siterte han FAO med å si at kyst-

(9)

Foreløpige oppgaver over fisk og skalldyr omsatt av Norges Råfisklag pr. 28. oktober 1973.1 -

Råfisk pr. 28/10 1973

l

Råfisk Sjøltilvirket fisk

Små- Reke pr. 28/10 1973

Distrikter (prissoner)

l pr.

kval- og

Fersk

l

Frys-

l ~eng-l

Salt-

l Opp-l

I alt 29/10

Tørr-l

Salt- kjøtt krabbe

ing mg ing maling 1972 fisk fisk

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av

Finnmark fylke (prissone l) ... l 125 53 730 2 591 2 435 218 60 099 51 757 76 l - 343 Hammerfest og Alta sorenskr. av Finn-

mark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i

Senja (prissoner 2-3) ... 3 517 51 077 10 548 38 591 262 103 995 126 840 726 l - 5 068 Resten av Troms fylke og Nordland

unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner

l

4-5-6-) ... 11 413 44 885 27 138 54 174 742 138 352 166 801 371 183 850 836 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke,

Trøndelag (prissoner 7 -8) ... 3 029 4 542 2411 2 596 248 12 826114 035 86 l l l 517 Nordmøre (prissone 9) • • • • • • • l l l • • l 212 4 689 2 734 8 147 lO 16 792 22 239 3 438 351 543 I alt pr. 28/10 1973 ...

l

20 2961158 9231 45 4221105 9431 21 4801332 0641 X

l

l 2621 6241 l 2021 3 8 307

--~----~--~~+---~~--~~~--~~---

I alt pr. 29/10 1972 ...

l

20 0991175 1221 34 0221151 6361 7931 X 1381 6721 l 3671 9621 4461

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter der tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 611 tonn dyrefor. 3 Herav 1453 tonn krabbe og l tonn hummer.

statenes konserveringshistorie slett il{]ke var bedre - og ofte vætTe - enn de in- ternæsj onale organisasjoners.

Alle organer med ansvar for konser- vuing måtte ha adekvate fullmakter til håndhevelsen, pluss hurtig data-tilgjenge- lighet på hvilke beslutninger om fangs:t- begrensning·er kunne baseres. Slike be- slutninger måt·te tas fort, og det måtte hus fort, ~g det måtte derfor handles på grunnlag av flertaHsbeslutninger - enstemmige beslutninger tar det for lenge :'\. oppnå. InternaJsj onale organisasj o111er hadde fortsatt en viktig roUe å spille fordi fiskebes:tander ikke kan studeres i isolrusjon, men ·iverksettelsen må være uniform og streng.

Dette var et problem innen EEC hvor bestemmelsene var ensartede, men hånd- hevelsen varierte fra land til land. Ingen tvil om at EEC-landene - hvilke inn- befatter Stmbritannia - vi·l dra fordel av enhver omfattende endring i grense- pO'htild<'en som blir r·esultat av konferan- sen om Havets Folkerett. UK's grenser vil sannsynLigviJs bli stral11imere, mens det innenfor EEC V'il bli anvendt resiproke avtaler.

S:torbritannia bygget fortsatt nye skip, men trykket beveget seg mot en klasse mindre skip, som for tiden skapte et ver-

d~fuUt bidrag til fisket. Sir BasH forutså innføringen av nye fiskemetoder til UK,

hviLken bemerkning, sett i forbindelse med hans tidligere henvisning til verdien av øyepål og kolmule (blue whi~ting), an- tyder at den britiske fiskerinærings frem- tidsplaner inn!hefatter en utvidelse av f iskemelin!dustri en.

Den britis'ke cLi.stant water flåte er fremdeles en l<:iraftfull enhet innen nærin- gen, sa Sir Bas~il, og gj1ennom tiJpasning til endrete omstendigheter vil den bli enda sterkere.

Tragisk forlis for irsk fiskefartøy.

Fire mann døde av utmattelse etter at Howth-tråleren «St. Ibar» sank utfor Dublinkysten en av de siste dagene i oktober, beretter «Fishing News» (2.

nov.). Den eneste overlevende var skip- peren og eieren Brian Lonergan fra Co.

Dublin, som tilbrakte 16 timer i sjøen, som klynget seg til en planke.

Forliset skjedde mandagen, og tirsdag morgen kl. 9 ble han oppdaget seks mil av Sken,ia.s av en av mennene ombord i h,åleren «J osette Lue Carole». Man løftet ham ombovd, og han kunne fortelle

~sine rednir.Jgsmenn at det hadde vært fire mann til ombord i «St. Ibar>>. Søking ble straks satt igang, og etter en time var alle blitt funnet døde i samme om- råde.

Skipper Lonergan fortalte at et tau fra trålnoten hadde viklet seg inn i «St.

lban>'s propell under fisket. Mens båten krenget mot .tauet brakk propellakslingen og vann strømmet inn. Båten gikk ned meget hurtig. Det ble sendt opp 12 nød- lys, som imidlertid il<:ke ble oppdaget.

l mørket og kulden drev mennene fra hinannen. Skipper Lone11gan bl.e funnet ved et 1)'\ldcetreff. Hodet hans ble holdt over vannet a:v redningsvesten og han var ytterst utma.ttet og sterkt sjokkert.

Årsaken til anchoveta-krisen.

Bundesministerium fiir Ernahrungs pub- likasjon «lnforma1tion iiber die Fisch- wirtschaft des· Auslandes» gjengir føl- gende fra «Pesca», Lima:

A11beidsgmppen for populasjonsdyna- miklc er gjennom sine studier kommet til det resultat, a:t den enorme tilbakegang i anchovdautbyttet ikke bare kan til- bakeføres til den varme «El Nino»-strøms opptreden, men også til overbeskatning.

Årgangen 1972 var på grunn derav Mitt sterkt redusert ng bare få fisk trådte inn i fisket 1973. Mortalite.ten på grunn av fiske var blitt overordentlig høy. Vok- senbestanden består ennå egentlig bare av en enkel årgang, og denne produserer tilsvarende mindre rogn enn om flere voksne hadde vært i live.

(10)

FISKERIUNDERSØKELSER I IRSKE FARVANN, UTENFOR HEBRIDENE OG I DET SØRLIGE NORSKEHAV I JUNI-JULI 1973

[F!ishe11ies investigations in Irish waters, off the Hebrides and in the southern Norwegian Sea in June-July 1973]

Av ARNE REVHEIM

Fi.skeridirektoratets Havforslmingsinsrtitutt ABSTRACT

REVHEIM, A. 1973. F1iskeriundersøkelser i irske farvann, uten- for Hebridene og i det sørlige Norskehav i juni-juli 1973.

[Fi:sheries investegations in Irish wa,ters, off the Hebrides and in the southern Norwegian Sea in June-July 1973].

Fishets Gang 59: 834-837.

In June mackerel taggings were carried out south and west of Ireland. In total 8 214 mackerel were tagged. More than 71 % were released wi:thin the area between ca. 50°50' N to 51 °00' N and ca. 10°00' \111 to 10°15' W. Only mackerel longer than 30 cm were tagged. Individual length measurements of the tagged Hsh were truken. From ultimo J une to primo Jul y blue whiting investega:tions were carried out off the Hebrides, the Faeroe Islands, Iceland and in the northern par.t of the Norwegian Ohannel. Good or fishable concentrations of blue whi.ting were not recorded. Mostly very scattered echo re- cordings were obtained. Three trawl stations were taken.

INNLEDNING

Undersøkelsene ble utført innenfor tidsrommet 4.

juni-3. juli med F/F «Havdrøn». Under første del av ~toktet var for•målet å merke makrell i irske far- vann, ~særlig utenfor Sørves·t- og Vest- Irland. Dette merkeprogrammert ~lwm ~således igang ca. en måned senere enn i 1972. Dessuten skulle det samles inn makrellprøver, -særlig av pir, for senere spesielle undel'søkelser. Da en fra tidligere erfaringer visste at pir eller ungmakrell på denne å11stiden opptrer uten- for Sørøst-Irland, begynte en undersøkelsene i dette område og arbeidet deretter nordover mot Hebridene (Fig. 1).

Undr andre del av toktet skulle en kartlegge ut- bredelse og mengde av kolmule i området vest for Hebridene, hvor en også håpet på fangBt av åPsyngel, nordover i Færøy-Shetlandsrenna og i den sørlige delen av N·orskehavet ti1l et område utenfor Sørøst- Island med henblikk på muligheter for trålfiske. Vi- dere skulle et bestemt område i den nordlige Norske- renna undePsøkes (Fig. 2).

FIF «Havdrøn» ble ført av M. Taranger og fra Instituttet deltok V. Mæland, A. Revheim og K.

Strømsnes.

MATERIALE OG METODER

Makrellen ble ,f1sket med harp, merket med inn- vendige ·stålmerker og lengdemålt ned til nærmeste hele cm .. Det ble bare merket makrell s'Om målte over 30 cm. En del utkast- og dødfi·sk ble lengdemålt og 834 F. G. nr. 47, 22. november 1973

51,0

52°

Fig. l. Makrell. Kurser og fiskestasjoner. l) Merkelokaliteter, 2) positive harpeforsøk, 3) negative harpeforsøk.

[Mackerel. Survey routes and fishing stations. l) Tagging locaJlities, 2) positive jigg fishing, 3) negative jigg fishing].

undersøkt m.h.t. gonadestadier, og noen prøver ble frosset ned for senere bearbeiddse. EK-Ioddet ble kjørt kontinuerlig under hele merkeprogrammet.

For kolmuleregistreringer ble brukt EK-lodd og sonar. Vanlig Engeltrål ble brukt under tråling, men på de to ~sørligste ~trålstasjoner ble trålposen kledd med finmasket not for å hol~de ·tilbake eventuell kol- muleyngel i fangsten. Prøver av kolmule ble tatt fra trålfangstene for lengdemåling og andre analyser.

Sjøtermografen ble brukt kontinuerlig for å regi-

(11)

Fig. 2. Kolmule. Kurser, ekkoregistreringer, trålstasjoner og overflatetemperaturer (i 4 m) i det nordvestlige undersøkelses- området. l) Meget spredte registreringer, 2) spredte registreringer, 3) trålstasjoner.

[Blue whiting. Survey routes, echo recordings, trawl sta,tions and surface temperatures (in 4 m) in the northwestern in- vestigated area. l) Very scattered recorclings, 2) scattered re corclings, 3) trawl stations],

s·trere temperaturen i overflatelaget (i 4 m). Des•suten ble det tatt en ·del bathY'stasjoner i den nordvestlige delen av undersøl~elsesområdet.

RESULTATER

MAKRELL

Forsøk ·med harp ble begynt i den sørlige delen av Irskesjøen, i St. Georgskanalen, men med negativt resultat. Først utenfor Sørøst-Irland, omkring 7° V (Fig. 1), var forsøkene positive. Her fikk en litt mak- rell, men iblandet mye ungfisk Videre vestover inn- til en nærmet •seg 10° V, fikk en også litt makrell med

relativt xnye pirinnblanding. Piren mål•te fra 25 cm til 30 crn. Omkring 10° V fant en de beste forekoms- ter med mest stor fisk (litt lenger øs·t enn i 1972). En fikk også noe pir i dette området, av og til tildels mye blant storfisken.

Det hang sammen med at piren til <Sine tider stod over den store makrellen og «tok» kvildære. I egga- kanten på ca. 51 o N, 11 o V fant en i år J.ite makrell sammenlignet med i fjor (REVHEIM 1973). En fikk en blanding av noe pir og stor makrell. Utenfor Sørvest- Irland, mot egga og mellom ca. 51 °20' N, og ca.

52°00' N, fant en relativt bra mækrellforelm1nster og

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

til mottakere, som ikke er i stand til å ta hele vognlaster av fis,k av gangen. De samme containere kan også anvendes ved lastebiltransport. De er konstruert

Forholdsvis få hval ble observert i mai. Hvalen nord av Bjørnøya var på trekk mot iskanten som lå fra Sør- kapp til Bjørnøya mens hvalen lengre nord ikke

California gjorde seg effektivt fri for drift av flytende sardin-, mel- og oljefabrikker på denne måte, og både Oregon og Cali- fornia har bestemmelser som

Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor del av det totale trålfisket.. Nå drives i1nidlertid fiske med s1nåtrål ikke så

For alle størrelsesgrupper både av sør- og nord- norske fartøyer var virksomheten ellers fordelt over en rekke forskjellige fiskerier som kan være viktige for det

Sverige. Om en rekker å få saltet det resterende kvantum før sildekvaliteten blir for dårlig, vil i høy grad avhenge av om været tillater noen- lunde

Samlet fangstmengde (råfisk) ... dager Gjennomsnittlig driftstid ... antall snurpekast pr. notlag tonn Fangstmengde i gj.snitt pr. sjøvær- Fangstmengde i gj.snitt

utgifter ... Betalte driftsutgifter i alt .... Notens særutgifter ... For å komme fram til notens nettopart må en trekke fra notens særutgifter. Regner en imidlertid