Internprising i konsernkontoordninger

(1)

Internprising i

konsernkontoordninger

Fastsettelse av armlengdes vilkår for konsernselskapers deltakelse i konsernkontoordninger, herunder særskilte problemstillinger knyttet til samordningsfordeler og fravær av sammenliknbare ukontrollerte transaksjoner.

Kandidatnummer: 635

Leveringsfrist: 25.04.2017 kl 12:00 Antall ord: 17 995

(2)

i

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ... 1

1.1 Tema for avhandlingen ... 1

1.2 Problemstillinger og perspektiv ... 2

1.2.1 Skatteloven § 13-1 og vilkåret om reduksjon av inntekt eller formue ... 2

1.2.2 Armlengdeprinsippets anvendelse i konsernkontoordninger ... 2

1.2.3 Komparativt perspektiv: captiver ... 3

1.2.4 Rettspolitiske spørsmål og tilgrensende ulovfestet rett ... 3

1.3 Avgrensninger og presiseringer ... 4

1.3.1 Avgrensning mot rene selskapsrettslige problemstillinger ... 4

1.3.2 Konsernkontoordningers mangfold og variasjoner ... 4

1.3.3 Saksgangen ved internprisingsspørsmål ... 4

1.3.4 Tilgrensende skatterettslige problemstillinger ... 4

1.4 Rettskilder og metode ... 4

1.4.1 Metode: Forvaltningsrettslige prinsipper ... 5

1.4.2 Lovgivningen ... 5

1.4.3 Skatteavtalene og OECD Model Tax Convention on Income and Capital ... 6

1.4.4 OECD Transfer Pricing Guidelines ... 7

2 GJELDENDE RETT ... 8

2.1 Subjektene og selskapsrettslige utgangspunkter ... 8

2.1.1 Konserndefinisjonen ... 8

2.1.2 Aksjelovgivningen om konserninterne transaksjoner ... 9

2.1.3 Aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-7 ... 10

2.2 Internprisingsreglene ... 11

2.2.1 Overordnet om internprisingsreglene ... 11

2.2.2 Armlengdeprinsippet ... 11

2.2.3 Inntektsreduksjon, interessefellesskap og årsakssammenheng ... 12

2.3 Særlig om gjelds- og innskuddsrenter ... 13

2.3.1 Skatteplikt og fradragsrett for gjeldsrenter ... 13

2.3.2 Rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 ... 13

3 KONSERNKONTOORDNINGER ... 14

3.1 Hva er konsernkontoordninger? ... 14

3.1.1 Pålydende konsernkontoordning ... 14

3.1.2 Fysisk konsernkontoordning ... 15

3.1.3 Konsernbank ... 15

3.2 Den forretningsmessige fordelen med konsernkonto ... 15

3.2.1 Generelt ... 15

3.2.2 Behov for eksterne lån reduseres ... 16

3.2.3 Bedre betingelser fra eksterne banker ... 16

3.2.4 Valuta og risikospredning ... 16

3.3 Skattemessige motiver ... 16

(3)

ii

4 INTERNPRISING I KONSERNKONTOORDNINGER ... 17

4.1 Armlengdeprinsippets konkrete anvendelse ... 18

4.1.1 Armlengdeprinsippet i konsernkontoordninger ... 18

4.1.2 Armlengdeprinsippet i ConocoPhillips ... 18

4.1.3 Armlengderente i konsernkontoordninger ... 19

4.1.4 Langsiktig plassering og tidsperspektivet ... 20

4.2 Vilkåret om inntektsreduksjon ... 21

4.2.1 I skatteloven § 13-1 ... 21

4.2.2 OECD Model Tax Convention ... 23

4.2.3 Britisk rett: Dixon-saken ... 24

4.2.4 Dansk rett: Bombardier-saken ... 25

4.2.5 Generelt om avvikets størrelse ... 26

4.2.6 Avvikets størrelse i ConocoPhillips ... 27

4.2.7 Avsluttende betraktninger om avvikets størrelse ... 28

5 SAMMENLIKNINGSGRUNNLAGET ... 29

5.1 Sammenliknbarhetsanalyse ... 29

5.1.1 Relevante faktorer for sammenliknbarhet ... 30

5.1.2 Sammenliknbarhetsanalyse konsernkontoordninger ... 31

5.1.3 Identifisering av sammenliknbare transaksjoner ... 32

5.2 Kontrollerte transaksjoner som sammenlikningsgrunnlag ... 33

5.3 Komparativt om captiver og konsernkontoordninger ... 34

5.3.1 Hva er et captive? ... 34

5.3.2 Hva gjør captive-forsikringer lønnsomme? ... 34

5.3.3 Likheter mellom captiver og konsernkontoer ... 35

5.3.4 Ulikheter mellom captiver og konsernkontoer ... 36

5.3.5 Like tilfeller som behandles ulikt? ... 36

5.4 Bruk av hypotetiske transaksjoner ... 37

5.4.1 Hvilke hensyn gjør seg gjeldene? ... 37

5.4.2 Fordeler og ulemper ved hypotetisk sammenlikningsgrunnlag ... 37

5.4.3 Forutsetningen om rasjonelle aktører ... 38

5.5 Funksjonsanalyse i konsernkontoordninger ... 39

5.5.1 Innskudd som funksjon ... 41

5.5.2 Risiko som funksjon ... 42

5.5.3 Risikoen ved innskudd ... 43

5.5.4 Risiko tilknyttet valutaeksponering ... 44

5.5.5 Risiko som følge av solidarisk ansvar ... 44

5.5.6 Funksjonsanalyse ved hypotetisk sammenlikningsgrunnlag? ... 45

(4)

iii

6 SKJØNNSADGANG OG REKKEVIDDE ... 45

6.1 Forholdet mellom § 13-1 og den ulovfestede omgåelsesnormen ... 46

6.2 Transaksjonens form skal respekteres ... 47

6.3 OECDs internprisingsmetoder ... 48

6.3.1 Sammenliknbar ukontrollert pris (CUP) ... 48

6.3.2 Kost pluss-metoden ... 48

6.3.3 Profit split-metoden ... 49

6.3.4 ”ConocoPhillips-metoden” ... 50

6.3.5 Valget av internprisingsmetode ... 50

6.3.6 Senere års utvikling. Profit split og overskuddsberegning ... 51

6.3.7 Ikke anvendbare metoder ... 52

6.4 Skjønnsutøvelsen ved internprising i konsernkontoordninger ... 53

6.4.1 Skjønnsutøvelsen i ConocoPhillips – en skjult omklassifisering? ... 53

6.4.2 Skjønnsutøvelsen i Bombardier-saken ... 53

6.5 Absolutte skranker for skjønnets rekkevidde? ... 54

6.6 Skjønnsmessig allokering av gevinsten ... 55

6.6.1 Det enkelte selskaps bidrag til ordningen ... 56

6.6.2 Kontoadministrators krav på vederlag ... 56

6.6.3 Fordelingen for øvrig ... 57

7 AVSLUTTENDE SYNSPUNKTER ... 58

7.1 Legalitetsprinsippet ... 58

7.2 Betydningen for skattefundamentet ... 58

7.3 ConocoPhillips – rettens fragmentariske vurdering ... 60

7.4 Kort om BEPS-prosjektet og mulig innvirkning for konsernkontoordninger ... 61

7.4.1 Fortsatt akseptert som forretningsmessig ... 61

7.4.2 Group-wide rules: implementering av rentebegrensningsregler ... 61

7.4.3 Øvrige BEPS-tiltak ... 62

8 BIBLIOGRAFI ... 63

8.1 Lover og forskrifter ... 63

8.2 Rettsavgjørelser og kjennelser ... 63

8.2.1 Norsk Retstidende ... 63

8.2.2 Ligningsutvalget ... 63

8.2.3 Storbritannia ... 63

8.2.4 Danmark ... 63

8.2.5 Øvrige ... 63

8.3 Proposisjoner og utredninger ... 64

8.4 OECD ... 64

8.5 Fagbøker ... 64

8.6 Artikler og tidsskrifter ... 65

8.7 Skattedirektoratet ... 65

(5)

1 1 Innledning

1.1 Tema for avhandlingen

Temaet for avhandlingen er de presumptivt viktigste problemstillingene relatert til internprising ved etablering av og deltakelse i konsernkontoordninger i multinasjonale konserner.

Avhandlingen tar sikte på å gjøre rede for problemstillinger som er lite omtalt i juridisk teori og praksis.

Skatteloven § 13-1 inneholder den internrettslige hjemmelen for skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap. Bestemmelsen er lite hensiktsmessig utformet med henblikk på internprising i konsernkontoordninger. Tematikken omfatter drøftelser knyttet til ordlydens uoverensstemmelse med praksis, og da i hovedsak avgjørelsen publisert i UTV 2010 s 199 ConocoPhillips.

ConocoPhillips-saken danner et viktig prinsipielt utgangspunkt for avhandlingen. Saken er kilde til flere problemstillinger knyttet til armlengdeprinsippets anvendelse i konsernkontoordninger.

Saken er også et godt utgangspunkt for drøftelse av den rettspolitiske utviklingen av aksept for anvendelse av transaksjonsoverskuddsbaserte internprisingsmetoder. En rekke spørsmål relatert til friheten for rettsanvender til selv å velge den mest hensiktsmessige internprisingsmetoden lar seg også utlede herfra

Samtidig vil flere momenter som er ubehandlet i domspremissene danne grunnlag for drøftel- se når det sees hen til OECDs retningslinjer for internprising.

Konsernkontoordninger har eksistert i lang tid, men det er først de senere år at skattemyndighetenes oppmerksomhet har blitt rettet mot dem¹. Dette leder til nye problemstillinger og dermed også en videreutvikling av armlengdeprinsippet blant OECDs medlemsland.

To utenlandske avgjørelser fra henholdsvis Danmark og Storbritannia har aktualisert armlengdeprinsippets anvendelse på området.

Den internasjonale internprisingsdiskursen er i stadig endring. Primært gjennom OECDs retningslinjer og arbeid for øvrig, blant annet såkalte Public discussion drafts. Særlig synlig er dette gjennom implementeringen av BEPS-prosjektet. Sammenholdt med skattemyndighetenes tiltakende bevissthet rundt konsernkontoordninger, utgjør dette en naturlig oppfordring til å tematisere situasjonen.

1 (Gjems-Onstad & Furuseth, 2013) s 16

(6)

2 1.2 Problemstillinger og perspektiv

Tjenesteutvekslingen og de konserninterne transaksjoner som oppstår når konsernkontoordninger etableres, medfører en rekke skatterettslige problemstillinger. Blant dem er intern- prisingsspørsmål. Et naturlig utgangspunkt for drøftelse er saken er Borgarting lagmannsretts avgjørelse publisert i UTV 2010 s 199 (heretter benevnt ConocoPhillips). Dommen har vek- ket internasjonal oppmerksomhet, og er kritisert fra flere hold.²

1.2.1 Skatteloven § 13-1 og vilkåret om reduksjon av inntekt eller formue

For at skattemyndighetene skal ha hjemmel for skjønnsfastsettelse av formue og inntekt ved interessefellesskap, er det en forutsetning at vilkåret om reduksjon av formue eller inntekt som følge av interessefellesskap foreligger (benevnes i det videre inntektsreduksjon).

Når denne bestemmelsen får anvendelse i situasjoner der det i realiteten ikke foreligger noen inntektsreduksjon, men snarere en forhøyet inntekt sammenliknet med hva selskapene kunne oppnådd hver for seg, oppstår det umiddelbart en uoverensstemmelse mellom lovens ordlyd og den praktiske løsningen av et rettslig problem.

Tolkningen og rekkevidden av vilkåret om inntektsreduksjon er derfor en gjennomgående problemstilling i avhandlingen.

1.2.2 Armlengdeprinsippets anvendelse i konsernkontoordninger

Armlengdeprinsippet er grunnsetningen i den juridiske vurderingen av internprisingsspørs- mål.³ Avhandlingen vil søke å belyse hvordan prinsippet konkret skal eller kan anvendes i konsernkontoordninger. Ved anvendelsen oppstår problemstillinger relatert til allokering av inntekt eller fordel som er opparbeidet av konsernet i fellesskap.

Denne samordningsfordelen må fordeles mellom de involverte selskaper på armlengdes vil- kår, samtidig som vilkårene i den enkelte transaksjon også må være armlengdes. Heri ligger at ingen av partene kan godta et dårligere alternativ enn det uavhengige aktører ville, hverken når det gjelder den enkelte transaksjon eller deltakelse i konsernkontoordningen generelt.⁴ Avhandlingen tar videre for seg problemstillinger relatert til fraværet av sammenliknbare ukontrollerte transaksjoner, herunder sammenliknbare kontrollerte transaksjoner og hypote- tiske transaksjoner som alternative sammenlikningsgrunnlag. Valg av internprisingsmetode og særlig hensiktsmessigheten av metoder basert på fortjenestemarginer drøftes også.

2 Se bla. (Amrit Paul Singh, 2010) og (Nick Pearson-Woodd, 2010)

3 (OECD, 2010) Preface samt 1.1 flg.

4 (OECD, 2010), se bla. 1.34 og 9.59

(7)

3 1.2.3 Komparativt perspektiv: captiver

En praktisk noe annerledes, men skatterettslig prinsipielt lik situasjon, og i alle tilfelle intern- prisingsrettslig ikke ulik situasjon som i konsernkontoordninger, oppstår ved utveksling av andre tjenester innad i multinasjonale konserner. Et eksempel er ved bruk av konserneide for- sikringsselskaper, såkalte captives eller captiver, som er opprettet med det formål å forsikre konsernets øvrige selskaper eller enkelte av disse.

På dette området finnes en noe mer omfattende rettspraksis. Denne er imidlertid viet lite oppmerksomhet i ConocoPhillips. Av dette oppstår det spørsmål om, og eventuelt hvorfor to prinsipielt like internprisingstilfeller skal løses ulikt, eventuelt uten hensyn til hverandre. Av- handlingen vil gjennomgående ta for seg begge rettsforhold i sammenlikningsøyemed. Te- maet er også gitt eksklusiv omtale i kapittel 5.3.

1.2.4 Rettspolitiske spørsmål og tilgrensende ulovfestet rett

Skattemyndighetenes argumentasjon og rettens avgjørelse i ConocoPhillips-saken bærer til- synelatende preg av å være formålsstyrt fremfor å være forankret i klare rettsregler, i hvert fall hva angår ordlyden.

Videre kan det være grunn til å undersøke om det i praksis foretas en gjennomskjæring av transaksjonsformen. Internprisingsreglene hjemler i utgangspunktet ikke justeringer der den faktiske transaksjonsformen ikke respekteres.

Som en del av forvaltningsretten og myndighetenes inngripen i borgernes rettssfære, er skatteretten underlagt de særlige krav til oppfyllelse av legalitetsprinsippet som gjør seg gjeldende på området. Dersom det i anvendelsen av skatteloven § 13-1 legges til grunn at det foreligger en inntektsreduksjon der selskapet i realiteten har økt sine inntekter, vil dette kunne havne i konflikt med legalitetsprinsippet, skattyteres krav på forutberegnelighet og de dertil hørende bakenforliggende hensyn.

(8)

4 1.3 Avgrensninger og presiseringer

1.3.1 Avgrensning mot rene selskapsrettslige problemstillinger

Avhandlingen avgrenses mot rene selskapsrettslige problemstillinger. Avhandlingen søker ikke å belyse den tilgrensende selskapsretten i større grad enn nødvendig for den videre skatterettslige fremstillingen.

1.3.2 Konsernkontoordningers mangfold og variasjoner

Diversiteten blant ulike metoder for å organisere, etablere og drifte konsernkontoordninger vil ikke omtales i større grad enn det som fremstår som hensiktsmessig. Det legges til grunn at en konsernkontoordning er et samarbeid mellom konsernselskaper som medfører nærmere beskrevne fordeler for konsernet, og at disse fordelene i det vesentligste er universelle.

1.3.3 Saksgangen ved internprisingsspørsmål

Avhandlingen tar sikte på å belyse problemstillinger som er tilknyttet prosessen med å etablere armlengdes vilkår, og følgelig problemstillinger knyttet til vilkårssiden i internprisingsreglene. Følgene av at vilkårene for skjønnsmessig justering er oppfylt, vil på grunn av omfanget ikke kunne behandles fullt ut. Avhandlingens avgrenses mot korresponderende retting, sekun- dær justering samt andre mellomstatlige anliggende, som for eksempel ”mutual agrement procedure” (MAP) og traktatrettslige problemstillinger relatert til dobbeltbeskatning mv.

Skatteavtaler og anvendelse av disse omtales kun i det nødvendige.

1.3.4 Tilgrensende skatterettslige problemstillinger

Skatteplanlegging, herunder tynn kapitalisering, rentebegrensningsregler og kildeskattpro- blematikk er svært aktuelle problemstillinger som av hensyn til omfanget ikke kan behandles.

1.4 Rettskilder og metode

Det er tilsynelatende et svært begrenset utvalg av rettskilder som spesifikt tar for seg skatterettslige problemstillinger tilknyttet konsernkontoer. Konsernkontoordninger er også viet rela- tivt liten oppmerksomhet fra norske skattemyndigheter, formodentlig fordi de generelt er ansett som forretningsmessig begrunnet.⁵

Utvalget av norsk juridisk teori er tilsvarende sparsomt nå det gjelder konsernkontoordninger spesielt. Det finnes imidlertid god tilgang på kilder om internprising og armlengdeprinsippet generelt. Avhandlingen må som følge av dette, i mange tilfeller ha en analogisk tilnærming til de kildene som foreligger.

(9)

5 1.4.1 Metode: Forvaltningsrettslige prinsipper

Skattlegging innebærer et inngrep i borgernes rettssfære. Som en følge av dette, hører skatteretten hjemme i den spesielle forvaltningsretten, og de sentrale forvaltningsrettslige prinsip- pene gjelder.⁶ Den forvaltningsrettslige relevante lovgivningen som tidligere var fordelt over flere lover⁷, er nå hovedsakelig samlet i skatteforvaltningsloven som trådte i kraft første januar 2017.⁸

Som grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper kan det nevnes legalitetsprinsippet, prinsippet om domstolskontroll med forvaltningen og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling.⁹ 1.4.2 Lovgivningen

Lov om skatt av formue og inntekt¹⁰, heretter ”skatteloven” eller ”sktl.” er det alminnelige hjemmelsgrunnlaget for beskatning av norske¹¹ skattytere.

Skatteloven § 13-1 hjemler skattemyndighetenes skjønnsfastsettelse av formue og inntekt der denne er redusert som følge av interessefellesskap. Bestemmelsen tillegger også betydelig vekt retningslinjene for internprising utgitt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD.¹²

Skatteloven 1911¹³ inneholdt en internprisingsklausul i § 54. Bestemmelsens tidligere anvendelse og tilhørende praksis er fortsatt relevant for anvendelsen av dagens skattelov § 13-1.

Det fremgår av forarbeidene til nåværende § 13-1 at bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 54.¹⁴ At den nye bestemmelsen er en videreføring av den gamle, er også lagt til grunn av Høyesterett.¹⁵

Selskapslovgivningen ved aksjeloven og allmennaksjeloven¹⁶, i det videre også omtalt som

”asl.” og ”asal.” ev. ”aksjelovene”, er relevant som bakgrunnsrett med de felles rettspolitiske

6 (Zimmer, Lærebok i skatterett, 2014) s 39

7 Se bla. (LOV-2005-06-17-67 Skattebetalingsloven) og (LOV-1980-06-13-24 Ligningsloven)

8 (LOV-2016-05-27-14)

9 (Zimmer, Lærebok i skatterett, 2014) s 39

10 (LOV-1999-03-26-14)

11 Se sktl. §§ 2-1 og 2-2

12 Se 1.4.4

13 (Skatteloven 1911, LOV-1911-08-18-8 )

14 (Ot. prp. nr. 86 (1997-1998) kapittel 13)

15 Se bla. UTV. 2016 s 1678 / HR-2016-2165-A

16 Lov om aksjeselskaper (LOV-1997-06-13-44) og Lov om allmennaksjeselskaper (LOV-1997-06-13-45)

(10)

6

hensyn som gjør seg gjeldende i bedriftsskatteretten og selskapsretten for øvrig. Særlig relevant her er her aksjelovenes § 8-7 og § 3-9.

1.4.3 Skatteavtalene og OECD Model Tax Convention on Income and Capital Sett fra et folkerettslig perspektiv er skatteavtalene å regne som ordinære traktater. Disse er ikke automatisk en del av norsk rett – selv om de er folkerettslig bindende for Norge.

Skatteavtalene må dermed transformeres til norsk rett for å få virkning her.¹⁷

Skatteavtalene blir i praksis automatisk inkorporert i norsk rett gjennom lov 28. Juli 1949 nr.

15 (heretter ”1949-loven”). Loven forutsetter nemlig at skatteavtaler inngått med Stortingets samtykke umiddelbart blir en del av norsk rett gjennom forhåndsinkorporasjon.¹⁸

Skatteavtalene som er inkorporert gjennom 1949-loven har trinnhøyde som formell lov.¹⁹ Ved motstrid mellom senere tilkommet rett og skatteavtale gjelder presumsjonsprinsippet.²⁰ Ved tolkning av skatteavtaler gjelder alminnelige prinsipper om traktattolkning, herunder Wienkonvensjonens²¹ regler²².

OECD Model Tax Convention (heretter ”mønsteravtalen”) er og blir lagt til grunn som utgangspunktet for de aller fleste skatteavtaler mellom medlemmer av Organisasjonen for øko- nomisk samarbeid og utvikling.²³

OECD har også utarbeidet et sett med kommentarer til de enkelte artikler, og nye kommentarer utgis fortløpende ved endring av mønsteravtalen.²⁴ Kommentarene er i praksis svært vikti- ge for tolkningen av skatteavtaler basert på mønsteravtalen, og tillegges betydelig vekt.²⁵ Mønsteravtalens internprisingsbestemmelse finnes i artikkel 9. Det er derfor i all hovedsak denne artikkelen som er interessant for den videre fremstillingen.

17 (Zimmer, Internasjonal inntektsskatterett, 2009) s 59

18 (Zimmer, Internasjonal inntektsskatterett, 2009) s 60 og (Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006) s 42

19(Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006), Rt. 1994 s 132

20 Nyere norsk rett antas å være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, se bla. (Eckhoff, 1971) s 355 og (Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006) s 43.

21 Wienkonvensjonen av 23. Mai 1969. Artikkel 31 flg.

22 Reglene er ikke ratifisert som norsk rett, men antas å være folkerettslig sedvane, jf. bla Rt. 2004 s 957 PGS, premiss 24 (Lovdatas nummerering).

23 (Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006) s 58

25 Se bla. Rt. 2004 s 957 PGS om tolkning av mønsteravtalens art. 5 om fast driftssted og Rt. 1994 s 752.

(11)

7 1.4.4 OECD Transfer Pricing Guidelines

OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations 2010 (Heretter ”OECDs retningslinjer” eller ”retningslinjene”) er basert på internasjonalt anerkjente prinsipper om internprising, og gir veiledning ved anvendelse av mønsteravtalens artikkel 9.²⁶ Retningslinjene ble først publisert i 1995, men seneste reviderte utgave er av 2010. I alminnelighet er det 2010-retningslinjene som omtales. Der det i avhandlingen siktes til retningslinjene 1995, vil dette nevnes eksplisitt.

OECDs retningslinjer er gitt formell status ved tolkning av internprisingsbestemmelsen i norsk rett, jf. skatteloven § 13-1 fjerde ledd.

Det er i fjerde ledd oppstilt lovfestet hjemmel og plikt for rettsanvender til å ta retningslinjene i betraktning ved internprisingsspørsmål. Dette gjelder når de nærstående parter er hjemmehø- rende henholdsvis i Norge og en stat som Norge har inngått skatteavtale med.

Retningslinjene skal normalt tillegges vekt også der det ikke foreligger skatteavtale, jf. fjerde ledd, annet punktum.

Retningslinjene ble tillagt betydelig vekt også før de ble eksplisitt nevnt i lovteksten ved endringen av skatteloven § 13-1 fra 1. Januar 2008.²⁷ Det er usikkert om lovfestingen av retnings- linjenes status har medført noen realitetsendring.²⁸

Beskrivelsen av armlengdeprinsippet i skatteloven § 13-1 er generell og ikke særlig omfattende. Ved konkret anvendelse av armlengdeprinsippet vil derfor retningslinjene være den presumptivt viktigste kilden. Retningslinjene er stadig i utvikling, og siste reviderte utgave kom i 2010. OECD publiserer løpende såkalte Public discussion drafts. Særlig aktuelle er disse i forbindelse med implementeringen av BEPS-prosjektet.²⁹

27 Høyesteretts uttalelse i Rt. 2001 s 1265 Agip:

”Det er derfor ikke tale om noen innskrenkende eller utvidende tolkning av lovbestemmelsen når OECDs retningslinjer tillegges betydning. Men retningslinjene gir et mer presist uttrykk for innholdet i skatteloven

§54 første ledd.”

29 Se bla. (OECD, 2016) Public discussion draft. BEPS ACTIONS 8-10 Revised Guidance on Profit Splits

(12)

8 2 Gjeldende rett

For å maksimere profitt og skape konkurransedyktige rammer for egen virksomhet, vil konsernselskaper forsøke å oppnå en lavest mulig skattebelastning. Samtidig må det operere innenfor rammene av den lovlige tilpasning og ikke den ulovlige skatteomgåelse. ³⁰ I tillegg gjelder selskapsrettslige begrensninger.

Kapitelet er begrenset til å omfatte et utvalg bakgrunnsrett som anses hensiktsmessig og nød- vendig for forståelse av den videre fremstilling.

2.1 Subjektene og selskapsrettslige utgangspunkter

Utgangspunktet er at hvert enkelt selskap er selvstendige juridiske subjekter. Herunder også ansvarlig for de forpliktelser det til enhver tid har påtatt seg, og for at aksjekapitalen til enhver tid tilfredsstiller krav til forsvarlig egenkapital og likviditet i asl og asal § 3-4.

Det er det enkelte subjekts lovfestede ansvar å være i stand til å oppfylle egne forpliktelser i og utenfor konsernkontoordningen.

En konsernkontoordning vil ikke ha innvirkning på hverken den selskapsrettslige eller den skatterettslige subjektstatusen for konsernselskapene. Heller ikke deres forpliktelser. Der det opprettes et eget selskap med det formål å opptre som internbank for konsernet, blir også konsernbanken et eget rettssubjekt, både selskapsrettslig og skatterettslig.

2.1.1 Konserndefinisjonen

Den selskapsrettslige konserndefinisjonen i intern norsk rett fremgår av asl/asal §1-3. Be- stemmelsene tar for seg definisjonen av henholdsvis aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men er for øvrig identiske. Konserndefinisjonen kommer også til uttrykk i rskl. § 1-3.

Konsernselskaper er en gruppe selvstendige selskaper som gjennom eierskap eller avtale, kon- trolleres av de samme interessene.

Det følger av aksjelovenes §1-3 første ledd at et morselskap sammen med ett eller flere datter- selskap utgjør et konsern. Videre følger det av annet ledd i hvilke tilfeller et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er å anse som et morselskap. Det heter i bestemmelsene at et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap utgjør et morselskap dersom ”det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap”. Eier- skap det mest praktiske underliggende grunnlag for konsernforhold, men privatrettslige avtaler, antall styremedlemmer, stemmerettsbegrensninger og innflytelse som et resultat av diffe-

30 (Jansen, 2011)

(13)

9

rensierte aksjeklasser, kan føre til at morselskapet har slik bestemmende innflytelse uten at dette nødvendigvis reflekteres av den prosentvise eierandel.

Bestemmende innflytelse vil et selskap alltid ha dersom det representerer flertallet av stemmene i et annet selskap, eller kan avsette eller velge et flertall av medlemmene i selskapets styre. Hvert enkelt selskap er også skatterettslig selvstendige subjekter. Dette følger av skatteloven § 2-2, 1. ledd. Det gjøres ingen unntak fra utgangspunktet på bakgrunn av konserntilhørighet.³¹

Skatterettslig er konserndefinisjonen basert på de samme kriteriene, men skatteloven stiller krav om høyere eierandel enn det som i praksis er 50 % etter aksjelovgivningen. Etter skatteloven kreves det 90 % eierandel i datterselskapet, samtidig som det kontrollerer over 90 % av stemmene på generalforsamling. Når vilkårene er oppfylt også etter skatteloven, har konsernet adgang til å yte konsernbidrag med skattemessig virkning.³²

I slike tilfeller foreligger det som gjerne omtales som ”skattekonsern”. Skattekonserner omfatter som regel kun selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge.³³

2.1.2 Aksjelovgivningen om konserninterne transaksjoner

Asl og asal § 3-9 om konserninterne transaksjoner setter betingelser for konsernselskapenes adgang til å inngå avtaler med hverandre. Etter første ledd skal ”Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern [...] grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper”.

Videre inneholder første ledd annet punktum et krav til notoritet, ved at ”vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig”. Av dette kan det utledes at en konsern- kontoavtale må inngås skriftlig.

Det følger av annet ledd at tap som ikke kan henføres til et bestemt konsernselskap, skal fordeles mellom selskapene ”slik god forretningsskikk tilsier”.

Bestemmelsens vilkår om at transaksjoner mellom konsernselskaper skal grunnes på forretningsmessige prinsipper har, sammen med anvisningen om tapsallokering, klare paralleller til skatteloven § 13-1 og armlengdeprinsippet.³⁴

31 (Zimmer & BA-HR, Bedrift, selskap og skatt, 2014) s 435

32 Se skatteloven § 10-4 og FSFIN, Forskrift til skatteloven § 11-21-1

33 (Zimmer & BA-HR, Bedrift, selskap og skatt, 2014) s 435-436

34 Dersom transaksjonen ikke grunnes på forretningsmessige prinsipper, vil det formodentlig foreligge en reduksjon i inntekt/formue, jf. sktl. § 13-1.

(14)

10 2.1.3 Aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-7

Etter intern norsk rett vil konsernkontoordninger være underlagt aksjelovenes § 8-7 om adgang til å foreta disposisjoner som medfører kredittytelse eller sikkerhetsstillelse til fordel for eierselskap eller noen av selskapets nærstående.

Bestemmelsen inneholdt tidligere et eget fjerde ledd som gjorde et særskilt unntak fra forbudet for konsernkontoordninger, men dette konkrete unntaket ble avløst av et mer generelt unntak i det nåværende tredje ledd.³⁵ Etter at § 8-7 ble tilført tredje ledd punkt tre, har unntaket fått en noe større rekkevidde.

Rekkevidden er større fordi unntaket fra hovedregelen i første ledd ikke lenger er begrenset til å gjelde selskaper som er omfattet av den norske konserndefinisjonen, men også andre juridiske personer som har slik bestemmende innflytelse som kreves i asl og asal § 1-3.

Denne selskapsrettslige lovendringen har medført praktiske endringer også i skatteretten, fordi utenlandske selskaper som etter norsk rett ikke har status som mor- eller søsterselskap, etter endringen kan ta del i konsernkontoordningen.

Dette kan potensielt føre med seg kvalifikasjonskonflikter, hvilket oppstår når et skattesubjekt regnes som forskjellige juridiske enheter i to eller flere stater. Eksempelvis kan et norsk deltakerlignet selskap, etter en annen stats interne rett, være regnet som et selvstendig skattesubjekt, og dermed være underlagt selskapsbeskatning i utlandet.

Slike situasjoner kan lede til dobbeltbeskatning, men også dobbelt ikke-beskatning.

Kvalifikasjonskonflikter åpner også for tradisjonell skatteplanlegging gjennom bruk av såkalte hybride selskaper, som tilpasser seg de ulike definisjonene landene i mellom.

Eksempelvis for å sikre seg fradrag for den samme kostnaden to ganger.

(15)

11 2.2 Internprisingsreglene

I dette kapittelet omtales internprisingsreglene generelt. Den konkrete anvendelsen i tilknytning til konsernkontoordninger følger i kapittel 4 og utover.

2.2.1 Overordnet om internprisingsreglene

En stor andel av verdenshandelen foregår mellom konsernselskaper eller aktører med interessefellesskap, og problemstillinger relatert til internprising kan oppstå i mange ulike situasjoner. Typisk er tilfeller hvor konsernselskaper kjøper tjenester eller varer av hverandre.

Spørsmålet blir da om partene har avtalt det som etter internprisingsreglene er en akseptabel pris. Videre vil de samme problemstillingene oppstå når konsernselskaper yter lån eller kreditt til hverandre.

Når en avtale inngås mellom to parter som ikke er uavhengige, oppstår det en kontrollert transaksjon. En ukontrollert transaksjon derimot, er forhandlet frem mellom parter som er hverandre uavhengige.³⁶ Ved en kontrollert transaksjon styres begge avtalepartene av de samme bakenforliggende interessene i sine disposisjoner, og ikke markedskreftene alene.

Multinasjonale konserner vil ha skattemessige incentiver til å la selskapene inngå sine avtaler med hverandre slik at transaksjonsoverskuddet fordeles slik at parter hjemmehørende i relative lavskatteland mottar uforholdsmessig stor andel av transaksjonsoverskuddet, og tilsvarende parter hjemmehørende i relative høyskatteland en større del av kostnadene.

Internprising gjør det mulig å kanalisere overskudd til relative lavskatteland og underskudd til relative høyskatteland. Slik skatteplanlegging er egnet til vesentlig å svekke det enkelte lands skatteproveny. For å sikre at avtalevilkår mellom nærstående tilsvarer det uavhengige parter ville ha avtalt, skal kontrollerte transaksjoner inngås i henhold til armlengdeprinsippet.

2.2.2 Armlengdeprinsippet

I transaksjoner mellom nærstående eller parter med felles interesser, skal vilkårene som avta- les tilsvare det uavhengige parter ville ha avtalt. Det heter at avtalen skal inngås på armlengdes avstand. Armlengdeprinsippet er definert av OECD i mønsteravtalens artikkel 9, og er supplert av OECDs retningslinjer.³⁷

36 (OECD, 2010) s 25 og 30

37 (OECD, 2010) s 31-41

(16)

12

2.2.3 Inntektsreduksjon, interessefellesskap og årsakssammenheng

I norsk rett er rettsspørsmål vedrørende internprising regulert av skattelovens § 13-1.

For at skattemyndighetene skal ha adgang til skjønnsmessig justering av transaksjonsvilkåre- ne, må tre vilkår være oppfylt; interessefellesskap, inntektsreduksjon og årsakssammenheng.

Bestemmelsens første ledd lyder:

”Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.”

Skattemyndighetene kan altså gripe inn og foreta en skjønnsmessig justering av vilkårene knyttet til partenes disposisjoner dersom det foreligger en inntektsreduksjon, direkte eller indirekte, på grunn av interessefellesskap mellom partene.

Annet ledd tilsier etter ordlyden en lempeligere bevisbyrde i tilfeller der én av partene er bo- satt eller hjemmehørende utenfor EØS. For personer eller selskaper utenfor EØS, er det tilstrekkelig for skjønnsfastsettelse at ”det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert” (i motsetning til ”er redusert” i første ledd).

Høyesterett har i Rt. 1999 s 1087 Baker Hughes lagt til grunn at anvendelse av § 13-1 alltid forutsetter at

”...ligningsmyndighetene anser at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at inntekten er redusert. Men kravene til det grunnlaget vurderingen skjer ut fra, er i utenlandstilfellene ikke så store som ved en vurdering etter § 54 første punktum (tilsvarende nåværende § 13-1 første ledd). Den reelle forskjell mellom første og annet punktum blir dermed ikke særlig stor i denne relasjon.”

Zimmer har kommentert Høyesteretts uttalelse slik:

”Formodentlig skal dette forstås slik at grunnlaget for skjønnet kan være spinklere hvor med- kontrahenten er hjemmehørende i utlandet (utenfor EØS), men at det grunnlaget som foreligger, overveiende må peke i retning av at inntekten er redusert.” ³⁸

De ulike beviskravene synes etter dette ikke spille særlig stor rolle i praksis.

38 (Zimmer, Internasjonal inntektsskatterett, 2009) s 160-161

(17)

13

Etter skatteloven § 13-1 tredje ledd skal armlengdeprinsippet legges til grunn for skjønnsut- øvelsen ved at ”formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget”.

I fjerde ledd er OECDs retningslinjer for internprising gitt lovfestet innflytelse ved anvendelsen av § 13-1. Internprisingsregelen og armlengdeprinsippet skal tolkes i lys av retningslinjene hvis det foreligger skatteavtale, og bør etter lovens ordlyd tillegges tilsvarende vekt også der skatteavtale ikke foreligger.

2.3 Særlig om gjelds- og innskuddsrenter

2.3.1 Skatteplikt og fradragsrett for gjeldsrenter

Renter er i sin alminnelighet skattepliktig som kapitalinntekt etter skatteloven §§ 5-20 og 5-30. Renteutgifter gir i utgangspunktet også rett på fradrag etter § 6-40. Som utgangspunkt vil dermed konsernkontodeltakerne være innrømmet fradrag for renter betalt ved opptrekk (lån), og være skattepliktige for renteinntekter ved innskudd.

2.3.2 Rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41

Det oppstilles i § 6-41 en begrensning i fradragsretten når det gjelder renter mellom nærståen- de. Renteutgifter forbundet med deltakelse i konsernkontoordning er ansett som interne renter, og er dermed omfattet av begrensningen.³⁹ Rentebegrensningsregelen kan ha betydning for norske selskaper som betaler renter på opptrekk. I den grad disse rentene sammen med konsernets øvrige interne rentekostnader overstiger fradragsrammen⁴⁰, vil de ikke kunne føres til fradrag slik gjeldsrenter normalt kan etter skatteloven § 6-40.

39 (Skattedirektoratet, 2016)

40Jf. Sktl. § 6-41 (3). Netto interne rentekostnader som overstiger kr 5 millioner kan bare føres til fradrag for den delen som overstiger 25% av EBITDA,

(18)

14 3 Konsernkontoordninger

Kapittelet tilsikter å gi den nødvendige forståelsen av hva konsernkontoordninger er, hvilket formål de har og hvorfor konserner benytter seg av muligheten til å etablere dem.

3.1 Hva er konsernkontoordninger?

I både store og små konserner forekommer det at enkelte selskaper opplever likviditetsover- skudd, mens andre har behov for å lån. Gjennom en konsernkontoordning kan konsernet sam- ordne sin totale netto likviditet, slik at selskapene med overskudd kan yte kreditt til selskapene med underskudd. Selskapene som benytter seg av slik kreditt foretar trekk eller opptrekk, mens selskapene som deponerer overskudd foretar innskudd i konsernkontoordningen.

Konsernkontoordninger – også benevnt cash pool eller valutapool – er benyttet av mange multinasjonale konserner med målsetning om optimal likviditetsstyring på tvers av konsernselskapene. Ved å la selskapene inngå i en konsernkontoordning, vil konsernet kunne spare kostnader tilknyttet renter og provisjonskostnader ved eksterne låneopptak.

Gjennom konsernkontoen foretar konsernselskapene en avregning av hele konsernets nettoba- lanse av likvide midler. Dette kan utnyttes til å skaffe bedre betingelser fra eksterne banker ved at konsernet opptrer samlet. Samtidig kan det gjøre konsernet helt eller delvis uavhengig av eksterne lån.

Nettobalansen fremgår til enhver tid av en toppkonto. Toppkontoen avregnes mot alle deltakernes til enhver tid balanseførte kontantbeholdning. Banker og finansinstitusjoner vil da forholde seg til konsernet som én enhet, basert på den samlede nettobeholdning av likvide midler. Toppkontoen administreres av ett av konsernselskapene, eller det opprettes et eget tre- asuryselskap som utelukkende har som formål å administrere toppkontoen.

Det finnes hovedsakelig to former for konsernkontoordninger; pålydende konsernkontoordning (notional pooling) og fysisk konsernkontoordning (zero balancing).

3.1.1 Pålydende konsernkontoordning

En virtuell konto tilknyttet en finansinstitusjon, balanseføres mot deltakterenhetenes egne kontoer. Den samlede nettobeholdningen av alle konsernets selskaper vil normalt gi bedre rentebetingelser i en ekstern bank enn deltakerne (selskapene) ville oppnå på egenhånd. Det skjer ingen faktisk pengeoverføring mellom det enkelte selskap og toppkontoen.

(19)

15 3.1.2 Fysisk konsernkontoordning

I en fysisk konsernkontoordning overføres likvide midler automatisk mellom ordningens deltakere og en toppkonto. Deltakende enheter kan enten ha positiv eller negativ andel av topp- kontoens saldo. De vil med andre ord enten ha utestående gjeld eller en fordring knyttet til toppkontoen. Selskapets egne konti står i null, og avregnes enten kontinuerlig eller daglig mot toppkontoen – derav det engelske navnet; ”zero balancing”. Løsningen med kontinuerlig ut- jevning av kontoene blir gjerne omtalt som ”Nordic cashpool”⁴¹

3.1.3 Konsernbank

I konserner med tilstrekkelig likvide midler, vil konsernkontoen kunne organiseres gjennom en egen konsernbank, også benevnt internbank. Konsernet oppretter da et eget selskap til å forvalte kontoen, og selskapet vil søke gjøre konsernet uavhengig av eksterne banktjenester ved at konsernbanken selv besørger det enkelte selskaps lånebehov og utbetaler renter på innskudd.

3.2 Den forretningsmessige fordelen med konsernkonto

3.2.1 Generelt

Det er etter gjeldende rett ingen tvil om at konsernkontoordninger hovedsakelig skal anses for å være forretningsmessig begrunnet. Dette fremgår blant annet av aksjelovene § 8-7. Særlig fremgikk det også av bestemmelsens tidligere fjerde ledd, som eksplisitt unntok også konsernkontoordninger fra forbudet i første og annet ledd. At konsernkontoordninger presumeres å være forretningsmessig begrunnet, fremgår også av rettens vurdering i ConocoPhillips- saken:

”Lagmannsretten legger til grunn at valutapoolordningen [...] er forretningsmessig begrunnet og medfører reduserte kostnader for konsernet som helhet”.⁴²

Denne presumpsjonen vil i utgangspunktet avskjære skattemyndighetene fra å angripe struk- turen i en konsernkontoordning gjennom ulovfestet gjennomskjæring.⁴³ Skattemyndighetene kan i utgangspunktet angripe vilkårene satt for lån og innskudd der disse ikke er armlengdes, men ikke selve transaksjonsformen.⁴⁴

42 UTV 2010 s 199 ConocoPhillips

43 Til omgåelsesnormen knyttes vilkår om illojalitet, det vil si at disposisjonen er overveiende skattemessig moti- vert og med begrenset ikke-skattemessig betydning. Se bla. (Banoun, 2003) s 15-17 og (NOU 2016: 5)

44 Se kapittel 6 om skjønnets rekkevidde.

(20)

16

Også retningslinjene anerkjenner at nærstående inngår ulike forretningsmessig begrunnede avtaler som sjelden eller aldri forekommer blant uavhengige parter.⁴⁵

3.2.2 Behov for eksterne lån reduseres

En konsernkontoordning gjør det mulig for konsernet å oppnå en enhetlig forvaltning av konsernets netto kontantbeholdning. Målsetningen er som nevnt å redusere konsernets behov for eksterne lån, ved at konsernselskapene med lånebehov gjør et trekk fra konsernets toppkonto, i stedet for å låne fra en ekstern bank. Følgelig vil dette medføre en besparelse av rentekostnader for konsernet som helhet. Konsernets totale besparelse vil kort sagt tilsvare differansen mellom lånerente og innskuddsrente. ⁴⁶

3.2.3 Bedre betingelser fra eksterne banker

Der et konsern har samlet sin totale netto kontantbeholdning eller lånebehov i en toppkonto eller konsernbank, vil dette følgelig kunne medføre bedre betingelser fra eksterne banker.

Konsernselskapene vil gjennom å innrette seg på en hensiktsmessig måte kunne oppnå bedre kredittverdighet og soliditet.

3.2.4 Valuta og risikospredning

I multinasjonale konserner vil en konsernkontoordning kunne gi en bedre oversikt over konsernets valutaspredning. Denne oversikten vil kunne være nyttig for selskaper ved fordeling av risiko forbundet med valutasvingninger. Konsernet får bedre kontroll med sin valutasensi- tivitet.

3.3 Skattemessige motiver

Den geografiske plasseringen av en toppkonto eller konsernbank kan ha innvirkning på konsernets totale skattebelastning. Det er i selskapets interesse å plassere toppkontoen eller konsernbanken i en stat som har inngått gunstige skatteavtaler med statene der de øvrige deltakerne er hjemmehørende.

De fleste av skatteavtalene Norge er part i, tillater ikke kildeskatt på renter.⁴⁷ Det er heller ingen generell hjemmel i norsk intern rett til å skattlegge renter betalt fra norsk debitor til

45 (OECD, 2010) Retningslinjene 1.67

46 Jf. Lagmannsrettens vurdering i ConocoPhillips, UTV 2010 s 199.

47 (Gjems-Onstad & Furuseth, 2013) s 359, se f. Eks. Skatteavtalen Norge-Luxembourg (Stp. prp. nr. 22 1983- 84)

(21)

17

utenlandsk kreditor.⁴⁸ Det er derfor ikke upraktisk at selskaper, hvis formål er å yte konserninterne tjenester, utelukkende eie rettigheter eller lignende, blir plassert i lavskatteland.⁴⁹

Selskapenes internprising i konsernkontoer kan benyttes til å overføre avkastning som følge av rentebærende bankinnskudd til andre selskaper enn innskyter gjennom for lave innskuddsrenter. Dette var tilfellet i ConocoPhillips.

Videre kan et selskap med opptrekk fra kontoen belastes høyere renter enn det som er mar- kedsmessig. Er selskapet hjemmehørende i Norge, vil rentene fradragsberettiget etter skatteloven § 6-40, såfremt rentebegrensingsregelen i § 6-41 avskjærer slikt fradrag. Dersom toppkontoen er plassert i eksempelvis Luxembourg, vil renteinntektene være skattefrie for mottakeren.⁵⁰ Dette underbygger selskapenes incentiver til å fravike markedsmessige transak- sjonsvilkår.

4 Internprising i konsernkontoordninger

Konsernkontoordninger er et forretningsmessig begrunnet samarbeid, som kan bidra til besparelser for konsernet. Denne besparelsen kan betraktes som en gevinst, oppnådd som et resultat av samhandling mellom selskapene. Slike besparelser omtales som samorningsfordeler.

Rentesatsen(e) konsernet fastsetter for innskudd og opptrekk, er direkte avgjørende for allokeringen av denne fordelen. De selskapene som har de beste betingelsene gjennom ordningen, innsats og risiko tatt i betraktning, vil kunne sies å ha mottatt den største andelen.

Samordningsfordelen blir oppebåret i fellesskap. For at renten på opptrekk og innskudd skal være armlengdes, må den reflektere deltakernes innsats; hovedsakelig innskutt kapital, pådratt risiko og eventuell oppfyllelse av andre funksjoner.

Mellom selskaper som deltar i konsernkontoordninger, vil internprisingsspørsmålet i alt det vesentligste dreie seg om fastsettelse av armlengdes rente, herunder en forholdsmessig allokering av den oppnådde samordningsfordelen.

49Se bla. (Berg-Rolness, 2016) s 867

50 (Deloitte, 2016)

(22)

18

4.1 Armlengdeprinsippets konkrete anvendelse

OECDs retningslinjer gir ingen konkret veiledning for konsernkontoordninger spesielt, men har et eget kapittel for konserninterne tjenester generelt (intra-group services).⁵¹

For konserninterne tjenester, skal vurderingen etter retningslinjene bygge på om vederlaget for tjenesten er i henhold til armlengdeprinsippet. Vederlaget skal tilsvare det som ville ha blitt godtatt av uavhengige parter under sammenliknbare omstendigheter (”comparable cir- cumstances”). Transaksjonene skal ikke behandles annerledes rent skatterettslig enn dem som forekommer mellom uavhengige parter.⁵²

4.1.1 Armlengdeprinsippet i konsernkontoordninger

For at vilkårene i konsernkontoordningen skal være armlengdes, må de tilsvare det selskapene ville ha blitt enige om dersom relasjonen mellom dem tenkes bort.⁵³

Dette innebærer at det ikke er vilkårene det enkelte selskap isolert ville oppnådd som skal danne sammenlikningsgrunnlaget, eksempelvis renten selskapet kunne oppnådd i en ekstern bank. Selskapet har selv valgt nettopp å ikke innrette seg slik, fordi vilkårene i en konsern- kontoordning presumptivt er bedre for konsernet som enhet. ⁵⁴

Det avgjørende er hvilke vilkår hvert selskap, dets eget bidrag tatt i betraktning, ville ha kre- vet for å gå inn i ordningen dersom de forhandlet som uavhengige.⁵⁵ Med uavhengig menes her i praksis at hvert selskap ønsker å maksimere sin egen profitt.⁵⁶

4.1.2 Armlengdeprinsippet i ConocoPhillips I sin vurdering av saken uttalte lagmannsretten at:

”Det avgjørende for om det foreligger en inntektsreduksjon må etter rettens syn være om poolrenten er lavere enn den renten som deltakerne ville ha avtalt dersom de hadde vært uavhengige aktører”.

Partene var i utgangspunktet enige om denne tilnærmingen til armlengdeprinsippet.

51 (OECD, 2010) chapter VII: Intra-group services

52 (OECD, 2010) 7.19

54 (Ludvigsen, 2015)

56 Se Rasjonelle aktører

(23)

19

De ankende selskapene mente imidlertid at dersom relasjonen mellom konsernselskapene skulle tenkes bort, ville det medføre kostnader forbundet med forhandlinger ved avtaleinngå- elsen som følge av motstridende interesser.

Tilpasningen måtte etter deres syn ta høyde for de transaksjonskostnader som uavhengige parter nødvendigvis måtte ha pådratt seg for å kunne gå inn i en liknende ordning. Dersom et slikt tillegg skulle ha blitt lagt til grunn, ville tillegget trolig ha overskredet den totale fordelen ved ordningen.

Argumentasjonen baserte seg på at ettersom konsernkontoordningen i realiteten medførte en besparelse og en forhøyet inntekt, kunne det ikke sies å foreligge en inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1.

Retten var ikke enig. Med henvisning til rettspraksis og OECD-retningslinjene, presiserte den at man ved sammenlikning for å finne armlengdes pris, ikke skal gjøre andre tilpasninger enn at tilknytningen tenkes bort.

Retten uttalte at det i vurderingen skal tas hensyn til ”alle karakteristika ved den kontrollerte transaksjonens, bortsett fra partenes tilknytning til hverandre. Bare når de relevante økono- miske aspekter ved de situasjoner som skal sammenliknes, ikke er tilstrekkelig sammenliknbare, er det aktuelt å foreta justeringer”.

4.1.3 Armlengderente i konsernkontoordninger

Renter er det mest interessante skatteobjektet i konsernkontoordninger når det kommer til internprising. Som nevnt er renten avgjørende for allokeringen av samordningsfordelen, med mindre selskapene kompenserer hverandre på annen måte.

Renter beregnes både ved opptrekk fra (et selskap låner) og innskudd (et selskap skyter inn) i toppkontoen, slik som ved lån og innskudd i en alminnelig bank.

Innskudd innebærer som regel en høyere risiko for debitor enn om innskuddet ble plassert i en ekstern bank. På tross av at multinasjonale konserner stadig vokser seg større og økonomisk sterkere, vil banker og finansinstitusjoner, med underliggende garantier fra statlige sikrings- fond og lignende, trolig kunne tilby lavere risiko i de aller fleste tilfeller.

(24)

20

Uavhengige deltakere i et fritt marked antas å være rasjonelle aktører i tråd med samfunns- økonomisk tradisjon og teori.⁵⁷ I denne sammenheng vil rasjonell adferd innebære at hvert enkelt selskap handler ut fra egne preferanser og med ønske om å maksimalisere egen profitt og nytte.⁵⁸ Rasjonell adferd tilsier at et debitorselskap som blir eksponert for større risiko vil kreve større potensiell avkastning – det vil si en høyere innskuddsrente – enn om risikoen var lavere. ⁵⁹

Renten som fastsettes i konsernkontoordninger må, dersom den skal være armlengdes, gjenspeile risikoen forbundet med innskuddet.⁶⁰ Denne risikoen henger naturlig nok nøye sammen med kredittverdigheten til selskapene som til enhver tid har trukket fra toppkontoen.

Til sammen utgjør disse vurderingsfaktorene et sammensatt og ikke minst dynamisk grunnlag for fastsettelse av rentenivå i konsernkontoordninger. Av praktiske hensyn, vil derfor renten for trekk og innskudd i konsernkontoordninger ofte settes lik.

4.1.4 Langsiktig plassering og tidsperspektivet

Tidsperspektivet er også en relevant faktor ved vurderingen om disposisjoner i konsernkontoordninger er armlengdes. Dersom et konsernselskap godtar kortsiktige betingelser for det som i praksis er langsiktig plassering av kapital, vil det kunne foreligge en inntektsreduksjon.⁶¹ Det avgjørende er om selskapet kunne ha oppnådd bedre betingelser for sitt innskudd ved å utnytte markedets villighet til å yte høyere rente på langsiktige plasseringer.

Tilsvarende vil kortsiktige gjeldsforpliktelser gjerne ha dårligere betingelser enn langsiktige lån. Langsiktig plassering av gjeld i en konsernkonto vil derfor kunne medføre en inntektsreduksjon gjennom at selskapet indirekte godtar dårligere kredittbetingelser.

57 (Eide & Stavang, 2008) og bla. (OECD, 2010) 1.2

58 (OECD, 2010) 1.35 ”All methods that apply the arm’s length principle can be tied to the concept that independent enterprises consider the options available to them and […] they consider any differences between the options that would significantly affect their value”.

59 (Eide & Stavang, 2008)

60 (OECD, 2010) 1.34

(25)

21 4.2 Vilkåret om inntektsreduksjon

4.2.1 I skatteloven § 13-1

Som tidligere omtalt, er det et vilkår for skjønnsmessig justering av avtalevilkårene at det foreligger en reduksjon i inntekt eller formue.⁶²

Prinsipielt kan det spørres om det egentlig foreligger en inntektsreduksjon i tilfeller av kon- sernkontoordninger, særlig der alle parter kommer bedre ut enn om de hadde stått alene.

I slike tilfeller er det i realiteten ikke mulig for selskapene å oppnå bedre betingelser uten samarbeid med nærstående selskaper. Slik sett vil det, sammenliknet med selskapenes stilling om de stod hver for seg, tvert om kunne medføre en inntektsøkning/besparelse å delta i konsernkontoordningen.

En slik inntektsøkende besparelse utelukker paradoksalt nok ikke at det foreligger en inntektsreduksjon i relasjon til skatteloven § 13-1.⁶³ Besparelsen generert av nærståendeforholdet er i seg selv å regne som en inntekt. Denne inntekten skal fordeles mellom selskapene i henhold til armlengdeprinsippet. Dette følger også i prinsipp av aksjelovenes § 3-9 om konserninterne transaksjoner.

Skatteloven § 13-1 er en videreføring av skatteloven 1911 § 54.⁶⁴ I forbindelse med revisjon av ordlyden til skatteloven 1911 § 54, uttalte departementet at en inntektsreduksjon skal anses for å foreligge dersom:

”en transaksjon - eller en samhandel totalt over tid - er økonomisk dårligere for skattyter enn den ville ha vært i et uavhengig forhold. Måten dette er skjedd på er i prinsippet uten betydning.” ⁶⁵

I ConocoPhillips var partene enige om at renten som begge de norske selskapene mottok for sine innskudd var bedre enn den de hver for seg ville ha oppnådd ved å plassere sine innskudd i en uavhengig finansinstitusjon.

Selskapene viste til at renteinntekten de mottok ved å skyte inn sin overskuddslikviditet i ordningen, faktisk var høyere enn de ville ha oppnådd tilsvarende innskudd i en uavhengig bank.

62 se 2.2.1, og for øvrig sktl. § 13-1, OECD Model Convention art 9.

63 Jf. ConocoPhillips

64 Se 1.4.2 ovenfor.

65 (Ot.prp.nr.26 (1980-1981) punkt 9.1 )

(26)

22

Det forelå altså ingen faktisk inntektsreduksjon som følge av interessefellesskapet, noe begge parter var enige om.

Inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1 etter dette sies å foreligge når interessefellesskapet har ført til en faktisk besparelse (høyere skattbar inntekt) sammenliknet med om selskapet fikk sine behov dekket gjennom en uavhengig tredjepart.

Ordlyden i skatteloven § 13-1 ”redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning”, gir i seg selv ingen holdepunkter for en slik tolkning

Uavhengig av den veiledning som kan utledes fra de tilhørende kilder, først og fremst OECDs retningslinjer og mønsteravtalen, er det isolert sett en logisk brist i den norske bestemmelsens ordlyd og anvendelse. En faktisk og udiskutabel besparelse vil kunne regnes som en inntektsreduksjon (!).

I praksis fungerer regelen som om den hadde en annen ordlyd. Enhver fortjeneste opparbeidet ved samarbeid skal fordeles skjønnsmessig basert på hvert enkelt selskaps innsats og den rent hypotetiske forhandlingsstyrken selskapet ville ha besittet dersom partene var uavhengige og rasjonelle aktører.⁶⁶

Inntektsreduksjon foreligger dersom det kan påvises et avvik mellom selskapets faktiske skattbare inntekt og den inntekten selskapet ville ha hatt dersom den aktuelle kontrollerte transaksjon var forhandlet frem med armlengdes vilkår. Med andre ord vil det foreligge en inntektsreduksjon dersom et selskap gjør innskudd i konsernkontoordningen, uten å bli kom- pensert tilstrekkelig med henblikk på den fordelen innskuddet medfører for de andre selskapene.⁶⁷

Den opprinnelige ordlyden i den norske internprisingsbestemmelsen inneholdt ikke krav om inntektsreduksjon⁶⁸, men fastslo heller at der det forelå interessefellesskap, skulle det ved be- skatningen tas ”hensyn hertil”.⁶⁹ Denne ordlyden skapte ikke den samme logiske konflikten ved anvendelse på konsernkontoordninger og andre tilfeller der samordningsfordel skal fordeles som den nåværende § 13-1.

66 UTV 2010 s 199 ConocoPhillips, Rt. 2001 s 1265 Agip m.fl.

69 Skatteloven (1911) § 54

(27)

23

I forbindelse med forslag til lovfestet omgåelsesregel i skatteretten⁷⁰ er det også fremmet forslag til endring av skatteloven § 13-1 første ledd. Forslaget lyder:

”Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvor det foreligger direkte eller indirekte interessefellesskap mellom skattyteren og en annen person, selskap eller innretning og interessefellesskapet har gitt utslag i fastsettelse av vederlag som avviker fra omsetningsverdien”

Forslaget var ment som et mulig korrektiv til den rekkevidden av skatteloven § 13-1 som ble lagt til grunn i Lignings-ABC 15/16⁷¹. Denne rekkevidden må senere antas å være betydelig skjerpet, blant annet av Høyesterett i den såkalte IKEA-saken, publisert i UTV 2016 s 1678.

Likevel er ordlyden i forslaget til nytt første ledd i skatteloven § 13-1 trolig bedre egnet enn nåværende første ledd ved fordeling av samordningsfordeler, på tross av at dette ikke tilsynelatende var formålet bak den foreslåtte endringen.

4.2.2 OECD Model Tax Convention

Mønsteravtalen regulerer internprisingsbestemmelsene for de kontraherende stater i artikkel 9.

Det samme gjelder visstnok alle skatteavtalene Norge har sluttet seg til.⁷² Skatteavtalene gir ingen selvstendig hjemmel for beskatning. De gir kun anvisning på hvilke begrensninger de kontraherende stater er underlagt i anvendelse av intern rett, hvilket som regel innebærer å lempe egen beskatning.⁷³

Det er skatteloven som gir beskatningshjemmel, og mønsteravtalens artikkel 9 medfører at

§ 13-1 bare kan anvendes innenfor rammene som skatteavtalen tillater i hvert tilfelle.⁷⁴

Vilkårene for skjønnsmessig justering er etter mønsteravtalen oppfylt dersom det som er avtalt mellom partene eller pålagt en part på grunn av deres kommersielle eller finansielle relasjon ”differ from those which would be made between independent enterprises”.

Enhver inntekt som ville ha vært skattepliktig for selskapet dersom det ikke hadde foreligget interessefellesskap, ”may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly”.⁷⁵

70 (NOU 2016: 5) s 68, fotnote 14

71 Se Lignings-ABC 15/16 s 1313, jfr NOU 2016: 5 s 68

74 Se kapittel 1.4.3

75 (OECD Model Tax Convention) Art. 9

(28)

24

Vilkårene i mønsteravtalen svarer her i det vesentligste til skatteloven § 13-1. Ordlyden i artikkel 9 er derfor heller ikke fullstendig passende for anvendelse i tilfeller der samordningsfordelen hevdes å være skjevt fordelt, slik som i konsernkontoordninger. Det er ikke åpenbart at vilkårene, når de er bedre enn dem som kan oppnås av uavhengige parter, etter mønsterav- talens ordlyd skal regnes for å være i strid med normen i artikkel 9.

Mønsteravtalens artikkel 9 har et noe snevrere anvendelsesområde enn skatteloven § 13-1.

Den gjelder kun for virksomhetsutøvere og ikke for fysiske personer, jf. ”enterprises”.

Isolert sett passer ordlyden delvis bedre og delvis dårligere for konsernkontoordninger enn skatteloven § 13-1. Bedre fordi den ikke inneholder noen formulering om inntektsreduksjon.

Muligens dårligere rent semantisk på grunn av formuleringen ”would be made between independent enterprises”.

Spørsmålet blir om dette skal tolkes som en henvisning til hva som i virkeligheten faktisk av- tales. Alternativt om ”would be made” skal tolkes som en henvisning til noe hypotetisk og skjønnsbasert. Altså; hva som måtte antas å bli avtalt dersom noe, som i realiteten ikke forekommer, skulle gjennomføres. Rent språklig er det – basert på ordlyden isolert sett – etter mitt skjønn naturlig å se hen til hva som faktisk blir avtalt mellom uavhengige parter.

4.2.3 Britisk rett: Dixon-saken

Uoverensstemmelsen mellom ordlyd og praksis er ikke unik for skatteavtalene og intern norsk skatterett. I en sak mellom britiske skattemyndigheter og selskapet DSG Retail, også kjent som Dixon-saken⁷⁶, var spørsmålet hvordan fordelen som oppstod ved bruk av et captive- selskap (konserneiet forsikringsselskap) og såkalte back-to-back-forsikringer skulle fordeles.

I likhet med resultatet i ConocoPhillips, kom tribunalen til at samordningsfordelen, her omtalt som ”super profits”, skulle fordeles i henhold til hver parts evne til å konkurrere i det frie markedet, sammenholdt med hvert enkelt selskaps forhandlingsstyrke. Selskapene ble ikke hørt i sin anførsel om at det ikke forelå noen inntektsreduksjon.

Avgjørelsen var den første av sitt slag i Storbritannia, og har fått prinsipiell betydning blant annet for hva som skal kunne danne et sammenlikningsgrunnlag, sammen med betydningen av det enkelte selskaps hypotetiske forhandlingsstyrke. Videre gir avgjørelsen uttrykk for en økende aksept for bruk av fortjenestebaserte metoder ved fastsettelse av armlengdepris.⁷⁷

76 ( DSG Retail and others v HMRC (TC 00001) (2009))

77 (International Transfer Pricing 2013/14 ) s 798

(29)

25 4.2.4 Dansk rett: Bombardier-saken

I oktober 2013 avsa Landsskatteretten i Danmark sin første avgjørelse vedrørende internpri- singsspørsmål forbundet med cash pooling. Avgjørelsen i den såkalte Bombardier-saken ble publisert januar 2014⁷⁸ Avgjørelsen omhandlet rentenivået på både trekk og innskudd i konsernkontoordningen. Retten kom til at danske skattemyndigheter kunne korrigere selskapets beregninger av internpris grunnet utilstrekkelig dokumentasjon av sammenlikningsgrunnlaget.

Videre fastslo Landsskatteretten at innskutt kapital i toppkontoen var å regne som et konserninternt lån til selskapet som administrerte toppkontoen, og at renten skulle tilpasses deretter. ⁷⁹ Avtalen mellom selskapene gikk ut på at selskap ”H1” gikk inn i en konsernkontoordning som var administrert av søsterselskap ”H4”. Selskap H1 skulle etter avtalen plassere sin overskuddslikviditet hos H4, og kunne innenfor en gitt ramme også trekke fra kontoen ved behov.

Ordningen tilsvarer det som ovenfor er beskrevet som en fysisk konsernkontoordning (zero-balancing cash pool)⁸⁰.

De danske skattemyndighetene (SKAT) anførte at H1s nettoplassering i treasury-selskapet H4, skulle anses for å være et konserninternt lån. Renten, med tilhørende risikomargin, skulle fastsettes på bakgrunn av H4s kredittverdighet; ”[H4s] credit rating er bestemmende for den risikomarginal, som [H1] A/S skal have for den påtagede risiko”.

Videre anførte SKAT at ”Det forhold, at de aftalte marginaler er bedre end det, som H1 A/S ville kunne opnå i en ekstern bank, er ikke ensbetydende med, at marginalerne er på arms- længde vilkår, idet marginalerne også skal afspejle den kreditrisiko, der er forbundet med pla- ceringen. ”

SKATs vurdering av armlengdeprinsippet var tilsvarende den som ble lagt til grunn i Cono- coPhillips-saken. De viste også til avgjørelsen i sine anførsler.

Landsskatteretten siterte i sin avgjørelse den danske Ligningsloven § 2 stk. 1⁸¹ om at nærstå- ende parter skal ”anvende priser og vilkår for handelsmæssige eller økonomiske transaktioner [...] i overensstemmelse med, hvad der kunne være opnået, hvis transaktionerne var afsluttet mellem uafhængige parter”

78 SKM2014.53.LSR (Landsskatteretten 2013)

79 (PwC, 2014)

80 se 3.1.2 ovenfor

81 (Lov om påligningen af indkomstskat til staten)

(30)

26

Den danske bestemmelsen er av sin ordlyd isolert sett mer egnet for anvendelse i tilfeller av konsernkontoordninger enn den norske skatteloven § 13-1 fordi den ikke inneholder vilkår om redusert formue eller inntekt.

Den danske bestemmelsen er gitt ordlyden ”kunne” ha vært oppnådd ”hvis” transaksjonen var avtalt mellom uavhengige parter. Disse små språklige nyansene åpner etter mitt syn i større grad for en hypotetisk tilnærming til hva som er armlengdeprisen, og inneholder dermed ikke den samme logiske bristen som tidligere påpekt i den norske bestemmelsen.⁸² Ordvalget er etter min mening også mer smidig – og i alle fall noe mer treffende – enn den i mønsteravtalens artikkel 9.⁸³

4.2.5 Generelt om avvikets størrelse

Når det skal undersøkes om det foreligger en reduksjon i inntekt eller formue, eller rettere sagt avtalevilkår som ikke er armlengdes, taler man gjerne om et armlengdeintervall fremfor én bestemt armlengdepris.⁸⁴

Dette intervallet strekker seg fra den høyeste tenkelige armlengdepris til den laveste, altså de antatt dårligste armlengdevilkår til de antatt beste. Dersom vilkårene i den kontrollerte transaksjon befinner seg et sted innenfor intervallet, er transaksjonen gjennomført på armlengdes avstand.⁸⁵

Avviket kan referere seg til absolutte tall (pengebeløp) og relative tall (fordelingsbrøk)⁸⁶. Ved kjøp og salg av genusytelser, råvarer eller lignende, vil absolutte tall – rene prisforskjeller – mellom kontrollerte og ukontrollerte transaksjoner, gjerne gi god veiledning.

For konsernkontoordninger og andre tilfeller der konsernet som helhet oppnår en samordningsfordel, er det mest praktisk å forholde seg til relative tall, altså den forholdsmessige fordelingen.⁸⁷

82 se 4.2.1 ovenfor

83 Jf. (OECD Model Tax Convention ) Art. 9 ”which would be made”

84 Se bla. (Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006) s 387-389

85 (Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006) Kapittel 9.8.10.2; Fastsettelsen av armlengdeintervallet

86 (Skaar, Norsk skatteavtalerett, 2006) Kapittel 9.5.6

87 Jf. ConocoPhillips. Se også Profit split-metoden.