132 kV ytre ring Nordfjord

(1)

132 kV ytre ring Nordfjord

Konsekvensutredning tema næring- og samfunnsinteresser

Fagrapport

2012-10-25 Oppdragsnr: 5120623

(2)

: 5120623 : 132 kV ytre ring Nordfjord

Konsekvensutredning næring og samfunnsinteresser :

x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\5120623\5 arbeidsdokumenter\53 nærings- og samfunnsinteresser\endelig\næring og samfunn_endelig.docx

| Side 2 av 51

Rev. Dato:

25.10.2012

Beskrivelse Utarbeidet

Åse Hytteborn Elin Riise

Fagkontroll Torgeir Isdahl

Godkjent

(3)

2 Metode og datagrunnlag 11

2.1 Lokalt næringsliv 11

2.1.1 Metode 11

2.1.2 Datagrunnlag 11

2.2 Landbruk 11

2.2.1 Metode 11

2.2.1.1 Verdi 11

2.2.1.2 Omfang 12

2.2.1.3 Konsekvens 13

2.2.2 Datagrunnlag 13

2.2.2.1 Befaring 14

2.2.2.2 Kontaktede regionale og lokale myndigheter og

ressurspersoner 14

2.3 Luftfart og kommunikasjonssystem 14

3 Beskrivelse av tiltaket 15

3.1 Teknisk beskrivelse av stasjoner 15

3.1.1 Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon 15

3.1.2 Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon 16

3.2 Teknisk beskrivelse av ledninger og kabler 17

3.2.1 Luftledning og mastetyper 17

3.2.2 Jord- og sjøkabel 20

3.3 Trasebeskrivelse 22

3.3.1 Bryggja-Deknepollen 22

3.3.1.1 Saneringsmuligheter 23

3.3.2 Deknepollen-Bremangerlandet A/B-Hennøy 23

3.3.3 Hennøy-Svelgen 27

3.3.4 Svelgen-Ålfoten 27

(4)

: 5120623 : 132 kV ytre ring Nordfjord

| Side 4 av 51

5.1.1 Områdebeskrivelse 31

5.1.2 Landbruksregionene i Norge 31

5.1.2.1 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag 32

5.1.2.2 Kysten fra Sør-Norge til Nordland 32

5.1.3 Kystskogbruket 33

5.2 Konsekvenser 33

5.2.1 Område 1: Brygga - Deknepollen 33

5.2.1.1 Verdivurdering 33

5.2.1.2 Omfang og konsekvenser 34

5.2.2 Område 2: Deknepollen til Oldeide 34

5.2.3 Område 3: Oldeide til Hennøy 35

5.2.3.3 Sanering ved etablering av 132 kV-forbindelse mellom

Deknepollen og Hennøy 39

5.2.4 Område 4: Hennøy til Svelgen 40

5.2.5 Område 5: Svelgen til Myklebustdalen 40

5.3 Oppsummering 42

5.4 Konsekvenser i anleggsfasen 43

5.5 Konsekvensvurdering av transformatorstasjoner 44 5.5.1 Bryggja 44

5.5.2 Deknepollen 44

5.5.3 Bremangerlandet B 44

6 Luftfart og kommunikasjonssystem 45

6.1 Telenor og Norkring 45

6.2 Luftfartstilsynet 45

6.3 Avinor 45

6.4 Norsk luftambulanse 45

7 Referanser 47

Vedlegg 1 48

Vedlegg 2 49

Vedlegg 3 50

Vedlegg 4 51

(5)

(6)

: : 132 kV ytre ring Nordfjord

| Side 6 av 51

Sammendrag

Denne rapporten omhandler konsekvensene for landbruk, lokalt næringsliv samt luftfart og kommunikasjon.

Lokalt næringsliv

Utredingen baserer seg på metoden i Statens vegvesens håndbok 140, men det bemerkes at konsekvenser i form av økt verdiskaping og sysselsetting ikke kan vurderes etter de samme kriteriene som definerte områder eller miljøer, og man unnlater her å angi verdier og omfang.

Data og generell informasjon er blant annet hentet fra SSB, Vågsøy og Bremanger kommuner, og andre relevante internettkilder. I tillegg har en benyttet erfaringstall fra tilsvarende utbygginger i Norge.

Konsekvenser

De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til

sysselsettingseffekten i anleggsfasen. Både regionale og lokale entreprenører vil kunne stå sterkt som underleverandører innen grunnarbeider, infrastruktur og transport. Det vil også være muligheter for leveranser av varer og tjenester som betong, pukk og grus osv.

I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av anleggene gi økonomiske ringvirkninger, kalt konsumvirkninger. Konsumvirkninger oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedarbeid og lignende. Sysselsatte som ikke er bosatt i regionen vil benytte seg av lokale serverings- og

overnattingssteder, noe som vil ha en positiv effekt på turistnæringen i kommunene.

Bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner vil bidra positivt til

næringslivet i Bremanger og Vågsøy kommuner. I anleggsfasen forventes det at nettutbyggingen vil skape en merkbar sysselsettingseffekt.

Drift av ledningene og transformatorstasjonene vil ligge under tiltakshavers eksisterende driftsorganisasjon. En forventer ikke at driften vil skape nye årsverk, men de nye elektriske anleggene vil om ikke annet bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser.

Utbyggingen forventes samlet sett å gi en beskjeden aktivitetsøkning i driftsfasen, men vil likevel gi et positivt bidrag til det lokale næringslivet.

(7)

en analyse av hvilke landbruksområder som blir berørt langs traseen.

Skogbruksområdene er delt opp etter bonitet, mens jordbruksområdene er fordelt på innmarksbeite, overflate dyrket mark og fulldyrket mark. Beregning av arealtap av skog er ikke eksakt, men gir informasjon om hvilke alternativer som gir størst arealtap og omtrentlige størrelser på arealtapene. Informasjon om beitebruk er hentet fra Skog og landskaps beitebrukskart.

Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140. I håndboken beskrives fagtema Naturressurser der jord- og skogbruk inngår.

Konsekvenser

Konsekvensene for landbruket er små. Jordbruket er småskala og mange steder er det er i liten grad aktivt jordbruk. I de fall kraftledningen passerer dyrket mark er det i stor grad mulig å plassere masteføttene slik at de ikke får innvirkning på jordbruket. Dyrket mark innebærer i hovedsak grasproduksjon.

Konsekvensene for landbruk vil i første rekke gjelde skogbruket i form av tap av produksjonsskog. Under ledningstraseen vil en i områder med skog rydde en gate med ca. 30 meter bredde for å forhindre overslag fra ledningen. Det største tapet av skog får man ved ilandføring ved Merkingsneset på Hennøy.

Her kan ryddebeltet medføre et arealbeslag av ca. 45 dekar skog av høy bonitet, men ved å etablere en 132 kV forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for saneringer av andre kraftledninger og

transformatorstasjoner. Denne saneringen frigir ca. 230 dekar skog av middels til særs høy bonitet.

Det drives hjortejakt i området. Det er i første hånd grunneierne som jakter, men det selger også jaktløyver. Hjortejaktsesongen varer fra 10. september-

23.desember, med mest aktivitet i begynnelsen perioden. Tiltakshaver bør unngå anleggsarbeid i jaktperioden.

(8)

| Side 8 av 51

Sammenstilling av konsekvensvurderingen og prioritering av de ulike alternativene er vist i tabellen nedenfor.

Område Trasealternativ Konsekvensgrad skogbruk

Konsekvensgrad

jordbruk Prioritering¹

1

1.0 Liten negativ Ubetydelig

1.0.1 Ubetydelig Ubetydelig 0

2

1.0 Ubetydelig Ubetydelig

1.1 Ubetydelig Ubetydelig 0

1.3 Ubetydelig Ubetydelig +

3 A

3.0-3.1 Liten negativ Ubetydelig -

3 B

3.0 Middels negativ Ubetydelig

3.3-1.0 Liten negativ Ubetydelig +

4

5

1 Underalternativene vurderes mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. + = bedre enn, 0 = lik og - = dårligere enn.

(9)

vanskelig å si noe om innvirkningen på Telenors radiolinjer. Vanligvis er ikke kraftlinjer noe problem for kringkastingssignaler. Det kan imidlertid oppstå uforutsette forstyrrelser. I disse tilfellene etablerer Norkring tiltak som eliminerer problemet. Det vil sannsynligvis være snakk om etablering av ekstra

senderpunkter. 132kV ledningsnettet vil medføre noe nærføring, samt flere kryssing av Telenors aksess- og transportnett, både luft, jord og

sjøkabelanlegg. Deler av planlagte ledningsnett vil også medføre kryssinger av Telenors sjøkabler, som i noen tilfeller er fiberoptiske kabler brukt i

transportnettet.

Tiltakets virkning for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende sivile og militære flyplasser er innhentet fra Avinor, Luftfartstilsynet og Norsk

luftambulanse.

Luftfartstilsynet oppfordrer til at det velges traséer som gir så få luftfartshinder som mulig. For luftfarten, spesielt lavtflygende fly og helikopter, er det viktig at kraftledninger visuelt er godt synlige. Ved oppføring av luftfartshinder skal melding om det sendes til Statens kartverk før bygging påbegynnes.

Tiltaket har ingen konsekvenser for Avinors tekniske installasjoner (kommunikasjons-, navigasjons- og radaranlegg) i området.

Norsk luftambulanse har dispensasjon fra Luftfartstilsynet til å underskride de generelle regler som er fastsatt for minste flygehøyder når vær eller utføring av oppdrag tilsier det. Alle luftfartshindre må derfor være med i det elektroniske kartverk som Norsk Luftambulanse benytter. Funksjonell merking av linjen som krysser fjorden mot Berleporten på Bremangerlandet forutsettes. Norsk

Luftambulanse vil at det avstås fra å benytte kamuflasjetiltak av kraftledninger.

(10)

| Side 10 av 51

1 0-alternativ og avgrensing av undersøkelsesområdet

0-alternativet tilsvarer situasjonen i områdene, dersom kraftledningen ikke blir bygget. I denne utredningen tilsvarer 0-alternativet områdets tilstand i dag, med eksisterende inngrep.

1.1 UNDERSØKELSESOMRÅDET

Undersøkelsesområdet, dvs. det området som utredes i fagrapporten, omfatter både det arealet som blir direkte beslaglagt som følge av tiltaket, dvs. ryddegaten for kraftledningstraseene samt det samlede området der en antar at næringsliv, landbruk samt luftfart og kommunikasjonssystemer kan påvirkes av tiltaket.

(11)

2 Metode og datagrunnlag

2.1 LOKALT NÆRINGSLIV 2.1.1 Metode

Utredingen baserer seg på metoden i Statens vegvesens håndbok 140, men det bemerkes at konsekvenser i form av økt verdiskaping og sysselsetting ikke kan vurderes etter de samme kriteriene som definerte områder eller miljøer, og man unnlater her å angi verdier og omfang. Ved vurderingen av tiltakets konsekvenser for lokalt næringsliv benyttes imidlertid konsekvensskalaen i håndbok 140.

Konsekvensene av et tiltak vurderes i forhold til områdets forventede tilstand dersom tiltaket ikke gjennomføres (0-alternativet). Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens (Figur 1).

2.1.2 Datagrunnlag

Data og generell informasjon er blant annet hentet fra SSB, Vågsøy og Bremanger kommuner, og andre relevante internettkilder. I tillegg har en benyttet erfaringstall fra tilsvarende utbygginger i Norge.

2.2 LANDBRUK 2.2.1 Metode

Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140; en systematisk, tredelt prosedyre bestående i en vurdering av verdier, omfang og konsekvenser i tiltakets plan- og influensområde. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikke- prissatte konsekvenser, og hensikten er å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger enklere å forstå og lettere å etterprøve. I håndbok 140 beskrives fagtema Naturressurser der jord- og skogbruk inngår.

(12)

| Side 12 av 51

Tabell 1. Verdikriterier for naturressurser (1).

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder* - Jordbruksarealer

med overflatedyrket jord

- Jordbruksarealer med overflatedyrket jord og fulldyrket jord

- Jordbruksarealer med fulldyrket jord

Skogbruksområder** - Skogarealer med lav bonitet

- Skogsarealer med middelsbonitet og vanskelige driftsforhold

- Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold

- Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold

Områder med utmarksressurser

- Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med liten beitebruk

- Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med middels beitebruk

- Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med mye beitebruk

*) I Statens Vegvesens håndbok 140 er det utviklet en metodikk for å vurdere jordbruksområder med hensyn til arealtilstand, driftsforhold, jordmonskvalitet og størrelse. Denne metodikken er her modifisert, ettersom det kun er ved mastepunktene som dyrkbar mark blir berørt av kraftledningen.

**) Bonitet er et mål for skogens produksjonsevne. Jo høyere tall for boniteten, jo bedre produksjonsevne har skogsmarken.

2.2.1.2 Omfang

Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for de berørte naturressursene. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0, og for de samme områdene som er verdivurdert. Omfang angis på en femdelt skala: stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt.

Tabell 2. Omfangsfurering av naturressurser (1).

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang

Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Ressursgrun

nlaget og utnyttelsen av det

Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet (neppe aktuelt)

Tiltaket vil øke ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet

Tiltaket vil i stort sett ikke endre

ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet

Tiltaket vil redusere ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet

Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødeleggeress ursgrunnlaget s omfang og/eller kvalitet

(13)

konsekvens (Figur 1).

(14)

| Side 14 av 51

en ryddegate på ca. 30 meter for 132 kV portalmast. I analysen av arealtap for kraftledningen er det tatt hensyn til eksisterende ryddegater. I områder med høyvokst skog vil ryddebeltene kunne medføre tap av hele arealet, men i jordbruksområder vil arealtapet ofte være lite eller ingenting da en bestreber å legge masteføtter utenfor innmark. Jordkabel innebærer et klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta. Her kan man ikke la skogen vokse.

Informasjon om beitebruk er hentet fra Skog og landskaps beitebrukskart (2).

2.2.2.1 Befaring

Befaringen ble utført 23. april. Ledningstraseen ble befart med bil og særlig interessante områder og steder hvor kraftledningen krysset landbruksområder ble oppsøkt. Befaringen omfattet hele strekningen, unntatt Hennøy.

2.2.2.2 Kontaktede regionale og lokale myndigheter og ressurspersoner

Følgende personer har bidratt med innspill og nyttige kommentarer i forbindelse med utredningen:

 Bjørn Henry Marthinussen, fagkonsulent skog og utmark, Bremanger kommune

 Sigmund Larsen, Norsk Landbruksrådgivning Sogn og Fjordane

 Merete Larsmon, Fylkesskogmeister, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

 Christian Rekkedal, Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

2.3 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEM

Informasjon om tiltakets virkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg er innhentet fra Telenor og Norkring.

Tiltakets virkning for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende sivile og militære flyplasser er innhentet fra Avinor, Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse.

(15)

3 Beskrivelse av tiltaket

Tiltaket berører Bremanger og Vågsøy kommune i Sogn- og Fjordane fylke. Omsøkt løsning innebefatter bygging av ny 132 kV luftledning med innskutte sjøkabler over Vågsfjorden og Frøysjøen.

3.1 TEKNISK BESKRIVELSE AV STASJONER

Hennøy og Bremangerlandet A transformatorstasjoner er utredet og konsesjonssøkt gjennom henholdsvis Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk. Svelgen transformatorstasjon er omhandlet i egen konsesjonssøknad, mens Ålfoten transformatorstasjon er konsesjesjonsgitt gjennom Statnetts prosjekt Ørskog-Fardal.

3.1.1 Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon

Bryggja transformatorstasjon består i dag blant annet av 132 kV-anlegg og 66 kV-anlegg. For å etablere en ny 132 kV-forbindelse mot Deknepollen må eksisterende 132 kV-anlegg utvides med følgende komponenter:

 2 skt. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg

 132 kV innstrekkstativ for ledning fra Deknepollen

 Utvidelse av eksisterende bygninger grunnet punkt 1 og 2

 Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg

(16)

| Side 16 av 51

Figur 2. Bryggja transformatorstasjon. Blått felt angir område for nødvendig apparatanlegg for 132 kV.

Stasjonen er i dag forberedt for ytterligere tre felt, slik at den omsøkte utvidelsen ikke vil kreve ytterligere areal ut over det som i dag er inngjerdet.

3.1.2 Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon

Det er ikke 132 kV-anlegg i Deknepollen transformatorstasjon i dag. Ved etablering av en ny 132 kV-forbindelse vil det være nødvendig å utvide med følgende komponenter:

 3 skt. 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg

 132 kV innstrekkstativ for ledning fra Bryggja

 1 stk. 132/22 kV transformator, 40-50 MVA (innendørs i eksisterende trafocelle)

 Utvidelse av eksisterende bygninger grunnet punkt 1 - 3

 Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg

For å få plass til et utendørs 132 kV-anlegg som skissert over kreves det et areal på ca. 35x15 meter. Det er ikke plass for denne utvidelsen innenfor dagens arealer. For å få plass til den skisserte utvidelsen vil det derfor være behov for å utvide stasjonen mot øst. Dette medfører igjen behov for utfylling av Deknepollvatnet, se Figur 3.

Alternativt kan stasjonen bygges som et innendørs gassisolert 145 kV koblingsanlegg ved at det etableres et eget rom vegg i vegg med ledig celle for ny hovedtransformator. Arealbehovet for et slikt tilbygg er ca. 7x8 meter. Det er plass for denne utvidelsen uten behov for ytterligere utvidelse av dagens eiendomsgrenser, se Error! Reference source not found..

Begge løsninger er utredet og omsøkes uten prioritering.

(17)

Figur 3. Deknepollen transformatorstasjon. Nødvendig arealer for utendørs 132 kV apparatanlegg er skissert med blått. Et konvensjonelt utendørs anlegg krever et areal på ca. 35 x 15 meter.

3.2 TEKNISK BESKRIVELSE AV LEDNINGER OG KABLER 3.2.1 Luftledning og mastetyper

Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kV driftsspenning. Normalt vil mastene være 13-18 meter høye med spennlengder på 100-250 meter avhengig av terrenget. Se Tabell 3 for teknisk spesifikasjoner.

Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av etterfølgende skisse:

(18)

x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\5120623\5 arbeidsdokumenter\53 nærings-og samfunnsinteresser\endelig\næring og samfunn_endelig.docx

| Side18av51

132kV tremast 66 kV tremast 22 kV tremast

Figur 4. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger.

På strekningen mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner vil det være aktuelt å erstatte dagens 132 kV med en ny dobbeltkurs 132 kV. Mastetype for denne strekningen vil være en tårnmast i fagverkskonstruksjon av stål som vist på figur 5 nedenfor (prinsippskisse). Se for øvrig Tabell 3for teknisk spesifikasjoner.

(19)

Figur 5. Masteskisse som viser dobbeltkurs tårnmast, 132 kV.

(20)

| Side 20 av 51

Tabell 3. Tekniske spesifikasjoner for planlagt luftledning.

Bryggja-Deknepollen- Bremangerlandet-Hennøy- Svelgen

Svelgen-Ålfoten

Spenningsnivå 132 kV 132 kV

Linetype Feal 240 Feal 240

Innføringsvern, dvs.

toppliner i

innføringsvernsonen

2xFe 70 1xFe 70

Mastetyper Trestolper m/ståltraverser Dobbelkurs stålmast

Faseavstander Normalt 4,5 m 7-8 m

Normale mastehøyder Normalt 13-18 m 22-30 m (til toppspir).

Isolatorer/lengde Glassisolatorer/ca. 2,0 m Glassisolatorer/ca. 2,0 m Normale spennlengder 100 - 250 m 150 – 400 m

Byggeforbudsbelte Ca. 28-30 m Ca. 28 m

Ryddebelte Normalt det samme som byggeforbudsbeltet

Normalt det samme som byggeforbudsbeltet

Avstand ved paralellføring

Normalt 16 - 18 m c/c. (Ved parallellføring med 22 og 66 kV)

Normalt 16 - 20 m. (Ved parallellføring med 22 kV, 66 kV og 132 kV).

Normalt ca. 35 m c/c ved parallellføring med 420 kV Traselengde Ca. 34 km basert på alternativ

1.0

Ca. 19 km basert på alternativ 1.0

3.2.2 Jord- og sjøkabel

De omsøkes sjøkabel over Vågsfjorden og Frøysjøen. Kryssingen av Vågsfjorden over til Bremangerlandet har en lengde på ca. 6 km, med utgangspunkt i alternativ 1.0. Kryssingen over Frøysjøen har en lengde på 4 til 10 km, avhengig av hvilket alternativ som velges.

(21)

For å sikre kablene mot skader vil det være et ankringsforbud over kabeltraseen i sjø (anker fra fritidsbåter er normalt ikke noe problem). På land blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta.

Utføringen fra Deknepollen transformatorstasjon, i retning Bremangerlandet, er planlagt som jordkabel, TSLF 3x1x630 mm² Al. Total lengde vil være ca. 1, 5km. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter.

Over kabelgrøfta vil det bli et klausuleringsbelte på totalt 5 meter.

I overgangen mellom kabel og luftledning etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast på spenning 132 kV er vist i Figur 6.

(22)

| Side 22 av 51

Figur 6. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult.

3.3 TRASEBESKRIVELSE

Under følger en kort omtale av traseen.

3.3.1 Bryggja-Deknepollen

Kvalheim kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Vågsvåg, i Vågsøy kommune. Vindparken er planlagt med en ytelse på 24 MW og innmating til Deknepollen transformatorstasjon. For å håndtere ny produksjon må det etableres en 132 kV forbindelse mellom Deknepollen og Bryggja.

Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at den eldste av dagens to 66 kV-forbindelser mellom disse to stasjonene rives og nyttes til en ny 132 kV luftledning.

(23)

Figur 7. Traseløsning mellom Bryggja og Deknepollen transformatorstasjoner. Løsningen utløses av at Vågsvåg vindpark realiseres.

3.3.1.1 Saneringsmuligheter

Utbygging på denne strekningen legger til rette for at en av den eksisterende 66 kV-forbindelsen mellom Bryggja og Deknepollen kan rives.

3.3.2 Deknepollen-Bremangerlandet A/B-Hennøy

Vestavind kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Bremangerlandet, i Bremanger kommune.

Vindparken er planlagt med en ytelse på 81 MW. Det eksisterer ikke kapasitet til å håndtere ny produksjon på Bremangerlandet med dagens 22 kV-nett. For å kunne håndtere dette må det etableres en ny 132 kV-forbindelse fra fastlandet i Bremanger (Svelgen/Hennøy), via

Bremangerlandet og over til Måløy (Deknepollen). Videre må det etableres en ny 132/22 kV

(24)

| Side 24 av 51

Det er i dag forventninger om en forbruksvekst i tilknytning til områdene Bremanger, Kalvåg og Smørhamn. Skulle ikke Bremangerlandet vindpark på konsesjon, vil en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B) nærmere tunglastområdene være å foretrekke. Bremangerlandet B transformatorstasjon er plassert vest for Ryland. Denne plasseringen får konsekvenser for traséføringen mellom Oldeidet og Hennøy.

Basert på Bremangerlandet B transformatorstasjon vil luftledningen (alternativ 3.0) fra Oldeidet fortsette vestover, sør for Dalavatnetn og bebyggelsen ved Førdedalen. Herfra legges det opp til en parallellføring med eksisterende 22 kV frem til stasjonspunktet. Alternativ 3.2 er et underalternativ som krysser over vestspissen av Dalavatnet for å unngå rasutsatte områder sør for vannet.

Mot fastlandet fortsetter alternativ 3.0 delvis parallelt med eksisterende 22 kV frem til landtak ved Smalenova. Herfra er det to sjøkabelalternativer (3.0 og 3.3) med landtak ved henholdsvis Merkingsneset og Omvendeskardet. Merkingsneset er tenkt som kaianlegg for turbiner til Hennøy vindpark. Luftledningstraseen fortsetter opp skardet mot Hennøy vindpark. Dette er tiltenkt trasé for adkomstveien til Hennøy vindpark.

(25)

Figur 8. Traseløsning med utgangspunkt i Bremangerlandet A stasjonsalternativ. Løsningen utløses

(26)

| Side 26 av 51

Figur 9. Traseløsning med utgangspunkt i Bremangerlandet B stasjonsalternativ. Løsningen utløses av forbruksveksten på Bremangerlandet, samt at Bremangerlandet vindpark ikke blir realisert.

3.3.2.1 Saneringsmuligheter

Ved å etablere en sammensluttet 132 kV-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for betydelige saneringsmuligheter:

 66 kV-ledning Bryggja-Maurstad (2,5 km)

 66 kV-leidning Maurstad-Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden)

 66 kV-leidning Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km)

 Maurstad transformatorstasjon

 Rugsund transformatorstasjon

Saneringsmulighetene er lik uavhengig av om en løsning med utgangspunkt i Bremangerlandet A eller B transformatorstasjon blir realisert.

(27)

Alternativ 1.5 er en variant av denne som ligger noe lengre nord, opp på høydedraget over Storenyken

Figur 10. Traseløsning mellom Svelgen og Hennøy transformatorstasjon. Løsningen utløses av at Hennøy vindpark blir realisert.

3.3.4 Svelgen-Ålfoten

(28)

| Side 28 av 51

transformatorstasjon. Alternativ 1.6 er en variant som unngår Sørdalen naturreservat. Traseen tar av sør for Sørdalsvatnet og går over fjellpartiet frem til Langesjøvatnet.

Figur 11. Traseløsning mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjon. Løsningen utløses av at ny fornybar produksjon ved Hennøy, Bremangerlandet og sør for Florø.

3.3.4.1 Saneringsmuligheter

Dersom det etableres en ny 132 kV dobbeltkurs på strekningen vil dagens 132 kV kunne saneres.

Ledningen er ca. 19 km. Ved en ren temperaturoppgradering vil det ikke bli behov for å bygge en ny forbindelse, og da helle ikke sanering.

(29)

4 Lokalt næringsliv

4.1 STATUSBESKRIVELSE

Vågsøy og Bremanger kommuner ligger lengst ute i Nordfjorden, i Sogn og Fjordane fylke. Vågsøy har litt over 6000 innbyggere, og ca. halvparten er bosatt i kommunesenteret Måløy. Bremanger har en befolkning på tett opp under 4000, og kommunesenteret ligger i industristedet Svelgen, som har nær 1 200 innbyggere. Nærmeste større tettsted er Florø i sør, med rundt 8 500 innbyggere (3). I de siste 40 årene har det vært en jevn nedgang i befolkningen i begge kommunene, og denne nedgangen har økt betydelig frem til i dag (3). Årsaken til dette er å finne i en svak næringsutvikling frem til slutten av forrige tiår, samt få alternative arbeidsmarkeder i nærheten.

Vågsøy er landets nest største fiskerikommune, og fiske er også en viktig næring i Bremanger.

Begge kommunene har vært preget av den generelle nedgangen i sysselsettingen i denne sektoren. I tillegg har også industrisysselsettingen hatt en betydelig nedgang. Industri er

basisnæringen i Bremanger, med over 20 % av totalsysselsettingen. Hjørnesteinsbedriften er her Elkem Bremanger i Svelgen, som alene står for mesteparten av industrisysselsettingen

(utredningene for Vågsvåg og Bremangerlandet vindkraftverk). Bygge- og anleggsvirksomhet og transport bidrar til sammen med flere hundre årsverk i kommunene (3), og både reiselivsnæringen og andre tjenesteytende næringer står for en betydelig verdiskaping (4) (5).

Som følge av den langvarige nedgangen i folketallet og bortfallet av arbeidsplasser vedtok Sogn og Fjordane fylkeskommune for noen år tilbake å gi Vågsøy og Bremanger status som

omstillingskommuner i en periode. Kommunene og næringslivet opprettet i den forbindelse næringsutviklingsselskapene Måløy Vekst AS og Bremanger Hamn og Næring. Selskapene ivaretar kommunenes næringsoppgaver, og fungerer som inngangsport for nyetableringer.

Næringslivet er nå inne i en omfattende moderniseringsfase (4) (5). Sysselsettingen i

tjenesteytende næringer har økt kraftig de siste årene, og etter at Vågsøy ble vertskommunen for to vindkraftverk; Mehuken I og Mehuken II, leverer flere nyetablerte bedrifter bl. a. produkter til vindkraftsektoren. Skal nedgangen i folketallet stanses, kreves det imidlertid flere nye

arbeidsplasser og mer aktivitet i kommunene.

(30)

| Side 30 av 51

underleverandører innen grunnarbeider, infrastruktur og transport, og tiltakshaver ønsker å benytte lokal/regional arbeidskraft i så stor grad som lar seg gjøre. Det vil også være muligheter for

leveranser av varer og tjenester som betong, pukk og grus osv. Ledninger, kabler, transformatorer og koblingsanlegg m.m. forventes imidlertid å være norske og utenlandske leveranser, og ikke regionale/lokale.

I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av de elektriske anleggene gi økonomiske ringvirkninger, kalt konsumvirkninger. Konsumvirkninger oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedsarbeid og lignende. Sysselsatte som ikke er bosatt i regionen vil benytte seg av lokale serverings- og overnattingssteder, noe som vil ha en positiv effekt på turistnæringen i kommunene.

Erfaringsmessig vil disse virkningene kunne ha et betydelig omfang.

Vågsøy og Bremanger kommuner har behov for ny virksomhet og økt sysselsetting for å snu den negative befolkningsutviklingen, og sammen med den planlagte vindkraftutbyggingen vil bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner bidra positivt i denne sammenheng. I anleggsfasen forventes det at nettutbyggingen vil skape en merkbar sysselsettingseffekt.

4.2.2 Driftsfasen

Drift av ledningene og transformatorstasjonene vil ligge under tiltakshavers eksisterende driftsorganisasjon. En forventer ikke at driften vil skape nye årsverk, men de nye elektriske anleggene vil om ikke annet bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Sysselsettingsvirkninger kan knyttes til eventuelle nye årsverk i kommunalsektoren, som følge av økt eiendomsskatt (jfr.

under), samt ulike vare- og tjenesteleveranser i forbindelse med drift og vedlikehold. En vil også få noen konsumvirkninger som følge av kjøp av ulike forbruksvarer m.m.

Utbyggingen forventes samlet sett å gi en beskjeden aktivitetsøkning i driftsfasen, men vil likevel gi et positivt bidrag til det lokale næringslivet.

4.2.2.1 Kommunal økonomi

Norske skatteregler åpner for at det kan kreves eiendomsskatt for elektriske anlegg for overføring og distribusjon. Det har vært praksis å taksere til anleggenes tekniske verdi, nærmere bestemt kostnadene til gjenanskaffelse av anlegget korrigert for verdiforringelse på grunn av slit, elde og utidsmessighet. Ved nyetablering legges de totale investeringskostnadene (kabler, ledninger og transformatorstasjoner) til grunn i 10 år uten indeksregulering. Deretter takseres anleggene på nytt for ytterligere 10 år. Kommunal praksis når det gjelder taksering av nyetablerte elektriske anlegg varierer fra 70 % til nærmere 100 % av investeringskostnadene.

Vågsøy og Bremanger kommuner har i flere år hatt eiendomsskatt, og i dag ligger denne på henholdsvis 0,6 og 0,7 % av anleggenes takstverdi. Eiendomsbeskatningen av de nye anleggene vil bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud, som igjen kan gi positive sysselsettingseffekter.

(31)

5 ^Landbruk

5.1 STATUSBESKRIVELSE 5.1.1 Områdebeskrivelse

Sogn og Fjordane er dominert av primærnæring, fiske og jordbruk, og noe industri i form av

bergverk og aluminiumsproduksjon. I 2010 hadde Sogn og Fjordane 441 755 dekar jordbruksareal i drift derav 266 197 dekar er fulldyrket jord. Bremanger kommune har 11 246 dekar jordbrukarareal i drift derav 5 226 dekar fulldyrket jord. Kommunen har 57 721 dekar produktiv skog. Det er 11,6 % er sysselsatte innen primærnæring. Vågsvåg kommune har 5 364 dekar jordbruksareal i drift derav 2 543 dekar fulldyrket jord. Den produktive skog består av 18 005 dekar. 5,7 % er sysselsatt i primærnæring (3). Viktigste driftsformer er storfe og sau i begge kommunene. (7).

(32)

| Side 32 av 51

5.1.2.1 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag

Regionen karakteriseres av skarpskårne, dype fjordtrau omkranset av snødekte fjell og breer.

Naturformasjonene står i sterk kontrast til frodig grønne lier, lune jordbruksgrender og kulturmiljøer.

I de ytre fjordmunningene på Vestlandet er relieffet moderat. Fjordene her er brede og har delte løp som stykker opp landet slik at det dannes store øyer.

Vegetasjonen domineres av lauvskog, mest bjørk. Godt klima og stedvis næringsrik jord danner grunnlag for varmekjære, artsrike og til dels frodige edellauvskoger i bratte, lune lier. Naturlig furuskog er utbredt over det hele, mens granplantefelt etter hvert har fått prege mange lier. Disse er godt synlige og kan ved sin rektangulære form virke fremmed i dette landskapets linjer og farger.

Topografiske forhold som bratt terreng og dårlig arrondering setter begrensning for både

arealutvidelse og mekanisering av jordbruksdrift. Den faktiske areal- og husdyrsfordelingen er ulikt spredd i regionen. I ytre fjordstrøk, som her og inkluderer en rekke øyer, er jordbruksmarka svært oppstykket og ofte dårlig arrondert. Gårdene er gjerne små og ligger på morenejord nær stranda, eller i forsenkninger og smådaler nær fjorden (8).

5.1.2.2 Kysten fra Sør-Norge til Nordland

Fra Sør-Vestlandet og nordover får kystlinja gradvis en kraftigere kontur. Mest typisk er det i vest og nord hvor kraftige høyreiste fjell med snødekte tinder stiger rakt opp av havet, ofte med en flat strandbrem i forkant. Et iøynefallende trekk i kystnaturen er vegetasjonsløst fjell, enten som lave og blankskurte svaberg eller som steile klippevegger og brattkanter fulle av revner og hyller. Som kontrast til dette finnes også enkelte steder store områder hvor flate landformer dominerer.

I likhet med hele Europas atlanterhavskyst var store deler av kystlandskapet tidligere skogløst pga.

sterk kulturpåvirkning. Mange steder i fantes et jordbruk basert på helårsbeite med slått og brenning av heiene. Lyngheilandskapet langs kysten av Norge er blitt sjelden fordi bruksmåtene som engang skapte det treløse heilandskapet har opphørt. I dag preges stadig flere kystområder av lågvokst lauv- og furuskog.

Den vekslende og småskårne topografien stykker opp jordbruksmarka og gir dermed en dårlig arrondering. Det karrige kystlandskapet har mange steder gitt en eiendomsstruktur og bruksform der fiskebondens småbruk med spredte jordlapper framtrer som det typiske. Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen for hele regionen er liten (8).

(33)

Figur 13.Utbredelsesområdet til de to aktuelle jordbruksregionene (8).

5.1.3 Kystskogbruket

Gjennom ”Prosjekt Kystskogbruket” og ”Melding om Kystskogbruket”, ønsker

kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark å se nærmere på hvorfor og hva som bør gjøres for at skognæringa skal utvikle seg godt i kystfylkene.

Noen av tiltakene som meldingen fremholder som viktige for å fremme skogbruket i kystkommunene er:

 Ta frem hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging.

 Avklare definisjonene i begrepet inngrepsfrie områder, slik at det ikke hindrer skogsveiutbyggingen.

 Fylkeskommunene må initiere et klimaskogprogram for kystfylkene og likeså en nasjonal utredning om skog og skogsamfunns CO₂-bindingskapasitet. Ta inn skog i

fylkeskommunale klimaplaner.

 Utvikle taubanesatsingen.

I Sogn og Fjordane har man tatt frem en hovedplan for skogsbilveier (9). Konsekvenser for tiltaket i

(34)

| Side 34 av 51

Raudeggvatnet går traséen på nytt i hovedsak over åpen fast mark (Åpen fast mark er mark som ikke er jordbruksareal, skog, bebygd eller samferdsel).

På hele strekningen går traséen gjennom et beiteområde for sau og lam. Antallet sau og lam i området beregnes til 0-25 dyr/km2.

Skogbruksresurssene i området vurderes å ha middels verdi. Landbruksressursene vurderes å ha liten verdi.

Alternativ 1.0.1 har ikke betydning for skog- og jordbruksressursene.

5.2.1.2 Omfang og konsekvenser

Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at den eldste av dagens to 66 kV forbindelser mellom Brygga og Deknepollen rives og nyttes til en ny 132 kV luftledning. 132 kV ledningen er i hovedsak planlagt i den samme traséen som 66 kV ledningen. Kraftledningen berør mindre områder med fulldyrket jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Den nye 132 kV ledningen vil ha lengre avstand mellom mastene og dette gjør det lettere å plassere masteføttene mellom jordene. Tap av jordbruksareal er derfor begrenset.

Dagens situasjon med parallellføring av to 66 kV ledninger medfører et ryddebelte på ca 42 meter.

Dette kommer å øke til ca 45 meter når den eldste 66 kV forbindelsen erstattes med 132 kV ledningen. Kraftledningen berører skog av høy og særs høy bonitet på strekningen.

Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang for skogbruksressursene og ubetydelig/lite positivt omfang for jordbruksressursene.

På strekningen Årøyane til Blankevatnosen er kraftledningen planlagt til en trang dal med skog på begge sider. Grunneierne mener at kraftledningen kan vanskeliggjøre bygging av den skogsbilvei som er nedskreven i jordskiftepapirene fra 1970. Konsekvensgraden for skogbruksressursene vurderes til liten negativ. Konsekvensen vurderes til ubetydelig for jordbruk.

5.2.2 Område 2: Deknepollen til Oldeide 5.2.2.1 Verdivurdering

Alternativ 1.0, 1.1, 1.2 og 1.2.1 fra Deknepollen til Okshola/Kulavågen og har ikke betydning for skog- eller jordbruksressursene. Ved landtak Oldeide gir alternativ 1.0 noe større tap av skog i forhold til alternativ 1.3. Alternativ 1.0 og 1.3 har ikke noen innvirkning på jordbruksressurser.

Skogbruksresurssene i området vurderes å ha liten verdi.

5.2.2.2 Omfang og konsekvenser

Ved landtaket ved Oldeide blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta.

Alternativ 1.0 beslaglegger noe mer skog enn alternativ 1.3, men omfanget vurderes å være lite negativt for begge alternativene.

Konsekvensgraden for skogbruk vurderes til ubetydelig for begge alternativene.

(35)

Figur 14. Ferjeleiret og Oldeidsneset sett fra ferja.

5.2.3 Område 3: Oldeide til Hennøy 5.2.3.1 Verdivurdering

Område 3A:

Det er ikke fulldyrket jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite som blir berørt av tiltaket på strekningen.

Alternativ 1.0 fra Oldeide til Gotraneset og alternativ 2.0 fra Oldeide til Berleporten går i sin helhet over åpen fastmark. Ved ilandføring ved Omvendskaret på Hennøy passerer alternativ 1.0 over skog der merparten er definert som uproduktiv skog, men traséen passerer også gjennom noe skog av middels og høy bonitet (ca. 100 m).

Alternativ 3.1 berører to mindre skogsområder ved Murvika på Bremangerlandet (bratt terreng).

Ved landtaket ved Hennøysundet krysser alternativet gjennom bratt terreng med skog av særs høy og høy bonitet på en strekning av 150 meter. Ellers går traséen over åpen fastmark frem til

(36)

| Side 36 av 51

Figur 15. Figuren viser de planlagte skogsbilveiene (blå) i forhold til planlagt trasé (rød).

Område 3B:

Alternativ 3.0 går over åpen fastmark fra Bremangerlandet A frem til Dalsboten der den krysser over et område med fulldyrket mark. Alternativet fortsetter over fastmark. Mellom Naustad og transformatorstasjonen Bremanger B passerer traséen områder med fulldyrket jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det er i liten grad aktivt jordbruk i området. Her er også mindre

skogsområder av høy bonitet og åpen fastmark. Fra Bremangerlandet B til Smalenova går traséen over åpen fastmark unntatt et mindre skogsområde ved Parisdalen som vil bli berørt. Ved landtaket ved Merkingsneset på Hennøy går alternativ 3.0 gjennom 3,2 km skog der ca. 1,5 km er skog av høy bonitet og resterende skog er klassifisert som uproduktiv.

Alternativ 3.2 krysser Dalevatnet og berører i hovedsak åpen fastmark, men også noe skog av høy bonitet.

Alternativ 3.3 er en sjøkabel som føres i land ved Omvendskaret på Hennøy. Den fortsetter deretter som alternativ 1.0 og er beskrevet under Område 3A.

Syd for Bremangerpollen er det planlagte skogsbilveier (8). Her krysser alternativ 3.0 en av de planlagte skogsbilveiene. Figur 16 viser de planlagte skogsbilveiene i forhold til planlagt trasé og samme hensyn bør tas som beskrevet ovan ved Gotraneset.

(37)

Figur 16. Figuren viser de planlagte skogsbilveiene (blå) i forhold til planlagt trasé (rød).

Syd for Dalevatnet på Bremangerlandet går traséen gjennom et beiteområde for sau og lam.

Antallet sau og lamm er beregnet til 51-75 dyr per km².

Skogbruks- jordbruksresurssene vurderes å ha liten verdi for alternativ 3.0, unntatt området der alternativ 3.0 går i land ved Merkingsneset på Hennøy. Her vurderes skogbruksressursene å ha middels verdi. Skogbruksressursene vurderes å ha liten verdi for alternativ 3.2 og 3.3/1.0.

5.2.3.2 Omfang og konsekvenser

Område 3A:

Det er lite skog som blir berørt av tiltaket på Bremangerlandet. Ved ilandføringen på Hennøy berører både alternativ 1.0/2.0 (Omvendskaret) og 3.1 (Hennøysundet) skogbruksressursene.

Ryddebeltet for 132 kV ledningen blir ca. 30 meter og det gir et tap på 4,5 dekar skog av særs høy og høy bonitet ved ilandføring på Hennøysundet. Skogen er til dels lokalisert i bratt terreng. Berørt

(38)

| Side 38 av 51

Figur 17. Ilandføring ved Omvendskaret.

Figur 18. Ilandføring ved Hennøysundet.

(39)

begrenset. Alternativ 3.2 berører skog av høy bonitet på en strekning av 70 meter.

På Bremangerlandet er det lite skog som blir berørt av tiltaket. Fra Merkingsneset til Hennøy transformatorstasjon vil alternativ 3.0 passere ca. 1,5 km skog av høy bonitet. Ryddebeltet for 132 kV ledningen blir ca. 30 meter og dette gir et tap på ca. 45 dekar skog.

Alternativ 3.0 vurderes å gi middels negativt omfang for skogbruksressursene og lite negativt omfang for jordbruksressursene. Alternativ 3.2 gir et lite negativt omfang for skogbruksressursene og alternativ 3.3/1.0 gir samme omfang for skogbruket som beskrevet under Område 3A (lite negativt).

Konsekvensgraden for skogbruk vurderes til middels negativ og ubetydelig for jordbruk for alternativ 3.0.Alternativ 3.2 gir ubetydelig konsekvens for skogbruket og alternativ 3.3/1.0 gir samme konsekvens som beskrevet under Område 3A (liten negativ).

5.2.3.3 Sanering ved etablering av 132 kV-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy

Ved å etablere en 132 kV-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for sanering av:

 66 kV-ledning Bryggja-Maurstad (2,5 km) – Traséen passerer gjennom ca. 1,5 km skog av særs høy og høy bonitet. Hvis ryddebeltet i dag er 20 meter så vil ca. 30 dekar skog frigis.

 66 kV-ledning Maurstad-Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden) – Traséen passerer gjennom ca. 4,3km skog av særs høy og høy bonitet som til dels er lokalisert til bratt terreng. Antatt at ryddebeltet er ca. 20 meter så vil 86 dekar skog frigis.

 66 kV-ledning Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km) – På strekningen passerer traséen ca.

6 km skog av middels til høy bonitet, hvilket i dag gir et arealbeslag på 120 dekar skog.

 Maurstad transformatorstasjon – Transformatorstasjonen ligger i et område med

omkringliggende jordbruksmark (innmarksbeite og overflatedyrka mark). Ved sanering kan marken sannsynligvis disponeres som jordbruksareal.

(40)

| Side 40 av 51

Sammenlagt innebærer saneringene at ca. 230 dekar skog av middels til særs høy bonitet frigis.

Dette kan sammenlignes med de 3 til 45 dekar skog som vil bli beslaglagt ved utbygging av den planlagte traséen på strekningen Deknepollen – Oldeide – Hennøy (Se 6.2.3.2).

5.2.4 Område 4: Hennøy til Svelgen 5.2.4.1 Verdivurdering

Det er ikke fulldyrket jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite som blir berørt av tiltaket på strekningen.

Alternativ 1.0 går i hovedsak over åpen fastmark mellom Hennøy transformatorstasjon og Svelgen.

Ved Storenyken og ved Svelgen passerer den gjennom uproduktiv skog og ca 400 meter skog av middels bonitet. Alternativ 1.5 går i sin helhet over åpen fastmark.

5.2.4.2 Omfang og konsekvenser

Alternativ 1.0 gir et tap på 12 da skog av middels bonitet. Omfanget vurderes til lite negativt for skogbruksressursene.

Konsekvensgraden for skogbruk vurderes til liten negativ for alternativ 1.0 fra Hennøy transformatorstasjon til Svelgen. Alternativ 1.5 går i sin helhet over åpen fastmark og gir ikke konsekvens for jord- eller skogbruket.

5.2.5 Område 5: Svelgen til Myklebustdalen 5.2.5.1 Verdivurdering

Alternativ 1.0 planlegges bygd i eksisterende trasé til dagens 132 kV frem til Langevatnet. Fra Svelgen til Sørdalsvatnet går traséen i hovedsak gjennom uproduktivskog. Mellom Sørdalsvatnet og Langevatnet er det skog av middels og høy bonitet. Fra Langevatnet planlegges ny trasé parallelt på sørsiden av ny 420 kV Ørskog-Fardal frem til ny Ålfoten transformatorstasjon. Traséen går her i sin helhet gjennom skog av høy bonitet.

Ved Svelgsvatnet og ved siste trekningen mot Ålfoten transformatorstasjon er det planlagte skogsbilveier (9). Ved Svelgsvatnet krysser alternativ 1.0 en av de planlagte skogsbilveiene. Figur 19 ogFigur 20 viser planlagte skogsbilveier i forhold til Ytre Ring. Hvis tiltakshaver opparbeider veier i forbindelse med anleggsfasen bør man prøve å bygge disse i samsvar med de planlagte skogsbilveiene. Der traséen krysser skogsbilveiene kreves det at avstanden mellom strømførende liner og høyeste del av skogbruksmaskiner skal være minst fire meter for å minimere risikoen for overslag.

(41)

Figur 19. Figuren viser de planlagte skogsbilveiene (blå) i forhold til planlagt trasé (rød) Grøn linje viser konsesjonsgitt 420 kV Ørskog – Fardal.

(42)

| Side 42 av 51

Alternativ 1.6 er en variant som unngår Sørdalen naturreservat. Traseen tar av sør for

Sørdalsvatnet og passerer uproduktiv skog og skog av middels og høy bonitet. Den går over et fjellparti med åpen fastmark for å fortsette gjennom skog av høy bonitet ved Langesjøvatnet.

Sammenlagt er det ca. 2 600 m produktiv skog som blir berørt av tiltaket.

Øst for Svelgsvatnet og helt frem til transformatorstasjonen ved Ålfoten går traséen gjennom et beiteområde for sau og lamm. Antallet sau og lamm i området beregnes til 0-25 dyr/km². Skogbruksresurssene i området vurderes å ha middels verdi.

5.2.5.2 Omfang og konsekvenser

Alternativ 1.0 går i eksiterende trasé mellom Svelgen og Langevatnet. Det innebærer at det ikke blir noen forandring for skogbruksresurssene på strekningen. Fra Langvatnet til Ålfoten

transformatorstasjon planlegges traséen på sørsiden av 420 kV ledningen (Ørskog – Fardal) til forskjell for eksisterende 132 kV ledning som går nord for 420 kV ledningen. Ved bygging av ny 132 kV ledning kan eksisterende ledning saneres og det innebærer at ryddebeltet flyttes uten å utvides. Både eksisterende og planlagt trasé går i stort gjennom skog av høy bonitet.

Alternativ 1.6 går på sørsiden av Sørdalen naturreservat. Ryddebeltet er 30 meter og traséen medfører at tap på ca. 135 dekar skog av høy og middels bonitet på strekningen Sørdalsvatnet til transformatorstasjonen ved Åfoten. Alternativet innebærer at eksiterende 132 kV ledning fra Sørdalesvatnet til Myklebust kan saneres. Dette gir en positiv effekt for skogbruket på de deler som ligger utenfor Sørdalen naturreservatet. Innenfor naturreservatet har det liten betydning for

skogbruket, ettersom grunneierne ikke har anledning å felle trær i her. På strekningen fra Sørdalsvatnet til Myklebust frigjør saneringen ca. 190 dekar produktiv skog, derav ca. 130 dekar skog utenfor reservatet.

I forhold til 0 alternativet, dvs at eksisterende 132 kV ledning ikke saneres, vurderes alternativ 1.0 og alternativ 1.6 å ha intet omfang for skogbruksressursene.

Alternativ 1.0 og 1.6 vurderes å ha ubetydelig konsekvens for skogsbruket..

5.3 OPPSUMMERING

Tabell 4. Tabellen viser en sammenstilling av konsekvensgradene for skog og jordbruk, samt prioritering av traséalternativene.

Område Trasealternativ Konsekvensgrad skogbruk

Konsekvensgrad

jordbruk Prioritering²

1

2 1.0 Ubetydelig Ubetydelig

2 Underalternativene vurderes mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. + = bedre enn, 0 = lik og - = dårligere enn.

(43)

3 A

3.0-3.1 Liten negativ Ubetydelig -

3 B

3.0 Middels negativ Ubetydelig

3.3-1.0 Liten negativ Ubetydelig +

4

5

5.4 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN

Jakt

Det drives hjortejakt både i Bremanger og Vågsøy kommune. De mest brukte områdene er Totland i Vågsøy samt Merkingsneset og Ålfoten Bremanger kommune. Det er i første hånd grunneierne som jakter, men eierne til Langesjø hyttegrend (Bremanger) selger også jaktløyver.

Hjortejaktsesongen varer fra 10. september- 23.desember, med mest aktivitet i begynnelsen perioden. Tiltakshaver bør unngå anleggsarbeid i jaktperioden.

Utmarksbeite

(44)

| Side 44 av 51

5.5 KONSEKVENSVURDERING AV TRANSFORMATORSTASJONER 5.5.1 Bryggja

Transformatorstasjonen Brygga er forberedt for ytterligere tre felt, slik at den omsøkte utvidelsen ikke vil kreve mer areal.

5.5.2 Deknepollen

Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon har ikke betydning for jord- eller skogbruksressursene.

5.5.3 Bremangerlandet B

Transformatorstasjon Bremangerlandet B er lokalisert til åpen fastmark og har ikke påvirkning på skogbruks- og jordbruksressursene.

Tabell 5. Tabellen viser en sammenstilling av konsekvensgradene for transformatorstasjonene.

Transformatorstasjon Merknad Konesekvensgrad

Bryggja Ingen utviding av eksiterende

transformatorstasjon. Ubetydelig (0) Deknepollen Ingen konsekvens for landbruksarealer. Ubetydelig (0) Bremangerlandet A Utredet gjennom konsesjonssøknad for

Bremangerlandet vindpark

Bremangerlandet B Transformatorstasjonen er lokalisert til

åpen fast mark. Ubetydelig (0)

Hennøy Utredet gjennom konsesjonssøknad for

Hennøy vindpark

Svelgen Egen konsesjonssøknad

Myklebustdalen Utredet gjennom konsesjonssøknad for Ørskog-Fardal

4. AVBØTENDE TILTAK OG FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER

Området karakteriseres mange steder av bratt terreng. I det moderne skogbruket blir det ofte brukt taubaner for å transportere tømmer i bratte skoglier. Hvis kraftledningen deler en skogkledd skråning i to vil den være et hinder for bruk av taubane og alternativet vil da være å bygge

skogsbilvei. Utbygger bør prøve å planlegge kraftledningen slik at man unngår konflikt av taubane.

Dette kan f eks gjelde ved ilandføring på Hennøy.

(45)

6 Luftfart og kommunikasjonssystem

6.1 TELENOR OG NORKRING

Kraftledningsmastenes nøyaktige plassering er ikke kjent og det er derfor vanskelig å si noe om innvirkningen på Telenors radiolinjer. Økningen av elektromagnetiske feltet ansees som ikke noe problem for Telenors radiolinjer (10).

Vanligvis er ikke kraftlinjer noe problem for kringkastingssignaler. Det kan imidlertid oppstå uforutsette forstyrrelser. I disse tilfellene etablerer Norkring tiltak som eliminerer problemet. Det vil sannsynligvis være etablering av ekstra senderpunkter (11).

132kV ledningsnettet vil medføre noe nærføring, samt flere kryssing av Telenors aksess- og transportnett, både luft, jord og sjøkabelanlegg. Kryssinger av luft og jordkabelanlegg vil være uproblematiske, dersom nevnte kryssinger, samt nødvendige omlegginger i telenettet utføres i henhold til FEF 2006, samt REN- blad 9000 serien. Deler av planlagte ledningsnett vil også medføre kryssinger av Telenors sjøkabler, som i noen tilfeller er fiberoptiske kabler brukt i transportnettet. Her må Telenor stille krav til at ved kryssinger av disse må det etableres beskyttelse over sjøkablene (12) (Vedlegg 1).

6.2 LUFTFARTSTILSYNET

Luftfartstilsynet ønsker og oppfordrer at det velges traséer som gir så få luftfartshinder som mulig.

For luftfarten, spesielt lavtflygende fly og helikopter, er det viktig at kraftledninger visuelt er godt synlige.

Ved oppføring av luftfartshinder skal melding om det sendes til Statens kartverk før bygging påbegynnes. Forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, BSL E 2-1, forskrift 14.

april 2003 nummer 514 beskriver fremgangsmåten.

Merkepliktige luftfartshinder skal merkes iht. forskrift 3. desember 2002 nummer 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2.2) (Vedlegg 2).

(46)

| Side 46 av 51

Dette innebærer at alle luftfartshindre, uavhengig av høyde blir en faktor de må inkludere i daglige risikovurderinger.

Alle luftfartshindre må være med i det elektroniske kartverk som Norsk Luftambulanse benytter.

Det gjelder også for luftfartshindre som ikke kommer inn under bestemmelsene i BSL E 2-1 om innmelding av hindre til NRL, da de uansett høyde er å regne som luftfartshindre.

Kraftledningen er hovedsakelig planlagt i ubebodde områder som har liten konsekvens for Norsk Luftambulanses operasjoner. Men uansett er det luftfartshindre som de må ta hensyn til ved flygninger. Der linjene krysser naturlige flygetrasèer som veier og dalføre må de legges lavest mulig, og alle linjer meldes til NRL, uavhengig av høyde.

De tar det for gitt at linjene mellom Hennøy og Bremangerlandet over Frøysjøen planlegges som sjøkabler. NLA Førde har mange flygninger over vannet her, ofte i dårlig vær. Noe annet enn sjøkabler vil legge store hindringer i veien for disse flygningene. Det samme for fjordtrasèer mot Måløy og videre nordover. Funksjonell merking av linjen som krysser fjorden mot Berleporten på Bremangerlandet må på plass.

Norsk Luftambulanse vil at det avstås fra å benytte kamuflasjetiltak av kraftledninger. Det anser de som et direkte anslag mot deres sikkerhet, og stikk i strid med det fokus som er satt på økt

flysikkerhet for innlands helikopteroperasjoner. Det er også en direkte motsetning til den nye BSL E 2-1 Luftfartstilsynet gjør gjeldende fra i høst for å bedre flysikkerheten (Vedlegg 4).

(47)

7 Referanser

1. Statens vegvesen. Håndbok 140.

2. Skog og Landskap. [Internett] kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp.

3. SSB. [Internett] www.ssb.no.

4. Bremanger kommune. [Internett] 2012. www.bremanger.kommune.no.

5. Vågsøy kommune. [Internett] 2012. www.vagsoy.kommune.no.

6. NGU. Grus og pukkdatabasen. [Internett] september 2012. www.ngu.no.

7. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Verdiskapning i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer i Hordaland og Sogn og Fjordane. Oslo : s.n., 2009.

8. Puschmann, O, et al., et al. 20 Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk.

s.l. : NIJOS-rapport 17/04, 2004.

9. Fylkesmannen Sogn og Fjordane, Hovedplan for skogsvegar. [Internett] 2012. www.fylkesatlas.no.

10. Tanem, Torbjørn. Telenor. E-post. 29. mai 2012.

11. Nordtorp, Terje. Norkring AS. E-post. 31. mai 2012.

12. Johansen, Jan-Ingval. Telenor. E-post. 22. juni 2012.

13. Kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark. Melding om kystskogbruket. 2008.

(48)

| Side 48 av 51

Vedlegg 1

(49)

132 kV ytre ring Nordfjord