3. Overordnet ramme for aktiviteten ... 7

(1)

(2)

1. Sammendrag... 4

2. Forkortelser ... 6

3. Overordnet ramme for aktiviteten ... 7

4. Generell informasjon... 7

4.1 Generelt om lisensen ... 7

4.2 Geografisk lokasjon ... 8

4.3 Borerigg ... 9

5. Aktivitetsbeskrivelse ... 10

5.1 Plan for permanent tilbakeplugging ... 10

5.2 Program for permanent tilbakeplugging ... 12

6. Utslipp til sjø ... 13

6.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 13

6.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø ... 13

6.3 Borekjemikalier ... 14

6.4 Sementeringskjemikalier ... 15

6.5 Hjelpe-/riggkjemikalier ... 15

6.5.1 Riggvaskemiddel ... 16

6.6.2 BOP væske ... 16

6.6.3 Gjengefett ... 16

6.6.4 Kjemikalier i lukket system ... 17

6.6.5 Kjemikalier i brannvannsystemer ... 17

6.6 Rensing og utslipp av oljeholdig vann ... 18

6.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18

6.8 Beredskapskjemikalier ... 18

7. Utslipp til luft ... 19

7.1 Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering ... 19

7.2 Utslipp til luft i forbindelse med fakling av gass og olje fra brønnene ... 20

8. Avfallshåndtering ... 22

9. Operasjonelle miljøvurderinger ... 23

9.1 Borevæske ... 23

9.2 Sementeringskjemikalier ... 23

9.3 Riggspesifikke kjemikalier ... 23

9.4 Utslipp av oljeholdig vann ... 24

9.5 Utslipp av sot knyttet til fakling av gass og olje fra brønnene ... 24

10. Miljørisiko og beredskap ... 26

10.1 Deteksjon av utslipp ... 26

(3)

11. Risikoreduserende tiltak ... 27

11.1 Kjemikalier og substitusjon ... 27

12. Kontroll, måling og rapportering ... 28

13. Referanser ... 29

14. Vedlegg A – Kjemikalietabeller ... 30

(4)

1. Sammendrag

I henhold til Aktivitetsforskriften §66 og Forurensningsforskriften kapittel 36, søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E- 1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør i utvinningstillatelse PL 027D. Tilbakepluggingsarbeidet skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Nordkapp som opereres av Odfjell Drilling.

Tidligste oppstart for leteboringen er 1. mai 2019 og operasjonen er estimert til å ha en varighet på 57 dager.

Gjeldende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og oljevernberedskap for operasjonen. Operasjonen er planlagt ved bruk av vannbasert borevæske. Eksisterende NaCl brine i brønnen når tilbakepluggingsarbeidet starter er planlagt injisert til formasjon. Det planlegges sementjobber i forbindelse med permanent tilbakeplugging av brønnene. En oversikt over totalt omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist I Tabell 1-1. Halliburton er leverandør for både borevæske- og sementkjemikalier.

Det søkes om tillatelse til forbruk av 1219 tonn og utslipp av 236 tonn grønt stoff, forbruk av 13,5 tonn og utslipp av 4,3 tonn gult stoff i forbindelse med den planlagte operasjonen. Gult stoff utgjør 1.8 % av total utslipp. Aker BP anser konsekvensene av utslippet til sjø å ha minimale konsekvenser for marint liv.

Tabell 1-1. Oversikt over omsøkte mengder forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier for tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør per bruksområde.

Stoff kategori

Forbruk (tonn) grønn kategori

Utslipp (tonn) grønn kategori

Forbruk (tonn)

gul kategori

Utslipp (tonn) gul kategori

Forbruk (tonn) gul Y1 kategori

Utslipp (tonn) gul Y1 kategori

Sum forbruk alle miljø- kategorier

(tonn)

Sum utslipp alle miljø- kategorier

(tonn) Vannbasert

borevæske 936,2 211,9 4,21 1,17 0 0 0 0 940,4 213,1

Sementerings-

kjemikalier 265,7 7,1 6,3 0,31 3,5 0,09 0,1 0 272,0 7,4

Rigg- og

hjelpekjemikalier 17,2 17,2 2,9 2,8 0,5 0,5 0 0 20,1 20,0

Sum alle

kjemikalier 1219,1 236,2 13,5 4,3 4,0 0,6 0,1 0,0 1232,5 240,5

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på riggen samt i forbindelse med fakling av gass og olje fra brønnene. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i søknadens Kapittel 7.

Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen, ca. 6 km sør for Jotunfeltet og 188 km vest for Haugesund. Vanndypet på lokasjonen er 126 m. PL 027D er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser boreaktiviteten.

(5)

Jette Nord og Jette Sør er horisontale produsenter, med sjøbunnsbrønnhoder. De ble boret inn i Heimdal-reservoaret i 2012 og komplettert med sandskjermer i åpent hull. Brønnene har produsert frem til desember 2016, og ble senere fortrengt med drepevæske (bullheaded) fra Jotun plattformen og deretter stengt inne.

Heimdal-reservoaret har hydrostatisk trykk, og brønnene er produsert ved hjelp av gassløft. Dermed er det ikke noe potensial for spontan utstrømming fra reservoaret til overflaten. Potensielle utblåsningsrater forbundet med en utblåsning for brønnene er altså lik 0. Det er dermed ikke utført egen miljørisiko- og beredskapsanalyse for den planlagte operasjonen. Aker BP anser miljørisikoen relatert til oljeutslipp under denne operasjonen derfor å være neglisjerbar. Aker BP vurderer at operasjonen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på brønnstedet og havområdet for øvrig. Det vil dermed heller ikke være behov oljevernberedskap i forbindelse med operasjonen.

(6)

2. Forkortelser

Tabell 2-1. Forklaring av forkortelser Forkortelse Forklaring

BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil)

DP Dynamic Positioned

HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format IMO International Maritime Organisation

MEG Monoetylenglykol PL Produksjonslisens PPM Parts Per Million

ROV Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)

(7)

3. Overordnet ramme for aktiviteten

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter.

4. Generell informasjon

I henhold til norsk lovverk søker Aker BP om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven om permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør i utvinningstillatelse PL 027D. Tilbakepluggingsarbeidet skal utføres med boreriggen Deepsea Nordkapp.

Gjeldende søknad er utarbeidet i henhold til aktivitetsforskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til virksomhet. Søknaden omfatter følgende:

• Forbruk og utslipp av kjemikalier – borevæske, sementkjemikalier, riggspesifikke kjemikalier, kjemikalier i lukket system og slopbehandlingskjemikalier.

• Utslipp til luft – avgasser i forbindelse med kraftgenerering og fakling av gass og olje fra brønnene.

• Avfallshåndtering – generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Deepsea Nordkapp.

• Miljøvurdering av planlagte utslipp – en overordnet vurdering av utslippene.

• Miljørisiko og oljevernberedskap – miljørisiko for natur- og miljøressurser og krav til beredskapsløsning.

• Risikoreduserende tiltak – oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak.

• Kontroll, måling og rapportering – rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.

4.1 Generelt om lisensen

Jettefeltet ligger i utvinningstillatelsen PL 027D i Nordsjøen. Utvinningstillatelsen ble tildelt 07.12.2007,

(8)

4.2 Geografisk lokasjon

Jettefeltet er lokalisert sentralt i Nordsjøen og ligger ca. 6 km sør for Jotunfeltet. Figur 4-1 viser lokasjonen av Jettefeltet i Nordsjøen. Havdyp og andre relevante avstander fra Jettefeltet er oppsummert i Tabell 4-1, og koordinatene for brønnlokasjonene er vist i Tabell 4-2.

Figur 4-1. Lokalisering av Jettefeltet i Nordsjøen.

Tabell 4-1. Havdyp og avstander fra Jettefeltet.

Lokalisering Havdyp og Avstander

Havdyp 126 m

Avstanden mellom brønnene 34 m

Avstand til land 188 km vest av Haugesund

Nærmeste innretninger Ca. 6 km sør for Jotunfeltet

(9)

Tabell 4-2. Koordinater for produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

ED50 UTM Zone 31

25/8-E-1 H Jette Nord Breddegrad: 59° 24' 12.4016" N Lengdegrad: 02° 22' 10.946" Ø

Nord/sørkoordinat: 6 585 299.49 m N Øst/vestkoordinat: 464 211.30 m Ø 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør Breddegrad: 59° 24' 13.557" N

Lengdegrad: 02° 22' 10.922" Ø

Nord/sørkoordinat: 6 585 335.10 m N Øst/vestkoordinat: 464 211.25 m Ø

4.3 Borerigg

Tilbakepluggingsarbeidet vil bli utført med den halvt nedsenkbare 6. generasjons borerigg Deepsea Nordkapp, (Figur 4-2) som eies og opereres av Odfjell Drilling. Deepsea Nordkapp hadde byggeoppstart i 2013 og ble ferdigstilt i 2019, og har DNV GL som klasseselskap. Søknad for samsvarsuttalelse ble levert til Petroleumstilsynet 31.10.2018.

Figur 4-2. Boreriggen Deepsea Nordkapp.

(10)

5. Aktivitetsbeskrivelse

Jette Nord og Jette Sør er boret som horisontale produsenter, med sjøbunnsbrønnhoder. De ble boret inn i Heimdal-reservoaret i 2012 av Det Norske Oljeselskap ASA. Brønnene ble produsert ved hjelp av gassløft og ble komplettert med sandskjermer i åpent hull. Brønnene har produsert fra komplettering frem til desember 2016. De ble senere fortrengt med drepevæske (bullheaded) fra Jotun B plattformen, og deretter stengt inne og midlertidig forlatt. Begge brønnene har vært beskyttet med beskyttelsesstrukturer i perioden de har vært midlertidig forlatt. I følge regelverket kan brønnene være midlertidig forlatt i en slik tilstand i maksimum 3 år før en må gjennomføre en permanent forlating.

Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med permanent tilbakeplugging av brønnene. Permanent tilbakeplugging og forlating av Jettebrønnene vil gjøres i henhold til NORSOK D- 010, revisjon 4, kapittel 9.6.

Varighet av operasjonen er estimert til 27 dager for brønn 25/8-E-1 H Jette Nord og 30 dager for brønn 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør. Tilsammen utgjør dette 57 dager som vist i Tabell 5-1. Tidligst planlagte start av pluggingsarbeidet er 1. mai 2019.

Tabell 5-1. Forventet varighet for permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

Operasjon Varighet

Permanent tilbakeplugging av brønn 25/8-E-1 H Jette Nord 27 dager Permanent tilbakeplugging av brønn 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør 30 dager

Totalt 57 dager

5.1 Plan for permanent tilbakeplugging

Program for permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør vil bli sendt til Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden.

Figur 5.1-1 og Figur 5.1-2 viser brønndesign før og etter permanent tilbakeplugging av henholdsvis produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

(11)

Figur 5.1-1. Brønndesign før (venstre) og etter (høyre) permanent tilbakeplugging for produksjonsbrønnen 25/8-E-1 H Jette Nord.

(12)

Figur 5.1-2. Brønndesign før (venstre) og etter (høyre) permanent tilbakeplugging for produksjonsbrønnen 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

5.2 Program for permanent tilbakeplugging

Operasjonen for permanent tilbakeplugging av brønnene vil være et samarbeid mellom Deepsea Nordkapp riggen og et fartøy. Ventiltrærne på Jettefeltet er av type «horisontalt», noe som medfører at produksjonsrøret må trekkes før juletrærne kan trekkes. Overordnet sekvensen for operasjonen blir som følger:

1. Fjerne «debris hette», installere BOP på juletre og trekke plugger.

2. Drepe brønnen på nytt.

3. Trekke produksjonsrør.

4. Sette dypsatt barriere (primær og sekundær).

5. Trekke 13 3/8″ og 9 5/8″ foringsrør ned i Utsira.

6. Sette åpent hull til overflate plugg (openhole to surface plug).

7. Trekke flowbase.

8. Kutte brønnhodet, 30x36″ conductor og 20″ conductor 5 meter under sjøbunn (utføres fra fartøy).

9. Gjennomføre en survey på havbunnen med ROV.

(13)

6. Utslipp til sjø

6.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og er dokumentert i databasesystemet NEMS Chemicals.

Det er lagt vekt på å etablere en plan for tilbakepluggingsarbeidet og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.

I henhold til substitusjonsplikten (Produktkontrolloven) vil Aker BP, i samarbeid med kjemikalieleverandører, jobbe for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier.

6.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø

For tilbakepluggingen av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette søkes det om utslipp til sjø av følgende:

• Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier)

• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier som riggvaskemiddel, gjengefett og BOP væske)

• Andre utslipp (oljeholdig drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall)

• Kjemikalier i lukket system

• Beredskapskjemikalier

Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i rød og svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.

De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.

Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med permanent tilbakeplugging er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene er vist i Tabell 6.2-1.

(14)

Tabell 6.2-1 Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori.

Stoff kategori

Forbruk (tonn) grønn kategori

Utslipp (tonn) grønn kategori

gul kategori

Utslipp (tonn) gul kategori

Sum forbruk alle miljø- kategorier

(tonn)

Sum utslipp alle miljø- kategorier

(tonn) Vannbasert

borevæske 936,2 211,9 4,21 1,17 0 0 0 0 940,4 213,1

Sementerings-

kjemikalier 265,7 7,1 6,3 0,31 3,5 0,09 0,1 0 272,0 7,4

Rigg- og

hjelpekjemikalier 17,2 17,2 2,9 2,8 0,5 0,5 0 0 20,1 20,0

Sum alle

kjemikalier 1219,1 236,2 13,5 4,3 4,0 0,6 0,1 0,0 1232,5 240,5

6.3 Borekjemikalier

Produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør er planlagt plugget tilbake ved bruk av væskesystemene beskrevet nedenfor. Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.

Tabell 6.3-1. Borevæskesystem i de ulike produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

Hullseksjon Borevæskesystem Utslipp til sjø / Avfallsbehandling Eksisterende væske i brønn ved

oppstart av

tilbakepluggingsarbeidet

Behandlet NaCl brine Injiseres til formasjonen.

Væske til bruk under

tilbakepluggingsarbeidet

Vannbasert borevæske Avfallsbehandles hvis væsken blir

kontaminert med oljebasert borevæske fra brønn. Hvis væsken ikke er kontaminert med oljebasert borevæske fra brønn vil den enten slippes til sjø eller gjenbrukes.

Eksisterende NaCl brine i brønnen når tilbakepluggingsarbeidet starter er planlagt injisert til formasjonen. Vannbasert borevæske skal så fylles i brønnen og brukes under tilbakepluggingsarbeidet.

Denne væsken består hovedsakelig av grønne kjemikalier men er tilsatt små mengder gule kjemikalier for å håndtere eventuell H2S i brønnen. Borevæsken sirkuleres tilbake til riggen. Borevæske som er kontaminert med oljebasert borevæske fra brønn vil bli transportert til land for behandling hos godkjent avfallsmottak. Borevæske som ikke er kontaminert med oljebasert borevæske fra brønn vil enten slippes til sjø eller gjenbrukes.

(15)

Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:

• Tap av borevæske til formasjonen

• Kontaminasjon av borevæske som må byttes ut.

En samlet oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i behandlet NaCL brine og vannbasert borevæske for operasjonen er vist i Tabell 14-1, Tabell 14-2, og Tabell 14-3 i Vedlegg A – Kjemikalietabeller.

6.4 Sementeringskjemikalier

Det planlegges sementjobber i forbindelse med planlagt bruk av sement og kjemikalier for permanent tilbakeplugging av brønnene.

Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Estimert volum er 600 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Deepsea Nordkapp gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduseres innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes.

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

På grunn av usikkerhet i forbindelse med permanent tilbakeplugging beregnes følgende tilleggsmengder av sement og sementkjemikalier:

• Permanent tilbakeplugging av brønnen: +100 % av teoretisk volum ved sementplugger i fóringsrør/åpent hull.

• Permanent tilbakeplugging av brønnen: +50 % av teoretisk utslipp ved sementplugger i fóringsrør/åpent hull.

Oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori for operasjonen er vist i Tabell 14-4 i Vedlegg A – Kjemikalietabeller.

6.5 Hjelpe-/riggkjemikalier

Odfjell Drilling utarbeider et riggspesifikt måleprogram med beskrivelse av de tekniske systemene som

(16)

• Riggvaskemiddel

• BOP-væske

• Gjengefett

• Kjemikalier i lukket system

• Brannskum

Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Deepsea Nordkapp er estimert ut fra faktiske operasjoner på liknende installasjoner og boreriggens tekniske utstyr.

Tabell 14-5 og Tabell 14-6 i Vedlegg A – Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt hjelpekjemikalie i operasjonen. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht. § 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert.

6.5.1 Riggvaskemiddel

Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.

Vaskemiddelet som benyttes på Deepsea Nordkapp er Microsit Polar (gul miljøkategori). Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø.

6.6.2 BOP væske

BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. I forbindelse med BOP testing vil BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og ved tømming av slanger.

Erifon HD 603 HP (gul Y1) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP. Væsken tilsettes frostvæske ved behov (MEG 60-100 %) som er miljøklassifisert som grønn. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010.

6.6.3 Gjengefett

Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare.

For tilbakeplugging av produksjonsbrønnene planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

(17)

Gjengefett benyttes også ved sammenkobling av brønnhode og BOP. Leverandør av connector har bruk Jet-Lube Alco EP ECF, miljøklassifisert som gult. Når connector monteres på brønnhode vil gjengefettet være eksponert for sjøvann, og det er derfor konservativt estimert et utslipp på 10 %. Når BOP er på plass, vil connector ikke lenger være i kontakt med sjøvann.

6.6.4 Kjemikalier i lukket system

Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum).

Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav)

• Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)

• Forebyggende vedlikehold

• Kritisk vedlikehold

Det identifisert 3 kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på Deepsea Nordkapp hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år. To av de aktuelle kjemikaliene er kategorisert som svarte kjemikalier (Castrol Hypsin AWH-M 46 og Castrol Alpha SP 150), mens et er kategorisert som rødt (Houghto-safeCTF).

En oppsummering er gitt i Tabell 14-6 i Vedlegg A – Kjemikalietabeller.Error! Reference source not found. Utskiftning av kjemikalier i lukkede systemer vil vanskelig kunne forutses, men de omsøkte mengdene er basert på erfaringer fra operasjoner på liknende installasjoner og boreriggens tekniske utstyr. Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Ved årsrapportering vil Aker BP levere informasjon om faktiske forbrukte mengder.

En samlet oversikt over forbruk av kjemikalier i lukket system på Deepsea Nordkapp er vist Tabell 14-6 i Vedlegg A – Kjemikalietabeller.

6.6.5 Kjemikalier i brannvannsystemer

Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF. Deepsea Nordkapp benytter brannskum av typen Re-Healing RF1-AG, 1% foam concentrate (gul kategori) som brannslukkemiddel i brannvannsystemene ombord.

(18)

6.6 Rensing og utslipp av oljeholdig vann

Deepsea Nordkapp har to vannrenseanlegg, en lensevannrensesenhet (bilge water treatment unt) ihht.

MARPOL og en 3.part renseenhet som vil bli installert før operasjon. Vann fra maskinrom går via lensevannrensesenheten og til sjø dersom det er under 15 ppm oljeinnhold. Det brukes ikke kjemikalier i enheten. Alt regnvann fra rene dekksområder (unntatt boredekk) går via en online olje-i-vannmåler og til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 15ppm, ved oljeinnhold høyere en 15ppm går dette til tank og kan evt. renses via renseenhet.

3.parts renseenhet vil behandle drenasjevann fra boredekk, denne vil rense og slippe ut vann med under 30 ppm oljeinnhold. Resterende mengder som ikke kan behandles om bord vil ikke bli sluppet til sjø, men sendt i land for behandling som farlig avfall. Dersom renseanlegget skulle være ute av drift, vil drenasjevann fra boredekk bli sendt til land for behandling.

6.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg vil bli renset før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

6.8 Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (aktivitetsforskriften § 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i Tabell 14-7 i Vedlegg A – Kjemikalietabeller.

(19)

7. Utslipp til luft

Utslipp til luft i forbindelse med permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør vil være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold, samt utslipp i forbindelse med fakling av gass og olje fra brønnene.

7.1 Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering

Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Det er planlagt at riggen skal ankres opp på borelokasjon, noe som minimerer bruken av DP. Den planlagte tilbakepluggingsoperasjonen har en estimert varighet på 57 dager. Deepsea Nordkapp har et forventet dieselforbruk på 33 tonn per dag når riggen er ankret opp.

Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 7.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m³, og det skal benyttes diesel med lavt svovelinnhold.

Norsk olje og Gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet som grunnlag for å beregne utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2018). Utslippsfaktorene er som følger:

• CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)

• NOx: 0,053 (tonn/tonn diesel)

• nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)

• SOx: 0,001 (tonn/tonn diesel)

Tabell 7.1 Beregnet utslipp til luft ved permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette.

Aktivitet Dager Diesel

(tonn)

CO2 (tonn)

NOX (tonn)

nmVOC (tonn)

SOX (tonn) Permanent tilbakeplugging av brønn

25/8-E-1 H Jette Nord 27 891 2824 47 4,5 0,9

Permanent tilbakeplugging av brønn

25/8-D-1 AH T3 Jette Sør 30 990 3138 52 5,0 1,0

Sum 57 1881 5963 100 9,41 1,9

(20)

7.2 Utslipp til luft i forbindelse med fakling av gass og olje fra brønnene

Det finnes hydrokarbon gass i A-annulus i brønnene som må forbrennes over brennerbom på riggen.

Denne gassen ble tidligere brukt til gassløft i brønnene. Grunnen til at gassen må forbrennes er at det ikke er noen rørledning å sende gassen til, og det er heller ikke mulig å fortrenge all gassen ned i reservoaret. Om man valgte å fortrenge gassen ned i reservoaret ville det uansett blitt noe igjen i annulus. Derfor tas hele annulus-volumet til overflaten og forbrennes. Grunnen til dette er sikkerhetsmessige vurderinger, da i et slikt tilfelle vet man når gassen kommer og er klar til å ta imot den. Alternativet til fakling er kald ventilering av gassen som vil ha større miljøpåvirkning enn fakling.

En kalibreringstank vil brukes for å separere gassen fra væsken. All væske samles opp i tanker og blir transportert til land for videre behandling. Det er en mulighet for at noe råolje kan komme opp ved trekking av en produksjonspacker, men mengdene vil være små da resten av volumet vil bli fortrengt tilbake i reservoaret før packeren trekkes. Dette vil kun være en mulighet på 25/8-E-1 H Jette Nord brønnen. En plugg vil også være satt under packeren for å unngå at noe mer olje kan komme opp.

Det er et overordnet mål å gjennomføre tilbakepluggingsarbeidet med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere sotdannelse fra fakling av gass og olje. Det vil bli benyttet brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning. Forbrenningen på brennerbommen overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning. Dersom sotdannelse skulle intreffe, vil forbrenningsparameterne bli justert. Forbrenningsparametre som overvåkes inkluderer:

• Lufttilførselen - som må være tilstrekkelig høy.

• Kontinuerlig drift av pilotflammene på fakkel.

• Avblødningsraten fra kalibreringstanken kontrolleres for å ha full kontroll på væskenivå og seperasjon i tanken.

Estimert forbrent mengde er 8500 Sm³ naturgass og 800 Sm³ olje. Dette er konservative tall og det forventes at faktisk mengde vil være en del mindre. Utslipp til luft forbundet med fakling av gass og olje under permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene er vist i Tabell 7.2-1.

Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk Olje og Gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med brønntest (Norsk Olje og Gass, 2018). Disse er som følger:

• CO2: 2,34 (kg/Sm³ gass), 3,17 (tonn/tonn olje)

• NOx: 0,012 (kg/Sm³ gass), 0,0037 (tonn/tonn olje)

• nmVOC: 0,00006 (kg/Sm³ gass), 0,0033 (tonn/tonn olje)

• SOx: 0,00000675 (kg/Sm³ gass)

• PAH: 12 (gram/tonn olje)

• PCB: 0,22 (gram/tonn olje)

(21)

• Dioxiner: 0,00001 (gram/tonn olje)

• CH4: 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass), 0 (tonn/tonn olje)

Tabell 7.2-1. Utslipp til luft forbundet med fakling av gass og olje fra A-annulus under permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette.

Kilde Mengde (Sm³)

Mengde (tonn)

Utslipp (tonn)

CO2 NOx nmVOC SOx PAH PCB Dioxiner CH4

Naturgass 8500 - 20 0,1 0,001 0,0001 - - - 0,002

Olje 800 672 2130 2,5 2,218 - 0,008 0,0001 - -

Sum 9300 672 2150 2,6 2,218 0,0001 0,008 0,0001 0 0,002

(22)

8. Avfallshåndtering

Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde oppnådd ved gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering. Et system for avfallsbehandling er implementert for å sikre maksimal gjenbruk og gjenvinning. Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, reduksjon av innpakningsmateriale, god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren.

Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk Olje og Gass, som regnes som bransjestandard.

For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige kontainere ombord. Ansvarlig for logistikk og basetjenester vil sørge for handtering av avfall fra offshore til land og videre håndtering på land.

Avfall og farlig avfall vil bli håndtert og deklarert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften kapittel 11) og levert til godkjent avfallsmottak.

(23)

9. Operasjonelle miljøvurderinger

I henhold til aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.

9.1 Borevæske

Eksisterende NaCl brine i brønnen når tilbakepluggingsarbeidet starter er planlagt injisert til formasjonen. Vannbasert borevæske sirkuleres tilbake til riggen. Vannbasert borevæske som er kontaminert med oljebasert borevæske fra brønn vil bli transportert til land for behandling hos godkjent avfallsmottak. Vannbasert borevæske som ikke er kontaminert med oljebasert borevæske fra brønn vil enten slippes til sjø eller gjenbrukes.

Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i eventuelt utslippet av vannbasert borevæske er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha effekter på miljøet.

9.2 Sementeringskjemikalier

Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule. Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved vasking av sementutstyr og væskelagringssystem (spacer pit).

Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen, som følge av rengjøring av sementenheten, vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke ned på bunnen over et større område og vil ikke påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før sediment herdes i ledningene, noe som fører til at vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil lekke ut og raskt fortynnes av omkringliggende vannmasser. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset.

9.3 Riggspesifikke kjemikalier

(24)

Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Utslippet av gjengefett er lavt, og er vurdert til å ha en neglisjerbar miljøpåvirkning.

9.4 Utslipp av oljeholdig vann

Vannrensesystemet på riggen vil sørge for at oljeinnholdet i vannet som slippes ut ikke overstiger 30 mg/l. Oljeholdig vann som ikke lar seg rense til under 30 mg/l oljeinnhold (gjennomsnitt/mnd), vil bli sendt til land for destruksjon.

Utslipp av oljeholdig vann fra riggen vil være så lavt at det ikke vil ha påvirkning for organismer i vannsøylen.

9.5 Utslipp av sot knyttet til fakling av gass og olje fra brønnene

Utslipp av sot i forbindelse med permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør kvantifiseres basert på estimert fakling av gass og olje fra brønnene.

I forbindelse med Miljødirektoratets "Fakkelprosjekt 2012" (Carbon Limits, 2013 og 2015) er generering av sot fra fakling av naturgass beregnet til å ligge mellom 0,167 og 0,684 g sot/Sm³ gass. Det er sparsomt med data for beregning av sot fra forbrenning av råolje. Den eneste tilgjengelige utslippsfaktoren er 25 g sot/kg forbrent olje (Norsk Energi, 1994 og 1994b). Denne faktoren anses som svært konservativ fordi den ikke er representativ for dagens brennerteknologi. I maritim sektor benyttes 0,35 g sot/kg brennstoff som faktor for kontrollert forbrenning i motorer (Buhaug et.al. 2009).

Disse faktorene har frem til nå vært benyttet til å gi et lavt og et konservativt estimat av sotutslipp fra fakling av gass og olje i søknader til Miljødirektoratet.

Bransjen har tatt initiativ til kartlegging av sot i utslipp fra brønntesting. I august 2018 utførte SINTEF, på vegne av BASEC, målinger av sotinnhold i utslippene fra formasjonstesten av brønn 16/1-28 S i Nordsjøen (SINTEF, 2018). En drone påkoblet måleutstyr ble fløyet inn i røyksøylen fra formasjonstesten. Oljefakkelen var plassert over gassfakkelen slik at målingene omfattet utslipp fra begge hydrokarbonstrømmene. Under målingen var vindretningen slik at det ikke kan utelukkes at eksos fra riggens kraftgenererering blandet seg med røyken fra faklene. Dersom det konservativt antas at alt utslipp av sot kom fra forbrenning av olje, tilsvarer de målte utslippene ca. 1 g sot/kg forbrent olje.

Denne faktoren er i samme størrelsesorden som faktoren for dannelse av sot fra kontrollert forbrenning i motorer (ref. avsnittet over). Dette viser at faktoren som har vært benyttet til de konservative estimatene av utslipp av sot fra forbrenning av olje er svært konservativ og at de reelle utslippene er nærmere det lave estimatet. Rapporten fra arbeidet er foreløpig ikke ferdigstilt, men utslippsfaktorer på 0,35 (lav) og 1 (konservativt) g sot/kg forbrent olje benyttes for å estimere sotutslippene fra forbrenning av eventuelt olje fra brønnene.

Standardfaktor for beregning av oljenedfall til sjø er 0,05 % av oljevolumet (Norsk Olje og Gass, 2018).

(25)

Tabell 9.1 nedenfor gir både et lavt og et høyt (konservativt) anslag over mengden ufullstendig forbrent olje (oljenedfall) og sot generert under fakling av gas og olje fra brønnene. Faktoren generert fra SINTEFs målinger under brønntesten av brønn 16/1-28 S er benyttet som konservativ faktor for utslipp av sot under forbrenning av råolje.

Tabell 9.1 Estimerte utslipp av sot fra fakling av gass og olje fra produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

Energivare Forbruk

Sot Oljenedfall

Faktor lav

Faktor høy

Verdi lav (tonn)

Verdi høy (tonn)

Faktor lav %

Faktor høy %

Verdi lav (tonn)

Verdi høy (tonn) Naturgass

(Sm3) 8500 0,167 0,684 0,001 0,006

Olje (tonn) 672 0,35 1 0,24 0,67 0,007 0,05 0,05 0,34

Total 0,24 0,68 0,05 0,34

Sot er definert som en masse av partikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av hydrokarboner.

Det finnes lite litteratur og ingen spesifikke studier vedrørende miljøkonsekvensene ved utslipp av sot, men det er påvist at effekten (dvs. oppvarmings- eller nedkjølingseffekt) varierer med sotens fordeling i atmosfæren, plassering av sotkilder og forekomst av andre miljøgifter som slippes ut sammen med soten (Carbon Limits, 2015, AMAP 2015).

Erfaringsmessig vil det kun være kortere perioder med sotdannelse i løpet av brenneperiodene. Det er derfor lite sannsynlig at utslipp av sot fra fakling av gass vil ha miljøpåvirkning av betydning. Tiltak for å sikre optimal forbrenning er beskrevet i Kapittel 7.2.

Med de planlagte tiltak for å sikre optimal forbrenning etterstrebes det å holde oljenedfallet fra operasjonen på et minimalt nivå. Et eventuelt oljenedfall på havoverflaten forventes å være svært lite og vil bli dispergert raskt i vannmassene. Dersom det mot formodning dannes oljeflak, vil det være veldig tynt og bli brutt opp av bevegelse i vannet. Sannsynligheten for målbar miljøskade på miljøressursene på overflaten vurderes derfor til å være neglisjerbar.

(26)

10. Miljørisiko og beredskap

Jette Nord og Jette Sør er horisontale produsenter, med sjøbunnsbrønnhoder. De ble boret inn i Heimdal-reservoaret i 2012 og komplettert med sandskjermer i åpent hull. Brønnene har produsert fra komplettering frem til 2016, da de ble fortrengt med drepevæske (bullheaded) fra Jotun plattformen og deretter stengt inne.

Heimdal-reservoaret har hydrostatisk trykk, og brønnene er produsert ved hjelp av gassløft. Dermed er det ikke potensiale for spontan strømming fra reservoaret til overflaten. Potensielle utblåsningsrater forbundet med en sjøbunnsutblåsning for brønnen er altså lik 0. Det er dermed ikke utført egen miljørisiko- og beredskapsanalyse for den planlagte operasjonen. Miljørisikoen relatert til oljeutslipp under denne operasjonen anses å være neglisjerbar. Det vil dermed heller ikke være behov for oljevernberedskap i forbindelse med operasjonen.

10.1 Deteksjon av utslipp

Akutt forurensning skal detekteres innenfor regulert tidskrav for fjernovervåkning av oljesøl på sjø.

Oljevernplan og brodokument for beredskap for tilbakepluggingen av produksjonsbrønnene på Jette vil beskrive løsningen for fjernmåling.

Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dette overvåkes kontinuerlig av to uavhengige personer. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen settes ROV på sjøen for å sjekke om det er lekkasjer.

Et eventuelt brønnkontrollproblem vil være oppdaget lenge før olje eventuelt kommer på sjøen gjennom riggens overvåkningssensorer (med back-up av boreslamloggingssystemene).

(27)

11. Risikoreduserende tiltak

Under planlegging av permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak. Aker BP vil spesielt tilstrebe å minimere miljøfarlige utslipp.

Odfjell drilling sitt miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til ISO 14001 standarden.

Deepsea Nordkapp vil være oppankret under tilbakepluggingen av produksjonsbrønnene, noe som reduserer dieselforbruket og derved utslipp til luft. Det benyttes lavsvovelholdig diesel (maksimum 0,05 vekt % svovel).

Det er installert to renseanlegg på Deepsea Nordkapp for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset vann fra maskinrom blir analysert for oljeinnhold, som må være under 15 ppm, før det går til utslipp. Renset drenasjevann fra boredekk blir analysert for oljeinnhold, som må være under 30 ppm, før det går til utslipp. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling.

Riggen er bygd etter konsept for tett rigg. Det vil utføres en tett rigg verifikasjon som en del av rigginntaks-akseptansetest programmet av riggen før den tas i bruk av Aker BP på Jettefeltet. Tett rigg innebærer at det blant annet ikke er åpne dreneringspunkter til sjø og at alle dekksområder er beskyttet mot utslipp til sjø ved bruk av karm (coaming). Riggen er videre delt inn i to ulike soner for drenering, fra dekksområder og boreområder. Alle relevante områder på riggen har dryppkanter og dreneringspunkter med oppsamling. Bunkringsstasjonene på riggen har også dryppkanter med drenering til tank.

Øvrige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen.

• Det vil være fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen.

• Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for søl av olje og kjemikalier skal minimeres.

• Regnvann fra områder uten risiko for kontaminering av olje eller kjemikalier slippes til sjø ved forurensning mindre enn 15 ppm. Ved forurensning større enn 15 ppm går vannet til tank for videre behandling.

• Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.

11.1 Kjemikalier og substitusjon

(28)

12. Kontroll, måling og rapportering

All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med permanent tilbakeplugging vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved aktiviteten. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av operatør av riggen.

Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad vil være tilgjengelig for alle kjemikalier.

Aker BP evaluerer alle kjemikalier som er planlagt for bruk og utslipp i boring av brønnene. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp vil rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

Aker BP benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.

Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi).

Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i styrings- og aktivitetsforskriften.

(29)

13. Referanser

AMAP, (2015). Summary for Policy-makers: Arctic Climate Issues 2015. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway.

Carbon Limits, (2013). Evaluering av faklingsstrategi, teknikker for reduksjon av fakling og faklingsutslipp, utslippsfaktorer og metoder for bestemmelse av utslipp til luft fra fakling.

Buhaug et al., (2009). Second IMO GHG Study 2009. IMO, London, UK.

Miljøverndepartementet, (2013). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan).

Olje- og energidepartement, (2007). Utvinningstillatelse nr. 027D for petroleumsvirksomhet med vedlegg, 7.12.2007.

Norsk Energi, (1994). Emissions and Discharges from Well testing.

Norsk Energi, (1994b). Halliburton Burner Test – Fallout from Test Burners.

Norsk Olje og Gass, (2018). Retningslinje 044 – Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Datert 02.01.2018, revisjon 16.

SINTEF, (2018). Field Measurement of BC Emissions from Rolvsnes Well Test Flare. Report no. OC2018 A-087.

(30)

14. Vedlegg A – Kjemikalietabeller

(31)

Tabell 14-1. Forbruk og utslipp av behandlet NaCL brine og vannbasert borevæske for permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnen 25/8-E-1 H Jette Nord.

Kjemikalie Funksjon Miljø-klasse

% stoff

Utslipp til sjø (tonn)

Forbruk (tonn) Utslipp til sjø (tonn)

Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2

NaCl brine @ 1.12sg Base fluid/weight Grønn 100 0 0 0 143,9 0,0 143,9 0 0 0 0,0 0 0 0

KCl brine @ 1.10sg Base fluid/Shale inhibition Grønn 100 0 0 0 316,0 95,4 316,0 0 0 0 95,4 0 0 0

Soda Ash Alkalinity Grønn 100 0 0 0 0,3 0,1 0,3 0 0 0 0,1 0 0 0

BARAZAN Viscosifier Grønn 100 0 0 0 0,9 0,3 0,9 0 0 0 0,3 0 0 0

DEXTRID E Filtration Control Grønn 100 0 0 0 4,1 1,2 4,1 0 0 0 1,2 0 0 0

PAC-L Filtration Control Grønn 100 0 0 0 2,1 0,6 2,1 0 0 0 0,6 0 0 0

STARCIDE Biocide Gul 0 100 0 0 0,9 0,2 0,0 0,9 0 0 0,0 0,2 0 0

SOURSCAV H2S Scavenger Gul 0 100 0 0 1,2 0,4 0,0 1,2 0 0 0,0 0,4 0 0

Lime Alkalinity Grønn 100 0 0 0 0,6 0,0 0,6 0 0 0 0,0 0 0 0

BARASCAV L OXYGEN Scavenger Grønn 100 0 0 0 0,1 0,0 0,1 0 0 0 0,0 0 0 0

TOTAL 470,0 98,2 467,9 2,1 0,0 0,0 97,6 0,6 0,0 0,0

(32)

Tabell 14-2. Forbruk og utslipp av behandlet NaCL brine og vannbasert borevæske for permanent tilbakeplugging av produksjonsbrønnen 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

Kjemikalie Funksjon Miljø-

klasse

% stoff

Utslipp til sjø (tonn)

Grønn Gul Gul

Y1 Gul

Y2 Grønn Gul

Gul Y1

Gul

Y2 Grønn Gul Gul Y1

Gul Y2 NaCl brine @

1.12sg Base fluid/weight Grønn 100 0 0 0 143,9 0,0

143,9 0 0 0 0,0 0 0 0

KCl brine @ 1.10sg Base fluid/Shale

inhibition Grønn 100 0 0 0 316,3 111,7

316,3 0 0 0 111,7 0 0 0

STARCIDE Biocide Gul 0

10

0 0 0 0,9 0,2 0,0 0,9 0 0 0,0 0,2 0 0

SOURSCAV H2S Scavenger

Gul 0

10

0 0 0 1,2 0,4 0,0 1,2 0 0 0,0 0,4 0 0

TOTAL 470,3 114,9 468,2 2,1 0,0 0,0 114,3 0,6 0,0 0,0

(33)

Tabell 14-3. Samlet forbruk og utslipp av behandlet NaCL brine og vannbasert borevæske for permanent tilbakeplugging av begge produksjonsbrønnene 25/8-E-1 H Jette Nord og 25/8-D-1 AH T3 Jette Sør.

Kjemikalie Funksjon Miljø-

klasse

% stoff

Utslipp til sjø (tonn)

Grønn Gul Gul

Y1 Gul

Y2 Grønn Gul

Gul Y1

Gul

Y2 Grønn Gul Gul Y1

Gul Y2 NaCl brine @

1.12sg Base fluid/weight Grønn 100 0 0 0 287,8 0,0

287,8 0 0 0 0,0 0 0 0

KCl brine @ 1.10sg

Base fluid/Shale

inhibition Grønn 100 0 0 0 632,4 207,1

632,4 0 0 0 207,1 0 0 0

STARCIDE Biocide Gul 0 100 0 0 1,7 0,4 0,0 1,7 0 0 0,0 0,4 0 0

SOURSCAV H2S Scavenger Gul 0 100 0 0 2,5 0,7 0,0 2,5 0 0 0,0 0,7 0 0

TOTAL 940,4 213,1 936,2 4,2 0,0 0,0 211,9 1,2 0,0 0,0