1. Sammendrag... 4
2. Forkortelser ... 5
3. Overordnet ramme for aktiviteten ... 6
3.2 Generell informasjon... 6
3.3 Geografisk Lokasjon ... 8
3.4 Borerigg ... 8
3.5 Valhall Flanke Vest Plattform ... 9
4. Aktivitetsbeskrivelse ... 10
4.2 Boreplan ... 11
5. Utslipp til sjø ... 16
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 16
5.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø ... 16
5.3 Borekjemikalier og borekaks ... 17
5.4 Sementeringskjemikalier ... 18
5.5 Kompletteringskjemikalier... 18
5.6 Hjelpekjemikalier på Maersk Invincible ... 19
5.6.1 Riggvaskemiddel ... 19
5.6.2 BOP væske ... 19
5.6.3 Gjenge- og jekkefett ... 19
5.6.4 Kjemikalier i lukket system ... 20
5.6.5 Kjemikalier i brannvannsystem ... 21
5.7 Rensing og utslipp av oljeholdig vann på Maersk Invincible ... 21
5.8 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall fra Maersk Invincible ... 21
5.9 Produksjonskjemikalier ... 21
5.10 Brønnintervensjonskjemikalier ... 21
5.11 Hjelpekjemikalier på Valhall Flanke Vest ... 22
5.11.1 Vaskemiddel ... 22
5.11.2 Kjemikalier i lukket system ... 22
5.11.3 Kjemikalier i brannvannsystem ... 23
5.12 Rensing og utslipp av oljeholdig vann og produsert vann fra Valhall Flanke Vest ... 23
5.13 Beredskapskjemikalier ... 23
5.14 Substitusjon ... 24
6. Utslipp til luft ... 26
6.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering på Maersk Invincible ... 26
6.2 Utslipp til luft i forbindelse med drift av Valhall Flanke Vest ... 27
7. Avfallshåndtering ... 28
8. Operasjonelle miljøvurderinger ... 29
8.1 Borevæske og borekaks ... 29
8.2 Sementeringskjemikalier ... 29
8.3 Riggspesifikke kjemikalier ... 30
8.4 Utslipp av oljeholdig vann ... 30
8.5 Produksjonskjemikalier ... 30
8.6 Hjelpekjemikalier på Valhall Flanke Vest ... 30
8.7 Utslipp til luft ... 31
9. Miljørisiko og beredskap ... 32
9.1 Særlig verdifulle områder ... 32
9.2 Deteksjon av utslipp ... 32
10. Risikoreduserende tiltak ... 33
11. Kontroll, måling og rapportering ... 34
12. TCC-rensing av kaks ... 35
12.1 Vurdering av ulike kakshåndteringsalternativ ... 35
12.1.1 I-landsending ... 36
12.1.2 Injeksjon ... 36
12.1.3 TCC offshore ... 36
12.2 TCC på Valhall Flanke Vest ... 39
12.2.1 Implementering av TCC i Aker BP og på Valhall Flanke Vest ... 39
12.2.2 Bruk av TCC på Valhall Flanke Vest ... 40
12.2.2.1 Kakshåndtering om bord på boreplattform ... 40
12.2.2.2 Tørket kaks ... 40
12.2.2.3 Omfang TCC-rensing av kaks på Valhall Flanke Vest ... 41
12.2.2.4 Utslippskontroll og måleprogram ... 43
12.2.2.5 Monitorering ... 44
12.3 Miljøvurderinger lagt til grunn for søknaden ... 45
12.3.1 Effekten av TCC RotoMill behandling på rødt kjemikalie i borekaks... 45
12.3.2 Equinor mesocosm studie og miljørisikovurdering av utslipp av TCC-renset kaks ... 47
12.4 BAT vurdering og konklusjon ... 48
13. Referanser ... 51
14. Vedlegg A - Kjemikalietabeller ... 52
1. Sammendrag
Det vises til rammetillatelsen for Valhallfeltet, tillatelse nummer 2009.0295.T til boring og produksjon, sist oppdatert 18.12.2017 (Miljødirektoratet, 2017a). Det søkes med dette om en oppdatering av rammetillatelse til å inkludere boring og produksjon på Valhall Flanke Vest samt bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig kaks.
Det planlegges boring av 12 brønnslisser og 7 produksjonsbrønner i 2019-2020. Brønnene på Valhall Flanke Vest skal bores med boreriggen Maersk Invincible og skal produseres med en ny, normalt ubemannet installasjon (NUI) knyttet tilbake til Valhall feltsenter for prosessering og eksport.
Følgende endring omsøkes:
• Inkludering av aktiviteter på Valhall Flanke Vest.
• Boring og komplettering av inntil 47 brønner frem til og med 2022.
• Bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig borekaks på Valhall Flanke Vest. Det søkes om utslipp av ca. 10 000 tonn TCC-renset kaks, og ca. 50 tonn olje som vedheng på kaks.
• Bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig borekaks videre på Valhallfeltet som en back- up løsning, om reinjeksjonsbrønner ikke er tilgjengelig.
• Rammen på forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier økes med mengdene oppgitt i Tabell 5.2-1 som er basert på boring av produksjonsbrønner på Valhall Flanke Vest. Grunnen til økningen er at det er økt boreaktivitet på feltet med to rigger nå sammenlignet med tidligere kun en rigg.
• Rammen på forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier per år på Valhallfeltet økes med mengdene oppgitt i Tabell 5.2-2 som er basert på inkludering av drift av Valhall Flanke Vest.
• Bruk av 80 tonn rødt kjemikalie (Waxtreat 7305) per år på Valhallfeltet. Kjemikaliet er allerede inkludert i tillatelsen for Valhallfeltet, men fargekategorien har i 2018 blitt omklassifisert fra gult til rødt. Det er identifisert et mulig gult alternativt produkt (EC6592A) som skal testes i 2019.
Substitusjon av Waxtreat til dette kjemikaliet vil avhenge av testresultatene.
Den vesentlige endringen er økt forbruk og utslipp av kjemikalier og bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig kaks. Ellers er det de samme forutsetningene som ligger til grunn i eksisterende rammetillatelse.
2. Forkortelser
Tabell 2-1. Forklaring av forkortelser Forkortelse Forklaring
BAT Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) BOP Blow-out Preventer (utblåsningsventil)
CO2 Karbondioksid
EIAPP Engine International Air Pollution Prevention
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk miljødokumentasjon) IMO International Maritime Organisation
MEG Monoetylenglykol
MD Measured Depth (Målt dyp, ved angivelse av brønnlengder)
MSL Mean Sea Level
NEMS Chemicals Database for miljødokumentasjon av kjemikalier
NOx Nitrogenoksider
PL Produksjonslisens
PPM Parts Per Million
RKB Rotatory Kelly Brushing, boredekk referanse SVO Særlig verdifulle områder
TVD True Vertical Depth
TWMA Total Waste Management Alliance
3. Overordnet ramme for aktiviteten
3.2 Generell informasjon
Det vises til rammetillatelsen for Valhallfeltet, tillatelse nummer 2009.0295.T til boring og produksjon, sist oppdatert 18.12.2017 (Miljødirektoratet, 2017a). Det søkes med dette om en oppdatering av rammetillatelse til å inkludere boring og produksjon på Valhall Flanke Vest samt bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig kaks.
Det planlegges boring av 12 brønnslisser og 7 produksjonsbrønner i 2019-2020. Brønnene på Valhall Flanke Vest skal bores med boreriggen Maersk Invincible og skal produseres med en ny, normalt ubemannet installasjon (NUI) knyttet tilbake til Valhall feltsenter for prosessering og eksport.
Følgende aktiviteter er inkludert i eksisterende tillatelse:
• Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter på Valhallfeltet inkludert satellittene Valhall Flanke Nord, Valhall Flanke Sør og Hod. Boring og komplettering av inntil 17 brønner i løpet av en 5 års periode fra 30. juni 2014.
• Brønnbehandling og produksjon som omfatter installasjonene på Valhall: Produksjons- og boligplattform (PH), brønnhodeplattform (WP), injeksjonsplattform (IP), boreplattform (DP) og boligplattform (QP) samt Valhall Flanke Nord, Valhall Flanke Sør og Hod.
• Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier.
• Energiproduksjon.
• Injeksjon bl.a. fra boreoperasjoner, oljeholdig vann som nærmere angitt i kapittel 4.
• Normal drift og vedlikehold.
• Plugging av brønner.
Følgende endring omsøkes:
• Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter på Valhallfeltet inkludert satellittene Valhall Flanke Nord, Valhall Flanke Sør, Valhall Flanke Vest og Hod.
• Brønnbehandling og produksjon som omfatter installasjonene på Valhall: Produksjons- og boligplattform (PH), brønnhodeplattform (WP), injeksjonsplattform (IP), boreplattform (DP) og boligplattform (QP) samt Valhall Flanke Nord, Valhall Flanke Sør, Valhall Flanke Vest og Hod.
• Bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig borekaks på Valhall Flanke Vest. Det søkes om utslipp av ca. 10 000 tonn TCC-renset kaks, og ca. 50 tonn olje som vedheng på kaks.
• Bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig borekaks videre på Valhallfeltet som en back- up løsning, om reinjeksjonsbrønner ikke er tilgjengelig.
• Rammen på forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier økes med mengdene oppgitt i Tabell 5.2-1 som er basert på boring av produksjonsbrønner på Valhall Flanke Vest. Grunnen til økningen er at det er økt boreaktivitet på feltet med to rigger nå sammenlignet med tidligere kun en rigg.
• Rammen på forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier per år på Valhallfeltet økes med mengdene oppgitt i Tabell 5.2-2 som er basert på inkludering av drift av Valhall Flanke Vest.
• Bruk av 80 tonn rødt kjemikalie (Waxtreat 7305) per år på Valhallfeltet. Kjemikaliet er allerede inkludert i tillatelsen for Valhallfeltet, men fargekategorien har i 2018 blitt omklassifisert fra gult til rødt. Det er identifisert et mulig gult alternativt produkt (EC6592A) som skal testes i 2019.
Substitusjon av Waxtreat til dette kjemikaliet vil avhenge av testresultatene.
Den vesentlige endringen er økt forbruk og utslipp av kjemikalier og bruk av TCC RotoMill og utslipp av renset, oljeholdig kaks. Ellers er det de samme forutsetningene som ligger til grunn i eksisterende rammetillatelse.
Søknaden omfatter følgende:
• Forbruk og utslipp av kjemikalier fra boring med Maersk Invincible på Valhall Flanke Vest - borevæske, sementkjemikalier, riggspesifikke kjemikalier, og kjemikalier i lukket system.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier fra drift på Valhall Flanke Vest- produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier, og kjemikalier i lukket system.
• Utslipp av kaks fra topphullseksjonene og TCC-behandlet kaks fra boring med oljebasert borevæske - i 16 ½, 12 ¼, 8 ½ seksjonene.
• Utslipp til luft - avgasser i forbindelse med kraftgenerering i forbindelse med boring med Maersk Invincible og TCC rensing av kaks.
• Avfallshåndtering - generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk Invincible og Valhall Flanke Vest.
• Miljøvurdering av planlagte utslipp - en overordnet vurdering av utslippene.
• Miljørisiko og oljevernberedskap – Miljørisiko- og oljevernberedskapsanalysen for Valhallfeltet ble oppdatert i 2017 og inkluderer boring på og drift av Valhall Flanke Vest. Denne søknaden inneholder derfor en kort oppsummering av de viktigste resultatene (DNV GL, 2017).
• Risikoreduserende tiltak - oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak.
• Kontroll, måling og rapportering - rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp.
3.3 Geografisk Lokasjon
Lokasjon av Valhall Flanke Vest i forhold til resten av Valhallfeltet er vist i
Figur 3.3-1 og en oversikt over avstand til feltsenteret og til land, samt havdyp er vist i Tabell 3.3-1.
Figur 3.3-1. Skjematisk fremstilling av Valhall Flanke Vest og eksisterende feltinstallasjoner og rørledninger i Valhallområdet.
Tabell 3.3-1. Havdyp og avstander for Valhall Flanke Vest.
Lokalisering Havdyp og Avstander
Havdyp 69 m
Avstand til land 290 km
Nærmeste innretninger Ca.4 km fra Valhall feltsenter
3.4 Borerigg
Brønnene vil bli boret med den halvt nedsenkbare XLE 7. generasjons borerigg Maersk Invincible, (Figur 4.3 ) som eies og opereres av Maersk Drilling. Maersk Invincible ble bygget i 2016 og har DNV som klasseselskap. Riggen ble tildelt samsvarsuttalelse (SUT) 11.04.2017.
Figur 4.3 Boreriggen Maersk Invincible.
3.5 Valhall Flanke Vest Plattform
Figur 3.5-1. Valhall Flanke Vest plattformen
Valhall Flanke Vest plattformen er en normalt ubemannet installasjon (NUI) som er utstyrt med minimum utstyr som kreves for å få plass til et mannskap på plattformen. Dette inkluderer et helikopterdekk, enkel innkvartering, livbåt, brannvannsystem og kran. I tillegg til et helikopterdekk, vil plattformen bli bygget og klargjort for et "walk to work" tilgangssystem.
4. Aktivitetsbeskrivelse
Valhallfeltet er et oljefelt i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Valhall Flanke Vest-prosjektet tar sikte på å fortsette utviklingen av Tor-formasjonen i Valhallfeltet i reservoarets vestre del, som ikke lett kan nås med boring fra feltsenteret – blant annet som følge av grunne hydrokarbonførende lag og innsynkning av havbunnen på feltsenteret.
Valhall Flanke Vest vil bli bygget som en normalt ubemannet installasjon (NUI) med helikopterdekk og knyttet tilbake til Valhall feltsenter for prosessering av brønnstrøm og eksport. Plattformen vil bli fjernbetjent fra Valhall feltsenteret, og det er lagt en kabel fra Valhall feltsenter som inkluderer funksjoner for overføring av kraft, ferskvann og kjemikalier. Plattformen vil installeres omtrent 4 km fra Valhall feltsenter. Vanndyp er ca. 69 m. Det vil etableres en sikkerhetssone rundt plattformen.
Oppstart av drift er planlagt til fjerde kvartal 2019.
Planen er å produsere fra 7 brønner, men det tilrettelegges for 12 brønnslisser for eventuelt fremtidig behov. Koordinatene for de 12 brønnslissene er vist i Tabell 4-1. Produksjonsbrønnene vil produseres med naturlig uttømming, og etter hvert gassløft (med gass fra Valhall feltsenter). Det vil også være en mulighet for fremtidig vanninjeksjon i to av brønnene.
Boring vil foregå med den oppjekkbare boreriggen Maersk Invincible, med planlagt boreoppstart 1. juli 2019. Boringen av den siste brønnen i denne borekampanjen er planlagt ferdigstilt innen mars 2020.
Boringen vil etter hvert foregå parallelt med drift og brønnvedlikehold inntil produksjonsbrønnene er boret. Det vil ta totalt ca. 9 måneder å bore alle 12 topphullene og 7 brønner.
Tabell 4-1. Koordinater for brønnslissene på Valhall Flanke Vest.
Slot Nord UTM (ED 50, UTM 31) Øst UTM (ED 50, UTM 31)
V-01 6234235.21 521638.24
V-02 6234236.97 521636.48
V-03 6234238.74 521634.71
V-04 6234236.97 521640.01
V-05 6234238.74 521638.24
V-06 6234240.51 521636.48
V-07 6234238.74 521641.78
V-08 6234240.71 521640.01
V-09 6234242.28 521638.24
V-10 6234240.51 521643.55
V-11 6234242.28 521641.78
V-12 6234244.04 521640.01
4.2 Boreplan
Det er planlagt å først bore 12 topphull ned til 268 m i en «batch»-løsning i denne borekampanjen på Valhall Flanke Vest. Deretter vil de resterende brønnseksjonene (16 ½, 12 ¼, 8 ½) bores på 7 produksjonsbrønner. Brønnene bores som lange horisontale brønner til en dybde på ca. 4 470 m.
Tophullene bores med sjøvann og Hi-vis piller før hullet fylles med vannbasert borevæske før lederør kjøres. De resterende seksjonene bores med oljebasert borevæske.
De 7 brønnene som skal bores er planlagt i følgende rekkefølge:
• V-9
• V-6
• V-8
• V-3
• V-5
• V-2
• V-1
Tabell 4.2-1 og Figur 4.2-1 viser en oversikt over foreløpig tidsplan for boringen av de 12 topphullene og 7 brønnene i Valhall Flanke Vest prosjektet. Det planlegges med 2 dager mellom hver brønn.
Tabell 4.2-1. Foreløpig tidsplan for produksjonsborekampanjen på Valhall Flanke Vest.
Brønn
Boring og komp- letterings oppstart
Boring Mellom brønner
Komp-
lettering Stimulering
Brønn Hook- up
Slutt brønn
Stim start (etter hook- up)
Stim vent
Planlagt oppstart produksjon
Topphulls
batch 01.07.2019 37 0 0 0 0 07.08.2019 N/A N/A N/A
2/8-V9 07.08.2019 18 2 8 42 5 04.09.2019 09.09.2019 0 21.10.2019
2/8-V6 04.09.2019 22 2 8 42 5 06.10.2019 21.10.2019 10 01.12.2019
2/8-V8 06.10.2019 18 2 8 42 5 03.11.2019 01.12.2019 23 12.01.2020
2/8-V3 03.11.2019 18 2 8 48 5 01.12.2019 12.01.2020 37 29.02.2020
2/8-V5 01.12.2019 22 2 8 64 5 03.01.2020 29.02.2020 52 02.05.2020
2/8-V2 03.01.2020 19 2 8 62 5 01.02.2020 02.05.2020 86 03.07.2020
2/8-V1 01.02.2020 28 2 10 57 5 12.03.2020 03.07.2020 109 29.08.2020
Figur 4.2-1. Foreløpig tidsplan for produksjonsborekampanjen på Valhall Flanke Vest.
Brønnene planlegges boret i følgende sekvens:
• 26’’ / 24’’ x 32" topphullseksjon - bores fra sjøbunn til ±568 m MD/TVD RKB. Hullet bores med sjøvann og bentonite Hi-vis sweeps før tyngre vannbasert borevæske pumpes i hullet. 20’’/ 18 5/8’’ x 26" lederør installeres og støpes med sement. Borekaks, polymer sweeps og overskytende sement slippes ut på havbunnen. Deretter installeres brønnhode og BOP. Alle 12 lederørene vil bli installert før første brønn bores.
• 16 1/2" hullseksjon - bores fra ±568 m til ±1580 m MD RKB. Hullet bores med oljebasert borevæske. TCC renset borekaks slippes til sjø fra riggen. Dersom TCC rensing blir uaktuelt, vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske returneres til riggen og bli transportert til godkjent avfallsmottak på land. 13 5/8" foringsrør installeres fra rigg ned til ±1580 m MD RKB og støpes med sement til ca. 300m MD over skoen.
• 12 1/4" hullseksjon - bores fra ±1580 m MD RKB til ±3160 m MD RKB. Seksjonen bores med oljebasert borevæske. TCC renset borekaks slippes til sjø fra riggen. Dersom TCC rensing blir uaktuelt vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske returneres til riggen og vil bli transportert til godkjent avfallsmottak på land. 9 5/8" foringsrør (liner) installeres ned til ±3160 m MD RKB og støpes med sement til ca. 300m MD over skoen. Sementen bak 9 5/8in liner logges.
• 8 1/2" hullseksjon - bores fra ±3160 m MD RKB til ±5023 m MD RKB. Seksjonen bores med oljebasert borevæske. TCC renset borekaks slippes til sjø fra riggen. Dersom TCC rensing blir uaktuelt vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske returneres til riggen og vil bli transportert til godkjent avfallsmottak på land. Nedre komplettering av brønnen, bestående av 7"
x 5 1/2"«reservoar liner», sementeres på plass for sone isolering i reservoaret. Dersom sementering ikke lar seg gjøre vil swell-packers bli inkludert i strengen for sone isolering.
(Dersom 7 5/8» contingency liner tas i bruk vil nedre komplettering bestå av 7in x 4 ½" liner).
• Brønnen vil blir renset og borevæske skiftet ut med kompletteringsvæske (inhibert sjøvann).
• 9 5/8" Tie-back streng kjøres og installeres etterfølgt av øvre komplettering.
• Brønnen sikres med en grunt satt barriere plugg før BOP fjernes.
• Produksjonstre installeres, barriere plugg fjernes og brønnen kobles opp for stimulering og produksjon.
En generisk skisse av brønndesign for en Valhall Flanke Vest brønn er vist i Figur 4.2-2. Brønndesignen er planlagt ihht. NORSOK D-010.
Plugging av brønner er allerede inkludert i rammetillatelsen til Valhallfeltet, dermed søkes det ikke om noen endringer angående dette. Til informasjon er det planlagt pilothull inn i topp reservoar i to av brønnene som vil midlertidig plugges for senere å bore inn i toppen av reservoaret. Barrieredesignet for de to brønnene vil ikke variere fra primær barrieredesignet for produksjon eller plugging. En skisse av foreløpig plugging (P&A) for en generisk Valhall Flanke Vest brønn er vist i Figur 4.2-3.
Figur 4.2-2. Brønndesign for en generisk Valhall Flanke Vest brønn
Figur 4.2-3. Foreløpig endelig plugging (P&A) for en generisk Valhall Flanke Vest brønn.
5. Utslipp til sjø
5.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og er dokumentert i databasen NEMS Chemicals.
Det er lagt vekt på å etablere en plan for boreaktiviteten og drift ved å benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.
I henhold til substitusjonsplikten (Produktkontrolloven) vil Aker BP, i samarbeid med kjemikalieleverandører, jobbe for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier.
5.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø
Det søkes om utslipp til sjø av følgende:
• Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementeringskjemikalier)
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier som riggvaskemiddel, gjengefett og BOP væske)
• Borekaks fra topphull og TCC-renset borekaks (ref. kapitel 12 for mer informasjon)
• Andre utslipp (oljeholdig drenasjevann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall)
• Kjemikalier i lukket system
• Produkssjonskjemikalier
• Hjelpekjemikalier på Valhall Flanke Vest
• Beredskapskjemikalier
Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp.
De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boring og produksjon er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Det skal brukes noen røde kjemikalier, men disse vil ikke gå til utslipp til sjø. Totalt omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for boring med Maersk Invincible og produksjon per år på Valhall Flanke Vest er vist i hhv Tabell 5.2-1 og Tabell 5.2-2.
Tabell 5.2-1. Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori for boring med Maersk Invincible.
Tabell 5.2-2. Totaloversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier per bruksområde og miljøkategori per år for drift av Valhall Flanke Vest.
5.3 Borekjemikalier og borekaks
Produksjonsbrønnene er planlagt boret med en 32” topphullseksjon med borevæske bestående av sjøvann og høyviskøse piller. Det vil benyttes hovedsakelig grønne kjemikalier, og mindre mengder gule kjemikalier. All borevæske fra denne seksjonen inklusive kaksen vil gå til utslipp til sjø. Mengden kaks som vil bli sluppet ut er 4300 tonn for alle topphullene.
De resterende brønnseksjonene (16 ½", 12 ¼" og 8 ½") er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Bara ECD 2.2 som er basert på den gule baseoljen Escaid 120 ULA. Baseoljen er lite toksisk for vannlevende organismer, er biologisk lett nedbrytbar og bioakkumulerer ikke. Bara ECD 2.2 systemet inneholder ett rødt kjemikalie (BaraFLC IE-513). Borevæske og kaks vil bli tatt opp på riggen og separert. Borevæsken vil så langt som mulig bli gjenbrukt.
Planen er at kaks fra disse seksjonene skal renses med en TCC enhet om bord på riggen før utslipp til sjø. Dersom TCC rensing blir uaktuelt vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske returneres til riggen og bli transportert til godkjent avfallsmottak på land. En detaljert beskrivelse av utslipp av TCC- renset kaks er beskrevet i kapittel 12.
Oljebasert borevæske sørger for bedre hullrensking, mindre utvasking og tynnere filterkake, noe som reduserer risikoen for å sette fast bore- og datainnsamlingsutstyr i brønnen enn ved bruk av vannbasert borevæske. I tillegg viser erfaringer fra andre brønner boret i området utfordringer som kan skape boretekniske utfordringer (knyttet til for eksempel hull stabilitet og reaktive formasjoner), noe som gjør oljebasert borevæske til et foretrukket valg. Oljebasert borevæske er derfor vurdert som den beste tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for seksjonen.
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske hullvolum og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som:
• Borevæske tapes til formasjonen
• Vedheng på utboret kaks
• Slop med rester av borevæske etter sementjobber
• Utvasking av borehull
• Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikaliene. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert og oljebasert borevæske for brønnene er vist i Tabell 14-1 og Tabell 14-2 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller.
5.4 Sementeringskjemikalier
Det er planlagt med sementjobber for 20’’x26’’/ 18 ⅝’’x26’’, 13 ⅝’’ og 9 ⅝’’ og 5 ½’’ foringsrør i produksjonsbrønnene. På grunn av forventet utvasking under boring av hullseksjonene beregnes det større forbruk av sement enn det i teorien burde være. Etter hver sementjobb spyles rørlinjene og utstyret, og vaskevann med sementrester vil gå til utslipp til sjø. Doseringsutstyr installert på riggen fører til minimalt overskudd av sement og dermed reduseres mengden sementkjemikalier i vaskevannet. Før sementering, tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes.
Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Det vil brukes tre kjemikalier som er klassifisert som gule Y2 og fem kjemikalier som er klassifisert som gule Y1. Disse vil ikke slippes til sjø.
Tabell 14-4 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier for brønnene.
5.5 Kompletteringskjemikalier
Brønnene skal kompletteres ved å sementere foringsrøret, og sette igjen vannbasert packer fluid i øvre deler av brønnen. Oljebasert borevæske vil stå igjen i den nederste delen av brønnen.
For å sikre renest mulig brønn føres først et skrapeverktøy ned og sørger for at de nedre fôringsrørene er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog som renser ytterligere. Kjemikaliene i vasketoget går i retur til riggen og føres deretter til land for destruksjon.
Ved brønnstimulering vil vannfasen og oljebasert borevæske pumpes opp og sendes til land for destruksjon.
Kompletteringsvæskene er inkludert i Tabell 14-2 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller.
5.6 Hjelpekjemikalier på Maersk Invincible
Maersk Drilling har utarbeidet et riggspesifikt måleprogram med beskrivelse av de tekniske systemene som medfører utslipp til sjø og luft, i tillegg til en liste over de mest brukte kjemikaliene som går til utslipp til sjø, med tilhørende utslippsfaktorer (Maersk Drilling, 2019).
Hjelpekjemikalier i bruk på Maersk Invincible omfatter følgende funksjoner:
• Riggvaskemiddel
• BOP-væske
• Gjengefett og jekkefett
• Kjemikalier i lukket system
• Brannskum
Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Maersk Invincible er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr.
Tabell 14-5 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt hjelpekjemikalie. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht § 62 i Aktivitetsforskriften, er ikke inkludert.
5.6.1 Riggvaskemiddel
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.
Vaskemiddelet som benyttes på Maersk Invincible er Masava Max (gul Y1 miljøkategori). Estimert forbruk er ca. 16 000 liter. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø.
5.6.2 BOP væske
BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. BOP er installer på riggdekk ikke på sjøbunn, dermed vil det ikke være noe utslipp til sjø i forbindelse med testing av BOP.
Erifon CLS 60 (gul Y1 miljøkategori) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010.
5.6.3 Gjenge- og jekkefett
Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg av
gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare.
For boring på Valhall Flanke Vest planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF (gul miljøkategori). Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved boring med oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kakset til rigg hvor det vil bli renset i en TCC enhet og sluppet til sjø. Dersom TCC rensing blir uaktuelt vil kaksen bli sendt i land og det vil ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske.
Kalkulasjonen er basert på bruk av vannbasert oljevæske i alle hullseksjoner for å gi et konservativt anslag, og er satt til 10 % av forbruket.
Jekkefett brukes ved opp- og nedjekking på lokasjon. Skiddefett brukes for forskyvning av boretårnet på brønnlokasjon. Det beregnes at 5 % av jekke-og skiddefett forbruket går som utslipp til sjø.
5.6.4 Kjemikalier i lukket system
Med referanse til aktivitetsforskriften § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (systemvolum).
Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
• Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser)
• Forebyggende vedlikehold
• Kritisk vedlikehold
Basert på forbruk av hydraulikkvæsker de siste årene er det identifisert to kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på Maersk Invincible hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år. De aktuelle kjemikaliene er hydraulikkoljene Shell Tellus S2 V32 og Shell Tellus S2 V46, begge er kategorisert som svarte kjemikalier.
En oppsummering er gitt i Tabell 14-6 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller. De omsøkte mengdene er basert på riggens erfaring med normalt forbruk (månedlig gjennomsnitt av anslått årsforbruk).
Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes til sjø. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Ved årsrapportering vil Aker BP levere informasjon om faktiske forbrukte mengder.
5.6.5 Kjemikalier i brannvannsystem
Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (Aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF. Maersk Invincible benytter brannskum av typen RE-Healing RF 1, 1% foam (rød miljøkategori) som brannslukkemiddel i brannvannsystemene ombord.
5.7 Rensing og utslipp av oljeholdig vann på Maersk Invincible
Maersk Invincible har ett vannrenseanlegg (Zero Discharge Unit) som renser vann til <15 mg/l før utslipp til sjø, og returnerer vann utenfor spesifikasjon til oppsamlingstank. Oljefasen pumpes til maskinrommets oljeslamstank. Separatoren er designet for kontinuerlig strøm og separerer emulgert og ren olje, og det benyttes ikke kjemikalier i enheten. Det er installert en online olje-i-vannmåler for kontinuerlig overvåking og styring.
I tillegg til Maersk sin Zero Discharge Unit er det installert en Soiltech Slop Treatment Technology Unit (STT) som brukes under boreoperasjoner. Oljeholdig vann fra boreoperasjonen separeres mekanisk i Soiltech renseenheten, og det benyttes ikke kjemikalier i enheten. Vann slippes kun til sjø dersom det er renset til under 15 ppm olje i vann (Maersk Drilling, 2019).
5.8 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall fra Maersk Invincible
Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.
5.9 Produksjonskjemikalier
Det skal brukes fire produksjonskjemikalier på Valhall Flanke Vest, der en vokshemmer (Waxtreat 7305) er kategorisert som rød, mens de tre andre kjemikaliene (emulsjonsbryter, avleiringshemmer, korrosjonshemmer) er kategorisert som gule Y2. Alle kjemikaliene er allerede i bruk på Valhall feltsenter. Det blir en økning i forbruk og utslipp på Valhallfeltet totalt.
Tabell 14-7 i kapittel 14 Vedlegg A - Kjemikalietabeller gir en oversikt over det planlagte forbruket og utslippet til sjø per år av produksjonskjemikalier for Valhall Flanke Vest.
5.10 Brønnintervensjonskjemikalier
Det planlegges for stimulering av fire brønner per år på Valhall Flanke Vest. Det vil benyttes to røde kjemikalier (BR-ELT og CarboLite G2 16/20) og et gult Y2 kjemikalie (LGC-H-M3) til brønnstimulering.
Resten av kjemikaliene er grønne og gule.
Det skal også utføres «wireline» og kveilerørsoperasjoner (coiled tubing), hvor det vil benyttes to gule Y2 kjemikalier (Scaletreat 8125 og B282 Friction Reducing Agent).
Det er estimert at 60% av kjemikalier fra brønnintervensjonsoperasjonene vil gå til sjø, utenom sand og proppant (CarboLite G2 16/20).
Tabell 14-8 i kapittel 14 Vedlegg A - Kjemikalietabeller gir en oversikt over det planlagte forbruket og utslippet til sjø per år av brønnintervensjonskjemikalier for Valhall Flanke Vest.
5.11 Hjelpekjemikalier på Valhall Flanke Vest
Hjelpekjemikalier i bruk på Valhall Flanke Vest omfatter følgende funksjoner:
• Vaskemiddel
• Kjemikalier i lukket system
• Brannskum
Tabell 14-9 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hjelpekjemikaliene.
5.11.1 Vaskemiddel
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.
Vaskemiddelet som skal benyttes på Valhall Flanke Vest er VK-Kaldavfetting (gul miljøkategori).
Estimert forbruk er ca. 100 liter per år ved boring, og 10 liter per år ved normalt ubemannet drift.
Drenasjevann på Valhall Flanke Vest er splittet i rene og skitne områder. Drenasjevann (inkludert vaskemiddel) fra rene områder samles opp i «non-hazardous» åpent dren og slippes direkte til sjø.
Drenasjevann (inkludert vaskemiddel) fra skitne områder samles opp i «hazardous» åpent dren hvor under normalt ubemannet drift vil vannfasen (ikke-oljeholdig vann) skilles ut ved graviditet i et overløpsrør og slippes til sjø, mens oljefasen vil rutes tilbake til Valhallfeltsenteret for prosessering. Ved borefase eller brønnservice vil overløpsrøret for vannfasen være stengt, slik at alt drenasjevann (inkludert vaskemiddel) fra skitne områder vil sendes til Valhallfeltsenteret for prosessering. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø.
5.11.2 Kjemikalier i lukket system
Det er identifisert en hydraulikkolje (Castrol Hyspin AWH-M 15 klassifisert svart) som vil benyttes i lukket system på Valhall Flanke Vest hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år. Første påfyllingsmengde er lagt in som forbruk. Normalt årlig forbruk vil være vesentlig mindre enn dette.
Kjemikalier i lukket system vil under normale omstendigheter ikke slippes til sjø. Avhending av produktet ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Ved årsrapportering vil Aker BP levere informasjon om faktiske forbrukte mengder. En oversikt over beregnet forbruk av kjemikalie i lukket system er gitt i Tabell 14-10 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller.
5.11.3 Kjemikalier i brannvannsystem
Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (aktivitetsforskriften § 62), men det er krav til HOCNF. Det skal brukes brannskum på helikopterdekk på Valhall Flanke Vest som er klassifisert som gul Y1 fargekategori (Re-healing-RF-1-AG 1 % foam concentrate).
5.12 Rensing og utslipp av oljeholdig vann og produsert vann fra Valhall Flanke Vest
Drenasjevann på Valhall Flanke Vest er splittet i rene og skitne områder. Drenasjevann fra rene områder samles opp i «non-hazardous» åpent dren og slippes direkte til sjø. Drenasjevann fra skitne områder samles opp i «hazardous» åpent dren hvor under normalt ubemannet drift vil vannfasen (ikke- oljeholdig vann) skilles ut ved graviditet i et overløpsrør og slippes til sjø, mens oljefasen vil rutes tilbake til Valhallfeltsenteret for prosessering. Ved borefase eller brønnservice vil overløpsrøret for vannfasen være stengt, slik at alt drenasjevann fra skitne områder vil sendes til Valhallfeltsenteret for prosessering. Et målepunkt for manuelle olje-i-vann malinger er satt opp på linjen som går til sjø.
Produsertvannet fra Valhall Flanke Vest vil bli sent til feltsenteret hvor det vil bli renset før utslipp til sjø. Renseanlegget består av en kombinasjon av C-tour og Epcon CFU i serie. C-Tour prosessen fungerer ved at det tilsettes kondensat (NGL) til produsertvannet. Renseanlegget er vurder til å være BAT for rensing av produsert vann på Valhall. Produsertvannet fra Valhall Flanke Vest er fra samme reservoar som produseres fra Valhall feltsenteret, og det forventes kun små forskjeller i det produserte vannets kvalitet og kjemiske sammensetning. En forventer ingen signifikante utfordringer på seperasjon av væske fra Valhall Flanke Vest. EIF for Valhallfeltet vil oppdateres regelmessig ihht intern plan og regelverk for å også dekke Valhall Flanke Vest.
5.13 Beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (Aktivitetsforskriften § 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier er vist i Tabell 14-3 i Vedlegg A - Kjemikalietabeller.
5.14 Substitusjon
For kjemikalier i denne søknaden som allerede er i bruk på Valhall feltsenter, vises det til årsrapporten for 2018 for Valhallfeltet for en status på substitusjon av kjemikaliene.
Tabell 5.14-1 gir en oversikt over kjemikalier som ikke er dekket av Valhallfeltet sin eksisterende substitusjonsliste, men som er omfattet av substitusjonsplikten. Det er tre av disse kjemikaliene (LGC- H-M3, Scaletreat 8125, B282 klassifisert gul Y2) som vil ha noe utslipp til sjø under brønnintervensjonsoperasjoner. Svarte kjemikalier er kun brukt i lukkede systemer og vil ikke gå til sjø.
Tabellen viser at det pågår arbeid for å erstatte noen av disse produktene med mer miljøvennlige stoffer, men det er uklart når dette vil skje.
Tabell 5.14-1. Oversikt over kjemikalier på substitusjonslisten som ikke allerede omfattes av Valhallfeltet sin substitusjonsliste.
Kjemikalie Funksjon Miljø-
klasse Installasjon Utslipp
til sjø? Status Tidsplan
BaraFLC IE- 513
Borevæske- kjemikalie
Fluid Loss Control
Agent Rød
Maersk Invincible
Nei
Et gult alternativ BDF-610 er identifisert, men ikke teknisk kvalifisert for alle operasjoner. Et felt test ble utført i 2015, og to i 2017.
Det har vært brukt av en operatør i 2018, men det er fremdeles tekniske
usikkerheter knyttet til
bruken. 2025
Halad-300L NO
Sement-
kjemikalie Fluid Loss
Gul
(Y2) Nei
Y kategori ble endret fra Y1 til Y2. Utslippene er minimert. Det er ikke
identifisert substitutt. Ikke fastsatt.
SCR-100L NS
Sement-
kjemikalie Retarder
Gul
(Y2) Nei
Et gult Y1 alternativ SCR- 220L er identifisert.
Erfaringer fra bruk av kjemikaliet i 2015-2018 er innhentet. Det trengs en sterkere dispergent for å kunne bruke SCR-220L, så
dette undersøkes videre. 2022 Shell Tellus
S2 V32
Lukket system
Hydraulikk-
væske Svart Nei
Det er ikke identifisert
substitutt. Ikke fastsatt.
Shell Tellus S2 V46
Lukket system
Hydraulikk-
væske Svart Nei
Det er ikke identifisert
substitutt. Ikke fastsatt.
Waxtreat 7305
Produksjons- kjemikalie
Voks-
hemmer Rød
Valhall Flanke Vest
Nei
Testing av gult alternativt produkt (EC6592A) er planlagt i 2019.
Planlagt testing 2019.
Substitusjon
avhenger av testresultat.
LGC-H-M3
Brønn- intervensjon
Liquid gel concentrate
Gul
(Y2) Ja
Alternativer har vært vurdert, men substitutt ikke
identifisert. Ikke fastsatt.
Scaletreat 8125
Brønn- intervensjon
Scale inhibitor
Gul
(Y2) Ja
Laboratorietesting av alternative produkter pågår.
Testing av alternativer pågår.
Substitusjon avhenger av testresultat.
B282
Brønn- intervensjon
Friction Reducing Agent
Gul
(Y2) Ja
Det er ikke identifisert
substitutt. 2022
Castrol Hyspin AWH-M 15
Lukket system
Hydraulikk-
væske Svart Nei
Det er ikke identifisert
substitutt. Ikke fastsatt.
6. Utslipp til luft
6.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering på Maersk Invincible
Boring med innleid rigg er allerede inkludert i klimakvotetillatelsen for Valhallfeltet og rammetillatelsen for Valhallfeltet. Følgende beregninger av utslipp til luft fra kraftgenerering på Maersk Invincible er gitt til informasjon.
Utslipp til luft i forbindelse med boring av produksjonsbrønnene på Valhall Flanke Vest med Maersk Invincible vil kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer.
Den planlagte borekampanjen har en estimert varighet på 269 dager (ca. 9 måneder). Maersk Invincible har et forventet dieselforbruk på 16,2 tonn per dag.
Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 6.1-1. Driften av TCC enhet om bord er inkludert basert på driftstid for rensing av kaks fra 7 brønner (56 døgn). Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav). Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3, og det skal benyttes diesel med lavt svovelinnhold.
Norsk olje og Gass sine anbefalte utslippsfaktorer er benyttet som grunnlag for å beregne utslipp til luft (Norsk Olje og Gass, 2018), unntatt NOx der egen faktor er beregnet for riggen (basert på EIAPP sertifikat og oppgitt av NOx fondet). Utslippsfaktorene er som følger:
• CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)
• NOx: 0,031 (tonn/tonn diesel)
• nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)
• SOx: 0,001 (tonn/tonn diesel)
Det samlede utslippet til luft over den planlagte borekampanjen er ca. 15 461 tonn CO2 og 151 tonn NOx. Måling og kontroll av dieselforbruket på boreriggen gjøres i henhold til måleprogrammet for riggen (Maersk drilling, 2019).
Tabell 6.1-1. Utslipp til luft fra boreriggen ved kraftgenerering under produksjonsboring. *antall dager for boringen, drift av TCC enhet er ikke inkludert.
Aktivitet Varighet
(dager)
Totalt diesel forbruk
(tonn)
CO2 NOx nmVOC SOx
Faktor (tonn/
tonn)
Utslipp (tonn)
Faktor (tonn/
tonn)
Utslipp (tonn)
Faktor (tonn/
tonn)
Utslipp (tonn)
Faktor (tonn/
tonn)
Utslipp (tonn) Boring 12 topphull 37 601 3,17 1 905 0,031 19 0,005 3,0 0,001 0,6 Boring 7 brønner 218 3 541 3,17 11 226 0,031 110 0,005 17,7 0,001 3,5
Demobilisering 14 227 3,17 721 0,031 7 0,005 1,1 0,001 0,2
TCC enhet 84 508 3,17 1 609 0,031 16 0,005 2,5 0,001 0,5
Totalt 269* 4 877 15 461 151 24,4 4,9
6.2 Utslipp til luft i forbindelse med drift av Valhall Flanke Vest
I vedlegg til søknad for oppfylt utredningsplikt for Valhall Flanke Vest (Aker BP, 2017) er det redegjort for kraftbehovet på Valhall Flanke Vest plattformen. Dette er svært beskjedent og tilsvarer maks 1,4 MW, da innretningen skal ha et minimum av funksjoner og all prosessering skjer på Valhall feltsenteret.
En kraftkabel er lagt fra Valhall feltsenteret bort til Valhall Flanke Vest. Valhall feltsenteret driftes med strøm fra land, det vil dermed ikke være noe utslipp til luft i forbindelse med drift av Valhall Flanke Vest.
7. Avfallshåndtering
Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde oppnådd ved gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering. Et system for avfallshåndtering er implementert for å sikre maksimal gjenbruk og gjenvinning.
Maersk Invincible og Valhall Flanke Vest plattformen sitt system for avfallshåndtering og -sortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk Olje og Gass (2013), som regnes som bransjestandard.
For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige kontainere om bord på riggen. Ansvarlig for logistikk og basetjenester vil sørge for handtering av avfall fra offshore til land og videre håndtering på land.
Avfall og farlig avfall vil bli håndtert og deklarert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften kapittel 11) og levert til godkjent avfallsmottak.
Avfallsrapporter genereres månedlig av avfallskontraktør for hver lokasjon offshore (rig og plattform) og legges inn i miljøregnskapssystemet, NEMS Accounter.
8. Operasjonelle miljøvurderinger
I henhold til Aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig.
8.1 Borevæske og borekaks
Ved boring av topphullseksjonene vil sjøvann/sweeps, vannbasert borevæske og borekaks slippes ut på havbunnen. Nærbrønnsområdet vil bli dekket med kaks iblandet noen kjemikalier, hovedsakelig salt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i omradet.
Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med sjøvann/sweeps og vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha vesentlige effekter på miljøet.
16 ½, 12 ¼, 8 ½ seksjonene vil bli boret med oljebasert borevæske. Planen er at kaks fra disse seksjonene skal renses med en TCC enhet om bord på riggen før utslipp til sjø. Dersom TCC rensing blir uaktuelt vil borekaks med vedheng av oljebasert borevæske returneres til riggen og vil bli transportert til godkjent avfallsmottak på land. En detaljert beskrivelse av effekten av utslipp av TCC-renset kaks er beskrevet i kapittel 12.
8.2 Sementeringskjemikalier
Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule.
Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra sementering av 26’’ x 20’’ og 26’’ x 18 ⅝’’ foringsrør, samt fra noe vasking av sementutstyr. De andre sementjobbene vil ikke ha retur til overflaten.
Utslippet av sement til sjøbunn med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer.
Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke ned på bunnen over et større område
og vil ikke påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før sediment herdes i ledningene, noe som fører til at vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil lekke ut og raskt fortynnes av omkringliggende vannmasser. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset.
8.3 Riggspesifikke kjemikalier
Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Maersk Invincible. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordeles i vannsøylen, og utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.
Komponentene i gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i Aktivitetsforskriften. Gjengefett som følger med utslippene av borekaks vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet av gjengefett er lavt, og er vurdert til å ha en neglisjerbar miljøpåvirkning.
8.4 Utslipp av oljeholdig vann
Vannrensesystemet på riggen vil sørge for at oljeinnholdet i vannet som slippes ut ikke overstiger 15 mg/l. Oljeholdig vann som ikke lar seg rense til under 15 mg/l oljeinnhold (gjennomsnitt/måned), vil bli sendt til land for destruksjon.
Produsertvannet fra Valhall Flanke Vest vil bli sent til feltsenteret hvor det vil bli renset før utslipp til sjø. Produsertvannet fra Valhall Flanke Vest er fra samme reservoar som produseres fra Valhall feltsenteret, og det forventes kun små forskjeller i det produserte vannets kvalitet og kjemiske sammensetning.
Utslipp av oljeholdig vann fra riggen og Valhall Flanke Vest vil være så lavt at det ikke vil ha påvirkning for organismer i vannsøylen.
8.5 Produksjonskjemikalier
Det vil ikke være utslipp av produksjonskjemikalier i rød miljøkategori, men det vil være utslipp av kjemikalier med stoff klassifisert som gul Y2 og grønn. Kjemikaliene er allerede i bruk på Valhall feltsenteret, så det vil kun være en liten økning av utslippet av disse kjemikaliene. Det forventes ikke at det vil ha noen vesentlig miljøpåvirkning.
8.6 Hjelpekjemikalier på Valhall Flanke Vest
Det skal benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Valhall Flanke Vest. Drenasjevann (inkludert riggvaskemiddel) fra rene områder samles opp i «non-hazardous» åpent dren og slippes direkte til sjø.
Drenasjevann (inkludert riggvaskemiddel) fra skitne områder samles opp i «hazardous» åpent dren
hvor under normalt ubemannet drift vil vannfasen (ikke-oljeholdig vann) skilles ut ved graviditet i et overløpsrør og slippes til sjø, mens oljefasen vil rutes tilbake til Valhallfeltsenteret for prosessering. Ved borefase eller brønnservice vil overløpsrøret for vannfasen være stengt, slik at alt drenasjevann fra skitne områder vil rutes til Valhallfeltsenteret for rensing.
Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø. Mengden som er estimert til utslipp er lav og vil fordeles vannsøylen, og utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning.
8.7 Utslipp til luft
Luftutslippet fra riggen er knyttet til bruk av dieselgeneratorer for kraftgenering. Siden riggen er oppjekkbar og står på havbunnen under operasjon vil utslippene være mindre enn fra en større rigg som ligger dynamisk posisjonert under operasjonen. Utslippet vil være begrenset til en kortere periode.
Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekt) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring og lignende).
Det vil ikke være noe utslipp til luft i forbindelse med drift av Valhall Flanke Vest da plattformen skal driftes med strøm fra land gjennom en kraftkabel fra Valhall feltsenteret.
9. Miljørisiko og beredskap
Miljørisikoanalysen for Valhallfeltet ble oppdatert i oktober 2017 (DNV GL, 2017) og inkluderer boring av produksjonsbrønner fra Valhall Flanke Vest. Med basis i planlagt aktivitet for perioden 2017-2022 har Aker BP utarbeidet en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Valhallfeltet inklusive Valhall Flanke Vest, som også inkluderer importrørledninger til Valhall feltsenter og oljeeksportrorledningen til Teesside i UK. Året 2019 representerer et høyaktivitetsår med boreaktivitet på Valhall feltsenter, Flanke Vest og Hod-feltet, 43 produserende brønner totalt sett, og 23 planlagte brønnoperasjoner.
Generelt er det forventet relativt lave utblåsningsrater (334-1203 tonn olje/døgn) basert på erfaring med produksjonsratene på Valhallfeltet.
Resultatene i analysen viser at miljørisikoen på Valhallfeltet ligger godt innenfor Aker BPs feltspesifikke akseptkriterier for begge årene, 2019 og 2022. Det kan dermed konkluderes med at den planlagte aktiviteten ved Valhallfeltet er akseptabel sett i forhold til Aker BPs akseptkriterier for feltspesifikk miljørisiko. Aktiviteten vil inngå i eksisterende etablert oljevernberedskap på feltet.
9.1 Særlig verdifulle områder
Særlig verdifulle områder (SVO) er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv (Miljøverndepartementet, 2013). Valhallfeltet overlapper ikke direkte med noen særlig verdifulle områder i Nordsjøen (Error! Reference source not found.). En eventuell utblåsning fra Valhallfeltet forventes ikke å påvirke gyte- og leveområdene til tobis i Nordsjøen (DNV GL, 2017).
9.2 Deteksjon av utslipp
Aktiviteten på Valhall Flanke Vest er dekket av eksisterende oljevernberedskapsplan for Valhallfeltet.
Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dette overvåkes kontinuerlig av to uavhengige personer.
Et eventuelt brønnkontrollproblem vil være oppdaget lenge før olje eventuelt kommer på sjøen gjennom riggens overvåkningssensorer (med back-up av boreslamloggingssystemene).
10. Risikoreduserende tiltak
Under planlegging av produksjonsboringen på Valhall Flanke Vest er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak. Aker BP vil spesielt tilstrebe å minimere miljøfarlige utslipp.
Brønnen skal designes ihht kravene i NORSOK standard D-010 og selskapsinterne kriterier (BMS). Dette innebærer blant annet at den skal kunne drepes med én avlastningsbrønn. Utblåsningsratene skal være akseptable ut fra miljø- og beredskapsmessige kriterier.
Det benyttes lavsvovelholdig diesel (maksimum 0,05 vekt % svovel).
Det er installert renseanlegg for spillvann på Maersk Invincible for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert for oljeinnhold, som må være under 15 mg/l, før det går til utslipp. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling.
Riggen har ingen åpne dreneringspunkter. Det opereres to separate lukkede dreneringssystemer, fra dekksområder og fra boreområder. Alle områder på riggen har dryppkanter og dreneringspunkter med oppsamling. Brensel, baseolje og smøreoljetanker har dryppkanter som kan håndtere et fullt volum og har overføringsmuligheter for å sikre forurensningsfri håndtering av eventuelt oppsamlet volum.
Øvrige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen.
• Det vil være høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen.
• Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for søl av olje og kjemikalier skal minimeres.
• Alt regn- og drensvann går igjennom riggens drensystemer og renses til <15 mg/l før utslipp til sjø.
• Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.
• TCC rensing av kaks boret med oljebasert borevæske (nærmere beskrevet i kapittel 12.4).
11. Kontroll, måling og rapportering
All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med produksjonsboring og drift av Valhall Flanke Vest vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved aktiviteten. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, produksjonskjemikalier og farlig- og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av operatør av riggen.
Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad vil være tilgjengelig for alle kjemikalier.
Aker BP evaluerer alle kjemikalier som er planlagt for bruk og utslipp i boring av brønnene og ved drift av installasjonen. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp vil rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Aker BP benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.
Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi).
Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i styrings- og aktivitetsforskriften.
12. TCC-rensing av kaks
Det søkes om et planlagt utslipp på 9630 tonn TCC-renset kaks (beregnet ut i fra teoretisk hullvolum).
Dette inkluderer en buffer på 3210 tonn for å dekke inn mulige sidesteg og varians i kaksmengde per brønn.
I forbindelse med dette bes det om tillatelse til å slippe ut ca. 50 tonn olje som vedheng på kaks. Dette inkluderer også en buffer dersom mengde kaks øker ut over det som er planlagt. Utslippene er nærmere beskrevet i kapittel 12.2.2.3.
Ved TCC rensing av borekaks forventes oljenivået redusert til 0,5 % eller mindre oljevedheng på kaks.
En typisk brønn på Valhall Flanke Vest er planlagt boret i fire seksjoner, hvorav de nedre seksjonene 16
½’’, 12 ¼’’ og 8 ½’, planlegges boret med oljebasert borevæske. Den oljebaserte borevæsken inneholder hovedsakelig gule og grønne kjemikalier, og ett rødt kjemikalie (BaraFLC IE-513).
Miljøvurderinger av utslipp av TCC-renset kaks samt kjemikaliene som vedheng til TCC-massen er gitt i kapittel 12.3. Laboratorieforsøk og fullskalaforsøk indikerer at det ikke vil være spor av det røde kjemikaliet (BaraFLC IE-513) i produktene fra TCC-rensing (faststoff, vann og olje). Forsøkene gir bevis på at BaraFLC IE-513 har blitt brutt ned av varmen fra TCC RotoMill prosessen.
Det antas at de andre kjemikaliene i borevæsken som skal brukes på Valhall Flanke Vest, som er gule (inkludert et Gul Y1 kjemikalie) og grønne kjemikalier regnes for å ha liten effekt på miljøet der det slippes ut.
12.1 Vurdering av ulike kakshåndteringsalternativ
Oljeholdig kaks fra boring på norsk sokkel blir i dag enten oppmalt og injisert offshore eller sendt til behandling og destruksjon på land. Injeksjon er avhengig av en injeksjonsbrønn med passende formasjon for sikkert mottak og oppbevaring, samt rater og volumer som ivaretar effektive borerater.
Det mest vanlige alternativet når en ikke har en dedikert injeksjonsbrønn er å sende borekaks til land for termisk behandling og deponering av tørrstoff, utslipp av vann til sjø/fjord og olje håndtert som avfall. På britisk sokkel har man i nærmere femten år hatt erfaring med rensing av oljeholdig kaks offshore og utslipp av renset bergmasser og vann til havbunnen offshore, samt gjenbruk av baseoljen i borevæsken, der TCC blir ansett som beste tilgjengelige teknologi (BAT) for håndtering av borekaks med vedheng av oljebasert boreslam. Baseoljen som gjenvinnes med TCC RotoMill teknologien gjenbrukes offshore og reduserer behovet for å sende ut ny base olje til å lage ny borevæske. AkerBP ønsker å bruke denne teknologien på Maersk Invincible for boring på Valhall Flanke Vest.
