1
F ø r s t e t e r t i a l 2 0 1 7 K v a l i t e t
T r y g g h e t
R e s p e k t
Innledning ... 3
Kvalitet og pasientsikkerhet ... 4
Pakkeforløp kreft ... 4
Pasientsikkerhetsprogrammet ... 5
Pasientbehandling ... 6
Aktivitetsutvikling ... 6
Ventetider og fristbrudd ... 7
Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling ... 8
Kapasitet ... 9
Redusere bruken av tvang i psykisk helsevern ... 10
Forskning og innovasjon ... 10
Brukermedvirkning ... 11
Bemanning og kompetanse ... 12
Bemanningsutvikling... 12
Sykefravær ... 13
Deltid og midlertidig ansatte ... 13
Fast ansettelse av leger i spesialisering ... 14
Involvering av medarbeidere ... 15
Kompetanse og utdanning ... 15
Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ... 17
Organisering og utvikling av fellestjenester ... 18
Nasjonale fellestjenester ... 18
Regionale satsninger og fellestjenester ... 21
Bærekraftig utvikling og god økonomistyring ... 23
Økonomi ... 23
Likviditet ... 23
Kommunikasjon og omdømme ... 23
Samlet risikovurdering for Helse Sør-Øst ... 25
Risikovurdering etter første tertial 2017 ... 25
Tertialrapport – alle tabeller og figurer ... 39
Oversiktstabell ... 39
Sammenstilling av indikatorer ... 39
Kvalitet og pasientsikkerhet ... 44
Pasientbehandling ... 63
Forskning og innovasjon ... 74
Bemanning og kompetanse ... 76
Samhandlingsreformen ... 81
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ... 81
Organisering og utvikling av fellestjenester ... 83
Bærekraftig utvikling og god økonomistyring ... 85
Nøkkeltall per helseforetak hittil i år ... 86
Særskilte satsingsområder ... 87
2
Innledning
Helse Sør-Øst RHF har for 2017 besluttet at fem satsingsområder skal gis spesiell prioritet. Disse er omtalt under.
Redusere unødvendig venting og variasjon
Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester i regionen blir stadig bedre. Ventetiden for pasienter med helsehjelp påstartet fortsetter å gå nedover, mens andel fristbrudd holder seg på stabilt lavt nivå. Helse Sør-Øst innfridde allerede i 2016 det skjerpede kravet om ventetid under 60 dager.
Totalt for året var ventetiden på 59 dager. I de fire første månedene i 2017 er ventetiden ytterligere redusert med fire dager til totalt 55 dager for alle tjenesteområder.
Helse Sør-Øst har egne ventetidskrav innenfor psykisk helsevern og TSB på 45 dager som er betydelig strengere enn kravet om 60 dager fra eier. TSB er godt under dette kravet med en ventetid på 41 dager i første tertial 2017, mens psykisk helsevern voksne har en ventetid på 46 dager i samme periode. Med en ventetid på 51 dager innen psykisk helsevern barn og unge (BUP) er det fortsatt et stykke igjen til det regionale kravet er nådd.
Ventetiden for pasienter som står på venteliste er redusert og samlet for første tertial var ventetiden på 54 dager. Det er en reduksjon fra 65 dager i 2016.
Helsedirektoratet har analysert nedgangen i ventetider. De la i mai fram en rapport 2017 (IS- 2626) som slo fast at nedgangen i ventetid var reell som følge av økt aktivitet, medisinsk utvikling og konformitet mot prioriteringsveiledere. Samtidig er det et faktum at eandel pasienter som gis rett til utredning har økt de siste årene og tilsvarende har andel pasienter som får rett til
behandling gått ned.
Helse Sør-Øst arbieder også aktivt med å overvåke utviklingen av pasienter som allerede er inne i et pasientforløp. Disse pasientene er ikke lenger en del av den offisielle ventelistestatistikken, men skal likevel ha en forsvarlig medisinsk oppfølging.
Arbeidet med utarbeidelse og oppfølging av indikatorer for inneliggende pasienter som kan indikere forskjeller i effektivitet og kapasitetsutnyttelse i helseforetakene har fortsatt i 2017. Helse Sør-Øst RHF deltar i arbeidet som Helse Midt-Norge RHF leder med å identifisere fagområder, etablere indikatorer og identifisere prosedyrer/pasientforløp på tvers av regioner. Det arbeides også gjennom nettverket for å fremme metodeutvikling på tvers av regionale helseforetak.
Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling
Helse Sør-Øst RHF har tett oppfølging av prioriteringsregelen om sterkere vekst regionalt innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn innen somatikken. I 1. tertial 2017 er det fortsatt BUP som har en for lav vekst relativt sett. Arbeidet med å sikre en tilstrekkelig vekst innen dette tjenesteområdet prioriteres.
Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Arbeidet med metodeutvikling og metodeutveksling der regionene møtes og deler erfaringer har fortsatt i 1. tertial 2017. Det er arbeidet videre med aktører fra sykehus (avdelinger) og andre tjenestetilbydere hvor man kan dele metodikk og erfaring med hvordan man arbeider med kvalitets- og forbedringsarbeid.
3
Alle helseforetakene og sykehus i Helse Sør-Øst deltar aktivt i det nasjonale
pasientsikkerhetsprogrammet. Målet er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Programmets mål skal nås ved å innføre forbedringstiltak innen utvalgte innsatsområder. De ti første innsatsområdene skulle spres til alle relevante enheter ved helseforetakene og sykehusene innen utgangen av 2016.
Flere helseforetak melder likevel at de trenger 2017 for å oppnå full spredning. Våren 2017 er tre nye innsatsområder igangsatt og i september kommer det fjerde.
Helseforetak og sykehus har gjort en stor innsats for å lykkes med prosessforbedring og
implementering av pakkeforløp kreft. Resultatene viser en jevn forbedring. Pakkeforløp kreft er pasientens helsetjeneste i praksis. Ledelsens og fagfolks involvering og støtte for å iverksette forbedringer og allokere ressurser har vært avgjørende. Nasjonale mål og resultatoppfølging er en driver for implementering og måloppnåelse.
Rett kompetanse og god ressursstyring
Det regionale helseforetaket har også i 2017 satt kompetanse og ressursbruk på agendaen.
Langtidsplanlegging og aktivitetsbaserte bemanningsplaner er definert som viktige forutsetninger for å få til gode pasientforløp og godt arbeidsmiljø. Videre må det arbeides aktivt med
kompetanseutvikling slik at morgendagens utfordringer kan møtes på en god måte.
God drift og fremtidsrettet utvikling
Helse Sør-Øst hadde per første tertial et positivt resultat på 132,3 millioner kroner. Dette er 86 millioner kroner dårligere enn budsjett.
De fire helseforetakene med de største økonomiske utfordringene følges tett opp også i 2017.
Det er generelt positivt at alle fire (Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold) har bedret resultatet i år i forhold til samme periode i fjor. Dessuten er årets budsjettavvik mindre enn året før. Sykehuset Telemark har positivt budsjettavvik.
Det negative budsjettavviket ved Oslo universitetssykehus er i stor grad knyttet til lavere ISF- refusjoner enn budsjettert og merkostnader i hovedsak knyttet til innleie av helsepersonell, samt lønnskostnader.
Også ved Akershus universitetssykehus er det negative budsjettavviket i stor grad knyttet til lavere ISF-refusjoner i tillegg til merforbruk spesielt knyttet til varekostnader, ekstrahjelp/overtid og innleie helsepersonell.
Kvalitet og pasientsikkerhet
Pakkeforløp kreft
Helseforetak og sykehus har gjort en stor innsats for å lykkes med prosessforbedring og
implementering av pakkeforløp kreft. Ledelsens og fagfolks involvering og støtte for å iverksette forbedringer og allokere ressurser har vært avgjørende. Nasjonale mål og resultatoppfølging er en driver for implementering og måloppnåelse.
4
Hovedmål 1: Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp skal være 70 prosent.
Helse Sør-Øst har nådd målet og andelen er 72 prosent per første tertial 2017.
Hovedmål 2: Andel pakkeforløp som er gjennomført innen definert standard forløpstid skal være 70 prosent.
Helse Sør-Øst har måloppnåelse på 67 prosent per første tertial 2017. Dette er en forbedring fra forrige tertial.
Helse Sør-Øst har fortsatt utfordringer med å oppnå standard forløpstid innen lungekreft, gynekologisk kreft og prostatakreft. Prostatakreft er en kreftform som ikke utvikler seg så raskt og der pasienter oftere selv velger å utsette behandlingen.
For gynekologisk kreft har Oslo universitetssykehus bedt om bistand fra det regionale
innsatsteamet. Oslo universitetssykehus har regionsfunksjon for livmorhalskreft og eggstokkreft.
Sammenliknet med de andre helseregionene har Helse Sør-Øst en svak måloppnåelse for disse forløpene. I november 2016 arrangerte Helse Sør-Øst regionalt fagmøte for gynekologisk kreft.
Flere forbedringstiltak som framkom i møtet er grunnlag for interne forbedringstiltak ved Oslo universitetssykehus med støtte fra innsatsteamet. Bearbeiding av data for kontinuerlig
monitorering og oppfølging av resultater er også av betydning for å lykkes, og resultatene i 2017 viser forbedringer. Fagfolk og ledelsen i klinikken er motivert for videre forbedringsarbeid i 2017.
Pakkeforløp for kreft har synliggjort nytten med å måle delprosesser i pasientforløpet, samt å følge enkeltpasienters forløpstider. Ved å innføre regionale elektroniske MDT-møter (3-strøms multidisiplinære teammøter) i løpet av 2017 vil utredningstid trolig forbedres ytterligere.
For å sikre læring på tvers i regionen, har det vært arrangert regionale samlinger. Videreutvikling av forløpskoordinatorrollen er fortsatt nødvendig for å oppnå bedre samhandling og forløpstider.
Erfaringsutveksling knyttet til koding, monitorering og prosessforbedring gir inspirasjon og læring på tvers av helseforetak.
Pasientsikkerhetsprogrammet
Alle helseforetakene og sykehus i Helse Sør-Øst deltar aktivt i det nasjonale
pasientsikkerhetsprogrammet. Målet er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Programmets mål skal nås ved å innføre forbedringstiltak innen utvalgte innsatsområder.
De ti første innsatsområdene skulle spres til alle relevante enheter ved helseforetakene og sykehusene innen utgangen av 2016. Vestre Viken har oppnådd målsettingen innen utgangen av 2016 samt at de måler resultater. Andre helseforetak har meldt at de trenger 2017 for å oppnå full spredning. Spredning av innsatsområdene skjer gradvis og involvering av ansatte i klinisk
virksomhet er essensielt for å få til ønsket endring. Flere helseforetak har tatt i bruk tavlemøter for å følge resultater innen innsatsområdene. Erfaringsdeling på tvers av helseforetak gir inspirasjon, idéer og nyttig kompetansebygging i bruk av tavlemøter. De fleste direktører gjennomfører pasientsikkerhetsvisitter.
Våren 2017 er tre nye innsatsområder igangsatt og i september kommer det fjerde. Nasjonale læringsnettverk arrangeres i regi av pasientsikkerhetsprogrammet og i samarbeid med regionene som er vertskap. Læringsnettverkene vil pågå gjennom 2017 med tre samlinger per
læringsnettverk.
5
De læringsnettverk som er startet opp i 2017 er:
• Tidlig oppdagelse av sepsis, der Helse Sør-Øst RHF er vertskap
• Tidlig oppdagelse av forverret tilstand, der Helse Nord RHF er vertskap
• Forebygge underernæring, der Helse Vest RHF er vertskap
• I september starter læringsnettverk for brukermedvirkning, der trygg utskriving er tiltakspakke, der Helse Midt-Norge RHF er vertskap
Status knyttet til spredning av innsatsområder og hvilke helseforetak som innfører de nye innsatsområdene finnes i Tabell 33 og Tabell 35.
Helseforetakene og sykehusene benytter Global Trigger Tool (GTT), en systematisk gjennomgang av pasientjournaler, for å avdekke og følge utviklingen av pasientskader. Alle helseforetak leverer nå data per tertial.
Pasientsikkerhetskulturundersøkelser ble gjennomført i 2012 og 2014. Det har vært igangsatt et arbeid, i regi av pasientsikkerhetsprogrammet, for å samordne pasientsikkerhets-
kulturundersøkelsen, HMS grovkartlegging og medarbeiderundersøkelsen. Prosjektgruppen har levert forslag til ny undersøkelsen som kalles «ForBedring», og som er planlagt gjennomført i februar 2018. De fire regionene vil ha ansvar for gjennomføring av den fremtidige undersøkelsen.
Pasientbehandling
Aktivitetsutvikling
Det har vært utfordrende for Helse Sør-Øst RHF å følge opp helseforetakenes aktivitetsrapportering i første tertial. I hovedsak skyldes dette:
• Det er fortsatt tidlig på året og utfordringer med hensyn til periodisering av aktivitet gjør det vanskelig å sammenligne mot tidligere år. Blant annet har påsken i 2016 og 2017 falt i to ulike måneder.
• Enkelte endringer i registreringsregler gjør det vanskelig å sammenligne mot tidligere år.
• Helseforetakene hadde per mars ikke fått installert applikasjonen som benyttes i forbindelse med rapportering og kvalitetssikring av aktivitetsdata og tilhørende ISF-poeng.
• Det er usikkerhet knyttet til rapportert aktivitet med tilhørende inntekter, spesielt innen psykisk helsevern og TSB. Her har det vært dialog med Helsedirektoratet og det arbeides med å få til en kontrollert omlegging.
• Det er endring i tellemåte for inntektsgivende konsultasjoner innen psykisk helsevern og TSB hva gjelder gruppekonsultasjoner. Fra 2017 registreres disse som enkeltvise konsultasjoner per individ, mens det tidligere år har vært registrert som én konsultasjon per gruppe.
En egen arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst har siste måneden arbeidet med ulike problemstillinger innen psykisk helsevern og TSB etter innføring av poliklinisk aktivitet i ISF-systemet fra 1.1.2017.
Arbeidsgruppen har blant annet beregnet og vurdert hvorvidt omleggingen av
finansieringsordningen synes å være budsjettmessig nøytral og utarbeidet forslag til enhetlig aktivitetsrapportering i Helse Sør-Øst. Arbeidsgruppens forslag vi bli forelagt ledelsen i Helse Sør-Øst RHF med det første.
De fleste helseforetak har noe lavere aktivitet (DRG) enn budsjettert, med tilsvarende lavere ISF- refusjoner. For polikliniske konsultasjoner har det vært vekst innen alle tjenesteområder,
sammenlignet med samme periode i 2016. Veksten har vært 5,4 prosent innen VOP, 1,0 prosent innen BUP, 9,5 prosent innen TSB, og 2,5 prosent innen somatikk. Innrapporterte estimater
6
ligger foreløpig tett opp til det som er budsjettert, men med et negativt avvik innen BUP som også hadde en lavere vekst enn somatikken.
Lange trender med overgang fra døgn til dag og poliklinikk, samt færre liggedøgn ser ut til å fortsette. Innen BUP er det imidlertid registrert noen flere liggedøgn enn på samme tidspunkt i fjor og noe høyere enn budsjettert.
Utviklingen følges nøye slik at målet skal nås om en høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå.
Ventetider og fristbrudd
Ventetiden for pasienter med helsehjelp påstartet fortsetter å gå nedover, mens andel fristbrudd holder seg på stabilt lavt nivå. Slik var det generelle bildet i 2016 og slik fortsetter det også i første tertial 2017.
Ventetider
Helse Sør-Øst innfridde allerede i 2016 det skjerpede kravet om ventetid under 60 dager. Totalt for året var ventetiden på 59 dager. I de fire første månedene i 2017 er ventetiden ytterligere redusert med fire dager til totalt 55 dager for alle tjenesteområder. Somatikk er det
tjenesteområdet som har hatt den største nedgangen med sju dager fra april 2016 til april 2017.
Helse Sør-Øst har i tillegg egne ventetidskrav innenfor psykisk helsevern og TSB på 45 dager.
Regionens eget krav er betydelig strengere enn kravet om 60 dager fra eier. TSB er godt under dette kravet med en ventetid på 41 dager i første tertial 2017, mens psykisk helsevern voksne er marginalt over kravet med en ventetid på 46 dager i samme periode. Innen psykisk helsevern barn og unge er ventetiden på 51 dager første tertial og her er det fortsatt et stykke igjen til det regionale kravet er nådd.
Antall pasienter som ikke har rett til helsehjelp, men som likevel var definert som
«behovspasienter» før lovendringen trådte i kraft 1.11.2015, er redusert til om lag 300 pasienter.
Pasientene har fått tilbud om å være på venteliste, men er uprioriterte. Ventetiden her har økt betydelig og er over 700 dager i snitt. Disse pasientene havner som regel i statistikken over langtidsventende, det vil si pasienter med ventetid over ett år. Imidlertid avvikles flere
langtidsventende pasienter enn noensinne og antallet ved utgangen av april 2017 er nede i 550 pasienter. For to år siden på samme tid var antallet over 4 500.
Ventetiden for pasienter som fortsatt står på venteliste er redusert og samlet for første tertial var ventetiden på 54 dager, mens tilsvarende ventetid i 2016 var 65 dager.
Det er reist spørsmål om nedgangen i ventetid er reelle og om at det er andre forhold som kan forklare nedgangen (eksempelvis flere pasienter som blir avvist). Helsedirektoratet ble bedt om å undersøke påstandene og la fram en rapport i mai 2017 (IS-2626) som slo fast at nedgangen i ventetid var reell som følge av økt aktivitet, medisinsk utvikling og konformitet mot
prioriteringsveiledere. Samtidig er det et faktum at eandel pasienter som gis rett til utredning har økt de siste årene og tilsvarende har andel pasienter som får rett til behandling gått ned.
Helse Sør-Øst arbeider også aktivt med å overvåke utviklingen av pasienter som allerede er inne i et pasientforløp. Disse pasientene er ikke lenger en del av den offisielle ventelistestatistikken, men
7
skal likevel ha en forsvarlig medisinsk oppfølging. Indikatoren «passert planlagt tid» er eksempel på en indikator som brukes aktivt i oppfølgingen av helseforetakene i Helse Sør-Øst.
Fristbrudd
Fristbruddandelen har holdt seg uendret på et lavt nivå i 2016 og videre i 2017. Unntaket var noen måneder med en liten stigning høsten 2016. Per april 2017 er fristbruddandelen på 1,1 prosent. Ventende pasienter som er i fristbrudd har også holdt seg stabilt lavt på rundt 0,6 prosent.
Ett av foretakene som hadde store utfordringer med høy fristbruddandel i 2016 var Sykehuset Østfold. Foretaket hadde kapasitetsproblemer som følge av innflytting til nytt sykehus. Gjennom tett oppfølging og stor innsats med å øke egen kapasitet og benytte annen ledig kapasitet i regionen, er andel fristbrudd redusert fra over 4 prosent i august 2016 til 1,3 prosent per april 2017.
Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling
Kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet er at det skal være en høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk på regionnivå.
Veksten skal måles i årsverk, aktivitet (polikliniske konsultasjoner) og i kostnader (tertialvis rapportering). For ventetiden måles reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet.
Gjennomsnittlig ventetid
Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet er per første tertial redusert sammenlignet med samme periode i 2016 innen somatikk og BUP, mens TSB har hatt en økning og VOP er uendret.
I 2016 var det stor oppmerksomhet knyttet til reduksjon av antall langtidsventende innen
somatikk, hvilket er med på å forklare nedgangen i gjennomsnittlig ventetid på 10,6 prosent innen somatikk per første tertial sammenlignet med samme periode i 2016. Helse Sør-Øst RHF vil i 2017 ha spesiell oppmerksomhet på ventetider innen psykisk helsevern og TSB for å sikre at prioriteringsregelen oppfylles.
Polikliniske konsultasjoner
Status per første tertial viser at det i forhold til første tertial 2016 er større vekst innen TSB, psykisk helsevern samlet og VOP enn innen somatikk. Deler av veksten innen psykisk helsevern og TSB skyldes omlegging av registreringspraksis for gruppekonsultasjoner.
Bemanning
Antall månedsverk viser vekst innen somatikk og BUP i forhold til første tertial 2016, mens det innen VOP og TSB er en reduksjon. Avgitte årsestimater viser et noe annet bilde, med uendret bemanning innen somatikk og VOP, og vekst innen BUP og TSB. Helse Sør-Øst RHF vil følge utviklingen innen dette området fremover.
8
Av økningen per første tertial innen somatikk på 339 månedsverk er 220 relatert til rettsmedisinske fag som ble virksomhetsoverdratt til Oslo universitetssykehus fra
Folkehelseinstituttet fra 1.1.2017. Justeres tallene for effekten av denne virksomhetsoverdragelsen er bemanningsveksten innen somatikk på 0,3 prosent. For de andre områdene er endringene i forhold til første tertial 2016 en reduksjon innen VOP på 1,1 prosent, en økning innen BUP på 0,8 prosent og en reduksjon innen TSB på 1,0 prosent.
Kostnader per tjenesteområde
Kostnader per tjenesteområder eksklusive avskrivninger, legemidler og pensjon viser en reduksjon på 2,2 prosent innen somatikken. Med en reduksjon på 0,1 prosent innen BUP, uendret innen VOP og en vekst på 5,2 prosent innen TSB innfris prioriteringsregelen målt i kostnader per tjenesteområde.
Kapasitet
Målet om ingen korridorpasienter er ikke nådd. Andel korridorpasienter er imidlertid lavere enn i 2015 og 2016. Det er likevel fortsatt korridorpasienter og andelen er høyere i vintermånedene (sesongvariasjon, influensa, medisinske sengeposter med mer). Helseforetakene løfter frem ulike tiltak som bidrag til nullvisjon: God drift og pasientflyt, planlegging og tettere oppfølging, drøfting prinsipp moderavdeling/ pasienter legges på andre poster og omfordeling senger.
Helse Sør-Øst RHF arbeider kontinuerlig med tiltak for å sikre at kapasiteten i
spesialisthelsetjenesten i regionen er tilpasset behovet. Overordnet kapasitet er vurdert som tilstrekkelig, men det pågår arbeid og vurderinger innen viktige områder;
• Helseforetakene arbeider med utviklingsplaner og det pågår arbeid med store
investeringsprosjekter (Oslo universitetssykehus og Vestre Viken), blant annet som grunnlag for sikre det totale helsetilbudet i regionen og dimensjonering av riktig fremtidig utrednings- og behandlingskapasitet.
• Det arbeides for å sikre samordning og oppdatering av forutsetninger ved framskrivning av aktivitets- og kapasitetsbehov. Dette bygger videre på arbeid med nasjonal bemanningsmodell (Helse Vest) og framskrivning av aktivitets- og kapasitetsbehov i sykehus (Sykehusbygg).
• Det er behov for å sikre tilstrekkelig kapasitet for å møte fremtidig befolkningsvekst i Akershus sykehusområde. Arbeid med kapasitet i hovedstadsområdet (oppgavedeling) er videreført blant annet for å bidra til at nødvendige tiltak blir iverksatt til rett tid. Styret har tidligere vedtatt at spesialisthelsetjenestetilbudet for befolkningen i Vestby kommune skal overføres til Sykehuset Østfold. Sykehuset Østfold oppgir å måtte videreføre arbeid med å optimalisere arbeidsprosesser og effektiv pasientflyt, samt sikre drift innenfor økonomiske forutsetninger. Det foreligger en fornyet kapasitetsvurdering som vil danne grunnlag for beslutning om tidspunkt for overføring. Etter overføring av ansvaret for
spesialisthelsetjenestetilbudet for Vestby kommune, er det pekt på at neste avlastning vil være overføring av spesialisthelsetjenestetilbudet innen somatikk for befolkningen i bydel Alna til Oslo sykehusområde. Inntil overføring av Alna til Oslo sykehusområde, videreføres
nåværende tre-partsavtale mellom Helse Sør-Øst RHF, Akershus universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus for å sikre avlastning av Akershus universitetssykehus. I det videre arbeidet med å sikre tilstrekkelig kapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder presiserte styret at Akershus universitetssykehus må fortsette sitt systematiske arbeid med
optimalisering av drift.
• Behovsvurdering / anskaffelser innen somatikk og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som bidrag til å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
9
• Blant pågående arbeid og utredninger som vil danne grunnlag for kapasitetsvurderinger fremover nevnes; midlertidig fagutvalg (ortopedi, nevrologi, øye, plastikkirurgi, fagråd
intensivkapasitet) og andre utredninger (utviklingsplan for avtalespesialister og oppdatering av behov for strålekapasitet).
Redusere bruken av tvang i psykisk helsevern
Det arbeides systematisk for å redusere og kvalitetssikre all bruk av tvang innen psykisk helsevern i alle helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst. Til tross for dette ble ikke målet om reduksjon i antall tvangsinnleggelser oppnådd i 2016, men antall døgn på tvang ble rapportert å være redusert i flere helseforetak gjennom deres årlige melding. Dette betyr at man raskere i pasientforløpet har klart å overføre pasienter til en frivillig innleggelse.
Antall innleggelser hjemlet med tvang etter psykisk helsevernloven er økt fra 4 169 i 2015 til 4 457 i 2016.
Dette er en økning i antall per 10 000 innbyggere fra 18,2 til 19,6.
Bruk av tvangsmidler har et særlig fokus i 2017 og det initieres et eget kvalitetsutviklingsprosjekt for lik registering og redusert bruk av tvangsmidler. Dette organiseres med sterk forankring i ledelseslinjen.
I tillegg til eget prosjekt skal det for å nå målene innen dette området, være dialog om bruk av tvang med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse der alle helseforetak /sykehus er invitert med. Korrekte tall og korrekt registrering er en nøkkel for reduksjon og det er i 2017 planlagt tilbakemeldingssløyfer der alle helseforetak/sykehus raskere får tilgang på egne tall for bruk av tvang for kvalitetssikring og oppfølging.
Det trer i kraft endringer i psykisk helsevernloven 1. juli og 1. september. Selv om alle helseforetak er forberedt på lovendringen, kan dette øke risikoen noe for at rapportering og registrering blir mer krevende i 2017.
Forskning og innovasjon
Forskning
Helse Sør-Øst står for omtrent 62 prosent av helseforskningen i Norge. Fortsatt øker
forskningsproduksjonen noe samlet sett, men det er forventet en viss reduksjon i antallet nye doktorgrader.
Sammenliknet med første tertial i 2016 har ressursbruken til forskning gått opp med 9,8 prosent.
Tallene gir ikke grunnlag for sammenlikning i ressursbruksutviklingen mellom helseforetakene.
Ressursbruk til forskning innen psykisk helsevern utgjør 10,1 prosent av den totale ressursbruken i første tertial 2017. Dette er noe høyere enn i første tertial 2016.
I første tertial er tildeling av programmidler fra det nasjonale programmet for klinisk
behandlingsforskning (KLINBEFORSK) vedtatt av RHFenes administrerende direktører. Helse Sør-Øst RHF har koordinert arbeidet med etablering av programmet og gjennomføring av søknads- og vurderingsprosessen. Syv nasjonale prosjekter har fått tildelt midler på totalt 120 millioner kroner. Prosjektene forutsetter forskningsdeltakelse og pasientinklusjon fra alle helseregioner. Programmet er finansiert gjennom særskilt bevilgning over statsbudsjettet.
Arbeidet med å styrke IKT-løsningene for forskning er videreført i et eget program (Regional IKT for forskning) i Digital fornying. Etablering av enhetlige, regionale løsninger for forskning
10
vil skje med utgangspunkt i ny IKT-infrastrukturplattform for regionen som for tiden utvikles (iMod).
Innovasjon
I første tertial ble det utarbeidet en rapport med tittelen «Helsebringende innovasjon i Helse Sør- Øst». I denne rapporten er det lagt spesiell vekt på å illustrere bredden av innovasjonsaktiviteten som foregår ved helseforetakene og de private ideelle sykehusene i Helse Sør-Øst. Rapporten illustrerer at noen innovasjoner har et stort internasjonalt kommersielt potensial, mens andre gir umiddelbar pasientnytte ved at nye løsninger tas i bruk ved helseforetakene.
Helse Sør-Øst RHF stimulerer innovasjonsaktiviteten gjennom tildeling av innovasjonsmidler to ganger årlig. I første søknadsrunde i 2017 kom det inn hele 83 søknader, hvilket er flere enn noensinne. Det er særlig søknader innen kategorien behovsdrevet innovasjon som har dratt opp tallet. Det var stor oppslutning fra hele regionen med søknader fra ti av helseforetakene og fra ett av de private ideelle sykehusene.
Brukermedvirkning
Brukerutvalg
Brukerutvalget er det fremste organet for brukermedvirkning i Helse Sør-Øst. Brukerutvalgene i helseforetakene og i Helse Sør-Øst RHF involveres i utviklingsplaner, strategiarbeid, arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet og andre prosjekt, råd og utvalg.
Det regionale brukerutvalget har i perioden medvirket i en rekke saker og har blant annet avgitt uttalelse om plan for samvalg, til NOU 2016:25 «Organisering og styring av
spesialisthelsetjenesten», samt til ulike faglige saker som henvisningsrutine for barn og unge med alvorlig fedme og nasjonal faglig retningslinje om demens.
Brukerutvalget har i perioden behandlet saker om Digital fornying, blant annet radiologiprosjektet, e-journal og personvern, Raskere tilbake, Regional utviklingsplan,
spesialistutdanning for leger, universell utforming, revisjon av regionale standarder for håndtering og publisering av uønskede hendelser, felles (interregionale) retningslinjer for brukermedvirkning, samordning av pasientsikkerhetskulturundersøkelsen og medarbeiderundersøkelser, revisjon av strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, serviceparametere pasientreiser, smittevern og
multiresistente bakterier og informasjonstelefonen 800HELSE. Brukerutvalget har i perioden avgitt uttalelse til Helse Sør-Øst RHFs årlige melding og vedtatt egen årsrapport. I marsmøtet hadde brukerutvalget den årlige orienteringen om pasient- og brukerombudenes årsrapport. Ut over dette har brukerutvalget i perioden medvirket i en rekke prosjekt, råd og utvalg.
Samvalg – pasientens medvirkning i valg og oppfølging av behandling
Helse Sør-Øst RHF har samvalg som et viktig satsingsområde. Medarbeidere i det regionale helseforetaket arbeider fortsatt med å bistå helseforetakene i å øke andelen pasienter som deltar i beslutninger om egen helse og behandling.
I første tertial 2017 har Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en plan for videre utvikling og implementering av samvalg i regionen for perioden 2017-2020. Hovedinnsatsområdene er kompetanseheving for helsepersonell og pasienter gjennom utvikling og utprøving av rammeverket "Klar for samvalg", e-læring for LIS-leger, samt utvikling, forvaltning og implementering av samvalgsverktøy og informasjonsmateriell for å understøtte samvalg. Fire-
11
års planen gir tydelige føringer for Helse Sør-Øst RHF sitt eget arbeid, samarbeidet med øvrige helseregioner og med nasjonale myndigheter.
Bemanning og kompetanse
Bemanningsutvikling
Veksten i bemanningsutviklingen i foretaksgruppen er i hovedsak stoppet opp og ligger nå på nivå med samme periode i 2016. Men bemanningssituasjonen er likevel krevende spesielt med tanke på forutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet for 2017. Per april er merforbruket målt mot budsjett 431 månedsverk. Med den aktivitetsveksten som har vært i foretaksgruppen er det viktig at helseforetakene arbeider med å gjennomgå arbeidsprosesser, unngå flaksehalser og vurdere oppgavedeling, samt sikrer god arbeidsfordeling, riktig kompetansefordeling og unngår administrativt dobbeltarbeid for at ytterligere effektivisering ikke går på bekostning av
arbeidsmiljøet.
Sammenlignet med første tertial 2016 har foretaksgruppen en samlet økning på vel 209 månedsverk. Dette inkluderer en vekst ved Oslo universitetssykehus hvor det fra 1.1.2017 er inntatt 220 månedsverk innen somatikk som følge av virksomhetsoverdragelse knyttet til rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet.
Hittil i 2017 har foretaksgruppen en utfordring med å nå prioriteringsregelen innen bemanning som forutsetter større vekst innen psykisk helsevern og TSB enn somatikk, dog slik at tallene må justeres for virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet. Endringene innen VOP sammenlignet med 2016 skyldes i hovedsak noen strukturelle endringer knyttet til overgangen fra døgn til dag og endringer knyttet til overførsel av virksomhet til kommuner.
Tabell 1: Fordeling av månedsverk på tjenesteområder
Foretaksgruppen har samlet et vesentlig avvik i innleiekostnader hittil i år (cirka 142 millioner kroner mot budsjettert 89 millioner kroner, det vil si et avvik på 59,6 prosent). Foretakene benytter innleie til å dekke særskilte rekrutteringsutfordringer. Med unntak av Oslo
universitetssykehus vil det særlig gjelde for legespesialister og annen spisskompetanse. Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus benytter i hovedsak innleie til spesialsykepleiere, og de har også en høy andel innleie i forhold til total lønnskostnad, se Tabell 2. Begge foretakene arbeider med tiltak for å sikre en bedre rekrutterings- og bemanningssituasjonen for denne gruppen.
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen 2016 2017 Endring Endring i % F 2016 Årsestimat
2017 Endring Endring i %
Somatikk 41 146 41 485 339 0,8% 41 599 41 578 - 20 0,0%
VOP 9 204 9 102 - 101 -1,1% 9 287 9 283 - 5 -0,1%
BUP 2 390 2 410 20 0,8% 2 407 2 419 12 0,5%
Psykisk helsevern 11 594 11 513 - 81 -0,7% 11 694 11 701 7 0,1%
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1 893 1 874 - 19 -1,0% 1 913 1 939 26 1,4%
Preshospitale tjenester 2 728 2 706 - 22 -0,8% 2 760 2 728 - 32 -1,2%
Annet 2 369 2 360 - 9 -0,4% 2 402 2 313 - 89 -3,7%
TOTAL 59 729 59 938 209 0,3% 60 368 60 260 - 108 -0,2%
Endring F 2016 til E 2017 Hittil i år
12
Tabell 2: Andel innleie av totale lønnskostnader ekskl pensjon
Det regionale helseforetaket har i 2017 videreført et systematisk arbeid med å følge opp foretakenes ressursstyring med fokus på langtidsplanlegging og bemanningsplaner i tråd med aktivitet. Helseforetakene følges opp tett i oppfølgingsmøter og med policy og utviklingssaker i fagmøter. .
Sykefravær
Sammenlignet med andre bransjer har Helse Sør-Øst fremdeles et høyt sykefravær, og utviklingen har i slutten av 2016 og begynnelsen av 2017 vært negativ. Det gir grunnlag for noe uro etter en positiv utvikling fra 2015 til 2016. Mens samlet sykefravær i foretaksgruppen i mars 2016 var 7,3 prosent, var sykefraværet i mars 2017 på 7,5 prosent. Variasjonene mellom foretakene er stor. Tre helseforetak, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken og Sykehuset Østfold skiller seg ut med klart høyere fravær (alle med 8,2 prosent), mens Sørlandet sykehus og Sykehuset Telemark ligger lavere enn gjennomsnittet (begge med 6,8 prosent). Sykehuspartner og det regionale
helseforetaket har som før et relativt lavt fravær.
Helseforetakene legger ned en betydelig innsats for å redusere sykefraværet. Arbeidet ser også ut til å gi gode resultater i flere foretak. Dette kan gi grunnlag for kunnskapsdeling og fokus på arbeidet. Helse Sør-Øst RHF setter derfor saken på agendaen i oppfølgingsmøter og temaet er satt på dagsorden for det regionale HR-direktørnettverket.
Deltid og midlertidig ansatte
Deltidsandelen av fast ansatte i foretaksgruppen ligger i første tertial 2017 på samme nivå som i tredje tertial 2016. Korrigert andel deltid ligger per april 2017 på 24,1 prosent. Gjennomsnittlig korrigert stillingsprosent ligger på 91,2 prosent. I siste tertial 2016 lå disse indikatorene på
henholdsvis 24,1 og 91,3 prosent. Bildet er tilsvarende for de øvrige deltidsindikatorene, og det er heller ikke vesentlige endringer på helseforetaksnivå, se Tabell 61.
Ny felles heltidspolicy for Helse Sør-Øst ble vedtatt i desember 2014. Denne innebærer blant annet at alle stillinger i helseforetakene i utgangspunktet skal lyses ut som heltidsstillinger og unntak må begrunnes. Alle deltidsansatte som ber om det, skal få en individuell vurdering av sine
Foretak Faktisk Budsjett
Akershus universitetssykehus HF 1,41 % 0,62 %
Oslo universitetssykehus HF 1,45 % 1,10 %
Sunnaas sykehus HF 0,00 % 0,00 %
Sykehusapotekene HF 0,00 % 0,00 %
Sykehuset i Vestfold HF 0,36 % 0,35 %
Sykehuset Innlandet HF 1,12 % 0,51 %
Sykehuset Telemark HF 0,52 % 0,26 %
Sykehuset Østfold HF 1,02 % 0,23 %
Sykehuspartner HF 0,00 % 0,00 %
Sørlandet sykehus HF 0,56 % 0,63 %
Vestre Viken HF 0,66 % 0,36 %
Helse Sør-Øst RHF 0,00 % 0,00 %
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen 1,02 % 0,64 %
Innleie som andel av lønnskostnad
13
muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger.
Arbeidet med utvikling av en heltidskultur videreføres gjennom oppfølgning av Helse- og omsorgsdepartementets styringsbudskap for 2017, der det bes om rapportering på andel
nyutdannede som er ansatt med hel fast stilling. Indikator er under utarbeidelse og vil bli tatt med i neste tertialrapportering.
Parallelt med innsatsen for å redusere andel deltidsansatte i fast stilling arbeides det med å redusere bruken av midlertidig ansatte og øke bruken av faste stillinger i tråd med føringene i oppdragsdokumentet. Vikariater, som for en stor del er knyttet til fødsels-, omsorgs- og
sykefravær, utgjør den klart største andelen av midlertidig ansettelser med mer enn halvparten av det totale omfanget. I tillegg kommer blant annet utdanningsstillinger. Det er begrenset hva arbeidsgiver kan gjøre for å redusere andelen midlertidige i disse gruppene.
Innsatsen bør derfor rettes mot korttidsansatte på timelønn. Selv om disse ikke utgjør et stort omfang av foretaksgruppens samlede brutto månedsverk (cirka 2 500, det vil si fire prosent), er det her det viktigste potensialet for reduksjon finnes. Det er gjort mye for å rydde opp i
ansettelsesforhold knyttet til denne gruppen tidligere. En ytterligere reduksjon kan oppnås gjennom mer systematisk arbeidstidsplanlegging og nedtrapping i bruken av ekstraressurser ved helseforetakene.
Fast ansettelse av leger i spesialisering
Fra 1. juli 2015 har arbeidsgiver ansvar for en mer helhetlig organisering av utdanningsløpene for leger i spesialisering. Som en del av dette arbeidsgiveransvaret er det implementert fast ansettelse for leger i utdanning. Fast ansettelse ble avtalt i forbindelse med tariffoppgjøret for leger i 2014 ved at det ble tariffestet rett til fast ansettelse for leger i spesialisering (LIS) fra 1.7.2015.
Utdanningssystem for leger forutsetter samarbeid mellom flere foreta og forutsetter ofte at en lege i sitt utdanningsløp vil ha ansettelsesforhold i flere foretak for å kunne fullføre alle læringsaktivitetene som er nødvendig for å oppfylle kravene til å bli spesialist. Mange leger vil således ha både faste ansettelsesforhold i et helseforetak, samtidig som de har midlertidige ansettelse for å gjennomføre læringsaktiviteter ved andre helseforetak. Slike læringsaktiviteter er i dagens system betegnet som gruppe 1tjeneste eller sidetjeneste som ofte skjer ved de store universitets- eller regionssykehusene.
I dag er samlet andel faste ansettelser for leger cirka 40 prosent, 30 prosent er i
gjennomstrømmingsstilling/gruppe 1 med fast ansettelse i et annet foretak eller i gammel ordning (4-6 års stillinger) og cirka 30 prosent er vikarer som blant annet dekker fraværet til ansatte som er i en gjennomstrømmingsstilling, fravær i forbindelse med svangerskapspermisjoner, eventuelt annet fravær som utdanning, forskning og permisjoner.
14
Figur 1: Ansettelser Leger i spesialisering
Involvering av medarbeidere
Helse Sør-Øst involverer tillitsvalgte og medarbeidere både i løpende drift og i prosesser knyttet til utviklingsprosjekter og fellesanskaffelser. På regionalt nivå møter konserntillitsvalgte
regelmessig ledelsen i månedlige dialogmøter og samarbeidsmøter. De konserntillitsvalgte deltar i tillegg i en rekke fora og prosjekter innen flere fagområder. Medarbeidere og ledere fra
helseforetakene deltar utover dette i faste og midlertidige regionale fagråd. Fagrådene arbeider konkret med faglige spørsmål og problemstillinger og bidrar blant annet til hensiktsmessig koordinering og standardisering i foretaksgruppen. De gir anbefaling til beslutninger som fattes i regi av det regionale helseforetaket og har således en sentral rolle i tjenesteutviklingen.
Tilsvarende prosesser gjennomføres innen de enkelte helseforetak, tilpasset lokale forhold og utfordringer. Arbeidstilsynets gjennomgang av de formelle samarbeidsordningene i
spesialisthelsetjenesten konkluderer med at kravene til medvirkning er godt ivaretatt i Helse Sør- Øst.
Kompetanse og utdanning
Kompetanse
Tilgangen på rett kompetanse er avgjørende for å sikre fremtidens gode helsetjenester.
Helseforetakene har viktige oppgaver innen utdanning. De er selv store utdanningsinstitusjoner og stiller til rådighet et stort antall praksisplasser for ulike typer fagutdanninger.
Tjenestene og kompetansebehovet er i stadig endring. Gjennom framskrivninger av aktivitet og analyser av fremtidige helsetjenster vil foretakene visualisere fremtidens kompetansebehov. Dette må gjenspeiles i den utdanningskapasiteten som er nødvendig for å dekke kompetansebehovet.
Helse Sør-Øst har i 2017 aktualisert dette temaet ytterligere ved å sette et eget styringsmål for å styrke foretakenes fokus og arbeid.
Overordnet mål 2017:
Sikre at utdanning og kompetanse er i samsvar med sykehusenes behov.
Målet er nedfelt i styringsdokumentet til helseforetakene:
15
Helseforetaket skal, med særskilt oppmerksomhet på yrkesgrupper hvor rekruttering er utfordrende, sikre at utdanning og kompetanse er i samsvar med helseforetakets fremtidige behov.
Gjennom verktøy som nasjonal/regional bemanningsmodell, utviklingsplanarbeid og deltagelse i endringsarbeid med utdanningsmodeller (for eksempel leger i spesialisering) vil foretakene skaffe seg bedre oversikt over det fremtidige kompetansebehovet. Behovet må gjenspeiles i foretakenes planer og utdanningsinstitusjonenes kapasitet. I denne sammenheng vil det også måtte vurderes konsekvenser av demografisk utvikling, nye behandlingsmetoder, endret oppgavedeling mellom yrkesgrupper, endringer i arbeidsprosesser med mer.
Utdanning
Rammene for det regionale arbeidet med utdanning er nå endret gjennom revisjon av mandatet for det ene samarbeidsorganet; Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og høgskolene, NTNU Gjøvik og Universitetet i Agder. Nytt mandat er styrebehandlet slik instruksen for samarbeidsorganene krever. Målet med endringene i mandat er blant annet økt fokus på anbefalinger om innhold, dimensjonering og endringer i utdanningene på grunnlag av behov i tjenesten.
Rammeavtalene mellom Helse Sør-Øst og utdanningsinstitusjonene er i tilknytning til dette gjennomgått, og forslag til revidert avtale er under utarbeidelse. I tillegg har Samarbeidsorganet etablert en arbeidsgruppe som skal utrede forslag til økt bruk av kombinerte stillinger mellom helseforetak og utdanningsinstitusjoner. Arbeidet ventes avsluttet i løpet av våren.
Det er etablert to arbeidsgrupper, med representasjon fra alle helseforetakene og relevante utdanningsinstitusjoner, som skal utarbeide forslag til fordeling av henholdsvis
turnusfysioterapeuter og psykologistudenter i praksistjeneste mellom helseforetakene i regionen.
Arbeidet er beregnet å være ferdig i juni i år.
Praksiskoordinatorforum har lagt frem behov for å få revidert og oppgradert «Praksys» - dataprogrammet som benyttes i planlegging og fordeling av praksisstudenter mellom utdanningsinstitusjonene og helseforetakene/sykehusene i regionen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som vil ha klar en kravspesifikasjon i løpet av året.
Ny utdanningsstruktur for leger i spesialisering
Læringsmålene for del 1 i ny spesialistutdanning for leger er forskriftsfestet, og de første legene starter i del 1 i september 2017. Turnustjenesten utgår. I del 1 skal legene i spesialisering (LIS1) i sykehus oppnå 38 kliniske læringsmål (16 læringsmål i tillegg for de som har psykiatri) og 24 læringsmål innen de nye felles kompetansemodulene (etikk, kommunikasjon, pasient- og brukermedvirkning, kvalitet og pasientsikkerhet med mer). Helseforetakene og sykehusene er i gang med å planlegge hvor og hvordan læringsmålene skal oppnås (etablere utdanningsplaner), styrke kompetansen innen veiledning og supervisjon og sette av tid til læringsaktivitetene. Det nye IKT-systemet for planlegging og oppfølging av utdanningsløpene for hver LIS1 er ferdigutviklet og vil være klar til bruk i alle helseforetakene i september 2017. Alle disse endringene krever at helseforetakene/sykehusene setter av ressurser til god implementering.
Det er opprettet et regionalt team i Helse Sør-Øst som bistår helseforetakene med innføring av ny modell for spesialistutdanning av leger, og teamet har hatt møter med alle
helseforetakene/sykehusene om innføringen av del 1. Regionalt utdanningssenter i Helse Sør-Øst følger opp og bistår blant annet med veilederkurs. Det er ansatt leder av regionalt
16
utdanningssenter, koordinator i 50 prosent stilling og pedagog i 40 prosent stilling. For å sikre en forutsigbar finansiering inntil en permanent finansieringsordning er på plass, er regionalt
utdanningssenter ved Oslo universitetssykehus tildelt inntil 3,5 millioner kroner årlig fra og med 2017.
Spesialitetskomitéene i Legeforeningen har bistått Helsedirektoratet i utarbeidelsen av forlag til læringsmål for del 2 og 3 innen 45 spesialiteter i den nye LIS-utdanningen. Læringsmålene har vært på høring, og Helsedirektoratet vil fastsette læringsmålene innen 31.12.17.
Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten
I arbeidet med regional utviklingsplan er samhandlingsperspektivet og involvering av
kommunesektoren en viktig del. Knyttet til dette er det gitt føringer fra Helse Sør-Øst RHF til helseforetakene om samhandling med kommunene i opptaksområdet i forbindelse med utarbeidelse av lokale utviklingsplaner.
Kommunesektorens organisasjon (KS) og Helse Sør-Øst RHF har inngått avtale om å dele e- læringsprogram som er utviklet i helseforetak og kommuner. Dette prosjektet er forankret i de faste halvårlige kontaktmøtene mellom KS og Helse Sør-Øst RHF.
Nasjonal ledelsesutvikling (NLU) arbeider på vegne av de fire helseregionene sammen med KS for å utvikle felles ledelsesutviklingsprogram for ledere i spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten.
Samarbeid rundt utskrivning av pasienter
For helseforetaksgruppen er totalt antall utskrivningsklare pasienter på nivå med samme periode i fjor. Men antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er gått noe ned. Det har også andel liggedøgn for utskrivningsklare av det totale antall liggedøgn i sykehus.
Gode prosedyrer og praksis ved utskrivning er av særlig betydning for pasienter som trenger omfattende hjelp etter utskrivning. Pasientsikkerhetsprogrammet utvides til høsten med tiltakspakke for «trygg utskrivning». Dette skal styrke arbeidet med å planlegge utskrivning fra sykehus og fremme samarbeidet med de kommunale tjenestene, og dermed gi pasientene en bedre helhetlig behandling. Alle helseforetakene er oppfordret til å melde seg på.
Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Innlandet og Sørlandet sykehus, deltar i tillegg i læringsnettverk for helhetlig pasientforløp i regi av KS og
kunnskapssenteret.
Kommunale akutte døgnplasser
Kommunale øyeblikkelig hjelp-døgntilbud er lovpålagt fra 2016 for pasienter med somatiske sykdommer. Ordningen ble utvidet fra 1. januar 2017 til å omfatte pasienter innen rus og psykisk helse. Spesialisthelsetjenesten ønsker å bidra i etablering og oppbygging av disse tilbudene, slik at de får den ønskede effekten.
17
Samhandlingsnettverk og praksiskonsulenter
Samhandlingsnettverket i Helse Sør-Øst har møter fem til seks ganger per år. Saker som har vært drøftet i denne perioden har blant annet vært elektronisk samhandling, regional utviklingsplan, utvidelse av KAD-plasser til å omfatte pasienter innen rus og/eller psykisk helse, årets
oppdragsdokument og finansiering som understøtter samhandling.
Praksiskonsulentnettverket i Helse Sør-Øst møtes tre til fire ganger i året.
Organisering og utvikling av fellestjenester
Organiseringen og utviklingen av fellestjenester skjer både nasjonalt og regionalt.
Nasjonale fellestjenester
Hovedformålet med de felles eide selskapene er å bidra til styrket og forbedret tilbud til pasientene, herunder å sikre samordning, likhet og likeverdighet, samt å bidra til at oppgavene løses på en rasjonell måte og med god ressursutnyttelse. Videreutviklingen av nasjonalt samarbeid og en bedre samordning på tvers av regionene fremstår som en viktig del av den nasjonale
helsepolitikken.
Styresakene 47-2014 De regionale helseforetakenes felles eide selskaper og 074-2015 Styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, gir en grundig redegjørelse om de felles eide selskapene.
Det er administrerende direktør som har ansvar for eierstyring og oppfølging av de felles eide selskapene. Dette skjer primært i foretaksmøter der selskapenes oppdrag og rammer fastsettes og hvor resultater, årsresultater og årlig melding gjennomgås og godkjennes. Øvrige aktiviteter understøtter dette, herunder en formalisert oppfølging og rapportering blant annet overfor RHF- styrene.
Basert på de ovennevnte styresakene er det utarbeidet årshjul hvor det blant annet forutsettes gjennomført to oppfølgingsmøter årlig. Det arbeides med utvikling av selskapsvise KPI-er. Fra 2.
tertial 2017 vil disse inngå i den tertialvise rapporteringen til RHF-styrene.
I løpet av 2016 ble Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) virksomhetsoverdratt til Sykehusinnkjøp HF og HINAS er for tiden under avvikling. Videre er selskapene
Luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS omdannet til helseforetak (HF). Ved omdanningen er selskapenes navn endret til hhv. Luftambulansetjenesten HF og Pasientreiser HF (jf. styresak 101-2016).
Etter dette eier de regionale helseforetakene i fellesskap følgende helseforetak:
• Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF), med hovedkontor i Gjøvik
• Luftambulansetjenesten HF, med hovedkontor i Bodø
• Nasjonal IKT HF (NIKT HF), med hovedkontor i Bergen
• Pasientreiser HF, med hovedkontor i Skien
• Sykehusbygg HF, med hovedkontor i Trondheim
• Sykehusinnkjøp HF, med hovedkontor i Vadsø
18
De felles eide helseforetakene styres gjennom årlige oppdragsdokumenter som angir særskilte krav/oppgaver, fastsetter aktivitetskrav og eiernes finansiering. Inntektene til felles eide helseforetak skal i hovedsak være basert på priser for tjenester levert til de enkelte regionale helseforetak eller helseforetak. Det gis også bevilgninger til enkelte formål som representerer fellesaktiviteter som det er uhensiktsmessig å tjenesteprise.
De felles eide helseforetakene avgir årlig melding på linje med helseforetakene. I tillegg til rapportering på gitte oppdrag omfatter årlig melding økonomisk langtidsplan og redegjørelse for helseforetakets planer og strategier. Selskapene avgir også årsberetning og årsregnskap, som fastsettes i foretaksmøte. Selskapenes styrer består av representanter fra de regionale helseforetakene.
Nedenfor følger en kort status per helseforetak.
Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF
Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF) skal bidra til å realisere
helsetjenestens samlede målsettinger for den nasjonale medisinske nødmeldetjenesten, herunder nødvendig og lovpålagt samarbeid mellom regionale helseforetak og kommuner innen
nødmeldetjenesten slik det fremgår av Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
I 2017 arbeider HDO HF blant annet med avslutning av nødnettutbyggingen og videre drift og forvaltning av nettet i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
HDO HF finansieres i 2017 av de regionale helseforetakene ut fra en fastsatt modell, hvor driftskostnader fordeles etter eierandel, mens innføringskostnader nødnett fordeles ut fra geografisk innføringsområde. I tillegg kommer eventuelle lån til investeringer. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere
driftstilskuddets størrelse. Aktivitetskrav for 2017 er fastsatt i helseforetakets budsjett og i avtale mellom HDO HF og de regionale helseforetakene.
Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett.
Luftambulansetjenesten HF
Formålet med Luftambulansetjenesten HF er å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder «sørge for» -ansvaret. Helseforetakets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Ny kontrakt om kjøp av ambulansehelikoptertjenester fra 1. juni 2018 ble signert i juni 2016. I 2017 arbeider helseforetaket videre med ny anskaffelser av ambulanseflytjenester. Helseforetaket deltar også i gjennomgangen av basestrukturen for luftambulanser i Norge
Kostnadene knyttet til helseforetaket fordeles mellom de regionale helseforetakene i henhold til vedtatt finansieringsmodell. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere driftstilskuddets størrelse.
Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett.
19
Nasjonal IKT HF
Nasjonal IKT HF ble etablert som et helseforetak 1. januar 2014 og eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene. Nasjonal IKT HF er spesialisthelsetjenestens arena for samhandling og koordinering innen IKT-området.
I 2017 arbeider helseforetaket blant annet med oppfølging av felles IKT-strategi for
spesialisthelsetjenesten, utvikling av porteføljestyring der prosjektportefølje og prioritering er avstemt med de regionale helseforetakene og med arbeidet i Direktoratet for e-helse.
Virksomheten finansieres av de regionale helseforetakene i henhold til vedtatt finansieringsmodell. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse.
Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett.
Pasientreiser HF
Pasientreiser HF er en felles enhet for de fire regionale helseforetakene hvor formålet er å oppfylle de regionale helseforetakenes «sørge for»- ansvar innen området pasientreiser. I 2017 arbeider helseforetaket videre blant annet med implementering av «Mine pasientreiser» (reiser uten rekvisisjon), oppgjørskontroll, samkjøringog utredning av mulige effektiviserings- og kvalitetsfremmende tiltak innenfor reiser med rekvisisjon
Aktivitetskrav for 2017 er fastsatt i helseforetakets budsjett og i avtale mellom Pasientreiser HF og de regionale helseforetakene.
Inntektsbevilgningen til helseforetaket for transaksjonstunge oppgaver og samordnings- og koordineringsoppgaverfordeles mellom regionene i henhold fastsatt kostnadsfordeling, mens eventuelle tilleggstjenester faktureres det enkelte regionale helseforetak eller helseforetak.
Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett.
Det vises for øvrig til Figur 42 og Figur 43 for oversikt over andel saker som sendes inn elektronisk og saksbehandlingstid.
Sykehusbygg HF
Sykehusbygg HF skal være en internleverandør for de regionale helseforetakene og landets helseforetak. Foretaket skal legge til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring, god ressursutnyttelse og ressurstilgang innen prosjektering og bygging av sykehus, samt sørge for at erfaring fra forvaltning og drift av sykehuseiendom tas hensyn til i nye prosjekter og kommer foretakenes eiendomsforvaltning til nytte. Sykehusbygg HF skal benyttes i alle byggeprosjekter over 500 millioner kroner. Dette gjelder også for prosjekter som allerede er under gjennomføring.
Aktivitetskrav for 2017 er fastsatt i helseforetakets budsjett og i tjenesteavtaler mellom
Sykehusbygg HF og de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak. Virksomheten omfatter to hovedkategorier av oppgaver; fellesoppgaver og prosjektoppgaver. Fellesoppgaver er oppgaver som helseforetaket løpende ivaretar for de fire helseregionene, mens prosjektoppgaver leveres etter bestilling fra ett eller flere regionale helseforetak eller helseforetak. I 2017 omfatter helseforetakets oppgaver også deltakelse i arbeidet med samordning av framskrivinger, veileder for tidligfaseplanlegging og gjennomgang av finansieringsmodell for virksomheten.
20
Kostnader for fellesoppgaver og administrasjon dekkes etter vedtatt finansieringsmodell. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere driftstilskuddets størrelse.
Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett.
Sykehusinnkjøp HF
Sykehusinnkjøp HF ble stiftet 17. desember 2015 og eies av de fire regionale helseforetakene med like eierandeler. Selskapet skal understøtte spesialisthelsetjenestens behov for innkjøpstjenester og sammen med helseforetakene realisere kvalitative, økonomiske og samfunnsmessige verdier innenfor alle innkjøpskategorier. Helseforetakets hovedkontor ligger i Vadsø. Selskapet skal ha kontor i alle regioner. Sykehusinnkjøp HF skal på sikt arbeide kategoribasert og tilby
innkjøpstjenester innenfor alle spesialisthelsetjenestens innkjøpskategorier, med unntak av eksterne helsetjenester hvor ansvaret ligger hos de regionale helseforetakene.
Sykehusinnkjøp skal i 2017 innrette virksomheten slik at hver divisjon leverer i henhold til regionvise avtaler, utarbeide regionvise innkjøpsplaner samordnet med nasjonale innkjøpsplaner og utarbeide handlingsplan med mål om full avtaledekning for hver enkelt region. Omstillings- og utviklingsplan for kategoribasert innkjøp skal utarbeides.
Det arbeides videre med utviklingen av helseforetaket blant annet ved etablering av gode samarbeidsformer med de ulike fagmiljøene i helseforetakene og identifisering av gevinster på overordnet nivå for de innkjøpskategoriene som tilligger helseforetaket. Gjeldende
anskaffelsesplan videreføres og det skal utarbeides ny anskaffelsesplan for perioden 2018-2021.
Divisjon nasjonale tjenester, ledelse, stab og forretningsutvikling finansieres ved tildeling fra de regionale helseforetakene. De regionale divisjonene finansieres ved tildeling direkte fra det enkelte regionale helseforetak. Divisjon legemidler finansieres ved fakturering til helseforetakene og i henhold til budsjettert kostnadsnivå for 2017. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse.
Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett.
Regionale satsninger og fellestjenester
Sykehusapotekene HF
Helseforetaket konsentrerer sin virksomhet innenfor to hovedområder, bedre pasientsikkerhet og god sykehusøkonomi.
Sykehusapotekene hadde per første tertial et positivt resultat på 8,7 millioner kroner med et positivt budsjettavvik på 5,7 millioner kroner. Akkumulert er omsetningen 2,3 millioner kroner høyere enn budsjett.
Sammenlignes omsetningen hittil i år mot fjoråret er veksten på 8,2 prosent.
Sykehuspartner HF
Sykehuspartner er Helse Sør-Øst sin fellesleverandør av IKT- og HR-tjenester til helseforetakene.
Virksomhetsområdet Innkjøp & Logistikk ble overført til Sykehusinnkjøp HF fra 1. januar 2017.
21
Sykehuspartner skal sørge for effektiv drift og forvaltning av regionens IKT-løsninger og sørge for at stordriftsfordeler realiseres. I oppdrags- og bestiller dokument for 2017 er
styringsbudskapet tydeliggjort gjennom følgende prioriteringer:
• Stabile tjenesteleveranser
• Kostnadseffektiv drift og god ressursutnyttelse
• Gjennomføring av prioriterte utviklingsområder
• Bedret bruker- og kundeopplevelse
• Innkjøp, logistikk og regional ERP løsning
• Organisatoriske krav og rammebetingelser
Sykehuspartner hadde per første tertial et negativt resultat på 65,4 millioner kroner, men et positivt budsjettavvik på 4,7 millioner kroner.
Resultatene i Sykehuspartner eksklusive Forsyningsenteret og
infrastrukturmoderniseringsprosjektet viser per april et negativt avvik på 3,1 millioner kroner.
Hovedårsaken er at konsulentinntektene per april er om lag 20 millioner kroner lavere enn forutsatt i budsjettet, noe som hovedsakelig knytter seg til et lavere behov av timer fra
infrastukturmoderniseringsprosjektet og øvrige prosjekter. Samtidig er de totale driftskostnadene eksklusive avskrivninger 20 millioner kroner lavere enn budsjettet.
De positive avvikene på driftskostnadene relaterer seg til lavere personalkostnader på grunn av etterslep på rekruttering mot budsjett, lavere forbruk av eksterne konsulenter og andre
driftskostnader som reiser og møter.
Inntektene fra utfakturering av avskrivninger er lavere enn budsjettet grunnet noe forsinkelser i enkelte prosjekt, som igjen gjenspeiler en lavere kostnad på avskrivninger i forhold til budsjettet.
Infrastukturmodersniseringprosjektet har et positivt avvik på 35 millioner kroner som
hovedsakelig skyldes at det er budsjettert med en ekstraordinær pensjonskostnad ved overføring av ressurser til DXC Technology. Overføring er utsatt og kostnad er ikke realisert. I tillegg er det budsjettert med cirka 55 millioner kroner i forserte avskrivninger knyttet til
infrastrukturmoderniseringsprosjektet. Det er usikkert om det vil påløpe noe her i løpet av 2017.
Budsjettet er flatt periodisert, mens en eventuell kostnad vil komme mot slutten av året.
Digital fornying
Digital fornying er Helse Sør-Østs program for standardisering og fornying av felles IKT- løsninger på tvers av helseforetakene i regionen. Digital fornying skal undersøtte mer helhetlig pasientforløp gjennom bedre samhandling mellom sykehusene, økt pasientsikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen, samt gi bedre arbeidsverktøy for behandlere.
Digital fornying består av programmene Regional klinisk løsning, Virksomhetsstyring, Regional IKT for forskning og øvrig prosjekter.
Fremdriften i Digital Fornying er noe lavere enn planlagt. Dette skyldes større kompleksitet enn antatt og kvalitetsutfordringer på løsningene fra leverandørene i programmet Regional klinisk løsning. I tillegg er det forsinket enighet om tilpasninger i regional løsning i programmet
Virksomhetsstyring. Programmet regional IKT for forskning er i prosess med å ferdigstille et nytt revidert mandat og nytt styringsgrunnlag og plan før sommerferien.
Digital fornying har benyttet seg av eksterne kvalitetssikrere for programmene Regional klinisk løsning og Virksomhetsstyring. Resultatet av dette er beskrevet i Tertialrapport 1 til Digital fornying.
22
Digital fornying har et forbruk på 41 millioner kroner under periodisert budsjett per 30. april 2017, hvilket hovedsakelig skyldes forsinkelse i programmene.
Digital fornying har et middels høyt risikonivå. Programmene i Digital fornying har avhenigheter til infrastrukturmoderniseringen.
Utover dette er de viktigste risikoene;
• Mangel på beslutning om regionale arbeidsprosesser og standarder, eller manglende vilje lokalt til å effektuere slike beslutninger, hvilket kan føre til lavere grad av regionalisering enn forutsatt
• Feil kvalitet, feil omfang eller forsinkelse i leveranser fra leverandører, hvilket kan føre til forsinkelser og kostnadsoverskridelser i prosjektene, samt redusert gevinstrealisering ved helseforetakene
Etiske leverandørkjeder
I arbeidet med etiske leverandørkjeder er det etter risikovurderinger blitt stilt særlig strenge krav til etisk handel i en anskaffelse av sårprodukter. Det er i tillegg startet oppfølging i en anskaffelse av kirurgiske instrumenter hvor det i forkant ble stilt kvalifikasjonskrav til etisk handel. Der planlegges det oppfølginger i Tyskland og Pakistan.
Bærekraftig utvikling og god økonomistyring
Økonomi
Helse Sør-Øst hadde per første tertial et positivt resultat på 132,3 millioner kroner, men et negativt budsjettavvik på 86,0 millioner kroner. Det er en forbedring fra samme periode i 2016 hvor foretaksgruppen hadde et positivt resultat på 52,3 millioner kroner og et negativt
budsjettavvik på 197,2 millioner kroner.
Det er flere og sammensatte årsaker til det svake økonomiske resultatet inneværende år. Felles for de fleste helseforetak er lavere DRG-aktivitet enn budsjettert, med tilsvarende lavere ISF-
refusjoner, samt merforbruk i forhold til budsjett på innleie av helsepersonell og ekstrahjelp/overtid.
Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold, som har de største økonomiske utfordringene følges opp tett også i 2017. Det er generelt positivt at alle fire aktuelle foretak både har bedret resultatet og budsjettavviket i år i forhold til samme periode i fjor.
Likviditet
Rapporteringen per første tertial viser en estimert likviditetsreserve ved utgangen av 2017 på cirka 2 730 millioner kroner, cirka 50 millioner kroner lavere enn budsjett. I januar ble det gjennomført en ny beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2017. Den oppdaterte beregningen er lagt til grunn i rapporteringen av pensjonskostnad for 2017.
Kommunikasjon og omdømme
Omdømmemåling våren 2017
Foretaksgruppens omdømmemåling ble gjennomført i mars 2017 og viser at de gode resultatene fra forrige måling holder seg. På noen områder er svarene bedre enn tidligere. 84 prosent svarer
23
