F ø r s t e t e r t i a l 2 0 1 5 K v a l i t e t
T r y g g h e t
R e s p e k t
1
1. Innledning ... 3
2. Kvalitet og pasientsikkerhet ... 4
Pakkeforløp for kreft ... 4
Målinger og forbedringsarbeid/Global Comparator Program ... 4
Digital fornying ... 5
Avvik etter tilsyn ... 5
3. Pasientbehandling ... 5
Arbeidet for å redusere ventetider og unngå fristbrudd ... 5
Kapasitet ... 9
Ny pasient- og brukerrettighetslov ... 9
Større vekst for psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk ... 10
4. Forskning og innovasjon ... 12
5. Brukermedvirkning ... 12
6. Mobilisering av medarbeidere og ledere ... 13
Involvering av medarbeidere ... 13
Sykefravær ... 13
Andel deltid ... 14
Antall midlertidig ansatte ... 14
Riktig bemanning med riktig kompetanse... 15
Nasjonal ledelsesutvikling ... 15
7. Samhandlingsreformen ... 15
8. Organisering og utvikling av fellestjenester ... 16
Nasjonale fellestjenester ... 16
Regionale fellestjenester ... 17
9. Bærekraftig utvikling og god økonomistyring... 19
Økonomi ... 19
Status prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) ... 19
Bemanningsutvikling og produktivitet ... 19
10. Kommunikasjon og omdømme ... 22
Omdømmemåling våren 2015... 22
Mediedekning ... 23
11. Samlet risikovurdering for Helse Sør-Øst ... 25
Risikovurdering etter første tertial 2015 ... 25
Vurdering av helseforetaksgruppens overordnede risiko ... 26
Interne revisjoner utført av konsernrevisjonen Helse Sør-Øst ... 28
Risikokart etter første tertial 2015 ... 29
Iverksatte og planlagte tiltak for risikoområder med mer enn akseptabel risiko ... 30
12. Tertialrapport – alle tabeller og figurer ... 33
Oversiktstabell... 33
Kvalitet og pasientsikkerhet... 33
Pasientbehandling ... 58
Forskning og innovasjon ... 59
Mobilisering av medarbeidere og ledere ... 60
Samhandlingsreformen ... 64
Organisering og utvikling av fellestjenester ... 65
Bærekraftig utvikling og god økonomistyring ... 67
Nøkkeltall per foretak hittil i år ... 68
Særskilte satsingsområder... 68
2
1. Innledning
Etter en samlet risikovurdering per første tertial i 2015 foreligger det et mer positivt risikobilde knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Utfordringsbildet med hensyn til tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester i regionen er imidlertid fortsatt krevende. Det arbeides med å nå målene om ingen fristbrudd og kortere ventetider i helseforetakene, og arbeidet understøttes av det regionale ”Tilgjengelighetsprosjektet”. Flere indikatorer peker i riktig retning. Det er helt nødvendig at arbeidet fortsetter også for å sikre at
helseforetakene kan møte de utfordringene som følger av ny pasient- og brukerrettighetslov som trer i kraft fra 1. september 2015.
Når det gjelder det videre arbeidet i det regionale helseforetaket i 2015, vil følgende syv områder være prioritert:
1. Bedre tilgjengelighet for pasientene gjennom kortere ventetider og ingen fristbrudd
• Under 65 dager gjennomsnittlig ventetid
• Ingen fristbrudd
• Fritt behandlingsvalg og ny pasientrettighetslov - opplæring og tilrettelegging
• Redusere klinisk varians
2. Bedre klinisk forskning til pasientenes beste
• Etablere fullverdig infrastruktur for gjennomføring av kliniske studier
• Øke antallet kliniske studier, målsetting om at fem prosent av pasientene i regionen inngår i en forskningsprotokoll
3. Sikre spesialisthelsetjenester som dekker fremtidig kapasitetsbehov i hovedstadsområdet
• Gjennomføre prosjektet som utreder fremditig kapasitetsbehov i Oslo og Akershus sykehusområder
• Sikre forståelse og aksept for løsningsforslagene
• Styrebehandling senest i desember 2015
4. Forbedret samarbeid og riktig bruk av private leverandører av helsetjenester tilpasset pasientenes behov
• Forankre strategi for bruk av private leverandører hos helseforetakene
5. Bedre pasientsikkerhet og kvalitet gjennom regionale IKT-løsninger og standardiserte arbeidsprosesser
• Regionale løsninger for elektronisk pasientjournal, radiologi, laboratoriesystem, kurve, minJournal og forskning
• Gjennomføre tiltak i henhold til vedtatt plan for IKT-programmet Digital fornying
• Avklart videre strategi for infrastrukturmodernisering 6. Vellykket ibrukstagelse av nytt Østfold-sykehus på Kalnes
7. Forebygge forventet fremtidig kompetanse- og personellgap gjennom strategisk kompetanseutvikling Det økonomiske resultatet per første tertial er ikke tilfredsstillende i forhold til budsjett. Akkumulert er det et positivt resultat på 72 millioner kroner, men med et tilhørende negativt budsjettavvik på 168 millioner kroner. Årsestimatet er på 568 millioner kroner, en nedgang på 112 millioner kroner i forhold til
årsbudsjettet, noe som i all hovedsak er knyttet til en forverring av årsestimatet ved Akershus universitetssykehus HF med 100 millioner kroner.
3
Per første tertial har flertallet av helseforetakene positive resultater. Det er først og fremst resultatutviklingen ved Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF som er bekymringsfull. Nevnte helseforetak har et samlet negativt resultat på 82 millioner kroner. Det arbeides med tiltak ved begge disse helseforetakene for å forbedre resultatene, men Akershus universitetssykehus HF har varslet et negativt årsestimat på 100 millioner kroner. Helse Sør-Øst RHF vil følge opp Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF tett for å forsikre seg om at det arbeides målrettet med nødvendige tiltak.
2. Kvalitet og pasientsikkerhet
Pakkeforløp for kreft
Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinske begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene gir forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.
Innføring av de fire første pakkeforløp for kreft, tykktarms-, prostata-, lunge- og brystkreft, er blitt positivt mottatt i fagmiljøene. Fra 1. mai 2015 ble følgende nye pakkeforløp innført: diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer, kreft i spiserør og magesekk, testikkelkreft, blærekreft, nyrekreft, livmorhalskreft, livmorkreft, eggstokk-kreft, hode-halskreft og lymfom.
Et viktig tiltak for å lykkes med pakkeforløp er etablering av forløpskoordinatorer. Det er etablert forløpskoordinatorer ved alle helseforetak, og det er lagt ut informasjon på helseforetakenes og sykehusenes nettsider om hvordan forløpskoordinatorene kan nås.
En utfordring ved innføring av pakkeforløpene er registrering av data knyttet til forløpene i det
pasientadministrative systemet. Hensikten med registreringene er at man skal kunne følge forløpstider, slik at avdelingene identifiserer flaskehalser og gjennom dette etablerer forbedringstiltak. Koding i det
pasientadministrative systemet DIPS er krevende og det arbeides fortsatt med å finne gode monitoreringsløsninger slik at det er mulig å følge enkeltpasienter gjennom et forløp, samt å følge forløptider på pasientgruppenivå. Opplæring i korrekt koding følges kontinuerlig opp og første tertial ses på som en prøveperiode for koding og monitorering. Tilbakemeldingene fra NPR har vært nyttige og viser hvor opplæringen må intensiveres. Innen bryst-, endetarms- og lungekreft viser data at 60 til 90 prosent av pasientene oppnår standard forløpstider. Det er noe mer varierende når det gjelder prostatakreft.
Forløpstider for hver av diagnosegruppene vil bli offentliggjort etter andre tertial på foretaksnivå.
Flere helseforetak har innført ”slot-tider” for å gi pasienter i pakkeforløp rask avklaring i forhold til diagnose og start behandling.
Målinger og forbedringsarbeid/Global Comparator Program
Helse Sør-Øst RHF etablerte i 2013 et pilotprosjekt hvor Oslo universitetssykehus HF, Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Østfold HF inngikk i et nettverkssamarbeid kalt Global Comparator Program (GCP).
Dette nettverksarbeidet er i regi av Dr. Fosters Institute UK, hvor 60 sykehus fra Europa, Australia og USA samarbeider for å innehente prosess- og resultatindikatorer som utgangspunkt for å drive forbedringsarbeid. Medlemssykehusene får tilgang til et dashbord som viser 30 dagers dødelighet i sykehus, 30 dagers reinnleggelsesfrekvens, samt gjennomsnittlig liggetid for pasienter innen fagområdene som inngår i forbedringsprosjektene i GCP.
Etter at verktøyet ble demonstrert for flere fagmiljøer og for fagdirektørene i Helse Sør-Øst, vedtok alle foretakene å tegne medlemskap i programmet slik at alle får tilgang til de aktuelle data. Juridisk avdeling i Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en mal for hvordan datainnsamling og overføring av data kan gjøres i henhold til norsk personvern. Det er videre utarbeidet en kravspesifikasjon som skal brukes som
4
utgangspunkt for inngåelse av en rammeavtale med Dr. Fosters Institute UK, slik at hvert enkelt helseforetak kan inngå avtale som avrop på rammeavtalen. Det har videre vært arbeidet aktivt mot
Helsedirektoratet/Norsk pasientregister (NPR) med tanke på å kunne gjøre NPR-data tilgjengelig i samme GCP-format for alle helseforetak i Norge.
Digital fornying
Digital fornying har siden oppstart våren 2013 arbeidet med å standardisere og konsolidere IKT-løsninger i Helse Sør-Øst, for å bedre pasientsikkerhet og kvalitet. Det er generelt god fremdrift i den samlede prosjektporteføljen. Våren 2015 har det blant annet blitt innført regionalt laboratoriedatasystem og elektronisk kurveløsning på sengeposter ved Sykehuset Østfold HF. Generelt sett er IKT-leveranser til nytt sykehus i Østfold nå under kontroll, og risikoen i leveranseprosjektet er lav. Neste helseforetak som skal få innført laboratoriedataløsningen er planlagt å være Oslo universitetssykehus HF. Videre er e- reseptløsning tatt i bruk ved Akershus universitetssykehus HF og ved dette foretaket er maskinparken på cirka 5 000 PCer skiftet ut i nye og mer moderne maskiner. I tillegg er ny versjon av interaktiv henvisning og rekvisisjon produksjonssatt i perioden.
Prosjektet for innføring av radiologiløsning ved Sykehuset Innlandet HF er imidlertid ytterligere forsinket.
Det har vært arbeidet tett mellom Sykehuset Innlandet HF, Helse Sør-Øst RHF og leverandøren for å sikre at prosjektet blir i stand til å levere forventet kvalitet på løsningen.
Avvik etter tilsyn
Helsetilsynet/Fylkesmannen og ti andre tilsynsmyndigheter gjennomførte 101 tilsyn i Helse Sør-Øst i 2014. Det ble avdekket 152 avvik. I første tertial 2015 er 30 avvik fra tidligere tertial/år ikke lukket enda.
13 av avvikene er gitt av Statens legemiddelverk, og 12 av avvikene ventes bekreftet lukket av Vestre Viken HF. Når det gjelder de øvrige avvikene fra tidligere tertial/år som ikke er lukket viser status at fem av avvikene gjelder arbeidstid etter tilsyn fra Arbeidstilsynet (Oslo universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF), fire fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (Oslo universitetssykehus HF), fire fra kommunalt brannvern (Sørlandet sykehus HF og Oslo universitetssykehus HF) og tre fra
Fylkesmannens helseavdeling (Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF).
Det er avdekket så mange som 89 nye avvik ved eksterne tilsyn i helseforetakene i første tertial 2015.
Helseforetakene skal til enhver tid ha oversikt over sine avvik og bruke dem aktivt i forbedringsarbeidet.
Lokalt styre har ansvar for å følge opp at avvikene lukkes og skal holdes fortløpende orientert om avvik etter tilsyn som ikke er lukket og årsaker til at de ikke er lukket.
3. Pasientbehandling
Arbeidet for å redusere ventetider og unngå fristbrudd
I 2015 har Helse Sør-Øst RHF organisert satsingen og arbeidet med å unngå fristbrudd og redusere ventetider som et eget prosjekt, jf. blant annet styresak 020-2015. Administrerende direktør har også redegjort for arbeidet med konkrete handlingsplaner, initiert som en del av Helse- og
omsorgsdepartementets oppdrag til de regionale helseforetakene for 2015. Helseforetakene og sykehusene lagde egne planer, hvoretter Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en regional handlingsplan, som ble levert departementet 10. april. Planen redegjør blant annet for det regionale prosjektet, som har fire hovedinnsatsområder:
- Langtidsventende
- Effektivitet i poliklinikkene - Opplæring og erfaringsoverføring - Analyser og benchmarking
De isolerte ventelistetallene for april kan leses som en liten tilbakegang i forhold til marstallene, men sammenligning av hele første tertial 2015 med samme periode 2014 gir fortsatt grunn til optimisme.
5
Vurderingen styrkes blant annet ved å se på utviklingen og sammenhengen mellom antallet
nyhenvisninger, kapasitetsutviklingen og status for pasienter som fortsatt venter på utredning og/eller behandling (”ventende” pasienter) i forhold til pasienter som allerede er tatt inn til utredning/behandling (”avviklede” pasienter).
Mange av indikatorene påvirker hverandre, og sammenhengen mellom dem er ofte komplisert og utfordrende å forstå. De månedlige ventelistetallene følger kjente sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenvisninger og reduksjon i andel som får startet helsehjelpen og dermed er avviklet fra ventelistene. Samtidig går ventetiden for avviklede ned ved at helseforetakene i slike perioder prioriterer nyhenviste pasienter med raskt behov for planlagt helsehjelp.
Ventetid for ventende vil imidlertid gå opp i slike perioder siden de som kan vente ofte må vente til sommerferieavviklingen er ferdig. Tallene for august og september vil på tilsvarende måte vise en økning i ventetid for avviklede, da det har hopet seg opp mange pasienter på venteliste som har ventet en stund før helsehjelpen påstartes. Det samme mønsteret gjentar seg ved jul og påske, men da i mindre grad.
Dette betyr at ventelistetallene fra første tertial er viktige, fordi erfaringen viser at en etter fire måneder ser tydelige konturer av hvordan årsresultatet vil bli. I tillegg vil avviklingen av vinter- og påskeferie i ulik grad påvirke resultatene i de første månedsrapportene. Etter april er disse effektene nøytralisert, slik at en kan stole på at forskjeller i sammenligninger mot fjorårets og tidligere års resultater er reelle.
Et hovedmål for tilgjengelighetsprosjektet er at bedre utnyttelse av eksisterende ressurser (personell, lokaliteter og utstyr) skal gi økt aktivitet, spesielt på poliklinikkene. Riktig brukt skal meraktiviteten gi kortere ventetider og færre fristbrudd. Aktiviteten økte mye i 2014 og fortsetter å øke i første tertial 2015.
Sammenlignet med første tertial 2014 viser Tabell 1 en vekst fra 2,3 til 8,6 prosent i poliklinisk aktivitet innen de ulike tjenesteområdene. Sammenlignet med første tertial 2014 har det vært drøyt 21 000 flere konsultasjoner innen somatiske poliklinikker i regionen i 2015, mens den tilsvarende økningen fra 2013 til 2014 var 35 000 konsultasjoner. Sammenholdt med bemanningsøkningen i foretaksgruppen viser denne tertialrapporten at potensialet for aktivitetsvekst er enda større.
Tabell 1:Polikliniske konsultasjoner per tjenesteområde – avvik mot fjoråret
Gjennom de siste årene har regionen hatt mindre vekst i antall nyhenvisninger til spesialisthelsetjenesten enn svarende til befolkningsveksten. Blant annet har nyhenvisninger innen somatikk kun økt med 2,6 prosent i Helse Sør-Øst fra 2012 til 2015, mens det innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har vært en nedgang i antall henvisninger. Den samlede økningen innen alle tjenesteområdene i de tre siste årene har vært 1,6 prosent, mens regionens innbyggertall har steget med 3,7 prosent i samme periode.
Polikliniske konsultasjoner per tjenesteområde - avvik mot fjoråret per foretak HiÅ
Avvik Prosent Avvik Prosent Avvik Prosent Avvik Prosent
Akershus universitetssykehus HF 5 423 6,3% 2 554 6,1% 394 1,3% 143 1,7%
Oslo universitetssykehus HF -3 492 -1,4% 2 271 8,0% -1 492 -8,8% 3 652 119,3%
Sunnaas sykehus HF 36 3,6%
Sykehuset i Vestfold HF 936 1,4% 4 266 19,1% 662 3,6% 697 8,1%
Sykehuset Innlandet HF 4 633 4,1% 3 444 9,6% 613 3,0% 60 0,8%
Sykehuset Telemark HF 521 1,0% 672 3,5% -1 025 -10,2% 704 14,3%
Sykehuset Østfold HF -3 742 -5,2% 1 247 6,5% 350 2,5% 133 1,6%
Sørlandet sykehus HF 4 200 4,3% - 4 0,0% 27 0,2% 337 3,7%
Vestre Viken HF 9 992 9,2% 3 330 8,6% 4 764 17,6% - 243 -2,9%
Helse Sør-Øst RHF 0 0,0% -1 065 -29,1% 147 28,6% 639 6,8%
Helse Sør-Øst foretaksgruppen 18 507 2,2% 16 715 6,9% 4 440 2,9% 6 122 9,0%
Betanien Hospital 571 7,6%
Diakonhjemmet Sykehus 921 4,7% -1 428 -11,1% 417 10,9% - 268 -9,5%
Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 290 7,5% 1 511 7,0% 782 10,7% 473 19,3%
Martina Hansens Hospital - 24 -0,2%
Revmatismesykehuset 34 1,0%
Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 21 299 2,3% 16 798 6,1% 5 639 3,4% 6 327 8,6%
SOM VOP BUP TSB
6
Regionen har i flere år satset mye på å redusere antall langtidsventende pasienter, spesielt de som har ventet mer enn ett år på helsehjelpen. Figur 1 viser at arbeidet fortsatt gir resultater, ved at nivået er ytterligere redusert med nesten 1 500 pasienter gjennom første tertial 2015, fra 5 770 pasienter ved nyttår til 4 295 pasienter per 30. april. Nesten alle som har ventet i mer enn ett år, venter på helsehjelp innen somatiske fagområder. To fagområder (ortopedi og plastikkirurgi) har hver mer enn 1 000
langtidsventende. I hovedsak gjelder dette pasienter “uten rett” (behovspasienter), og de venter på poliklinikk.
Figur 1:Antall langtidsventende
Reduksjonen av langtidsventende pasienter innen somatikk har gitt en markert nedgang i ventetiden for ventende pasienter, noe som er avgjørende for at en skal oppnå en varig forbedring av den offisielle ventetiden for avviklede pasienter. Figur 2 viser at ventetiden for ventende i løpet av første tertial 2015 har gått under 100 dager, og ved utgangen av første tertial er nede på 93 dager. Nedgangen er i hovedsak knyttet til ventetid for ventende “uten rett” (behovspasienter).
Figur 2: Gjennomsnittlig ventetid ventende somatikk
7
Etter årets første fire måneder er den nasjonale indikatoren ”gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter” 71 dager for Helse Sør-Øst, mens den for samme periode i 2012, 2013 og 2014 har vært 73 dager. Så lenge det avvikles langtidsventende pasienter, vil ventetid for avviklede være relativt høy og variere noe fra periode til periode. Hovedutfordringen er knyttet til somatikk og pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp som har ventet lenge. Disse dominerer tallmessig og har dermed stor innvirkning på det regionale gjennomsnittet. Selv om aprilresultatet antyder et lite tilbakeslag, er trenden og
bakenforliggende data så positive at ytterligere nedgang forventes. Innen psykisk helsevern og TSB holder gjennomsnittlig ventetid seg mellom 45 og 50 dager.
Fristbrudd oppstår hvis pasienten ikke får sin helsehjelp (utredning eller behandling) innen fastsatt frist.
Somatikken dominerer fristbruddstatistikken på samme måte som for ventetider. Likevel er det grunn til å merke seg en del fristbrudd også i psykisk helsevern, og spesielt bekymringsfullt er det at slike eksempler oppstår innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP). Tabell 14 bekrefter at fremgangen på regional
fristbruddsandel for avviklede pasienter er mindre tydelig, men likevel er status på de fleste
helseforetakene og sykehusene ganske god. Tre helseforetak (Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF) trekker fortsatt det regionale gjennomsnittet kraftig opp, selv om også de har en positiv utvikling. De øvrige helseforetak/sykehus har lave tall og andeler.
Helse Sør-Øst har i flere år slitt med et langt høyere antall fristbrudd for ventende pasienter enn de øvrige regionene. For å få gjennombrudd i den offisielle statistikken med fristbrudd for avviklede pasienter, vil det være helt nødvendig å få kontroll på denne situasjonen. På alle helseforetak og sykehus arbeides det derfor målrettet for å sikre at pasienter får sin helsehjelp innen frist, blant annet med interne varslingsrutiner i god tid før fristen nås. Mange helseforetak/sykehus har i tillegg god hjelp fra Kontoret for fritt
sykehusvalg. Det er derfor svært positivt at fristbruddtallene for ventende pasienter etter første tertial viser fortsatt reduksjon.
Figur 3: Andel fristbrudd ventende pasienter
I første tertial har det vært spesielt viktig å understreke at satsingen knyttet til ventetider og fristbrudd bygger på ansvaret for riktige prioriteringer, blant annet for å sikre at pasienter med mistanke om kreft og annen alvorlig sykdom får rask utredning/behandling. I så måte ser en gjensidig nytte av arbeidene med tilgjengelighet og ”pakkeforløp kreft”, ved at de gir viktige synergieffekter.
Helse Sør-Øst RHFs tilgjengelighetsprosjekt, som inkluderer innsatsgruppen fra Sykehuspartner HF og ansatte ved Kontoret for fritt sykehusvalg, bistår helseforetakene og sykehusene i arbeidet med reduksjon av ventetider og fristbrudd. Satsingen vil fortsette med uendret kraft i resten av 2015, med hovedvekt på å involvere flest mulig poliklinikker i forbedringsarbeidet. Samtidig er det viktig å understreke at
helseforetakene og sykehusene har hovedansvaret for å sikre god tilgjengelighet til egne tjenester.
Resultatoppnåelse forutsetter dermed god lokal ledelse og forankring.
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 %
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Fristbrudd i % av de med rett
Andel fristbrudd ventende pasienter i %
Faktisk 2014 Faktisk 2015 Prognose 2015
8
Kapasitet
Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at befolkningen i regionen får nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette gjøres gjennom en systematisk og aktiv oppfølging av konkrete resultater, samt planlegging av tiltak som må iverksettes for å sikre at tjenestetilbudet kan ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Som et ledd i dette arbeidet ba Helse Sør-Øst RHF SINTEF Teknologi og samfunn om å utarbeide en analyse av regionens aktivitets- og kapasitetsbehov frem mot 2030. Analysen er et viktig grunnlag for videreutvikling av helseforetaksgruppens planforutsetninger og langsiktige beslutninger om utbygging av kapasitet og ble forelagt styret i desember 2014. Forbruksrater og pasientstrømmer er analysert, og med støtte i faglige diskusjoner, erfaringer og forskningsbasert kunnskap, er fremtidig aktivitet beregnet. Dette danner igjen grunnlaget for beregning av fremtidig kapasitetsbehov (styresak 094-2013, 042-2014 og 090-2014).
Arbeidet med de særlige utfordringene i sykehusområdene Oslo og Akershus er videreført og er nå prosjektorganisert. For å vurdere muligheter for endring av pasientstrømmer og oppgavedeling mellom sykehusene er det sikret involvering blant annet gjennom opprettelse av faggrupper. Disse skal arbeide konkret med mulige løsninger innenfor sine respektive fagområder.
Dette arbeidet blir redegjort for i egen styresak (sak 046-2015 Behandlingskapasitet i sykehusområdene Oslo og Akershus – plan for tiltak og gjennomføring).
Ny pasient- og brukerrettighetslov
Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften trer i kraft fra 1. september 2015, og vil gi nye og store utfordringer for helseforetakene og sykehusene. Av de fire sentrale endringene er opphevelse av skillet mellom “rettighetspasienter” og “behovspasienter” en endring som er
utfordrende. Spesielt gjelder dette for somatikken der mange fram til nå har vært definert som
”behovspasienter” uten rett og frist til start helsehjelp. I Helse Sør-Øst omfattet denne kategorien drøyt 104 000 pasienter i første tertial, hvilket utgjorde cirka 45 prosent av alle somatiske pasienter. En annen endring som er utfordrende er at spesialisthelsetjenesten selv skal kontakte HELFO dersom de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis.
Skillet mellom ”rettighetspasient” og ”behovspasient” opphører
Pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten skal fra 1. september enten få rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste eller ikke. Alle pasienter som frem til 1. september er vurdert til å ha behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (uten juridisk frist for når helsehjelpen senest skal starte) blir fra 1.
september rettighetspasienter og skal få en juridisk frist for når nødvendig helsehjelp senest skal starte.
Dersom legen som vurderer henvisningen kommer til at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal pasient og henviser få beskjed om dette, samt om klageadgang og –frist.
Vurderingstiden forkortes fra 30 til 10 virkedager
Rettighetsvurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere rettighetsvurdering enn ti virkedager. Den forkortede fristen utelukker ikke kontakt med henviser eller pasient i vurderingstiden. I første tertial 2015 har 93 prosent av alle henvisningene i Helse Sør-Øst blitt vurdert innen ti virkedager, med en gjennomsnittlig vurderingstid på 5,2 dager (4,9 i april).
Utvidet informasjonsplikt
Alle pasienter som er henvist skal innen ti virkedager få informasjon om utfallet av rettighetsvurderingen.
Dersom rettighetsvurderingen konkluderer med at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten, skal spesialisthelsetjenesten innen ti virkedager gi pasienten følgende informasjon:
• Frist for når helsehjelpen senest skal starte. Dette er den juridiske fristen
• Om denne fristen gjelder oppstart behandling eller oppstart utredning
• Tidspunkt for første oppmøte. Dersom den juridiske fristen er kortere enn fire måneder, bør oppmøtetidspunktet angis som dato og klokkeslett. Dersom pasienten ikke har fått en konkret time for første oppmøte i spesialisthelsetjenesten, skal hun eller han opplyses om at informasjon om time kommer i eget brev
9
Henviser skal få samme informasjon som pasienten.
Ny ordning ved fristbrudd
Spesialisthelsetjenesten skal fra 1. september selv kontakte HELFO dersom de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. Det samme gjelder dersom tidspunkt for oppmøte må endres slik at fristen ikke kan holdes. Frem til 1. september må pasienten selv kontakte HELFO.
Pasienter kan fortsatt kontakte HELFO ved fristbrudd etter 1. september.
Spesialisthelsetjenesten kan gi taushetsbelagte helseopplysninger til HELFO hvis opplysningene er:
• Nødvendige for at HELFO skal kunne kontakte pasienten
• Nødvendige for at HELFO skal kunne formidle et alternativ tilbud
Pasienten kan velge å stå på venteliste ved opprinnelig henvisningssted selv om fristen er overskredet.
Pasienten må da informeres om at det kan være medisinsk uforsvarlig.
I tillegg til at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har bedt alle regionene om konkrete tiltaksplaner, har departementet bestilt konkrete anslag på utviklingen for antall fristbrudd i andre halvår 2015. Helse Sør-Øst RHF har i sitt svar forutsatt at “behovspasienter” som fra 1. september 2015 får rett til helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte, i hovedsak vil få en frist som er så pass langt frem i tid at den ikke vil slå inn på årets prognoser for fristbrudd. Prognosen bygger på de tall som alle helseforetakene, Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus har innmeldt i sine planer. Antall fristbrudd for ventende pasienter var cirka 3 000 i januar. Fram til nå har Helse Sør-Øst holdt plantallene for 2015, og innmeldt prognose for antall fristbrudd ventende pasienter for høsten 2015 er:
• 1. september: 1 700
• 1. november: 1 200
• 31. desember: 800
Prognosen forutsetter at alle helseforetakene og sykehusene følger sine konkrete handlingsplaner. Spesielt er en avhengig av et godt arbeid med implementering og opplæring i bruk av Helsedirektoratets nye nasjonale prioriteringsveiledere, som er en konsekvens av lovendringene.
Større vekst for psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk
I årets oppdragsdokument fra HOD til de regionale helseforetakene gis det føringer om at det skal være større vekst innen tjenesteområdene psykisk helsevern og TSB enn for somatisk sektor, den såkalte “gylne regel”:
”Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barn og unge prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet.”
Helse Sør-Øst RHF leverte første tertial en regional plan som forutsatt til HOD, hvor det legges som forutsetning at alle helseforetakene oppnår sine plantall i henhold til budsjettet for 2015. Dette gjelder både på aktivitet, bemanning og kostnader. Helse Sør-Øst RHFs vurdering er at målsetningen oppnås på regionalt nivå dersom budsjettplanene fra foretakene holdes. Det er etablert en regional arbeidsgruppe som bidrar i oppfølgingsmøtene med helseforetakene.
Nedenfor følger status per første tertial.
10
Aktivitet
Figur 4 viser situasjonen på regionalt nivå på knyttet til aktivitet etter første tertial 2015.
Figur 4: Prosentvis avvik aktivitet i forhold til budsjett 2015
Diagrammet viser at den somatiske aktiviteten i foretakene i Helse Sør-Øst samlet sett er i
overensstemmelse med budsjett. Det er et lite negativt avvik på liggedøgn, noe som kan forklares ved at den generelle liggetiden synker samtidig som man dreier utviklingen fra døgn til dag/poliklinisk
behandling.
Innen psykisk helsevern for voksne er aktiviteten noe lavere enn budsjett på alle parameterne, mens det største negative avviket i forhold til budsjettet er innen TSB. Antall døgnopphold og antall liggedøgn ligger markant lavere enn budsjettert. Dette skyldes blant annet at det er inngått nye avtaler med private tjenesteleverandører hvor det ble planlagt med fullt belegg. Det viser seg at det tar noe tid å oppnå fullt belegg ved oppstart av nye behandlingstilbud.
Bemanning
Figur 5 viser prosentvis endring innen bemanning fra første tertial 2014 til første tertial 2015 (blå søyle) og avviket i bemanning sett i forhold til budsjettet (rød søyle).
Figur 5: Prosentvis endring i bemanning fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 og avvik mot budsjett
11
Som diagrammet viser er det en stor faktisk bemanningsvekst innen somatikk og TSB, mens innen psykisk helsevern barn/unge og voksne har det vært null vekst. Veksten i somatikk er høyere enn
budsjettforutsetningene, mens det innen TSB er lavere.
Når det gjelder oversikt over kostnader per tjenesteområde er det knyttet en del usikkerhet til tallene.
For ventetider er somatikk det eneste tjenesteområdet som ikke har nådd regionens målsetning om ventetid under 65 dager. Fristbruddandelen er også høy innen somatikken (om lag seks prosent). Både psykisk helsevern barn/unge og voksne har et veldig lavt antall fristbrudd.
Vurdering av utviklingen
Status per første tertial viser et noe sammensatt bilde. Innen enkelte delområder som døgn BUP,
poliklinikk TSB, samt ventetider og fristbrudd innen TSB er utviklingen god og faktisk bedre enn budsjett.
Utfordringene er først og fremst knyttet til bemanningssituasjonen der somatikk har hatt en høyere vekst enn de andre områdene. I tillegg må det legges til rette for at helseforetakene følger den planlagte aktivitet på poliklinikkene innen psykisk helsevern.
4. Forskning og innovasjon
Forskning
Helse Sør-Øst står for omtrent 60 prosent av helseforskningen i Norge, og forskningsproduksjonen øker.
Ressursbruk til forskning i regionen har gått opp med tre prosent sammenliknet med første tertial 2014.
Økningen er samlet sett den samme for universitetssykehusene og ikke-universitetssykehusene. Tallene gir ikke grunnlag for å kommentere ulikheter i ressursbruksutviklingen mellom helseforetakene. Ressursbruk til forskning innen psykisk helsevern utgjør åtte til ti prosent av total ressursbruk til forskning og med små variasjoner har dette vært på samme nivå de siste par årene.
Innovasjon
Innovasjonsaktiviteten viser fortsatt en god utvikling hva gjelder godkjente idéer, patenter og lisenser, og det er god spredning av innovasjonsaktiviteten ved helseforetakene. Den samlede porteføljen av
innovasjonsprosjekter har en rekke lovende prosjekter/bedrifter.
5. Brukermedvirkning
Brukermedvirkning har lenge vært et satsningsområde i helseregionen og er satt i system. I 2015 har det vært spesielt fokus på utfordringer på individnivå og samvalg. Dette er en samarbeidsprosess der pasient og helsepersonell tar helsebeslutninger sammen, der delt kunnskap og pasientens verdier og preferanser inngår, i den grad og på den måte pasienten ønsker.
Brukerutvalget er regionens fremste organ for brukermedvirkning. Det er føringer om representasjon fra alle virksomhetsområder, somatikk, psykisk helsevern og TSB. Pårørende, minoritetsgrupper og eldre skal også være representert. Videre gjelder alminnelige prinsipper for geografisk og kjønnsmessig
representasjon. Brukerutvalget arbeider etter en plan satt opp av brukerutvalget ved arbeidsutvalget og Helse Sør-Øst RHF i fellesskap. Det legges vekt på at alle saker av betydning for pasienttilbudet er diskutert med brukerutvalget og at deres synspunkt innarbeides.
I samsvar med prinsippene for brukermedvirkning legges det godt til rette for medvirkning fra utvalget og deres representanter i prosesser og prosjekt som ledes av Helse Sør-Øst RHF.
I første tertial har brukerutvalget levert innspill til Helse Sør-Øst RHFs høringsuttalelse til NOU 14: 2014 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten og uttalelse om kontaktlegeordningen. Videre er det avgitt høringsuttalelse om strålekapasitet. Persontilpasset medisin og psykisk helsevern har vært tatt opp som temasaker. Andre viktige saker i perioden er kompetanse og samhandling, Digital fornying,
12
MinJournal og åpenhet på nett. I tillegg har brukerutvalget konsentrert seg om uttalelse til Helse Sør-Øst RHF sin årlige melding, fått orientering om pasient- og brukerombudenes årsrapport og utarbeidet egen årsrapport.
Det har vært avholdt møte mellom ledere og nestledere i alle brukerutvalg i helseforetak og private ideelle sykehus i helseregionen. Representanter for brukerutvalget har som vanlig vært aktive i prosjekt, råd og utvalg. Blant annet deltar leder i møter med Helse- og omsorgsdepartementet om nasjonal helse- og sykehusplan.
6. Mobilisering av medarbeidere og ledere
Involvering av medarbeidere
Et godt arbeidsmiljø med engasjerte medarbeidere krever et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid.
Foretaksgruppens felles medarbeiderundersøkelse skal bidra til dette, og er godt innarbeidet som et lederverktøy i det systematiske forbedrings- og HMS-arbeidet i alle helseforetak. For å gi effekt må oppfølgingsarbeidet være basert på bred involvering av de som opplever arbeidsmiljøet hver dag.
Foretaksgruppen har satt som mål at alle medarbeidere skal involveres i oppfølgingen av
medarbeiderundersøkelsen med utvikling av konkrete tiltak for forbedringsarbeidet i egen enhet.
Det er utviklet gode interne rutiner og praksis innen oppfølging av undersøkelsen i alle foretak, og forbedringsarbeidet er preget av stor grad av åpenhet. Flere foretak legger ut enhetsrapporter og handlingsplaner på intranett. Dette gir mulighet for læring på tvers og inspirasjon til videreutvikling av egen enhet.
Samtlige foretak tilbyr ledere et IKT-verktøy til støtte i planlegging og oppfølging av undersøkelsen. En stor andel enheter bruker verktøyet, som gir god dokumentasjon og enkel tilgang til oversikt over oppfølgingsarbeidet. Likefullt får flere foretak og foretaksgruppen som helhet lavere skåre på involvering av medarbeidere i oppfølgingsarbeidet i 2014. To store undersøkelser i samme år
(medarbeiderundersøkelsen og den nasjonale pasientsikkerhetskulturundersøkelsen som utføres på oppdrag fra HOD) og høy aktivitet på mange utviklingsområder som konkurrerer om den ledelsesmessige oppmerksomheten, kan forklare noe av tilbakegangen på området.
Som vist i Figur 29 har hele foretaksgruppen løftet seg betydelig siden 2010, men har en tydelig reduksjon i 2014.
Sykefravær
Utviklingen samlet for hele foretaksgruppen for 2014 viste en liten forbedring fra 2013 med 0,2 prosentpoeng. Det er litt variasjon mellom helseforetakene.
Tabell 2: Sykefravær per foretak 2014 og 2013
Helseforetak 2014 2013 Endring 2013 til
2014
Akershus universitetssykehus HF 8,4 % 8,4 % 0,0 %
Oslo universitetssykehus HF 7,4 % 7,6 % -0,2 %
Sunnaas sykehus HF 6,3 % 7,4 % -1,1 %
Sykehusapotekene HF 7,8 % 8,2 % -0,4 %
Sykehuset i Vestfold HF 7,3 % 7,3 % 0,0 %
Sykehuset Innlandet HF 7,3 % 7,5 % -0,2 %
Sykehuset Telemark HF 6,9 % 6,5 % 0,4 %
Sykehuset Østfold HF 7,9 % 8,5 % -0,7 %
Sørlandet sykehus HF 6,7 % 6,6 % 0,1 %
Vestre Viken HF 7,6 % 7,7 % -0,1 %
Helse Sør-Øst Sykehuspartner 5,3 % 5,5 % -0,1 %
Helse Sør-Øst RHF 2,6 % 3,2 % -0,6 %
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen 7,4 % 7,5 % -0,2 %
Sykefravær
13
I forbindelse med tertialrapporteringen første tertial 2015 foreligger tallene frem til mars 2015. Utviklingen viser noe vekst i sykefraværet sammenlignet med de tre første månedene i 2014. Sykefraværet er,
sammenlignet med andre bransjer, høyt og har ikke beveget seg vesentlig siden i fjor. Det er også en klar forskjell mellom ytterpunktene med Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF på den ene side (høyest fravær) og Sykehuset Telemark HF og Sørlandet sykehus HF på den annen side (lavest fravær). Total sett er variasjonene likevel forholdsvis små. De følger også tradisjonelle variasjoner mellom de fylkene som foretakene er lokalisert i.
Tabell 3: Sykfraværet til og med mars måned
Det pågår en betydelig innsats ved foretakene for å redusere sykefravær. Det bør likevel vurderes å målrette tiltakene bedre mot utsatte grupper.
Andel deltid
Deltidsandelen av fast ansatte i foretaksgruppen ligger i første tertial 2015 stort sett på samme nivå som i 2014. Heller ikke på foretaksnivå er det vesentlige endringer. Det samme gjelder de øvrige
deltidsindikatorene. Korrigert andel deltid ligger nå på 24,4 prosent. Gjennomsnittlig korrigert stillingsprosent ligger på 92,2 prosent. Dette er en liten økning fra tredje tertial 2014.
Ny felles heltidspolicy for Helse Sør-Øst ble vedtatt i desember 2014. Dette innebærer blant annet at alle stillinger i helseforetakene i utgangspunktet skal lyses ut som heltidsstillinger. Unntak må begrunnes. Alle deltidsansatte som ber om det, skal videre få en individuell vurdering av sine muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger - herunder ekstra vakter på kveld og helg. Arbeidet med å etablere en heltidskultur i foretakene er i første tertial videreført i tråd med dette. Noen hovedgrep går imidlertid igjen, som utlysing av hele stillinger, kombinerte stillinger (sengepost/dagarbeidsenhet), bemanningsavdelinger/vikarsentraler og forsøk med alternative turnus- og vaktordninger.
Antall midlertidig ansatte
I parallell med innsatsen for å redusere andel deltidsansatte i fast stilling jobbes det fortsatt for å redusere bruken av midlertidig ansatte og øke bruken av faste stillinger i tråd med oppdragsdokumentets føringer.
Utviklingen viser noe reduksjon i antallet midlertidig tilsatte sammenlignet med tredje tertial 2014, se Figur 32.
Foretak Jan 2015 Feb 2015 Mar 2015 HiÅ 2015 HiÅ 2014 HiÅ 2013
Akershus universitetssykehus HF 8,9 % 9,6 % 8,9 % 9,1 % 9,2 % 9,1 %
Oslo universitetssykehus HF 7,9 % 9,0 % 7,7 % 8,2 % 7,9 % 8,2 %
Sunnaas sykehus HF 5,8 % 6,7 % 6,3 % 6,2 % 6,8 % 8,1 %
Sykehuspartner HF 5,7 % 6,5 % 5,2 % 5,8 %
Sykehusapotekene HF 8,4 % 12,0 % 9,8 % 10,0 % 9,4 % 8,2 %
Sykehuset i Vestfold HF 7,6 % 8,4 % 7,4 % 7,8 % 8,1 % 7,9 %
Sykehuset Innlandet HF 8,3 % 9,3 % 8,1 % 8,5 % 8,1 % 8,5 %
Sykehuset Telemark HF 7,8 % 8,4 % 7,6 % 7,9 % 6,9 % 7,3 %
Sykehuset Østfold HF 7,4 % 8,3 % 7,7 % 7,8 % 8,7 % 9,0 %
Sørlandet sykehus HF 7,1 % 8,0 % 6,6 % 7,2 % 7,2 % 7,7 %
Vestre Viken HF 8,1 % 9,2 % 7,8 % 8,3 % 8,0 % 8,5 %
Helse Sør-Øst Sykehuspartner 5,5 % 6,0 %
Helse Sør-Øst RHF 2,4 % 2,9 % 2,3 % 2,5 % 1,7 % 2,8 %
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen 7,9 % 8,8 % 7,7 % 8,1 % 8,0 % 8,3 %
Sykefravær
14
En videre generell reduksjon vil trolig være avhengig av at det gjennomføres en mer systematisk arbeidstidsplanlegging og nedtrapping i bruken av ekstraressurser, jf. avsnittet om bemanningsutvikling som er kommentert i kapittel 11.
Høsten 2014 ble det vedtatt i tariffavtalen med legene at leger i spesialisering (LiS) skal fast ansettes fra 1.
juli 2015. I første tertial 2015 har foretaksgruppen jobbet med å tilrettelegge for fast tilsetting av leger i spesialisering. Dette vil være en gradvis overgang som vil påvirke omfanget av midlertidige
utdanningsstillinger.
Riktig bemanning med riktig kompetanse
Strategisk kompetanseutvikling er et satsingsområde i Helse Sør-Øst. På regionalt nivå er det vedtatt å legge følgende hovedgrep til grunn for arbeidet i 2015:
• Sikre faktakunnskap om kompetansebehov og kapasitet
• Styrke formidling av kompetansebehov til rett instans
• Omstrukturere og effektivisere plan- og beslutningsprosesser
En ny felles struktur for koordinering og prioritering av arbeidet i foretaksgruppen er under etablering og vil bli fastlagt før sommeren.
Helseforetakene arbeider i tråd med oppdragsdokumentet 2015 med egne tiltak for å sikre nødvendig kompetanse, herunder tilstrekkelig antall legespesialister og bedre utnyttelse av samlede personellressurser.
I den forbindelse skal de oppdatere fjorårets lokale behovsanalyser. Et gjennomgående trekk er
utfordringer knyttet til å sikre tilstrekkelig antall praksisplasser og stimulere til nødvendig videreutdanning av spesialsykepleiere.
Bemanningsutvikling
Bemanningsutviklingen i første tertial 2015 er kommentert i kapittel 9.
Nasjonal ledelsesutvikling
Helse Sør-Øst RHF leder også i 2015 styringsgruppen for Nasjonal ledelsesutvikling (NLU) og er
administrativt ansvarlig for det daglige arbeidet. Foruten drift og utvikling av Nasjonalt topplederprogram, nasjonal direktørsamling, nasjonale erfaringsseminar samt programmene ”Frist meg inn i ledelse” og
”Psyk meg opp i ledelse”, er det igangsatt en nasjonal satsning på mobilisering av framtidens ledere. I alt 69 medarbeidere fordelt på fire helseforetak, hvorav et helseforetak i Helse Sør-Øst, deltar i et
motivasjons-, avklarings- og utviklingsforløp med tanke på å velge ledelse som karrierevei. Dette er en pilot som vil foregå ut året, men mål om nasjonal bredding i 2016.
Utover dette kan det nevnes at Helse Sør-Øst RHF har arrangert et regionalt seminar for lederutviklere i Helse Sør-Øst, der hensikten var å dele erfaringer rundt hvordan foretakene kan styrke sammenhengen mellom ledelsesutvikling og virksomhetsutvikling.
7. Samhandlingsreformen
Kommunesektorens organisasjon (KS) og Helse Sør-Øst RHF driver et prosjekt for å dele e- læringsprogram som er utviklet i helseforetak og kommuner. Dette prosjektet er forankret i de faste halvårlige kontaktmøtene mellom KS og Helse Sør-Øst RHF, og pilotering av kursdeling har startet.
Vestre Viken HF, Drammen er pilotsykehus og jobber sammen med noen utvalgte kommuner.
Prosjektleder for prosjektet er frikjøpt fra Oslo universitetssykehus HF.
Cirka 2/3 av de planlagte plassene i de nye kommunale øyeblikkelig hjelp-døgntilbudene er etablert.
Helseforetakene bidrar aktivt i arbeidet med å etablere disse tilbudene. I opptrappingsperioden, som varer ut 2015, utbetales halvparten av tilskuddet fra det lokale helseforetaket. Utbetalingene fra foretaksgruppen
15
som helhet ligger per mars på budsjett. Det forventes en økning i løpet av året ettersom flere tilbud vil bli opprettet i 2015 og utbetalingene fra helseforetakene i hovedsak starter opp fra oppstartsdato.
Tilbudene vil bli lovpålagt fra 2016 for pasienter med somatiske sykdommer. I tillegg har regjeringen gjennom stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste varslet at de vil innføre samme plikt fra 2017 for pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer.
Innføringen av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunale pleie- og omsorgstjenester og
helseforetakene/sykehusene er nå nesten fullført. Det gjenstår noen enkeltkommuner som må endre eget journalsystem før de kan koble seg til ordningen.
De fleste helseforetakene/sykehusene, med unntak av Sykehuset i Vestfold HF, har flere utskrivningsklare pasienter enn planlagt. Antall utskrivningsklare pasienter er også høyere enn på samme tid i fjor. Andelen liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i forhold til totalt antall liggedøgn for pasienter i foretaksgruppen som helhet viser en økning fra 1,6 til 1,8 prosent.
Ordningen med kommunal medfinansiering ble avviklet fra årsskiftet.
8. Organisering og utvikling av fellestjenester
Organiseringen og utviklingen av fellestjenester skjer både på nasjonalt og regionalt plan.
Nasjonale fellestjenester
Det vises til styresak 47-2014 ”De regionale helseforetakenes felleseide selskaper” for en grundig redegjørelse om felleseide selskapene. Per i dag har de regionale helseforetakene etablert følgende felles- eide selskaper:
• Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) – etablert i 2003 med hovedkontor i Vadsø
• Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) – etablert i 2004 med hovedkontor i Bodø
• Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (Pasientreiser ANS) – etablert i 2009 med hovedkontor i Skien
• Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF) – etablert i 2013 med hovedkontor i Gjøvik
• Nasjonal IKT HF (NIKT HF) – etablert i 2013 med hovedkontor i Bergen
• Sykehusbygg HF (SB HF) – etablert i 2014 med hovedkontor i Trondheim Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS)
Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS), etablert i 1995 og lokalisert i Oslo ble fra 1. juni 2015 virksomhetsoverdratt fra Sykehusapotekene HF til Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS).
Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS)
Formålet med Luftambulansetjenesten ANS er å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder ”sørge for”-ansvaret. Selskapets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen
luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Ambulanseflyene har til og med april 2015 flydd 3 339 timer. Dette er 32 timer mer enn budsjett. Ambulansehelikoptrene har i samme periode flydd 2 768 timer og dette er 131 timer mer enn budsjett.
Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS
Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS skal være en felles enhet for de fire regionale
helseforetakene hvor formålet er å oppfylle de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar på området pasientreiser. Selskapet skal ha en service og støttefunksjon hvor formålet er å ivareta administrative og
16
merkantile fellesoppgaver, samordningsoppgaver samt ivaretakelse av transaksjonstunge saksbehandlingsoppgaver. Selskapet skal ikke utføre tjenester for andre enn deltakerne.
Det vises for øvrig til Figur 34 og Figur 35 for oversikt over saksinngang og saksbehandlingstid.
Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO)
Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger for den nasjonale medisinske nødmeldetjenesten, herunder nødvendig og lovpålagt samarbeid mellom regionale helseforetak og kommuner innen nødmeldetjenesten slik det fremgår av Lov om
spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
HDO skal bidra til å realisere enhetlige og stabile kommunikasjonsløsninger og fagsystemer som skal støtte opp om ”sørge for”-ansvaret, samt bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til videre utvikling av helsesektorens nødmeldetjeneste, herunder teknisk utvikling, test, implementering, drift og opplæring.
HDO plikter på forespørsel å yte effektive og brukervennlige tjenester til brukere av nødnett i den akuttmedisinske kjeden innen de regionale helseforetakene med underliggende helseforetak og alle landets kommuner, samt til eventuelle andre relevante samarbeidspartnere innenfor den akuttmedisinske tjeneste.
Utbyggingen av det nasjonale digitale nødnettet pågår. Fase 0-1 er i drift og fase 2-5 er under utbygging.
De planer som HDO er forelagt og planlegger etter, tilsier en ferdigstilling av innføringen i løpet av første halvår 2016. Videre er HDO involvert i felles anskaffelse av teknologi til akuttmedisinske
kommunikasjonssentralene (AMK) i Norge i samarbeid med alle fire regionale helseforetak.
Nasjonal IKT HF
Nasjonal IKT HF ble etablert som et helseforetak 1. januar 2014 og eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene. Nasjonal IKT er spesialisthelsetjenestens arena for samhandling og koordinering innen IKT-området. Nasjonal IKT er i gang med å utarbeide forslag til strategi for perioden 2016-2019.
Strategien vil i hovedsak fokusere på hvordan Nasjonal IKT HF kan utvikles som organisasjon og legge til rette for bedre prosjektmodeller og gjennomføring av felles tiltak på tvers av regionene.
Sykehusbygg HF
I protokoll fra foretaksmøtet 7. januar 2014 ble de regionale helseforetakene bedt om å etablere et felleseid helseforetak for samordning av eiendomsområdet i løpet av 2014.
Sykehusbygg HF er nå stiftet, og har startet sin virksomhet. De første ansatte er tilført selskapet gjennom virksomhetsoverdragelse av 18 ansatte fra Helse Midt-Norge, ved at de har overført organisasjonen Helsebygg. Fem ansatte i Helse Sør-Øst RHF ble virksomhetsoverført med virkning fra 1. juni 2015.
Sykehusbygg HF er i gang med forberedelse til å løse oppgavene gitt i oppdragsdokument for 2015.
Regionale fellestjenester
De regionale fellestjenestene omfatter etiske leverandørkjeder, innkjøp og logistikk, Helse Sør-Øst
Forsyningssenter, Digital fornying og Sykehuspartner HF. Nedenfor følger en omtale av et utvalg av disse.
Innkjøp og logistikk
Det pågår et arbeid med etablering av en nasjonal innkjøpsenhet. I foretaksmøte 7. januar 2015 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge frem en plan for etablering av felleseid foretak for samordning av innkjøp innen 15. september 2015. Foretaket skal være etablert 1. januar 2016 og regionale ressurser og enheter skal innlemmes i foretaket innen desember 2016. I RHF-direktørmøtet 23. februar 2015 ble direktiv for gjennomføring av arbeidet vedtatt. En styringsgruppe og en prosjektgruppe er etablert og arbeidet er i gang under ledelse av Helse Sør-Øst RHF.
17
Digital fornying
Digital fornying er Helse Sør-Østs regionale program for fornying og standardisering av arbeidsprosesser og teknologi. Programmet skal sørge for at målene i IKT-strategien for regionen fram mot 2020 nås.
Satsingen skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet, økt effektivitet og bedre samhandling mellom aktørene som er involvert i pasientbehandlingen. Sykehusene skal bli i stand til å møte samfunnets forventninger til bruk av IKT og muligheter for selvbetjening. En viktig fellestjeneste som er under innføring gjennom Digital fornying er regional løsning for økonomi- og logistikk. Løsningen ble innført på Sykehuset Østfold HF i første tertial 2015, og løsningen vil være innført ved alle helseforetak innen første kvartal 2019.
Risikobildet i Digital fornying er moderat, og det er iverksatt tiltak for å redusere risiko. De to viktigste risikofaktorene er å få på plass god leverandørstyring og håndtering av avhengighetene innad i porteføljen.
Tiltak fra kvalitetssikring i 2014 er gjennomført eller under ferdigstillelse. Dette berører særlig områdene endret gjennomføringsstrategi, kvalitetssikring og risiko- og økonomistyring. Som en del av arbeidet med kontinuerlig forbedring fortsetter Digital fornying med ekstern kvalitetssikring av programmene.
Sykehuspartner HF
Sykehuspartner HF er fra 1. januar 2015 etablert som eget helseforetak. Som fellesleverandør av IKT-, HR- og innkjøp- og logistikktjenester til helseforetakene, har Sykehuspartner tidligere vært organisert som en avdeling i Helse Sør-Øst.
Endringen har medført klarere ansvars- og styringslinjer mot eier, og har gitt en tydeligere leverandør- og partnerrolle i forhold til helseforetakene. Det videre arbeidet vil fokusere på effektiv og stabil drift, understøtte faglig utvikling og bidrag i det regionale utviklingsarbeidet.
Sykehuspartner HF overtok ansvaret for Helse Sør-Øst forsyningssenter per 1. januar 2015. Leveransen har i første tertial vært i henhold til måltall. Unntaket er leveringspresisjon i januar og mars som var noe under måltall på grunn av dårlig vær.
Sykehuspartner HF gjennomfører i tillegg regionale anskaffelser for foretaksgruppen. I første tertial er 54 anskaffelsesprosjekter i prosess hvor 51 har fremdrift i henhold til plan, mens 3 anskaffelser har status etter plan. Ingen er kritisk etter plan.
Tabell 4: Nøkkeltall forsyningssenteret Kilde: Forsyningssenteret
Hovedtrendene innenfor økonomisk utvikling i Helse Sør-Øst forsyningssenter:
• Omsetningen første tertial var på 182 millioner kroner. Dette er cirka tre prosent over budsjettet
• Etter en økning av varelageret i februar har varelageret minket mot slutten av perioden. Verdien ved tertialslutt var 39,8 millioner kroner. Gjennomsnittllig verdi på lageret for 2015 er 42,3 millioner kroner om man tar med inngående verdi
• Andelen forfalte kundefordringer har minket i april måned. Andelen forfalte fakturaer eldre enn 60 dager har økt i løpet av måneden.
• Totale kundefordringer ved utgangen av perioden var 48,4 millioner kroner
• Totalt var leverandørreskontro 53,5 millioner kroner ved utgangen av perioden.
Sykehusapotekene HF
Sykehusapotekene HF ble etablert som et helseforetak 1. januar 2008 og overtok fra denne dato all virksomhet fra Sykehusapotekene ANS som ble etablert 1. januar 2002.
Januar Februar Mars April
2015 2015 2015 2015
Servicegrad 97,0 % 97,0 % 97,5 % 98,3 % 97,6 %
Leveringspresisjon 96,0 % 91,4 % 96,6 % 93,2 % 96,2 %
Plukkpresisjon 99,5 % 99,8 % 99,7 % 99,8 % 99,8 %
Administrativpresisjon 99,0 % 99,9 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %
Nøkkeltallsindikator M ål
18
Helseforetaket konsentrerer sin virksomhet innenfor to hovedområder:
• Bedre pasientsikkerhet - Sykehusapotekene HF arbeider for sikker og rasjonell legemiddelbruk og bidrar til økt pasientsikkerhet gjennom bedre legemiddelhåndtering i hele pasientforløpet.
• God sykehusøkonomi - Sykehusapotekene HF er et selvfinansierende helseforetak og skal selv skape handlingsrom for nødvendige investeringer og utvikling av kompetanse og virksomhet. Foretaket bidrar til at helseforetakenes kostnader forbundet med legemiddelanskaffelse, - distribusjon, - produksjon og -bruk holdes så lave som mulig.
9. Bærekraftig utvikling og god økonomistyring
Økonomi
Akkumulert er det per andre tertial et positivt resultat på 72 millioner kroner, med et tilhørende negativt budsjettavvik på 168 millioner kroner. Etter samme periode i 2014 var det et positivt resultat på 170 millioner kroner. Per første tertial er årsestimatet på 568 millioner kroner, en nedgang på 112 millioner kroner i forhold til årsbudsjettet.
Per april har flertallet av helseforetakene positive resultater. Resultatutviklingen ved Akershus
universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF er bekymringsfull. Nevnte foretak har et samlet negativt resultat på 82 millioner kroner.
Ved Akershus universitetssykehus HF er det nå fokus på oppfølging av divisjonene med hensyn til gjennomføring av tiltak. Det er så langt ikke tilstrekkelig effekt av planlagte og igangsatte tiltak.
Oslo universitetssykehus HF arbeider videre med nye tiltak for å sikre resultatutviklingen. En plan for dette legges fram for foretakets styre i møte 25. juni.
Rapporteringen per første tertial viser en estimert likviditetsreserve ved utgangen av 2015 på cirka 40 millioner kroner, hvilket er cirka 110 millioner kroner lavere enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak nedjusterte resultater utover resultatkrav i 2015. Likviditetssituasjonen følges tett, og etablering av tiltak vurderes løpende. Risikoen vurderes som håndterbar når det tas hensyn til reservene det er lagt opp til i form av resultat- og likviditetsbuffere, på til sammen 460 millioner kroner.
Status prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ)
Prosjektet pågår og gjennomføres i henhold til forutsatte planer. Ved utgangen av første tertial hadde prosjektet en fremdrift på 95,6 prosent mot planlagt 95,7 prosent. Hovedaktivitetene i perioden har vært:
• Gjennomføring av eierskiftebefaringer, testing og klargjøring av arealer som skal tas i bruk 4. mai 2015. Disse arealene ble overført til Sykehuset Østfold 7. april 2015 som planlagt
• Implementering av IKT-leveranser i tråd med forutsetningene for prosjektets utvidede styringsansvar for IKT
Det er ikke registrert avvik som forstyrrer forutsatte planer for fremdrift. Første ibruktakelsestrinn gjennomføres 4. mai 2015 og full drift er forutsatt å skje fra november 2015.
Bemanningsutvikling og produktivitet Bemanningsutvikling første tertial 2015
Foretaksgruppen har fortsatt vekst i bemanningen målt i brutto månedsverk, og bemanningen øker mye innen somatikk. I flere av helseforetakene er bemanningen høyere enn budsjett og høyere enn samme periode foregående år. Avvikene mot budsjett er 708 månedsverk, av dette utgjør somatikken 539 månedsverk for hele foretaksgruppen. Sammenlignet med første tertial 2014 har bemanningen vokst med 1498 månedsverk, og somatisk virksomhet står for 988 månedsverk (2,9 prosent).
19
Det har vært fokus på ventetider og fristbrudd og helseforetakene har gjort bemanningsmessige tiltak for å møte krav knyttet til ventetider og fristbrudd. Bemanningsveksten kommer også som et resultat av økt aktivitet i flere helseforetak, men det er likevel høy oppmerksomhet på tiltak for å redusere veksten i flere helseforetak.
Tabell 5: Vekst i brutto månedsverk per tjenesteområde per 1. tertial 2015
Med brutto månedsverk menes: All arbeidstid som er utbetalt omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet. Dvs faste ansatte, vikarer, engasjement, ansatte som har permisjon med lønn, utvida arbeidstid leger,
timelønn/merarbeid og overtid lønnet av foretaksgruppen.
Utfordringene for foretaksgruppen er å følge opp bemanningsutvikling mot den aktivitetsveksten som det legges opp til for å nå kravene knyttet til ventetider og fristbrudd.
Foretakene følges opp på bemanningsutviklingen, særlig knyttet til bruk av overtid, ekstrahjelp og innleie.
Det er innen de variable lønnsområdene foretakene har størst utfordring. Bruk av bemanningsanalyser i arbeidsplanverktøyet GAT og ledelsesmessig fokus, er viktige faktorer i oppfølgingen av foretakene i forhold til god bemanningsplanlegging. Alle foretak har tilgang på, og er gitt opplæring i, den regionale metodikken for bedre resssurstyring (BRASSE). Helse Sør Øst RHF vil følge opp foretakene i forhold til bemanningstiltak og bedre måloppnåelse.
I tillegg vil fokus på langtidsplanlegging av legeressurer knyttet til “tilgjengelighetsprosjektet” og innføring av pakkeforløp der en også er avhengig av langtidsplanlegging av leger, gi bedre vilkår for planlegging av øvrige bemanningsressurer. I overenskomsten med legene er det nedfelt prosedyrer for
bemanningsplanlegging, og Helse Sør-Øst RHF vil ta intiativ til utveksling av erfaringer og samordning av prosedyre for å oppnå bedre bemanningsplaner for leger.
Bedre ressursplanlegging skal også gi reduksjon i brudd på bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og foretakene vil følges opp sæskilt i forhold til dette. Helse Sør-Øst RHF vil ta intiativet til at foretakene får en mer enhetlig rapportering og erfaringsutveksling ift hvilke tiltak som gir god effekt.
Bemanningsveksten varierer mellom de ulike foretakene. For enkelte foretak skyldes veksten feil i budsjetter og periodisering. I første tertial har Oslo universitetssykehus HF en vekst på 587 månedsverk (3,3 prosent), Sykehuset Østfold HF 140 månedsverk (3,1 prosent), Sørlandet sykehus HF 182
månedsverk (3,5 prosent), Vestre Viken HF 162 månedsverk (2,5 prosent) og Akershus universitetssykehus HF 54 månedsverk (0,8 prosent).
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen HiÅ Budsjett- avvik
Avvik i
prosent Estimat Budsjett Avvik Avvik i
prosent HIÅ 2014 Endring Avvik i prosent
Somatikk 35 617 539 1,5% 35 837 35 563 273 0,8% 34 629 988 2,9%
VoP 8 195 22 0,3% 8 303 8 291 13 0,2% 8 191 5 0,1%
BUP 2 139 - 4 -0,2% 2 141 2 147 - 7 -0,3% 2 136 3 0,2%
Psykisk helsevern 10 335 18 0,2% 10 444 10 438 6 0,1% 10 327 8 0,1%
Tverrfaglig spesialisert behandling
for rusmiddelavhengighet 1 647 - 17 -1,0% 1 690 1 675 14 0,9% 1 579 68 4,3%
Preshospitale tjenester 2 296 - 44 -1,9% 2 377 2 384 - 8 -0,3% 2 259 37 1,6%
Annet 8 881 213 2,5% 8 857 8 761 96 1,1% 8 484 397 4,7%
TOTAL 58 776 708 1,2% 59 204 58 822 382 0,6% 57 279 1 498 2,6%
Hittil i år (gjennomsnitt) Årsestimat vs årsbudsjett (gjennomsnitt) Hittil i år 2014-2015
20
