OR-35-85.pdf (2.944Mb)

RUTINEDVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1985

Leif Otto Hagen

UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING

NIL U

Postboks 130 - 2001 Lillestrøm

RUT INEOVERV AKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1985

Leif Otto Hagen UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1985

Over en tredel av stasjonene i det landsomfattende luftovervåkingsprogrammet hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for

so

2 vinteren 1984/85. De fleste overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. Målinger gjennom 12 år viser at

so

2-nivået har gått ned i de største byene. Også for sot er det nedgang i denne perioden, men mindre markert enn for

so

2. De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Konsentrasjonene av

so

2, sot og bly Økte fra vinteren 1983/84 til vinteren 1984/85. Dette skyldes i hovedsak det kalde været siste vinter, som har med- ført dårlige atmosfæriske spredningsforhold.

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og par- tikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Miljøvern- departementet/Statens forurensningstilsyn. Målingene foretas på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se Grunnlagsmateriale 1).

Målingene i 1. kvartal 1985 omfattet

so

2, sot, bly og partikulært sulfat.

Blyanalysene utføres på 20 stasjoner, mens sulfatanalysene utføres på 9 stasjoner.

I Alvik mangler målinger i mars på grunn av problemer med prøvetakeren.

De fleste stasjonene med høye

so

2-verdier er påvirket av utslipp fra lokal industri.

Tabell 1 viser at 10 stasjoner hadde en eller flere månedsmiddelverdier over 40 µg/m³ i 1. kvartal 1985. De hØyeste månedsmiddelverdiene ble målt i Sulitjelma. I januar hadde Furulund en middelverdi på 868 µg/m³, mens Sandnes hadde 794 µg/m³ i februar. De laveste månedsmiddelverdiene ble målt på stasjonene i Stavanger og i Mo i Rana med 4 µg/m³ i februar.

Tabell 1: Månedsmiddelverdier av so 3

2 over 40 µg/m i 1.kvartal 1985.

Januar 1985 Februar 1985 Mars 1985 Målested Stasjon Middel Ant. Middel Ant. Middel Ant.

obs. obs. obs.

Sarpsborg St.Olavs Vold 68 31 54 28 115 31

Fredrikstad Brochsgt. 50 26

Oslo St.Olavs plass 49 31 59 28

Drammen Helserådet 43 31 53 27

Skien Kongens gate 42 21

Øvre Ardal Farnes 108 24 101 28

Ardalstangen Lægreid 77 22 94 23

Sulitjelma Furulund 868 25 712 28 323 30

Sulitjelma Sandnes 789 23 794 27 364 31

Kirkenes Rådhuset 42 27 49 28 58 31

DØgnmiddelverdier over 100 µg/m og 150 µg/m ble målt på henholdsvis 13 og ^{3 3} 7 stas j oner

Sulitjelma De høyeste 4600 µg/m³

i 1.kvartal 1985, slik det framgår av tabell 2. Stasjonene i hadde flest dØgnmiddelverdier både over 100 µg/m³ og 150 µg/m³.

dØgnmiddelverdiene ble også målt i Sulitjelma, med henholdsvis og 4066 µg/m³ på Furulund og Sandnes.

3 3

Tabell 2: DØgnmiddelverdier av so

2 over 100 µg/m og 150 µg/m ⁱ 1.kvartal 1985.

Høyeste dØgn- Ant. observasjoner Målested Stasjon middelvfrdi

3 3

(µg/m) Ialt >100µg/m >150µg/m

Halden Rådhuset 146 90 2

Halden Stubberudvn 134 67 3

Sarpsborg Alvim 127 78 2

Sarpsborg St.Olavs Vold 625 90 21 10

Oslo St.Olavs plass 118 90 3

Drammen Helserådet 113 89 2

Skien Kongens gate 160 80 6 1

Bergen Kronstad 134 84 1

Øvre Ardal Farnes 354 83 21 12

Ardalstangen Lægreid 338 76 14 8

Sulitjelma Furulund 4600 83 65 55

Sulitjelma Sandnes 4066 81 61 57

Kirkenes Rådhuset 183 86 6 1

Både i Halden, Sarpsborg, Skien, Ardal, Sulitjelma og Kirkenes skyldes de hØye S0

2-verdiene i 1.kvartal 1985 utslipp fra lokale bedrifter. I Oslo, Drammen og Bergen er hovedkilden til

so

2 en rekke mindre utslipp fra forbrenning av oljeprodukter til oppvarming.

Over en tredel av stasjonene hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for SO vinteren 1984/85.

Den Øvre grenseverdien for

so

2 overskrides større enn 60 µg/m³ og/eller dØgnmiddelverdien Grunnlagsmateriale 2). Tabell 3 viser at

når halvårsmiddelverdien er er større enn 150 µg/m³ (se den øvre grenseverdien ble overskredet ved 7 stasjoner i perioden oktober 1984 - mars 1985. I tillegg ble den nedre grenseverdien (6 måneder: 40 µg/m³, dØgn: 100 µg/m³) over- skredet ved 6 stasjoner.

Hele 25 1984/85

av 34 overvåkingstasjoner under eller lik 30 µg/m³,

hadde en middelverdi vinterhalvåret som er halvparten av den øvre grenseverdien. Tilsvarende hadde 20 stasjoner en middelverdi lavere eller lik 20 µg/m³. Den laveste middelverdien ble målt på stasjonen i Mo i Rana med 4.8 µg/m³.

Tabell 3: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for SO i halvårs- perioden oktober 1984 - mars 1985 (vinterhalvåretj.

Halvårs- Høyeste Ant. Prosent obs. over middel- dØgn- obs.

3 3

Målested Stasjon verdi middel 100µg/m 150µg/m

3 verdi (µg/m) ( µg /m ) 3

Halden Rådhuset 146 182 2

Halden Stubberudvn 145 158 6

Sarpsborg Alvim 127 142 1

Sarpsborg St.Olavs Vold 108 1509 182 30 20

Oslo St. Olavs plass 118 182 2

Drammen Helserådet 113 181 1

Skien Kongens gate 160 172 4 1

Bergen Kronstad 134 172 1

Øvre Ardal Farnes 62 354 166 15 8

Ardalstangen Lægreid 44 338 153 11 5

Sulitjelma Furulund 536 5910 174 78 67

Sulitjelma Sandnes 609 7180 171 78 72

Kirkenes Rådhuset 43 186 178 7 2

Målinger gjennom 12 år viser at so

2-nivået har gått ned i de st¢rste byene.

I en rekke byer og tettsteder har nå målingene foregått i 12 år. Et sammendrag av resultatene i de største byene er gitt i tabell 4. Verdiene varierer fra år til år, men de fleste byene viser en markert nedgang de siste årene. Dette har sammenheng med en tilsvarende reduksjon av utslippene. På grunn av sterk prisstigning på oljeprodukter i begynnelsen av 198O-årene har stadig flere gått over til elektrisk oppvarming. En mindre Økning i gjennomsnittsverdien av so

2 vinteren 1984/85 skyldes det kalde været. Ingen av de større byene har hatt middelverdi over nedre grenseverdi for SO

2 for 6 måneder de tre siste vinterhalvårene.

Tabell 4: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjo~ i en del større byer (sentrum) de 12 siste vinterstsongene (µg/m ).

By 1973/ 1974/ 1975/ 1976/ 1977/ 1978/ 1979/ 1980/ 1981/ 1982/ 1983/ 1984/

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 Fredrik-

stad 61 59 37 39 24 26 30

Oslo* 76 93 80 79 73 58 54 66 63 37 27 33

Drammen* 93 118 57 77 60 51 57 44 51 37 31 34

Kristian-

sand 25 25 18 16 10 13 14 16 14

Stavanger 13 12 28 20 15 15 12 14 12 8 10

Bergen* 49 28 37 44 26 38 31 19 22 11 15 17

Trondheim* 25 28 17 34 28 25 32 20 20 15 16 17

Tromsø 39 24 36 27 18 18 9 11 11 13 20

Middel 51 53 43 46 37 36 35 27 29 20 19 22

Middel* 61 67 48 59 47 43 44 37 39 25 22 25

SO2-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på bak- grunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger lokale kilder. Vinteren

i

konsentrasjon hadde verdier

1984/85 hadde Jergul i Finnmark på bakgrunnstasjonene med 4.4 µg/m. Stasjonene 3

på 1-2 µg/m³, dvs. betydelig lavere verdier enn i

tynt befolkede områder og er ikke påvirket av høyest so -

2

i sør-Norge de fleste byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale so

2-utslippene som oftest helt dominerende i forhold til langtransport av so

2. Resultatene av SO2-målingene i 1.kvartal 1985 på bakgrunnstasjonene er gitt i tabell 5.

Tabell 5: Månedsmiddelverdier ay

so

2 på bakgrunnstasjonene i

1. kvartal 1985 (µg/m ).

Stasjon Kommune Fylke Jan. Feb. Mar.

Hummelfjell Os Hedmark 0. 8 0. 7 2. 1 Birkenes Birkenes Aust-Agder 4.5 1. 7 2.9 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 4.5 0. 8 2.3 Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 3. 1 0. 6 2.8

Tustervatn Hemnes Nordland 1. 7 3.9 3.9

Jergul Karasjok Finnmark 3.5 8.0 7.9

BjØrnøya 0. 7 0.8 0.8

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Tabell 6 viser de stasjonene som har hatt månedsmiddelverdi over 40 µg/m³ og/eller dØgnmiddelverdier over 100 µg/m³ i februar 1985. De fleste av disse stasjonene er plassert_ i eller nær gater med stor trafikk, men forbrenning av fyringsolje til boligoppvarming gir også merkbare bidrag. I Notodden og Sauda er det sannsynlig at støvutslippene fra industrien er av stor betydning.

Den høyeste månedsmiddelverdien i februar 1985 ble målt i Kongens gt., Skien med 90 µg/m³, mens El. kjØling i Notodden hadde 68 µg/m³. De hØyeste dØgn- middelverdiene ble målt ved Helserådet i Drammen (187 µg/m³) og i Kongens gt. i Skien (171 µg/m³).

Tabell 6: Stasjoner med månedr- og/eller dfgnmiddelverdier av sot over henholdsvis 40 µg/m og 100 µg/m i februar 1985.

Måneds- Høyeste Ant. observasjoner middel dØgnmid-

Målested Stasjon verdi

3 delve

1

^{di Ialt Over 3}

(µg/m) (µg/m) 100 µg/m

Fredrikstad Brochs gt 66 161 28 3

Lillestrøm Kirkegt. 56 156 28 3

Oslo Bryn skole 47 157 28 4

Oslo St.Olavs plass 64 155 28 3

Hamar Vangsvn. 52 99 28

Lillehammer Brannstasjonen 53 121 28 2

GjØvik Blinken 57 109 28 1

Drammen Helserådet 67 187 27 3

Porsgrunn Rådhuset 57 138 27 2

Skien Kongens gt 90 171 28 8

Notodden El. kjøling 68 152 27 4

Stavanger Handelens hus 60 99 18

Sauda Rådhuset 48 162 27 1

Sotkonsentrasjonene i de største byene varierer mye fra år til år. I gjennomsnitt har verdiene gått ned de siste årene, men ikke så markert som for SO . Økningen i februar 1985 skyldes det meget kalde været.

Tabell 7 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i februar i en del av de største byene siden 1974. Verdiene varierer mye fra år til år. I gjennomsnitt har verdiene gått ned de siste årene, men ikke så markert som for so

2. En vesentlig årsak til dette er sannsynligvis at biltrafikk er en viktig kilde til sot.

Tabell 7: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del større byer (sentrum) i februar de 12 siste årene (µg/m³).

By Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb.

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985

Fredrikstad 82 91 77 56 45 52 49 66

Oslo* 40 76 56 34 40 44 44 47 58 47 43 64

Drammen* 61 84 62 58 51 60 60 48 62 44 39 67

Kristiansand 31 41 34 33 15 23 20 21 29

Stavanger 55 133 74 68 79 49 57 63 47 49 60

Bergen* 46 82 96 42 53 51 38 29 24 24 19 28

Trondheim* 34 15 31 64 so 33 31 26 46 20 22 26

Tromsø 38 41 53 61 36 37 19 11 13 16 22

Middel 47 71 57 51 52 48 46 37 42 33 32 45

Middel* 45 64 61 50 49 47 43 38 48 34 31 46

De fleste stasjonene viste en markert Økning i sotkonsentrasjonen fra februar 1984 til februar 1985. Dette har sammenheng med det meget kalde været i februar 1985 over store deler av landet. I februar 1984 var middel- temperaturen rundt 1°c høyere enn normalt i store deler av sør-Norge, mens det i Trøndelag og i Nord-Norge var enda større temperaturoverskudd. I februar 1985 var det rundt s⁰c kaldere enn normalt over Øst-Norge, ca 1°c kaldere enn normalt på Vestlandet,

3-s

⁰

c

kaldere enn normalt i Trøndelag og i Nord-Norge. Samtidig var vindstyrken lavere i februar 1985 enn i februar 1984. De meteorologiske forholdene antyder til dels vesentlig dårligere spredningsforhold i februar 1985. Det kalde været har sannsynligvis også ført til noe høyere sotutslipp fra forbrenning av fyringsoljer og fra bil- trafikken.

Målingene i februar 1985 viste Økning i blykonsentrasjonene forhold til februar 1984. Dette skyldes i hovedsak dårligere meteorologiske sprednings- forhold.

Analysene av bly utføres hver sjette måned (februar og august). På grunn av meget lave verdier ved en del stasjoner ble analysene i 1983 redusert til å omfatte 20 stasjoner, inklusive den regionale bakgrunnstasjonen på Jeløya.

Etter en nedgang i midlere blynivå for 19 stasjoner (Sulitjelma unntatt) fra 0.58 µg/m³ i februar 1983 til 0.22 µg/m³ i februar 1984 (-60%), var middel- verdien i februar 1985 Økt til 0.31 µg/m³ (+40%). Nedgangen fra februar 1983 til februar 1984 skyldes redusert blytilsetning i bensinen.

De Økte konsentrasjonene i februar 1985 i forhold til februar 1984 kan sannsynligvis forklares ut fra de meteorologiske forholdene. Blyverdiene har Økt betydelig mer enn tilsvarende verdier for so

2, men samtidig litt mindre enn for sot. Sot får i tillegg til utslipp fra biltrafikk også et bidrag fra forbrenning av oljeprodukter.

Stasjonen i Skien hadde den høyeste månedsmiddelverdien både i februar 1985 (0.78 µg/m³) og i februar 1984 (0.55 µg/m³). Som for landsgjennomsnittet var middelverdien i Skien for de to månedene februar 1984 og februar 1985 ca 55%

lavere enn i februar 1983. Dette tilsvarer den reduserte blytilsetningen i bensinen som ble gjennomført høsten 1983.

I Sulitjelma var gjennomsnittsverdien i første halvdel av februar 1985 hele 10 µg/m³. Dette er 10-20 ganger høyere enn vanlig og skyldes sannsynligvis at det i denne perioden ble smeltet importert malm. I siste halvdel av måneden var middelverdien 0.85 µg/m³, som er ned mot det "normale" nivået i Sulitjelma. Også dØgnmiddelverdiene var betydelig høyere enn vanlig i første halvdel av måneden. Den høyeste verdien var 55.9 µg/m³. I siste halvdel av måneden var høyeste verdi 5.4 µg/m³.

Tabell 8 viser utviklingen i blykonsentrasjonene i februar i årene 1977-1985 i en del større byer. I Fredrikstad var stasjonen i februar 1982, i for- bindelse med et annet prosjekt, plassert noe lenger fra et lyskryss enn i februar 1983. Dette forklarer antagelig den relativt lave verdien i februar 1982. Tabellen viser tydelig den meget markerte nedgangen i blykon- sentrasjonene i februar 1984. Blynivået i februar 1985 viste noe Økning igjen. Ingen av stasjonene har imidlertid lenger et gjennomsnittsnivå i nær- heten av den amerikanske 3-måneders grenseverdien på 1.5 µg/m³.

Tabell 8: Gjennomsnittlig blykonsentrasjon i en del større byer (sentrum) i februar de 8 siste årene (µg/m³).

By Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb. Feb.

1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 Fredrikstad 1. 43 1. 83 1. 23 1.14 0.57 1. 09 0.49 0.58 Oslo* 0.64 1.05 0.88 0.77 0.80 0.78 1 . 18 0.45 0. 72 Drammen* 0. 70 0.77 1. 02 0.87 0.67 0.67 0.67 0.23 0. 36 Kristiansand 0. 18 0.17 0.36 0.24 0.08 0. 14 0. 15 0.09 0. 12 Stavanger 1.30 1 . 11 1.75 1 . 11 1. 28 0.87 1. 24 0.36 0.55 Bergen* 0.39 0. 58 0.73 0.45 0.34 0.17 0.28 0. 12 0. 14 Trondheim* 0.53 0.40 0.33 0.35 0.25 0.46 0.21 0. 14 0. 13 Middel 0.62 0.79 0.99 0. 72 0.65 0.52 0.69 0.27 0.37 Middel* 0.57 0. 70 0.74 0.61 0. 52 0.52 0.59 0. 24 0.34

Målingene av

so

4 viste i gjennomsnitt litt lavere verdier i februar 1985 enn i februar 1984. Nedgangen på bakgrunnstasjonene var større enn 1 byer og tettsteder.

Som for sot utføres analysene av sulfat (S0

4) hver tredje måned. Analysene blir utført på 9 stasjoner som vist i tabell 9. På Østlandet og i Trøndelag var S0

4-verdiene i gjennomsnitt på samme nivå i februar 1985 som i februar 1984, mens det var nedgang på Vestlandet. I Sulitjelma er verdiene vesentlig høyere enn andre steder på grunn av meget store svovelutslipp fra kopper- smelteverket.

Tabell 9: Middelverdier av partikulært sulfat

f

byer og tettsteder i februar 1984 og februar 1985 (µg/m ). (Det er beregnet gjennomsnittsverdi for de 5 stasjonene merket*).

Målested Stasjon Februar Februar

1984 1985

Jeløya Jeløya radio 7.4 5.5

Oslo* St.Olavs plass 7.6 7.4

Porsgrunn* Rådhuset 8.3 8.2

Skien Kongensgt. 6.2 7.3

Stavanger* Handelens hus 6.2 2.9

Bergen* Chr. Mich. Inst. 5 .0 3.3

Trondheim* Brattøra 3.9 3.6

Sulitjelma Furulund 13. 1 21.8

Sulitjelma Sandnes 15.5 32.4

Middel* 6.2 5. 1

Tabell 10 viser at alle bakgrunnstasjonene hadde lavere S0

4-nivå i februar 1985 enn i februar 1984. Nedgangen var størst på sørvestlandet og i Finnmark. Målingene viser større nedgang på bakgrunnstasjonene enn i byer og tettsteder i februar 1985 sett i forhold til februar 1984. I middel for 5 utvalgte overvåkings- og bakgrunnstasjoner var nedgangen henholdsvis 1.1 µg/m³ og 1.9 µg/m³ fra februar 1984 til februar 1985. På grunn av det kalde været i februar 1985 har de lokale svovelutslippene gitt større lokalt S0

4-

bidrag enn i februar 1984. Også so

2-konsentrasjonene var høyere i februar 1985 enn i februar 1984.

Tabell 10: Middelverdier av partikulært sulfat få bakgrunnstasjonene i februar 1984 og februar 1985 (µg/m).

Stasjon Kommune Fylke Februar Februar

1984 1985

Hummelf jell Os Hedmark 2.0 0.8

Birkenes Birkenes Aust-Agder 5.9 2.8

Skreådalen Sirdal Vest-Agder 4.3 1. 8

Kårvatn Surnadal M¢re og 1. 5 1. 0

Romsdal

Tustervatn Hemnes Nordland 3.6 2.2

Jergul Karasjok Finnmark 5. 1 3. 1

Bj¢rn¢ya 2.7 1. 6

Middel 3.6 1. 9

GRUNNLAGSMATERIALE 1

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid. sot bly og par- tikulært sulfat har pågått siden 1977.

Fra 1. januar 1977 er det på oppdrag fra Miljøverndepartementet/Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsnett for måling av ut- valgte luftforurensningskomponenter der Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår ved 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (SO), sot, bly (Pb) og partikulært sulfat (SO).

2 4

Sotmengden og partikulært sulfat bestemmes hver 3.måned (februar, mai, august og november), mens bly bestemmes hver 6.måned (februar og august).

Plasseringen av overvåkingsstasjonene er vist på figur 1. Her er det også vist plasseringen av 7 bakgrunnstasjoner. Disse inngår i nasjonale og internasjonale måleprogrammer og ligger i områder uten påvirkning av lokale utslipp. Tabell 11 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder.

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid og partikulært sulfat i sentrumsområdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner ⁱ de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over

so

2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. De målte SO

2-

konsentrasjonene ved disse stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av

so

2- nivået for sentrumsområdene i de byene og tettstedene de er plassert. Erfaring viser at de målte SO

2-konsentrasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av so

2. Dette gjelder i særlig grad stasjonene St.Olavs Vold i Sarpsborg og Furulund og Sandnes i Sulitjelma. Felles for disse stasjonene er hØye verdier av so

2 og dels S0

4 (Sulitjelma), mens de målte verdiene av sot er lave.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er helt avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene bil- trafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målingene viser eksempelvis at stasjonene med de høyeste verdiene av sot og bly har luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk.

Bjørnøya (74.5°N, 19.00Ø)

-====---===-' / .= ~

f)_

0~

---

---=--=--=--=--=-- ^fZ -22_

I I I J

,, I

)

'

^,

,._. \ ,- ' I

, ... - ^"

I

I

,- J

I I I I

\

e I I I I I

.

_I

^{,. ...}

I I I I I I I I

...

)

,--1 I

.,

I

( I

\

,

I I I

I I I t

-,

I

'

Q

• Halden Sarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjøvik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden

• Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Ålvik Årdal Svelgen Trondheim Narvik Ho i Rana Sulitjelma Tromsø Kirkenes

,"'

\ I J I

• I

• J

- I

• I

• ••

~ Hummel fjell Birkenes Skreådalen Kårvatn Tustervatn Jergul Bjørnøya

Figur 1: Stasjonsoversikt.

• Overvåkingsnettet

® Bakgrunnstasjoner i nasjonale og internasjonale måleprogram.

Tabell 11: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1 . 1. 1977

2 Halden Stubberudveien 1. 1. 1977

3 Sarpsborg Alvim 1 . 1 . 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1 . 1 . 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1 . 1 . 1977 19. 2. 1981 6 Oslo Bryn skole 1 . 1 . 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1 . 1 . 1977 8 Hamar Vang sveien 1 . 1 . 1977 9 Lillehammer Brannstasjonen 1 . 1 . 1977 10 GjØvik Blinken 1 . 1 . 1977

11 GjØvik Syrehaugen 1 . 1 . 1977 27.8 1981 12 Drammen Helserådet 1 . 1 . 1977

13 Slemmestad Berger 1 . 1 . 1977

14 Larvik ø. BØkeligate 1 . 1 . 1977 6. 7. 1983 15 Porsgrunn Rådhuset 1 . 1 . 1977

16 Skien Falkum 1 . 1 . 1977 1. 4. 1979 17 Notodden Helserådet 1 . 1 . 1977 22.2. 1984 18 Kristiansand Tollbodgaten 1 . 1 . 1977 1 . 2. 1984 19 Stavanger Handelens hus 1 . 1 . 1977

20 Sauda Rådhuset 1. 1. 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1 . 1 . 1977

22 Bergen Kronstad 1 . 1 . 1977

23 Odda Sykehuset 1 . 1 . 1977 1.11.1979

24 Alvik Villabyen 1 . 1 . 1977

25 Ardal Farnes 1 . 1 . 1977

26 Ardal Lægreid 1 . 1 . 1977

27 Svelgen Rådhuset 1 . 1 . 1977 28 Trondheim BrattØra 1 . 1 . 1977

29 Narvik Rådhuset 1 . 1 . 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1 . 1 . 1977 25.5. 1982 31 Sulitjelma Lomi 1 . 1 . 1977 19. 11 . 19 80 32 Sulitjelma Charlotta 1 . 1 . 1977 19 . 11 . 19 80 33 Tromsø Strandtorget 1 . 1 . 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1 . 1 . 1977

35 Skien Kongensgate 1. 4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochsgate 1. 1. 1980 38 Sulitjelma Furulund 19 . 11 . 1980 39 Sulitjelma Sandnes 19 . 11 . 19 80 40 Lillestrøm Kirkegata 1 . 4. 1982

41 Mo i Rana svømmehallen 1 . 6. 1982 1 . 1 . 1984 42 Jeløya Jeløy radio 21 . 1 . 1983

43 Larvik Haralds gt 6.7. 1983

44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1 . 1984

46 Notodden Elektrisk kjØling 23.2. 1984

GRUNNLAGSMATERIALE

2

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforu- rensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet.

SFT/RØykskaderådet utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svoveldioksid (SO

2),

sot, nitrogendioksid (NO

2) og fluorid).

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luft- kvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksi- danter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet er presentert i SFT-rapport nr. 38: "Luft- forurensning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen har på grunnlag av litteraturstudier beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljØ (dose-effekt-forhold) for stoffene svovel- dioksid (SO

2), svevestøv (målt med OECD-metoden (sot)), nitrogendioksid (NO2), karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly, har gruppen angitt luftkvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen angitt grenseverdier også for slike virkninger. Grense- verdier for vegetasjonsskade er angitt for

so

2, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr er angitt for fluorid. Med

"grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes her et eksponeringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt både for korte (24 timer) og lange (3 til 6 måneder) midlingstider.

For

so

2 og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått fØlgende konsentrasjonsområder:

Svoveldioksid Halvårsmiddel DØgnmiddel

Halvårsmiddel Døgnmiddel

40-60 µg/m 3

100-150

40-60 100-150

µg/m 3

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybelastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. I denne rapporten har en valgt å bruke den grenseverdien Environmental Protection Agency i USA vedtok i 1978. Denne er strengere enn de retningslinjer som brukes i Vest-Tyskland.

Bly

Kvartalsmiddel 1.5 µg/m³, "Air Quality Criteria", USA.

Til sammenligning har Vest-Tyskland fØlgende retningslinjer:

Arsmiddel 1.5 µg/m³

DØgnmiddel 3

For partikulært sulfat foreligger ingen retningslinjer.

DATA VEDLEGG

S02 Januar 1985 Februar 1985 Mars 1985

Sot Februar 1985 Bly Februar 1985

S04 Februar 1985

N 0 V,

z

UJ 0 z

<

I- v,

...J I- V>

...,

z z V,

z

UJ

"' ::, a:

0 u..

I- LL. ::,

...J

>

<

z

~ L!J

0 ~ r- U") ..,. 1.0

> z

'Sl ...J ..., 0

:!: < I-

= (,,")

UJC'lZMC"IO,OUJl,.Oa:INOOUJ

-I Z N N N N

...J <

"'

...J 0

z >

~ c::, v, ...,. tt') J)

< '-"

:!: z

< <[

>

11.

>

<

r-~ON..,.NMOUJOCO or--1,.0~NCO -r-C.OM~ NU,COUJN=o

QNMMM~~~m~m~N~mm~□~MN-M MNN mo~N

"

V,

~ I IMMa:IU")QU") OMnm...,.-oNWM

0 Z NMMM M -N•M mN

...J

"

0

V, "'

WOWWM.J"~r-co NOO,NNNWU"lr--Ott'l...,.tt'ltt'lC"lr-~tt'ltt'lOM-UJ

~-~ MNNMN M-MM NNN MM~N

...J "'

<

►^N►^-n--wwr-, :cn COU"'lCOr-NO-UJa:l tt'lr-N-UJr-~-r-NMO

~..,. ~ -N N -N l.t1 N

...J ...J UJ UJ

z

UJ .::, ...J

<

:r

V,

M 0~

NN NN N

m•M~OOONN~~~a~mN~OmN

NM-N N ~ - -~M-N

cou,~-u,r-oc.or-oi...,MO

~"\JNNNN.-NriNNN

MMNMC.OO-~tt'l---N--N...,.CONNr-00 M

r-WJ ou,

NN N

ær-=tt'lOMC"IOU"l-UJ-a:ia:ia:iwor-coNOO,l.00 U,U,MU"'lN~tt'lM~

OMU-NN--N-U,U"lUJaJM-Mtt'lM-1.0tt'l-tt'la:I NN-N U"ltt'lN

UJ 0

"' "'

u.. <X)

>

>

<

-1 w a:i o - u, o ~ - - w m o 1.0 a:i W M M - r- ~ M ...,. N O M 1,.0 0 ~ a:I N r-

o NU"'lU"'lr-U, -NNNMU"'ltt'lU"'lN- M UJ l,.O a:I I-

--~

v,

...,

"' ^{:, ,}

0

~Mk1Na:ia:imowcor--CONNCONUJC"IU"la:IOOUJOC"IMC"IOOUJMCO

~ -n-r-N- ..,.NN UJ M...,.O..,.

"' >

< ^...J

V) <

UJr- r- M O UJ M r- N a, ...,,- N O .J" I t0 MNU"lUJ...,. M

1- UJ V,

~N a:i r- r- o o r- n r- 0 1.0 c.o - a:i u, a:i u, m ~ C.O N CO N ...,.

NNNNNMNNNMN N MNOMNM~

z

0 ,...,

VJO .- N M --.,. U, UJ r- c::J ai O

< I- I- <

., a

mNm MQM

NM-tt'll.Or-CO~O NM-~I.Or-a:imo NNNNNNNNNNMM

N <.O N

N

.,,

c-, o

c-,

MN N <.<J

NN M .,,

a:>M M

m ~ ~

IJ"l M NM

Nm~

M 0

...J

w

.::, I.Il

as:: z

<

r ,: r

M

M

m

N

C"l N

c-,

Cl N

M 00

::, o

a a

00

00

00

- C1

00

NO

- 0

• 0::: M ,--, c.nUJZZ:

<X)>

0 0 0 ·~

::, ::, I- I- 0 0 Z ZOU,

<<

CD

N 0 _,

z ..J 0 z

<

t-

(/)

..J

z z

V,

z ..J

"'

::, ::,:

0

w

>

0

w z

>-

CD

~...,.<:Meil.;) N ..J

> ..J ..J

< >

t- e,

t=izmr.oootnccoinMM

-c:(M Z u,- N M

0 <

0 "' 0 CD

0

<

t- N Vl NZ

0

QC

"

z

UJ k N N M M O'I N

~N -MN ,X QC

w

CD U

MaJOr.oNoaJm<.:Jtn~r-cctnmor-o~

MMN N-M NN

<D-rCD-rr-t.0r-Mr.DN-.1CD..J'~-r-r-O'INONONO'I NNC,M NØ~M~u:IM M ~u:INM

1'1tnr-MO'll'1~01'1r-r-Or-ClNCD-r-r- N tl')N -CD~a,Q~M N 1'1r.DNN

"'

w (/)

':) ::,

z <O'l NO'IMr.01'1t.O...,.r-r-OO'IM0CDMC,M

> - 0 N

< z

>- <

Vt

0 z

<

, .. , ZOU"')a>NN

"'

w u.

"' z z w _,

O CSl 0 <.:J..., - N It'>

0 >.:: N t- o ^...J

z w

z z t-

::, w

"' V>

- 4, ::i a:, r- 0 V> :i:

,X 0 0 <

Cl. "'

V>

" 0

M ....J - N ll") 0

> < M

,X "'

< <

_, =

NO N N

M N

CJr-MOQaJU,Nr-r-Q"l~M N..., N C"J

~"'

NN

MC0-.1Q"IC"IOQ'll()..J'-.1r-r.D U">U"I M M NN N N

0

M -r ("""'I CO N aJ N M O t.0 ...,.M N N - N M U'>

...,.a,...,.a,c,a::,o~cnoN("""'IO-.r-

MNNM,-, M -rNNtnMMN

..J'MCMNm--u,-...,.Ot.OaJMt.Or.Dr- -r-i lt'> M M U"> N N N

t-

(/)

w ,X

l:MUJNaJU"')tl'lC:Oa:1-N :i: "'

w "'

...J w

•• ,, (0

0 z

,..,

Vl C ...- r"! M ...,. u, l.:J r- aJ c, 0

< t- t- <

" 0

0 N-.., tn U"l NN

t-

"' ^V)

z

ZtnUJN...,.r.DO'l~r.Dr-~O r-o,r-t.O NNr-Nr.DMr-aJtl'>MCO O,aJaJaJ UJ M Ø NN M M M M - N N u, ...,. ...,. M -r tt'> M M M NM O

z

" 0 V> "

Nr-<.:Jr-...,.r.DNMMO'IQr-~ C,Or- M M C,

z < 0

\1.1 "'

l:NWN-~ C,~OM0,-0,N~Q~~~C,MØMOO,~~M-N-~C, 1:-VlNMNMNMU,~~Ø~ ~ ~NNNMN ,_,_MMNØ0,0-M

< _,

"' w

0

tl')U:,r-<DQ"IO NM..rtl')UJt-C0-='10 - N (.J N N N N N N N N c-'I M

0 M N ~

MON

0 NU, N ",

M aJ N MO

M 0

~

,-, NN ,=, N

_,

w

0 co

o~z <

:i: :i: :i:

M

M

~

N

0 M

M

M

M 00

00

- 0

00

00

0 0

-o

00

00

0 0

00

"- M M t..1 W ~ ~ C > ..._ ..._

0 -~ '-' ·.:J

=::,

1-- >- 0 0 Z Z O 1,,...,

< <

', ^I-

UJ UJ

z "'

UJ _, _:::, 0 M c:, _{N - M} c:, ,-. ,-. ,-.

' ' ^{c:, _,. "' 0} "' ^{0 ,-.} M N"' 0"' ,-. _, _{en N} _, ,-. ₀₀

"' ^{n I N M} "' ^U'>N _,"' ^_,. "'"' ^{"' _,. M N _,. _,.} U'> M M en ,-. C'l N

_,, "' ^a

c:, <

C'l "' "'

z ^C,

..;: I-

,.., iSI ,., M 0 z OM MU'> N 0"' "' ^{0 ,-. N c:,"' M M ,-.} "' "' ^{0 M 0} "'"' ^{0 0 ,-. "' 0 C'l M N 0 0}

c.:: :i: M ..;: _{N -} N M N N N n N N N M M M - M

w 0 "'

I- "' ^I-

w I-

"'

:i:

"'

""

"'

0 UJ

:::, C, z ^{NN N CC}

-

^_,. "' "' ^{' ' ' ' ' 0 _, N _, _,. cc 0} _,."' "' ^{' ' <D O N _, 0 en M N-}

:.: MO "' ^{_,. - 0 <D _, r- <D M N ,-.} _,."' "' ^{c:, 0 M a, u,} <..J ,.._ M c:, _, ,-.

"' ^NN

z _,.

-

^{NM M ,-.}

-

^N

-

^{N - M M ,-. M M MN ..:,} "' ^{M ,-. ..,}

c.:: ..;: N M M

Q. "'

:;:: :i:

..;: _, a

c.:: w z

"' ^{,.., :::,}

0 I- c:, _, N CC 0 "' N cc ^{_, a,} ' ' ^I ' ' ^M "' ^,-. "' ^{.... ,-. N} "'"' ^{a, "'0 c:, 0 <D 0 "' c:, C "' "' N 0}

"' ^{M :::, N ,-.} "',-. .... ^M "' co ^{MM M _,} "'

-

^{N 0 -o "' C'l ,-. _, ,-. "' 0 N NN}

"' ^_, "' ^{NN N} "' ^{c:,"' _, M -} N N N <D N N - 0 c:,

"'

:::, :::, N N -

:i: "' ^u..

..;:

N z

0 ..;:

"' "' "' ^{<D - - M}

- -

...- ...- ,-. MM -

- - - -

^{- a, "'}

-

^{0 M N _, _,}

-

^_,

- - ^{- -}

^{' N "' N M 0 00}

0 0

::::: :i:

I- w

"' en "' :::, _, ,-. _{0 0 c:,"'}

"' ^{a, 0 a,"' M r- ,-. c:,} N M M M M

"' ^,-. UJ "' ("I

"' ^{N <,;} ,., 0 0

> ^{NI N N N} - N N r.

"' ^a

..;: <

z "'

w :i: ..;:

"' ^w "'

c.:: = ^iSI

0 0 a, I- c:tO "' ^{- r- .... c:t} en '-" ec _, "' ^{I ,- en} c:t c:t NM N

"' 0 MN,-. 0 _,. co a, C'l C 0 00

z z ^{N I- N MM N} N - N NNN N N N N M

0 ..;:

"' "'

I- a,

z w

0 I-

z z ^UJ

..;: w

"'

I- C, ,- :::, r- M ,- Ul M C'l MN 0 "' ^{_, c:t ~ ~ (D IJJ r- .... _,"' ,-} N \l1 \l1 _, "' _, "' ^{-o en _, 00}

"' ^{_, N} = ^{M- - N N N -N - N M M M} MU'> - NM \l1 M

_, _{w a}

,... _{> <}

I- "' "'

"'

"'

z a

z '" "' ^w "' ^{_, "'} c:t ,., C'l 0 a, c:, ^\(l ec en

"' ^<DO "' ^C'l "' ^{I ' _, ' ,-. 0} "' ^N I,.") ~

z ^N "' ^{M Ul n M ,-. \(l ir, _,. N Nr- "'} .... _"' ^{0 en ,-. M .... ,-. ,- N}

w C, - N N N

"' ^"(

:::, _,

"'

0 u..

I-

u.. "'

:::, _{_,} _, _..;: \(l w ' ^' ' ^{M -OM N a,} .... - 0 ,-.

-

^{,., c:t \(l c:, ,-. M 0 0 ....} "' "' ^{.... co ,-.}

-

^{.... 0 _,.}

N z "' ^M .,, ^_,. eo c:t

-

M ,-. N Ul M

"' "' ^M "' "' ^N "' ^{c:, 0 ,-. M N}

0 c.:: - NN N "' ^N

> c.:: ..;:

..;: < ^u..

"'

z ,... _z

"' ^{M ,-,}

:.: 0 "' ^{w ~ l:.}

< ,.., _, 0 > ...

> "' ^{0 - N n...,.} \(l "' ,-. c:, en 0 - N M _,. \l1 "' ^{,-. c:, => 0 N M _,} "' ^{LO ,- ec C, 0 w 0 0 ,.!)i-.,}

"' ^{..;: I- - N N N} "' N N N N .. ,, N n (""I a ,o ~~

w I- ..;: 0

"" ^{z I- I- 00}

> '" ^{a ..;: z z 0 \(l}

0 ::::: :c ::::: ^{..;: ..;:}