• No results found

OR-08-85.pdf (1.367Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-08-85.pdf (1.367Mb)"

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BEFOLKNINGSEKSPONERING VIA INHALASJON FOR PAH FRA ULIKE

KILDEGRUPPER I OSLO

Frederick Gram og Knut Erik Grønskei

ENERGY

CONTRIBUTION TO MAN AND TO

THE ENVIRONMENT

Environmental research under the Nordic Ministerial Council

MIL4

The relative importance of pollution from different sources to man and to the environment.

NORWEGIAN INSTITUTE FOR AIR RESEARCH P.O.BOX 130, N-2001 LILLESTRØM

NORWAY

(2)

BEFOLKNINGSEKSPONERING VIA INHALASJON FOR PAH FRA ULIKE

KILOEGRUPPER I OSLO

Frederick Gram og Knut Erik Grenskei

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(3)
(4)

SAHHENCRAG

Etter oppdrag fra Nordisk Ministerråd (NHRI-HIL4 er befolkningseksponeringen for PAH i vinterhalvåret beregnet for Oslo. Integrerte verdier er fordelt på bidraget fra fyringsanlegg, biltrafikk og industri.

Beregningene er basert på innsamlede data for trafikkarbeidet samt forbruket av fyringsolje og fast brensel i ulike deler av byen. Utslippet av PAH er beregnet på grunnlag av utslippsfaktorer fra HIL 2-prosjektet. Beregningen av middelkonsentrasjoner for vinterhalvåret og befolkningseksponeringen er utført på samme måte som ved tidligere beregninger for SO og NO .

2 X

Beregnede PAH-konsentrasjoner er lavere enn målte konsentrasjoner, selv om de høyeste utslippsfaktorene for oljefyring benyttes. Årsaken til dette av- viket er ukjent og bør undersøkes nærmere. Det bør tas hensyn til følgende vurdering av datagrunnlaget for beregningene:

al Utslippet av PAH er meget usikkert. Det er stor spredning når det gjelder bestemmelse av utslippsfaktorer, og stor variasjon når det gjelder hvilke PAH-komponenter som er tatt med ved både prøvetaking og analyser.

bl Utslippene fra biltrafikken og forbruk av fast brensel (kull, koks og vedl er av samme størrelsesorden, ca. 500 g/time. Oen største usikker- heten ligger i bestemmelsen av utslippet fra forbruk av fyringsolje.

Det er derfor utført beregninger av de relative bidrag for to forskjel- lige beregningsalternativer, ett som gir et utslipp på ca. 60 g/time og ett med ca 600 g/time.

Eksponeringstallene som er estimert representerer kun det bidraget folk får i seg via inhalasjon. Hvis en regner med stort utslipp fra oljefyring bidrar trafikk, fast brensel, oljefyring og langtransport omtrent med like store andeler av befolkningseksponeringen i Oslo (hhv. 24, 28, 27 og 217.I. Hvis en antar "lavt" utslipp fra oljefyring, vil dette bidraget være •4Z.

(5)

INIHJLDSFORTEGNELSE

Side

SAMMENDRAG . . . 3

INNLEDNING . . . 5

2 BEREGNINGSMODELLEN . . . 5

3 UTSLIPPSDATA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

3. 1 3.2 3.3 3.4 Utslipp fra bruk av fast brensel . Utslipp fra bruk av fyringsolje . Utslipp fra biltrafikk . Samlet utslipp i vinterhalvåret . 4 KILDEGRUPPER 6 1 9 9 1 0 5 RESULTATER . . . 11

5.1 Beregnede og observerte PAH-konsentrasjoner 11 5.2 Befolkningseksponering for PAH 15 6 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER OG VURDERING AV USIKKERHET 17 1 REFERANSER 18 VEDLEGG A: PAH-komponenter . . . 19

VEDLEGG 8: PAH-utslipp fra biltrafikk 21

VEDLEGG C: Observerte PAH-konsentrasjoner i Oslo sentrum 23

(6)

BEFOLKNINGSEKSPONERING VIA INHALASJON FOR PAH FRA ULIKE

KILDEGRUPPER I OSLO

1 INNLE~ING

De relative bidrag av forurensninger til menneske og miljø fra forskjellige kilder er estimert for svoveldioksid (SO ) og nitrogenoksider (NO ) i byene

2 )(

Helsingfors (Bremer, 1984), Stockholm (Laurin, 1981) og Oslo ( Grønskei og Gram, 1984). Undersøkelsen er en del av NMR-prosjektet MIL4. For polysyk- liske aromatiske hydrokarboner (PAH) er beregningene bare utført for Oslo.

Dataene som er brukt ble samlet i forbindelse med andre undersøkelser i Oslo. Det har vært ntdvendig a

.

utføre nye utslippsberegninger for PAH.

Eksponeringsberegningene er basert på:

1. Informasjon om oljeforbruket i ulike fyringsanlegg.

2. Informasjon om forbruket av fast brensel (kull, koks og vedl i Oslo.

Data for trafikkarbeidet innen hver km av Oslo- 2

området.

4. Utslippsfaktorer for fyring med brensel og for trafikk.

3.

5. Spredningsmeteorologiske data.

6. Befolkningsfordelingen for området.

2 BEREGNINGSHOIJELLEN

Halvårsmiddelkonsentrasjonene av PAH er beregnet i 20><20 gridpunkter i Oslo-området. Oen samlete konsentrasjonen i hvert punkt består av følgende bidrag:

a) Oljefyring i sma

.

og middels store anlegg bl Oljefyring i store anlegg

cl Fast brensel d) Biltrafikk

el Kilder utenfor Oslo-området

(7)

Bidraget fra store anlegg er ubetydelig, også på lokal skala, og utslippet fra disse er derfor regnet sammen med det øvrige utslipp fra oljefyring.

PAH-utslipp fra andre industriprosesser enn oljefyring forekommer ikke i merkbar grad i Oslo.

Modellsystemet KILDER er brukt i beregningene (Gram, 1984). Langtidsmiddel- verdier beregnes som en sum av en rekke enkeltbidrag fra forskjellige kilde- typer, multiplisert med frekvensen av stabilitet, vindstyrke og -retning.

Verdier er beregnet for midtpunktet i hver km -rute. 2 Bidraget fra enkelt- gater er ikke beregnet.

Beregningsmetodikken er beskrevet tidligere (Grønskei og Gram, 1984).

3 UTSLIPPSDATA

Utslippet av PAH er beregnet på grunnlag av data for forbruket av fast brensel, fyringsolje og trafikk, samt utslippsfaktorer. Utslippsfaktorene representerer usikre estimater for hva forskjellige prosesser slipper ut av PAH, avhengig av forbrenningsbetingelser og brenselets beskaffenhet. De kan derfor bare gi meget grove anslag for utslippsmengden. Estimatene omfatter forbindelser fra acenaftylen til coronen.

PAH-konsentrasjonene som omtales i denne rapporten består av summen av 24 enkeltkomponenter definert i vedlegg A i samsvar med de som er foreslått i HIL 2-prosjektet (Ramdahl et al., 1983). Dette har betydning for den senere sammenlikning med måleresultater. Når det gjelder utslipp fra biltrafikk, er det videre tatt hensyn til de faktorene som er bestemt på grunnlag av målinger i sterkt trafikkerte gater i Oslo (Larssen, 1984). Disse faktorene for utslipp fra biltrafikk er gitt i vedlegg B.

3.1 UTSLIPP FRA BRUK AV FAST BRENSEL

Forbruket av fast brensel i Oslo er for 1978 anslått av Statistisk Sentralbyrå til:

(8)

Husholdning Industri

Kull Koks

Ved (Q 3

= 0.6 tonn/m l

1700 tonn

3700 tonn

61700 m 3 = 37000 tonn

200 tonn

800 tonn

For bruk av fast brensel er det foreslått følgende utslippsfaktorer ( Ra md ah 1 et a 1 . , 1 9 8 3 ) :

Kull/koks Ved

60 g PAH/tonn brensel

40 g

Dette gir følgende utslippstall:

Kull/ koks Ved

PAH

384 kg

1480 kg

Sum 1864 kg

Det foreligger ikke enkeltdata for forbruket av fast brensel. Utslippet er derfor fordelt jevnt over vinterhalvåret (4320 timer), videre over den delen av Oslos befolkning som bor i "gammel bebyggelse·, ca. 260 000 personer.

Dette gir et middelutslipp på:

431.4 g PAH/time, eller 1.635 mg PAH/time pr. person.

3.2 UTSLIPP FRA BRUK AV FYRINGSOLJE

For utslippet fra bruk av fyringsolje er det oppgitt flere forskjellige faktorer (Ramdahl et al., 1983):

(9)

Boligoppvarming Område Typisk verdi

Middels anlegg(30 kW) 6-750 µg/kg Små anlegg (7.5 kW) .9-21.6 mg/kg Husoppvarming

150 µg/kg 10 mg/kg mg/kg

Store oljefyringsanlegg

Industri

Forretningsbygg Varmekraftverk

5.3-100 µg/kg

<.5-100 µg/kg

23 µg/kg 820 µg/kg 10 µg/kg

Vi har ikke studert de enkelte referansene i detalj. Det er derfor vanskelig å vurdere hvorledes våre inngangsdata best skal kunne tilpasses de for- skjellige faktorene.

Regner en med at et utslipp på 1 mg/kg olje kan være representativt for husoppvarming med lettoljer og ca. 20 µg/kg olje for fyringsanlegg med tungolje (Ramdahl, 1984), får en følgende utslippsfaktorer:

Parafin 0.79 g PAH/m 3 olje

Fyr 0.85 "

Fyr 2 0.85 "

Tung-de st 0.02 "

Tungolje LS 0.02 "

Tungolje NS 0.02 "

For Oslo får en da følgende midlere vinterutslipp:

59.6 g PAH/h

På grunnlag av den store variasjonsbredden i utslippsfaktorene ovenfor og fordi det i Oslo er spesielt mange små fyringsanlegg har vi funnet grunn for også å gjennomføre beregningene med høyere utslippsfaktorer for oljefyring.

Regner en med 10 mg/kg lettolje og ca. 1 mg/kg tungolje, vil en få omtrent en 10-dobling av utslippene som da blir:

596.6 g PAH/h

(10)

Utslippene fra oljefyringsanlegg ma

.

kartlegges bedre før en kan angi bidraget til befolkningseksponeringen med en rimelig grad av sikkerhet.

3.3 UTSLIPP FRA BILTRAFIKK

Utslippsfaktorene for biltrafikk er også usikre. Det er angitt fra MIL 2 et utslipp på 10 mg/kg drivstoff, både for bensin og diesel. Regner man med et midlere drivstofforbruk på henholdsvis 1.2 og 1.5 1/mil, får en utslipps- faktorer på 0.89 og 2.08 mg/km. Med en midlere dieselandel på 111., tilsvarer dette et veiet utslipp på 1.02 mg/km for uspesifisert trafikk.

Med 0.89 og 2.08 mg/km får en et utslipp på henholdsvis 172.8 og 35.6 g PAH/h fra bensin- og dieseltrafikk, tilsammen 208.4 g PAH/h.

Senere er det foreslått en verdi på 2.0 mg/km, basert på målinger i sterkt trafikkerte gater (Larssen, 1984 l. Dette betyr en økning av utslippet med en faktor på 1.96 i forhold til de første verdiene som igjen gir et samlet utslipp av PAH fra biltrafikk på 408.5 g PAH/h.

3.4 SAMLET UTSLIPP I VINTERHALVÅRET

Det midlere timesutslipp av PAH i vinterhalvåret i Oslo blir etter dette an- slått for år 1980 til:

PAH

Fast brensel Oljefyring Trafikk

431.4 g/h 59.6 g/h 408.5 g/h

Sum 899.5 g/h

På halvårsbasis blir dette ca 4.0 tonn PAH. Utslippene fra oljefyrings- anleggene betyr lite i forhold til utslippene fra fast brensel og trafikk.

(11)

Regner en i stedet med de h•yere verdiene for oljefyring blir utslippene:

PAH

Fast brensel Oljefyring Trafikk

431.4 g/h

596.6 g/h

408.5 g/h

Sum .. 1436.5 g/h

Dette gir på halvårsbasis et utslipp på ca. 6.3 tonn PAH. Forurensnings- bidragene fra fast brensel, oljefyring og fra trafikk blir i dette tilfellet tilnærmet like store.

4 KILIJEGRUPPER

For so

2 og NO ble

)( utslippet delt i ftlgende kildegrupper (Grtnskei og Gram, 1984):

a) Små oljefyringsanlegg med et samlet årsforbruk på mindre

3 .

enn 3.000 m olJe.

bl Store oljefyringsanlegg med et samlet årsforbruk sttrre enn 3.000 m olje. 3

c) Indus tr i.

d) Trafikk.

e) Kilder utenfor Oslo

Som det fremgår under kapittel 3.2 er PAH-utslippet fra storforbruk av tungolje relativt lite, og beregningene har også gitt ubetydelig belastning omkring industri og sttrre fyringsanlegg.

Bidraget fra kilder utenfor Oslo varierer meget fra dag til dag, avhengig av hvor bakgrunnsluften kommer fra. Som et vintermiddel er det her regnet med

3 -9

et bakgrunnsbidrag på 20 ng PAH/m . ( ng = nanogram = 10 g).

(12)

5 RESULTATER

5.1 BEREGNEDE OG OBSERVERTE PAH-KONSENTRASJONER

Usikkerhetene som er omtalt tidligere i rapporten får stor betydning når de relative bidragene skal bestemmes.

Figur 5.1 viser beregnet PAH-fordeling i Oslo når oljefyring bidrar lite til PAH-forurensningene (små utslippfaktorer). Figur 5.2 viser beregnet PAH- fordeling når oljefyring bidrar til PAH-forurensningene i samme grad som biltrafikk og fast brensel (store utslippsfaktorer).

Middelverdier av observasjonene fra Nordahls Bruns gt er avsatt på figurene.

Målte verdier i vinterperiodene 1981 - 1984 er oppgitt i vedlegg C. De observerte verdiene fra januar og februar er justert slik at de kan sammenlignes med beregnede konsentrasjoner som er representative for vinter- halvåret. Observasjonene er i rimelig samsvar med beregnede konsentrasjoner når en benyttet de høyeste faktorer for oljefyring. Konsentrasjoner av PAH- forbindelser på partikler er betydelig lavere enn de beregnede konsentra- sjonene.

(13)

PAH traf ng/m3 PAH olje lav ng/m3 PAH fast ng/m3

.

l In

.

J

--

.

I ... -

"

~

. -

'l' ;::,

. .

~ I

.

V I

.

' 2 I V V

.

IL I I

" v' \ c;,,; ) I ,,

.

' ,,,.

.,,

'"- _,.. V/ / l, /

' IL 1 ,11., IC.> I\

,.,, ' b

'""

~

-

J

,~

•r V ~

"" q, I i/

' -1. )

, X

' 'j_

' , l '

.

.

-

" ..

-

"

-

...

-

.

-

.

, .... r

,, f,- .,..

.

V-

"

,- ~

" 'J' I>

~ V 1- ...

.

,.... / -r- .l . I'- I

.

,,.. ) L ,' ,., /._

.

IL 1'"' I ( -

• I ( V

;\ l '.:) ~ I .i' V / i'

- I ~

.

"" ~

' I/ .... _, \, ./ -,

-

J:

' V , 1 I "' -II

'' ! t ... "' 1/j~

~w

' hO l\ './'

""

. ' I,, - ,- - V

'

,~

' ~- )V

, I ./ ...

•6 :1 ·~W"' (

' l ' ' a" ,.. I .. - ~ - ... - .

-

Sum PAH lav ng/m3

!O I

·V"."

l.-1"\

n

... ~

-

19

I ,.,

i---~ u l._ " ) ,,u . ~

... -

~

.---

...., I -~

18

r-,

17 i.--

.--

. ~\.

...

i,..::,'

2

'

/

__ ...

1\,-., ' V\

I -

~

· a

ø i,.--

I -

16 V ... I

15 V . I i,,-b l) -

~I

)'fl' I

"' --

i--

\

t...,,-' 'd""'

,.__

1,

-

,

Iii.,.. ., vt

µ ,..,, I

.l

~ ~ _,,,

V -

13 -

I V I/" A'

µ-

(/· I .,, ·v /_

V '/ / //

'I

V ·1 I /i/

12

r V \__·

,.. ~ ~ ~

-

~ /' ~

/,)

'{

'/ rl

11 "'"-" ~

~

<

.-1.:l?

<,

A /

-

?

I#

;.,-

f '

I I

10 ~ , r l ,...,

9 ic= ~

-0- - \.

,,./__

/

"

N)

--

\ .,./ .\ I

__.,, ,

--

C,

? ~;-

~ ~ I .\

' IJ )

e _v l..., t:)

-

7 i--,-t, ,.I

!f f;,7

J {._ ~

n

n .,"-'

I

~~

l,J'L f'.::'l,_

~1 (p "' I

' - I

sr

\. (l'I j

? )~ ~

lJ K -

<.i V"' I'

I

~ /

I(~ V,..

l '" I I

I.. / )

3

,.,,-?

(,_

~} ' ~ lL V

2 j_ l "? ill

/' /' ,J

i.;._.. ~

-

~

{

·1 1 2 ~

'

5 6 ,7

-

8 g 10 11 12 13 14 l5 16 17• 18 19 20

Figur 5.1: PAH-konsentrasjonen i Oslo-området i vinterhalvåret. Lite bidrag f~a ~må fyringsanlegg. fidraget_ fra ulike kildegrupper er avsatt pa f 1.guren. Enhet: ng /m .

. I 3

•=observert verdJ. -200 ng PAH m .

(14)

PAH olje hØy ng/m3 PAH fast ng/rn3 PAH traf ng/rn3

' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' '

.

I I i;-'J I I I -1.-,I I I I

,, ._.,.. I I I I I..,~ I I I I !

.

I J.( I Ly <"I 1 -...L...l I I

.

I,-, I I I 7'1 I i:, I I I I

. -

I t ,b -v I I~ I I . ~

.

-1 1..- 11 --r-;._I i'J I I '

.

I I I.!> I -1.l ! If' I 171,,

.

I/ i71 IA II 1/ I I l/1 I ,

fl J! I I/ lrl I I A I A 11 '/: I/

" I I\ I .r/ < '! 1/!.n I/ I /I .!/11

. . .

I I I vj, I/,: - li 111 d'-'' I 1\.t.1 I"~ v~ ·x~ _.;.,,-i.:,:,,- -~\ I ~ I. I> I I,"' ~I r JI I l I I '~ ...J ~ 0' I J.- <i!> ~ I/ I>\' I 1

. -

~ ,4. '\ 7' £ I I\

., .... .{ I I II, ,..; I I .I I

' h I I 111- V I I I

, I Y6/ I I l ./ I I I I

, r .Y1 I /I I ~ I I I I I

, L--1' I I I/ I I I I I I I I I I I '' '

.

''.

.

' "' io n I 111 111" a ~ o, 1• :t 31

I I t I In ~II I ·I

Yl'I fi n I 'l- I

...., I I e I IN

' I ,_ ~ I

I

I I I

~ I I I"'

IS 1___.J..-" I I /i., ,-, 1'. I• I)

I l..'ZI I II J j

-"\ I .. v,.,, /I I. I

fl I , I 11 V 1, / 1/t, I; I

• I lV I) I \.I i.-,-: I/ I\ I

• Y 17c."j.., - I 'l"'1'_ "' / ~' II

• I "1 t "' , I~.

"' il

I/

l

' J, ,1/ 1I/ I

I 11 I il I

I /I I

' •• I! \I Il, I I.I. :) :t l•l :t 1 :J1 :;I

.

, , n

.

._ ~ '

.

( ,_ "

"

.

,_ 'I ;::,

.

'_,...

. .-

I I

.

i.,., 7 ,

.

, I 1,,D I I/ V

.

,.,;; I

.

v I\_ ,.,, I ~ I

. . .

, - V V I i ·i I '" w

/.

,_ I/ h /

':.i: '26 :/ \\ I

.

'\U' ,.,, I

' I II

' I,

'

, I

'

, y

' I .A

'

.

'

. .

"

-

- '. - .. -

Sum PAH høy ng/m3

I I I I I I

?0 - I/ i,.,--

c

:_,f"I

n I

19 ....- -

) ---

~

-

'i._- "

ii'

i--..,_ .

I I

.J

~

...

~

'

IV-- -

18 - ~ ,,..

~- --

~~ () ~ )

-

17 .

I\ ,...

-

--

\-

16..-- '\ - _i--

- --

t#' (r"""o.

...

~ __,

.,, I

- /'

'

.,.o•

b0 --

\ r,-.... ~

--

15 /

- .,,,,.,.

-

..___

-

14

_/

/ "'l V ~ ~, i\.:

...

7 / I

./ ,.,. ) J _I

-

131""'"

~, ;."' ,

V i., \ .,....,J

~ I f~ I I /7~

7

/ ./ ~6 )

) 'I I/ I - I/ 7y

12

)' I I

~/ ,i~

.,,

)

V

V~ "-- ,

~ LI';.. ~-~

("

~

V ) IJ.,

l/

·1 V

,,

~ .,;

...

10 l,.../ I/ il".'

-

.Jf

., H L --

'\,f:jt,, i('"'_i ~

I~

~

~/

-~

~ ' ~ \ ,,c__ -✓ o V /f'h l I

9-

-

::,i /./ ~ -si: V-- , _

...

-

,,...,,

'

1---1: -~ IJ ..

~ ~ j I\ ~u

N )

e - '--'l -

-

~ ,,,,.,

..

.

.

q ;;,~

I I

--

'Si

V

~

'l l

7~ ../

,_ -~

~ ~ h

6r, ' Lfl -~

i,.,,-- t-.

h> f,'} O'U

j

1

1

~ :i.\..,

)

\_ <., Lr'

I\ V J -

·' _ i,_...-

'

l

V

I -

1.

,.,,11

'"

J .4

- t/

~

- i\

~ I/

I -

3 (,. ~ ./

L,.,--'-

"'~_,/' -

2 __/. l

... V ...

'

(

I'--

-

., \

, I 2 I 3 I 4 5 6 .1 6' 9 101 11 1..:1 l~I -,-,;i·-.:51 lb( 11~ nr1 191 .w

Figur 5.2: P~H-konsentrasjonen i Oslo-området

3i vinterhalvåret. Stort bidrag fra små fyringsanlegg. Enhet: nglp .

•=observert Verdi •200 ng PAH/m .

(15)

For å få samsvar mellom beregnede og observerte PAH-forurensninger oppsamlet på filter er det nødvendig å-redusere utslippet både fra biltrafikken og fast brensel, benytte lave utslippsfaktorer for små oljefyringsanlegg samt å redusere bidraget fra kilder utenfor området. Dette er mulig innenfor de grensene for utslipp som er omtalt i kapittel 3. Det er sannsynlig at bidraget fra små oljefyringsanlegg ligger mellom verdiene som er benyttet i

figurene 5.1 og 5.2.

PAH- BELASTNING I OSLO. VINTERHALVÅRET

a..JEFY R I NG & TR,\F I J(J( , l. I TE OLJES I OR/IG.

a

a: Bakgrunn b: Trafikk c: Oljefyring d: Fast brensel

e: Sum PAH-belastning

\

\ \

\ I I I

\ I

\

\ I I

\

\

\

\

\

\ d

',/ ' '

b ',

' '

'?

'---L---..1..--"'

J._ .__ __.

0 0

..

~

X

'?

N

..

0

~

50 100 150 ~00

JCONSENT AASJON I tl/lNOG R/\1'1 PR KUS 1.I001 ETER \.UFT

Figur 5.J: PAH belastning i Oslo. Vinterhalvåret. Lite utslipp fra små olje- fyringsanlegg.

(16)

..

0

~~~---,- ,---r,---~.---~

a: .

~"'----

0

!};

:.,:

WIO 0

er: - w )( - zO

0 • (/) ....

ffi Il.

j"'o

~x

z O""

< •

"'

PAH- BELASTNING I OSLO. -YlNTERHALVÅRET OLJEFYRING & TRAFl.KI<. STORT OI..JEBIDRAG •

..

~

)(

-

~

N

..

:?

)( ""

~

_...,,..-a

a: Bakgrunn b: Trafikk c: Oljefyring d: Fast brensel

e: Sum PAH-belastning -

-

-

-

50 100 150 200

KONSENTRASJON I NANOGRAM PR KUBIKKMETER LUFT

Figur 5.4: PAH-belastning i Oslo. Vinterhalvåret.

oljefyringsanlegg.

Store utslipp fra små

5.2 BEFOLKNINGSEKSPONERING FOR PAH

Befolkningseksponeringen ble beregnet på grunnlag av data for befolknings- fordelingen og konsentrasjonsverdiene som angitt i figurene 5.1 og 5.2. En kan regne med at befolkningseksponeringen i Oslo ligger mellom de verdiene som blir beregnet ved henholdsvis stort og lite utslipp fra små oljefyrings- anlegg. Eksponeringskurvene er vist i figurene 5.3 og 5.4.

Det prosentvise bidraget til den integrerte befolkningseksponeringen er fremstilt i figurene 5.5 og 5.6.

Når en tar med både gassformige og partikulære PAH-komponenter er sannsyn- ligvis befolkningseksponeringen mellom verdiene slik som oppgitt ovenfor.

(17)

LITE OLJEBIORAG

I

I

I I

Trafikk Oljefyring Fast brensel Bakgrunn

Figur 5.5: Relativ andel av integrert PAH-belastning i Oslo fra ulike kilde- grupper. Lite utslipp fra små fyringsanlegg. Enhet: prosent.

STORT OLJEBIDRAG

I

t

Trafikk Oljefyring Fast brensel Bakgrunn

Figur 5.6: Relativ andel av integrert PAH-belastning i Oslo fra ulike kilde- grupper. Stort utslipp fra små fyringsanlegg. Enhet: prosent.

(18)

6 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER OG VURDERING AV USIKKERHET

Befolkningseksponeringen for PAH er bestemt ved henholdsvis lite og stort utslipp fra små fyringsanlegg for å gi et intervall hvor den sannsynlige be- folkningseksponeringen ligger. I dette tilfellet er usikkerheten knyttet til utslippet fra små fyringsanlegg. Usikkerheten er også knyttet til bidraget fra andre utslippsgrupper.

Vi vil spesielt peke på en del vesentlige kilder til usikkerhet både i ut- gangsdata og verifikasjonsdata for beregningene.

1. PAH-forurensninger består av mange komponenter. Antall komponenter som inngår kan variere fra en undersøkelse til en annen. I denne under- søkelsen har vi benyttet definisjonen som er gitt i HIL2prosjektet. Ved bruk av data fra andre undersøkelser, er det ofte

definisjonen av PAH er den samme.

uklart om

2. Det har vært brukt ulike prøvetakingsmetoder og ulike analysemetoder.

Metodene er kompliserte og oftest er det ikke utført interkalibrering.

Punktene og 2 kan være grunnen til det store avviket mellom ulike utslippsdata. I denne undersøkelsen har vi funnet det riktig å foreta beregningene både for partikulære og gassformige forurensninger samlet.

3. Luftens målte PAH-innhold varierer betydelig med temperaturforholdene.

Variasjonen forklares ikke av variasjon i spredningsforholdene og reflekteres ikke i utslippsfaktorene som er benyttet. Det var derfor nødvendig å utføre en justering av observerte konsentrasjoner for a

.

kunne sammenligne dem med beregnede halvårsmiddelverdier. Denne justeringen er usikker.

De estimerte PAH-konsentrasjonene må derfor betraktes som et første grovt estimat. Bidraget fra de ulike kildegrupper er også usikkert.

(19)

Beregningene viser likevel at den totale PAH-belastningen skyldes flere kildegrupper. De viktigste er; biltrafikk, forbruk av fast brensel og sma

.

oljefyringsanlegg, samt en generell bakgrunnsbelastning. Store oljefyrings- anlegg med utslipp i høye piper bidrar vanligvis lite. I Oslo kjenner en ikke til industriprosesser som bidrar til PAH-belastningen.

7

REFERANSER

Bremer, P.(1984) Utredning over befolkningens exponeringsnivåer av

so

2 och HOx i Helsingforsområdet Ilmatietan Laitos. ISBN-951-697-209-8.

Gram, F.(1984) Programsystem KILDER. Program og bruksbeskrivelse for beregning av utslipp og spredning fra punktkilder, volumkilder og arealkilder. Lillestrtm (HILU-rapport under arbeid).

Grønskei, K.E. og Gram, F.(1984) Befolkningseksponering for

so

2 og HOx fra ulike kildegrupper i Oslo. Lillestrem (HILU OR 18/84).

Larssen, S.(1984) Automotive emission factors: An indirect method applied to polycyclic aromatic hydrocarbon and lead emissions.

Lillestrøm (NILU F 6/84).

Laurin, S.(1984) Befolkningsexponering for

so

2 och NOx från olika kållor i Stockholm. Norrkoping (SHHI-rapport RHK 44).

Ramdahl, T. Utslippsfaktorer for PAH. Brev fra SI 3.1.1984.

(TRA/hst - 80 09 01).

Ramdahl, T., Alfheim, I. og Bjørseth, A.(1983) Mutagens and carcinogens from the production and use of energy (HIL2). Oslo (SI-report no. 80 09 01-4).

(20)

VEDLEGG A

PAH-komponentene (MIL2-prosjektet).

(21)

PAH-KOHPONENTER

Estimatet av spredning og befolkningseksponering er utført for følgende PAH-komponenter:

Acenaphthylene Acenapthtene Fluorene Phenanthrene Anthracene

Fluoranthene Pyrene

Benzo(a)fluorene Benzo(b)fluorene

Benzo(ghi)fluoranthene

Cyclopenteno(c,d)pyrene Benz(a)anthracene

Chrysene Triphenylene

Benzo(b)fluoranthene

Benzo(j)fluoranthene Benzo(k)fluoranthene Benzo(e)pyrene

Benzo(a)pyrene Perylene

Indeno(1 .2.3-cd)pyrene Benzo(ghi)perylene

(22)

VEDLEGG B

PAH-utslipp fra biltrafikk.

(23)

PAH-UTSLIPP FRA BILTRAFIKK

På grunnlag av målinger i og ved sterkt trafikkerte gater i Oslo sentrum (St.Olavsgt og Rådhusgt) er følgende utslippsfaktorer bestemt: (Enhet:

µg/km)

vinter sommer (1980-1982) (1980-1983)

Acenaphthylene 700 70

Acenaphthene 28 1 0

Fluorene 275 140

Phenanthrene 250 220

Anthracene 84 65

Fluoranthene 95 83

Pyrene 140 98

Benzo(a)fluorene 22 21

Benzo(b)fluorene 26 9.5

Benzo(ghi)fluoranthene 1 . 8

Cyclopenteno(c,d)pyrene 'l:20 9

Benz(a)anthracene 15 6.5

Chrysene 23 7.8

Triphenylene

Benzo(blfluoranthene

Benzo(jlfluoranthene 34 20

Benzo(k)fluoranthene

Benzo(e)pyrene 21 9.3

Benzo(a)pyrene 27 4

Perylene 4.8 1. 5

lndeno (1,2,3-cd)pyrene 25 9.8

Benzo(ghi)perylene 67 22.0

Sum 1856.8 303.2

Tilnærmet PAH-utslipp fra biltrafikk:

Vinter: 1.9 mg/km Sommer: 0.3 mg/km

(24)

VEDLEGG C

Observerte PAH-konsentrasjoner i Oslo sentrum.

(25)

OBSERVERTE PAH-KONSENTRASJONER I OSLO SENTRUM

Tabell C1 viser middelverdier av observerte PAH-konsentrasjoner i Oslo sentrum om vinteren. Observasjonen ble vesentlig foretatt i januar og februar og representerer derfor ikke middelverdier for vinterhalvåret. Ut fra en samlet vurdering har vi funnet at middelverdien i vinterhalvåret er 60-707. av de observerte verdier nevnt i tabellen. En kan forvente vinterhalvårsmiddelverdier i intervallet (180-210 µg PAH/m 3 En vesentlig del av disse forurensningene skyldes lette gassformige PAH-forbindelser

(acenaphthylenepyrene).

Når en tar hensyn til at ikke alle PAH-komponenter er registrert hvert år, finner en at summen av PAH-komponentene som er observert i de ulike vinterperiodene varierte forholdsvis lite.

(26)

OBSERVASJONER AV PAH I NOROAHL BRUNSGT, OSLO

1980/81 Idea.- 1982 ljan.- 1983 CJan.- 1984 (Jan.-

jan.-rebr. I hbr.l Febrl Febrl

Gaea Part. Tot. Gae■ Part. Tot Gae Part TOT. Gase Part TOT

Acenaphthylene 70.5 70.5 45.8 45.8 79.6 79.6

Acenapht.hen• 6.8 6.8 5.4 5.4 5.3 5.3

Fluor•ne 44.8 44.8 34.8 34.8 46.9 46.9 4o.3 40.3

Phenanthren• 66.5 0.2 66.7 61. 1 2.1 63.2 77.0 2.3 79.3 67.1 1. 1 68.2

Anthracene 13.7 13.7 8.8 0.3 9.1 12.7 12.7 12.7 0.1 12.8

Fluoranthene 18.7 1.9 20.6 15.8 7.9 23.7 20.1 6.7 26.8 18.6 6.3 24.9

Pyrene 17.8 3.0 20.8 14.7 9.1 23.8 19.4 8.9 28.3 17 .3 7 .1 24.4

Benzolalfluorene r.2 0.6 1.8 1. 1 2.2 .3.3 2.7 3.1 5.8 2.1 2.6 4.7

Benzo I b I fluorene 1.0 0.6 1.6 1.3 2.5 3.8 2.5 2.5 5.0 1.5 1. 7 3.2

Benzolghilfluoranthene 1 .8 4.2 6.0

Cyclopentenolc,dlpyrene 5.5 5.5 0.6 4.2 4.8

Benzlalanthracene 1.0 0.6 1.6 0.2 6.5 6.7 0.5 4.9 5.4 0.2 4.3 4.5

Chrynne 0.4 5.8 6.2 0.3 6.1 6.4

Triphenylene 5.3 5.3 0.4 5.9 6.3

Benzolblfluorant.hen•

Benzoljlfluoranthene 7.8 7.8 8.5 8.5 8.3 8.3 9.3 9.3

Benzolklfluoranthene

8•nzolelpyren• 3.2 3.2 3.1 3.1 3.4 3.4 3.4 3.4

B•nzola)pyrene 2.4 2.4 3.4 3.4 3.3 3.3 4.4 4.4

Perylen• 0.2 0.2 0.8 0.0 0.8 0.8 1.0 1.0

Indenol1,2,3-cdlpyren• 3.2 3.2 3.4 3.4 3.4 3.4 2.8 2.8

ataiglgbilRfC~ltat 1,J 1,J :i.fl :i.fl :i,¼ :i,¼ 4:i,9 4,9

SutNnen av rnUte kensen-

traajon•r 164,7 J6,6 201,0 21:i,:i 61.:i 221,0 2JJ,4 64,J 297,7 ZU,¼ 6J,:i J]0,9

Ac•napht.hylen• 79.6 Benzolghil Benzolghil-

Acenaphthyene 5.3 fluoranthene 6.0 fluoranthene 6.0

Benzolghilfluoranthene 6.0 Cyclop•nteno Cyclopentenolc,dlpyren• 4.7 lc,dlpyr•ne 4.7

Surn 296.6 287.7 303.1

* Sumo,en •r justl!rt. for vintrene 198/81, 1982 og for 1983 pl grunnlag av observasjoner i 1984.

(27)

(NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD) POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM (ELVEGT. 52), NORGE

RAPPORTTYPE RAPPORTNR. ISBN-82-7247-558-8

Oppdragsrapport OR 8/85

DATO ANSV.

~~1

ANT. SIDER PRIS

15/11-84 30 kr 20,00

I

TITTEL PROSJEKTLEDER

Befolkningseksponering via inhalasjon for K.E.Grønskei PAH fra ulike kildegrupper i Oslo.

NILU PROSJEKT NR.

0-8204

FORFATTER(E) TILGJENGELIGHET*

A F.Gram og K. E. Grønskei

OPPDRAGSGIVERS REF.

OPPDRAGSGIVER (NAVN OG ADRESSE) Nordisk Ministerråd, MIL 4.

3 STIKKORD

(a

maks. 20 anslag)

PAH 1spredningsberegninger

I Eksponering REFERAT (maks. 300 anslag, 7 linjer)

grunnlag av utslippsdata og meteorologjske data er det utført spredningsberegninger for PAH. I hver km av området beregnes summen av bidraget fra oljefyring, fra biltrafikk og fra fast brensel. PAH-bidraget fra store fyringsanlegg og fra industri- prosesser er lite i Oslo. Beregnede konsentrasjoner er sammen- lignet med målinger, betydelige feilkilder er omtalt for utslipps- estimater og spredningsberegninger.

TITLE

Population exposure to PAH from different source groups in Oslo.

ABSTRACT (max. 300 characters, 7 lines)

Based on emission data and meteorological data diipersion calculations are carried out for PAH. In each km the contri- bution from different groups of sources are calculated (residen- tial heating, car traffic and combustion of wood, coke and coal).

Calculated concentrations are compared with measurements.

Sources of errors are discussed for emission estimates and dispersion calculations.

*Kategorier: Åpen - kan bestilles fra NILU A Må bestilles gjennom oppdragsgiver B

Kan ikke utleveres C

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

tommelfingerregel sier at hvis man har n observasjoner bør antall intervall, k, velges ut fra formelen k ≈ n.. Selv om observasjonene er trukket fra en normalfordeling, ser

Dersom simuleringen startes når prosjektilet forlater løpet, får vi ikke tatt hensyn til denne effekten.. For å studere betydningen av denne ekstra sjokkbølgen, har vi gjennomført

Foretakenes kredittvekst har vært høy siden andre halvår 2005. Kredittveksten har vært spesielt høy til eiendoms- drift og forretningsmessig tjenesteyting. I 2008 har foretak

Households’ overall fi nancial position is sound. Income growth is holding up, and unemployment is low. However, household saving has been low, and debt is still expand- ing

Tilgangen pa ovner behover strengt tatt ikke \are 100 prosent korrelert med okningen i forbruket av ved. Som det framgar av figur 4 utgjor peiser og peisovner en relativt stor del

Den andre virkningen via relative fak- torpriser oppstår fordi prisen på elektrisitet (som er eksogen i modellen) synker i forhold til prisen på fast brensel (fyringsolje mv.) som

Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (Eksodus 20, 4-5) Er det disse gudene - i himmelen eller pa jorden eller under jorden - Panlus inkluderer i den universielle tilbedelse

Om koordinatsystemet ikke er registrert for prosjektet må dette gjøres før leveransen – dette gjelder både plan- og høydesystem... Ved leveranse blir det en automatisk