• No results found

[publikasjonen i pdf]

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "[publikasjonen i pdf]"

Copied!
123
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

73.

årgang NR.

8, 1955.

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Økonomiske utviklingstendenser som-

meren 1955 205

Skipsfarten mellom Norge og utlandet

i 1954 212

Register for måneds- og kvartalsstati-

stikk *78

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

(2)

CONTENTS

Page

Current economic trends 205

Shipping between Norway and foreign countries

in 1954 212

French translation of the text columns and

headings of the tables *74

Index of monthly and quarterly statistics *79

TABLE DES MATIÈRES

Page Tendances dans l'évolution économique 205 Navigation entre la Norvège et l'étranger en 1954 212 Traduction française des rubriques des statistiques

mensuelles et trimestrielles *74 Index en anglais des statistiques mensuelles et

trimestrielles *79

Standardbetegnelser brukt I tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn %

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd I en serie

Explanation of symbols.

Data not available

Nil

Less than half the final digit shown 0O.0}

Provisional or estimated figures

Category not applicable

A Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a sertes

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyri, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen

Pris pr. årgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00

KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

(3)

205

Nr. 8.

Økonomiske utviklingstendenser sommeren

1955.

Den internasjonale høykonjunkturen fortsatte i sommermånedene. I den oversikt over de økonomiske utviklingstendenser våren 1955, som ble offent- liggjort i Statistiske meldinger nr. 6, ble det framhevet at den norske produksjon etter alt å dømme ville nå et nytt rekordnivå i år. Dette hel- hetsbilde har ikke endret seg nevneverdig de siste *månedene, men:

Sammenlikner vi annet kvartal i år med første kvartal, kan det på enkelte områder spores nye, betydningsfulle trekk i bildet.

I Byråets vår-oversikt (Statistiske meldinger nr. 6) ble det gjort rede for karakteren av de penge- og finanspolitiske tiltak som myndighetene satte i verk i februar i år med sikte på å redusere etterspørselspresset. Da vår- oversikten ble skrevet, var det ennå ikke mulig å bedømme virkningene av

«februar-tiltakene» med sikkerhet. Ut over sommeren kunne det imidlertid registreres visse pengepolitiske virkninger av disse tiltakene, og det er i dag klart at det er oppnådd en tilstramning av kredittmulighetene.

V' Gjennom statens og Norges Banks disposisjoner har det i første halvår funnet sted en likviditetsinndragning på nærmere 500 mill. kr.

Likviditetsinndragningen som følge av statens innenlandske låneopp- tak var på 600 mill. kr. Det ble lagt ut et 4 prosents statslån på 400 mill. kr., to 3% prosents premieobligasjonslån, hvert på 75 mill. kr., og et 2% prosents lån hos forretningsbankene på 90 mill. kr. Alt dette ble inn- betalt før halvårsskiftet unntatt 35 mill. kr. av lånet fra forretningsbankene som ble betalt 15. juli og ca. 45 mill. kr. av premieobligasjonslånene. Dess- uten ble det i januar—mars innbetalt 40 mill. kr. som rest på et lån på 100 mill. kr. opptatt hos forretningsbankene i 1954. På statens øvrige transak- sjoner, medregnet ordinære avdrag på statsgjelden, men utenom overføringer til statsbankene, var det i første halvår et innbetalingsoverskott som etter de foreliggende oppgaver dreier seg om ca. 150 mill. kr. Videre ble det truk- ket inn likvider til rundt 50 mill. kr. gjennom Norges Banks forskjellige transaksjoner (nettosalg av valuta, kjøp av norske verdipapirer, utlån og

15

(4)

1955.

206

diskontering). På den annen side fant det i første halvår sted en likviditets- tilførsel gjennom statsbankene på ca. 320 mill. kr.

\7 Det har funnet sted en betydelig reduksjon i bankenes beholdninger av likvide midler.

Forretningsbankenes og sparebankenes beholdninger av likvide midlet gikk i første halvår ned med 370 mill. kr., dvs. en reduksjon på en tredje- part, og utgjorde ved halvårsskiftet 740 mill. kr. Av dette var 520 mill. kr.

plasert på folio i Norges Bank og i statskasseveksler. En betydelig del av disse midler er bundet ved bestemmelsen om at middelstore og store ban- ker skal holde en folioreserve i Norges Bank på henholdsvis 5 og 10 prosent av innskott på anfordring. I alt utgjorde de pliktige innskottsreservene ved utgangen av juni ca. 250 mill. kr.

I juni var det for første gang i år nedgang i både forretningsbankenes og sparebankenes utlån.

Nedgangen var imidlertid ikke større enn 23 mill. kr., Dg kan til dels være av sesongmessig karakter. I månedene mars—juni steg bankenes utlån med 194 mill. kr., men utlånsstigningen var i de samme månedene i 1954 på 348 mill. kr.

'K7 Bevilgede kassekreditter og byggelånskreditter har gått ned de siste må- nedene.

Tendensen her er nå så tydelig at den må kunne tas som uttrykk for at bankene går inn for en tilstramning av utlånene. I juni gikk bevilgede kasse- og byggelånskreditter ned med 142 mill. kr., og for månedene mars—juni under ett var nedgangen 149 mill. kr., mens det i samme tidsrom i fjor var en stigning på 271 mill. kr. Meldinger fra forskjellige kanter av landet i juli bekrefter at bankene strammer inn på kredittgivingen både til byggevirk- somhet og til andre formål.

V' Det har i de siste månedene funnet sted en endring i sammensetningen av publikums bankinnskott. Innskott på anfordring og på sparevilkår har gått ned, mens det har vært øking i innskottene på termin og 6 måneders oppsigelse.

I månedene mars—juni gikk innskott på anfordring og sparevilkår ned

med 414 mill. kr., hvorav vel 35 prosent falt på juni, mens innskott på

termin og 6 måneders oppsigelse økte med 200 mill. kr. Ved halvårs-

skiftet utgjorde publikums innskott på anfordring 2523 mill. kr., mot 2868

mill. kr. ved utgangen av februar oa 3132 mill. kr. ved halvårsskiftet i fjor.

(5)

207

Nr. 8.

Seddelomløpet viste mindre sesongmessig stigning i sommermånedene i år enn i fjor.

Ved utgangen av juli var den utestående seddelmengde 99 mill. kr. større enn ved renteforhøyelsen i februar, mens stigningen i løpet av samme tids- rom i 1954 var 228 mill. kr.

For å få et tilnærmet inntrykk av hvordan likviditetssituasjonen i be- driftene har utviklet seg, kan vi se på forandringene i beholdningene av slike likvide midler som vesentlig holdes av bedriftene, dvs. postgiro, folioinnskott og ubenyttede kassekreditter. Fra utgangen av februar til halvårsskiftet var det en nedgang på om lag 10 prosent i beholdningene av slike likvider.

Når det gjelder likviditetsutviklingen i kommende halvår, har vi disse holdepunktene :

Likviditetstilføringen gjennom statsbankene vil utgjøre ca. 400 mill. kr.

77 Gjennom restinnbetaling på de statslån som ble utlagt i første halvår vil det bli trukket inn 80 mill. kr.

Likviditetsvirkningen av statens øvrige transaksjoner og av Norges Banks transaksjoner lar seg derimot ikke bedømme med sikkerhet. Spesielt vanskelig er det å forutsi hvilken likviditetsinndragning som kan bli følgen av Norges Banks valutatransaksjoner. Gjennom statens øvrige transaksjoner er det vanlig at det i siste halvår finner sted en ikke ubetydelig likvi- ditetstilførsel.

Mens de nye trekk i utviklingen på penge- og kredittmarkedet er for- holdsvis tydelige, er det ennå for tidlig å avgjøre om dette vil få den øn- skede innvirkning på den realøkonomiske utviklingen. Den statistikk som nå foreligger, synes å tyde på at det i løpet av de siste måneder har fun- net sted en viss avslapning i investeringsaktiviteten. Det må imidlertid under- strekes at det ikke er mulig å fastslå i hvilken grad dette henger sammen med de penge- og finanspolitiske tiltak som er gjennomført i vår. Det er særlig grunn til å feste oppmerksomheten ved disse momentene :

\7 Det har i første halvår vært en merkbar nedgang i anleggsvirksomheten.

Også i byggevirksomhet syntes det i annet kvartal å være visse tegn som

kunne tyde på noe avtakende aktivitet.

(6)

1955.

208

Sysselsettingen ved anlegg var i årets to første kvartaler henholdsvis 6 og vel 10 prosent mindre enn på samme tid i fjor. Bruker man syssel- settingstallene som uttrykk for endringer i den egentlige investeringsetter- spørsel, bør de korrigeres for de omfattende ekstraordinære arbeider som i fjor vinter ble satt i gang for å avhjelpe arbeidsløsheten. Også :med en slik kor- reksjon var imidlertid sysselsettingstallet for annet kvartal i år klart lavere enn i fjor. I byggevirksomhet var sysselsettingen i både første og annet kvartal høyere enn til samme tid året før, men det har funnet sted en relativ tilbakegang de siste månedene. Mens sysselsettingen i første kvartal var 4-5 prosent høyere i år enn i fjor, lå det tilsvarende tall for annet kvartal på mellom 2 og 3 prosent. I 9 av landets fylker var det ved ut- gangen av juni færre sysselsatte i byggevirksomhet enn et år tidligere.

I Oslo, som har 25-30 prosent av alle boliger under arbeid, var tallet på slike boliger ved halvårsskiftet i år ca. 10 prosent lavere enn på samme tid i fjor, mens sysselsettingen var 6-7 prosent høyere.

Maskinimporten gikk i annet kvartal betydelig tilbake sammenliknet med i fjor. Produksjonen i investeringsvareindustrien viste en viss relativ tilbake- gang fra første til annet kvartal.

Verdien av maskinimporten var i første kvartal i år 6 prosent større enn til samme tid i fjor, og også april viste større import i år enn i fjor.

I mai og juni lå derimot importverdien for maskiner henholdsvis 10 og 20 prosent lavere enn i de samme månedene året før, og for annet kvartal under ett lå verdien av maskinimporten 7 prosent lavere i år enn i 1954.

Importtallene kan imidlertid vise betydelige svingninger fra måned til måned,

og det er derfor ennå for tidlig å avgjøre om den relative nedgangen her

er noe mer enn et tilfeldig utslag. Men vi finner den samme tendens i im-

porten av motorkjøretøyer og traktorer, som i første kvartal var 26 prosent

større enn i fjor, mens den i annet kvartal lå 10 prosent under fjorårs-

nivAet. Nedgangen falt i sin helhet på traktorer (juniimporten i år var

bare halvparten så stor som i fjor) og lastevogner o. 1. Importen av person-

biler var derimot også i annet kvartal betydelig større enn i fjor, til tross

for den 10 prosents avgift som ble innført i februar. Når den nye avgiften

her ikke har hatt noen virkninger på importvolumet, henger det sikkert

sammen med at importreguleringen for personbiler allerede på forhånd var

meget stram i forhold til kjøpeønskene. Byråets indeks for produksjon i in-

vesteringsvareindustrien lå både for første og annet kvartal i år høyere enn

i samme tidsrom i fjor, men oppgangen var relativt mindre i annet kvar-

tal. Endringen er imidlertid for svak til at den kan tas som uttrykk for

noen avslapning i produksjonen. Den 10 prosents avgift som i februar ble

innført på skipskontraheringer, bevirket at det for en tid ble stopp i ny-

kontraheringene. I slutten av juni vedtok imidlertid Stortinget nye avgifts-

(7)

209 Nr. 8.

bestemmelser, som fritok for avgift kontraheringer finansiert ved utenlandsk kapital som rederne selv skaffer til veie, og fra da til sist i juli ble det kontrahert 10 nye skip ved utenlandske verft for levering i 1957-58.

Alt i alt lå imidlertid sysselsetting og produksjon på et høyt nivå ved halvårsskiftet.

7 Tallet på sysselsatte lønnsmottakere var vel 16 000 større enn til samme tid i fjor.

7 Industriproduksjonen lå i gjennomsnitt for første halvår 4 prosent høyere enn i samme tidsrom i fjor. Stigningen var størst i eksportindustrien, nem- lig 6 prosent, mens hjemmemarkedsindustrien viste en produksjonsøking på 3-4 prosent.

7 Skipsfarten arbeidde under betydelig bedre forhold enn et år tidligere.

7 I jordbruket var produksjonen av husdyrprodukter i første halvår en del større enn året før, mens tømmeravvirkingen i skogbruket viste en liten nedgang.

7 Hvalfangsten ga dårligere resultat enn året før. I fiske var det mengde- messig nedgang, men høyere priser gjorde at verdiutbyttet kom over fjor- årets.

For en vurdering av utsiktene for produksjonsutviklingen i de kom- mende månedene kan disse momentene nevnes:

7 Tørken i jordbruket har bevirket at produksjonen der vil bli vesentlig redusert.

7 byggevirksomheten når det gjelder bolige'r og landbruksbygg vil gå noe ned, som følge av at det i første halvår har vært relativt stor utnytting av de fastsatte byggekvotene. På den annen side er det stadig betydelig pågang etter byggeløyver for industri- og handelsbygg.

7 Industriproduksjonen skulle totalt sett kunne ventes A, holde seg godt oppe, blant annet fordi det må regnes med fortsatt høy etterspørsel fra utlandet og innenlandsk etterspørsel etter konsumvarer.

7 For skipsfarten kan det fortsatt ventes stor etterspørsel etter tonnasje og

høye fraktrater.

(8)

1955.

210

Totalt sett skulle forholdene ligge til rette for at produksjonsnivået opprett- holdes eller økes i siste halvår, selv om vi tar i betraktning muligheten for en avslapning i investeringsaktiviteten.

Etter Byråets foreløpige beregninger var det i første halvår et under- skott på Norges driftsbalanse overfor utlandet på 487 mill. kr., hvorav 292 mill. kr. falt på første kvartal og 195 mill. kr. på annet kvartal. I første halvår 1954 var underskottet 130 mill. kr. mindre. Forandringen i forhold til i fjor henger i første rekke sammen med en betydelig øking i nettoimporten både av varer og skip, mens det

i.

annen side var en relativt sterk stigning i netto fraktinntektene. Vareimportoverskottet etter handelsstatistik- ken var i første kvartal 543 mill. kr., dvs. 25 prosent større enn i samme periode året før, og i annet kvartal 580 mill. kr. eller 17 prosent høyere enn i fjor. Det kunne således noteres en viss relativ nedgang i importoverskottet uten skip fra første til annet kvartal.

v Eksportverdien (uten skip, men medregnet eksport utenom handelsstati- stikken) var om lag 8 prosent større i første halvår i år enn i fjor.

Volumet av vareeksporten lå i årets fem første måneder 6-7 prosent høyere enn i fjor, men på grunn av d3t ekstraordinært store eksportvolum i juni 1954, ble gjennomsnittet for hele første halvår bare vel 1 prosent høyere i år enn i fjor. Eksportprisnivået viste en svak stigning i første halvår, og lå gjennomsnittlig 6 prosent høyere enn året før.

Verdien av vareimporten var i første halvår i år 11-12 prosent større enn i fjor.

Men mens importverdien i 1954 steg fra første til annet kvartal, gikk den i år noe ned, og junitallene var praktisk talt like i år og i fjor. Import- prisnivået gikk fra første til annet kvartal litt ned. I gjennomsnitt for halv- året lå det et par prosent høyere enn i fjor. Importvolumet var i forste kvartal i år 16 prosent større enn i første kvartal i fjor, mens det i annet kvartal ikke lå mer enn 3 prosent høyere enn til samme tid i fjor. En betyde- lig del av stigningen i første kvartal hang sammen med ekstraordinære for- hold, som det ble gjort nærmere rede for i vår-oversikten, og disse har i de siste månedene ikke gjort seg gjeldende med like stor styrke. Blant annet var importen av brenselsstoffer i mai—juni kommet ned på foregående års nivå.

De gode internasjonale konjunkturene har hatt stor betydning for drifts- balansen overfor utlandet i første halvår.

Som vanlig under stigende konjunkturer utviklet vårt bytteforhold over-

for utlandet seg i gunstig retning fra første til annet kvartal. Indeksen

(9)

211

Nr. 8.

for bytteforholdet (forholdet mellom eksportpristall og importpristall uten skip) steg fra 104 i første kvartal til 107 i annet kvartal, og lå i gjennom- snitt for første halvår 4-5 prosent høyere enn et år tidligere. Dette var likevel noe lavere enn i annet halvår i fjor, da indekstallet var 108. Skips- fartens netto fraktinntekter steg med bort i mot en fjerdepart fra første halvår 1954 til i år. Etter Byråets foreløpige beregninger, som kan komme til å bli korrigert senere, utgjorde netto fraktinntektene i første halvår ca.

1075 mill. kr., delt på de to kvartalene med praktisk talt like beløp. Dette svarer til en årsrate på 2150 mill. kr., mens netto fraktinntektene i 1954 er beregnet til 1788 mill. kr.

Når det gjelder utviklingen av utenriksøkonomien i de nærmeste måne.

dene framover, er det kanskje særlig grunn til å peke på de gode utsiktene for skipsfarten. Fraktmarkedet har i sommer vært usedvanlig motstandsdyk- tig, og særlig oljefraktene på enkeltturer har vist en kraftig stigning sammen- liknet med nivået i mai og juni. Det skulle derfor være grunn til å vente ganske betydelige skipsfartsinntekter ut over høsten. Det er også fortsatt bra utsikter for vareeksporten. Større usikkerhet knytter seg til utviklingen av vareimporten. Det er tenkelig at en endring i investeringsaktiviteten vil berøre importen i høstmånedene, men det kan hende at økt importbehov

på andre områder vil komme til å trekke i motsatt retning. Det skulle også

være grunn til å tro at det gunstige bytteforholdet overfor utlandet .vil holde seg framover høsten.

Redaksjonen avsluttet 4. august 1955.

(10)

1955.

212

Skipsfarten mellom Norge og utlandet i

1954.

Statistikken over skipsfarten mellom Norge og utlandet bygger på opp- gayer fra Tollvesenet over skip som kommer til og går fra norske havner.

Statistikken omfatter alle skip helt ned til 5 nettotonn som kommer til norsk havn for å losse eller laste (herunder sette i land eller ta ombord passasjerer).

Skip som kommer for å bunkre, for å proviantere, for A, reparere, for ordre e. 1.

er ikke regnet med, og det er heller ikke tatt med utenlandske flytende hoteller som besøker norske havner.

I de følgende tabeller 1-3 er bare regnet med skipenes direkte fart på Norge, dvs. hvert skip er for hver tur bare telt én gang for inngående til Norge (på forste anløpshavn) og én gang for utgående fra Norge (på siste anløpshavn).

For å kunne gi et bilde av skipsanløpene i de enkelte havnene for skip av norsk. og fremmed nasjonalitet som tar del i farten mellom Norge og ut- landet, har en i tabellene 4 og 5 fordelt anløpene på de 40 viktigste havner. En del av skipene kommer direkte fra utlandet til vedkommende norske havn, mens andre først har vært innom en annen norsk havn; på samme måte er det enkelte skip som går direkte fra en norsk havn til utlandet, mens andre går videre til en eller flere andre norske havner og derfra til utlandet. I tabell 5 har en derfor delt opp anløpene i skip kommet fra utlandet direkte til havnen, og i skip kommet fra utlandet via annen norsk havn. For skip gått har en delt mellom skip gått direkte til utlandet fra havnen og skip gått via annen norsk havn til utlandet.

Alt i alt har en slike oppgaver for om lag 100 havner og lasteplasser. Av plasshensyn har en imidlertid bare offentliggjort tall for de 40 største havnene her. Som grense har en brukt havner hvor det i året minst var kommet med last og i ballast skip på tilsammen 50 000 nettotonn. Oppgaver for de mindre havner kan fåes i Byrået.

I tabell 4 har en gitt oppgavene over anløpene av skip i utenriksfart på de viktigste norske havner månedsvis. En har her bare tatt med skip som er kommet til havnen, og slått sammen skip kommet med last og i ballast.

Mer detaljerte oppgaver for de enkelte måneder og havner foreligger i manu- skript i Byrået.

Den samlede anløpstonnasjen for skip kommet til Norge i direkte fart,

med last og i ballast, var i 1954 11 669 000 nettotonn mot i 1953 10 780 000

nettotonn, dvs. en stigning på 889 000 nettotonn eller 8.3 pet. I 1938 var anløpene

(11)

213

Nr.

8.

på i alt 9 706 000 nettotonn. Av den samlede anløpstonnasjen i 1954 og 1953 kom henholdsvis 6 233 000 nettotonn og 5 835 000 nettotonn med last, eller om lag 54 pct. i begge år.

Norske skips andel i farten på Norge gikk sterkt ned i årene 1952 og 1953, fra 48.4 pct. i 1951 til 42.2 pct. i 1952 og 40.2 pct. i 1953. I 1954 bedret den norske andel seg noe, idet prosenten steg til 42.8. Også for finske og tyske skip gikk prosenten litt opp fra 1953 til 1954, for finske skip fra 0.6 til 0.9 pct. og for tyske fra 9.9 til 10.6 pct. For de fleste andre nasjonaliteter var det en mindre prosentvis nedgang i 1954.

Går en ut fra den samlede skipsfart på Norge eksklusive malm- farten på Narvik var den norske andel i skipsanløpene 55.6 pct. i 1954 mot 52.9 pct. i 1953, 55.7 pct. i 1952 og 59.0 pct. i 1951. Den norske andel i malm- farten på Narvik er forholdsvis beskjeden. I 1954 var den bare på 11 pct. mens svensk tonnasje utgjorde 52 pct. og tysk tonnasje 18 pct. av den samlede ton- nasje med jernmalm fra Narvik.

Oppgavene over skip kommet til de viktigste norske havner i 1954 viser

at Oslo hadde det største anløp med 3 820 000 nettotonn. Deretter kom Narvik

med 3 355 000 nettotonn og Bergen med

9

140 000 nettotonn.

(12)

1938 1952 1953 1954

Skipenes nasjonalitet Netto- Pro-

tonn sent Netto- Pro-

tonn sent

Netto- Pro- tonn sent

Netto- Pro- tonn sent Norske

Svenske Danske

Finske . ... . . • • • • • • Tyske

Nederlandske Britiske Greske

Amerikanske (U.S.) Andre nasjonaliteter I alt. . . .

4 791 101 49.4 4 300 395 42.2 4 333 381 40.2 4 992 594 42.8 1 167 943 12.1 2 052 695 20.2 2 259 695 21.0 2 420 267 20.7 622 966 6.4 838 826 8.2 930 263 8.6 858 833 7.3 158 891 1.6 109 566 1.1 69 515 0.6 109 918 0.9 1 409 308 14.5 917 869 9.0 1 064 635 9.9 1 237 966 10.0 764 500 7.9 294 079 2.9 455 286 4.2 403 079 3.5 399 802 4.1 671 522 6.6 776 048 7.2 769 294 6.61

46 276 0.5 70 777 0.7 90 102 0.8 20 301 0.2 3 103 496 615 4.9 373 004 3.5 382 547 3.3 341 897 3.5 429 691 4.2 427 782 4.0 474 258 4.1 9 705 787 100.0 10 182 035 100.0 10 779 711 100.0 11 669 057 100.0

4 638 947 676 911 846 626 100 201 621 582 170 450 711 428 5 145 320 783 237 892

55.6 8.1 10.2 1.2 7.5 2.0 8.5 0.1 3.9 2.9 8 329 965 100.0

1955. 214

Tabell 1. Samlet tonnasje kommet til Norge i årene 1938 og 1952-54.

Tatell 2. Samlet tonnasje kommet til Norge eksklusive tonnasje kommet til Narvik etter jernmalm i årene 1938 og 1952-1954.

1953 1954 1952

1938

64.4 8.2 8.6 1.0 6.6 2.3 5.6 0.7 0.1 2.5 100.0

Pro- sent 55.7 8.3 12.2 1.1 6.4 2.6 8.1 0.1 2.9 2.6 100.0 Skipenes nasjonalitet

Norske 4 571 163

Svenske 583 772

Danske 620 910

Finske 69 310

Tyske 467 722

Nederlandske 160 876

Britiske 399 802

Greske 46 276

Amerikanske (U.S.) . 3 103

Andre 179 122

I ait. . . . 17102056

Netto- tonn 3 763 273

563 098 822 154 75 479 433 673 173 433 550 453 8 303 194 439 174 102 6 758 407

Netto- tonn 3 984 075

608 668 906 406 64 112 566 939 230 879 676 437 13 306 285 722 188 465 7 525 009 Netto- Pro-

tonn sent

Netto- Pro.

tonn seul

100.0 52.9 8.1 12.0 0.9 7.5 3.1 9.0 0.2 3.8 2.5 Pro- sent

(13)

CX) 10 Ip-1C:73ceCeZ IiNcoi i4ii 1010,--ir- I10 riC\1

o

oA-,0Cdt4)

Pi.pi C3r.Cd

cd

cP 215Nr. 8.

r'' a, NI I IN 17M Ct (::, cC) ,--I I ii-i C:DI,}4 X I 1,:14 10 10N I IN,t1 ut 0F-100 Gq Ct CgD CDCD 10Cq CtC.0 C) `Ztl 'ZSCnCD Ct GqC-Ct CO ,f 00 CDco F-sCcD CAL-- CD ,I4 CC0C,D Ct C,1CDC:D C,1 ,41 I-- CDt-- 10,41 CtF-4 CNI 'dig CDCD10 ,dc ,--i.., cyz1.01--. r...1...14CO VICDCeDCt r... CZ G■1Ct 0ON cm ,-1 ez N aD ,t1 p•-•1 0 N IcZ ,-1 co oo I c,*:), lc I I r- oo = r-1 lc c= GO I0CD r.4 CO Cn C.- ,14 C,1 Ct C,D 0 N 10 t- CCDCO G`iC,* 0 L-- C:, C:) C,1-P.0 cM c= F-4 Ct CD ,I4 0 CO 00 r.4 0 ri M0 1C'D(:) t". CeZ CO CO VI 00OIoo t- CO CtCO 00 F-i 00 CC>CD Gq COCC, ,fN Ct ,f CD )--i ,-.4 Ct-PCt cc N,--1 10 ,--1 0 coc.,:), r-N-pcp i71.I N )--4ri10ri

Z ri---___

1.0 1.0 CO CO, ,li rl ri 10 CX) C::) ri ri ri ri 1 C'l NI G'l )--4 ,-.1 (:) F-4 N 0 IF..1--- a, rirl t"...CO CO7147t4ri7'aCq Ct NVI F-1,-4

Z

cn o io cr ,-.1 co co N co oo to N 7t1 -,14 0 t- c.° 0 ,I4 t- I I c.0 10 r- t-- 0c) IN y., (7, c\l (:) ,..., cm .14 xrD IrD 71.1 CX) C7> t-- d4 L-- F-4 C`i C'tt,. ceD 10 C7> 10G,1 714 01 CC) CD C,D CX) L-- ,:14 C,D 10 F-4 L-- C) CC> F-4 t-- 1-- Ct C>CC) C:D ri ri 10 c() c= G,I ,-4 F-q Ct Cn C,1 ,th CD Ct F-q CC> C7> 1.0 10 714 (:)Gq Ct 10 C- diGO Ist Ot .-400 10 F-1 N 714,t ,-11-- ,....i10C Cqr".•10 )--I L--,--i CtGqGqCeZ Gq

0 CD C.0 7}4 10 10 Ct 00 CM CD N 0 CeD Ct Ct ,--i 10 N ■-4 Ct I I ,-I 00 N 00 F-4,-,714 ,14 CC) G■1 G,1 CCD 10 F-q 10 00IftG`iri'tGq78CYZ C.) 7t, 01C0 Cq-PCYZ C,1 rir.i0 0Z10 CY> Irl 0 r4 GT, ri aq CO C:) C 01 ',CM C:) Ct r.4 CCD C:D I F-4 i I 10 10 IC". Ct C:>OCet 01 ,t14 N 01 G`i 1-- F-4 c:> CC> Ct CC> 00 ,14 CX) CZ L-- ,--4CDCq 00 ut Ut Ut-Poo ■--i N 0 el.( 714 vz i-i r- ,t1 71.1 Gt r- ct c'c'D cC) r- r.-,---Ic.52, = F-1 01 10Oa) cez aq 10 01 0 C:> C7> 01 ,-4 ,* C,D Ct,1i L-- 10 10F-4C= ceD 10 F-4 ,714,PCY.Z 1... r.•• ,....1 1".•,t4 CC.,Z I.t"-• ri10N NC-oCt 0 .-ICD Ct ,-4riZr■I C\1-

,--,t"- ,--, N )--I N Ut 'it•14 0c.0Nr-i"c'd-di It• 1--c.0 N-p0 ri rl I-- CD 1-- CO C:> 1-- CD CC> C:D Ct F-4 01 co F-4 N .0 Ut C'l I ,t14I an 00 Gq Gi01 ZZCD cX) GNI 714 F-4 F-q L-- F-4 CC C7> C0100 01 1-- Ift 'ÔI ••:FI t- CID C M G \1 10 ,:n rf IC)1CZ ct CZ c-- 1-- 01 ,14 F-4 CD p■.1 10 CID 1-- C,1 CX) F-q 01N0,140N00t---PL--. ,..1 eD cx) cc cez 10 t-- F-4 cr> G,1 C,Z 1.1 P. G'1 10 10VD 0 r- 4,D CD CC) G,1 L--O10 c- CID C-C- Cn 10 Ut P-4lo N 7ti N t- 7?-.:14 01 c',Z 'di .-I i-I=A.lc c:) CX)01 a) ,-.1 C7> 0Ctcc N-PoC.0 7t1 CCC\I r(COaqZ GYZ-

0zctO01ctc:sz0r-cca”-I010,--ice:,-i0z01 I - 0101 eC, ICD 10C'DCX) 01CtLO1-4 GO C=GO MCID

.1.1■1.11

o

cp a) cp c" • 'FW. . • c) o • ,-w -w g ici) 0onno a) .3 .1d _LdCI) • • • • 'CI. •0 •cp • .C.)'-'Ma)gc-)raj-nO. cl) ..w...CD ,--m.FLii-ce.i.--. ci,o o.) • • .,9006.-wo ,-•pm ry, 0 cf/ .4 ee ,...,p4 ce5. ., n. ,.w .__, rw ”,,i ,g .4 ,...1 r' c) „, .. ca (1) rcl rw o!.+-rw of) ,.w 7:1-,.?..gi ,w c,14) ci) ;... .f) „f, ,,, a) cf),.. .. t.r., g ce F...1 ,ci ct 0rin 0 a) o ts1 on , , ,r, , ,.W 0**.. 0 -t.', 0 .2 7) .-Wcdo 0 0 cp 0 ...,....., (1)'"I CD ° Ce '"4 C' c-i ,--. cn rel ,=1'' ;‘,.` ad 'cp cd -, cp ;-,4:, ,-tof/ . tvD0 ce •--+ E)80 oci) a) ;.-, ;...p., ce k,b1).,. 0 ce E 0 0 cd ;-(Z Cl2 P 1.221 P=4 g 44 44 E'4 Z 4; 4; Pzi CC CC 4fi (-2, E—i PA1.--1-41 Il c..) P.4 '41 •4•.;o,•••,ooooo 4.)•••4.)•••.,"•4•4447,0.3T■Aez4.)trb••••.,1■2;4100

o•,73.'

t:S4C!..1

C,S

CO `,14GYZC9CO010,d4t„.CC>

CLce

i-••■

(14)

1955

216

Tabell 4. Norske og fremmede skip i utenriksfart kommet

Havn

Januar Februar Mars April Mai Juni

Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Halden . . . . 25 13 929 19 9 162 33 13 773 34 14 047 34 15 135 31 13 380 Sarpsborg 45 26 068 33 20 009 55 30 769 45 19 069 53 23 013 50 22 359 Fredrikstad 43 29 996 35 22 675 63 47 395 55 52 027 51 45 992 54 35 330 Moss 26 24 446 15 13 5201 19 17 687 51 31 815 46 23 719 43 25 909

Drøbak .. . 25 7 704 15 8 560 3 583 7 1 071 12 9 155 14 4 555

Oslo 228 274 876 167 198 610 212 302 319 273 322 083 260 297 947 288 341 638

Tofte 17 16 215 16 18 523 24 16 374 24 11 302 12 10 750

Drammen 71 55 235 41 38 415 48 42 335 80 47 259 77 50 242 85 66 815 Tønsberg.. . 10 7 893 8 2 457 7 12 570 23 16 271 27 23 268 20 18 451 Sandefjord 10 2 593 13 5 348 20 9 309 20 12 705 24 32 262 25 17 127 Larvik .. . . . 23 15 548 16 14 477 27 19 126 28 14 264 38 26 289 42 22 936 Brevik .. . . 15 12 410 2 3 629 7 19 186 10 18 160 6 9 490 5 4 344 Skien 66 21 053 20 9 367 64 16 117 80 19 608 90 13 056 82 15 527 Porsgrunn. . 128 64 387 91 49 293 135 72 394 229 58 501 277 66 175 307 68 856 Kragerø . . 14 6 024 6 2 579 6 3 773 14 3 601 17 6 063 20 4 728

Risør 11 7 208 4 4 043 9 6 119 11 6 914 10 7 545 11 4 465

20 6 412 15 6 015 12 7 305 16 7 653 16 6 945 26 8 754 Arendal .* . .

Kr.sand S . . • 84 115 462 46 81 695 80 110 210 86 129 669 75 118 229 86 121 319

Flekkefjord. 3 2 773 6 7 722 8 3 632 4 1 482 9 7 143 8 6 449

Jøssinghamn 11 9 022 2 1 435 3 2 178 7 5 937 4 2 530 6 5 122

Stavanger 83 106 548 80 99 343 100 124 525 93 138 820 96 108 860 108 145 676 Sandnes . . 14 7 837 14 11 999 21 20 765 19 12 427 15 13 162 15 12 427

Sauda 5 9 286 9 7 731 10 11 163 18 19 557 11 11 047 11 8 884

Haugesund 50 58 116 65 59 796 72 91 062 63 78 777 56 73 101 80 69 154 Odda 20 13 554 12 13 142 21 16 129 13 6 161 16 9 752 18 12 202 Bergen . . . 142 171 113 131 150 637 174 202 121 145 160 658 148 155 854 144 212 543 Florø 21 6 593 37 17 788 17 7 820 21 10 001 14 7 600 10 5 200

Måløy 23 9 221 40 16 527 28 10 079 12 5 904 9 2 802 3 803

Ålesund. . . 60 44 573 73 46 086 81 53 551 60 37 064 69 42 309 58 35 927

Molde 12 5 585 7 3 218 5 2 867 12 6 734 17 9 529 15 8 065

Kr.sund S.. . 45 ' 44 715 38 34 774 42 32 352 28 25 184 35 30 365 46 34 138

Thamshamn 9 8 266 9 11 027 10 5 072 10 7 260 14 6 804 19 6 043

Trondheim 54 49 092 39 36 806 58 54 092 51 30 789 58 56 736 63 42 538

Malm 1 1 011 3 4 203 1 2 846 7 15 572

Bodø 2 673 3 ` 4 676 4 8 965 1 395 4 2 807 10 5 183

Narvik . . . . 59 224 210 73 265 127 95 323 744 77 290 980 78 313 233 66 254 514

Harstad . . . 3 6 155 2 7 409 4 5 279 10 13 040 8 5 375

Tromso . . . 3 953 5 9 410 3 2 086 6 6 158 6 6 353 39 15 911

Hammerfest 1 115 1 717 4 4 323 8 8 600 26 13 010

Kirkenes .. . 5 13 593 7 25 162 9 25 410 6 18 749 7 19 351

Andr3 havner • 79 50 178 71 46 613 107 67 922 107 61 795 128 65 300 103 56 613 I alt 1560 1 536 037 1266 1 348 021 1689 1 827 523 1849 1 732 066 1949 1 754 349 2071 1 797 943

(15)

217 Nr. 8.

til de viktigste norske havner i 1954, månedsvis.

Juli August September Oktober November Desember Hele året

Ant. N. tonn Anti N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn Ant. N. tonn 33 15 775 27 11 597 36 17 762 26 14 543 25 12 396 28 15 563 351 167 062 61 26 155 53 22 536 65 28 242 57 23 100 66 32 077 57 24 991 640 298 388 69 51 324 62 * 33 797 63 36 528 60 38 675 54 33 591 54 39 515 663 466 845 39 21 722 33 19 617 39 21 031 49 33 419 52 28 725 39 22 250 451 283 860 46 15 460 34 2 423 21 1 617 18 12 361 7 1 385 12 3 266 214 68 140 301 391 678 286 311 187 284 346 410 260 310 147 295 372 156 265 350 827 3119 3 819 878 - - 7 3 793 16 12 956 17 9 271 21 22 110 17 13 846 171 135 140 87 51 328 77 56 139 97 60 597 77 52 992 82 60 592 75 60 081 897 642 030 21 9 619 19 25 923 17 20 059 20 25 276 17 9 108 12 14 719 201 185 614 18 9 510 23 15 097 25 13 560 21 14 095 20 7 455 26 15 963 245 155 024 53 31 430 54 33 840 39 23 676 ' 24 21 714 26 15 074 19 12 611 389 250 985 11 14 045 13 17 555 9 23 236 . 8 12 495 9 20 959 9 15 295 104 170 804 109 19 448 96 17 132 96 22 055 88 19 382 91 20 073 44 14 796 926 207 614 232 '68937 212 68 987 167 53 338 221 72 314 227 67 542 162 76 364 2388 787 088 14 3 366 19 5 276 14 3 219 13 4 853 11 5 399 13 6 291 161 55 172 12 8 407 12 5 874 9 6 645 18 10 276 11 7 196 11 8 547 129 83 239 34 10 905 25 7 751 27 9 428 23, 10 776 14 5 962 22 9 828 250 97 734 120 142 642 115 146 142 51 94 780 76 98 774 64 87 757 64 75 396 947 1 322 075

11 6 247 - - 14 9 329 4 3 466 8 3 671 2 1 308 77 53 222

7 6 138 11 10 470 4 3 900 4 3 163 5 4 072 6 4 735 70 58 702

102 169 153 103 155 612 109 134 646 85 116 434 97 108 009 91 116 497 1147 1 524 123 16 14 184 21 15 858 18 9 828 15 11 564 22 25 415 17 11 513 207 166 979 10 18 549 5 5 232 9 17 180 11 17 010 8 11 259 8 15 205 115 152 103 120 78 751 59 59 406 112 69 481 84 68 498 58 46 197 47 54 335 866 806 674 18 14 955 21 14 471 11 6 867 15 8 234 20 21 979 17 9 681 202 147 127 159 215 111 148 194 462 192 192 100 164 175 366 163 167 219 133 143 141 1843 2 140 325 18 9 364 13 5 769 15 6 952 15 5 195 12 5 439 16 8 021 209 95 742

13 4 810 4 1 957 7 3 598 11 6 349 5 3 095 3 1 495 158 66 640

68 49 237 62 40 192 56 38 797 56 35 101 57 36 198 59 38 506 759 497 541

8 4 510 15 8 319 6 2 008 10 4 573 6 3 330 6 3 381 119 62 119

74 50 994 55 36 105 45 25 825 50 36 837 42 33 024 35 29 431 535 413 744 10 6 365 14 9 974 10 4 614 19 10 219 23 13 039 13 8 225 160 96 908 69 62 930 55 50 928 54 48 224 65 51 879 61 51 475 56 56 935 683 592 424 8 19 750 6 14 798 2 4 039 4 13 618 3 8 760 8 20 169 43 104 766

12 7 963 10 8 341 7 7 631 8 8 310 7 3 628 1 255 69 58 827

74 277 578 93 360 935 67 237 487 68 240 999 69 280 638 76 285 565 895 3 355 010 14 10 439 14 16 312 12 11 429 7 3 956 8 9 696 6 2 083 88 91 173 35 13 973 24 14 599 23 10 105 15 12 140 7 12 997 13 2 639 179 107 324

18 9 784 14 4 816 7 3 136 13 8 746 15 2 420 6 1 247 113 56 914

9 27 973 10 24 577 7 22 553 5 15 623 9 28 564 8 26 597 82 248 155 134 78 552 108 53 726 94 56 074 101 63 056 96 54 784 84 45 468 1212 700 081 '267 2 049 061 2032 1 911 525 1956 1 720 945 1905 1 704 799 1893 1 744 465 1640 1 666 5812207720793315

(16)

1955.

218

Tabell 5. Norske og fremmede skip i utenriksfart kommet til og gått Havn

Norske Svenske

med last 1 i ballast med last I i ballast antallinettotonn I antalll nettotonn antall nettotonnlantalli nettotonn Halden

Kommet fra utenlandsk havn 17 5 691 6 6 315 18 1 513 1 98

Kommet fra norsk havn 13 7 564 122 85 208 3 799 1 1 450

Kommet i alt 30 13 255 128 91 523 21 2 312 2 1 548

Gått til utenlandsk havn 45 27 967 6 2 812 1 98 6 1 149

Gått til norsk havn 92 68 169 15 5 830 3 1 550 13 1 063

Gått i alt 137 96 136 21 8 642 4 1 648 19 2 212

Sarpsborg

29 15 730 44 27 551 80 8 996 17 5 127

Kommet fra utenlandsk havn.

Kommet fra norsk havn 35 19 312 176 132 722 2 652 11 2 925

Kommet i alt 64 35 042 220 160 273 82 9 648 28 8 052 Gått til utenlandsk havn 105 70 014 10 2 633 29 2 484 38 # 4 702

Gått til norsk havn 139 105 908 31 17 519 4 5 849 39 4 665

Gått i alt 244 175 922 41 20 152 33 8 333 77 9 367 Fredrikstad

89 118 016 19 24 859 43 9 609 18 12 888

Kommet fra utenlandsk havn . .

Kommet fra norsk havn . . . .. 136 120 633 57 38 378 2 407 7 3 208 Kommet i alt 225 238 649 76 63 237 45 10 016 25 16 096 Glatt til utenlandsk havn 45 35 521 33 98 480 21 4 322 18 7 679

Gått til norsk havn 122 78 333 104 95 027 6 11 855 25 2 256

Gått i alt 167 113 854 137 193 507 27 16 177 43 9 935 Moss

51 50 759 5 1 493 83 10 622 1 20

Kommet fra utenlandsk havn.

Kom met fra norsk havn 110 123 983 43 14 884 7 3 813 — —

Kommet i alt 161 174 742 48 16 377 90 14 435 1 20

Gått til utenlandsk havn 29 7 723 18 14 113 2 161 26 7 266

Gått til norsk havn 37 21 551 126 149 812 — — 63 7 028

Gått i alt 66 29 274 144 163 925 2 161 89 14 294

Drøbak

8 15 471 6 4 448 7 738 118 3 340

Kommet fra utenlandsk havn.

Kommet fra norsk havn — — 28 17 025 1 225 1 37

Kommet i alt 8 15 471 34 21 473 8 963 119 3 377

C;iått til utenlar dsi havn 18 11 132 5 13 945 119 3 389 2 529

Gått til norsk havn 17 11 348 2 519 2 54 4 368

Gått i alt 35 22 480 7 14 464 121 3 443 6 897

Oslo

698 942 790 91 225 140 325 164 065 35 77 915 Kommet fra utenlandsk havn.

Kommet fra norsk havn 446 780 023 152 211 699 46 20 743 11 23 241 Kommet i alt 1144 1 722 813 243 436 839 371 184 808 46 101 159 litt til utenlandsk havn 230 567 868 248 485 879 132 142 930 106 103 640 SrItt til norsk havn 653 864 445 263 260 891 8 7 203 172 32 259 Gått i alt 883 1 432 313 511 746 770 140 150 133 278 135 899

(17)

Nr. 8.

219

fra de viktigste norske havner i 1954 etter skipenes nasjonalitet.

Danske Finske Tyske

med last i ballast med last i ballast med last i ballast

antalll nettotonnantall nettotonnantalljnettotonn antalll nettotonn antall nettotonn antalli nettotonn 13 1 293

305

21 2 885 39 10 010 2 919

1 599

284 13 15

5

12 340 1 738

1

14 1 598 1 284 13 12 340 1 738 60

I

12 895

1 738 13 12340.

— —

1 738 13

8 5 714 8 5 714

20 4 518

3 1 252 9 1 328

4 10 427

4 406 343

1 255

55 13 12 340 68 284 10

* 284

1 14 1 598 14 833 12 I 2 580

16 7 23

1 873 629

16 4 548 38 10 842

20 16 7 437

29 6 823 1 757

3 214 7

54 15 390

2 502 27 4 971 45 I 14 260

, 32 5 305 48 14 374 12 5 465

27 6 586 11 2 692

4 1 062

1 106

8 5 714 8 5 714 2 1 004

1 502

3 1 506 14

32 28 4

75 I 20 960 I 23 I 8 157 5 305 18 2 168

11 493 25 7 354 7 413 9 2 697 2 628

387

10 243 45

11 511 32

32 3 015 21 754 77 18 906 34 10 051

9 249 20 6 713 3 595 46 9 543

21 804 8 6 251 - 33

1 783

1 506 3 1 506 2 1 127 1 2 844 3 3 971

25 13

12 844 I 66 I 16 256

21 804 33 8 034 - 46

2 983

8 1 152 10 2 135 37

2 39

6 230 258

2 7 014

4 986

194 - 30

- 23

6 488 2 194 53 12 000

18 3 496 35 8 281 2

1

194 1 182

1 319 1 140

5 277

622 3 3 349 8

8 1

2

71 30

53 I 11 777

3 265 38 6 417 3 3 971 I 11 2 501

8 2 724 6 1 216 14 3 940 7

1

366 6 963

41 1 54

8 407 1 54 - 6 963

2 231

4 732

3 940

2 95 14

7 366

— 141 3 940 61 963

461 9

3 396 2 600 21 5 996 74 26 117 185 46 317 259 72 434 514

13 527

589 519 10 570

293 82 045 10 88 21 620 11 19 64 939

6 018

9 11 284

1 505

10 11 789 1 1 239 1 1 239 6

— 381

I

103 665

600 089 25 70 957 365

3 368

571 324 5 756 577 080

49 13 974 97 24 466 6 929

3 621 72 78 M9

10 330 88 899

7

111 2

146 I 38 440 9 10 550

183

(18)

1955.

Tabell 5 (forts.).

Havn

220

Nederlandske Britiske

i ballast med last

med last i ballast

antalli nettotonnantall nettotonnantalll nettotonn antalll nettotonn Halden

Kommet fra utenlandsk havn. . 13 Kommet fra norsk havn

12

2 387 3 699

3 320

296 2 1 496

1409i

13 762 19

Kommet i alt 13 2 387 25 7 019 2 1 058 21 15 587

Gått til utenlandsk havn 17

Gått til norsk havn 7

1 569 2

997 20 2 566 22 324 9 1 369 6

1 434 14 477 15 911 5 163

1 677 6 840

8 _

6 1 734

Gått i alt 24 Sarpsborg

Kommet fra utenlandsk havn. . 31 Kommet fra norsk havn

14 1 734

1 3 921

4 315 8 236

7 100 363

17 798 1

28 3

Kommet i alt I 31 7 100 4 1 693 I 15 29 18 161 Gått til utenlandsk havn 5

Gått til norsk havn

3 731 3 183

17 11 5 624

19 832 I 2 1 879

13 31 941

Gått i alt Fredrikstad

Kommet fra utenlandsk havn. . I 4 Kommet fra norsk havn

6 914 I 42

1 879 30

646 14

25 456 1 2 I 941 3 109

1 777

7 16 717 3

35 050 29 Si 767 .1 32 13 294 4 34 673 4

2 517 19 573 22 090 37

8

Kommet i alt I 4 646 22 I 4 886 44 Gått til utenlandsk havn 18

Gått til norsk havn 5

3 984 2 235 1 149 1

18 19 288

6 602 164 50

Gått i alt 23

Moss

Kommet fra utenlandsk havn. . 18 Kommet fra norsk havn

3 399 68 47 967 I 8 5 133

3 078

25 890 6 020

8 1 717

1 434 2 151 294

2 2

Kommet i alt I 18 3 078 2 294 8 60201 3 Gått til utenlandsk havn 2

Gått til norsk havn

1 718 1 360

294 11 939

508h 3

7 2 151 7

Gått i alt 2 Drobak

Kommet fra utenlandsk havn. 9

Kommet fra norsk havn 1

3 078 3 2 151 294 18

i625 1

8 069

8 6 020

191 4 11 096

1 511

Kommet i alt I 10 9 694 1 191 8 9 328

3 557

4 11 096 Gått til utenlandsk havn

Gått til norsk havn

511 2 9 576

1 520 1

2 Gått i alt

Oslo

Kommet fra utenlandsk havn Kommet fra norsk havn

98851 1 632 129 2 054 25

11 096

11 511 4

3 10 13

12 435 8 888 21 323 69 27 434

9 2 843 - Kommet i alt I 78 I 30 277

11 235 759

47 623 14 2 686 154 283 382 25 Gått til utenlandsk havn 16 3 348

Gått til norsk havn 7 1 114

34 13 890 35 14 855 691 28 745

12 44 181 312

26 791 12 226

84 376

111 12

Gå4 i alt

I

23 4 462 123 I 96 602 56 208 103

(19)

39 6 45 15 1

178 466 27 250 205 716

68 234 27 4 539 2

123 734 9 210 16 72 773

I

29 I 132 944

221

Nr. 8.

Amerikanske Andre Total

med last i ballast med last i ballast med last

I

i ballast

antall) nettotonn antalll nettotonn antallinettotonn antalll nettotonn antall nettotonnlantalll nettotonn

1

1 605 1 605

3 6 9

90 23 113 121 136 257 2 534 190 3 207 79 5 741 I 269

26 439 11 029 37 468 45 827 90 563 136 390 52 376 31 731 84 107

44 15 515 194 114 079 238 I 129 594 40 19 465 54 11 207 94 I 30 672 102 42 204 269 172 077 371 21428i

6 4 337 1 1 605 236 104 017 90 24 912

3 1 404 - 204 139 579 110 30 106

5 741 1 1 605 440 243 596 200 55 018

- 1 542 10 11 505 217 159 651 101 63 479

- 1 488 11 12 691 212 164 378 133 79 337 _ _

-

21 1 030 21 24 196 I 429 I 324 029 234 I 142 816

15 17 719 174 86 399 85 138 646

6 6 477 2 1 030 202 136 082 207 116 405 21 24 196 2 1 030 376 222 481 292 255 051

7 29 792 452i 2 1 590 238 116 232 12 7 928

1 4 599 2 1 453 146 141 936 55 17 764

41 3 043

24 26 844 1 10 10 703 1 34 37 547 I 2

11 3 684 12

5 2 296 8

16 5 980 20

384

- 152

- 19

— 171 344 2100 488 644 832 2744 23 679 831 8 721 885 32 400 1716

258 168

2 258 206 921 880 3 180 086 1 384 827 994 195 2 379 022

67 I 25 692 91 59 886 274 187 030 365 246 916 133 10 703 37 18 843 170 29 546

170 384 801 205 254 991 375 639 792 624 1 043 749 790 412 995 1414 1 456 744 8 34 391 I 1 4 521

1 4 521 7 29 852

- 1 4 539

1 45211 8 34 391

1 740 39 14 075

3 2 303 49 25 092

4 3 043 88 39 167

41 30 259

3 8 335

44 38 594

18 972 21 33 704 11 402 22 4 062 30 374 43 37 766

16

(20)

1955. 222 Tabell 5 (forts.).

Svenske Norske

Havn med last I i ballast

antallinettotonn lantalli nettotonn med last i ballast

antallj nettotonn antalli nettotonn Tofte

Kommet fra utenlandsk havn Kommet fra norsk havn

15 17 644 7 6 620 93 83 736 2 1 831

105 1

2 142

Kommet i alt 108 I 101 380 I 9 I 8 451 3 247

Gått til utenlandsk havn Gått til norsk havn

201 18 777 21 185 6 6 589

1 862 87 82 098 1 I 504 I 1 I 63 3

Gått i alt Drammen

Kommet fra utenlandsk havn. 58 45 982 Kommet fra norsk havn 142 102 070

107

I

100 875 1

I

504

I

3

I

248 9 8 451

44 391 96 18 360 251 274 12 1 932

14 12 456 8 8 076 25

235 Kommet i alt 200

Gått til utenlandsk havn 111 Gått til norsk havn 269

22

I

20 532

295 665 I 108 I - 20 292 148 052 260

35 68 103 109 004

269 079

16 9 857 15 203

10 669 5 096 24 25 179

38 273 11 56

Gått i alt 380 Tønsberg

Kommet fra utenlandsk havn. 37 Kommet fra norsk havn 37

378 083 80 63 452 27 25 060 15 765

50 058 35 669

21 369 703

6 388 886

23 19

2 77

77

2 5

85 727 25 I 22 072 Kommet i alt 74

Gått til utenlandsk havn 21

Gått til norsk havn 4

7 274 2 24

77 4

16 612 1 561

38 503 51 123

228 7 046

20 2

54 20

7 274 77 24

Gått i alt Sandefjord

Kommet fra utenlandsk havn Kommet fra norsk havn

18 173 74 89 626 2 25

2 426 100

389 36 541

19 647

3 13 046 18 190

15 5

33

1 69

29 37 3

Kommet i alt I 62 56 188 40 31 236 18 2 526 6 458

451 1 687

777 29 757

18 269 Gått til utenlandsk havn 24 10

Gått til norsk havn 33

11 9 656 29 742 39 398

6

34 1 69 7

2 464 520 17

Gått i alt 57 Larvik

Kommet fra utenlandsk havn. 109 Kommet fra norsk havn 48

48 026 45 7

1 471 3 290 . 4 761 72 515

62 946

565 6

12 10 135 55 725

7

446 11

65 6

135 461 62 192 80 050

1 011 17 Kommet i alt I 157 77 65 860 13

4 761 5 652 Gått til utenlandsk havn 109

Gått til norsk havn 79

16 061 45 931

11 17

359 36 8

1 011

188 I 142 242 47 4 761 13

14 22 36 6 12 Gått i alt

Brevik

Kommet fra utenlandsk havn Kommet fra norsk havn

61 992 17 48 148 68 246 1

6 531 24 149

8 346

21 13

38 6

21 I 6 531 32 495

19 12 25

116 394 1 38

Kommet i alt

43 064 76 314

18 540 10 971

4 317 2 214 Gått til utenlandsk havn 19

Gått til norsk havn 2 38

6 531 I 38

18 I 29 511 21 Gått i alt

I

37 119 378

(21)

223 Nr. 8.

Tyske Finske

med last i ballast med last antallinettotonn antallinettotonn antall! nettotonn

8 7 079 1 147 5 2 918

146

7 079 1 1 147 6 3 064

7 6 869 14 2 958

2 1 357 12 2 323

9 8 226 26 5 281

I 26 15 953 3 2 510 40 13 934

35 7 659 I 26 15 953 I 3 2 510 I 75

i

21 593

23 15 337 40 10 422

2 19391 5 1 526 28 7 267

2 1 939 I 28 16 863 I 68 17 689 20 8 931 11 2 786 31 11 717

1 123

1 123

32 6 400 11 2 095 43 8 495 11 1 838 24 4 809 35 6 647

2 1 897 7 1 061

17 4 065

2 1 897 24 5 126

15 3 053

2 1 897 9 2 746

2 1 897 24 5 799

18 2 577 181 2 577

i ballast antalli nettotonn

1 54 2 191

Danske med last I i ballast antallinettotonn lantalli nettotonn

54 2 191

2 191

1 54

2 191 1 54

33 11 730 15 5 073

8 469 11 7 133

41 12 199 26 12 206 35 15 311 8 5 339 2 2 186 24 2 011 37 17 497 32 7 350

23 1 401 1 131

2 288

25 1 689 1 I 131

1 131 5 256

19 1 348

1 131 24 1 604

16 1 352 3 223

2 119 3 200

18 1 471 6 423

6 423 5 264

1 85 13 1 207

7 508 18 1 471

15 1 924 20 3 389

4 300 9 1 075

19 2 224 29 4 464

31 3 954 3 696

1 868 13 1 170

32 4 822 16 1 866

2 128 4 8 598

1 3 045

2 128 5 11 643

2 6 026

2 5 560 3 185

11 586 3 185

5 1 244 21 4 037 26 5 281

3 2 638

3 426

6 3 064

■•■■••■

8 2 320

29 8 275 37 10 595 15 7 000 29 7 498 44 14 498

1 123

1 123

8 6 968 23 4 749 31 L 11 717

5 872

9 1 874 14 2 746

3 725

19 • 3 869 -- 22 4 594

9 1 939 12 3 102 21 5 041

2 295

19 4 073 21 4 368

_

5 718

13 1 859 18 2 577

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Skipene seilte direkte til utlandet (dansk og britisk marked). Med en stor del av denne fisken, og hele fangsten på ca. - «Samband Islenzkra Fiskiframleioenda»: De

Direkte tilbakemelding til den enkelte om hvordan vedkommende påvirker gruppa kan være aktuelt når en person klart blokke- rer prosessen, eller når en person på en god måte

Denne veksten i de direkte oljerelaterte investeringe- ne i utlandet, som også er større enn for direkte inves- teringer i andre næringer i utlandet, kan muligens tolkes som

Proviant og forbruksartikler, til bruk eller salg om bord i norskeide fartøy som fra norsk havn er bestemt for utlandet eller havområder utenfor tollområdet, samt norskeide

(TRAZEPO), der SINTEF samarbeider med Kystverket og Norske Havner, samt Kristiansand Havn, Narvik Havn og Oslo Havn om utvikling av ny kunnskap om hvordan havner kan bidra

En del av skipene kommer direkte fra utlandet til vedkommende norske havn, mens andre først har vært innom en annen norsk havn, på samme måte er det enkelte skip som går direkte fra

En del av skipene kommer direkte fra utlandet til vedkommende norske havn, mens andre først har vært innom en annen norsk havn; på samme måte er det enkelte skip som går direkte fra

Denne studien har derfor ha som mål å undersøke om vaksinestrategien fungerer i aper og å påvise hvilke genvarianter som de induserte antistoffene er basert på, sier Grødeland..