årsmelding 1977-1978.pdf (41.45Mb)

_ _

J>

ARSBERETNING

.1.

113 z St..

2

DIY,"

STATENS KUNSTAKADEMI

STATENS HANDVERKS- OG KUNSTINDUSTRISKOLE

ARSBERETNING 1977-711 Satsos trykk Reclamo Lay-out Stein Entoidaen Geatlak avdelång enas

?cff ivvx

5-3

STATENS KUNSTAKADEN41 St, Olavs gate 32

Clee OSLO 1

Innhold

Håkon Stenstadvold in memoriam 6 Kris inom formgivningen, Tapio Periåinen 8 Vårt liv ¹²

Høgskolestyret 15 Høgskolerådet 16 Administrasjon 17 Undervisning og ferier 17 Stipendier 18

Utdeling av vitnemål og dipIom Regnskap 20-21

Fagavdeling Maler 22

Fagavdeling Tekstil 23

Fagavdeling Møbel- og innredningsarkitektur 26 Fagavdeling Klær og kostyme 28

Fagavdeling Metall 31 Fagavdeling Keramikk 35 Grafisk avdeling 36 Institutt for tegning 40 Rader og litografi 43 Skrift 44

Foto 45 Biblioteket 46 Fagutvalg 47

Lærerforsamling ved ^SHKS 48

STAFO, NrrL og Samarbeidsutvalget 48

SHKs' Italia-ekskursjon 3.-28. mai 50 Studentutvalget 52

Elevsamfunnet Acanthus' meritter 53

Håkon Stenstadvold in memoriam

MINN ETALE HOLDT AV FREDRIK WILDHAGEN I BIBLIOTEKET MANDAG 10.10.77

Rek!or Håkon Stenstadvold sovnet stille inn med iii familie rundt seg fredag 7.oktober klokken halv fire.

Envårdag i april 1964 korn han til skolen.

Kom rektor Stenstadvold inn til sin skole for første gang. Han var blitt bedt om å søke stillingen. Skolen ønsket Håkon som rektor. Den samarbeidsvillig- het og tillit han hadde, var slik som andre bare kan drømme om.

Hvorfor var Stenstadvold selvskreven som leder for skolen?

SOM MALER hadde han siden sin debut på Høstutstillingen 11934 vist seg som en fast og selvstendig kunstner..Han hadde rot i den nære virkelighet og med øye for detaljen, men like viktig synes jeg, er hvorledes han kunnskapsrikt er til stede i sine bilder samtidig som det er en klar plass for medmennesker til a ta del i hans billedmessige foredrag enten han henter sine motiv fra landskapet eller fra byen. Hans formspråk er preget av tilhørigheten til den store linje i norsk kunst i dette arhundre: Frankrike og Telemark, om jeg kan si det slik.

Tre sentrale faktorer finner vii dette:

medmenneskelighet, selvstendighet og tradisjonstilhørighet ved siden av faglig dyktighet.

Håkon tinmstadivld k(mtor 1973

6 ,tiJJ1P1fiEle»med id1igen• reklir Hen rik

SOM KUNSTKRITIKER OG -ANMELDER har han som få før ham eller siden fått med- mennesker aktivt med i billedkunstens verden. Han virkeliggjør Herbert Reads tese om «Education through Art»

enten det var som omviser på Hast- utstillingen eller som utrettelig foredr s- holder i NRK.

For Stenstadvold stod det klart at den frie kunst alene ikke var nok. Vår kultur hviler også på forfinelse av gjenstandene, på brukskunstens muligheter. Som en av meget få matere arbeidet han mål- bevisst for dette gjennom vårt eneste fagtidsskrift BONYTT, Han var aldri i tvil om at det var «kunstneren til industrien»

som ville gi de gode resultater.

Ilan har gang på gang imponert med sitt veldige kunnskapsnivå og bredden i sin innsikt. Det kunne like gjerne dreie seg om Agrippas Pantheon i Roma som problemer som knytter seg til samenes grener. Spennvidden var imponerende.

Han var både utøvende og sammen- fatter og teoretiker. En sjelden blanding.

Han var en Alf Rolfsen, som på mange måter var hans forbilde, lntellektuell og analytisk — klar og forståelsesfull.

Vi ser konturene av en skikkelse sorn kan lede en brukskunstskole, inspirere, orientere og retningsbestemme. Det var det man onsket i 1960-årene her ser vi ham, den kvalifiserte humanist.

SOM TILUITSMANN i Unge Kunstneres Samfund, siden i Bildende Kunstneres Styre og i tallrike andre sammenhenger hadde han vist sin evne til å forhandle,

å se på sak, ikke person, tiI smidig å finne Iøsninger på kompliserte og mot- setningsfyite saker,

[kke bare hadde han fagpolitiske tilIits- verv, han hadde også sitt partis tillit — han har hatt en avgjørende hånd med i utformingen av Høyres kulturprogram, gitt dets Iedere avgjørende kultur- politiske impulser.

Han var medlem fra første stund i Norsk Kulturråd og satt der i 12 år.

Det var en ansvarsbevisst og innsiktsfull mann som 15. april -1964 begynte sin nye gjerning som rektor for skolen. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor man

badham søke

Nå er han død, vi kan ikke lenger trekke veksler på hans innsikt, legge bører på hans skuldre.

La meg legge tiI noen få trekk ved ham som jeg møtte etter at jeg ble knyttet til rektorstolen — hans stol, hans kjærlighet, hans oppgave. Før han hadde hørt min sak, mine standpunkt, ga han meg frie hender i tillit til at oppgaven vel ville skjerpe meg. Ingen direktiver, ingen formaninger. Tillit, og råd når jeg ba om det.

Den samme storsinnethet kom irem ved et par andre anledninger hvor han bl.a. en gang i brev var blitt sjikanert og hudflettet på det groveste. Han svarte

avsenderen i forhold til innhold og lot det ærekrenkende ligge. Han holdt seg til det beste i sine medmennesker.

Jeg holdt på å si i budsjettsaker var han likedan. Por å bøte på et utilstrekkelig budsjett laget han i hemmelighet et eget fond basert på egne lommer. Det gjaldt særlig velferdssaker for studenter og deltakeise for lærere i konferanser og semina rer.

Denne ytende mann holdt ved livet på en måte som går ut over det vanlige.

Livets sang var i ham og i de siste år malte han det; slik vi har sett det i tre separatutstillinger i løpet av det siste å et:

en med tegninger, en med materier og én så sent som i august-september i år i NasjonalgaIleriet med akvareIter.

La oss minnes ham som den levende.

Tapio Periäinen

VERKSTALLANDE DIREKTOR FOR KONSTFLITFORENINGEN I FINLAND

KRI5 INOM FORMGIVNINGEN?

Tale holdt ved Landsforbundet Norsk Bruks- kunst 6o års fest, torsdag 6. april 1678.

Konstindustrin har under det gångna året varit fåremål får en exceptionellt livlig offentlig debatt. Aven stats- makternas åtgårder till farmån far konst- industrin har varit ovanligt talrika:

beslutet att grunda ett nordiskt konst- centrum dår konstindustrin har sin specificerade andel, Bale-projektets olika faser, beslutat att stålla den Brobergska skolbyggnaden till fårfogande som konst- industrimuseum, betånkandet som avgivits av hemslåjds-, hantverks- och konstindustribranschens Iåroplanskorn- mission och nu senast invigningen av konstindustriella institutets nybygge i Lahtis. Trots dessa vinningar i positiv och formgivningens stållning i vårt sam- hålle fortfarande problematisk. Med fog kan rnan också stålla frågan har konstindustrin hakat sig fast i en kris inom formgivningen?

En vidare synsvinkel i fråga om de olika konstarterna och formgivningen bjuder semiotiken eller vetenskapen om tecken.

Inom den har bevisats att vår våster- låndska kultur i dag mer ån någonsin tidigare år det skrivna ordets kultur.

Det betyder att bilder, former, fåremål, konstruktioner, med andra ord hela den visuella omgivningen återfares till språket, gares fårståeligt med hjålp av 8 ord. Så har varit fallet oberoende av att

det visuella uttryckssåttet och kommuni- kationen åkat och intensifierats enormt.

Som en fdljd av denna utveckling håller vi på att fårlora vår farmåga att omedelbart mottaga och farstå bilder, tecken och symboler, utan att beskriva dem i ord.

Detta undersökningsresultat innebår iakttagelsen att dagens våsterlåndska kultur inte tar i betraktande månniskan som en helhet. Farmågan att uttrycka sig verbalt skattas hagre ån det visuella, estetiska och emotionella. Kånslor och skanhet har en underordnad stållning i samhållet. Bildkonst, arkitektur och konstindustri underskattas och bernats med avoghet eftersom de begrensas till endast att fungera inom sina egna råmårken. Når Galbraith beskriver denna situation har han bl.a. sagt att «den ekonomiska vetenskapen aldrig har tagit konsten på allvar. Vetenskap och teknik år viktiga saker. Målarkonst, skulptur, musik, teater och formgivning år lått- sinnigare sysselsåttningar».

Faljderna av denna farvrångdhet inom ktdturen kommer hIl synes lika vål inom forskning och utbildning som inom de allmånna vårderingarna. Aven den fysiska omgivningens estetiska kvalitet håller på att kånnbart farsvagas inom den våsterlåndska teknologins inflytelsekrets.

Fårrån det år majligt att granska vad ovan relaterade fenomen betyder i prak-

tiken finns det skål att återkalla i minnet ett par våsentliga fakta i anslutning till månniskans psyko-fysiska konstitution:

Får det fårsta går vi iakttagelser och inhåmtar uppgifter om vår omgivning med hjålp av våra sinnen. Det mesta, d.v.s. ca 8o % av alla impulsar kommer åll vårt nervsystem genom agonen.

Enligt utvecklingslåran har synsinnet utvecklats senast och till konstruktionen år det det mest komplicerade av alla sinnen.

Far det andre behaver våra nervceller ett visst antal impulser (ej får litet, ej heller får mycket) får att de hos barnet skulle utvecklas och hos den fullvusna skulle farbli vitala och verksamhets- dugliga. I detta hånseende har den visuella omgivningens konstruktion en sårskilt viktig uppgift.

Den våsterlåndska kulturens ord- dominans innehåller och eventuelt åven farklarar flera beaktansvårda faktorer och problem i vår omgivning och i vårt samhålle, faktorer som omedelbart åter- speglas åven i formgivningen. Dårav ailjer - med den kanske vidaste inverkan - att på grund av de rådande vårderin- garna styr personer med verbal och skriftlig begåvning all verksamhet i våra samhållen. Den sociala planeringen och beslutsfattandet sker fråmst genom det talade och det skrivna ordet. De normer, program och beslut som samhållet godkånt och anvånt år huvudsakligen begreppsliga, i ord formulerade lagar,

författningar, betånkanden och rapporter.

Delvis förklarar detta åven det faktum att den naturvetenskapliga och mate- matiska forskningen vårderas högre ån den humanistiska, med må'nniskan själv som objekt, och sårskilt forskningen av de visuella fenomenen. Till den senare gruppen hör speciellt studiet av de psyko-sociala relationerna mellan mån- niskan och hennes orngivning samt studier som berbr olika konstarter och estetiska fenomen. Såvål nationellt som internationellt sett tilldelas dessa endast en bråkdel av de resurser som beviljas naturvetenskaperna. Dårför har ingen sådan allmån och vederhåftig teori kunnat formas dår en våxelverkan melian den konkreta omgivningen och månniskan skulle ha utretts. Den oproportionerliga efterblivenhet som kånnetecknar forsk- ningen inom de olika konstarterna, t.ex. bildkonsten, arkitekturen och form- givningen, har åven till ftiljd en oreda inom formgivningens olika begrepp:

hemslrijd, hantverk, konsthantverk, konstindustri, industriell konst, indu- striell formgivning, forrngivning, design

verIappar varandra och saknar exakta definitioner. Åndå inverkar de bl.a, på relationerna mellan de olika yrkesgrenarna och deras inbi3rdes fördel-

ning. De bildande konsternas indelning har åven dem fördunklats och förlorat beröringen med verkligheten. Bild- våvnader, kerarnikskulpturer och glass- skulpturer t.ex. råknas tilI konstindustrin åven om det vore fråga om handgjorda, helt unika konstverk. I stållet hijIr grafiken till bildkonsten, fast bladen produceras i serier. Aven på denna punkt fördunklar motstridigheter yrkesbil- derna: år formgivaren en konstnår eller en formgivare?

Helt kort kan man konstatera att vi med

undantag av några få utredningar som berör disparata delområden, psykologisk och teknisk forskning inom formgiv- ningen. Trots bristfälliga resurser skall ett vetenskapligt forskningsarbete på om- rådet just komma i gång vid Konst- industriella Högskolan. Vid andra universitet och hdgskolor år det absoluta och relativa antalet pro gradu-arbeten och akademiska avhandlingar om form- givningen ytterst litet.

Når vi tar som grund för vårderingen den del av helheten som synsinnet har

'

DiphnProppgai,e Aline Christensen,

Ardeling KlÆr og kosiwine, 9

och ffirnimmelserna vi får dårigjenom, samt hela mångden av visuellt-estetiska faktorer i vår omgivning, avslöjar åven en ytlig granskning, utbikiningsprogram- mens ensidighet på alla plan.

I grundskolesystemet har den bildande konstens andel i låroplanen enligt vissa uppskattningar minskats till 80-85 % oberoende av att föregående situation inte heller motsvarade de verkliga proportionerna i människans harmoniska utveckling.

I yrkesskolningen har de estetiska och konstnårliga målsåttningarna för under- visningen centraliserats i konstindustri — och hantverksinstitut. All annan yrkes- skolning med tillverkning av föremål som syfte år av nårmast teknisk art. De estetiska och med formgivning beslåk- tade Iåroåmnena som skulle ge alImån- kunskaper lyser med sin frånvaro.

Vid den utbildning som sorterar under hantverk ges undervisning i handarbete vars ena utgångspunkt år en estetiskt högtstående tradition.

Vid rnerkantil utbildning hör åmnen som ber& formgivning och estetik till pro- grammet varken på institut- eller högskolenivå. Andå kommer personer med denna utbikining att vara viktiga, t.o.m. av avgrande betydeIse såvål inom industrin som handeln. Vad som til- verkas, köpes och såljes, samt var och på vilket sått modeller till produkterna anskaffas, år i hiig grad bemende av io deras kunskaper och attityder.

Situationen år så gott som densamma vid teknisk Mgskoleundervisning

I fråga om annan högskole- och univer- sitetsundervisning kan man konstatera — som psykologen Roger G. Barker ut- trycker sig — att naturvetenskaperna har undvikit fenomen i vilka månniskors beteende ingår som en delfaktor och vetenskaperna som tar sikte på månnis- kans beteende har undvikit fenomen

ivilka fysiska ting och förhållanden fiire- kommer som våsentflga faktorer. Denna situation återspeglas i den traditionella akademiska undervisningen.

Följderna av disproportionen meltan ord och bild når både djupt och långt.

Ordet år så iivertygande att bildens och bildspråkets försvagande ibland år svårt att mårka, Man biir van vid en dålig bild, en dålig visuell omgivning, ett dåligt föremal. Och så år en svagt sluttande, langsam glidning nerat i gång. I dagens vårld har vi inte råd till det. Dårhir kan det inte vara enbart på basen av ordet som vi lår kånna och fiirstå tingens mång- dimensionella uppgift, deras form- givning och deras språk. BiIden bör god- kånnas som jåmstålld med ordet.

Formgivningen år det område inom konsten som torde ha de flesta direkta beMringspunkterna med såvel samhållet som med den enskilda månniskan. Utan föremå/ kan vi inte klara oss. Varje ting har en form som naturen eller den månskliga tanken har formgivit. Varje ting år mer eller mindre vackert, mer

eller mindre estetiskt betonat. Men este- tiken tar inte endast sikte på det sköna.

Dess kårna år låran om en ordning som år angenåm och åndamålsenlig för mån- niskan. Dårför kommer formgivningen att ha en allt viktigare uppgift i gestalt- ningen av vår omgivning och våra livsvillkor.

Ur samhållets synsvinkel bildar tingen en våsentlig del av nationell identitet.

Föremålen, deras form, deras ävriga egenskaper, deras antal beråttar vad vi som land och folk står för, vad vi kan åstadkomma, vad som år våra ambitioner, vad som år vårt budskap till vårlden.

Tingen, liksom bilden och musiken, år ett språk som bår över språk- och kulturgrånserna. I tingen materialiseras vårt folks historia och utveckling.

Nationellt sett fungerar vår national- ekonomi till stor dei på basen av produktion och utbyte.

Ur individens synsvinkel år tingen arbets- redskap, boenderedskap, redskap för fritid och hobbyverksarnhet. Med hjåip av tingen kan månniskan påverka sin egen omgivning, med hjålp av tingen ger hon uttryck åt sin egen identitet, utan avsikt eller fuilt medvetet. Med tingen kan en individ uttrycka, betona eller diilja sin egen personlighet, sitt förhållande til andra månniskor och till sin omgivning.

Bakom krisen inom formgivningen står den våsterlåndska kulturens djuptgående kris. Men denna gång kan krisen och

lågkonjunkturen vara symptom av någonting nytt som år på kommande.

Att söka och finna detta nya år en krå- vande utmaning ffir den finlåndska form- givningen, den finlåndska industrin och det finlåndska samhållet. Denna ut- rnaning kan emellertid tas emot med en ansenlig optimism, ty till det finlåndska folkets identitet hibr ett högt utvecklat sinne får form, en gedigen yrkes- kunnighet och en högklassig formgiv- ning, som har ett alimånmånskligt bud- skap. Men som professor Oiva Ketonen i en artikel har sagt, styrkan, åktheten och anpassningsförmågan av en individs eller ett folks identitet år beroende av vilken instållning vi har till alit detta.

Kokinå1sradering u tført av Wgard Stalsberg 1978.

Vårt liv

ET NYTT STUDIEÅR er ikke nyere enn at vi trekker med oss de store og langvarige saker. En gjennomgåelse av Høgskole- rådets og Høgskolestyrets protokoller viser at det er en ikke liten saks- mengde vi har vært gjennom i løpet av det forgangende studieår. Et par saker har utpekt seg som særlig sentrale.

Det gjelder byggesaken, Kulturrådets utredningskomitearbeid og skolens ledelse.

Byggesaken hadde vi med oss fra forrige studieår idet vi hadde et avgjørende møte

Statens bygge- og eiendomsdirektorat (sBED) 12 mai. Resultatet av dette møtet ble allerede omtalt i rektors åpningstale 15. september 1977. Allerede i slutten av september måtte de forskjellige avde- linger ta stilling til det forslag arkitekt- firmaet Eriksen og Knutsen hadde utarbeidet. Forslaget med kommentarer fra skolen avfødte et langt og omfattende arbeid som munnet ut i et forslag So111 rektor, Studentutvalgets ordfører og Lærerforsamlingens ordfører fant for- svarlig å presentere i et møte med alle impliserte parter i SBED. Dette møtet bIe avholdt 2. februar 1978. Her ble erstat- ningen for tilbygget i gården med to etasjer over midtfløyen istedenfor en lagt frem, sammen med et forslag til rokering av avdelingene. 24. februar kunne man presentere dette forslag i et bredt møte på skolen. Kun og ssEn hadde akseptert utvidelsen til to etasjer over midtfløyen.

12 Etter planen skal byggearbeidene settes

igang sornmerhalvåret 1979 og skolens syn på hvor i bygget de forskjellige avdelinger skal legges og hva som skal plasseres i de to toppetasjene, skal være ferdig i løpet av høsten 1978. Styret har i sakens anledning nedsatt en bygge- komite som skal behandle saken frem til et sluttresultat kan legges frem for styret til endelig vedtak. Til avklaring av de problemer som knytter seg til denne sak, har styret vedtatt, på anbefaling fra Lærerforsamlingen, å sette igang det såkalte programnotatarbeid.

7. oktober 1977 døde rektor Håkon Stenstadvold etter en lang tids sykeleie.

Styret måtte deretter ta opp spørsmålet om skolens øverste ledelse I sitt første møte. Stillingen ble drøftet I lys av den omdanning skolen er stilt overfor og det arbeid Kulturrådets utredningskomite holder på med. Dette arbeid har pågått gjennom studieåret og er foreløpig ikke avkiaret. Det som imidlertid synes klart, er at vi får en midlertidig ordning inntil skolens endelige form er funnet.

23. juni 1977 vedtok Norsk Kulturråd å nedsette en komite sorn skulle behandle spørsmål i tilknytning til plassering i høgskolesektoren av SHKS og BKHS.

Komiteen skal kartlegge den utdanning som foregår og vurdere behov for fagfolk på de fagområder skolene dekker og samtidig vurdere hvilke utbyggings- muligheter som ligger best tilrette for hver av institusjonene. Utvalget skal drøfte en naturlig arbeidsfordeling i for-

holdet til institusjoner med beslektet utdanning. Utvalget bør vurdere opp- taksbetingelser, studienes målsetting og varighet og skolenes rolle i videre- utdanning, etterutdanning og forskning.

Til sist heter det at utvalget bør vurdere skolenes styringsstruktur på bakgrunn av den midlertidige administrasjonsplan som gjelder forSFIKS. KuIturrådet vedtok denne sammensetning av komiteen:

Professor ARNLJOT STRØMME SVENDSEN, formann.

Professor OTTO BASTIANSEN.

Skolesjef OLAF KORTNER.

Tekstilkunstner BE NTE SÆTRA NG.

Grafiker ANNE BREIVIK (Norsk Kulturråd).

Int.ark, N1L CATO MANSRUD.

En student og en lærer fra hver av de to skoler. For sms del ble Per Haavind,

2. år Gra fisk, og Roar Høyland valgt, og fra BKHS Trine Krogseth, 3. år Grafisk, og Erling Dale. Komiteen har holdt to møter

høstsernestret og skulle etter planen ha levert sin innstilling innen utgangen av vårsemestret. På grunn av uforutsette vanskeligheter har komiteen ikke møttes i vårsemestret.

Styret engasjerte i vårsemestret Don Mac Donald, magister i offentlig forvaltning fra Bergen og utdannet i Economic and Political Science i Dublin, til å foreta en administrasjons-teoretisk analyse av sHxs. Arbeidet pågikk fra midten av mars tiI midten av mai. Styret fikk hans utredning til behandling i sitt møte

12. juni.

Siden høstsemestret har styret behandlet spørsmålet om hvorIedes diplomarbeidet kan legges til rette. I løpet av vår-

semestret har styret vedtatt en forsøks- ordning som blant annet går ut på at diplomkandidatene får tildelt hver sin nøkkel til huset for på den måten å forenkle deres adgang til skolen. Denne ordning vil imidlertid bli vurdert av styret på nytt når man har et erfaringsmateriale å stilIe opp mot det kryssende sikker- hetshensyn. Styret har samtidig behand- let forslag til instruks for klagenemnd for diplomkandidater. Forslag skai ut til høring i skoIen i høstsemestret 1978.

Kunstfagstipend har vært en sak som gjennom mange år har hvilt på studen- tenes skuidre. Styret har ved et par

anledninger behandlet saken og i sam- arbeid med^Bials er det fremmet forslag overfor Lånekassen om kunstfagstipend for samtlige studender i 4. år som et første trinn henimot en fuil utbygging av ordningen. Studentutvalgets ordfører har vært trukket tett inn i dette arbeid.

Som naturlig er, opptar budsjedarbeidet stor tid i månedene på begge sider av årsskiftet. Både budsjettforslaget for 1979 og budsjettfordelingen for 1978 er blitt utvidet med tanke på deltakelse, for- arbeid og behandling. Dette arbeid inntar en sentral plass med tanke på at bud- sjettet er rammen for hva vi kan få til.

En sak som gjelder kunsthåndwrkernes utdanning og som er blitt særlig aktuell gjennom de senere år, gjelder praksis-

Halssmykke laget i solv, stept og oksydert, Avdellt;g Metall, kunsthrffidverk.

ordning for våre studenter. Fler og fler kunsthåndverkerstudenter mangler verkstedpraksis når de begynner på skolen og i dette perspektiv er det viktig å få utarbeidet en plan og en løsning av dette problem. Saken har vært be- handlet med alvor ikke minst i de avdelinger som blir berørt av dette forhold.

I vårsemestret forordnet styret et møte mellom skolens lærere og Norges Almen- vitenskaplige Forskningråd (NAv?) for å kunne drøfte forskningsmuligheter og forskningskriterier i tilknytning til våre fagområder. En henvendelse fra styret til^NAVF om et seminar for å drøfte grunn- lagskriteriene for forskning innenfor området brukskunst, arkitektur og fri kunst vil bIi behandlet.

Styret har behanlet et forslag til avde- lingslederordningen I huset og etter at avdelingene hadde behandlet saken, vil administrasjonen formuIere et endeIig forslag til avdelingslederstillingen som bygger på valg med en funksjonstid på to år ogfortrinnsvis knyttet til avdelings- rådslederfunksjonen.

Med støtte fra Norges Tekmsk-Natur- vitenskaplige Forskningsråd^(NTNF) har to representanter i styret arbeidet med et mediatek-prosjekt for å kartlegge mulig-

heten for en data-sentral-tiIknytning ^1.3

Forening og Institutt for Markedsføring.

Dette arbeid begynner å nærme seg sin avslutning.

28., 29. og 30. september 1977 deltok rektor i Norsk Kulturråds konferanse om husflidens plassering i det offentlige kulturarbeide.

I forbindelse med skotens behov for kontakter med institusjoner, bedrifter, orgamsasjoner og myndigheter har rektor i årets løp hatt en rekke møter for å orientere om skolens arbeid, muligheter, kunnskapspotensiale og ekspertise.

Her er det et stort arbeid som vil bli fort- satt i trelen fremover. Særlig verdifullt har har møtene i Stortinget vært.

Rektor er medlem av styret i Kunst- industrimuseet i Oslo og på samme måte deltatt i styret i Landforbundet Norsk Brukskunst. Han er medlem av den nordiske designpublikasjonskomiteen som er nedsatt av Nordisk Råd, og er invitert som foredragsholder til WorId Crafts Council's konferanse i Kyoto

Japan i tiden 15.-20. september 19781

Tesett,:,-kkerkopp med skje og tesil med kopp, laget i søtv med emaljert innside.

Deler a dipiomarMd 78, Avdeting

for våre fagområder. Redegjørelsen er under avslutning.

Gjennom Kommunal- og arbeidsdeparte- mentet har skolen fått midler til et forsk- ningsprosjekt knyttet til ombærings- tjenesten i Postverket som et arbeidsmiljø-prosjekt.

I løpet av studieåret har rektor deltatt Det nordiske rektormøtet i København.

Han har videre lagt til rette samarbeids- prosjektet mellom 3. år Grafisk avdeling, linjen for Bruksgrafikk, ved^{SH KS} og den tilsvarende klasse ved Formgrvnings- høgskolen i Budapest. Den økonomiske ramme for samarbeidet er dekket under stipendier som ble sikret for

anledningen.

I tiden 2.-3. juni ledet han et Nordisk Designhistoriker-seminar i Oslo med representanter fra formgivnings- høgskolene i Norden. I løpet av vår- semestret holdi han sin obligatoriske forelesningsrekke over emner innen form- givningens teori og historie med særlig vekt på forholdet mellom formspråk og sarnfunnsformer. i løpet av året har han hatt samtaler med en rekke tilreisende gjester fra inn- og utland, og har i særlig grad arbeidet med problemer knyttet til linjen for Bruksgrafikk ved Den grafiske avdeling.

Han har i denne sammenheng hatt en rekke møter med representanter for grafiske formgivere, byråer, design-

14 studios, Autoriserte Reldamebyråers

Høgskolestyret

MEDLEMMER VARAMEDLEMMER

Rektor, styrets ordfører FREDRIK CHR. WILDHAGEN

Lærerforsamlingens ordfører ^{OTTO JØRGENSEN} ERNST MAGNE JOHANSEN

Studentutvalgets ordfører ^VIGDIS BENJAMINSEN TONE LADEGARD

Personalforsamiingens ordfører EVA ANDERSEN JOAKIM JAKOBSEN

Lærere fra Høgskolerådet KARI TORJUSSEN ARNE ASE

ROAR HØYLAND TORMOD ALN/ES

Studenter fra Høgskolerådet

Pagutvalgenes representanter

Departementets representant

MARIANNE EGEBERG PER-ARNE SOLLIEN

GRETHE^{HALD KARIN ELISABETH} JOHANSEN

GRETE PRYTZ KITTELSEN GUNNAR ALME

IVAR TANDBERG BENTE SÆTRANG

ELSE BUGGE FOUGNER BJØRG^BERGH

Hugskolerådet

Rådets ordfører

MEDLEMMERVARAMEDLEMMER

FREDRIK CHR. WILDHAGENI hans fravaen OTTO JØRGENSEN

Maler EGIL WEIGLINJAN RADLGRUBER, i. semester

VICTOR SPARRE, 2. semester

Tekstil MARIANNE ECEBERG (2. år) BØRRE LARSEN (3. år)

BRIT WARSINSKI JYTTE LINDHARD, 1. semester

GRO JESSEN, 2. semester CECILIE MELTZER (3. år) ASLAUG JULIUSSEN (2. år)

LILL FLESVIC (2, år), F.ra 2114.1978

Møbel- og innredningsarkitektur TORMOD ALN/ES INGER JOHANNE FOSHEIM

SVEIN HARALD ANTONSEN (4. år) MERETE TORSTENSEN (3. år)

Klær og kostyme JORUNN STRØMME RAGNHILD MAGNUSSEN

ANNA LOUISE JAKOBSEN (3. år) ARILD GUNDHUS (2. år)

Metall ROAR HØYLAND GUDMUND ELVESTAD

KARIN ELISABETH JOHANSEN (2. år) ARVID JOSEPH NORENDAL (3. år)

Keramikk ARNE ASE INGEBORG VON HANNO

SALLY NOSSEN (4. år) GRETHE WINTHER SVENDSEN (3. år)

FRITZ WILHELM HARSTRUP (2. år), fra 2o.4.1978 HANNE KIRSTI LUNDER år), fra20.4.1978

Grafisk OSCAR REYNERT OLSEN DAGFINN TRONDSEN

INGUNN SLAGSTAD (3. år) ANNE CECILIE SIVERTSEN RØGEBERG (3. år) ELISABETH FLADMOE (2. år), fra20.4.1978 KAREN EMMA REIERSEN år), tra 20.4.1978

Tegneinstituttet KARI TORJUSSEN ANDERS R. ANDERSEN

GRETHE HALD (4. år Bok) BJARTE ULFSTEIN (4. år Maler)

Biblioteket ASE (BJØRNARAA) MARKUSSEN ANNE LISE ARHEIM

Administrasjon Undervisning og ferier

Rektor

HÅKON STENSTADVOLD kunstmaler, f,19T2, tiltrådt 15. april 1964. Fortsatt sykepermisjon til 30. november 1976. Invalidepension i. desem- ber1976. Død 7. oktober 1977.

Stedfortreder

FREDRIK CHR. WILDHAGEN, forelesnings- lektor, cand.mag., f. 1939, tilsatt 25. november 1967, ansiennitet 1. august 1967.

Kontorleder

EDGAR ARMAND HALVORSEN, cand, jur., f. 1911, tilsatt 17. februar 1947, ansiennitet 1. oktober 1945. Permislon

Kasserer

ANNIE HJEMGAARD, f. 1919, tiIsatt 1. mars 1965, ansiennitet i. mars 1957.

Kontorfullinektiger

EVA ANDERSEN, f. 1928, t lsatt t. januar 1973, ansiennitet 1. januar 1965.

THORA ANKER WINSNES, f. 1921, tilsatt t. august 1944, ansiennitet s.d.

Sentralbord

SIGRUNN FJELLVIK, f. 1925, tilsatt i. september 1973, ansiennitet 1. september 1960.

Vakt- og varmemester

JOAKIM JAKOBSEN, f. 1914, tilsatt i. oktober 1944, ansiennitet s.d.

Vaktmestere

DAGFINN LEONARD HALVORSEN, f. 1914, begynt 26. juni 1967, ansiennitet 26. juni 1965.

ERLAND LINDHOLM, f. 1928, begynt 9. april 1973, ansiennitet 1. april 1945.

HANS EGIL MATHISEN, f. 1920, begynt

i. desember 1964, ansiennitet t. desember 1954.

Undervisningen tok til 15. september 1977 og sluttet 1.2. mai 1978.

TiI 1. årskull ble det høsten 1977 tatt inn 68 studenter. De har fått opplæring i følgende fag:

FRIHANDSTEGNING i (plantegning, frihåndstegning etter plastisk relieff og perspektivtegning).

2 GEOMETRISK TEGNING (avpasset etter de forskjellige fagavdelinger).

3 ELEMENTÆR FARGELÆRE OG ORNAMENT, SKRIFT, MODELLERING.

i. år 72 studenter år 77 studenter år 67 studenter 4- år 73 studenter Hospitanter 43 studenter Tilsammen 332 studenter

Studentene fordelt etter hjemsted:

Oslo io6, andre byer 65, landet forøvrig 146, utlandet 15.

EKSTRAKURSER

19.9.-14.12.1977 ble det holdt 3 kyeldskurs i Frihåndstegning. 23.1.-28.4.1978 ble det holdt 2 fortsettelseskurs.

juleferie

Siste dag før jul: tirsdag 20. desember 1977.

Første dag etter jul: tirsdag 3. januar 1978.

Påskeferie

Siste dag før påske: fredag 17. mars 1978.

første dag etter påske: onsd4g 29. mars 1978.

HOSTSEMESTRET 1977 bIe det hoIdt en forelesningsrekke over generelle emner innen kunstens historie:

FORFATTER ERBA HASLUND Kunstnerens rolle i samfunnet.

KONSERVATOR PER HOVDENAK Konstruktivismen og de nye idealer.

KONSERVATOR GERD WOLL Kunst SOFF1 vekker: Edvard Munchs arbeiderbilder.

AMANUENSIS, ARK. MNAL THOMAS EVENSEN

Arkitektur som bekreftelse og uttrykk.

MALEREN ALF ROLFSEN Rafaels romkunst.

PROFESSOR ELIAS CORNELL

Industritidsalderens samhållsbygge — kaos eller fornyelse.

Norske Kunsthåndverkeres keramikk- gruppe organiserte et seminar over faglige problemer for sine medlemmer i store auditorium 23., 24. og 25. september 1977.

Stipendier

Av disponible rentebeIøp ble det delt ut stipend til:

Ibril Krogh kr. 3.000,—.

Grethe Hald kr.2.000,—.

Edle Krog kr.2.000,—.

Ulsnitt av re besvarelse fra emrådel skriftlegning utfort in Wanda Crimsgaard, grafisk ar.

Hen::ikten erilformgi enkerthok!;taver, for deretter ilreflektere over hviiken grad formen virker hd og balansert, og hvorledes detalj forhotder seg Id hdhet.

STIPEND AV NORGES GULLSMEDFORBUND

Det ble ikke foretatt noen utdeling studieåret 1977/78.

STIPEND AV STRAYS LEGAT

«OVerliVrer Asmund Stray og hustru Cecilie Strays legat» ble opprettet ved testament av 12. september 1935. Legat- kapitalen utgjør ca. kr. 20.000, og rentene skal etter statuttene deles ut til stipend for studenter ved Statens hand- verks- og kunstindustriskole.

Det ble ikke foretatt noen utdeling studieåret 1977/78.

ARCH1TEKT FIN HORNS LECAT AV 1937

Lagatkapitalen er kr. 10.000. De årlige renter deles ut som premier ved avhol- delse av konkurranser eller på annen måte, fortrinnsvis blant bygnings- klassens elever.

I studieåret 1977/78 ble det delt ut kr. 500 til Ingimar Thor Gunnarsson, fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur, 4. år.

JOHAN FINNES LEGAT

Legatet bestyres av Kirkedeparternentets sjef sam men med styret for skolen.

Legatets kapital utgjør for tiden

ca. kr. 80.000. De årlige renter skaI hvert år på testators fødselsdag, den 26. okto- ber, deles ut til verdige trengende norske kunstnere — til hjelp til studium

18 i fødelandet.

VedI kciale Ii4.~ ei'd" kgt, 441.3

eAm vh«

4", la2k, nWk"kir tk.,k

64,1114mkt ri4e. kkr

~per,km

wel-

~ 4.c.

4.4.

4.,,åkpfirl 6.7.- 11Z fa,ffirj

1.eV05 dIRStit

I. 14W-

Prie'41., Zr

V•51,i, nitle

mal r try ,

'Iv _44'. .rier.rrkxr

•

Pr • .,

9,4214,-tg=

4SIII

bb

ti

Dkgftelkm.,Lt!

,111

Wel

tzp.s7,"fruibc9

5

{,~

å acr iiin$i i4.i g46,

••••,~, ad.,~ yrik.k.kg.e W.L., ekl.w,e,k•

MutlefflNeL k

Utdeling av vitnemål

Den12 mai 1978 fikk 54 studenter vitnemål etter 3 års studier og 68 etter 4 års studier.

Vitnemål etter 3. år ble ikke tildelt studenter som skulle fortsette 4. år ved fagavd. Mobel- oginnredningsarkitekNr.

Diplom

44 meldte seg til løsning av diplomoppgave.

34 fullførte oppgaven og fikk diplom n. november 1977. 5 besto ikke prøven. 5 trakk seg.

TransportaM radrosencler/monaker, 3. ar Materiallære o rMuk.5jonsmetoder.

Lrgorwini og fulksitnrsanalyse.

SOM DIPLOMOPPGAVE BLE GITT

Fagavdeling Tekstil^— Vev

Dekorativ brukstekstil/brukstekstil AASE MARIE BRUN DORTHE HERUP Dekorativ tekstil/brukstekstil. GRO SANNER

Fagavdeling Tekstil^— Stofftrykk

Dekorativ brukstekstil/brukstekstil. INGRID BODDGAARD

ANNA-LIISA AURA EMILIA SILENTI Fir LLERUD

Bekledningsstoff. Handverksmessig utførelse. EVA KRISTIANSEN

Fagavdeling Mobel^- og innredningsarkitektur

Rehabilitering av eldre leiegård. FINN FALKUM-HANSEN SrENER HARILDSTAD

AMAR AZIZ INGOLFUR GISLI INGOLFSSON

ASBJØRN OTTO BRAARUD ANNE LUDVIGSEN

TONE HELENE DAVID-ANDERSEN TONE VIVI-ANN TOLFSBY

BEATE ELLINGSEN SONfA MARGRETHE VIG

Fagavdeling Klær og kostyrne

Design av modeller for industri og verk- sted, bygget på historiske studier og

analyse av busserullen, SissEL MARION HAUGEN

Fagavdeling Metall Kunsthåndverk

En smykke-kolleksjon for produksjon. Lis-MARI ANDERSEN 5 enkeltarbeider håndverksutfprt. KARI HVEDING Nattverdssett, bestående av kalk, disk,

oblateske og vinkanne. ARNE MAGNUS JOHNSRØD 19

Regnskap 1977

Fagavdeling Metall - Industriell design Et forskningsprosjekt, «Innendørs rulle- stot», samarbeide med

Produktdesign. En vernehjelm, som del i etNSFI forskningsprosjekt: «Personlig verneutstyr på skip».

Et forskningsprosjekt, «Bysse i kombi- nasjonsfartøy», i samarbeide med Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt.

Fagavdeling Keramikk

Keramikk til kjøkkenbruk og stort, dekorativt fat.

Ternaoppgave: tekanner og stor, dekorativ bolle.

Temaoppgave: mugger og stort, dekorativt fat.

ARNT JOHN AAS

STEINAR LuDVIGFLO

TORE SYRRIST

SVEIN HELLBERG

OLE LISLERUD

DORA AGOT ELISABETH BENDIXEN

Inntekt

Beholdning pr. 1. januar 1977 Statsbidrag

I regnskapsførers favør

Middagsservise og stor, dekorativ krukke. INGE SOLHEIM

Grafisk avdeling Illustrasjons^- og bokkunstlinjen Dan Andersson: Sorgmarschen. BERIT FROSETH

Babbis Friis Baastad: «Tulutta og

Makronelle». Illustrert barnebok. ELSE MARIE HAUGLAND

«Tusten og andre novellek»

av Tarjei Vesaas. VIDAR ANDREAS KARLSEN

Ingebjørg Kasin Sandsdalen:

«Linet blømer». ESBEN OMRE

Grafisk avdeling ^— Formgiverlinjen Opplysningskampanje for

Nesodden Natur- og Miljøvern.

CIRKUS: retrospektiv

Markedsføring for brukskunstsenter i ett

20 av de to tårnbygg i Drammen by.

HILDE ELISABETH DEGERUD SALVESEN

KARI SANENGEN

ELLEN GRIMM TORSTENSEN

113.691,25 9.860.000,00

103.408,18

10.077.099,43

Utgift I. LØNN

Faste 4.660.635,65

Bistillinger 15.770,00

Renhold 399.280,50

Ekstratimer 3-204,00

Timelærere 1.274,540,95

Sensur, inspeksion 15.558,70

Andre 22.724,10

Trygd 1. 072. 206,00

10. INVENTAR

Materiell, læremidler 27.535,20

Maskiner, utstyr 234.586,18

Utlånsbibiiotek 44.993,08

15. VEDLIKEHOLD

29. ANDRE DRIFTSUTGIFTER

Kontorutgifter 128.854,69

Trykning 32.717,40

Bygningens drift 576.006,35

Velferd, personal 2.997,70

Velferd, elever 6. 000, oo

Materiell til verkstedene 381.312,68

Foredrag 117.602,05

Ymse 37.003,30

Aktmodeller 146.669,30

Ekskursjoner 94.051,75

Granum-utvalget 6.553,00

Leie av tekstilverksted 5.595,65

Fagutvalg, møtegodtgjøreIse 8.631,50

72. Systematisering av Raderklassens arkiv 21. Forskningsoppdrag vedrørende Postverket

7.463.919,90

307.11 4,46 751.661,70

1.543.995,37 3.000,00 7.408,00 10.077.099,43 Oslo, 37. desember 7977 — 7. februar 7978 F. WILDHAGEN A. FIJEIVIGAARD

KST REKTOR REGNSKAPSFØRER

Fagavdeling Maler

AVDEL1NGSLEDER

EGIL WEIGLIN kunstmaler, f. 1917. Overlærer.

VICTOR SPARRE kunstmaler, f. 1919. Overlærer (engasjement 16.1.78-31.7.79),

ERIK WEssEL kunstmaler, f. 1940. Overlærer (engasjement 1.2.78-31.7.79).

KAI TORMOD HAGEN kunstmaler, f. 1951. Timelærer. Vikariat i tiden 15.9.77-14.1.78.

JAN RADLGRUBER kunstmaler, f. 1940. Timelærer. Vikariat i tiden 15.9.77-31.1.78.

I. ÅR

io studenter fra annet halvår, i student gikk over til Den grafiske avdeling.

AR

17 studenter, opprinnelig 13 - i fra Møbel,² fra Metall og i student går om igjen,

ÅR 11 studenter.

4-^"

6 studenter, opprinnelig 8 ² studenter sluttet p.g.a. sykdom. 8 hospitanter

+ 2studenter fra Den grafiske avdding.

Ringplanen.

Tilsammen 52 studenter pr. i dag.

Avdelingsleder Knut Lie Davidsen gikk av for aldersgrensen 3. juli 1977, Over- lærer Kåre Jonsborg døde io. juli 1977.

Dette rammet avdelingen sterkt, Kunstmaler Jan Radlgruber og Kai Tor- mod Hagen ble midlertidig ansatt som lærere for høstsemestret 1977. Fra nyåret 1977 ble kunstmalerne Victor Sparre og Erik Wessel tilsatt som overlærere

konstitusjon for et og et halvt år.

Diplomprøven ble ingen suksess, de to

22 innieverte besvarelser ble ikke godkjent.

Sensorer: Knut Rumohr, Finn Christen- sen og Egil Weiglin.

Resultatet av studentenes julesalg for Italia-reise var kvalitetsmessig og økono- misk positivt.

Avdelingsleder og studenter har i flere møter på Statens Teaterskole, med blant annet rektor Janken Varden, drøftet scenograf-undervisningen. ²av våre studenter har i år fulgt undervisningen med scenograf Gunnar Alme som lærer.

Prosjekt: Tolvskillingsoperaen.

Fargestudiet ved iinjen er utvidet og Wessels arbeid med form/farge integra- sjon i rom-arkitektur og Sparres under- visning i glass viser malerlinjens ut- videde og målrettede aktiviteter. Vi tror neste skoleutstilling vil klarlegge vår profil.

Leningrad-turen fant sted fra 24, februar til 3. mars med 14 studenter fra Maler,

2 fra Klær og kostyme. Studieleden Jan Radlgruber. Reiseleder: Marianne Egeberg,

Italia-turen varte fra 3. mai til 28, mai med 8 studenter fra 3. klasse. Studie- leder: Gunnar Aune.

Studk av tekstumr, oppgiwe i Makr, St.cin L. Westgaard.

Fagavdeling Tekstil

Tekstilavdelingen (linjen for Stofftrykk og linjen for Vey) har i studiearet hatt 34 studenter fordelt slik: 1. år 8, 2. år - 9, 3. år - 10, 4. år - 7 studenter.

Tekstilavdelingen utarbeidet i samarbeid lærer/student våren 1977 sin egen studie- plan for tekstil. I planen prøvde vi å få inn så rnye periodeundervisning som mulig i fagene der det ikke støtte sammen med timeplanen for resten av skokn.

I studieåret 1977/78 har avdelingen arbeidet etter denne studieplan så godt det har latt seg gjøre.

STUDIEPLAN FOR TEKSTIL- AVDELINGEN 1977178

(I Fagøktene, dvs. verkstedfag og fag- tegning - spesialfag og kurser, arbeides det sammenhengende i ett fag av gangen periodevis.)

Et fullført studium som tekstilkunst- håndverker tar 4 år + 4 mdr. diplom, samt praksis før, i eller etter studiet.

Yrkesmålsettingen er at den ferdig utdan- nede kunsthåndverker skal kunne be- herske prosessen fra råstoff til ferdig kunsthåndverkprodukt, dvs, skal stå ansvarlig for både den kunstneriske og den håndverksmessige utforming.

I. ÅR - GRUNNÅR

Innføring i de generelle fag og i de tekstile fag, trykk og vev. 8 mdr. studie- tid, skoletid kl, 8.30- 16.30 fordelt som følgende:

114 frihånd, 114 ornament, 118 vev, 118 trykk, i18 form, 1/16 konstruksjon, 1/16 kunsthistorie.

Mwrslret dobbeilver, detalj.

HOVEDSTUDIET

2- STUDIEÅR (8 MDR. 3 UKER)

1/2 studietid generelle fag: frihånd, orna- mentikk, fargelære, kunsthistorie.

1/2 studietid spesielle fag: hovedfagene vev (tegning, verksted, teori) eller stoff- trykk (tegning, verksted, teori).

Bifagene: garnfarging, materiallære, strikking.

3 uker fabrikkpraksis sommeren etter2. år.

3. STUDIEÅR (8 MDR. VERKSTEDPRAKSIS) 3/8 Studietid generelle fag: frihånd, farge- lære, ornament, komposision.

5/8 studietid spesiaIfag: hovedfagene vey (tegning, verksted, teori, garnfarging) eller trykk (tegning, verksted, teori).

Bifagene: (vaIgfritt, strikking, broderi) fagrettet kunsthistorie.

1-2-3 mdr. verkstedpraksis sommeren etter 3. år.

AVDELINGSLEDER

BRIT HALLDIS FUGLEVAAG WARS1NSKI tekstilkunstner, f. 1939. Overlærer.

Fagtegning. Vev.

Stofftrykk

lYTTE LINDHARD tekstilkunstner, f. 1911. Overlærer. Verksted. Sykepermisjon fra 3. januar 1978. Vikarer: kunsthåndverker Bente Sætrang 6.-25.1.1978, kunsthåndverker Else Borup Kallesøe 6.2.- 15.5.1978.

GRO^JESSEN kunsthåndverker, f. 1938. Timelærer. Fagtegning.

MASS KURE stofftrykker, f. 1942. Assistent, timelærer. Verksted.

KJERSTI ØsTBia kunsthåndverker, f. 1934. Timelærer. Verksted.

Vev

ODDNY HØISVEEN vevlærer, f. 1921. Overlærer. Verksted, ASE FROGNER tekstilkunstner, f. 1934. Tirnelærer. Garnfarging.

GERD M. WOLD GODDARD vevlærer, f. 1942. Timelærer. Innføring i veving.

Bindingslære. Sluttet 15. mai 1978.

23

4. STUDIEÅR (8 MDR.+ 4 MDR.DIFLOM) Valgfritt 2/16 studietid generelle fag, frihånd kornposisjon. Hele studiet eller 14116 studietid: spesialfag: hovedfag vey (tegning, verksted, teori, garnfarging) eller stofftrykk (tegning, verksted, teori), eventuell spesialisering innenfor vey eller trykk.

Bifag: tekstilhistorie. Som videreføring av verkstedsundervisning-etablering, verkstedsdrift, regnskap, tid og kostnads- beregning.

Valgfritt: strikking, broderi.

SOMMEREN ETTER 4. ÅR- 4 MDR. — selystendig arbeid med tegning og verk- stedsarbeid for å løse diplom i hovedfaget vey eller trykk. Diplom kan løses generelt innenfor faget vev/trykk, eller innenfor et spesialområde, eller med hovedvekt av diplomløsning innenfor vey eller trykk og en delløsning innen garnfarging, strikking, broderi osv.

Når det gjelder studieplanen, er kunst- historie, broderiundervisning for i. og 3. år og verkstedpraksis det avdelingen ikke har fått gjennomført. Vi håper å kunne realisere disse ting i studieåret 1978/79.

Avdelingen har praktikanter fra 2, studie- år ved følgende fabrikker sommeren 1978:

Røros Tweed, Rauma Ullvarefabrikk, Solberg Spinderi A/S, Høie Fabrikker AIS og WalstedsTekstilverkstad, Sverige.

Utva/get som skulle se på den fremtidige 24 designundervisning for tekstildesign

og hvor Oddny Høisveen var medlem, har avsluttet sitt arbeid og utarbeidet en plan for undervisning i Bergen. Under- visningen er knyttet til Bergens Kunst- håndverksskole og bygger på under- visning ved skolene både i Bergen og Oslo.

Som andre avdelinger på skolen har Tekstilavdelingen i året som gikk, vært aktivt med i planer og diskusjoner rundt høgskolesaken og skolens påbygging, og håper å få en snarlig løsning på disse problemer.

Tekstil har hatt et avdelingsråd bestående av 8 studenter og 8 lærere. Lærerne Jytte Lindhard, Gro Jessen, Brit Warsinski og studentene Cecilie Meltzer, Aslaug Juliussen og Lill Flesvig har vært avdelin-

gens representanter i høgskolerådet.

Gro Jessen har vært avdelingens repre- sentant i rektorkomitéen og i arbeid med verkstedspraksis for studentene. Åse Frogner sitter i skolens samarbeids- utvalg. Ase Frogner har videre vært Norsk Tjenestemannslags organiserte læreres tillitskvinne. Brit Warsinski har vært hovedtillitskvinne for Norsk Tjenestemannslag ved sHics og formann i den nyopprettede avdeling innen NTL 108/44, en egen avdeling forsliKs innen området Høgskoler og forskning.

De saker som en har tatt opp gjennom NTL er ansiennitetsprinsippet for time- Iærere, noe som er gått gjennom ved forhandlinger, og saken om vikarkassen, som timelærerne nå skal få tilbakebetalt.

_

%.k 'Z'!" !Mehla

-

-

Fra ppsetfi v wv, treing veuskje,

En sak som ligger til behandling for neste studieår, er redusert leseplikt, for lave utbetalinger av lønninger til time- lærerne, likeledes krav om ordnede organiserte stillinger for 4 av timelærerne ved tekstilavdelingen og en assistent på vev-verkstedet.

Av studiereiser har avdelingen hatt en reise til Paris for2, år, reiseledere Oddny Høisveen, Kjersti Østbø. På studiereisen til Sverige for 4. år var Gerd Kvenild Goddard reiseleder, og 2 studenter fra 4. år har vært på studietur til USA. 4. år har hatt et verkstedsseminar hos Erik Bruvik på Fåvang i Gudbrandsdalen.

Gro Jessen har hatt ² ukers permisjon for studiereise til Tyrkia og Ase Frogner har hatt 3 ukers permisjon for å forberede egen separatutstilling. Jytte Lindhard har vært sykmeldt i vårsemestret og den danske stofftrykker Else Kallesøe har vikariert i hennes stilling.

Det er tatt opp 9 studenter i i. år 1978/79 blant 76 søkere fra hele Iandet. Hoved- parten av studentene ved avdelingen ønsker å arbeide som kunsthåndverkere og starte egne verksteder.

For studieåret 1978/79 er Ase Frogner innvilget et halvt års permisjon og avdelingsteder Brit Warsinski er innvilget et og et halvt års permisjon. Gerd Kvenild Goddard slutter i sin stilling ved avdelingen 15. mai.

Teksiiltrykk rned lirwleuinsblakk av sponplatel finaieum sam er pålagt filtstev_

For studieåret 1978/79 er Ase Frogner innviIget 1/2 års permisjon og avdelings- leder Brit Warsinski er innvilget'11/2 års permisjon. Gerd Kvenild Goddard slutter i sin stilling ved avdelingen 1.5. mai.

Fagavdeling Mobel- og innredningsarkitektur

AVDELINDSLEDER

BERNT HEIBERG arkitekt MNAL, f. 1909. Overlærer. Fagtegning.

TORMOD STE PHAN ALNÆS interiørarkitekt NIL, f. 1921. Overlærer. Fagtegning.

MARKVARD ANTUN maskinsnekker, f. 1912. Overlærer. Oppmåling og arbeidstegning.

INGER JOHANNE FOSHEIM interiørarkitekt NIL, f. 1942. Overlærer. Innføring i fag.

Fagtegning.

OTTOJORGENSEN interiørarkitekt, f. 1918. Overlærer. Fagtegning. Bygge- teknikk. Sykepermisjon fra 4.10.-3.11,1977. Vikar: interiør- arkitekt NIL Ola Ulset.

ROALD SVENDSEN snekkermester, f. 1931. Timelærer. Verksted.

Ved fagavdelingen har det i dette studie- året gått 42 studenter, Undervisningen omfatter følgende hoved.områder: møbel- design, boliginnredning og innredning for offentlig miljø.

Undervisningen fordeles på 4 årsklasser og foregår ved hjelp av selvstendige oppgaveløsninger og gruppearbeid, med forutgående studier og analyser.

Kurser, forelesninger og ekskursjoner legges opp i tilknytning til de aktuelle prosjekter.

Arbeidet foregår dels på tegnesalene og dels i verksted og modellrom.

For enkelte kurs og oppgaver har

avdelingen etablert samarbeid med andre avdelinger ved skolen.

Avdelingen baserer sitt undervisnings- opplegg på realistiske prosjekter og samarbeider i utstrakt grad med grupper og enkeltpersoner utenfor skolen.

Den daglige undervisning og admini- strasjon ved avdelingen har vært ivaretatt 26 av avdelingens lærerkollegium.

Fagundervisningen har som vanlig vært supplert med undervisning 1:

Geometrisk tegning, Farge, Form, Frihåndstegning, Skrift, Fremstillings- teknikk, Perspektiv, Foto, Kunsthistorie.

Skoleåret har som i tidligere år startet med 14 dagers tegnestudier og opp- måling på Norsk Folkemuseum, Bygdøy.

Avdelingen har arrangert følgende faste kurs og forelesninger:

Byggteknologi og statikk ved dr. ing, Asbjørn Aass. — Varme, ventilasjon og sanitær ved siv.ing. Skov Jensen. — Elektro-teknikk ved ing. Hans Sheldon Hauge, — Anatomi og ergonomi ved lege Birger Tvedt, —Møbelkunstens historie ved arkitekt Bernt Heiberg.

Som innføring i Fagundervisningen har 1. årskull foretatt nøyaktig oppmåling og opptegning av egne hybler, med etter- følgende prosjektering av «ideal-hybel».

Blant andre oppgaver kan nevnes for- slag til utvendig eller innvendig dør

Oppmåling av empiresfol.

Neste side: Modelifoto fra ianredning avposUrontor.

tegnet i full størrelse, og bygging av små modeller til belysning av konstruktive prinsipper: telt, bro, kuppel, stavkirke.

Med Inger Johanne Fosheim som reise- leder foretok klassen i mai en 4 dagers studietur til København, der professor Odd Broehmann orienterte om den gamle stad. Studieobjekter bl.a. Mobelmessen og Herlev sykehus. Innkvartering på Sehæffergården.

z. årskull har gjennomført det faste pensum i Møbeikonstruksjon og arbeids- tegning. Klassen har foretatt ergonomi- studier og har i snekkerverkstedet laget provemodeller av krakker og stoler.

Ved besøk i firma Stål og Stil fikk studen- tene et innblikk i stålmobelproduksjonen og samtidig en orientering om de pro- blemer industrien står overfor i dagens konkurransesituasjon. I tiden mai var klassen på studietur til Møre og besøkte 3 møbelfabrikker: Sandella med hovedvekt på plastprodukter. Vestlandske stol og møbel med hovedvekt på tre- laminater og Blindheim mobel med hovedvekt på skapmøbler. I Alesund tok museumsbestyrer HaraId Grytten og konservator Kristian Jansen hånd om undervisningen, med besøk i bl.a.

Alesunds Museum og Sunnmøre Museum. Byens jugend-arkitektur ble særskilt understreket. Reiseleder var Markvard Autun.

3. årskull har foretatt oppmåling og

senere uttegning av 4 gamle hus og 4 interiører fra Norsk Folkemuseum.

Videre har klassen arbeidet med pro- sjektering av bomiljø, med fulle bygnings- messige arbeids- og skjemategninger og materialangivelser. Under Otto Jørgensens sykepermisjon vikarierte Ola Ulset i en måned og gjennomførte bLa. et perspektivkursus.

4. årskull innledet hostsemestret med en 14. dagers Italiareise til Roma, Pompeji og Isola del Giglio. (Avdelingen har erfaring for at høsten er langt den guns- tigste reisetid.) Reiseleder var arkitekt

MNAL Thornas Thiis Evensen. Av arbeids- oppgaver nevnes: Innredning for øst- asiatisk samling i Kunstindustrimuseet i Oslo med orientering og annen bistand av museumsdirektør Lauritz Opstad og museumsassistent Johanne

Videre: planlegging og bearbeidelse av et større postkontor i Svelvik med forut- gående redegjørelse for Postverkets

organisasjon og virksomhet ved kontor- sjef Per Fagerlid og arkitekt Odd Tore Jensen, som også har bistått med kritikk og kommentarer under oppgave-

løsningen. Endelig har klassen tatt for seg

«Det dobbelte batteri» på Akershus fest- ning og gitt forslag til restaurant- innredning eller annet bruk. Avgangs- klassen har fulgt en forelesningsrekke ved Arkitekthøgskolen om Bygnings- kunstens historie. Overingeniør Rolf Piro har forelest om Belysning, og i til- knytning til diplomoppgaven 1978 har arkitekt Per Gaare og interiørarkitekt Inger Welhaven Næss forelest om HoteIl- bygg og -innredning. I april foretok klassen en 3 dagers studietur til Stock- holm sarnmen med folk fra Metall- avdelingen. Reiseledere var Tormod Alnæs og Bemt Heiberg. For 3. og 4. års- kurs arra ngerte Inger Johanne Fosheim et tekstilkursus med dagsturer til

Gudbrandsdalens Ullvarefabrikk på Lille- hammer og Solberg Spinderi ved

Drammen.

Fra studenthold er antydet at møte- virksomhet, utrednings- og administra- sjonsarbeid tar for meget av faglærernes tid på bekostning av undervisningen.

Avdelingslederen deler fullt ut denne anskuelse.

Overlærer Markvard Antun har utgitt en bok: «Møbeltegning» på Universitets- forlaget.