Rettslig krav 19 og 20
Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til
morsmåls-opplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at
kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring.
I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen.
Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt
språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.
Fylkesmannens undersøkelser
Rektor viser i EVS til dokumentene «Årshjul § 5:1 og § 2:8» og «Årshjul for oppfølging av elevenes faglige progresjon». Lærerne skriver i EVS at de har løpende dialog om elevens utfordringer gjennom ukentlige teammøter med rådgiver til stede.
I «Årshjul § 5:1 og § 2:8» fremkommer det i august: «Gjennomgang av nye elever med (…)
§ 2:8». Samme årshjul fastslår i september: «Kartlegging av elever med § 2:8 (…)», og i januar: «Oppfølging (…) og sjekk av elever med § 2:8 om de ny kartlegging». I innledende tekst til selve årshjulet står det dessuten:
«Rådgiver er med på teammøter der lærere gir tilbakemelding om elever med § 2:8 (…).
Lærer tilbakemelder også bekymring om elever som eventuelt bør kartlegges eller få ekstra tilpasninger.»
Årshjulet fastslår i tillegg i november og april: «Er det elever i henhold til § 2:8 (…) som vi behøver (…) tilpasse opplæringen».
I «Årshjul for oppfølging av elevenes faglige progresjon» fremkommer det at ledelse og rådgiver har ansvar for å kontrollere at nye elever blir kartlagt, slik at undervisningen kan tilpasses. Dette skal gjøres i september.
Skolen har også sendt inn dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket norskopplæring på Skullerud skole». Her fremkommer det blant annet:
«Elevene skal kontinuerlig kartlegges for at vi som skole skal kunne vurdere om de har rett på særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring. Kartleggingen skal skje i begynnelsen av vært semester og etter gjennomført nasjonal prøve. Behov skal meldes til rådgiver på teammøte som før det videre til rektor på sospedmøte så aktuelt vedtak kan fattes.»
Vedlegg 3 «Elevskjema» i dette dokumentet viser ulike kartleggingsverktøy som skolen bruker.
32
Lærerne opplyser i intervju at sosiallærer lager en liste over elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Rådgiver kartlegger disse elevene i samarbeid med faglærer og kontaktlærer.
Lærerne viser videre til oversikt over kartleggingsverktøy i «Elevskjema» og trekker frem testen «Norsk som læringsspråk» som særlig aktuell. Elever med særskilt språkopplæring blir gjennomgått i september og januar, og lærerne viser til «Årshjul for oppfølging av elevenes faglige progresjon» hvor dette fremkommer. De sier dessuten at lærerne vet at og når det skal kartlegges, men at de også får beskjed av ledelsen når dette er aktuelt. Det er rådgiver som sjekker at det faktisk har vært en gjennomgang av elevene.
Rektor opplyser i intervju at skolen kartlegger elevene, og at skolen ofte bruker kartleggings-verktøyet «Norsk som læringsspråk» til dette, sammen med andre kartleggingsverktøy. Rektor sier også at de halvårige kartleggingene av elevene viser at det er stadig flere elever som ikke lenger har behov for særskilt språkopplæring underveis.
Fylkesmannens vurderinger
Innsendt dokumentasjon viser at Skullerud skole har rutiner for å kartlegge norskferdighetene for elever som har annet morsmål enn norsk og samisk. Dette skal foregå i begynnelsen av skoleåret, og skolen har også rutine for at elevene med vedtak om særskilt språkopplæring kartlegges underveis i opplæringen. Intervju med rektor og lærerne bekrefter at rutinene følges i praksis.
Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt.
Rettslig krav 21
For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.
Fylkesmannens undersøkelser
Rektor svarer i EVS ja på spørsmålet om skolen har en implementert rutine som sikrer at skolen vurderer om elever som har behov for særskilt norskopplæring også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Han viser også her til «Årshjul § 5:1 og § 2:8»
og «Årshjul for oppfølging av elevenes faglige progresjon».
Fylkesmannen har under forrige rettslige krav vist til dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket norskopplæring på Skullerud skole». Her fastslås det:
«Dersom eleven har et annet morsmål enn norsk og ikke har tilegnet seg norsk som
læringsspråk har eleven rett på særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring. (…) Elevene skal kontinuerlig kartlegges for at vi som skole skal kunne vurdere om de har rett på særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring.
Kartleggingen skal skje i begynnelsen av vært semester og etter gjennomført nasjonal prøve. Behov skal meldes til rådgiver på teammøte som før det videre til rektor på sospedmøte så aktuelt vedtak kan fattes».
33
På direkte spørsmål til rektor i intervju om hvor det fremkommer at det også skal vurderes om elevene har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, viser han til ovennevnte dokument. Ifølge rektor kartlegges elevene når de begynner på skolen, og han sier at
tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring vil være særlig aktuelt for elever som kommer fra mottak. Rektor opplyser også at Skullerud skole til nå ikke har hatt elever med behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring, heller ingen av elevene i skolens nye mottaksklasse.
Lærerne opplyser også at skolen så langt ikke har hatt elever med behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. På direkte spørsmål om skolen har nedfelt en skriftlig rutine for å vurdere om en elev har et slikt behov, svarer de at de ikke vet hvor rutinen er skriftliggjort. De opplyser imidlertid at det ifølge årshjulet er ledelsen/rådgiver/
kontaktlærer/faglærer som har ansvar for denne vurderingen. I tillegg har rådgiver drøftet enkeltsaker i ressursteamet.
Fylkesmannens vurderinger
Skullerud skole har en skriftlig rutine hvor ordlyden er at skolen skal vurdere om eleven har
«rett på særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring». Rutinen fremkommer i dokumentet «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og forsterket
norskopplæring på Skullerud skole».
Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt opplæring i norsk, morsmåls-opplæring og tospråklig fagmorsmåls-opplæring. Elever som har behov for særskilt morsmåls-opplæring i norsk, kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Da vil de også ha rett til slik opplæring.
Fylkesmannen vil påpeke at ordlyden i skolens rutine ikke er presis nok. Ved at det står «eller»
mellom de tre ovennevnte elementene, fremstår rutinen som om skolen skal vurdere om eleven har behov for kun ett av dem. Etter vår vurdering er det ikke tydelig nok at eleven kan ha rett på både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.
Rutinen benytter for øvrig samlebetegnelsen «særskilt språkopplæring» som det første
elementet, og ikke særskilt norskopplæring. Ordlyden «forsterket norskopplæring» på forsiden av dokumentet forsterker Fylkesmannens vurdering av at rutinens ordlyd er upresis.
Når det gjelder implementering av rutinen, er det Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene at lærerne og rådgiver ikke i tilstrekkelig grad kjenner til at elevenes eventuelle behov for
morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring også skal vurderes. Vi anser at dette kan ha sin forklaring i at ordlyden i rutinen er upresis.
Både rektor og lærerne opplyser dessuten i intervju at skolen så langt aldri har hatt elever med behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen har i den forbindelse merket seg at Skullerud skole pr. i dag har egen mottaksklasse, og at skolen har mottatt elever som har gått i mottaksklasse på andre skoler. Vi synes det derfor er grunn til å stille spørsmål ved om skolen faktisk vurderer om elever med særskilt norskopplæring også har behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Dette ikke minst fordi rektor i intervju sier at tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring vil være særlig aktuelt for elever som kommer fra mottak.
34
Fylkesmannen vurderer at Skullerud skole har en rutine om omhandler særskilt
språkopplæring. Vi anser imidlertid at ordlyden i skolens rutine ikke er presis nok når det gjelder å vurdere om elever med behov for særskilt norskopplæring også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at det heller ikke er sannsynliggjort at en slik vurdering gjøres på Skullerud skole.
I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at det rettslige kravet er ikke oppfylt.
Oslo kommune/Utdanningsetaten har gitt følgende tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport:
«Opplæringsloven § 13-10, andre ledd slår fast at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Hva som er et forsvarlig system er en skjønnsmessig vurdering Fylkesmannen har gjennomgått skolens rutiner, og foretatt en vurdering om disse oppfyller opplæringslovens bestemmelse om at systemet skal være forsvarlig. Fylkesmannen har konkludert med at Skullerud skole har skriftlige rutiner på alle ovennevnte områder, og at rutinene praktiseres av skolens ansatte.
Til tross for at Skullerud skolen har utarbeidet skriftlige rutiner, som etterleves av skolens ansatte, har Fylkesmannen konkludert med at disse ikke oppfylt lovens krav på følgende punkt:
ved at det står eller mellom de tre elementene særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring, fremstår rutinen som om skolen skal vurdere om eleven har behov for kun ett av dem.
Utdanningsetaten er enig i Fylkesmannens faktabeskrivelse, vurdering og konklusjon.
Skolens rutiner for arbeidet med særskilt språkopplæring er presisert, slik at vurderingstemaet kommer tydeligere frem for skolens ansatte (vedlegg 1).»
Fylkesmannens sluttvurdering
Fylkesmannen ser at rektor har tydeliggjort rutinen ved blant annet å sette inn «og/eller»
mellom de tre elementene særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og
morsmålsopplæring. Rektor har også endret tittelen på selve dokumentet slik at det nå benyttes begrepet «særskilt språkopplæring» i stedet for «forsterket norskopplæring». Det er dessuten lagt inn et nytt avsnitt i rutinen.
Ut fra ovennevnte presisering anser Fylkesmannen at skolens rutine er tydeliggjort. For at rutinen også skal bli implementert, må skolens ansatte benytte den i skolens daglige virke over tid. Vi avventer derfor Utdanningsetatens bekreftelse på hvordan Skullerud skole har sørget for at den reviderte rutinen implementeres.
Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt.
35