Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Oslo kommune – Nydalen videregående skole 5. februar 2015

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag... 3

Gjennomføring... 3

Avdekkede lovbrudd... 3

Status på rapporten og veien videre

... 4

1. Innledning... 5

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Nydalen videregående skole... 6

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 6

2.2 Tema for tilsynet

... 6

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 6

3. Nydalen videregående skole... 7

4. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 8

4.1 Rettslige krav... 8

4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon... 9

5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

... 19

6. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

... 29

7. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

... 35

8. Frist for retting av lovbrudd... 41

9. Kommunens frist til å rette... 42

(3)

Sammendrag

Tema og formål

Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er

• skolens arbeid med opplæringen i fag

• underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene

• får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

• får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

• får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

• blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Gjennomføring

Fylkesmannen åpnet tilsyn med Nydalen videregående skole, Oslo kommune, 25. juni 2014.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer. Egenvurderinger ble gjort av skolens ledelse og av lærergrupper fra norsk på Vg1, barne- og ungdomsarbeiderfag på Vg2 og lærere ved avdeling for hørselshemmede. De samme lærergruppene og ledelsen ble intervjuet.

Åpningsmøte, intervjuer og gjennomgang av elevmapper ble foretatt 7. oktober.

Fylkesmannen gikk igjennom 16 elevmapper.

Forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport ble sendt Oslo kommune og Nydalen

videregående skole 23.10.2014. Sluttmøte ble avholdt 24.10.2014. Oslo kommune svarte på forhåndsvarsel og foreløpig rapport den 17.11.2014. I denne tilsynsrapporten er Oslo kommunes uttalelser presentert og vurdert, før Fylkesmannen har påpekt lovbrudd og gitt frist for retting.

Avdekkede lovbrudd

Fylkesmannen har avdekket manglende etterlevelse av regelverket, og Oslo kommune må se til at

1. Arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Nydalen videregående skole er i samsvar med opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5. Oslo kommune må i denne forbindelse se til at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen.

2. Nydalen videregående skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven

§ 3-12. Oslo kommune må i denne forbindelse se til at:

a. Skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

b. Skolen har rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

(4)

Status på rapporten og veien videre

Frist for retting av lovbruddene er 30.april 2015. Oslo kommune må innen denne datoen sende en erklæring til Fylkesmannen om at ulovlige forhold er rettet, og en kort

redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet.

Dersom lovbruddene ikke er rettet innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.

(5)

1. Innledning

Fylkesmannens tilsyn med Nydalen videregående skole/Oslo kommune er en del av felles nasjonalt tilsyn 2014–17. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og består av tre områder:

 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

 Forvaltningskompetanse

 Skolebasert vurdering

Dette tilsynet handler om Nydalen videregående skole sitt arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger før tilsynet.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

Det er satt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 30.4.2015.

Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(6)

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Nydalen videregående skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet er:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til, og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får tilstrekkelig utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Fylkesmannen åpnet tilsyn med Nydalen videregående skole/Oslo kommune 25. juni 2014.

Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Gangen i tilsynet:

 Innsending av skriftlig dokumentasjon 15. september 2014

 Åpningsmøte, intervjuer og gjennomgang av elevmapper 7. oktober 2014

 Foreløpig tilsynsrapport og forhåndsvarsel om pålegg 23. oktober 2014

 Sluttmøte 24. oktober 2014

 Oslo kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport 13. november 2014.

(7)

 Endelig rapport 5. februar 2015

 Frist for retting av lovbrudd 30. april 2015

Uttalelsene fra kommunen er presentert og kommentert under de aktuelle punktene i kapittel 4, 5, 6 og 7.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg.

2.3.1 Egenvurderingsskjemaer

Dette tilsynet har benyttet egenvurderingsskjemaer som informasjonsgrunnlag.

Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse og noen utvalgte lærergrupper. Skolens egenvurdering skal gi informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har egenvurderingen til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i kommunen knyttet til arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen.

Egenvurderingsskjemaene er utfylt av skolens ledelse, lærere i norsk på Vg1, lærere i barne- og ungdomsarbeiderfag på Vg2, og lærere i skolens avdeling for hørselshemmede. I egenvurderingsskjemaene er det vist til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge svarene. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen. I tillegg har Fylkesmannen sett på skolens resultater i den nasjonale elevundersøkelsen.

2.3.2 Oppbygging av tilsynsrapporten

Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet: Kapittel 4 handler om skolens arbeid med opplæringen i fag, kapittel 5 om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen, kapittel 6 om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Kapittel 7 er en oppsummering av korreksjonspunktene fra kapitlene 4, 5 og 6. Kapittel 8 inneholder informasjon om kommunens frist for å rette lovbruddene.

Kapitlene 4, 5, 6 og 7 har følgende inndeling:

 Rettslige krav

 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

 Kommunens eventuelle tilbakemelding på foreløpig rapport

 Fylkesmannens konklusjon

3. Nydalen videregående skole

Nydalen videregående skole er en ny skole i Oslo. Skolen har utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, studiespesialisering og service og samferdsel. Skolen har en egen avdeling for tilrettelagt opplæring, og er i tillegg knutepunktskole for hørselshemmede.

Nydalen videregående skole er organisert i avdelinger, fagseksjoner og faglag. Avdelingene er delt inn etter programområde og ledes av en faglig pedagogisk leder. Fagseksjoner er organisert etter fag. Alle lærere i faget møter i fagseksjonen, og møtene legges i

aktivitetsplanen. Her drøftes blant annet faglige temaer, læreplaner og vurderingsarbeid.

Fagseksjonslederne har faste møter med ledelsen. Faglag består av faglærere i samme fag på samme trinn. I faglag samarbeides det om planlegging, gjennomføring og etterarbeid av undervisningsopplegg. Skolen hadde vurdering som ett av satsingsområdene 2011 – 2013.

(8)

4. Skolens arbeid med opplæringen i fag

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på

kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 3-4.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle

kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven

§ 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en

individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

(9)

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen skal

gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP- en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for

spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon

Lovkrav 1

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

Fylkesmannens undersøkelser

Rektor viser i egenvurderingen til årshjul og dokumenter som beskriver oppfølging av det pedagogiske personalet, hvilke samarbeidsfora skolen har, og hva som er skolens

satsingsområder. Av dokumentene fremgår hvem som har ansvar, og hvilke oppgaver ledelse, fagseksjonsledere og lærere har på de ulike nivåene. Avdelingsleder er faglig- pedagogisk ansvarlig, og skal sikre at lærernes planer er knyttet til kompetansemål i

læreplanen. Videre opplyser rektor at eksamensansvarlig kontrollerer lærernes fagrapporter og kvalitetssikrer disse.

I intervju opplyser rektor at i fagseksjonen går man tett inn på nye læreplaner og bryter ned målene. Det er ekstra oppmerksomhet rundt dette arbeidet når det kommer nye læreplaner.

Videre opplyses det at kompetansemål ofte er tema på avdelingsmøter og i faglag. Lærerne lager oversikt over hva som forventes av lav, middels og høy måloppnåelse.

(10)

Av vedlagt dokumentasjon og intervju går det fram at lærerne er organisert i faglag, og at alle lærerne har timeplanfestet tid til dette. I faglagene lages halvårsplaner og

periodeplaner, der lærerne jobber med å bryte ned kompetansemålene. Det er faste maler for dette arbeidet. Dokumentet «Periodeplan for faget» inneholder kolonne for

kompetansemål, tema, lærestoff/innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Dokumentet

«Mal for individuell opplæringsplan», inneholder kolonner for kompetansemål, både mål som fremgår av læreplanverket, og individuelle læringsmål.

En lærergruppe sier i intervju at de velger læremidler ut fra læreplanarbeidet i faglag, og at de bruker både faglitteratur fra nettet og lærebøker. Dette gir mer faglig oppdaterte

læremidler. En annen lærergruppe sier at lærerne sjekker hvilke kompetansemål de har gått igjennom, og passer på at de får med alle på et oppsummeringsmøte i januar.

Det går frem av egenvurderingsskjemaer og intervjuer at lærerne skriver fagrapporter.

Assisterende rektor leser alle fagrapportene. Rektor ser på de beste og de dårligste.

Avdelingslederne leser også alle rapportene i sin fagseksjon. I dokumentet «Fagrapport»

står det at fagrapport skal leveres til rektor i alle fag, skal knyttes til kompetansemålene i læreplanen, og skal ha et slikt innhold at eleven får vist sin kompetanse i faget.

Fagrapporten blir kommentert på Fronter, og i tillegg får alle lærere personlig e-post med tilbakemelding på fagrapporten.

Ledelsen sikrer også dette arbeidet ved at det er avsatt tid, både til seksjonsmøter og til faglag. I tillegg går det fram av egenvurderingen til en lærergruppe at personalansvarlig, som oftest avdelingsleder, går igjennom dette arbeidet i medarbeidersamtale.

En lærergruppe sier at rektor sikrer at opplæringens innhold knyttes til kompetansemål i faget ved fokus på regelkompetanse, felles maler for planer og ved fagrapport med konkretisering av kompetansemål og vurderingskriterier. Videre brukes etatens maler for IOP og IOP-rapporter. Lærerne bruker også Fronter, der kompetansemål og læringsmål er synliggjort i fagstier.

I mal for «Individuell opplæringsplan» er det kolonner for utfylling av kompetansemål i fag, og individuelle læringsmål i faget/området.

Rektor har møte med avdelingslederne hver uke. I tillegg har rektor fire samtaler per år med avdelingslederne, og avdelingslederne har tre samtaler per år med hver lærer. Mal for medarbeidersamtale har et punkt om kompetansemål. Elevundersøkelsen er også tema i medarbeidersamtalen. Dokumentet «Aktivitetsplan skoleåret 2014/2015 (hele året)» er en møteplan for hele skolen.

Det gjennomføres besøk i klasserommet, alle lærerne skal ha ett besøk per år, nye lærere får to per år, og det samme får lærere som har ekstra utfordringer. Personalansvarlig gjennomfører klassebesøk, har påhør av timen, og oppfølgingssamtale etterpå. Tema for klassebesøk er todelt; ett initiert av ledelsen på bakgrunn av mål i strategisk plan, og ett etter ønske fra lærer.

Fylkesmannens vurderinger

Læreplanene i LK06 forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser

kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolene et lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering av opplæringen. De lokale

(11)

planene må bygge på nasjonale kompetansemål og fremme det eleven, i følge kompetansemålene, skal mestre.

Flere av lærergruppene og rektor viser til planverket ved skolen som dokumentasjon på at rektor sikrer at opplæringens innhold knyttes til kompetansemål i faget. Fylkesmannen har gått igjennom strategiske planer, og kan ikke se at disse planene inneholder noe konkret om at opplæringens innhold må knyttes til kompetansemål i faget.

Egenvurderingen gjort av rektor og de tre lærergruppene, samt vedlagt dokumentasjon viser likevel at lærerne i fagseksjoner arbeider med læreplaner og kompetansemål, og at dette også er tema på avdelingsmøter. Det utarbeides periodeplaner og halvårsplaner, der kompetansemål blir brutt ned til læringsmål. Det er felles maler for slike planer.

Fagrapporter blir skrevet av lærerne og kontrollert av ledelsen, og her kommer det tydelig fram at fagrapporten skal knyttes til kompetansemål i læreplanen. Lærerne foretar også en sjekk i januar som sikrer at alle kompetansemål blir dekket. Det er avsatt tid til samarbeid i fagseksjoner.

Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen vurderer at rektor gjennom organisering av skolens arbeid, avsatt tid til samarbeid og ved hjelp av planer, maler og kontroll, sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Lovkravet er derved oppfylt.

Lovkrav 2

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Rektor skriver i egenvurderingen at skolens system fremkommer i årshjul for vurdering og årshjul for kontaktlærer. Videre viser rektor til strategisk plan og handlingsplan, som viser at skolen har jobbet systematisk med vurdering som satsingsområde. Lærerne gjennomgår målene i faget med elevene, og målene er tilgjengelige for elevene i Fronter. Lærerne gjennomgår og sjekker ut mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse i

undervisningsoppleggene, i midtveisvurderingen og i halvårsvurderingene.

Rektor opplyser videre at elevene er involvert i arbeidet med mål og kriterier gjennom skoleåret, de forstår når de blir vurdert, hva de blir vurdert ut fra, og hvordan vurderingen foregår gjennom elevsamtaler og i forbindelse med halvårsvurderingen. Videre skriver rektor i egenvurderingen at ledelsen foretar resultatanalyse av elevundersøkelsen og elevevaluering av undervisningen, og setter i gang tiltak ved behov. Eksempel på dette er veiledning av lærer og kollegaveiledning.

I dokumentet «årshjul for vurdering» er det lagt inn faste punkter, som fagsamtale med eleven i august, forberedelser til midtveisvurderinger med ekstra tett faglig oppfølging og tilbakemeldinger. Videre har skolen laget en vurderingsbrosjyre som gis ut til alle elevene.

Her gis det informasjon om at elevene har rett til å kjenne kompetansemålene og vurderingskriteriene og kjennetegn for måloppnåelse.

(12)

I fagsamtalen med elevene i august blir utfylt «Fagskjema» gjennomgått. Lærerne går i denne fagsamtalen blant annet igjennom mål for opplæringen, elevens forventninger og hva eleven kan om emnet.

En gruppe lærere skriver i egenvurderingen at rektor sikrer elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er

grunnlaget for vurderingen gjennom medarbeidersamtaler, tilgang til Fronter, prosedyrer for skolevandring med personalansvarlig og timeplanfestet arbeid i faglag. I arbeidet med utforming av vurderingskriterier vil kjennetegn på måloppnåelse være spesifisert.

Elevene blir kjent med kompetansemål og nedbrutte læringsmål i arbeidet med et tema, og før en vurderingssituasjon blir elevene gjort kjent med kjennetegn på måloppnåelse, som er basert på kompetansemålene. Fagenes formål er gjort kjent i begynnelsen av året. Målene for opplæringen blir drøftet med elevene, og elevene kommer med forslag til ulike

undervisningsmetoder.

I intervju opplyser lærere at lærerne skriver opp læreplanmål og ser på kompetansemål og vurderingskriterier sammen med elevene. Elevene får et eierforhold til dette ved at de deltar. Ved hvert tema får elevene vite hvilke kompetansemål som tema er relatert til. Dette ligger på Fronter.

En gruppe lærere skriver i egenvurderingen at skolen har hatt fokus på regelkompetanse, og har hatt et omfattende arbeid med vurdering. Dette har vært arbeidet med i fellestid, i seksjoner og i faglag. Videre opplyses det om at i medarbeidersamtale med

personalansvarlig, skal lærer ha med et undervisningsopplegg med vurdering.

Det er opplyst at avdeling for hørselshemmede har årlige samtaler med

Utdanningsdirektoratet med fokus på felles vurderingspraksis og vurderingskriterier for språkfag for elever som er tatt inn etter opplæringsloven § 3-9.

En gruppe lærere skriver i egenvurderingen at rektor sikrer dette kravet ved planer og vurderingsarbeid. Dette forutsetter regelmessige elevsamtaler og utviklingssamtaler med foresatte.

Nydalen videregående skole gjennomfører den nasjonale elevundersøkelsen, og har i tillegg en lokal elevundersøkelse. Flere av spørsmålene i disse undersøkelsene omhandler elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, og om eleven får vite hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Rektor opplyser i egenvurderingen at ledelsen foretar resultatanalyse av elevundersøkelsene og setter i gang tiltak ved behov.

Elevene har rett til å få vite hva de skal lære, og hvordan deres kompetanse vil bli vurdert.

Rektor har ansvar for å sørge for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til målet for opplæringen og vurderingsgrunnlaget. Dette må kommuniseres til elevene på en slik måte at de forstår det. Rektor og lærere bør diskutere hvordan

kompetanse skal vurderes, og hvordan lærere kan utarbeide vurderingskriterier. Rektor kan også legge til rette for diskusjon, oppfølging av lokale planer og observasjon av

undervisning.

(13)

I egenvurderingene og i intervjuene vises det til strategiske planer. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at disse planene inneholder noe konkret om at elevene skal kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Imidlertid viser øvrig dokumentasjon, egenvurderinger og intervjuer at lærerne gjennomgår målene i fagene, og at målene er tilgjengelige for elevene i Fronter. Lærere kan få

veiledning gjennom klassebesøk/skolevandring. Det er fagsamtaler med elevene, og systematisk underveisvurdering. Skolen har også hatt vurdering som ekstra

satsingsområde. I tillegg gjennomfører skolen lokal elevundersøkelse, og bruker resultatene fra begge elevundersøkelsene i sitt analysearbeid for å vurdere og utbedre egen praksis.

Etter dette vurderer Fylkesmannens at lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 3

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Innsendt dokumentasjon viser at skolen har et årshjul for arbeid med IOP. Her står det hvem som er ansvarlig for ulike deler av arbeidet med IOP, og når arbeidet skal gjøres.

Rektor opplyser i egenvurderingen at skolen har jevnlige klasselærerråd ledet av

avdelingsleder eller rådgiver. I tillegg har avdelingsleder ukentlige møter med lærere og assistenter, der opplæringsmål i IOP er tema.

En gruppe lærere opplyser i egenvurderingen at det er tett oppfølging av fagrapporter og frister for innlevering. Lærerne får tilbakemelding på fagrapportene fra rektor og

assisterende rektor. Årsrapporter og halvårsrapporter leveres inn til faste frister. Det foregår felles arbeid med helårsplaner og medarbeidersamtaler om undervisning, vurdering og kompetansemål.

En gruppe lærere skriver i egenvurderingen at rektor sikrer dette arbeidet gjennom strategiske planer, at assisterende rektor gjennomgår fagrapporten og at avdelingsleder gjennomfører klassebesøk med oppfølgingssamtale.

Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Læreplanverket er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det innebærer at timer og kompetansemål i de enkelte fagene er rettslig bindende. Rektor har ansvaret for å sikre at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elevene.

Dersom elever med spesialundervisning ikke har opplæring i alle kompetansemålene i læreplanverket, må rektor sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i elevens IOP.

Rektor har vist til at avdelingsleder har ukentlige møter med lærere og assistenter der opplæringsmål i IOP-er er tema. Lærere har opplyst at årsrapporter og halvårsrapporter

(14)

leveres inn til faste frister. Videre har lærere påpekt at det foregår felles arbeid med

helårsplaner, og at det blir gjennomført medarbeidersamtaler om undervisning, vurdering og kompetansemål. Klassebesøk med oppfølgingssamtale vil også kunne bidra til å sikre dette kravet.

Fylkesmannen anser at lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 4

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Rektor opplyser i egenvurderingen at så snart en elev har fått vedtak om

spesialundervisning, skal elevens kontaktlærer utarbeide IOP i samarbeid med faglærerne.

Planen skal kvalitetssikres av avdelingsleder, og eventuelt av spesialundervisningsteam eller R-team (Ressurs-team). Avdelingsleder kontrollerer at det er utarbeidet IOP for elever med spesialundervisning.

Dokumentet «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP – gjelder fra 2014», og dokumentet

«Elever med IOP - alternativt opplæringsløp» inneholder tidsplan for arbeidet med

spesialundervisning. Dokumentene viser både hvilke arbeidsoppgavene som skal gjøres, når de skal gjøres og hvem som skal gjøre det.

Lærerne skriver i egenvurderingen at skolen/faglærer utarbeider IOP til alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Ved skolestart informerer rådgiver i klasselærerråd om hvilke elever som har vedtak om spesialundervisning. Faglærer har ansvar for å kartlegge eleven og utarbeide en IOP. Kontaktlærer samordner IOP-er og koordinerer

spesialundervisningen i sin klasse. Avdelingsleder leser igjennom elevens IOP og signerer denne. Kontoret sjekker at alle med vedtak har fått IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen fra PPT. Enkeltvedtaket om spesialundervisning skal beskrive innholdet i, organiseringen av, og omfanget av undervisningen. IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren, for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med enkeltvedtaket.

Rektor har ansvar for å legge til rette for godt planarbeid. Dette innebærer å sikre at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, og å sikre at de IOP-ene som utarbeides, er innenfor lovens krav og i samsvar med enkeltvedtaket.

På bakgrunn av vedlagt dokumentasjon, vurderer Fylkesmannen at alle elever ved skolen som har vedtak om spesialundervisning, får IOP. Lovkravet er oppfylt.

(15)

Lovkrav 5

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket om spesialundervisning når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

Dokumentet «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP – gjelder fra 2014», og dokumentet

«Elever med IOP - alternativt opplæringsløp» inneholder tidsplan for arbeidet med

spesialundervisning. Dokumentene viser både hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres, når de skal gjøres og hvem som skal gjøre det.

Dokumentet «R-teamarbeid (ressursteam) Nydalen skoleåret 2014/2015» inneholder informasjon om møtetid, hvem som skal møte, innehold i møtene og informasjon om maler og skjema.

Rektor opplyser i egenvurderingsskjemaet at avdelingsleder skal kontrollere at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Avdelingsleder har jevnlige møter med rådgiverne om elevene, og det er elevgjennomgang i R-team hver vår og høst.

Lærerne opplyser at kontaktlærer får enkeltvedtaket, og påser at innhold i IOP-en stemmer med vedtaket.

En gruppe lærere sier i egenvurderingen at den enkelte lærer utarbeider et forslag sammen med rådgiver og assisterende rektor. En annen gruppe lærere sier i sin egenvurdering at faglærer tar utgangspunkt i enkeltvedtaket fattet av rektor. Enkeltvedtaket er fattet ut fra sakkyndig vurdering fra PPT, elevens samtykkeerklæring og skolens observasjon og kartlegging.

Fylkesmannen gjennomgikk 15 elevmapper. Noen av mappene til hørselshemmede elever manglet vedtak om spesialundervisning. Avdelingsleder forklarte at dette var elever hjemmehørende i andre fylker, og at det var hjemfylket som fattet vedtak. Fylkesmannen fikk opplyst at skolen ikke hadde fått tilsendt vedtakene som var fattet i elevenes hjemfylke.

Avdelingsleder forklarte videre at IOP for hørselshemmede elever ble utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering, og at avdelingen også var involvert i utarbeidelsen av sakkyndig vurdering.

I de øvrige mappene som Fylkesmannen gjennomgikk, var det samsvar mellom vedtak om spesialundervisning og IOP.

Det går frem av dokumentet «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP – gjelder fra 2014» at det utarbeides foreløpig IOP i mai/juni, enkeltvedtak skrives i september, og faglærere skriver IOP i september etter at de har kartlagt eleven.

Vedtakene i mappene som ble gjennomgått av Fylkesmannen var skrevet i september.

IOP-en skal utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om

spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos

(16)

undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fattet i enkeltvedtaket. Rektor må sikre at skolen sørger for at innholdet i IOP-en er i samsvar med enkeltvedtaket.

Både egenvurderingsskjemaer og vedlagt dokumentasjon påpeker at skolen skal påse at IOP-er er i samsvar med enkeltvedtaket.

Fylkesmannens gjennomgang av elevmapper viste imidlertid at noen av mappene til

hørselshemmede elever hjemmehørende i andre fylker manglet enkeltvedtak. I intervju kom det fram at skolen ikke hadde disse vedtakene. For disse elevene er det ikke mulig å sikre at IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket.

Kommunens tilbakemelding på foreløpig rapport

I brev av 13.11.2014 hevder Utdanningsetaten i Oslo kommune at Fylkesmannens funn ikke handler om skolens manglende rutiner, eller brudd på saksbehandlingsreglene i

opplæringsloven kapittel 5, men utfordringer knyttet til delt ansvar for elever

hjemmehørende i andre fylkeskommuner. Elevenes hjemfylker unnlater å fatte enkeltvedtak selv etter flere purringer, og Akershus fylkeskommune krever at det foreligger IOP før de kan fatte vedtak om spesialundervisning.

Fylkesmannen påpeker at det er enkeltvedtaket som setter rammene for IOP, og at IOP skal utarbeides etter at enkeltvedtaket er fattet. Arbeidet med IOP kan begynne før, men IOP kan ikke ferdigstilles og tas i bruk før det er fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer etter dette at skolen ikke sikrer at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket for alle elever med vedtak om spesialundervisning.

Lovkravet er ikke oppfylt.

Lovkrav 6

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06.

I egenvurderingsskjemaene vises det til mal for IOP, enkeltvedtak og periodeplaner.

Rektor og to av lærergruppene opplyser i egenvurderingen at alle elever i ordinære grupper som har spesialundervisning, har IOP med mål fra LK06. I spesialgruppene kan imidlertid noen IOP-er avvike fra LK06. Primært brukes kompetansemål (fra læreplanene), men der den sakkyndige vurderingen konkluderer med at avvik fra læreplanverket passer bedre til elevens forutsetninger, gjøres det. I mange tilfeller brukes kompetansemål fra lavere trinn.

Avdelingsleder kontrollerer arbeidet.

Fylkesmannens gjennomgang av elevmapper bekrefter at IOP-er har egne mål for opplæringen når IOP-en avviker fra LK06.

Målene i IOP-en må settes ut fra enkeltvedtaket og kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Målene skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal

opparbeide i de aktuelle fagene. Målene kan også omhandle fag som er relatert til generell

(17)

del av Læreplanverket, og som ikke går spesifikt på fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger, sosial kompetanse og ADL-trening. IOP-en skal også angi innholdet i

opplæringen, og dette må nøye knyttes til målene. Innholdet må være slik at eleven

opparbeider den kompetansen som går fram av målene. Skolen skal også beskrive hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse.

Etter Fylkesmannens vurdering har skolen sørget for at IOP-er har egne mål for opplæringen når IOP-ene avviker fra læreplanene i fag i LK06. Lovkravet er dermed oppfylt.

Lovkrav 7

Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Rektor skriver i egenvurderingen at skolens fag- og timefordeling sikrer at elever med IOP i ordinære klasser får undervisning i faget parallelt med klassens timeplan. I noen tilfeller får elever utvidet timeplan med opplæring alene eller i små grupper i midttimen eller i ledige timer. Rektor opplyser i intervju at dette er et frivillig tilbud til elever som ønsker det. Videre skriver rektor i egenvurderingen at leder av R-team og «spesialundervisningsteamene» har jevnlige møter med ressurslærerne, der drøfting av innholdet i spesialundervisningstimene er sak. Dette gjøres for å sikre at spesialundervisningen ses i sammenheng med den ordinære undervisningen.

Som dokumentasjon viser rektor til fag- og timefordeling, klasselærerråd, avdelingsmøter, fagseksjoner, faglag, elevens IOP og timeplan og referat fra spesialundervisningsmøter og R-teammøter.

En lærergruppe skriver i egenvurderingen at elever med IOP får undervisning ut fra de ulike planene, både IOP-en og klassens periodeplan. Noen ganger forholder enkeltelever seg til flere planer, for eksempel «SNO-planen», IOP-en og klassens periodeplan. Når det gjelder elever med særskilt norskopplæring (SNO-gruppa), tar disse i størst mulig grad del i undervisning med klassen, men har også regelmessige ukentlige timer i SNO-gruppa.

Lærere i hørselsavdelingen opplyser i egenvurderingen at tilretteleggingen slik den er beskrevet i elevens IOP, skjer i det enkelte faget i sammenheng med den ordinære

undervisningen. Videre sier lærerne at elevene følger klassens periodeplan i faget, og følger klassens tema, men får tilrettelagt opplæring på sitt nivå.

Skolen må samordne IOP med planene for den ordinære opplæringen, det vil si

basisgruppen eller klassens plan. I IOP skal det stå i hvilke fag og deler av fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge den ordinære

opplæringen. Noen elever skal ikke følge klassens planer og fag i det hele tatt, og dette skal også gå fram av IOP. Skolen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for samordning/samarbeid med den øvrige opplæringen når skolen lager IOP. Rutinen skal være kjent for lærerne og praktisert.

(18)

Rektor viser til skolens fag- og timefordeling, samt flere faste møter mellom ulike instanser, som sikrer at spesialundervisningen ses i sammenheng med den øvrige undervisningen.

Lærere i hørselsavdelingen opplyser at elever med IOP følger klassens periodeplan og klassens tema, men får ekstra tilrettelegging i klassen. For disse elevene vil

spesialundervisningen ses i sammenheng med den ordinære opplæringen i klassen. Dette kan også være praksis for andre elever med spesialundervisning i ordinære klasser.

Fylkesmannen viser til at en implementert rutine skal være skriftlig, kjent og praktisert.

Fylkesmannen kan ikke se av tilsendt dokumentasjon for arbeid med IOP at det fremgår at spesialundervisningen må ses i sammenheng med den ordinære opplæringen/klassens planer. Fylkesmannen kan heller ikke se av annen tilsendt dokumentasjon at skolen har en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Oslo kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport

I brev av 13.11.2014 skriver Oslo kommune at lovkravet er oppfylt, og viser til

dokumentene «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP – gjelder fra 2014», «Elever med IOP – alternativt opplæringsløp» og R-teamarbeid». Oslo kommune er enig i Fylkesmannens faktiske beskrivelse av skolens system, men er ikke enige i Fylkesmannens konklusjon.

Kommunen hevder skolens samarbeidsrutiner, ansattes muntlige redegjørelse og skolens praksis viser at bestemmelsen etterleves i praksis.

Nydalen skole har foretatt en presisering i skolens rutiner, «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP – gjelder fra 2014», punkt 20, der det nå går fram at «IOP/spes u ses i

sammenheng med klassens planer».

På bakgrunn av Oslo kommunes tilbakemelding med presisering av skolens rutiner, vurderer Fylkesmannen er lovkravet er oppfylt.

(19)

5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven

§ 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP.

Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som

kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11.

Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen, og skal uttrykke elevens

kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven

§ 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

(20)

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon

Lovkrav 8

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Lærerne på Nydalen videregående skole informerer gjennom sine egenvurderinger og intervjuer om at de bruker kompetansemålene fra LK06 i undervisningen. Alle

lærergruppene skriver i egenvurderingene at kompetansemålene knyttes til de ulike temaene i undervisningen i års- og periodeplanene. En lærergruppe sier i intervju at ved skolestart har lærerne en generell gjennomgang av kompetansemål i sitt fag.

En annen gruppe lærere sier i både egenvurdering og intervju at de gjennomgår

kompetansemålene i undervisningen, og snakker om hvilke mål opplæringen er knyttet til.

Flere av lærerne opplyser at kompetansemålene og læringsmålene er synlige på Fronter.

Dette bekreftes også av rektors i egenvurderingen.

En av lærergruppene sier i intervju at faglærer har oppstartsamtaler med elevene i starten av et skoleår. Her snakker de med eleven om hva fagene innebærer. Dokumentet

”Fagskjema” skal faglærer bruke første time i faget i begynnelsen av et skoleår. Faglærer skal skrive inn fagets hovedtema i skjemaet, samt gjennomgå og utdype hovedinnholdet i temaene muntlig for elevene før de besvarer spørsmålene.

(21)

Videre opplyser en av lærergruppene i intervju at de veileder elevene i hvilke

vurderingskriterier som er knyttet til de ulike målene. En annen lærergruppe beskriver i intervju at elevene får utdelt brosjyren ”Vurdering på Nydalen videregående skole

2013/2014 En brosjyre om vurdering – Hva og hvorfor -” ved skolestart, og at lærerne har en gjennomgang av denne. I brosjyren informeres elevene blant annet om at de skal bli kjent med kompetansemålene i hvert fag, samt kjennetegn på måloppnåelse.

Lærerne har sendt inn maler for årsplaner/periodeplaner, samt utfylte planer for de tre seksjonene. Disse viser at kompetansemålene/læringsmålene i faget fremkommer på planen.

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse blir følgende spørsmål stilt: ”Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?”. På Nydalen videregående skole svarer 67.48 % at lærerne gjør dette i de aller fleste fagene eller i mange fag. Dette er høyere enn landssnittet og Oslo. 4.7 % sier at dette bare gjøres i svært få fag eller ingen fag.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Lærerne skal veilede og informere om hva som er kompetansemålene i lærerplanen for de ulike fagene. Elever med egne mål i IOP skal bli informert om innholdet i denne.

Lærerne på Nydalen videregående skole viser at de veileder elevene i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til på flere ulike måter, både ved gjennomgang i undervisningen, elevsamtaler og i års- og periodeplaner.

Fylkesmannen ser at 4,7 % av elevene har opplyst i elevundersøkelsen at dette ikke gjøres i noen fag eller i svært få fag. Fylkesmannen vurderer imidlertid at lærerne systematisk og på ulike måter veileder elevene i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til.

Fylkesmannens konklusjon Lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 9

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Rektor opplyser i sin egenvurdering at skolen siden 2011 har hatt fokus på vurderingskompetanse. Alle lærergruppene skriver i sine egenvurderinger at

vurderingsformer fremkommer i års- og periodeplaner. De opplyser at de gir ut, og gjennomgår vurderingskriterier i forkant av ulike vurderingssituasjoner.

Rektor skriver i sin egenvurdering at vurderingskriterier blir gjennomgått i undervisningen, og i elevsamtaler. En lærergruppe sier i intervju at de knytter vurderingskriteriene mot kompetansemålene.

Skolen har utarbeidet dokumentet ”Årshjul for vurdering” hvor det er stoppunkter for midtveisvurdering og halvårsvurdering. Alle lærerne henviser til dette dokumentet i sine

(22)

egenvurderinger når de blir spurt om elevene får veiledning i hva det legges vekt på i faget.

Lærerne skriver at underveisvurderingene brukes til å veilede elevene i hva det legges vekt på i faget.

Alle lærergruppene har sendt inn eksempler på dokumenter som viser hva som kjennetegner kompetansen på ulike nivåer i ulike fag/tema.

I elevundersøkelsen blir elevene spurt om læreren forklarer godt nok hva det legges vekt på når elevens skolearbeid vurderes. På Nydalen videregående skole svarer 67,26 % av

elevene at dette skjer i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 63,26 % det samme. På Nydalen videregående skole svarer 4,7 % at dette gjøres kun i svært få fag eller ikke i noen fag.

Videre spør elevundersøkelsen om læreren har snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene. 59,42 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 56,8 % det samme. 10,07 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette gjøres i svært få fag eller ikke i noen fag.

Også i den lokale elevundersøkelsen ved Nydalen videregående skole er ett av spørsmålene om læreren forteller hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene.

Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av elevenes arbeid og kompetanse. Elevene skal gjøres kjent med hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, men læreren står fritt til å vurdere detaljeringsgraden.

På Nydalen videregående skole gjennomgår lærerne vurderingskriterier i undervisningen og i elevsamtaler. Gjennom innsendt dokumentasjon og intervjuer framkommer det at skolen har arbeidet grundig med vurdering. De har flere stoppunkter for vurdering gjennom året, hvor elevene blant annet får tilbakemeldinger på hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Skolen har vist eksempler på hvordan de bruker skriftlige vurderingskriterier i forkant av en vurderingssituasjon, for å vise hva som kjennetegner kompetansen på ulike nivåer.

Fylkesmannen vil bemerke at 4,7 % av elevene har opplyst i elevundersøkelsen at læreren i kun noen fag eller i svært få fag forklarer godt nok hva det legges vekt på når elevenes skolearbeid vurderes. Videre har 10,07 % av elevene opplyst at læreren snakker om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene i kun noen fag eller i svært få fag.

På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuer, ser imidlertid Fylkesmannen at lærerne på ulike måter veileder elevene i hva som er kriteriene for vurderingen i fag.

Fylkesmannen finner det derfor sannsynliggjort at elevene får slik veiledning.

(23)

Lovkrav 10

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

En av lærergruppene sier i intervju og i egenvurderingen at oppstartsamtalen i begynnelsen av skoleåret blir fulgt opp ved at lærerne snakker med elevene om hvor de er, og hva som er realistisk. I elevsamtalene snakker de blant annet om hva elevene mestrer. I

egenvurderingen skriver de videre at de følger skolens ”Årshjul for vurdering”, og at elevene har mange underveisvurderinger, skriftlige og muntlige, både med og uten karakter. Her får eleven tilbakemelding om vekstpunkter. Dette legges inn i Fronter. Dette blir bekreftet av de andre lærergruppene gjennom intervjuer og egenvurderinger. I ett av intervjuene

understreket lærerne at de er opptatt av at elevene både skal få positiv tilbakemelding, og at de skal få vekstpunkter.

Rektor skriver i sin egenvurdering at skolen har felles retningslinjer for vurdering, der det legges vekt på hva elevene mestrer, vekstpunkter og framovermeldinger. Rektor legger ved dokumentet ”Vurderingskultur – og begrunnelse for karakter” som blant annet også

beskriver innhold i underveisvurdering. I dette dokumentet står det at

«underveisvurderingen bør vise til hva eleven kan/mestrer gjerne med utgangspunkt i vurderingskriterier, og vekstpunkter/hva eleven bør og kan gjøre for å få høyere kompetanse (tilbakemeldinger og vekstpunkter)».

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse blir elevene spurt om læreren forteller dem hva som er bra med arbeidet de gjør. 59,62 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette blir gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 55,65 % av elevene det samme. 10,34 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer i svært få fag eller ikke i noen fag.

Et annet spørsmål i elevundersøkelsen er om læreren snakker med elevene om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. 54,87 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 49,46 % av elevene det samme. 13,97 % på Nydalen videregående skole svarer at dette blir gjort i svært få fag eller ikke i noen fag.

I den lokale elevundersøkelsen på skolen blir elevene spurt om læreren forteller hva de bør gjøre for å bli bedre i faget. De blir også spurt om læreren gir tilbakemeldinger underveis som gjør at de blir bedre i faget.

Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk, og kan gis både skriftlig og muntlig.

Elevene skal få tydelig og god tilbakemelding og veiledning i løpet av opplæringen.

Underveisvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter

kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen.

Gjennom innsendt dokumentasjon og intervjuer med lærere og rektor viser skolen at det gis systematisk og løpende tilbakemelding både på hva eleven mestrer, og hva som er elevens vekstpunkter. Dette gjøres gjennom jevnlig underveisvurdering, som elevsamtaler og som skriftlige tilbakemeldinger. Dokumentet «Vurderingskultur – og begrunnelse for karakter»

(24)

gir føringer for innholdet i underveisvurderingene, som for eksempel tilbakemelding på elevens kompetanse og vekstpunkter.

Fylkesmannen bemerker at 10,34 % av elevene har opplyst i elevundersøkelsen at læreren i kun noen fag eller i svært få fag forteller hva som er bra med arbeidet de gjør. Videre har 13,97 % av elevene opplyst at læreren snakker om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene i kun noen fag eller i svært få fag. Fylkesmannen forutsetter at skolen vurderer disse

resultatene i sitt videre utviklingsarbeid på dette området.

På bakgrunn av øvrig dokumentasjon og intervjuer finner Fylkesmannen likevel at lærerne gir tilbakemeldinger på hva elevene mestrer på, samt veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Lovkrav 11

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Alle lærergruppene oppgir at de involverer elevene i eget arbeid, og gir eksempler på

hvordan dette gjøres. En av lærergruppene forteller i intervju at de skriver opp læreplanmål slik at elevene ”er med”. De ser på kompetansemål og på vurderingskriterier, og at elevene får et eieforhold til dette ved at de deltar.

Den samme lærergruppen skriver i egenvurderingen at de involverer elevene ved at de gjennomgår kompetansemålene som står i periodeplanen, og lar elevene komme med forslag til vurderingsmetoder. Lærerne blir enige med elevene om delmål,

vurderingssituasjon og egenvurdering. De lar elevene vurdere eget arbeid. Elevene får også vurdere utbytte av undervisningen. Lærerne har som rutine at elevene skriver logg til lærer etter endt arbeid med tema. Innsendt dokumentasjon knyttet til periodeplanen i faget, viser hvordan elevene skal komme med tilbakemeldinger på hvordan man kan arbeide sammen mot utvalgte læreplanmål.

En annen lærergruppe forteller i sin egenvurdering hvordan de bruker egenvurdering og kameratvurdering i undervisningen, og legger ved et dokument som viser hvordan de jobber med kameratvurdering.

Under intervju med en gruppe lærere ble det trukket frem at de jobber for at elevene skal få motivasjon for egen læring. De bruker mange læringsstrategier i dette arbeidet, slik som oppgaver, loggskriving og egenvurdering. Lærerne skriver i egenvurderingen at

halvårsvurderingen gjennomføres med elevenes vurdering av egen rolle i

læringssituasjonen. I periodeplanene for faget er ulike former for egenvurdering satt opp på planene.

Rektor opplyser at det på skolen legges vekt på at elevene får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevene får opplæring i bruk av læringsstrategier og bevisstgjøres sitt eget læringsarbeid. Fronter brukes aktivt i dette arbeidet.

(25)

Elevundersøkelsen spør elevene om de får være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet deres skal vurderes. 31,87 % på Nydalen videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 23,67 % det samme.

32,16 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer i svært få fag eller ikke i noen fag.

Elevundersøkelsen spør videre om elevene får være med og vurdere skolearbeidet sitt.

35,67 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 19,55 % det samme. 24,92 % på Nydalen videregående skole svarer i svært få fag eller ikke i noen fag.

Et annet spørsmål i elevundersøkelsen er om elevene får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg i faget. 37,68 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 31,2 % det samme. 21.7 % på Nydalen videregående skole svarer i svært få fag eller ikke i noen fag.

Elevundersøkelsen spør også om elevene får være med på å foreslå hvordan de skal arbeide i faget. 37,13 % av elevene på Nydalen videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 31,15 % det samme. 21.17 % på Nydalen videregående skole svarer i svært få fag eller ikke i noen fag.

I den lokale elevundersøkelsen på skolen blir elevene spurt om de får være med å

bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet deres vurderes. De blir også spurt om læreren ber dem om å vurdere sitt eget skolearbeid.

Lærerne skal legge til rette slik at elevene får mulighet til å delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.

Lærerne på Nydalen videregående skole viser gjennom innsendt dokumentasjon og

intervjuer hvordan de involverer elevene i eget læringsarbeid. Lærerne viser at de knytter egenvurderingen til kompetansemålene i faget, og elevene får komme med innspill på delmål, vurderingssituasjoner og utbytte. Logg og kameratvurdering ble brukt som eksempler på egenvurdering.

Skolen har vist at de arbeider systematisk for å tilrettelegge slik at elevene involveres i eget læringsarbeid. I elevundersøkelsen blir elevene stilt flere spørsmål knyttet til involvering i eget læringsarbeid. På disse spørsmålene svarer imidlertid mellom 21 % og 32 % av elevene på Nydalen videregående skole at de involveres i kun svært få fag, eller ikke i noe fag. Fylkesmannen har sett at skolen bruker elevundersøkelsen for å analysere og utbedre egen praksis. Fylkesmannen legger til grunn at dette gjøres også på dette området.

På denne bakgrunn finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at elevene involveres i eget læringsarbeid. Lovkravet er oppfylt.

(26)

Lovkrav 12

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Alle lærergruppene og rektor opplyser at de har rutine for å gi halvårsvurdering. Den ene lærergruppen forteller i intervju at det gis halvårsvurderingen med karakter, og at

begrunnelsen blir gitt muntlig. Alle elever får tilbakemelding fra sin faglærer, samt en fagsamtale i januar. I egenvurderingsskjemaet viser de til dokumentet ”Årshjul for vurdering”, samt dokumentet «Vurderingskultur – og begrunnelse for karakter».

Skolen har også utarbeidet brosjyren «Vurdering på Nydalen videregående skole. En

brosjyre om vurdering – Hva og hvorfor-» som gis ut til elevene. Dette dokumentet viser at elevene skal få halvårsvurdering i januar og juni, (karakterutskrift + vekstpunkter), samt tilbud om fagsamtale i januar.

Dokumentet «Årshjul for vurdering» viser at det i desember skal gjøres forberedelse til halvårsvurdering, samt gis ekstra tett faglig oppfølging og tilbakemeldinger. I januar skal det gis halvårsvurdering, samt fagsamtale.

Dokumentet «Vurderingskultur – og begrunnelse for karakter» er ”ment som en hjelp i bevisstgjøringen av hvordan man vurderer elevene i løpet av et skoleår, men først og fremst som en mal for et klagesvar dersom en elev klager på standpunktkarakteren.” Dokumentet beskriver blant annet hva underveisvurdering bør inneholde, slik som for eksempel hva eleven kan/mestrer og vekstpunkter. Men først og fremst viser dokumentet hvordan en karakter skal begrunnes i forbindelse med en klage på en standpunktkarakter.

Den andre lærergruppen svarer også i intervju at halvårsvurderingen er karakterer. De sier videre at dette blir fulgt opp med en e-postforklaring eller muntlig. De forklarer i sin

egenvurdering at læreren i elevsamtaler gir elevene veiledning om hvordan de kan øke sin kompetanse.

En lærergruppe svarer i intervju at dokumentet «Årshjul for vurdering» er rutine for halvårsvurdering. Her er det stoppunkt for vurdering – både midtveisvurdering og

halvårsvurdering, og her får elevene tilbakemelding på hva som er deres styrker og hvilke vekstpunkter de har. Dette legges i Fronter. Lærerne forteller at de har en klasseliste, hvor elevene signerer at de har fått tilbakemelding.

Rektor opplyser at alle elever med spesialundervisning i ordinære klasser får

halvårsvurdering (karakterer og fagsamtale rundt karakteren) ved 1. og 2. termin. Her blir det gitt informasjon om kompetansen i faget, samt veiledning i hvordan øke kompetansen.

Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger. Rutinen må også si noe om innholdet i halvårsvurderingen. Halvårsvurderingen skal beskrive elevenes

kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanverket, samt gi elevene veiledning om hvordan han eller hun kan øke sin kompetanse i faget. En halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering som utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig.

(27)

Innsendt dokumentasjon og intervjuer viser at skolen har utarbeidet et årshjul for vurdering som brukes av alle lærerne. Årshjulet viser hva som skal gjøres av vurderingsarbeid

gjennom hele skoleåret, og når dette skal gjøres. Årshjulet viser at det skal gis

halvårsvurdering i desember og fagsamtale i januar, men sier ikke noe om hva som skal være innholdet i halvårsvurderingen.

Lærerne viser også til dokumentet ”Vurderingskultur - og begrunnelse for karakter”. Dette dokumentet er først og fremst en mal for en begrunnelse for gitt karakter dersom en elev klager på standpunktkarakteren. Dokumentet sier ikke noe eksplisitt om halvårsvurdering.

Halvårsvurdering er imidlertid nevnt i brosjyren ”Vurdering på Nydalen videregående skole 2013/2014 En brosjyre om vurdering – Hva og hvorfor -”, som blir delt ut til elevene.

Fylkesmannen mener at en implementert rutine må gå frem av et dokument som er i bruk på skolen av skolens undervisningspersonale, og som angir hvordan praksis skal være når det gjelder halvårsvurdering.

I intervjuene med lærergruppene blir det vektlagt at halvårsvurdering blir gitt med karakter.

Lærerne legger til at det også gis begrunnelse muntlig eller per e-post.

Fylkesmannen påpeker at halvårsvurdering, i tillegg til å vise elevens kompetanse, også skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke sin kompetanse.

Fylkesmannen ser at skolen gjennomfører halvårsvurderinger og gir elevene informasjon om deres kompetanse i fagene. Lærerne gir også veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med følgende: «Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at skolen har en implementert skriftlig rutine som sier noe om hva som skal være innholdet i halvårsvurderingen».

Oslo kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport

I brev av 13.11.2015 viser Oslo kommune ved Utdanningsetaten til Nydalen skoles årshjul for vurdering, som brukes av alle lærerne. I tillegg vises det til brosjyre om vurdering som deles ut til alle elever. I brosjyren er det gitt informasjon om at skolens vurdering består av karakterutskrift, fagsamtale med lærer, og veiledning i hvordan eleven kan øke sin

kompetanse i faget. Utdanningsetaten er uenig i Fylkesmannens konklusjon, og mener vurderingsbrosjyren må legges til grunn for den totale vurderingen av skolens

vurderingsrutiner. Nydalen videregående skole har, etter Fylkesmannens tilsyn, foretatt en presisering av innholdet i halvårsvurderingen i årshjulet for vurdering.

På bakgrunn av Oslo kommunes tilbakemelding om presisering av innholdet i

halvårsvurderingen i skolens skriftlige rutiner, vurderer Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt.

(28)

Lovkrav 13

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

Alle lærergruppene oppgir i egenvurdering eller intervju at det er rutine for å skrive årsrapporter for elever med spesialundervisning.

En lærergruppe skriver i egenvurderingen at skolen følger Utdanningsetatens mal for IOP og for vurdering av IOP (malen «Årsvurdering»), og de legger ved disse for å dokumentere dette. I malen «Årsvurdering» skal det fylles ut en vurdering av måloppnåelse i faget, samt en begrunnelse. Det skal også skrives en vurdering av innholdet i opplæringen og

arbeidsmetoder i skjemaet. Denne lærergruppen skriver videre i egenvurderingen at de gir elevene informasjon om deres måloppnåelse og kompetanse i fagene.

Fylkesmannens gjennomgang av elevmapper på skolen viste at malen «Årsvurdering» ble brukt ved årsrapport for elever med spesialundervisning.

En annen lærergruppe opplyser i egenvurderingen at det skrives årsrapport fra

faglærer/kontaktlærer om innholdet i en IOP. De viser til dokumentet «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP - gjelder fra 2014». I følge dette dokumentet har kontaktlærer og faglærer ansvar for å skrive årsrapport i juni (og i januar for de elevene dette gjelder). I dokumentet «Årshjul for kontaktlærere på Nydalen vgs» er det også satt opp arbeid med årsrapport for elever med IOP i januar og juni.

Rektor informerer i sin egenvurdering om at det er avdelingsleder som kvalitetssikrer årsrapporten.

Det skal skrives årsrapport for elever med spesialundervisning. Årsrapporten skal gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene som er fastsatt i IOP. Skolen må ha en rutine for utarbeidelse av årsrapporter.

I skolens mal for årsrapport er det et punkt hvor man skal vurdere elevens utvikling ut fra målene i IOP. Lærerne opplyser at de bruker disse malene. Ved gjennomgang av

elevmapper har Fylkesmannen sett at malene er i bruk.

Arbeid med årsrapport er fastsatt i rutinen «Arbeidsoppgaver i forbindelse med IOP - gjelder fra 2014». Her fremkommer det hvem som har ansvar for arbeidet og når det skal gjøres.

Fylkesmannen mener etter dette at skolen har en implementert rutine som sikrer at

årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Lovkravet er oppfylt.