• No results found

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2017 – 2021,

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2017 – 2021,"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Høringsforslag Planprogram for

Regional plan for

samfunnssikkerhet og beredskap 2017 – 2021,

og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Vedlegg til FU-sak 29.11.2016

(2)

Bakgrunn

Fylkesdelplan for samfunnssikkerhet og beredskap ble første gang utarbeidet i 2000 etter felles initiativ fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Planen ble vedtatt i Fylkestinget den 6. desember 2000, og godkjent av Miljøverndepartementet på vegne av regjeringen den 28. mai 2001.

Gjeldende regionplan (2014-2017) ble vedtatt av Fylkestinget den 12. desember 2009. Planen er forutsatt rullert hvert 4. år.

Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017 er bestemt skal revideres i Regional Planstrategi Oppland 2016-2020, jf. s 24:

«Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap punkt 1.1 Oppfølging og revisjon (s.8)

Fylkesmannen i Oppland skal, sammen med andre sentrale beredskapsaktører, utarbeide årlige hand- lingsprogram der tiltak, økonomi, øvelser og trening, ressurser, ansvarsfordeling osv. klargjøres. Neste revisjon av denne planen bør initieres senest i 2016.Revisjonsarbeidet vil også bli påvirket av behovet for analyse av samfunnssikkerheten på bakgrunn av tragediene 22.juli.2011. Erfaringer fra juniflommen 2011 i Gudbrandsdalen vil også vurderes som grunnlag for revisjonen.

Tiltak som framkommer av denne regionale planen vil danne grunnlag for de årlige handlingsprogrammene for samfunnssikkerhet og beredskap. Når den regionale pla nen for forvaltning av Gudbrandsdalslågen (jf. kap 2.7.3) foreligger bør handlingsprogrammene for begge disse regionale planene sees i sammenheng».

Revidert plan skal gjelde for perioden 2017-2021.

Ansvarsfordeling

Det overordnede ansvar for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid innehas av Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

Fylkesmannen har ansvaret for å samordne det regionale samfunnssikkerhet- og

beredskapsarbeidet, mens Fylkeskommunen er regional planmyndighet. Dette innebærer at planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget, og den regionale planen vedtas av Fylkestinget jf. PBL § 4-1.

Formål med planen

Den regionale planen er et plangrunnlag for videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland. En oversikt over risiko og sårbarhet i fylket skal danne en felles plattform for å

forebygge uønskede hendelser, og styrke samordningen av det regionale arbeidet med beredskap og krisehåndtering. Et slikt arbeid krever en oversikt over sårbarhet, i form av kritisk

infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, og risiko, i form av analyse av relevante uønskede hendelser. Videre er regionplanen et plangrunnlag til bruk for revisjon av risiko- og

sårbarhetsanalyser/beredskapsplanverk og til forebyggende samfunnssikkerhet i

arealplanleggingen i Oppland. Hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap skal integreres i all samfunnsplanlegging, enten det dreier seg om arealbruk, helse, opplæring, miljø, samferdsel eller annet planarbeid.

Den regionale planen er i hovedsak av forebyggende karakter, og er derfor ikke en beredskapsplan som skal tas i bruk når uønskede hendelser inntreffer.

(3)

Det forutsettes at fylkes- og kommunenivå, politiet, brann, helse og andre statlige og regionale myndigheter og etater bruker den regionale planen som grunnlag i arbeidet med eget

beredskapsplanverk, og i utvikling og revidering av egne risiko- og sårbarhetsanalyser. Spesielt kan det være nyttig å utvikle felles metode for analyser, ved for eksempel å bruke standardiserte analyseskjemaer, slik regionplanen vil ha. En slik fremgangsmåte vil styrke Fylkesmannens evne som samordningsorgan, ved at risiko forstås mer likt mellom relevante aktører.

Endringer fra forrige periode:

I hovedsak vil endringene for den nye regionplanen være:

 å gi en oversikt over sentrale begreper som brukes i samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet

 å standardisere de uønskede hendelsene inn i analyseskjemaer – for å gi et bedre sammenligningsgrunnlag

 å endre hvordan selve kategoriseringen av de uønskede hendelsene ser ut – dette for å skape en mer logisk gruppering av hendelsene

 endre intervallene på sannsynlighet og konsekvens, der en får inn mer observerbare størrelser for anslag

 å innføre usikkerhet som parameter for vurdering av risiko – for å bedre kunne prioritere risikoer

 å dreie mer fokus mot kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner, dvs.

sårbarhet

 å innføre et nytt temaområde om flyktningetilstrømning

 å utarbeide både konsekvens-spesifikke, og helhetlig, risikobilde

 noen mindre endringer av innholdet i forskjellige kapitler

Planens viktigste grep for samfunnssikkerhet og beredskap kan oppsummeres til:

Forklare sentrale begreper som brukes i samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet.

Dermed kan det samordnes en felles forståelse og metode mellom aktører, som der igjen sørger for mer likhet rundt kunnskap om sårbarhet og risiko.

Oversikt over relevante uønskede hendelser på fylkesnivå, eksisterende barrierer for disse, med tilhørende redegjørelse for sannsynligheter, konsekvenser, usikkerhet og eventuelt andre parameter som er avgjørende for anslag på hvilken risiko de utgjør.

God presentasjon av risikoene i både konsekvens-spesifikke, og i et helhetlig risikobilde, slik at det er mulig med prioriteringer.

Utarbeidelse av et handlingsprogram som foreslår tiltak, og gir oversikt over roller og ansvar i forhold til disse tiltakene.

Å være til hjelp for kommunenes, og regionale aktørers utvikling av egne risiko- og sårbarhetsanalyser, samt gi innspill til beredskapsplaner.

Beredskapsmessige hensyn i arealplanleggingen (forebyggende tiltak) - koblingen mellom risiko- og sårbarhetsanalysen og bruk av planleggingsvirkemidler

Helhetstenkning – samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorer og virksomheter i fylket.

(4)

Viktige planforutsetninger for revisjonen

Utgangspunktet er eksisterende regionplan (2014 - 2017)

Erfaringer/oppdateringer etter pågående/gjennomført tiltaksarbeid i eksisterende plan.

Erfaringer/ny lærdom fra aktuelle hendelser i inneværende planperiode og eventuelle større endringer i trusselbildet.

Nye dokumenter som blir med i revisjonen er merket med: (NY).

Lovverk og instrukser

Kgl. Res. 18.04.2008; Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard

Kgl. Res. 12.06.15; Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (NY)

Plan og Bygningsloven (plandelen) av 2008, i kraft 2009.

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) sist endret 2008, i kraft 2011.

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 2010.

Stortingsmeldinger

Meld. nr.22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, Samvirke og samordning.

Meld. nr.14 (2011-2012) Vi bygger Norge - om utbygging av strømnettet

Meld. nr.15 (2011-2012) Hvordan leve med farene - om flom og skred

Meld. nr.29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet

Meld. nr.21 (2012-2013) Terrorberedskap

Meld. nr. X (2016-2017) «Samfunnssikkerhet» (Kommer i desember) (NY) NOU

NOU 2000:24 – Et sårbart samfunn (NY)

NOU 2006:6 – Når sikkerheten er viktigst

NOU 2010:10 – Tilpassing til et klima i endring

NOU 2012:14 – Rapport etter 22. juli-kommisjonen

NOU 2015:13 – Digital sårbarhet – sikkert samfunn (NY)

NOU 2015:16 – Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs (NY) Veiledere

DSBs (2014) Veileder for FylkesROS (NY)

DSBs (2014) Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (NY) Annet

DSBs rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS-I) (NY)

Nasjonalt risikobilde 2014 (NY)

Temaer som vil bli utredet spesielt i regionplanen i forbindelse med revisjonen

Spesielle temaer som vil være fokusert på i regionplanen er klimatilpasning, digital sårbarhet og stor flyktningetilstrømning. Klimatilpasning er viktig å ta med i arealplanleggingen, for å unngå at samfunnet gjør seg selv mer sårbar. Digital sårbarhet, som omfavner blant annet begreper som informasjonssikkerhet og cyberangrep, er viktig å utrede fordi vi utvikler stadig mer avhengighet av elektrisk kommunikasjon og det digitale blir en stor del av våre daglige liv.

Flyktningetilstrømningen vil også fremover ha et stort fokus, på grunn av for eksempel krig, sult,

(5)

klimaendringer og/eller økonomiske forhold. Norge er et aktuelt og gunstig mottaksland, hvor Oppland må være forberedt på en videre flyktningetilstrømning.

Arbeidet vil i hovedsak bygge på tilgjengelig data og utredninger, men ved behov for dypere kunnskap om spesielle områder, for eksempel digital sårbarhet eller flom, åpnes det for fagutredninger. Dette omtales mer i avsnittet om medvirkning.

Økonomi

Reise og arbeidstid i forbindelse med prosjektet dekkes av den enkelte etat som deltar. Utover dette forventes ikke større utgifter utover kostnader i forbindelse med møter, servering, trykking etc.

Organisering av arbeidet

Arbeidet organiseres som et prosjekt. Forslag til organisasjonskart for planprosessen:

Medvirkning

Planen utarbeides i tråd med prosesskrav i plan- og bygningsloven. Forslag til planprogram og forslag til plan sendes på høring etter gjeldende regler.

Det skal etableres en faglig gruppe for utforming av planen, og som grunnlag for dette arbeidet vil kommunene og alle involverte beredskapsaktører i planen bli forespurt om tilbakemeldinger (Questback) på forventinger og ønsker i forbindelse med revisjonsarbeidet av planen.

Før planforslaget sendes på høring skal det arrangeres minst to fagsamling/ rådslag for innspill og medvirkning i planprosessen.

For å vekke interesse og engasjement for planarbeidet vi det bli utarbeidet en informasjonsplan knyttet til revisjon av planen.

Sentrale aktører deltar i styringsgruppa, herunder kommunene representert ved KS-oppnevnte medlemmer.

Fylkesberedskapsrådet er referansegruppe. Rådet har 31 medlemmer og består av bl.a. ledere i etater/organisasjoner som har et betydelig beredskapsmessig ansvar. For at den faglige kvaliteten

Styringsgruppe:

Fylkesordfører Fylkesmann (leder) Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef Visepolitimester Innlandet KS-Oppland

Planmyndighet:

Fylkestinget Fylkesutvalget

Referansegruppe:

Fylkesberedskapsrådet

Prosjektledelse, sekretariat:

Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland (PL)

Analysegrupper - Naturhendelser - Store ulykker - Tilsiktede hendelser - Kritisk infrastruktur og

kritiske

samfunnsfunksjoner

(6)

skal sikres best mulig i revisjonen av planen er det avgjørende at alle aktuelle beredskapsaktører (Politi, kommuner, statlige regionale myndigheter/etater og organisasjoner) kommer med faglige innspill innenfor eget fagfelt. Beredskapsaktørene vil bli tilskrevet tidlig i prosessen og bedt om å bidra med innspill og oppdatering av tekst for deres respektive fagområder. I tillegg vil det være aktuelt å sette ned fagspesifikke analysegrupper der prosjektledelsen finner dette nødvendig for å kvalitetssikre innspill og oppdateringer til planen.

Framdriftsplan

13. Oktober 2016 Møte mellom Fylkeskommunen og Fylkesmannen for å avklare roller og ansvar.

27. Oktober 2016 Prosjektgruppemøte – gjennomgang av utkast til planprogram.

17. November 2016 Skrivefrist internt OFK

29. November 2016 Forslag til planprogram behandles i FU for utlegging til høring

Ultimo Desember 2016 Forslag til planprogram sendes på høring 27. Januar 2017 Høringsfrist

Januar, uke 3 2017 Prosjektgruppemøte 2./3. Februar 2017 Styringsgruppemøte 15./16. Februar Prosjektgruppemøte 21./22./23. Februar 2017 Oppstart rådslag 22./23. Mars 2017 Rådslag 2

April, uke 14 2017 Prosjektgruppemøte April, uke 15 2017 Styringsgruppemøte Mai, uke 19 2017 Rådslag 3

Mai, uke 21 2017 Prosjektgruppemøte 29./30. Mai 2017 Styringsgruppemøte September, uke 37/38 2017 Prosjektgruppemøte Oktober, uke 40 2017 Styringsgruppemøte Oktober/November, uke 44

2017 Prosjektgruppemøte

(7)

SEPT OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES REG. PLAN m FYLKES-ROS

MØTER- PG/SG

FBR - MØTER

OFK (formell eier)

FMOP

MEDVIRKNING (aktører)

HØRINGER

FYLKESTING (FT)

FYLKESUTVALG (FU)

TRYKKING

UTSENDING m. følgeskriv

Regional plan

Gudbr.lågen m/sidevassd

2016 2017

FBR 19.

Avklare roller / ansv.

13.okt

STYgrp 2.-3.

PROSJKT uke 3

Styringsgruppe:

Fylkesordfører(leder) Fylkesmann

Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef

Politimester Vestoppland distrikt Politimester Gudbrandsdal distrikt

Planmyndighet:

Fylkestinget

Referansegruppe:

Fylkesberedska psrådet

Faglige arbeidsgrupper:

‐ Kritisk infrastruktur og informasjonssikkerhet

Regional planstrategi Oppland 2016-2020 - Høringsdokument

4.3 Rullering av planer

Øvrige regionale planer etter pbl § 8-1 (Regional plan) Status/kommentar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 – 2017 Rulleres i perioden.

Utarbeide planprogram

Planprogram - min 6 uker

STYgrp uke 15 PROSJKT uke 21 STYgrp uke

40

FBR ?. FBR ?.

PROSJKT uke 44.

Ferdig forslag - form, struktur og

Rådslag/- fagsamling nr 1 21.22.23.

Rådslag/- fagsamling nr 2 22.23.

Rådslag/- fagsamling nr 3 uke 19

Behandling i FT 13. des

Behandling i FU 15. nov Etterarbeider -

hørings- uttalelser - planprogram Oppstart, konseptvalg, innhenting data mm.

Utarbeidelse av rev. regional plan m/Fylkes-ROS

Planforslag (Reg plan m/Fylkes-ROS) - min

Etterarbeider - hørings- uttalelser - planforslag

Endelig versjon

Ut på høring 1. juli

Behandling i FT

Under utarbeidelse

Trykking først i jan. 2018

Utsending i jan/feb 2018 PROSJKT 15. 16. PROSJKT uke 14 STYgrp 29.30.

PROSJKT uke 37,38

(8)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

innebærer at myndigheter og virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskapsplanlegging

Formålet med rundskrivet er å redegjøre for de reglene i plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet. Rundskrivet gir en overordnet oversikt på området. Det

hendinga er, konsekvens, sårbarheit, behov for befolkningsvarling, evakuering, usikkerheit, styrbarheit, forslag til tiltak og om efaring kan overførast til andre hendingar.

Regional plan for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur skal blant annet bygge på regionale planer for samfunnssikkerhet og beredskap i Hedmark og

FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med beredskap og krisehåndtering.. FylkesROS skal

 Samfunnssikkerhet og beredskap skal ikke tungt inn i planen, da det finnes i egen regional plan. Innspill til avgrensning på innhold

Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller.. miljøforhold. Det

IAEA (Internasjonal Atomic Energy Agency) varslet om 11 hendelser i forskjellige land i 2014...